Transcript Opprøret i Finnmark 1903 - Jens Harder Friis

„Opprøret" i Finnmark 1903
Sven Foyns kvaloljefabrikk jevnet med jorden av rasende fiskere
Av Arvid Hanssen
stå
I stedet fikk man en ødeleggen-
Listerbåter,
ikke der og gap! skrek en stor,
—
Ta
i
de invasjon av kobbe, russekob-
og
kraftig kar til meg. Og jeg tur-
be som den kaltes, fordi man
om side. Det røk fra båthusene.
de
ikke
tauet,
annet
gutt,
enn
og
lystre.
Jeg
møringer,
oppkjøperfartøy
åttringer
duvet
side
antok den kom fra russekysten
Man kløv over rekkene på be-
grep fatt i hvallina og dro, jeg
i
søk til kjenninger og sambygd-
også.
spredte
Det er 77 år gamle Jens Harder
Seljestad
fra Finnsnes
som
nordøst.
Kobben
skremte
torskeforekomstene
fra
feltene
og
på
linefangstene.
gjorde
bort
inger.
Mange
skade
kasse
hjemmefra.
hadde
fått
Lefse,
mathjem-
hundre-
bakt brød og kjøtt var kongelig
forteller. 17 år gammel var han
der av fiskere var ti—tolv kob-
mat etter det ensformige kost-
på fiske i Mehamn og opplevde
begnagde
holdet utover våren.
der den berømmelige 2. pinse-
fangst.
dag 1903 da omkring tusen rasende fiskere gikk til angrep på
Sven
Foyns
hvaloljefabrikk
og
så å si jevnet den med jorden
—
fordi
man
trodde
hvalfang-
sten var årsak til at fisket slo
feil.
torsk
For
de
vanlig
dags-
Man drakk kaffe og diskuter-
Det var harde tider, og mismotet
bredte
mens
magre
seg.
Fattigdom-
spøkelse
vandret
fra hus til hus, fra båt til båt.
Man manglet penger til skatter
og
bankterminer.
Panting
og
auksjon truet over alt.
TORSKEFISKET PÅ
FINNMARKSKYSTEN
den
våren
skuffelse,
Lodda,
ble
en
sviende
forteller
Seljestad.
vesle
laksefisken
den
som lokker torsken under land,
kom
ikke,
svart
hav
og
for
resultatet
mange
var
fiskevær.
PINSEN KOM MED
SOLSKINN
og lett bris på kysten. I Me-
te de elendige tidene. Nye tanker
ble
luftet.
Alfred
Eriksen
kommet
på
Karlsøypresten
var
nettopp
Stortinget
—
kan-
sje kunne han gjøre noe for å
bedre fiskernes kår. Men lodda.
Hvorfor
fleste
gen
kom
hellet
at
ikke
til
lodda?
den
hvalfangsten
De
oppfatninvar
årsa-
ken. Hvalen ble skutt ute i havet.
Den
kunne
ikke
som
før
jage lodda inn mot kysten. Der-
hamn lå omkring 300 båter for-
med
tøyd på havna. En skog av mas-
Mangen skuffet fisker skottet j
tre reiste seg mot vårhimmelen.
med
kom
heller
ublide
ikke
øyne
torsken.
mot
Sven
Foyns
hvaloljefabrikk.
Det
falt
Utrolig
nok
lystret
ord om at søringan tjente pen-
Den
noe
reduserte
ger på hvalen mens fiskerne sank
kom
seg
løs
dypere
forretningsbebyggelsen.
og
dypere
ned
og
fiskerne.
underoffiser
forsvant
righeten
hadde
noen
til
av
en
Et
av
gjort til dansesal
for anlednin-
gen. Tilstede var folk fra handelshusene,
offentlige
oppkjøperne
kontorene.
og
de
Foran
la-
gerdøren stod et par mann og
på
at
ingen
mende trengte seg
uvedkominn.
Festen
var ikke offentlig, het det. Nofiskere
samlet
seg
likevel
utenfor og spurte om å få bli
med på moroa.
Jaså. Var fiskerne kanskje for
simple?
Vår så snill å gå, bad vakt—
ellers
sender
vi
bud etter øvrigheten.
Kom med øvrigheten, sa fiskerne.
Stemningen
var
etter
hvert
blitt amper i den vesle flokken.
underoffiser
fra
fiskeri-
oppsynet innfant seg. Han hadde
politimyndighet.
gent
bad
han
Litt
overle-
fiskerne
fjerne
seg.
Han
ville
slo
ut
liksom
med
feie
armene
dem
og
bort
fra
døren.
Ingen
lystret.
Og
plutselig
falt gloa i den berømte krutttønna.
Ta
han!
var
det
ned mot havna. Det gikk rolig
for seg. Fulle folk var ikke å se.
Hvem hadde penger til brennevin etter en så elendig sesong!
