Transcript J. A. Hoff Mennesker jeg traff - DIS

,_
MENNESKER JEG TRAFF
I.
- ·
J.
A. HOFF
Mennesker jeg traff
Øieblikksbilleder av store menn
og små
I.
FRA HJEMBYGDA
IL FRA SMÅBYEN
Ill. ANNETSTEDSIFRA
TØNSBERGS AKTIETRYKKERJ ' S FORLAG
!u
~
. . n21
4UU
Innhold :
I.
Il.
III.
FRA HJEMBYGDA
Den fØrste læremesteren min, Ole Andrissen
i Hofslia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Avisleser-spesialisten. Min venn Nils . . . . . . . . . .
7
14
FRA SMÅBYEN
Den gamle byen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Banebryteren i hvalfangsten, Svend Foyn
Postmesteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Byfogden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Da svenskeflagget blev firet . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jubileum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Da jeg skulle hatt straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Den gamle schweizer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Den berømte prosten vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... . .
«Fellesministeren» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Da «Gamle smeden» skulle minere . . . . . . . . . . . .
Erik Bendictus Lindseth . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Amtmannen
19
26
37
44
43
53
58
67
77
85
96
10'1
116
ANNETSTEDSIFRA
Anton Frisch, gullsmeden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
<<Presidenten min» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
Eventyr-gutten fra Nordre Land. Redaktøren
m . m. m . Johan Enger . . . . . . . . . . . . . . .
. . . 142
TØNSBERGS
AKTIETRYKKERI
TØNSBERG F OLKEBIBLIOTEK
1940
Til de venner, som hc~1· bedt mig
skrive opp disse historiene mine og gitt
mig mot til å gfØre det. Jeg har noen
flere, som det denne gang ikke er blitt
plass til.
Der[o1· søke1· feg fremdeles å risse
minneruner.
Forfatteren.
I. Fra hjembygda:
l
l
Den første læremesteren min .
l
Ola Andrissen i Hofslia.
l
Fra den forholdsvis flate dalbunnen med Lågen som midtpunkt strekker det sig en middels bratt skogli opp mot åsen,
der hjemmesætrene ligger, og midt oppe i denne lia, 1/2 times
marsj fra gårdene, bodde han med familie.
Eiendommen var ryddet og bebygget av far hans, gamle
Andris, som kom fra Telemark, og hjemmelen var bygsel på
barnas levetid. Noen avgift hørte jeg aldri om.
Samme Andris må ha vært en mann med naturglede, for
en vakrere boplass var det vanskelig å finne. Det var såpass
forhØining i terrenget, at man hadde oversikt over hele bygden
oppover i rettning av Kongsberg, kunne se toget ved Skollenborg st., da så langt lei, og så godt alle fjellene: - Stølefj ell,
Skrimfjellene, Jonsknuten og i bakgrunnen sjølveste Gausta,
«Gausen», som Ola Andrissen kalte det.
Men plassen hadde også godt jordsmon, - den skaffet livberging for to kuer og noen småfe, når man skjøtte til med
lauving. Dertil kom, at det var godt for ved og vann, og at
beliggenheten ga adgang til jakt og fiske, når tiden dertil var
inne. Ola Andrissen - eller Andrissen, som vi alminnelig kalte
ham - skjøt endog en gang en gaupe, hvilket var en raritet
der i strøket.
Av en skylldelingsforretning ikke mer enn 75 år tidligere
- omkring forrige århundreskifte - fremgår det, at forholdet
da var et annet, idet en mann, som da ble hjemlet rett til å
bygge sæterhus på en annens grunn, også fikk rett til å holde
et vist areal omkring husene ryddet for skog- «dette av hensyn til rovdyr og røvere», som det står i den gamle protokollen. Nå var det hverken rovdyr eller røvere lenger, men at
Andrissen hadde skutt gaupe, derom var hodeskallen på som-
l
l
7
merfjøsveggen avgjØrende bevis. Nei, rovdyr fantes ikke lenger, ellers ville Andrissen ha skutt dem. Nå måtte han nøie
sig med annet vilt-- tiur og orrfugl på leiken om våren, hjerper, som ble narret med etterlikning av dens lyd ved hjelp av
en såkalt hjerpepipe, som han sjøl hadde gjort, og harer på
groen på sæterlØkkene og eget jorde. Dertil kom fiske i sætervannene, men aldri mer enn til husbehov. Fisket der i strøket
var mindre godt allerede da, for ca. 50 år siden, men er blitt
stadig dårligere, fordi ingen har hatt tiltak nok til å gjØre
noesomhelst i rettning av å hjelpe naturen, ingen utsettning
av nye fiskeslag, ingen legging av «våser» (gyteplasser). I all
denne innavl og mangel på stell er det blitt rent galt. Man
sa, at Andrissen «kunne fiskebønna», men nå ville nok ikke
denne heller hjelpe.
Denne mann var det, som nest far og mor øvet den største
innflytelse på mig fra barndommen av, - som imponerte mig
mest. En rusk av en kar, litt over middels størrelse, storlemmet og kjempesterk. En gang han og en annen sterk mann
i grenda skulle prøve krefter ved å holde dragkamp, lyktes .det
ikke, da det på stedet ikke fantes taug, som var sterkt nok.
Til slutt prØvde de en ny baksele, men den rauk den også. Og
han kunne stå på ski, som han naturligvis sjØl hadde gjort,
med :Yz tønde bygg på ryggen ned den ganske bratte Hofslia
for å få kornet videresendt til mØlla. Man kalle det slalom
eller utforrenn, - det var iallfall ingen annen, som kunne det.
Når han kom ned på gården for å få et bud til byen eller
for å utføre et eller annet arbeide, var det en begivenhet for
oss barna, ja for de voksne også forresten. For det var et og
annet ekstraordinært ved ham. Han snakket litt anderledes enn
vi andre, fordi hans far var telemarking, og han så mange ting
og forhold på sin egen måte. Uten å ha lært nesten noesomhelst
hadde han spekulert ut, tenkt sig frain tH en mengde resultater,
som de andre ikke hadde ofret en tanke.
Arbeidsmessig var han altmuligmann og tusenkunstner, det var ham, man sendte bud etter, når gårdens vannledning
var i uorden, -han fortinnet mors kaffekjele og lappet sammen fars jåer, når de var slått av, han «svarvet» melkefat av
tre på «svarvestol», han sjøl hadde gjort, han gjorde nytt postkar, når det gamle var oppråtnet, - h a n utførte det, som
8
andre ikke kunne. Det var da helt naturlig, at han fikk mange
plusser i mitt guttonge-regnskap.
Hans specialitet var vel egentlig å legge vannledninger av
tre, furustokker, som han boret hull i med en tilsvarende lang
<<naver», et borr på en lang, rund stålstang. Når han la an
for boring, siktet han lenge og omhyggelig inn og plystret
dypsinding, men så gikk det også i regelen godt, -boret kom
ut i midten eller nesten i midten av stokkens bakende. Hver
gang, det hendte - og det var de aller fleste ganger, erfaren
og dyktig som han var - var han stolt og lot sig forlyde med,
at noen hver kunde prøve å gjøre maken. For oss guttonger
var det jo overmåte interessant å se på denne boringen og
spennende å oppebie resultatet, og en gang, dette var særlig
godt, sa en, at det var bm. Men da buste han ut: - Det er
itte b a r e b r a, - det er s å g o d t, som det k a n b l i. Han
måtte be om litt mere nøiaktighet i utttryksmåten.
Om terrenget tillot trykkvann, eller det måtte pumpe til,
var det samme for ham, for i siste fall laget han pumpe av tre,
altsammen av tre og alltid med fortrinlig resultat. Han kjente
den maksimale sugehØide og visste forøvrig alt det, som en
pumpemaker har bruk for å vite.
