Transcript NTM-1953-2 Ørjavik.pdf

SVEND FOYN O G MISJONEN
AV KR. DRJAVIK
Julaften 1891 gikk to menn i stor spenning vegen over Revodden
ti1 Ravndal ved Tgnsberg. Den ene var en hgyreist, hgytidelig skikkelse, den andre livlig og gemytlig. Det var forstanderne Engebret
Thoi-kelsen og Helge Andreas Sgrvaag. I flere i r hadde de vzrt forstandere for 4vend Foyns Arbeiderboliger~.De var varmt interesserte, vel kjente og ansette misjonsvenner og ledere for det frivillige
kristelige arbeide.1
De to var Svend Foyns tillitsmenn og rsdgirere, og 11%var de kalt
ti1 Ravndal for i vzre vitterlighetsvitner ti1 at Svend Foyn og hustru
Xlagdalene Margarethe Foyn, fgdt Bull, underskrev sitt testamente.?
Det lange innholdsrike dokumentet som ble lest sakte med h@ytidelig rgst i Svend og Lena Foyns stue pa Ravndal den dagen, er
et mektig vitnesbyrd om slottresnltatet av en enestiende livsutvikling.
For vi rgper mer av testamentets innhold, vil vi prgve i vise noen
glimt av Svend Foyns saga. Den forteller noe om, hvordan en stor
personlighet blir dannet i livets h3rde skole, hvordan en vzrbitt
sj$mann kan bli en varmhjertet misjonsvenn.
For mange har Svend Foyns stilling ti1 kristendom, kirke og misjon
vzrt et problem. I 1927 sto en av Europas lzrdeste teolog-iske vitenskapsinenn ved hans statue og gav uttrykk for dette. Det beste war
p i spQrsmillet er de vitnesbyrd som Svend Foyn selv har gitt i ord
og gjerning. Han har ogsi talt fortrolige ord ti1 venner om det son1
for ham var det aller verdifulleste her i verden.3
Svend Foyn var fgdt 9. jnli 1809 i Tgnsberg. Bide ved sin far og
sin mor nedstammer han fra gainle vestfoldske bondeater, med god
am og en sunn oppdrift. Svcnd Foyns forcldrchjcm var heller beskjedent. Hans far,skipsfgrer Laurentius Foyn, hgrte ikke ti1 de mest
velstiende i familien, men han eide en prektig skute, eMinerva>, et
1111s i byen og noe jordegods.' Det s i derlor lorholdsvis lyst ut lor
tamiliens lran~lid.hlen da Svend var vel t1.e i r gammel, omkon~hans
far 11.3 $en. Hans mol; Bente hIarie Foyn, i$dt Ager, satt igjen med
5 I x ~ munder I2 fir. Det ble meget pq$vsomt lor henne, men det lyktes s.4 vidt .4 redde skuten, og& under den store krisen fra 1814. Fru
1;oyn var en gudfryktig og god mor. Hun laertc h i - n a sine arbeid og
guclsfrykt oied nqhyso~~ihet.~
Guds ord og b@nnga barndomsl~je~n~nct
bans den gode i n d og tiygge livsgrunn. I slikt et Iijem blir Gud en
~ralitet.Ilordb@nnen ble bedt. S @ ~ ~ d a gble
e n lielligholdt ved dcltnkelse i gudstjenesten og ved andakter i 1ijen1111et.Dettc sattc sit1
preg p9 hele ham liv. Han har o g d selv foralt om [let en dag ha11
samlnen med en venn gikk gjennoni Nedre Langgate. Svend Foyn
var rla en eldre nrann og w r Mitt ber@mt. Han var hedret a r sin
kongc og sitt folk, og de flcstc skolebarn i Norge kjentc hans nnvn.
I-Ian gikk som lian pleide ined raske beste~ntcskritt. Ned ett stanset
han ogsa: <Hergje~inoiudennc galell gikk jeg hver morgen son^ guti.
I k r oppc hvor n i bre~i~iex~i~~ssamlaget
er, la ~Storskolemsom vi kalte
den. Dcr gikk jeg hos :~ftensangsprcstTandberg og klokker ,\asen
som r a r \,are Imere. >[en jeg minnes klart at jeg lwer morgen her
i dcnne gatcn sukket ti1 Gud og bad ham 11jclpe nleg Era111 i \w(len.
.J:I, denne harndoniscrindring farer gjennon~ineg nesten liver gnug
jcg gar her.'"
Svend I'oyns b:lrneb(bnn ble h$rt. Alen det skjedde under stor
spenning og gjenno~nwzre vansker.
