Transcript Årsrapport 2013 - Pelagisk Forening

ÅRSRAPPORT
2013
FORHANDLINGSÅRET
”Sjelden har dårlig bestandsrådgivning, kombinert
med «tvungen sparing», ført så galt av sted.”
Det er med glede jeg ønsker velkommen til årsmøte i
Pelagisk Forening, og det er med en viss stolthet at jeg
registrerer at foreningen står stødigere enn noen gang.
Ny regjering i nytt departement er spennende. Allerede i
Sundvollen-erklæringen kom regjeringen med konkrete
forslag, som for eksempel å forbedre slumpfiskordningen. I
erklæringen tok de prisverdig opp behovet for oppmykning
av deltager­loven, spesielt i forbindelse med arv og
generasjons­skifte. De fulgte raskt opp med en prøve­ordning
med kvotebytte. Kanskje en fiskeri­politisk detalj, men det
viser at vi har fått en regjering som ønsker å ha god styring,
med de mange viktige mindre og større elementene som
utgjør fiskeri­politikken. Vi har merket oss at i saker av
større betydning, vil det nye departementet konferere med
sine samarbeidspartnere på Stortinget. Det er en fornuftig
tilnærming. Vi håper regjeringen også vil ha fokus på
fiskeflåtens rammevilkår, slik at den kan seile på «samme
skatte­politiske hav» som offshoreflåten. Til slutt oppfordrer
jeg politiske myndigheter å følge godt med i samspillet
mellom næring og bestandsforskning.
For en tid tilbake var den store bekymringen, at fartøy som
i høy grad overlevde på fiske etter makrell, ikke skulle ha
fisk å fiske etter. De tre Uene fremmet frykten for dårlige
tider. Ulovlig, uregulert og urapportert fiske ble spådd å
sende makrellnæringen i knestående. Budskapet var at
norske fiskere måtte ta tørn. Tæring foran næring. Fisk
minst mulig makrell. Lave kvoter skulle sikre bestanden
fra kollaps. Historien om makrellen er nå skrevet. Fasiten
viste seg å være stikk i strid med spådommene. Og til de
grader motsatt. Makrell spredte seg i hele Nord- Atlanteren,
og dannet grunnlaget for ett historisk «makrellraid» for
færøyske fiskere, som nå er avtalefestet. Sjelden har dårlig
bestandsrådgivning, kombinert med «tvungen sparing»,
ført så galt av sted.
Jeg ønsker å takke foreningens medlemmer for godt
samarbeid, samt en særlig hilsen til våre nye medlemmer.
At medlemstallet øker såpass mye, må tyde på at foreningen
og sekretariatet gjør noe riktig. Jeg ønsker lykke til med
årsmøte og et spennende år.
Fiskere skal fiske. Men fiskere må også forske. I alle fall
følge langt bedre med forskningen. Få nærings­utøvere
lever så tett på og følger med fiskeforekomstene. Ofte
kommer forskningen etter, og erkjenner at fiskerne hadde
rett. I god tid etter at fiskerne har erfart forandringer. Ta
for eksempel problemer med bifangst av makrell under
trålfisket. Makrell var umulig å unngå, på områder det
tradisjonelt ikke ble fisket makrell. Det ble gjort anskrik,
men ingen reagerte. Fiskerne og vel mulig økosystemet, må
ta konsekvensene av at ropte varsku ikke ble hørt. Kanskje
brukte vi ikke det rette språket? Derfor vil vi bestrebe oss
etter, som årets årsmøteprogram viser, å lære oss mer om
«bestandsberegningsspråket». Vi må ikke bare forske på
fiskebestander, men og på de systemer som tar de viktige
avgjørelsene om kvoter og bestander.
Jonny Lokøy
Formann
Jeg takker i den sammenheng for dialogmøte med mange
dyktige havforskere her i Bergen 4. mars 2014. Pelagisk
Forening vil, eventuelt i samarbeid med andre, gå videre i
dette sporet. Vi håper å kunne bidra mer enn før, hen mot
sentrale «maskinrom», de som gir de virkelig viktige kvote­
rådene. Her tror jeg at fiskerne trenger hjelp, av dyktige
fagpersoner for å lære, påvirke og formidle. På fotball­
språket: Vi må spisse vår kompetanse og komme høyere
opp på banen!
www.pelagisk.net
2
Styrets
beretning 2013
observerer er på tur inn til kysten for å gyte. Disse toktene
kjøres forut for sesongen og i starten av fiskeriet.
