Transcript Arne Nybråten, VOKKS AS

Økonomisk rammeregulering
fra 2013
Noen betraktninger til framlagte
forslag
Endring av DEA-modell
• Følgende parametere tas ut i forslag til ny DEA-modell
for distribusjonsnett:
– Levert energi, skog, snø, vind/kystavst. og at ant. fritidsboliger
og resterende abonnenter er slått sammen til ant. abonnenter
• Parametere i den nye modellen er:
– Ant km høyspent nett
– Ant nettstasjoner
– Ant abonnenter
HS
NS
AB
• Selskapene måles mot gjennomsnittsdata over 5 siste år
– Dette gir mindre variasjoner i sammenligningsgrunnlaget og
større del av variasjoner i resultat skyldes egne kostnader
Parametervalg HS ―> HL + HK
• Har fått spørsmål om hvorfor nettanleggene ikke
er representert med flere parametere som for
regionalnettet.
• Å bytte HS med HL og HK gir store utslag, noe
som kan skyldes at andel kabelnett øker for
hvert år og at man i DEA-modellen sammenligner
med gjennomsnittsdata for siste 5 år
Trinn 2
• Regresjonsanalyse på et utvalg av rammevilkår som viser
signifikant sammenheng mellom disse og selskapenes
kostnad. Følgende parametere er tatt med:
– Skog, vind/kystavst, vegavst, grisgrendthet, småkraftytelse,
andel kabelnett
– Skog, vind/kystavst ikke veid mot HL og andel kabelnett?
• Regresjonen gjøres på snittdata over siste 5 år og med
korrigering i forhold til avvik siste år mot mønsterselskapet i DEA-analysen (trinn1)
– Data i trinn 2 gjort ”Størrelsesuavhengige)
– Lineær modell RVK% = ∑ βj∙ΔPj
– Reduserer tilfeldige utslag
Investeringsintensiver
• Med det datasett (2010)som er benyttet i høringen er
gjennomsnittseffektivitet før kalibrering 81,9% for
D-nettet mens denne i varsel for 2012 var 94,0%
• Dette innebærer at beløpet som vektes på
kapitalgrunnlaget økes fra 689 til 2064 mill kr og gir
en vesentlig bedring for selskaper som har høyere
kapitalgrunnlag enn gjennomsnitt. Tilsvarende
forverring for selskaper med lavere kapitalgrunnlag
enn gjennomsnitt.
• Spredningen i effektivitetsøkning i kalibreringen er
økt fra 7,1% til 21,6%
– Rauland største taper og Hemsedal største vinner
– Straff for å benytte anleggsbidrag
Frontselskaper D-nett
• Følgende selskaper danner DEA-fronten
–
–
–
–
–
–
Askøy Energi AS
AS Eidefoss
Nord-Salten Kraft AS
NTE Nett AS
Nord-Østerdal Kraftlag SA
Trøgstad Elverk AS
• Er datagrunnlaget korrekt?
Frontselskaper
Fordelig av kostnader
• Effektivitet i R-nett vs D-nett
– DEA-resultat D-nett vs R-nett
• NTE
• Askøy
•
100,4%
94,5%
65,1%
kostnad pr TEK over dobbelt av snitt
(og tilhører i hovedsak D-nettet)
• Påstand:
– Fordeling av kostnader R-nett/D-nett er feil
• Gjelder data 5 år bakover i tid
Frontselskaper
Rapportering av grensesnitt
• Følgende frontselskaper har ikke rapportert
utgående brytere i distribusjonsnettet
–
–
–
–
Askøy
Eidefoss
NTE
Nord-Salten
• Dette medfører at kostnader er for lave fordi
disse ikke er med i kostnadsgrunnlaget
• Grensesnitt bør med i trinn 2 for 2013 og krav
om riktig rapportering fra 2012
Grensesnitt RS/D-nett
Bransjens syn 2008
Regionalnett
Grense R-nett
Dette området
normreguleres 100%.