T barndomshjemmet Ii;~nsvar (let bliu trangc kir. Ilarnns arbeidscvlie 1119tte utnyttes ti1 det yttente. I k t \-ar ingen lid ti1 lediggang.
Vcsle S w i d hjalp sin inor ~ n c di bare ved og v;uin. P i skoleu rar
lian meget [link, isar ti1 i rcgne og skrive. Han laerte seg en nydelig
I lian
Iiinc1skrift.i Han Cant oga2 p i .4 d~.eievakre ting i tre og I ~ sow
solgte for i tjene litt. Alen skutcr p9 sjqhen lekte i hugen hans, op,
$9 snart han \w I I i r n&te him I i Cri fra skolen for 3 komme ti1
n
On1 viw
sj@s om sonnneren, ciida s i spinkcl og helsevcik 1 ~ 1 xtr.
teren gikk I n n p.4 skolen.
Vcl ferdig I I ~ borgerskolen
I
begynte han .'I lese navigasjon p r i v ; ~ ~ .
i Kristiansand, og dn li:111
Som I9 5rs gutt tok ha11 styrn~:~~i~iscks:~~~~elr
var 24 ir, fikk hall sitt Cdrste skip i [$re. Det var fullriggeren alian~i-
lien* som han fylrte i 7 ir. Overalt var lian vikcn, s i scg godt on1
og sakte B laere det son^ kunnc varc l m n ti1 nytte. son^ styrnlnnil
l m t e lian seg cngelsk under et opphold i England, og som 26 irig
skipper tok han seg fri fra sj@enet halvt Brs tid, leide seg et vaerelsc i
Paris og leste fransk Era kl. 'h4 on1 morgenen ti1 sene kvelden. I
denne tidcn laerte han bide i lese og skrive fransk.': Slik var 11x11
stadig i intens virksomhet. Ovcnnitc svzrt mitte clct r a r e for h:nn
a t ha11 som ung niann ble brystsyk. Men han I m I ti1 Gud ogsi &I,
o g lian lierdet kroppen sin og levet enkelt og helt edruclig, og sB
koni han seg igjen.9 Men han sparte seg ikke. I en o~~crliendig
stonu
ute i Nortlsj$en sist i oktobcr 1836 sar ogsB Svend Foyn ute incd
den gamle sknten sin, ~Familien.. Et seil spr;nig og nlittc settcs.
Hen det s i ngjylrlig ut. En mann ble liggende l~jelpelylsute p i S e n ,
og mannskapet erklarte det for uniulig i sette seil. Da sprang Foyn
ut p i rinokken, grcp niannen som 1%der og slengtc ham inn i 8anlcL
s i hnn 19 fl-elst. Etter [let fikk han bendct og sntt seil, s i dct ikke
knnne sprenges av vinden.10
I 1844 bestcmte Svend Foyn seg for i ta en tur nard i 1sh:wet.
Denne fylrste turen foretok han ~ n e dskipper P. X~lichelsen,opprinnclig fra Stokke, For B fange hvalros. Det gikk dirlig nied fangsten, men
Foyn fikk nye ideer. Da Iian kom lijeni igjen ti1 Tylnsberg, fikk lian
sin bror Laurentius og sin svogcr Jacob Bull tnedinteresserl. o g s3
hle det fylnte ishavsfart@y fra det syirlige Norge bygget. Dct var en
hrigg pa 113 kommerselester. .Haabet. kalte Foyn denne skoten. I
1846 gikk .Haabet. nordover for f$rste gang for ?L fange scl. Men
det blc dirlige greier. Eoyn kom hjeni nied $137 sel og tapte 2000
spesiedaler p i fenlcn.11 Dct verstc [or Iran1 var at niannskapct h n s
Iikk sB liten fortjeneste. Det syntcs ingen ~iinlighet for ha111 ti1 i
umuste en ny ishavsekspedisjon. Hverken hans bror eller svoger Jhadde
lenger noen tro p i det. Situasjonen syntes fortvilet. Hans tro og mot
ble satt pi en [email protected] sin nyld sylkte lian den norske 1-egjcring om
stQtte eller 1511. Han sisste godt at 11ans foretzgende var landsviktig,
men lian fikk avslag.lQa fikk han s i god 11jelp av sin stbster Sofie.