En klok mann, en hjemmelaget filosof med egne meninger
om mangt og meget, som andre enten ikke hadde begrep om
eller hadde lest sig til i bØker og blad. Da jeg på et litt senere
tidspunkt leste, hva Åsmund V i n j e sa om far sin, at han
var større filosof ål eine enn både dei tv o. filosofiske professorane ved universitetet, måtte jeg først og fremst tenke på
Ola Andrissen i Hofslia, som var et opplagt overskuddsmenneske.
Da striden foran den store riksrett gikk over landet, og
spørsmålet om det absolutte veto jo egentlig var det helt avgjØrende, sa han: - Det er så mye snakk bortigjennom gårdene om denne vetoen. Nå har jeg kjØpt grunnloven og lest
den fra perm til perm. Jeg kan ikke finne noen veto, jeg. Dermed var den sak avgjort. Hva man skulle med det juridiske fakultet og riksrett for å klare opp i et så enkelt anliggende, skjønte han ikke.
Men striden gikk sin gang, og det ymtedes om, at det
kanskje kunne bli kdg med Sverige. Da sendte han bud etter
mig for å få prøveskutt en gammel bjønnestusser, han hadde,
9
l
[l
l
et gammelt gevær med et kaliber som bortimot en liten kanon
nå og med hjemmestøpte kuler. Ikke for det, at jeg var bedre
skytter enn han, for det var jeg vel egentlig ikke, men fordi
jeg så bedre på litt lengre hold, - jeg var vel omkring 16 år
da og han 70. Nåja, prøveskytningen gikk godt, så godt, at han
hovmodet sig og sa: -Hu er god!- hu kan j?gu knække en
svænske ennå! - Det er ingensomhelst tvil om, at hvis det
var blitt ufred da, hva det heldigvis ikke gjorde, vilde gubben
ha meldt sig til tjeneste.
Han var et hØvdingemne - og visste om det. Derfor brukte
han stundom litt store ord, og det var ikke uten berrettigelse,
at morbror Li sa til ham en gang, karene var i et gravøl og
under innflytelse av noen kaffedoktere smurte litt tykt på: Ja, driv bare på og k.iyt, du Ola, - vi er a' kjytarslaget både
du og jeg (de var litt i slekt nemlig). En usedvanlig arbeidskar, som under slitsomme forhold
greide å forsørge sin store familie gjennom de mange år. Han
var gift for tredje gang, da jeg for alvor lærte ham å kjenne «sleit på den trea kjerringa», som han selv sa, og det var en
masse barn, som skulle livnæres på den vesle plassen i skauen.
Men han klarte det. Det kunne nok være litt snaut av og til,
men med arbeidsiver, arbeidsglede, sjølkjensle og godt humør
klarte han det. Barna vokste opp til sterke, staute, arbeidssomme mennesker, som visst for de fleste vedkommende noe
senere havnet i Amerika.
Men om det kneip litt en og annen gang - ikke på grunn
av arbeidsløshet, for arbeidsløs var han aldri, men fordi avsettningen av hans produksjon av melkeringer, fat og holker
m. v. ikke var god nok, var det ikke tale om å gå til forsorgen
(det navnet var forresten ikke opfunnet enda). Gå til fattigvesenet han! Aldri i livet. Ikke tale om. Og gjeld ville han
ikke ha.
Derimot tok han nok i mot en håndsrekkning i en og annen
form i et knipetak. Da sa han: - Takk skal du ha, - jeg
skal stå dig en støit igjen (gjøre dig en gjentjeneste). Og det
gjorde han.
Det var ingen liten eller ubetydelig verden, han levet i.
Åndelig sett var det hØit under taket hos ham, - en mann
med dimensjoner.
Han var også meget stolt av hjemmet sitt, især beliggen-
10
heten. En gang, den tredje kona hans var syk, og jeg l:adde
hentet doktoren, som jeg da også fulgte opp lia, møtte han
utenfor huset, men i stedet for å la lægen snarest komme inn
til den syke kona, trakk han ham bortom hjørnet og sa: Jeg tenker, doktoren vil se Gausen (Gaustafjell).
Denne hans utsiktsfrie beliggenhet hadde forresten gjennem årene gjort ham til en ikke ueffen værprofet med merkelig
god greie på de forskjellige stjernebilleder, og især var det
nok «Vintergata», han søkte rettledning i.
En høst, det ikke kom snø fØr ved juletider, sa han juleaften, han var nede for å hente noe, vi hadde tatt med fra
byen:- Denne jula skal dere kjøre med hjulredskap til kjerka.
Jeg har sett det på vintergata. - Det så også slik ut, og det
ville være en ren merkverdighet der i bygda. Så kanskje han
fikk rett.
- Rett? Trur dere, at vintergata juger·?
Litt feil var det allikevel i bestikket, for han var ikke mer
enn halvveis opp lia, fØr det snødde, så det lavet ned, og snøen
tok i lØpet av et par timer rundelig igj'en, hva den hadde forsømt hØsten utover. Han ble enkemann for tredje gang, og da han samtidig
hadde det uhell, at den ene kua kreperte, den som melket, ble
stillingen temmelig vanskelig. Men ikke tale on: å søke fattigvesenet. Og den hjelp, han kunne få privat, måtte ytes så fint.
at det ikke smakte av allmisse. Bestemor, som ellers ikke var
noen tåreperse, kom galt .avsted ved å snufse litt og si: - Stakkars Ola, stakkars Ola! - Det ble f or galt, han ble så sint,
at han sa: - Reis te helvete, fillekjerring, - jeg har itte
vært stakkar, sea jeg var liten. - Vi kjente ingen annen, som
torde snakke slik til bestemor. Men bortsett fra dette med
fillekjerringa var det sant nok: - Ola Andrissen hadde aldri
vært «stakkar» og ville ingen medynk ha, - dertil var han for
meget av det gamle, gode slaget, norsk nordmann fra Norge.
Derfor lot han sig også snart efter forlyde med, at det
kunne hende, at den «fjerde kjerringa au kom til å rusle opp
Hofslia». Det ble ikke noe forresten. Det forlød, at han forsøkte
sig hos en litt tilårskommen enke, men fikk avslag. Av en eller annen eller flere grunner var jeg som guttonge
og halvvoksen kommet i en særstilling overfor gubben, var
11
li
~estbe~un~tiget. Det kom kanskje dels av, at jeg var meget
VItebegJerhg og la min beundring for dagen, dels av, at jeg
hadde bruk for hans hjelp, da jeg begynte litt som børsemaker
og ?et forekom opgaver, jeg ikke kunne greie, dels ennelig av,
at Jeg en gang hadde vunnet over ham i en skytekonkurranse.
Med hensyn til å yte hjelp i bØrsemakeriet sa han: - Du
får komme opp i Hofslia for å lære noen spikk, for deJ.· er
dom grodd. Og jeg kom - og fikk den hjelp, jeg behøvde.
. Hva mere var: - Jeg g-odkjentes som jaktkammerat og
fikk være med ham på orrfuglleiken.
En natt sammen med ham ved stokkilden innpå Plommekjennskarva ... Det var ikke bare det, at han hadde greie på,
hvor fuglene ville ha spillet, heller ikke alt det, han visste og
kunne fortelle, men det at han ga en så ubestridelig trygghetsfØlelse. Å, jeg hadde så mangen en gang hatt følelsen av, at det
tusset og tasset derute i mørket, der lysskjæret fra stokkilden
stoppet opp, og det hadde hendt, at jeg satt med børsa i næven
for å selge mig så dyrt som mulig i kamp mot de troll og annet
dævelskap, som måtte be fryktes å l is te sig 1mkrinode: ~te i mørket, - og i spenning ventende på den først~
gramng av dag. Men ikke, når jeg var sammen med skyte~esteren. For ?t han var alt trollskaps behersker og overvmner, derom var det ikke spor av tvil i min guttesjel. _
• Den siste gang, jeg traff ham - det hadde da gått en del
ar.-. kom jeg kjørende cykkel gjennom dalen, hadde kjørt 6
mil ~a om~ring tre timer, og det vakte litt oppsikt den gang,
d.a VI ~nd~ Ikke var kommet inn i «fartens århundre». Han var
tilfeldigvis nede på gården, da jeg kom. En cykkel hadde han
neppe sett på nært hold, og derfor gransket han den _ og forstod den. Hvorfor dette og hint var gjort slik og ikke anderledes.
og hadde han i sin egen tid fått behØrig opplæring, ville han
vært enten professor i astronomi eller fylkesmann i Buskerud.