Da
man
passerte
hvaloljefabrikk
kevel,
det
fryktet.
noen
En
Sven
skjedde
Foyns
det
li-
kanskje
hadde
annen
kastet
eller
stein mot den forhatte bygningen, den stod jo der som en påminnelse
det
om
hvalfangsten og
feilslåtte
fisket.
Steinen
traff en rute. Man hørte glass
noen
som
ropte. Opp til vannet med ham,
kast han uti!
mengden i kok igjen.
Riv
ned
Knus
Sterke karer stormet frem og
å
veggene.
bryte
kledningen
Ingen
Fabrikkens
hindret
arbeidere
holdt
seg
Den
opprørske
dem.
og
klokelig
av
ledere
innendørs
fiskerflokken
tellet nå flere hundre mann og
var vel et fryktinngydende syn.
Tau!
skrek
mann.
Slå
tau
en
foregangs
om
bordflakene
og riv dem ned!
Man
seg.
grep
tak
Store
hvor
stykker
det
av
falt
veggen
ble brukket opp. Det dundret og
brakte,
hele
bygningen
skalv.
Snart hadde man banet seg vei
inn
til
produksjonshallen,
man
så stimkjeier, tanker og blanke
rørledninger.
Man
tok
slegger
jernstenger og stein og slo. Alt
skulle
Det gikk et sus gjennom flok-
fabrikken!
den!
begynte
tilintetgjøres.
stortrøyer
og
Man
jakker,
gikk
på
og
slo
skjorteermene
vens
man var som besatt av ødeleg-
håndhever,
heiste
ham
i
kjempet
makten.
i
nyttesløst
Det
vesle
fiskeværet
Bare
langs
svart
råk.
mannen
var
døpes
vannet
var
skulle
og
inne
islagt.
det
en
oppsyns-
konfirmeres,
kommer
riktig.
fåi
Vadsø.
Og
ganske
marinebåt
dampet
inn på havna, båt ble låret, og
uniformerte gaster satt i årene.
Oppsynssjefen
stod
ten,
lett
han
var
i
bakskot-
kjennelig
på
de mange gullsnorene.
Båten la til ved en liten trekai
som
tilhørte
hvaloljefabrik-
ken. Det var en skrøpelig kai,
som truet med å bryte sammen
da
den
hundretallige
opprørs-
flokken samlet seg for å ta imot
oppsynssjefen.
Han var kald og rolig å se til
da han steg i land, ropte bare
til fiskerne at de måtte trekke
opp fra kaien. Man vek til sides
og
oppsynssjefen
marsjerte
til
fabrikken.
Et
sørgelig
syn
Hvaloljefabrikken
steinskred
møtte
så
ut
hadde
han.
som
gått
et
tvers
gjennom den. Midt i den raserte
produksjonshallen
stod
en
kar
og brukte slegga på en messingkran. Kan stod i bare skjorten,
sleggesvingeren,
og
him, og blodig i
svett
var
nevene, men
han deljet og slo så bitene føk.
Dette ble
for mye for opp-
synssjefen. Han rev pistolen fra
beltet og siktet på mannen.
Reaksjonen
Mannen
var
slengte
skjorten
fra
voldsom.
slegga,
brystet
rev
og
skrek
«skyt!»
Og
tusen
stemmer
svarte
i
kor:
Ja, skyt! Du skyter bare denne ene! Skyt!
OPPSYNSSJEFEN
— Jeg var jo bare guttungen
forteller
Mehamn
Oppsynssjefen
fra
En
gelseslyst.
over-
ennå
kanten
Der
mot
slo
kastet
ken. Sterke never hugg tak i loværet og bar han av sted. Han
og
i
forsterkninger.
skår single. I samme sekund var
Nei, sa vaktmennene.
mennene,
Øvrigheten
BEVEGELSE
lagerrom
fiskeværets
forretninger var ryddet og om-
En
Hva
OM KORT TID VAR RYKTET
MENGDEN SATTE SEG I
innbyggerne
dansefest.
tilhørende
en
også.
DER
OM KVELDEN 2. PINSEDAG
passet
samlet
mot
armoda.
stelt
vår
kom til å skje etter dette?
Seljestad,
fikk
til å innse alvoret i situasjonen.
ikke lov av skipperen til å være
Uten et ord stakk han våpnet i
med på hærverket på fabrikken.
beltet igjen og begynte å bane
Men
seg
jeg
omkring
sprang
i
hesblesende
fiskeværet
vei
gjennom
mengden.
En
og
ville
plakat var kommet opp på dør-
forferdelige
som
en til fabrikkens lager. Kamera-
se
rede nede i vannet til knærne da
skjedde.
en
stod foran vinduene på telegra-
kens
fen
å åpne lagrene og utlevere hval-
tok
til
fornuft
en
og
fiskekjøper,
skrek
til
mengden:
— Vener, De kjenner meg og
eg
kjennar
Dykk!