~ J c her
g for deg, jeg, Svend,. sa l i n n . 1 ~Og bans syjster Rentlw M:~rie,
gift me11 Jacob Bull pS Kjelle, fikk overtalt sin mann ti1 likcwl i
styltte Svend Foyn.1 Etter niye strer lyktes dct 11mn imruste cn n)
ekspedisjon soul gikk nordover ti1 Ishavet i 1848. Dyktig mannskap
var det ikke mulig 9 f9 med ti1 et slikt tvilsomt foretagende, men
Svend Foyns sterke personlighet mestret de trege og trossige tretti
menil han fikk med seg. Den viren kom Sven Foyn hjem med en rik
iangst p i GGOO fete sel.15 Foyn har selv skrevet om det: .Vi kom alle
vel hjem med god fortjeneste, og jeg kunne betale mine tidligere folk
etter den st6rste minedshyre som hadde v a t , for den tid de badde
vaert hos meg, s i alt var godt og vel. Forretningen gikk n i ineget
godt for i mange ir.>16
I 1853-54 lot Svend Foyn - sammen med sin bror - bygge sin
annen ishavs-skute, aEliezer2, soin betyr: Gud hjelper. Det var det
navnet skulle bekjenne. - Begge skipene 13 klar Ute i Vrengen. Men
det ble en svaer kuldeperiode den vinteren, og alle utl$p var tilfrosset
med alentykk is. Hele februar gikk uten noen forandring. Dette tok
hirdt p i Svend Foyn. Da sainlethan mannskap fra begge skipene
sine og leiefolk fra Stokke og begynte 2 skjaere r i k i isen hele leia
ut mellom Tjgime og Veirland. I grilysniugen om morgenen var han
alltid f$rst p i pletten. Foyns tjenestegutt kjgirte hele dagen varm mat
ut ti1 dem p i isen. I snafokk og bitende gstenvind str@kFoyn av seg
lua og bad sin bnl-dhgnn i alles pasyn ved hvert miltid. Det ble med
ett helg dernte p i isen. Det var en stille preken s o n ikke lett ble
glemt. Men arbeidet med isen kunne vzre livsfarlig. En dag plumpet
skaftein [email protected] i isvannet ti1 halsen. Men da tok han bare av seg
klasrne, vred dem godt og fortsatte i skjaere is ti1 kvelden. Foyn kom
det iret ut lenge fgr andre ishavsfarere, og 7 uker etter dundret hans
skipskanoner p i TBnsberg havn. Det var .Haabet. som kom, og
4 dager etttr ~Eliezerr- begge Iulle av den rikeste fangst. Slik al-.
beidet Svend Foyn.1'
N9 Iikk Svend Foyn etter hvert bruk for mange skip, og han bygde
selv mange. Men han bygde ogsi annet enn skip, b1.a. de kjente
&eud Foym Al-beiderboligera, som ble reist i 1855-60. Der ble det
plass ti1 52 familieleiligheter og 19 enkeltrom. Omkring 280 av folkene
hans kunne fi bo billig der. Et storslagent sosialt tiltak i den tidenl
Der fikk han ogsi plass for en m$tesal, eFoynsalenn, med ca. 400
sitteplasser. Der ble de frivillige kristelige m@er holdt, i s m n~isjonsm$teile. Til forstandere for sine arbeiderboliger kalte Svend Foyn
personlige kristne menn, som samtidig skulle forkynne Guds ord,
bes$ke l~jemmeneog $ve sjelesorg i menigheten.18
Fra n i av kom Svend Foyn inn i en ny periode av sitt liv. I 1850&rene kom det over TQnsberg og Vestfold en livskraftig kristelig vekkelse. Det var Hauge-vennene som Gud brukte som sine redskaper.
Denne vekkelse var bide kirkelig og kristelig sunn. Likevel mgtte
den stor motstand endog blant flere prester.13 Men da fikk legmennene s&god en hjelp fra en Venn som de nok ikke hadde dr$mt
om. Det var Svend Foyn. Han s& at legmeunene zrlig og praktisk
ville gj$re Guds gjerning, og det tiltalte ham. Samtidig ble han ogs&
selv vakt. Hittil hadde han levd p i den religi$se amen fra barndomshjemmet. N& fikk han se at han var en synder som mitte frelses
av Guds nide ved Jesus Kristus. Hans liv vitner i ord og gjerning om
et bevisst trosliv. Hans store intellektuelle utrnstning, hans geniale
framsyn og hans praktiske handlekraft kom n i srerlig godt med p&
det kristelige omride. Flere brev som han i Srene 1859-62 skrev ti1
legpredikanten Engebret Thorkelsen fix Hallingdal viser hvor vel
orientert Svend Foyn var om det kristelige liv i virt land, hvor varmt
interessert han var for en mer levende og vekkende forkynnelse, og
hvor fint han vurderte og elsket det kristne brodersamfunn.