Nå ble han «bare» bygdas beste pumpemaker, bØdker, blikksmed, tusenkunstner, skytemester og hjemmefilosof - kort
sagt: Ola Andrissen i Hofslia. Han dØde noen år efter dette siste sammentreff, over 80 år
og visselig mett av dager. Jerr bodde 6 mil unna, det stod ikke
i avisen, som ikke passet så godt på den gang som nå, og jeg
fikk ikke vite det på annen måte heller fØr lenge bakefter.
Men da jeg kom der igjen, var det som jeg syntes, det ikke var
samme grenda, når han ikke var der lenger.
- Før kunne jeg se plassen fra Skollenberg st., når jeg
reiste med toget - det er bortimot et par mil i luftlinje men nå kan jeg ikke det lenger, for husene er forlengst fjernet,
og jordet er tilvokset med skog. Det er to sterke generasjoners
heimstad, som er lagt Øde.
--.fl--
Så sa han: - Du kjører med slapp kjetting, ser jeg.
- J~, sa jeg beskjedent. Det påstås, at den går lettere da.
, - SJØlsagt. Det er mindre gni-ing (friksjon) da, skjønner
u vel. Det er akkurat som med svarvestolen, det.
Slik var han. Alt visste han beskjed om - eller opkonstruerte han en mening om, og borti natta var den aldri.
En merkelig og stor mann, som under andre forhold ville
vært enda større. Hvis han hadde levd i den tiden vilde han
som den birkebeiner han var, vært hirdmann hos k~ng Sverre,
12
13
behørig tykkelse, hadde alle ungdommens interesser til og med
i EpØrsmålet om ekteskap. Hvis vi derfor merket, at han på vei
A visleser-specialisten.
Min venn Nils.
Han var fØdt - og hØrte til - på en stor gård, var sønn av
en storbonde og hadde en bror, som var enda større. Og under
en litt annen skjebnens tilskikkelse kunne han vært storbonde selv.
Men det ble han ikke. Broren fikk gården, og Nils ble utløst med en del penger.
Han var litt rar av sig. Ikke så å forstå, at han kunne sies
å være gal eller egentlig unormal, - han hverken sa eller
gjorde noesomhelst galt. Han bare gikk der og ruslet år etter
år uten å gjØre noe annet enn å lese aviser og å forkynne for
alle, som ville hØre på, det som hadde stått og som stod i
avisene, og når han ikke tok sig noe nyttigere til ved å være
i arbeide han som andre, sa han, det kom av, at han hadde
<<gikta i ryggen og kulløkka (kolikk) i magan», og begge disse
ulemper berodde på <<gamal slit og slebb i ungdommen, ser du»,
-- sa han. Om denne begrunnelse var helt riktig, er det ikke
godt å si, - det kan være, at den gamle kjØrte sønnene sine
iitt hardt, fØr de ble voksne nok til å holde igjen, men på den
annen side merket vi aldri, at han led av legemlige skavanker
av noe slag.
Men om han altså ikke utførte et eller annet arbeide, leste
han til gjengj-eld aviser flittigere og grundigere enn noen annen.
Dertil kom, at han hadde en så fabelaktig hukommelse, at det
han hadde lest, k u n n e han. Specielt kunne han på rams hele
rekken av stortingsmenn, 114 i tallet den gang, når og hvor
de var født, når de «blei vælt første gangen speiler ny» o. s. v.
Et rent leksikon altså, hva dette angikk.
Han var omkring 50 år min venn Nils i de årene, jeg mest
omgikkes ham, og . jeg omkring 20, men den aldersforskjellen
gjorde ikke det minste, - den 3 alens karen, som og,s å hadde
14
sørover bygda forbi vår grend ikke gikk den vanlig·e veien, men
skauleies, :>kjønte vi, at det var jentegreier o.m å gjøre, og om
vi ymtet om dette, ble han meget blid og formelig en smule
:>tolt: - Kom ikke der, - han var en ung mann og hadde
utsikter.
Det fØrte imidlertid ikke til noe. På det punkt opplevet
han nok i det stille en rekke skuffelser, mot hvilken han søkte
og fant trøst i noe, han hadde lest i en avis, nemlig at ekteskapet var et lotteri, som mange, kanskje de fleste bare tapte i.
Og det ~om, hadde han videre lest av, at «en mengde kVIinnfolk
ikke er til ekteskap skikket, ser'u». Derfor hadde også gamleprosten sagt, at det var nødvendig å lære vedkommende best
mulig å kjenne på forhånd. Men med det var det dog den fare,
at mens man gikk i den «læren», kom det en annen og tok 'a.
Så det var ikke så greitt, og Nils ble gående som ungkar alle
sine dager.
Hans specialitet var - som sagt - å lese aviser og å forkynne den viden, han på den måte Gamlet inn. Han snakket
gjerne. men hvis det hente, han var i ulag, kunne vi bare
komme med en rivgal bemerkning, f. eks. at Sivert Nielsen var
stortingsmann fra Bratsberg amt, - da var sanninga krenket,
og vi fikk fØlgende ikke helt kortfattede utredning:
- Nei, nå trur je, du er reint gælen, ser'n Johan, når du
sier, at Syvert Nielsen er frå Braspers amt, ser'u. Syvert
Nilsen har ældri budd i Brasper i si ti! Je har lest ei fortæling,
som Ola Thommessen har c:krivi i «Vælas Gang», bla sitt,
ser'u, og der sto de de, atte Syvert Nilsen blei vælt første
gangen speiler ny te stortingsmann ifrå Nordlands amt i 1859,
ser'u, for 31 år sea, og da skjønner itte je, atte du kan snakke
om, atte Syvert Nilsen er ifrå Braspers amt, ser'u. (Dette var
altså i 1890).
Så tok han en liten pause og fortsatte med større iver:
- Det må væra Thomesen, du tenker på, ser' u Jo han, itte
den Thommessen, som skriver fortælingar i «Vælas Gang» bla
sitt, men den Thomessen, som er sorenskrivar i Sauherad, den
Thomessen, som er fØdd i den byen, som heter Kragerø og som
l.igger innafor ei øy, som har så fælande fint namn, at hu heter
.Jomfruland, ser'u, - - i denne byen, som heter Kragerø, som
15
ligger mellom en liten by, som heter Brevik, ser'u, og en annen
liten by, som heter Østerrisør, blei denna Thomessen fØdt i
1817, åsså blei'n sakførerlært og kunne føre saker og deretter
sorenskriver. Det må væra så, at du itte huser rekti, men sansær feil, så du trur gæli, ser'u Johan, for je har lest ei fortæling om, at denna sorenskriver Thomessen, som har så lite
hår på hue og så mye skjegg i ansikte, har vort på ælle storting, sea han blei vælt første gangen speiler ny som stortingsmann ifrå Brasper amt i attenhundreogsjuoghalvfjers (1877)
for 13 år sea, ser'u.
Jo, han kunne sine ting, - han hadde lest det altsammen
i «Vælas Gang» (og husket forbausende meget av det.)