Pelagisk Forening vil fortsette å jobbe for at fartøy i kyst­
gruppen som driver loddefisket, reguleres med deltager­
adganger. Dette fiskeriet er et av de få gjenværende
betydelige fiskeriet som fremdeles er åpent. Avviklingen
av fiskeriet har de senere år blitt svært vanskelig, og har
stort sett ikke vært lønnsomt. Vi kan ikke se at det foreligger
noen grunn til å utsette lukningen av dette fiskeriet lengre.
På den måten å unngå «nød­regulerings­metoder» som
lodd­trekning, samt lite håndterbare utseilingsfrister. Her
påhviler det myndighetene å sette en ramme rundt dette
fiskeriet.
Pelagisk Forening er en faglig interesseorganisasjon for
fiskebåtrederier, som har sin hovedvirksomhet innenfor
de norske pelagiske fiskeriene. Foreningens formål er å
fremme medlemmenes felles økonomiske, faglige og sosiale
interesser. Foreningen eier Pelagisk Servicekontor AS, hvor
oppgaven er å yte service til foreningens medlemmer,
vedrørende alle de mange spørsmål moderne fiske­båt­
rederier møter.
fiskeriforvaltning. Dessverre mener vi dette er fremskyndet
p.g.a. store feilvurderinger om bestanders størrelse. Pelagisk
Forening mener at HI bør legge til rette for en helhetlig
tilnærming i forskningen, hvor økosystembasert forskning
vektlegges i økende grad fremover.
Struktur innenfor kystgruppen
Pelagisk Forening har opprettet en arbeidsgruppe til å
utrede strukturkvoteregelverket for fartøy som fisker på
bakgrunn av deltageradganger. Arbeidsgruppen har et
viktig arbeid framfor seg for å utrede om det er behov for
ytterligere struktur i kystgruppen. Gruppen er sammen­
satt av representanter som har god kunnskap om de
utfordringene slike regelendringer fordrer.
Pelagisk Forening mener at NVG-sildemerking bør tas opp
igjen. Infrastrukturen ligger der. Merking bør prioriteres
og skje snarest mulig. Merking av sild kan vi gjøres når tid
som helst. Det blir å starte opp igjen en serie som allerede
er godkjent av ICES.
Pelagisk Forening vil vurdere å sette sammen/bidra til å
finansiere en gruppe forskere som, fra næringens side, kan
delta i arbeidet hen mot ICES. Målet for denne gruppen
vil være å delta i «maskinrommet» i de bestemmende
organer, og på denne måten bidra til å sikre et
bære­kraftig utkomme over lang tid.
Nytt politisk bilde gir nye muligheter
”Pelagisk
I forbindelse med valg og ny regjering har Pelagisk
Forening vil vurdere
Forening holdt kontakt med flere fiskeri- og nær­
å sette sammen eller
ings­politiske aktører og informert partiene om
bidra til å finansiere en gruppe
vårt stå­sted og hvilke saker som foreningens
med­lemmer er opptatt av.
forskere som, fra næringens side,
Nye tider - nye løsninger
På årsmøtet i 2013 fattet representantskapet vedtak om
innføring av en kvotebytteordning på individuell basis
for alle arter. Vedtaket skisserte en ordning hvor fartøy
med små kvoter av f.eks. lodde ved Island og Grønland
kan bytte disse seg i mellom og mot andre arter. Pelagisk
Forening mente at det var hensiktsmessig med en ordning,
utenom slumpfiskordningen, som gjorde det mulig for
fartøy å bytte «småkvoter», både av miljømessige- og
lønnsomhetsgrunner. Særlig da tradisjonell «medisin»
mot dårligere tider har vært å strukturere deler av flåten. En
slik ordning ville kunne bidra til å redusere flåtens samlede
driftskostnader i betydelig grad. Årsmøtet ba styret om å
ta initiativ for å få utredet denne ordningen.
i spenning frem til dialog med Fiskar­lagets mannskaps­
seksjon, for også å søke etter gode tariff­messige løsninger
for de som er medlemmer der.
kan delta i arbeidet hen mot ICES og
Avslutningsvis vil styret ønske nye medlemmer velkommen
og takke de eksisterende medlemmer for medlemskapet.
