Transcript Dobbel byrde

Sykefraværet i Norge
og hvordan det påvirkes av våre
individuelle valg
Kjetil Telle
Forskningsleder
Statistisk sentralbyrå
Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene:
Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html
Rieck og Telle (2012): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2012/5/1337336050.83.html
Rege, Votruba og Telle (2012): DP-version: http://www.ssb.no/publikasjoner/DP/pdf/dp496.pdf
Noen kjennetegn ved sykefraværet
• Høyere i dag enn på 1970-tallet
– Neppe dårligere helse for befolkningen i arbeidsfør alder
• Lavt utdannede høyere sykefravær enn høyt
utdannede
• Høyt i de nordlige fylkene, lavt i de sør-vestlige
• Halvparten har diagnoser uten tilgjengelig
evidensbasert behandling
• Kvinner 60% høyere sykefravær enn menn
Høyt kvinnefravær
• Velkjent at kvinner har ≈60% høyere sykefravær enn menn
– i de fleste sektorer og yrker
– noe skyldes graviditet, men langt fra alt
• Mange forklaringsforsøk, men lite er dokumentert
• Voksende erkjennelse av at kvinnefraværet har økt mest
– Gjesdal (2005), Nossen og Thune (2009), Bjørnstad (2010), DaleOlsen og Marcussen (2010)
• Vi spør:
– Kan forskjeller i utviklingen i kvinners og menns sykefravær kaste lys
over årsakene til dagens sykefravær?
– Først når vi vet mer om årsakene kan vi designe kuren
Sykefravær og kjønn AKU 1979-2009
Kilde: Kostøl og Telle, Samfunnsøkonomen 1/2011
Hva feiler det kvinnene?
Hvilke store endringer i samfunn og arbeidsliv kan forklare at
sykefraværet blant kvinner har økt svært mye, mens menns
sykefravær er upåvirket?
Sysselsettingsrater (AKU) og kjønn 1979-2009
Kilde: Kostøl og Telle, Samfunnsøkonomen 1/2011
“Sammensettingseffekter”
• Kun de friskeste kvinnene jobbet i 1979, nå også rom for
mer uføre kvinner?
– Kvinner fremdeles lavere sysselsettingsrate enn menn
– Kvinners uførerate vokst mye mer enn menns siden 1979
• Kvinner over i mer uføreskapende sektorer?
– Nivåforskjellene i fraværet opprettholdes selv innenfor yrke/sektor
(Mastekaasa og Olsen 1998, Markussen m.fl. 2009, Dale-Olsen og
Markussen 2010)
– Samme kjønnstrend innenfor helse- og sosialtjenesten
• Sammensetningseffekter begrenset interesse
– Kunnskap om kausaleffekter trengs for politikkutforming
Andel på uføreytelser (NAV) og kjønn
Mindre plausible årsaksforklaringer?
• Nedbemanning, omorganisering, brutalisering
– Kvinner neppe mer sårbare for nedbemanning (Eliasson og Storrie
2009, Rege mfl. 2010)
– Få tegn til mer nedbemanning/omorganisering (Dale-Olsen 2006)
• Stillingsvern: Sykefraværet opp når prøveperioden løper ut
– Men først og fremst for menn
– Ingen endring over tid i Norge
• Systemet: Sykefraværet påvirkes, men mest for menn
–
–
–
–
Flere egenmeldingsdager – opp for menn
Mer gradert sykemelding – ned for begge kjønn (?)
Redusert sykelønn – i hovedsak ned for menn
Små endringer i systemet i Norge over tid, bare siste 5-10 år
Mer plausible årsaksforklaringer?
• Kvinners ”doble byrde”
– Fra full jobb i hjemmet i 1979, til full jobb både i hjemmet og på
jobben i dag?
– Men
 Andelen sysselsatte kvinner med barn bare noe høyre i dag enn 1979
 Kvinner med og uten barn har omtrent samme sykefravær
• Sosiale interaksjonseffekter og normer – ”smitte”
– Tegn på store smitteeffekter (Hesselius mfl. 2009)
– Men endring over tid som kun påvirker kvinnene?
 Holdninger hos legene, arbeidsgiverne, kvinnene, (ekte)mennene?
• Svangerskap – interagert med alder eller holdninger?
Svangerskap og sykefravær
• Noen funn fra Rieck og Telle (2012): “Sick leave before,
during and after pregnancy”
• Økende sykefravær ifm. svangerskap?