I 1861 skrev Foyn om menighetsforholdene i T$nsberg: ~ S a n d tat
sige har det i den senere Tid forekonm~etmig at jeg burde seet meer
ti1 dette Steds Fordeel og s$gt at binde Dig hertil. ICirked$rene staar
nok hver S$ndag aabne for enhver der vil h$re en Gudstjeneste. Dog
synes jeg det ikke er tilstrzkkeligt, men som jeg staar alene med min
og Attraae, bliver det med Lrengsel efter en meer levende
Betragtning af Guds Ord.n20
Den vrerbarkete ishavsfarer som var streng som en feltherre, ism
mot seg selv, eide et varmt og rikt hjertelag. I 1862 skrev han et vakkert brev, fylt av hjertevarme og tr$st, ti1 Thorkelsen soin nettopp da
hadde mistet sin hustm: aKjzre Broder i Christol - - - Her er saa
mange Lidelser og Besmrligheder, saa i et og saa i et andet; denne
Verderi er nbestandig og sparsom paa Glreder; men glzden i Gud
og Forlystelsen i Christo Jesu vor Frelser den varer i a1 Evighed, og
denne kaster sin Glans paa det christelige Broderskab, som jeg synes
er det skjdnneste her i Livet.~21
en in^
Svcnd Foyn var da en mann p;"lovcr 50 3r, og hall 11:tdde slitt nieget
113rdt fra han var et barn. Han lladde ogsa oppn2dd det han dnsket:
3 Idi en forn~uendemann, og llan hadde i selfangsten $ p e t en ny
nxrin~sveifor sinc landsnlenn. Ettcr ~nodcrnetankep-ang skulle en
dcrfor tro at llan da s i l k dcgge o p p for 3 =I2 det goat* og ikkc
lengel- vAgc helsen og livet nard i isIravet. Men Swnd Foyns trosmot
og nheidsgledc tillot ikke det. Fra 11%av fikk han lykkc ti1 % gjylre
en innsats bide i Ishavet og i kirkens liv som ble epokegjdrende.
I 1863 lot han bygge p i Nylands Verksted i Oslo clet dampskipet
\om kom ti1 A danne innledningen ti1 den ~nodcrnehvalfangst. Sitt
ldrste selfangerfart@ygav han navnet .Haabet., og h3pet gikk i oppfyllclse, tvoss [let s%stygt ut. Sitt fylrste llvalfa~~gstda~ilpskip
kalte han
.Spa k Fides. som betyr h i p og tro. Han ble lieller ikke dennr gang
skuffet, hverken i sitt h i p eller sin tro.22 Svend Foyu planla selv
;[It urstyr ti1 I~v:tlfangstekspedisjo~~elic
sine. XIVestfold Fylkesmuscuni
knn cn fB sc dc lorskjellige liarponer som han bar uttenkt og utcksperilncntert, og som I n n l n ~ ~ knied
t e s%start hell. I k t var ved i ta
i bruk et effektivt lite d:unpskip og ved S oppfinne hnrfizmgranaten
at Svend Foyn skaptc den nye metode i 11valEangsten - e n metodc
son] ble cpokegjyircndc og ble innledningen ti1 den modeme hoalfiingst.2"
F% sin ferd i Ishavet f#rte Svend Foyn i 5rene 1866-83 en merkelig
h g b o k som er karakteristisk for ham. Vi gjcngir et lite utdrag:
shlandag 18. joni (1866) Afseiltc paa Hvalbangst fra Tunsbcrg. Vind
lyli O N 0 n ~ e dRegn, da vi wire ti1 Sdes om ti1 SV Storm, vendte ind
igjen Albykilen, tilligetned Brig I-Iaabet sonl mcdtulgte sum Transportl:nt$i. 0111 Artenen brngt endccl Kuld olnbord i Hmbet. 0 Gud
vzrc nlcd os og 1)cvai-cog give os Lykkc og Velsignelsc. I Jcsu Navn.