Som partimann var han meget streng i bedØmmelsen som bygdefolket i det hele var det. J aabæks bondebevegelse
var gått direkte over i Johan Sverdrups venstre, i ikke liten
grad stimulert av de såkalte «hamarfanter», de ganske mange
godt begavede bondesønner, som fikk opplæring og politisk
oppussing i Ole Arvesens folkehøiskole Sagatun. De menn ble
om ikke rett lenge ledere i bygda i de fleste henseender og ble
av stor betydning på mange områder. Deriblant 'i, at bygda
var så politisk ensrettet, at det bare var pr·esten, lensmannen,
klokkeren og en firefem storbønder, som stod på den annen
side. Av de sistnevnte var den ene både ordfØrer og valgmann.
fordi han utvilsomt var den dyktigste av alle, men han bl~
kastet, fordi han ikke var rettroende.
Så min venn Nils var i godt selskap, når han stilte strenge
krav om, at det ikke måtte være noeslags slinger i valsen.
Om en stortingsmann, som den gang var en del i skuddet
.
'
men VIste moderate tilbØieligheter, dekreterte han fØlgende:
-- Han er en fillesekk, ser'u. Han høller sig mye med oftedølene (den daværende Lars Oftedals tilhengere) og jeg har
lest ei fortæling, som Ola Thommessen har skrivi i «Vælas
Gang», bla sitt, ser'u, og der stod et de, at ælle, som hØller sig
med oftedølene, er non fillesekkær, ser'u.
Dette politiske hjemme-leksikon hadde virkelig en gang den
opplevelse å komme innom stortingsbygningen, og om den begivenhet fortalte han fØlgende:
- J e var me Ola, svogeren min, som er girft me Katrine
søstera mi, inn i stortinget en gang, ser'u. Det var i pinsvek~
om våren i 1872, for 18 år sea. Da satt vi oppå gaJlerie ei lang
tønn og hørte på dØm tretta, ser'u. J e kan'te akkurat nå huse,
~ dØm tretta om, men je minnes, at Syvert Nilsen var f.ælt
vrang og vrien i kjeften me LøvenskjØll, ser'u. Tes.lutt vis.te
itt~ LøvenskjØll å'n skulle svaræ, og da dØ~ var fæh: trur Je,
at han gråt, for je så, at han tok opp et blarannete s1lketør~le
akloma i bonjuren sin og tørkæ sig i aua, ser'u. Men da g1kk
D'
ab
Syvert Nilsen bort te'n og klappa'n på aksla og sa: l
mån'te ta dere så nær a det, Løvenskjøll, farr, for det var'nte
så vondt ment, som det var s::>gt, ser'u.
?
_ Men kunne d u, som satt på galleriet, hØre, at han sa så .
- ·- spurte vi.
.
- Nei, jP kun'te akkurat tydelig hØre det, men Je trur
sikkert, atte han sa de, ser'u.
Trofastere avis-abonnent fantes ikke. På et litt senere
tidspunkt enn 1890 hente det nok, at livorganet inntok stannpunkter, som ikke stemte med vår manns unektelig litt vanemessige oppfattning, men derfor ingen sure miner med avgjørende betydning. Men det kunne nok hende, at en eller
annen sterkt rettroende da nyttet leiligheten til å søke å fyre
opp under den smule misnøie og nevne, at det fantes dog virkelig andre partiblad med sikrere kurs.
Da argumenterte han som fØlger:
- Nå har je hØlt «Vælas Gang», sea Johan Sverdrup
han, som blei vælt første gangen speiler ny te stortingsmann
fra Larvika i attenhundreogenoghalvtres, og som etter attenhundreogtres er vælt frå Akershus, ser'u, - han, som blei
statsminister i Kristian' den 26. juni 1884, - jeg har nØlt
«Vælas Gang», sea han skreiv fortælingane i den, ser'u, og da
vil itte je ta noe anna bla nå. For je trur de, at når Ola
Thommessen får betenkt sig orntlig, vil'n stri likså godt som
før for den goe, vamle, greie, reine vinstrepolitikken, ser'u.
Helles har je hørt de, atte Lars Hølst, som er sakfører~ært
og kan føre saker, skriver goe vinstrefortælinger i <<Daghla»,
ser'u, og atte Hjalmar LØkken, som er advokatlært og kan før:
saker for høgsterett, skriver mange goe vinstrefortælinger 1
«<ntelligensen», ser'u. Så akkurat opprådd var Nils ikke. Han hadde i tilfelle noe
å falle tilbake på. Men som den trofaste sjel 1-J.an var, fortsatte
han med det blad, han hadde lagt c;in elsk på og hentet sin
megen viden av. -
17
16
2
Han hentet regelmessig sine aviser hos oss. Posten kom utover bygda tirsdag og fredag i kveldinga, og vi hentet da med
det samme hos lensmannen, som var poståpner, blad og eventuelle brev både til oss selv og de andre i grenda. Og så kom
Nils neste dag for å få sin andel.
Hvis da tiden var inne til, at kontingenten skulle bet~Ies,
hadde han pengene med sig og holdt da fØlgende foredrag,
som hitsettes for å markere hans grunndighet:
- Her har je tatt med mig blapengene, ser'u, som je har
fatt a formynderen min, som styrer pengene mine. Vil du,
Johan, hvis det er du, som går etter posten, heller du, Anton,
hvis det er du. som går etter posten, heller du, Kal, hvis det
er du, som går etter posten, ser'u, - - vil den a dere, som
går etter posten nå om fredagskvellen, ta me dissa pengene te
lensmann (altså poståpneren) og be'n senne dem til Ola
Thommessen i Kristiania og si, atte det er betaling for det
kvartal a «Vælas Gang», bla hans, som byner 14 dar igår te,
ser'u, så'n itte sluttær å senne det, men hØller på å senne det.
Det er ei krone og firsenstjue ører, s~r'u, - ei krone og ei hælkrone, en femogtjueøring og en femøring, ser'u: Vil den a dere,
som går etter posten . . .
.
Og så risikerte vi å få hele historien i det minste en gang
til, hvis det oppstod den ringeste tvil om, hvorvidt han hadde
uttalt sig - tydelig nok.
Han var sånn l i t t rar, det er sant, men han var en bra
kar og hadde en hukommelse, jeg ikke har funnet sidestykke til
hos noen annen.
Jo, kanskje forres·t en. Jeg hadde den lykke å lære å kj.enne
JØrgen L Ø v l a n d et halvt snes år senere.
--.---
18
Il. Fra småbyen:
Den gamle byen.
Landets eldste by, som antas anlagt i 872, men da
egentlig flyttet inn fra BjerkØy, en av øyene utenfor, hvor det
var drevet handelsvirksomhet i lange tider, men som lå altfor
lett tilgjengelig for fremmede sjørøvere. Handelen måtte ha
e: sted, som var lettere å forsvare, og man valgte da tunet ved
berget, som ble byen Tunsberg.
Alle forhold tatt i betraktning en fortrinlig beliggenhet, og
stedet vokste litt etter litt i størrelse, velstand og betydning,
kom høit opp i handel og sjøfart, var enkelte ganger kongeeg bispesete og sies å ha ~.att inntil sju kjerker på en gang:
Hadde som kjøpstad utmerkede privilegier og blomstret 1
hØi grad.
På den annen side en nedfallsperiode så langvarig og knekkende at man anså dens tilværelse håplØs og snakket om å
flvtte ' restene til «Laurvigen». Det ble det dog heldigvis ikke
n~e av, og byen begynte å vokse igjen. Her skal bare nevnes,
at i 1835 var folketallet et par tusen, i 1860-årene for en stor
del på grunn av Svend Foyns betydelige fangstvirksomhet . i
Ishavet 4 500 og på det tidspunkt, vi har for oss, vesentlig
1890-årene, omkring 7000, en gammel, men ungdommelig by,
en by i vekst. Nå er folketallet 12000.
Befolkningen bestod av sjømenn, ilandgåtte og farende,
større og mindre handelsmen:J., ganske mange håndverkere av
de forskjeliige slags, men få industrifolk, det nødvendige antall
embeds- og bestillingsmenn - og en mengde onger i alle aldre.