Foreningen ser frem mot et spennende år i en bransje hvor
mye er i bevegelse.
Styret den 28. mars 2014
Makrellavtale
Kvoterådene, som vanligvis mer eller mindre
blir slavisk fulgt utfra ICESs anbefalinger,
ble i 2014 politisk satt i kampen for å bli
enig i makrell­for­handlingene. Pelagisk
Forening registrerer at forhandlings­
resultatet på makrell endte med TAC på
1 238 000 tonn, som er mye høyere enn hva
kvoten var først satt til av ICES.
I møte med fiskeri­ministeren ble det
andre sentrale forskningsmiljøer. Målet
diskutert en rekke forhold, bl.a. for­bedret
slump­fisk­ordning og små­kvoteordning,
for denne gruppen vil være å delta i
for å finne fornuftige miljø­løsninger under
«maskinrommet» i de bestemmende
marginale fiskerier, som resulterte i kvote­
organer, og på denne måten
bytte­ordningen. Bruk av struktur­virkemiddel
og struktur­tak i fiske­flåten ble og diskutert.
bidra til å sikre et bærekraftig
Et av de viktigste punktene på agendaen var
Gjennomsnittlig TAC i årene 2005 til 2013
utkomme over lang tid.”
forskning og behovet for klare mål ved­rørende
var rundt 522 000 tonn. Den avtalte rekordhøye
bestands­forskningen, deriblant behovet for en noe
TAC på 1 238 000 tonn, er sammenlignet med
mer nærings­rettet styring av forskningsinnsatsen.
gjennom­snittlig TAC formidabel. Fra forsknings­hold er
det til­kjennegitt at en TAC på 1 238 000 tonn neppe vil
NVG sild og forskning
kunne anbefales over noe tid. Slik vil denne avtalen sette
Som kjent er det en viss uenighet om hva forskerne an­
forholdet mellom forskning og politisk fastsatte kvoter på
befaler av kvoter og hva fiskerne observerer av fisk på
en spennende prøve.
feltene. Forskerne har nå innrømmet at de har tatt feil
angående makrellbestanden og underestimering av denne.
Makrellavtalen blir mager kost når TAC eventuelt settes
Makrellbestanden er nå rekordstor og uttaket har vært
ned. Situasjonen et meget godt eksempel på hvor viktig det
altfor lite, på tross av Færøyene og Island sitt piratfiske.
er å ha et sterkt fokus på bestandsforskning fra næringens
side, og tidlig få fastsatt kvoter som er riktig i forhold til
Fiskerne frykter at det samme nå skal skje med sildebe­
bestandsutbredelsen. Dessverre er enigheten om makrell
standen, som de mener er langt større enn hva forskerne
smurt med et historisk høyt totalt fangstvolum (TAC).
anslår, og at deres observasjoner skal bli ignorert slik det
Veien mot status som tarifforganisasjon
ble gjort med makrellen. I regi av Pelagisk Forening ble det
Foreningen har tatt mål av seg å bli en tarifforganisasjon,
avholdt et dialogmøte mellom næringen og Havforsknings­
instituttet (HI) vedrørende kvotefastsettelse for kvoteåret
og har i den sammenheng inngått hovedavtaler med to
2014.
forbund. Foreningen «skynder seg sakte», for å finne gode
tariffmessige løsninger for alle de fartøygrupper som er
Pelagisk Forening er fornøyd med at HI ønsker å ta signaler
representert blant medlemmene.
fra næringen. Målet til både forskerne og fiskerne er det
samme, et ønske om mer og enda bedre forskning. Ikke
Styret takker i den sammenheng for mottakelsen som er
primært et ønske om mer fisk, men ønske om en bedre
gitt oss i de fleste organisasjoner. På den videre vei ser vi
Pelagisk Forening tok til ordet for byttekvoteordningen
på reguleringsmøtet hvor det ble avvist av både direkt­
oratet og andre organisasjoner. Valget 2013 gav oss ett
nytt departement, som forstod nødvendigheten av smidige
og nytenkende løsninger, og som tok hensyn til flåtens
vanskelige situasjon i marginale fiskerier.