- .Slik
AIII~~D
? ~ endcr de ileste notatcr i dagboken lmns med en
l~y~lnl,
1)et nlcrkeligc cr at i dcnnc tidcn da Svcnd Foyns wkscnde bedrill
krevet s%meget a\. halls cvner og kreEter, fikk lian l i k e d tid ti1 stadig
ngc originalc k~isteligetiltak som fikk uvurderlig betydning for menighetslivet. Ua dct er Swnd Foyns innsats lor , n i . ~ j o ~vi~ eher
~ ~skullc
.
omtalc, nia vi av plassl~ensyngi avkall 11% en lengere o~ntnleav ham
tiltak her hjemmc, men barc ncsnc de viktigste:
Svcncl Foyn vistc seg 3 vare en stor I : ~ r l t ~ ~ r ~ ~ e r s o r ro@S
l i g I ~@eI f clcl
kristelige omride. Fg grunn av vekkelsen i T@nsbcrgi 1850-%rent ble
AIaria-kirken fra 1100-irene for liten for menigheten. 1)et ble derfor
;~ktuelta bygge ny kirke. Svend Foyn gikk inn for det ined v;nm ~ I I
tcresse og store gaver bade ti1 den nyc kirken og dens utsmykning.2"
Etter at Tyi11sbe1.g nye kirke var innviet i 1858, tok Svend Foyn opp
et encst2ende energisk arl~eiclefor S bevare det ganile hellige guclsl~us
118 torvet. Ha11 brukte hcle sin store innflytelse og oflervilje. AICII
c1;1 byens myndiglieter likcvel bestemte, 5. november 1862, zit kirken
skulk rives, gnv dette vedtak S\wlrl Foyn ct hjertesir so111ikke villc
leges.?G
Svend Foyn var en av de f@rstei Norgc som tok opp arbeidet for
kristclige skolcr. I 1875 opprettet l ~ a nen privat bo~prskolefor gutter
i ?'@nsDerg. ~Skolener opprettet for saa meget som iiiuligt at f r e ~ n lijelpe 110s Gutteme cl~risteligSands, at de ikke skal leve for Verdens
Vxsen, men for en Forberedelse at konnne i Samfund nled Gud son1
;tlene giver Forgjattelse p a alt godt baade her og liisset, saa Sjal og
Legeme bliver dygtige og sterke ti1 Udlfirelse ogsaa af den jordiske
Kaldsgjerningn, skrev Foyn i skoleplanen.?i Skolel~nsetsom han lot
~ ~ , ham 10 000 sp.2"an
kalte ilelr
bygge pa a h l @ l l e b a k k e ~kostet
fremragcnde kristne larere ti1 denne skolen. De virket ti1 stor velsignelse ved sin delt;~kelsci Indreniisjonen med forkynnelse og sjelesorg. Men skolen ble dessverre nedlagt etter bare 5 irs virke, fordi
Foyn ikke fant den styitte ha11 ventet 11ve1-ken110s larerne eller forcldmne for at guttene skulk delta regeltnessig i gudstjencstcnc.?~
Likevel opprettet Foyn i 1889 en liknende skole i Kristianix, og lot
bygge et tidsniessig skolehus som kostet ham 60 000 kroner. Foyn bidro
ogs3 med betydelig kapital ti1 opprettelsen av latinskolen p i eHauge5
AIinden.30
n e t var stor vekkende krnft over kristenlivet i T@dmg i 1870kcne. T i l det bidro ikke minst den virksomhet som lxrcrne ved
1:oyris borgerskole utfoldet. ~Foynsnlen~
ble for liten ti1 matene. 1 h
lot Foyn bygge et av lamlets st@rste og vakreste bedellus, som ble
innviet 5. noven~ber1876, og Foyn kalte selv flere av landets best
utrustede leknienn ti1 S vil-ke der.:'
1 1891 syikte Svencl Foyn S realisere en storslht landsplan for err
~
sosial inisjon pd kristelig p n n n . Det stod for ham sonl [let viktigste
5 fi~Christendommenind i vores verdslige Gjerning., soin 11an sa.
Hail trodde med rette at agudsfiykt er nyttig ti1 alta - at sann kristendom er det eneste som i sannhet kan lgfte folket indelig, moralsk
og gkonon~isk.Han s i i de rasjonalistiske og inaterialistiske Sndsbglger som skyllet inn over landet, den st$rste fare for sitt folk. Han
kalte pastor Eugene Hansen ti1 S vaere leder for denne misjon. Hans
viktigste oppgaver skulle vaere: 1) S danne kristelig-sosiale arbeiderforeninger, 2) S lede en emisszrskole, 3) i holde foredrag om saken,
4) i redigere et kristelig folkeblad, 5) i holde bibellesninger i Bedehuset. Men pastor Eugene Hansen n~aktetikke denne veldige oppgave slik soin Svend Foyn hadde hipet.32
Men ~Einissrerskolen~
eller bibelskolen fikk Svend Foyn opprettct.