Gjer
ikkje
dette
jeg
ropte de argeste. Han var allevestlending,
på
og
så seg om. Han var klok nok
og
Jeg
så
husker
strimlene
godt
tikke
jeg
av
ter,
stod
ighet gjør sterk!
store verden nå blir det vel opp-
altfor
gjere han!
og der var jo det øverste av øv-
det
er
Alfred
Eriksen
på
Stortinget
Styrt
fabrik-
skorsteinene!
til
En-
Ingen spurte hvem som had-
jo
gå,
arbeidere
linene.
den største vanvørdnad de kan
mannen
tving
retninger. Og jeg tenkte at du
de
Lat
—
og
sted. Meldingene fløy vel i alle
standelse nede i Oslo, der satt
dette!
det,
formenn
skrevet
ivrig
fordringen.
og
plakaten,
etter
å
Lagrene
kjettinger
og
man
var
følge
opp-
ble
åpnet
tauverk
slept
frem. Stiger ble reist, og en kar
de
kalte
«Lettvinten»
en
katt
oppetter
fløy
som
trinnene
og
Men
fiskerne
hvil. Ta den
sa
man.
unte
seg
andre
Opp
ikke
Harstad,
og
det
ble
satt
opp
pipa også!
sperringer og innført passtvang.
hvallinene
Men hva skulle militæret i Me-
med
festet kjettingen rundt den ene
igjen. Strekk — slakk — strekk
hamn?
Der
av de høye teglpipene. Tusener
— slakk. Nå kjente man teknik-
opprør
lenger.
av sterke never grep tak i kjet-
ken. Enda en gang et domme-
stilt over alt. Det røk fra båt-
tingen.
spenntak
dagsbrak
gjennom
husene, fiskerne kokte kaffe og
i bakken og slet så det svart-
Teglpipe
nummer
net
mot jorden og tok med seg store
ten
deler av bygningen.
Men fabrikken var et trist syn,
Fiskerne
for
tok
øynene.
Men
teglpipen
holdt stand.
fiskeværet.
to
styrtet
Så røk kjettingen.
Gjennomsøk
fabrikken.
opprant,
Se
lignet
dem
fra
over
en
ende!
ukjent
le-
Fiskerne
gå lang tid
stod
før
trøtte
og
søringan igjen
delse, den var der et sted i flokken, men de
hamn, kanskje ble det aldri slik
færreste
visste
hvor. Det spilte ingen rolle. Al-
produksjon
le
Det håpet man iallfall. De om-
Bygningen
skulle
kring
jevnes med jorden.
dragkamp.
Denne
en
Strekk
fiskeværet
mann
mer.
som
hadde
gangen
vært med på å legge fabrikken
frem-
i grus, falt til ro. Enkelte be-
annen
—
tusen
i
slakk
—
gynte så smått å tenke på re-
slakk, lød det. Få pipekolossen
tretten.
til å svaie.
at en av kystbåtene var tatt ut
Det
lyktes.
Med
et
fryktelig
brak rauset den sammen. Steinmassene
knuste
gjennom
etasjene
på
gulyet
Splintret
rester
i
til alle kanter.
gikk
kunne
til
Mehamn
med
Noen fant det klokest å heise
og
forvridde
fabrikkutstyret
fløy
oljefabrikk
straffet.
lig
Rutebåten kom med korporal-
Lofotposten 27. april 1963.
kom
også
til
å
klatre
omkring
aldri gjenreist.
skolen.
«Heimdal»
underoffisersskolen
Mehamn,
dem
var
ble
«Lett-
og
festet
skorstein-
ene. Foyns fabrikk i Mehamn ble
Men mange ble tilbake.
med
god
hvallinene
fiskevær på Finnmarkskysten.
Senere
i
Blant
vinten» — han som var så utro-
korporal-
seil og sette kursen mot andre
helt
hval-
Noen av de fiskerne som var
skolen ombord.
ned
og
sørgelige
med på å ødelegge Foyns hval-
av ruten i Vadsø og var ventende
den
Finnmarkskysten hver vår.
fortelle
produksjonshallen.
treverk
av
taket,
Ryktet
—
en som bestemte loddas gang til
hvaloljefabrikk
kunne produsere hvalolje i Me-
man
hjemmefra.
ruin-
så på sitt verk. Det kom til å
gangsmåte.
fått
en
haug.
forsøkte
hadde
misforståelsen at det var
ene
Ny
de
misforståelse
ger vi hvallinene om skorstein-
enige.
spiste de siste rester av godma-
Foyns
fine
var
noe
helge-
Sven
etter at ingen er inne. Nå leg-
Ordren kom
ikke
var
Den hadde falt som offer for en
DA 3. PINSEDAG
vet!
drar
det
Det
den var det intet å gjøre med.
Skulle man gi opp? Aldri i li-
og
var
OCR-Lenvik Museumfra2009.
K. Rauø