F:t usedvanlig stort antall av byens borgere var innflyttere i
første eller annen generasjon, mest kommet fn. bygdene omkring. Byen hadde således sin tradisjon, men be folk ni ng e n ikke. Stort sett flittige, nøisommc og muntre mennesker,
19
som i stor utstrekning kjente hverandre. Selskapelig anlagte
folk, som svang sine begre til festbruk og husbehov, men uten
praktisk talt å skaffe de få og gamle politikonstabler, vekternes
etterfØlgere, noesomhelst å bestille. Hadde det ikke vært av
hensyn til de mange tilreisende, hvoriblant adskillige «elementer», kunne man nok ha spart ytterligere inn på det snaue
kommunebudsjett, som var 88 tusen i 1890 og 122 tusen i 1895.
Kommunegjelden var den gang omtrent ikke å nevne. Men så
må det jo også innrømmes, at det var mye ugjort i byen.
Trange og tildels krokete gater og dårlig brolegging. Et
vannverk, som skaffet vannmangel av og til helt til høsten
1905, da en 11 km. lang ledning ble lagt. Bare parafinlamper
i hus og på gater og derfor en kommunelønnet funksjonær som
lyktetenner (og lykteslukker). Jernbanestasjonen uten plass
til rimelig utvikling og med linje med tunnell gjennom Slottsfjellet, det eneste fjell på lang lei, og altså blinngate. - Nå,
en del av dette ble dog ordnet - mere og mindre godt - i
lØpet av det tidsavsnitt, vi her kommer bort i.
Hva som forøvrig karakteriserte den gamle byen var små
og lave hus, hØist 2 etasjer, og med små vinduer, og at de
nesten overalt var klengt helt innpå hinannen, uaktet det var
ledig byggegrunn, gjenværend~ del av lØkker, nesten midt i
byen. Det var ikke svært lenge, siden byens borgere holdt husdyr, kuer og hester, og drev disse gjennom gatene. Følgende
gamle berettning, som er merkelig i sitt ordvalg, må reknes for
å være morsom, men ikke på langt nær riktig, om den noen
gang har vært det: - Byen har 300 hus og 1800 innvånere,
som alle står med enden mot gaten.
I innlandsbyene, der det er jernbanestasjon, er det denne,
som er målet for beboernes vandringer og møtestedet, når de
er ute og promenerer. Man skal se på toget, undersøke om det
er noen kjente med. I kystbyene fordeler det sig mellom
brygga og «stasjon».
I vår by var likesom sjØ- og fjordtrafikken den vesentligste,
- det var brygga, som trakk mest. Den representerte det levende liv. Bent frem merkelig var det, at byens egne folk så
sjelden gikk - og går -på Slottsfjellet, som dog er en herlig
plett, historisk sett, og en utmerket utsiktsplass. Men byens
folk gikk nesten ikke dit, uten at det var gjester, de skulle
20
være ciserone for. Den praktfulle utsikten t~l alle kanter, som
man har fra tårnet, syntes man å være ferdig med. En byens
mann, som helt brØt med dette og bevepnet med en god kikr t var der oppe de fleste godværsdager, ble nærmest betrakke
. t
t et som noe av en raring. At han gadd - . De v1ss e - og
vet - ikke, at fjorden i øst og syd og skogene i vest og nord
og distriktet i det hele skifter i farve og stem~ing ikke b~re
hver eneste dag, men så å si hver time. For mm del har Jeg
tilbrakt en hel sommersøndag alene deroppe, i den grotten, som
venner mot Jarlsberg hovedgård, sysselsatt med å se på de
skiftende stemninger, men mest med å lese Flammarions
«Verdens Undergang», og jeg glemmer det aldri.
Men derimot gikk folk adskillig i Steinmalen, den nokså
uberørte, store parken i hØydedraget bakenfor byen, dels
rundt de utilstrekkelige vanndammene og dels i det strøk, som
vi i denne tid begynte å kalle Frodeåsen. Iallfall var det søndagformiddagstur både for menn og krinner i meget stor utstrekning.
Men ellers gikk - som sagt - byens mannfolk fortrinsvis
på brygga for å se på trafikken, - for å treffe folk og for
å kjØpe fisk, hvilket gjennomgående var en mannfolkoppgave.
En liten historie i den anledning: En byens kjØpmann, stor som sådan, men litt liten av vekst,
hvilket - sa man - var grunnen til, at han alltid brukte
flosshatt, var underveis henad Storgaten på sin fØrste tur til
Klubben. Så møtte han en rr_ann, som i sin tid hadde fått et
brev med utenpåskriften: - «Til den største mann i den største bank i landets eldste by.» Postvesenet klarte det. Nå var
denne mann, som var stor nok uten flosshatt, ikke bankmann
lenger, men skibsreder. Begge var berømte for slagferdighet i
replikken. Skibsrederen kom fra fiskebrygga bærende på to
ganske store torsker.
KjØpmannen sa godmorgen, så på de to fiskene og spurte:
Å ska dere tre hen da? Svaret kom momentant: - Jo, vi går
og leiter etter en fjerdemann til Napp (et kortspill av litt
hasardmessig art, som var adskillig i skuddet den gang).
Historien kom ut, og byen moret sig. Det var under overveielse å gi episoden ut som prospektkort.
Forresten var det jo ganske festlig, når stor-konsulen og
bankchefen, sistnevnte av tysk oprinnelse og begge litt aldrende,
21
..
på sin morgentur kom på fiskebrygga for å gjØre innkjØp til
middagens behov, og bankchefen bar stor-konsulens fisk på sin
Rpaserstokk for ikke å komme i berøring med den på hjemVtien.
En del ut over det normale var det, at vi i en del år hadde
en såkalt «bryggekommisjon», som ikke var valgt av noen og
ikke hadde noen specielle opgaver. Det var en del byens borgere, som møtte hver formiddag så nær lj2 10 som mulig, for
da kom lokalbåtene «Oscar» og «Kvik», den ene Vestfjorden
og den andre gjennom kanalen, begge fra Tj0mØ, møtende
hverandre i Vrengen, det gamle Grindholmsund, og med anlØp
av de forskjellige steder på Nøtterø. De tilhørte samme selskap og seilte altså et 8-tall tidlig formiddag og samme 8-tall i
motsatt retning om ettermiddagen.
«Bryggekommisjonen» h!ldde fØlgende «faste medlemmer»:
- En rederi- og assurancemann, alderspresident; en disponent på sjØfartsområdet, tidligere dampskibsfører, en isenkramhandler, kallet jernkansleren, en kolonialkjØpmann, en
apoteker, kallet giftblanderen, og en redaktør, som naturligvis
fikk navnet blekkspruten. Dessuten en og annen, som mere
tilfeldig sluttet sig til - så å si «passive medlemmer».
Disse karene møttes som sagt på brygga hver hverdags formiddag i mange, mange år uten hensyn til, hvordan været var.
Som lovlig forfall ble bare bortreise og sykdom godkjent. Man
kunne også være sikker på, at d e kom, som kunne. Disse
br;.·ggeturene var blitt så vanemessige, at dagen ikke fikk sin
riktige start uten.
Først var det å inspisere fiskebrygga og dernest å i;a mot
lokalbåtene, som brakte folk og varer inn fra Øyene, og assuransemannen, som var med i direksjonen, kanskje formann i
denne, hadde både å ta i mot og gjØre fast landtauer1e og anskue
trafikken, hilse på kjentfolk og gjerne snakke litt med skipperne også. Den ene het Olsen, men kaltes allminnelig «Hår- O<Y
skjegg», fordi han var mer enn almindelig utrustet med dett~
utstyr. [allfall sa gamle Disch, meierimannen: - Do min kære
Hår og skegg!