Det ble holdt 3 kurser, hvert p i 2 mineder. Ti1 bestyrere og laerere
kalte Foyn de beste han kunne finne. Den fgrste var den kjeute
.%sbjgrn Knutsen. 90 unge menn fikk gjennomgi disse kurser. Mange
av dem ble dyktige forkynnere, son1 ble brukt i misjonens tjeneste.
Gripende var det 9 se den galnle hvithirede kommand$r selv sonl
den ivrigste elev.33
En virsgndag - 14. mai 1848 - hle Tgnsberg hfisjonsforening
stiftet - som den fQrste kristelige forening i Tgnsberg.34 Prost Beylegaard blc formann. Det var in~idlertidHauge-vennene son1 allcrede
i 1839 hadde tatt initiativet. De fikk ?wet etter bes$k av Norges fdrste
misjonzr Hans Chr. Iinudsen.35
Svend Foyn meldte seg straks so111 medlem av ~ n i s j o n s f o r e n i ~ ~ g e ~
og stgttet den irlig med betydelige gaver. Stgrre betydning enn bans
gaver fikk hans penonlige innsats. Vi skal nevne et typisk eksempd
p i det.
Det var en spennende indskanlp for misjonsarbeidet i Vestfolcl
den gang, iszr etter at Jarlsberg og Larvik Fellesforening for Misjonen i 1861 ble stiftet etter initiativ av pastor Christian Hgy AIiiller,
Stokke. Vekkelsens ild flanunet opp p i ny. Men prost Beylegaard,
som var hgykirkelig og grundtvigiansk innstillet, var ikke enig i
fellesforeningens grunnregler. Han var rcdd forcningcns innflytelse
og ville ikke ha emissaervirksomhet. Han holdt derfor Tgnsberg
Misjonsforening utenfor fellesforeningen i to ir. Ved Svend Foyns
innflytelse ble likevel Tdnsberg hIisjonsforening tilsluttet fellesfor
e ~ ~ i n g ei n1863, og hall lot seg straks velge son1 deputert ti1 fellesforeningens hdstmgte i Hedrinn det k . 3 8 Prost Beylegaard holdt imidlertid steilt p i sitt standpunkt. I 1864 holdt fellesforeningen sitt store
vinterlngte i Tginsberg. ~Foynsalen. var overfylt. Prost Beylegaard
holdt et foredrag son1 konkluderte med at nlisjonen var en m e ~ i i g
hetssnk. Derfor burde misjonsforeningene vzre overflgidige. Han iikk
inotlegg av prestene Flood (Hedrum), Miiller (Stokke) og Halling
(Horten), men det syntes ikke i hjelpe.
Da reiste Svend Foyn seg og bad om ordet. Han kunne nok vzre
enig med prosten i det, sa han, at nlisjonen er en menighetssak, men
han var dog betenkelig. qiVaar Przsterne stillede sig imod eller r a r
ligegylclige for Missionssagens Fremme, nlaatte den drives ved Foreninger.pa7 Ingen flere bad om ordet. Det avgjgirende ord vartalt ti1 vinning for Guds rike.
I 1882 kom Svend Foyn i Inere pe~sonlig forbindelse med Det
norske misjonsselskap. Fra 1882 ti1 1894 gav han 60 000 kroner ti1
nlisjonsselskapets kasse.38
Det ble et vesentlig aktuelt spylrsmil lor v2re nlisjonzrer i sknffe
de innf$dte kristenmenigheter bedre boliger og husgericl og bedre
stell i hjemmene. Den irvskne ishavshdvding fnlgte godt med og
brgit nye veier ogsi her. P i Madagaskar ble det ved gaver fra Svend
Foyn satt i gang bide e n kvinnelig indzistvishole og en avbeidsskole
for zrnge menn.
Pikeskolen, &vend Foyns Gave., tok ti1 i 1882 p i Fand~.iana i
Fisakana misjonsdistrikt. Fagene var alminnelige skolefag og kvinnelig industri. Kursene aarte i 2 ir. Elevtallet var ca. 30. I 1896 ble
skolen flyttet ti1 Ivbry i Fianarantsoa i S@-Betsil&o. Og der drives
skolen framleis - etter noe omlagt program.
Avbeidsskolen, &vend Foyns Minden, ble anlagt i 1889 i Fisakana.
Svend Foyn gau ti1 den 12 000 kroner, en sun^ son1 senere ofte giket.