Representantskapets vedtak lå til grunn for mye som ble
gjort i foreningen i 2013 både vedrørende forskning generelt
og loddeforvaltning spesielt.
På årsmøtet ble det og gjort vedtak vedrørende forvaltnings­
modellen for lodde i Barentshavet. Det ble stilt spørsmål
ved om metodikken ved å kjøre loddetokt i Barentshavet
om høsten gir et godt nok grunnlag for vurdering av gyte­
innsiget i mars/april. Årsmøtet savnet en sterkere vekt­
legging på observasjoner og tokt utført når lodda er på
tur inn til kysten, og viser til at Island opererer med en
slik modell. Fisket blir der regulert etter hva man faktisk
3
Jonny Lokøy
Styrets leder
Egil Hansen
Nestleder
Lars Magne Eidesvik
Styremedlem
Andreas Leine
Styremedlem
Kristian Sandtorv
Styremedlem
Karstein Stølen
Styremedlem
Rune Hovden
Styremedlem
4
Fisker mot
forsker
Koker havet av sild - eller er bestanden
truet? Fiskere vil nå finne egne svar.
Sildefiskerne fortviler. Mens de opplever at havet koker av
sild, har de fått streng beskjed om å kutte kraftig i årets fiske.
Nå mener Havforskningsinstituttets forskere, og deres
kollegaer på Island, i Danmark, Færøyene og EU, at det er
under fem millioner tonn norsk, vårgytende sild. Myndig­
hetene har derfor bestemt at bremsene må settes på - og
kutter hardt i kvotene.
Det har fått fiskerne til å leke med tanken på å ansette sine
egne forskere og finansiere egen kunnskap. Tilliten mellom
fisker og forsker er tynnslitt.
Ifølge fiskerne selv, er kvotene på norsk, vårgytende sild blitt
mer enn halvert, til rett over 255.000 tonn de siste to årene.
Det betyr rundt 1,4 milliarder kroner i «tapte inntekter» til
fiskerne, forutsatt fjorårets priser på havets sølv.
Dette utgjorde bakteppet da Pelagisk forening inviterte
medlemmer, fiskere fra hele kysten, til å diskutere med
forskere fra Havforskningsinstituttet i forrige uke.
Hver eneste plass i styrerommet på Sildesalgslagets styre­
rom, med utsikt over Vågen, var opptatt. Fiskerne hadde
stilte mannsterke for å høre hvordan i alle dager forskernes
tall er helt annerledes enn hva de selv opplever på havet.
Fisker etter fisker kunne berette om store stimer og enorme
forekomster.
Irritasjonen var stor - på begge sider. Forskerne strevde
med å forklare hvordan de hadde kommet frem til sine kon­
klusjoner. Fiskerne var oppgitt fordi deres observasjoner,
følte de, ble underkjent som lite interessante. Det var en
aldri så liten kulturkamp mellom havforskere og erfarne
fiskere.
I et rykende ferskt notat skriver Pelagisk forening til Hav­
forskningsinstituttet at de «vurderer å sette sammen/
finansiere en gruppe forskere som, fra næringens side, kan
bidra i arbeidet mot ICES», altså det internasjonale rådet
for havforskningen. De vil rett og slett inn i maskinrommet
hvor grunnlaget for beslutninger blir tatt.
Havforskningsinstituttet er, med sine 700 ansatte, en mektig
organisasjon. Det deres fiskeribiologer, matematiske mo­
deller og beregninger fremskaffer, er i realiteten fasit for
beregningen av forekomsten av ulike fiskeslag. Sammen
med nabolandenes tilsvarende data, danner tallene
grunn­laget for hvordan myndighetene fastsetter kvoter
og begrensninger på fiskeriene - med de konsekvensene
det har for den norske fiskeren.
Forskningen på og om våre enorme fiskeriressurser er
sentralisert rundt ett forskningsmiljø, Havforsknings­
instituttet. For et dominerende fagmiljø er det lett å ende
opp som den eneste rette forvalter av sannheten, selv om
miljøet selv slett ikke opplever seg som det. Konkurranse
på kunnskap kan virke skjerpende, også for fiskeribiologer.