Dernest var det å fortsette til bryggenes sydøstre ende og
under denne tur gjøre iakttagelser angående lasting og lossin()'
især de siste, ettersom det ble lite varer sendt ut, - se ett;;
22
at ferja på byfjorden gikk sin bedagelige gang frem og tilbake
den ,esle, men nødvendige og ganske sterkt trafikkerte ruten
mellom «den gamle bi» og den nye bydelen over på Nøtterøsiden, som forresten først nå nylig hadde begynt for alvor å
oppe sig. Derfor hadde også Martin Ferjemann klart trafikken
til for ikke rett lenge siden med den litt store prammen sin, og
med ham var det den fordel, at han rodde ustanselig, når det
var noen, som skulle over, mens etterfølgeren, som drev med
damr, hadde bestemt rute, såvidt huskes 15-minuttlig om dagen
og hver halvtime om kvelden. På den måten kom man av og
Hl å måtte vente nokså lenge.
Denne nye farkosten, som ikke egentlig var populær, var
av f olkevittigheten gitt navnet «Flatlusa» - vistnok både på
grunn av dens utseende og av hensyn til dens mangel på fart.
Den går vist i sin stadig mere nødvendige rute fremdeles og
tilfredsstiller ennå en nøisom befolknings minimale behov.
Motorbåter fantes på den tid ikke, eller omtrent ikke. Jeg
hadde litt befatning med den første, som var sendt mig til «anmeldelse» fra en forretningsforbinnelse. Jeg skal si, den ble
anmeldt, - den «meldte» sig i hØi grad s::lv ved å dundre og
banke, pese og puste, hoste og salutere, kort sagt holde slikt
leven, at den skremte folk, som var langt unna manøverfeltet.
Det var da heller ingen, som ville kjØpe den.
Bryggeturen var ikke undagj ort, fØr vi hadde vært i «Santos»
- eller St. Os, som den ganske lange brygges sydØstlige endepunkt også ble kalt. Navnet kom av, at nettop der kommer en
av hovedkloakkene ut, og da en fremspringende jordtange
hindrer normal bevegelse i vannet, blir uhumskhetene stående
der og ose i nokså urimelig utstrekning.
Da kunne det nok !'lende, at et eller annet «medlem av
bryggekommisjonen» sa: Forøvrig er det min mening, at Kartago bør Ødelegges», - det vil si, at brua skulle vært her. Det
er liten mening i å ha brua såvidt langt utenfor byen og være
nødt til å ha «Flatlusa» her inne.
Forøvrig ble under disse mangfoldige turer alle byens og
distriktets forskjellige anliggender drØftet og bedømt, allsidig
sammensatt som kollegiet virkelig var. Og - «man baktalte
sine venner og hadde det hyggelig», som en stor mann skal
ha sagt.
23
Under tilbakemarsjen til fiskebrygga påtraff man som oftest en eller flere av brygp-as faste pereonale. Dermed menes
ikke de folk, som losset og lastet skibene, det ble den gang for
det meste utført av skibenes egen besettning, men på de tre
karene, som hadde den oppgave ved hjelp av drakjerrer å besørge varer og de forskjelligste gj2nstander for privatfolk til
og fra brygga. Dette hadde de likesom monopol på, når det
gjalt kolli, som ikke var så store, at det måtte hest til. Biler
hadde ingen den gang. Det var forresten utrulig, hva de kunne
greie.
Først må vel Carl nevnes, «Kal på brygga», også kallet
4Radikal», fordi han hadde visse meninger, som ansåes for å
være radikale. Iallfall sa den gamle schweizer: - Do, min
kære Radikal, do ~øre mig den teneste . . . Så sterk som en
forholdsvis stor bjønn.
Den andre var kjempen Zakarias, en Rliter av verste eller rettere sagt beste - slaget. Han greide å bære det meste
av et stort piano opp en trang og bratt trapp. Vi var totre
karer, som sleit oss oppover trin for trin, mens han kom etter
med hele tyngden i sin bæresele. Tunge løft var hverdagskost
for Zakarias, og klynk eller klage var det ikke af-tydning til.
Men så hadde han heller ingen vanskelighet med å få i sig Pt
par flasker Øl, når instrumentet vel og vakkert var på plass.
Tredjemann i laget var Agust (August), eil mindre, men
seig kar, svensk av fØdsel og svensk i mål og i lynne, dyktig og
pålitelig i sin gjerning. De stod sig godt, alle tre. Da disse
våre hjelpesmenn fikk hØitidelig autorisasjon som bybud med
nr., ble Radikal av en eller annen grunn nr. l, og vi kalte ham
da «det første bud».
Om det var misnøie med dette eller grunnen var en annen,
vites ikke, men Zakarias besluttet å markere sin lederstilling
ved å anskaffe sig en ny dragkjerre, stor og med fjerstell og
goe greier.
Så traff vi Agust og spurte til hans befinnende og hvordan
forretningen gikk.
Da sa han: - Zakarias tager allt med den stor a åkdoningen, og jag får intet. Men denne bemerkning inneholdt hverken
misunnelse eller klage, - den berodde bare på beundring for
Zakarias og «åkdoningen» hans.
2-1
Nåja, denne bryggeturen tok sjelden mer enn en !halv time,
_ så gikk hver til sitt, til dagens gjerning i butikk og på
kontor.
OpplØst ble «bryggekommisjonen» egentlig aldri, men fraflytting og dØdsfall uten tilsvarende komplettering svekket den
slik, at den omsider forsvant i all stillhet. Denne staffasje i
bybilledet ble borte.
Det er rart å tenke på, at n-\ er bare «blekkspruten» igjen.
De andre er vandret.
--.JI--
25
Banebryteren i hvalfangsten:
Svend Foyn.
Det var svært lite, jeg traff Svend Foyn, bare to små ganger. For det første var jeg kort tid i byen, fØr han dØde, og
dernest var jeg ikke i noen henseende av hans folk - hvilken
anledning skulle j e g ha til å komme sammen med ham, kcmmandØren'?
Men jeg hørte .io en mengde om ham av folk, som stod
ham nær, - som hadde «fart med Foyn» i årevis, hvilket i den
almene bedømmelse var et stort pre for vedkommende. Det betydde i regelen to ting: - at han var en dugande kar, og at
han hadde tjent gode penger. For Foyn stilte store krav til sig
selv og andre, men så betalte han også godt. I det hele var
det en ære å «fare med Foyn», da ham· bedrift var kommet
over vanskelighetene.
Men for å begynne med begynnelsen :
- Pinsedag 1814, da byens Eidsvoldsmann, kjØpmann Carl
Stoltenberg, var kommet tilbake fra riksforsamlingen, ble det
holdt borgerfest i parken på Teie, eler kjempetrærne allerede
den gang var store, og hvor munkene fra klostret i sin tid
hadde vandret omkring. I denne festen ble det foretatt et bemerkelsesverdig «sammenskudd til det offentliges tarv». Jeg
har selv funnet listen frem av forglemmelsen og offentliggjort
den som bevis på tidens offervilje, når det gjaldt landet. Enhver ga, hva han hadde: - Penger, mest i utenlandsk mynt,
korn, som dels var til stede, dels skulle komme, platebly, geværer. Prosten f. eks. ga et gammelt soldatgevær. Det var i\.
befrykte, at det skulle bli krig med Sverige, som ville ha Kieltraktaten gjort effektiv, og når det var fare på ferde for landet, ga den tids nordmenn, hva de hadde.
Den gang var Svend Foyn bare 5 år gammel, fØdt 1809,
og han, guttongen, var naturligvis ikke med på festen, men det
26
er naturlig å tenke sig, at han holdt sig i nærheteii sammen
med andre byens gutter. For det ble sikkert både sunget og
hurraet i denne festen, og det var såpass opdrift i vesle Svend,
at han sikkert ikke var langt unna, der de «store gutta» laget
noe, som vakte opsikt. Han skulle selv bli en av de største.
I dette miljØ levde han altså opp. En liten by med omkring
1800 mennesker, dårlige gater og mindre god Økonomi, men
med offervilje og pågangsmot.