Unge menn ble der opplzrt i hindverk, iszr som snekkere og smecler.
Der ble ogsi undervist i jordbruk og treplantning m.v. Skolen ble
i 1890 flyttet ti1 Andranovelona i Ambohimasina misjonsdistrikt.
Som regel var der ca.'20 elever. P i grunn av forandrede forhold ble
denne skole nedlagt i 1904.
i
- Nol.sk Tldsskrlft for ~ I i r J o nI1
.
1 Z~rlrtlu)~d
ble der i 1888 satt i gang en A~.bcidsskule113 E s h o w
n~isjonstasjonfor n~idlerIra Svend Foyn. Skolens m i l var 3 utdannc
ungc zulugutter ti1 snckkerc og s~i~edei111.v. Kursenc varte 3 3r. Men
;IV Iorskjelligc gruiiner stanset clenne skole i 1899.
Svend Foyns gaver ble --gjennom de nevnte skoler - ti1 star iiytte
og gavn for de unge innfyidte s9 vel p i hladagaskar s o n i Znluland.
14indens arbeide ble zret og ;vllet ti1 velsignelse for mallgc nrenncsker og for inisjonen."~
S i var det julaften 1891. Ue satt der si ensomme de to gamle,
Svcnd Foyn og llans hostro. Likcvcl hxlde de fitt s i mangc l~jcrteog p3 Xladagaskar. Og 11%skulle der holdes
barn i Norgc, i %nlul;~nd
jul. N3 skullc der deles ut j~ilegavel-.Store og gode skulle gavene
vzre, ikkc knuslelc. Og ingen m3ttc glemtnes. I k t var helg ovclKavndal. I k to vitterlighetsvitner kjentc :tt de r;lr p3 liellig gnlnn.
1)en g;~nileis1invsfa1-crog hnns hustru satt dcr s3 lykkelige og takknemlige ior at dc var Mitt .Far og 111or i Norgex - ikke bare for
folkene sine i l:oyn@rde~~og Lor guttene 121 1:oyns borgerskoler, men
ogsi for niangc glade og takknemlige g11tte1-og jenter i Zi~lul;tndog
])3 hladagaskar.
Svend Foyn vai- grepet. Elan gned seg over @ynene son1 s i ofte
undel- [email protected], Gud hadde hyjrt hans barnebflnn. Han
hadde ikke slitt forgjeves oppe i Ishavet i 40 3r. N i hadde han fit1
rik 11e16h11iing.
Sit1 testament oplxettct de to i Den Treenige Guds navn. Den
Ivkste gave skulle Bibelselskapet ha. Bedehuset skulle vedlikcl~oldes.
Skolehuset 119 ~AI@llebakken~.
sotn had& v a t borgerskole, skulle
115 b l i mnissankole, og borgerskolen hans i Kristiania skulle f9 60 000
kroner ekstra, men s3 skulle ogsi skoleplanen Iyllges [email protected] familie~nedlenln~er
ble tilkjent betydelige belyip eller irlige bidrag. Et legal
p i I70000 kroner ble stiftet. l k t skulle b1.a. b n ~ k e sti1 sjyirnenns
sjels og Icgen~sforpleining, ti1 enker og ti1 tjenere. For en enlisszrskole
i Tghsberg &rte Svend Foyn en sterk og vannhjertct begrunnelse,
og han regnet nied at 10 000 kroner irlig ville med@ ti1 &nne skolc.
Restcn av boet skulle bli n S r ~ c ~Foyrr
~ d ox Nfrsfr-us ~llisjorisfondn.
Etter ;tt arveavgiften vnr fratrukket ntgjorde dennc rrestn kr.
3 003 1(i4,28. Derav skulle I k t norske misjonsselskap ha 8/24 - =sen-
des aarlig Hed~iillgemissionelis Hovedbestyrelse i p. t. Stavangcra,
atil andre Hetlningemissioner f. Ex. Zulu Mission, Santhalmission
e t c . ~4/24, .ti1 betraengte evangelisk lutherske Menigheder i Europau
1/24, .ti1 vzldzdige Stiftelser og Oiemed som Diaconisseanstalten,
Magdalcnas Stiftelse eller andre kjaerlighedsfulde Formaal~1/24, atil
Bibelselskabet, cbristelige Skrifters Uddeling, Bedehusets Opbyggelsc
og Drift. 1/24, ~ h v o det
r mest beh(nves ti1 Guds Riges Vext og Fremgang, muligens ti1 f$rst nzvnte Institution eller andet Boet vedkomn~enden 2/24.