Grense D-nett
Distribusjonsnett
Grensesnitt RS/D-nett
NVEs vedtak 2012 gjelder fra 2014
Regionalnett
Distribusjonsnett
Regionalnett
Regionalnett
Distribusjonsnett
• Mange av regionalnetteierne har
rapportert alt innenfor stiplet område
som regionalnett
– Dette innebærer at utgående brytere
inngår i grensesnittvariabelen i DEAmodellen og at disse gir økning av
normkostnad
• NVE må pålegge disse selskapene å
rapportere bryterne som D-nett
• Hvis dette ikke er mulig for datagrunnlag
inntektsramme 2013 må grensesnitt tas med i trinn2
for D-nettet
Distribusjonsnett
Regionalnett
Distribusjonsnett
• Flere selskaper har rapportert alt
innenfor stiplet område som
distribusjonsnett
– I NVEs vedtak er disse pålagt å rapportere
inngående brytere som regionalnett fra
2012
– Dette innebærer at inngående brytere ikke
gir økt normkostnad i 2013
• NVE må pålegge at regionalnettet
leier disse bryterne i 2013 og at
leieinntekt til distribusjonsnettet
føres som kostnadsreduksjon
Distribusjonsnett
Regionalnett
Distribusjonsnett
• Flere selskaper leier utgående brytere
fra regionalnettet
– Leiekostnad har vært ført som nettleie til
regionalnett og tillagt tariffgrunnlaget
– Dette gir disse selskapene en fordel framfor
de selskaper som selv eier utgående brytere
• NVE må pålegge at leiekostnad for
utgående bryterfelt kostnadsføres i
distribusjonsnettet og at nettleie til
regionalnett dekker kostnad fram til
samleskinne
• Regionalnett skal da føre leieinntekten som
kostnadsreduksjon
Slakk i DEA-beregningen
• Slakk oppstår når mønsterselskapet leverer mer av
enkelte produkter enn hva selskapet har
• Skyggepris uten slakk bestemmes av hvilken
gruppe av frontselskaper som danner
mønsterselskapet
• Mønsterselskapets kostnad er normkost K* i DEA og
effDEA = K*/K
• Selskaper med slakk får en fordel framfor
selskaper uten slakk i beregningen
• Med kun 3 parametere i DEA-modellen er det
mange selskaper som ikke har slakk
Selskap uten slakk
DEA-anlyse for Selskapi =
Vekt
νif
Selskapf
Askøy Energi AS
AS Eidefoss
NTE Nett AS
VOKKS Nett AS
Kostnadsandel
νif •Kfj
g
Andel produktparametere i DEA-beregningen (ν if
AB
HS
NS
0,21133
0,42235
0,05587
0,00000
0,00000
7 157
27 562
22 036
-
2 510
5 636
4 486
-
49
421
285
-
85
436
371
-
VOKKS Nett AS
93,94 %
72 871
12 632
755
893
NKi =min( ? νif•Kf ) der Pij ? ?νif •Pfj
RVK trinn2
Kalibrering til snitt
77,88 %
56 755
12 632
755
893
-
0,52 %
383
-
-
-
-
15,53 %
11 317
4 416
-
-
-
-
0
0
Differanse/Slakk
Selskap med slakk
DEA-anlyse for Selskapi =
Vekt
νif
Selskapf
Askøy Energi AS
0
0
0
0
Hafslund Nett AS
NKi =min( ? νif•Kf ) der Pij ? ?νif •Pfj
RVK trinn2
Kalibrering til snitt
Differanse/Slakk
Hafslund Nett AS
Kostnadsandel
νif •Kfj
g
Andel produktparametere i DEA-beregningen (ν if
AB
HS
NS
45,88456
0,00000
0,00000
0,00000
0,00000
1 553 882
-
544 925
-
10 609
-
18 528
-
106,41 %
1 712 674
544 925
8 528
14 405
90,73 %
1 553 882
544 925
10 609
18 528
-
1,82 %
31 254
-
-
-
-
13,86 %
237 368
(109 831)
-
2 081
4 123
-
Pris på slakk
• Kostnad for mønsterselskapet bestemmes av
hvilke frontselskaper som inngår når slakken er
korrigert
– Det er 4 prissett i D-nett modellen
1.