• Vi ser på alle kvinner i Norge som får sitt første barn 19952008 og som har jobb rundt unnfangelsen (ca 175 000)
• Sykefraværet måles som andel NAV-refunderte
sykepengedager per måned
• Metodisk hovedutfordring at sykefravær kun kan måles for
kvinner som forblir sysselsatt
• Unnfangelsestidspukt beregnes til 9 md før fødsel
Sykefravær under graviditeten
Hvorfor denne økningen?
• Sykefraværet under svangerskapet opp 50% 1995-2007
– Svært like funn i Markussen og Røgeberg (2012)
• Kvinners sysselsetting i 2. trimester uendret
• Andelen førstegangsfødende over 35 år nesten doblet
– Men økningen i sykefraværet størst for de yngre kvinnene (<25 år)
”Dobbel byrde”
• Kvinner yrkesdeltakelse har økt uten at
byrden i hjemmet med husarbeid og
barnepass har blitt tilsvarende redusert?
• Kvinners sykefravær skulle gå opp fra før de
får barn til etter
• Vi ser på sykefraværet til de samme
førstegangsfødende kvinnene før, under og
etter svangerskapet
Sykefravær rundt graviditeten
Resultater ”Dobbel byrde”
• Sykefraværet er høyere etter fødsel enn før
fødsel
• Men ikke hvis vi tar bort sykefravær ifm. et
nytt svangerskap
–Robust for håndteringer av måleproblemet for
dem som ikke lenger er sysselsatt
• Få, om noen, tegn til at ”dobbel byrde”hypoteser er viktig for å forklare kvinners
høye sykefravær
Sosial ”smitteeffekt” – hva er det?
• Hvis flere i din omgangskrets blir sykemeldt/uføre, så kan
det øke din tilbøyelighet til å bli det
– Sosiale normer: Belastningen ved bryte normen kan
være mindre når mange i omgangskretsen bryter
normen (stigma reduseres)
– Nytte av fritid: Nytten av fritid kan øke når du har mange i
omgangskretsen å tilbringe den sammen med
– Informasjon: Kostnaden ved å finne ut hvordan man får
sykemelding/uføretrygd kan være lavere når du har
mange i omgangskretsen som kjenner systemet
• Flere studier finner slike smitteeffekter
Oppsummering
• ”Kun” kvinnenes fravær som har økt over de siste tiårene
• Noen populære forklaringer på økt sykefravær fremtrer da
som mindre betydningsfulle
• Årsaksforklaringer som omhandler kjønn fremtrer som viktig
å undersøke nærmere
– Graviditet
– Holdninger
– Inni familien, inni hodet: ”Dobbel byrde”, ”tredje shift”
Hva kan redusere sykefraværet?
• Neppe et mål i seg selv å få ned sykefraværet
– Målet er å redusere sykeligheten/arbeidsuførheten
• Aktivisering av den sykemeldte
– ”Arbeid som medisin”, ”trening for trygd”, kutt i sykelønnen
• ”Aktivisering” av arbeidsgiver
– Arbeidsgiver bør dekke 20% av sykepengene i hele sykeperioden
• ”Passivisering” av fastlegen?
– Halvparten diagnostiseres med lidelser som legevitenskapen ikke
har behandling for
 På hvilket faglig grunnlag sertifiserer legene slikt sykefraværet?
 Hvorfor trer legen inn mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når
legevitenskapen ikke kan tilby (evidensbasert) behandling?
Store randomiserte forsøk nødvendig
•
Men vi trenger politikk som virker
– for å redde velferdsstatens finanser, OG
– for å redde enkeltindivider fra et liv på trygd
•
Mer forskning av høy metodisk kvalitet på
– kjønn, graviditet og holdninger
– ”arbeid som medisin”, fastlegens rolle
•
Kontrollerte, randomiserte studier i samarbeid mellom
NAV/Departementene og gode kvantitative forskere
– Eksemplarisk Dansk studie (med rare resultater)
– Randomiser alle tiltakene dere helet tiden setter i gang
 Trening – trekk tilfeldig hvem av dem som ønsker å delta som får delta
 Bare da kan effekten for dem som ønsker å delta beregnes pålitelig og enkelt
(som forskjellen i gjennomsnittlig friskmelding mellom de som deltok og de som
ønsket å delta men ikke fikk plass)
Sykefraværet i Norge
og hvordan det påvirkes av våre
individuelle valg
Kjetil Telle
Forskningsleder
Statistisk sentralbyrå
Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene:
Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html
Rieck og Telle (2012): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2012/5/1337336050.83.html
Rege, Votruba og Telle (2012): DP-version: http://www.ssb.no/publikasjoner/DP/pdf/dp496.pdf