Halvdelen xv hclc misjonslondet skulle altsi hedningemisjonen fi.
Fra 1910, da Svend Foyn og Hustrus Misjonsfond ble opprettet, ti1
og med 1951 liar hlisjonsfondet utbetalt i renteinntekter ti1 inisjonen
kr. 1 891 645,00.40 Vi tar tro at den edle given (nnske og b$nn om
at hans gaver mStte bli ti1 velsignelse, er gStt i opplyllelse. Og vi fylIcs av unclren og takk ti1 Gud for bvalfangstpioneren Ira Isbavct som
ble den varmhjertede misjonsvenn.
1
2
NOTER
.Tpnshcrg histurien 111, I av prof. dr. 0. A. Johnsen tncd kirkehistoric a\Kr. erjavik s. 393f og 403-405 (Oslo 1962). cblisjonsarbeidet i Tpnsberg gjenneln hundrc 3r. av Kr. Drjnvik s, 16. (Tpnrbcrg 1948). -1'pnrberg Indremiajor~.
Pestskrifts s. 54-55 av Kr. erjavik (Tonsberg 1942).
Svend Foyn ag hustru hlagdalenc Margarethe Foyn fpdt Bull's teslamcnte, dnl.
Kavndal 24. desemhcr 1891, avtrykk i forfatterens eie.
3
~ T p n s b c r ghistories I l l , 1, s. 390.
4
Sarntnr sted s, 68-70,
fi
Emil Olsen i .Tonsberg Blad. G, juni 1915.
'1
H. B. Klxhoe: &vend Foyn. E t Mindeskrift~,8 . I ? (ICristiania 1895).
7
Se pmve pa h a m handskrift i Kifirhislorien, .Tonsberg historic* Ill. I, s.
416-418.
s
.TPnaberg histories I l l , 1 s. 71.
3
Sntnmc sted s. 5'2.
10
H. 11. I<lsboc: rSvend 1:oyn.
s. 17.
11 eTgnsherg hislorien 111. 1, s. 7.5.
12
Samme sled s. 75.
1s
Opplgsning in frOketi hlajn Foyn, Tpnsbcrg.
14
eToosberg hislorie~111, 1. s. 76.
15
Sanlmc sled s. 76.
l o H. B. Klaboe: &,end Foym
17 Samlne
6.
23.
sted s. 25.
l a Heggtveit: .Den oarskc kirke., 11, s. 575f.
IS Visitasprorokoll for Jarlsberg I'rosti
20
1849-1880, s. 25-30,
Bmv fra Svend Foyn dat. 11. nuwmber 1861 ti1 Thorkelsen, utl?tnt lil forfatterm.
21
B r w fra Srend Fo)rr, dal. 28. juli 1862 ril Thorkelsen, utlitlt ti1 forfarlercll.
?.A
.Arne Odd Johnsen: .Svend Foyn og bans dagbok., s. 56-57 (Oslo 1943).
28
Salsme sted s. 7%
24
Salnme sled s. 113.
23
~ T g o s b e r ghisrorie* 111, 1, s. 422-421.
?G S a m n e sled s. 411-422.
27
S a m n e sted s. 392.
2s
.Tgnsberg Blacl. 26. oktolxr 185.5.
2
50-firshcreuning for TBnsbcrg Indremisjon.
30
Klzbae: ~ S v c n dl:o).nn, s. 51.
31
Ol-javik: cT#nsbcrg Indremisjon, Fcsfskrift., s. 20.
a?
Sammc sled s. 26-29.
13
Opplysning av beslyer Kjell Larsen, Tonsberg.
O l a v i k : Tonsberg hlisjonsforening gjcnnem 80 fir. aTyrosbergs Rlad. 12.
mai 1928.
24 Kr.
a i .hlisjonsarbeidet i Tgnsherg gjennam hondre 2r* s. 5 (Tyrnsberg 1948).
:It;
Ty)nsberg hlisjanaforenings prolokall 1815-1882.
37
Forhandlingsprorokoll for Jarlsberg oog Larviks hlissionsf~Ilesfo1e11i11g.
s. 12-13.
*Tensberg histories 111, 1, s. 391.
i s Klaboe: ~ S v e n dF o p , s. 53.
ao Opplysniager fra n e t norrkc inisjunssclskaps kontor ved miajonsprest .A.
Thuncn,.
40
Opplysning fra hlisjonsfondets forrelni~lgsfgrer,frk. hlary Oxncvad. T@nsbel-g.