Forholdene i den unge Foyns hjem - Økonomisk sett var i samsvar med byens mindre gode. Faren, som (naturligvis) var sjylMann, skipper, hadde seilt sig bort i Oslofjorden i
1813, enka satt igjen med fire barn, og av disse var Svend
nærmest en svekling å rekne for, liten og svakelig. Ikke var
han særlig flink i skolen heller, da så ;angt leid. Hans karakter
i den gamie protokoll er ikke å skryte av. Skolen var der, hvor
Vinmonopolet nå har sine lokaler, et stort værelse med borgerskolen i den ene ende og almueskolen i den andre - med de
gjensidige forstyrrelser, som derav fulgte. Svend Foyn tilhørte den ·«bedre del» og var i borgerskolens ende, men resultatene var mindre gode. Derimot viste opdriften i karen sig
blant annet i, at han i denne tid fikk tak i en dreierbenk, ved
hvis hjelp han efterhånden forfcrdiget en hel del smågjenstander i tre, som han solgte og fikk penger for. Så tidlig var foretaksomheten, opdriften der. Hans mor skal ha vært en meget
baus dame, og man nevner som karakteristisk for hennes optreden og syn på forholdene, at da man i byen begynte å feire
17. mai - det var vist etter, at Svend var kommet til sjøsat da byfogden var en utpreget motstander av dette, mobiliserte hun en hel del gutter i gata og betalte dem av sin ringe
beholdning en koppermynt hver for, at de skulle gå frem og
tilbake ved hans bolig og rope hurra.
At den unge Svend Foyn skulle være sjømann, var opplagt.
Men det knep fra først av. Iallfall var det en skipper, som
nektet å ta ham med, fordi han var for svakelig og ikke kunne
antas å være skikket på sjøen. Men han kom avsted allikevel
- straks efter konfirmasjon en. Man skulle bare aldri gi sig.
Aldri gi sig! synes i det hele å ha vært hans leveregel.
Som sjømann gikk han gradene helt normalt, men greide i
24 årsalderen å være skipper på en gamm~l fullrigger, som tilhØrte noen i familien, og var da godt på vei til å bli den sjøulk,
27
han senere ble, uforferdet, pågående og utholdende. Med denne
skuten tj'ente han godt, blant annet ved å kjØpe varer ute og
selge hjemme, men visstnok bare en ·g ros, siden byens kjØpmenn ikke klager over hans konkurrance, hva de ellers fra
gammelt av hadde et vist hang til å gjØre, når noen kom deres
«privilegier» for nær.
At han var en mann, som v i Il e noe, bevises blant annet
ved, at da han hadde tapt en proses i utlandet - som han
trodde, fordi han ikke kunne fransk - strøk han, den norske
skipper, sporenstreks til Paris og sprengleste ifransk i 6 måneder for å være rustet overfor utenlandske meglere, og derfor
forbauset han også en russisk fyrste, som han noen år senere
traff i Finnmark, ved å kunne snr.kke fransk med ham. Engelsk
lærte han sig også. I det hele: - Han struttet av energi, og
all legemlig svakhet fra barneårene var overvunnet. Han var
blitt norsk sjøulk.
Men han ville ikke vedbli å være almindeiig sjømann. Det
var Ishavet med dets mystikk og muligheter, som drog, og etter å ha spekulert lenge tok den 35 år gamle skipper i 1844 hyre
som selfanger med en fangstskute fra Stokke for ·å sette sig inn
i forholdene. Det var også noen få tyske og skotske og enkelte
småskuter fra Nord-Norge, som allerede da drev fangst deroppe. Det ble en dårlig fangsttur, og bedre var ikke å vente,
har gamle smed Henriksen forklart. For ikke hadde man ordentlig redskap, og ikke k u n n e man. Men så meget hadde
Foyn opdaget og lært, at han ville begynne for sig selv, men
da med ganske annet fangstutstyr, forferdiget hos H. Henriksen og andre.
Sammen med broren Lorenz og sin svoger Jacob Bull fikk
han på et hjemlig skibsverft bygget briggen «Håbet» og dro
på sin fØrste fangsttur i 1845. Da var det, eventyret begynte.
Men den fØrste turen var mislykket, - man kunne ikke
or·dentlig enda, fangsten var bare 900 sel -og tapet 2000 daler.
Da så det ikke godt ut. Pengemennene hadde tapt tr--en
på, hans ishavsfareri og fangsteksperimenter, og fangstfolkene,
som hadde slitt vondt og tjent lite, ville ikke være med mere.
Det var ikke blitt en ære å «fare med Foyn» enda.
Men han ga sig ikke. Adri gi sig ! Han tok en frakt til Irland og seilte derfr~ til St. Ybes etter en saltladning, som han
solgte fordelaktig i Stavanger.
28
Nok til en ny utrustning var det dog ikke, 0g det er fortalt,
at byens kjØpmenn nektet ham kreditt, men ettersom svogeren
Jacob Bull på Kjelle var den «Jacob Snillgutt», som dette kjelenavnet sa, han skulle være, kom Svend Foyn og «Håbet» avsted igjen i 1847. Det var ikke utsøkt mannskap, han hadde
den gang, - han måtte ta de folk, han kunne få, men eventyret
begynte, sel fikk han i store mengder, 7000 stykker, og et oversku dd på 10 000 daler. Fra da av hadde Foyn all den kreditt,
han behØvde, og «Håbet» ble et mønster for alle fremtidige
isha vsskuter.
Det var denne turen i 1847, som skaffet gjennembruddet.
F l"a da av var han ovenpå, bygde flere fang1stskuter, fikk de
beste fangstfolk med, hadde det beste i redskap og utstyr, og
det ble god fortjeneste for alle. Svend Foyn ble en rik mann
allerede på selfangsten.
Men imidlertid var det også andre, som begynte å fange sel,
det ble konkurranse i det, og skutene kom ikke så søkklastet
hj em igjen lenger.
Dessuten var det andre mål, Foyn hadde satt sig: - H a n
vi l de fange hva l. Dette med selen var bare en overgang.
En og annen hadde forsøkt sig på hvalen, "'llen med meget
dårlige resultater, - han var vanskelig å få tak i, den karen,
denne havets kjempe. Men skulle det ikke allikevel gå an å få
det til -? Svend Foyn spekulerte lenge på dette - og fanget
sel imens - inntil han i 1863 bygget hvalbåten «Spes & Fides>>
og dro avgårde året etter på rlet nye eventyr.
Det ble en mistrøstig affære, en mengde livsfarlige strabasser, men bare l - en hval. Og stort tap. Det var også utlendinger som fomøkte, men de anså det håplØst - og ga sig.
Det var for vanskelig.
Men Foyn ga sig ikke. Aldri gi sig. Han fortsatte med ft
fange en hval om året og tapte en masse penger, men ga sig
allikevel ikke.
Det ver,s te var dette med harpuner, som hadde stiv legg og
var uten granat. Den drepte derfor ikke. En anskutt hval
hadde alle krefter i behold og kunne trekke avsted med hvalbåten i timevis, uaktet propellen trakk den andre veien, - og
så endte det som oftest med, at under forferdelige basketak
rauk harpunleggen - stangen - og så var bestet fri ;gjen.
29
pa
Tapt. Det var som oftest ikke nogen hjelp i å skyte fast, hvalen berget sig igjen ved litt fØr eller senere å brekke
harpun! eggen.
Dette måtte det gjØres noe ved, hvis det skulle bl'i ordentlig
hvalfangst, og Foyn lot da i 3 år ishavsfareriet være for å arbeide med dette, den nye harpunen. Han var selv konstruktør,
men hadde flere til å hjelpe sig, på slutten H. Henriksen, «gamle
smeden», som forresten ikke var gammel enda. Han hadde på
det rene, at for det første måtte harpunen ha større dimensjoner, og rlernest var det nødvendig å få sprengstoff med i spillet, en granat, som kunne ta knekken på det veldige havdyr, og
endelig måtte det treffes anordninger, som gjorde, at harpunleggen holdt under de basketak, man nok også fremtilig
ville få.