Forskernes modeller og beregninger bestemmer derfor
mye av næringsutkommet til fiskerne. Det er derfor ikke
rart forsker og fisker av og til står mot hverandre, selv
om Havforskningsinstituttet alltid understreker det gode
samarbeidet de har med næringen.
Selv om de skal være objektive, og bare skal bidra til en mest
mulig komplett og oppdatert forskning, blir posisjonen
til instituttet ofte utfordret. Det er nemlig særdeles van­
skelig å få den fulle og hele oversikten over ressursene som
ligger under enorme havområder. All verdens modeller
og måleapparater, oppdatert teori og antagelser til trass:
feilkildene er mange og potensielt store.
Eventuelle feil havforskerne gjør, blir betalt av fiskerne i
form av tapte inntekter.
Derfor er troverdigheten til forskningen helt avgjørende
for legitimiteten til forskningsresultatene. At fiskerne rister
på hodet over bestandsberegningene på norsk vårgytende
sild, fiskeslaget som har hatt enorm betydning for kysten, er
derfor ikke bare et problem for fiskerne. Det er et problem
for hele fiskeriforvaltningen.
Men fiskerne har nå valgt å endre strategi. Fremfor å bruke
politiske argumenter for å få sine interesser frem, vil de søke
kunnskap - for å møte forskerne på deres egen banehalvdel.
Dessverre finne det ingen fasit på hvordan fiskeriressursene
våre skal forvaltes best mulig. Dette er ikke olje som ligger
ett sted inntil noen pumper den opp. Fiskebestandene vi
tidvis lever godt av, lever i et intrikat økosystem vi ennå
ikke forstår alt om.
Jeg aner ikke om det er for mye eller for lite sild i havet.
Jeg har verken fisket eller forsket. Men temaet om fiskeri­
forvaltning er noe som ikke bare burde interessere hav­
forskere og fiskere. Dette handler om enorme ressurser som
vi ikke utnytter godt nok i Norge, noe opprøret i forbindelse
med trålkonsesjoner i Nord Norge viser. For hele kysten
er dette en næring som både har vært, og fremdeles er,
svært viktig.
Etter oljen, er fisk vår største eksportnæring – og komp­
etansen i den norske fiskeklyngen er formidabel. Dette er
verdier som vil bli svært viktige når det begynner å surkle
i oljerørene.
Men skal næringen være levedyktig må fiskerne også ha
tillit til at forvaltningen av ressursene de lever av, er god.
Kommentar av Sigvald Sveinbjørnsson. Publisert i Bergens
Tidende 12. mars 2014. Brukt med tillatelse.
NYE MEDLEMMAR I PELAGISK FORENING
Pelagisk Forening har fått fire nye medlemsfartøy.
M/S Stokke Senior er bygd i 2009. Reiarlaget er Stokke
Senior AS frå Ulsteinvik. Fartøyet har kvotar for å fiska
NVG-sild, sild, makrell og sei.
M/S Vestbas er bygd i 2010. Reiarlaget er Vestbas AS frå
Fosnavåg. Fartøyet har kvotar til å fiska NVG-sild, sild,
makrell, torsk, hyse og sei.
M/S Midøy Viking er bygd i 1976 og bygd om i 1987.
Reiarlaget er Midsund Fiskebåtrederi AS frå Midsund.
Fartøyet har kvotar for å fiska sild, makrell, NVG-sild og sei.
M/S Kremmervik var ny i 2011. Reiarlaget er Fruholmen
AS frå Bekkjarvik. Fartøyet har kvotar til å fiska makrell,
NVG sild, sild, kolmule, tobis, øyepål, torsk, hyse og sei.
Pelagisk Foreining ynskjer dei velkomne!
Enklere å få dispensasjon
Pelagisk Forening har jobbet mye for å få på plass en
endring som gjør det enklere å få dispensasjon fra å
bruke sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål. På
departementets oppfordring om å komme med innspill
på forenkling av regelverk ba vi om at regelverket rundt
bruk av sorteringsrist ble vurdert på nytt. Dispensasjon
ble tidligere gitt til fartøy som var utstyrt for å ta vare på
fisk til konsum, og som kunne dokumentere at de tidligere
har hatt en driftsform som innebærer at de har levert fisk
til konsum, i kombinasjon med direktefiske etter kolmule
og øyepål. Vilkåret om krav til tidligere driftsform er nå
fjernet.