2.
3.
4.
a,e,nte
a,nte,t
e,ns,nøk
e,nte,t
K* =
K* =
K* =
K* =
1,56AB +
1,51AB +
0,97AB +
0,59AB +
12,81HS + 30,66NS
8,03HS + 34,99NS
36,92HS + 15,03NS
17,24HS + 39,83NS
– Pris på slakk er dermed gitt og utgjør i sum 377 mill
og opp til 10% effektivitetstillegg med snitt 3%
Kompensasjon ved fusjoner
• Påstand: Dette er en klar overkompensasjon!
• Viktigste årsak til at man i en fusjon ikke oppnår
sum inntektsramme for selskapene etter fusjon er
at ett eller flere av selskapene som inngår i
fusjonen har hatt (urimelige?) fordeler før
fusjonen
• Beregningen medfører at denne fordelen utbetales
med nåverdi over 30 år
• Målsettingen må da være at inntektsrammeberegningen skal bedres betydelig over 30 år ?
Overgangsordning
• Rauland Kraftforsyningslag har i varsel for
2012 inntektsramme som gir 7,6%
avkastning på kapitalgrunnlaget som med
ny modell blir redusert til -8,6%
• NVE mener at overgangsordning ikke er
nødvendig fordi NVE-renten økes (ca 2%)
• Dette er en liten trøst for Rauland!
– Vi bør stå fast ved vårt krav om
overgangsordning over minst 3 år
Effektivitetsmåling
Trinn1: DEA-analyse på leverte produkter
Antall produktparametere er foreslått redusert til 3
Antall abonnenter(AB), antall km høyspentnett(HS) og antall nettstasjoner(NS)
Trinn2: Regresjonsanalyse på rammebetingelser
Korrigering for differanse til mønsterselskapet i trinn1
Kalibrering slik at gjennomsnitt gir 100% effektivitet
Tillegget vektes på avkastningsgrunnlaget for økt fokus på investeringer
DEA-anlyse for Selskapi =
Vekt
νif
Selskapf
Askøy Energi AS
AS Eidefoss
NTE Nett AS
0,93458
0,923
NKi =min( ? νif•Kf ) der Pij ? ?νif •Pfj
73,96 %
Hålogaland Kraft AS
Differanse/Slakk
RVK trinn2 [%]
RVK trinn2 [kr]
Kalibrering til snitt
Normkostnad
Kostnad slakk
Pris slakk / Skyggepris
Hålogaland Kraft AS
Kostnadsandel
νif •Kfj
gir følgende resultat
Andel produktparametere i DEA-beregningen (ν if •P fj )
AB
HS
NS
GRS
31 650
60 250
-
11 099
12 321
-
216
920
-
377
954
-
91 900
23 420
1 136
1 331
124 254
23 420
-
1 136
-
1 202
129
-
-
-
1,560
12,812
3 964
30,662
kveg
1 137
20 094
91,05 %
-3,19 %
113 131
3 964
Andel produktparameter trinn2
gris
vb2/k2l
hsjordk
skysz
-
33,913
94,687
-
0,081
0,020
-
(0,938)
(0,158)
-
0,033
0,000
-
0,172
0,098
-
0,159
-
-
-
128,601
0,101
(1,096)
0,03333
0,270
0,159
-
-
216,461
(87,860)
1,12 %
0,049
0,052
-0,79 %
(0,310)
(0,785)
4,02 %
0,01375
0,01958
-1,68 %
0,198
0,072
-1,49 %
0,102
0,057
-0,28 %
-
-
(2 088)
(1 850)
(344)
1160,69
279,56
65,57
0,92 %
16,17 %
s12
0,80
1 397
0,17
(976)
205,81
4 999
69,27
Hva bør NVE gjøre?
• Utsette modellendring og kompensasjon
ved fusjon i ett år
– Samordne med felles tariffering i R-nett
– Kvalitetssikre data 5 år bakover i tid for
frontselskaper
– Fastsette regler for rapportering og
regnskapsføring av grensesnittkomponenter
– Prise slakk i DEA
– Kompensasjon ved fusjon for max 10 år