Sorteringsristen har vært benyttet for å gjøre redskapet mer
selektivt, i dette tilfellet ved å sortere ut stor fisk. For fartøy
med rettigheter i øyepål og kolmule som også har kvote på
sei har dette ført til at en har fisket fisken to ganger. Ved
dagens endring oppnår man et mer fornuftig, effektivt og
miljøvennlig og lønnsomt fiskeri.
Vi er vært glad for denne endringen er på plass og at fiskeri­
myndigheter er lydhør for endringer som tilrettelegger for
et mer lønnsomt og miljøvennlig fiske.
ADMINISTRASJON OG KONTAKTPERSONER
Tlf.: 55 36 02 00
Adresse: Slottsgaten 3, 5003 Bergen
E-post: [email protected]
Jonny Lokøy
Styreleder
Mariann Frantsen
Rådgiver
Mob. : 928 69 544
E-post: [email protected]
Tlf.: 55 36 02 00
Mob.: 470 33 100
E-post: [email protected]
Torstein Solem
Daglig leder
Ask Økland
Advokat
Tlf.: 55 36 02 00
Mob.: 483 66 450
E-post: [email protected]
Tlf.: 55 36 02 00
Mob.: 468 43 164
E-post: [email protected]
Pelagisk Forening har òg ytt bistand i fleire saker der
Fiskeri­direktoratet har varsla og/eller fatta vedtak om
åtvaringar. Dette gjeld m.a. saker om fangst­estimering og
signering av sluttsetel.
ADVOKATARBEID I PELAGISK FORENING
I 2013 har Pelagisk Forening arbeidd for medlemsreiarlaga
i ei rekke ulike juridiske saker. Dette har vore saker av
allmenn interesse for alle medlemmane, men òg saker
direkte for enkelmedlemmar.
Pelagisk Forening har òg ytt bistand i arbeidsrettssak, der eit
mannskapsmedlem hadde blitt oppsagt og kravde stillinga
att. Saka blei forlikt.
Av saker av allmenn interesse kan nemnast rettstrygg­
leik for fiskarar, svar på diverse høyringar, innspel og
deltaking på Fiskeridirektoratet sine reguleringsmøter,
kvotesaker, tingingar med arbeids­takar­organisasjonar om
inngåing av hovudavtalar, og møter om tryggleik med
Sjøfartsdirektoratet.
Pelagisk Forening har òg ytt bistand i reklamasjonskrav,
mot leverandør, av utstyr til fiskefartøy.
Det har òg blitt gjeve juridisk rådgjeving i kontrakts-,
skadebot-, skatte- og mva-spørsmål, og i høve medieomtale
av medlemsreiarlag.
Det har òg vore arbeid med konkrete enkeltsaker. Desse
har i all hovudsak vore på område som er viktige for alle
som driv fiskeri. Det er ei straffesak som har vore mest
omfattande. I saka var eit medlemsreiarlag og skipper sikta
for å ha rapportert for lite fangst. Politiet la ned påstand
om at fangsten blei inndratt og at skipper blei fekk ei bot,
subsidiært meir enn 50 dagar fengsel.
Pelagisk Forening samarbeider òg med andre eksterne
advokatar, og kan setja medlemmar i kontakt med eksterne
advokatar dersom det er mest hensiktsmessig.
Ta kontakt med sekretariatet dersom du treng advokathjelp.
Etter å ha funne fleire feil i saksframstillinga, til Fiskeri­
direktoratet, i politimeldinga bad Pelagisk Forening
om eit møte med Politiet. Det lukkast å få Politiet til å
legga bort saka, som blei lagt bort som «intet straffbart
forhold». Fiskeridirektoratet klaga, på bortlegginga, til
Statsadvokaten. Etter tilsvar og korrigeringar, frå Pelagisk
Forening, la òg Statsadvokaten bort saka. Skipper og reiar­
lag var òg medlem i Fiskarlaget, og det var godt samarbeid
med Fiskarlaget sin advokat.
Kolofon:
Foto:
Forside og side 2: iStockphoto.com
Side 2 og 7, portrett av Jonny Lokøy: Rune Berentsen (Bergens Tidende)
Side 5: Scanfishphoto.com/K.T.Sivertsen
Side 7, portrett av Mariann Frantsen: Fotojournalist Eivind Senneset
Side 7, portrett av Torstein Solem: Fotojournalist Eivind Senneset
Side 7, portrett av Ask Økland: Torstein Solem
Grafisk design: Follesø Animasjon
7
Båt: Fugløyfjord
Rederi: Barents Sea AS
Reg.merke: T-2-L
MEDLEMMER
Båt: Vestviking
Rederi: PR Johrema DA
Reg.merke: H-12-AV
Båt: Årøyfisk
Rederi: Årøyfisk AS
Reg.merke: N-102-A
Båt: Siglar
Rederi: Maron AS
Reg.merke: H-35-F
Båt: Kamøyfisk
Rederi: Fruholmen AS
Reg.merke: H-180-AV
Båt: Frantsen Jr.
Rederi: Regina Fisk AS
Reg.merke: T-25-I
Båt: Lurøybas
Rederi: Lurøyveiding AS
Reg.merke: N-111-L
Båt: Nordervon
Rederi: Ryggefjord AS
Reg.merke: H-181-AV
Båt: Krossfjord
Rederi: Krossfjord AS
Reg.merke: H-69-S
Båt: Slettholmen
Rederi: Lurøyveiding AS
Reg.merke: N-110-L
Båt: Fiskebank
Rederi: PR Hopmark ANS
Reg.merke: M-22-SM
Båt: Hovden Viking
Rederi: Hovden Senior AS
Reg.merke: SF-4-S
Båt: Dyrnesvåg
Rederi: Brødrene Holm AS
Reg.merke: M-158-SM
Båt: Harto
Rederi: Bergtun Fiskeriselskap AS
Reg.merke: M-61-SØ
Båt: Inger Hildur
Rederi: Inger Hildur AS
Reg.merke: M-103-F
Båt: Kremmervik
Rederi: Fruholmen AS
Reg.merke: H-15-AV
Båt: Havsnurp
Rederi: Havsnurp AS
Reg.merke: M-195-MD
Båt: Fruholmen
Rederi: Kamøyfisk AS
Reg.merke: H-178-AV
Båt: Midøy Viking
Rederi: Midsund Fiskebåtrederi AS
Reg.merke: M-100-MD
Båt: Havdrøn
Rederi: Havdrøn AS
Reg.merke: H-81-BN
Båt: Harhaug 1
Rederi: Grytafjord AS
Reg.merke: M-94-H
Båt: Fonnes
Rederi: A Gullaksen & Sønner AS
Reg.merke: H-10-AM
Båt: Jøkul
Rederi: Skår Senior AS
Reg.merke: M-108-HØ
Båt: Endre Dyrøy
Rederi: Endre Dyrøy AS
Reg.merke: H-15-F
Båt: Stokke Senior
Rederi: Stokke Senior AS
Reg.merke: M-12-U
Båt: Brennholm
Rederi: Brennholm AS
Reg.merke: H-1-BN
Båt: Elisabeth
Rederi: Elisabeth AS
Reg.merke: H-140-B
Rederi: Båragutt Pelagic AS
Båt: Ketlin
Rederi: Ketlin AS
Reg.merke: T-119-SO
Båt: Norderveg
Rederi: Ryggefjord AS
Reg.merke: H-179-AV
Båt: Krossøy
Rederi: Havdrøn AS
Reg.merke: H-34-BN
Båt: Fugløyhav
Rederi: Lenangen Fiskeriselskap AS
Reg.merke: T-1-L
Båt: Roaldsen
Rederi: Roaldsen Kornelius Fiskebåtrederi AS
Reg.merke: R-80-ES
Båt: Bømmelbas
Rederi: Bømmelbas AS
Reg.merke: H-175-B
Båt: Bømmelfjord
Rederi: Eidesvåg AS
Reg.merke: H-83-B
Båt: Vea
Rederi: Vea AS
Reg.merke: R-7-K
Båt: Sildaskjær
Rederi: SO Fisk AS
Reg.merke: SF-1-V
Båt: Leinebjørn
Rederi: Leinebjørn AS
Reg.merke: M-6-HØ
Båt: Vestbas
Rederi: Vestbas AS
Reg.merke: M-116-HØ