Det tok tid med den mengde eksperimenter og de mange
mislykkede forsøk - og kostet en mengde penger. Og Foyn
og Henriksen, som begge var noen stribokker, var ofte uvenner om, hvordan dette og hint skulle gjøres. Men aldri gi sig.
Det endte da også med et utmerket resultat: - En granat,
som eksploderte ved, at harpunklørne knuste en. tennhette, når
de spente ut, idet den anskutte hval begynte å trekke, og et
ledd i harpunleggen, så den ikke kunne brekkes, - alle tiders
hvalfangstharpun.
Det sies, at alt dette kostet 300 000 kroner, et fabelaktig
belØp den gang, men Henriksen fikk g'lllmedalje på en utstilling
i London, og Foyn fikk patent og enerett til å skyte hval med
harpun i tiden fra 1873 til 1883.
Og da ble det fangst av, så det forslo, en mengde hval år
efter år og forholdsvis beskjedne utgifter. Svend Foyns ry og
rikdom vokste, ettersom tiden gikk.
Helt fullkommen var dog granatens tennanordning ikke, det hendte, at den ikke eksploderte rettidig og da i utide med
fare for omgivelsene. Derfor var det Eiere, som spekulerte på
forandring, og i 1890-årene lykkedes det hvalfanger Andr.
Ellefsen i Stokke å fremstille et såkalt tidsbrannrør, som
tenner så og så lang tid etter skuddets avfyring, enten det er
skutt fast eller ei. Men bortsett herfra og fra, at dimensjonene
er blitt sværere, er det Foyns fangstredskap, som verdens hvalfangere bruker den dag i dag.
30
Dette er da det store eventyret, at han som svakelig gutt og
bare middels i skolen begynte med å dreie smågjenstander i
tre for å tjene penger, greide å bli en ekte norsk sjøulk med
utholdenhet og et pågangsmot og en ukuelig vilje, egenskaper,
som gjorde ham til banebryter, l'a ndets største mann på sitt
område. Da han dØde i 1894, ble hans bo gjort til å eie ca. 4
millioner kroner, en av de største enkeltmannsformuer på den
tid. Hans liv og dets resultater var et sikkert bevis på sannheten av det gamle ord, at enhver er sin egen lykkes smed, og
at troen og viljen kan flytte bjerge.
Men billedet blir ikke fullstendig uten at man tar med en og
annen historie som ennå fortelles, til belysnin!; av hans forhold til Vårherre, medmenneskene og kommunen.
Han var dypt religiØs og hans forhold til Vårherre av rent
personlig art. Han var en gang i et stort og fint selskap, og
mens man satt ved middagsbordet, kom det et telegram om, at
en av skutene hans var forlist, men at mannskapet var reddet.
Fartøiet var ikke assurert - han «assurerte hos Vårherre»,
pleiet han å si - og tapet kunne ham nok tåle, men derimot
d.e t, at skuten virkelig var forlist, spørsmålet om hvorfor, hva
det var i veien med ham. Han leste telegrammet om igjen, og
da han stakk det i lomma, mumlet han, nærmest for sig selv:
- Hva er det, jeg har gjort'n imot nå da, tru?- Så personlig
var hans gudsforhold. Eller historien om, at han på anmodning bar håndkofferten
for den fine, ukjente herren, som kom på besøk.
Jo, det kom med toget en mann, som hverken kjente byen
eller Foyn anderledes enn av navn. Han visste heller ikke, hvor
F oyn bodde, og det var ikke som nå- bare å kapre en bil og
gi ordre. Men på plattformen var det en eldre, sjømannsaktig,
ganske vellkledt, men litt tarvelig utseende mann, som ansåes
passende til å besvare spørsmålet om, hvor kommandør Foyn
var å finne.
-Svend Foyn -joda, det skal jeg si Dem. Jeg skal forr esten samme veien, så De kan bli i fØlge med mig.
Javel, de ble i følge bortover til Ravndal, hvor Foyn da
bodde. Den fremmede hadde en håndkoffert å bære, - hans
veiviser derimot ingenting.
- Hør her, du kan kanskje bære denne, du?
31
- Jod::>, joda, - sa Svend Foyn, overtok kofferten, og de
vandret videre. H a n holdt sig ikke for god til å bære en
håndkoffert.
Under·v eis ble det ikke snakket noesomhel1st. Den fremmede var nok opptatt med å tfmke på, "Pvordan han skulle gripe
tingen an for å få den noe egenartede rikmann Svend Foyn til
å interessere sig for det anliggende, som forelå, og den annen
hadde ikke noe, han skulle ha sagt.
Da de kom frem, stilet koffertbæreren direkte mot kjØkkeninngangen og i det han leverte kofferten, sa han: - Værså-·
god, hovedinngangen er der, - jeg skal gå og lukke opp. Den fremmede tok til lommen for å finne fram en drikkeskilling, men rakk det ikke, for mannen var allerede forsvunnet
inn i kjØkkenet.
Umiddelbart derett er ble hovedinngangen åpnet, og der
stod veiviseren, koffertbæreren, som meget elskverdig sa: Jeg hØrte, De ville snakke med Svend Foyn, værsågod, det
er mig.
Den fremmede hadde det vist ikke riktig godt nettop da,
men kommandøren selv moret sig kostelig over denne hendelse,
og det forlØd i den tid, da historien var noenlunde fersk, at den
fremmedes anliggende ikke hadde noensomhelst ska av, at vedkommende hadde fått Svend Foyn til å bære kofferten.
Foyns forhold til bykommunen var vekslende og ikke alltid
godt. Den første alvorlige uoverensstemmelse berodde på striden om Mariakirken (Vor Frue kirke), en eldgammel, lang og
smal kirke, som lå midt i byen, og som byens ledende menn
ville rive for å få plass til det rådhus, som den nye fengselslov påbØd byen å skaffe, og for å få større torv.
Det te fant Foyn å være helligbrøde. Kirken var meget erverdig og vilde for all fremtid være en historisk raritet. Dessuten var han både dØpt, konfirmert og ekteviet i den, og da
den i tilfelle ville bli revet uten grunn - tomt Ul rådhus var
det lett å finne andre steder - satte han alt inn på å redde den.
Han skrev i avisen, arrangerte møter og sendte formannskapet
inntrengende forestillinger, men da intet av dette hjalp, slo
han ut en stor tramp: - Han tilbØd sig å bekoste kirken ombygget til korskirke, så den kunne bli stor nok for den voksende by i en lang fremtid. Dessuten vilde han avsette et belØp,
som var stort nok til dens vedlikehold gjennom alle tider. Men
intet hj alp. Det var forresten nær på, at hans iherdige kamp
skulle ha lykkes. l bystyret var det like mange stemmer på
hver side ved en avgjørende votering, og det var bare ved ordførerens dobbeltstemme, det blev vedtak om, at den gamle helligdom s k u 11 e r i v e s.
Ordføreren var en innflytter. Iallfall ved rlenne sØrgelige
leilighet avga innflytterne bevis for, at de ikke hadde behørig
respekt for den gamle bys tradisjoner.
Da denne historien en gang ble fortalt for Abr. B er g e,
fylkesmanneP, fortalt så utførlig og med enkeltheter nok til,
at h ele situasjonen fikk farve, slo han neven i bordet og sa
innett: - Dei sko pinedø ha vore i straff. Omtrent det samme syn på forholdet hadde nok Svend Foyns
ishavsgaster, for tidlig om morgenen den dag, rivningen skulle
begynne, sendte de en deputasjon til ham med fØlgende forespØrsel: - Ønsker kaftein, at vi skal hindre nedrivinga? Kjærka skal stå, den, hvis kaftein v i l.
Men det vilde Svend Foyn ikke, - dertil var han altfor
lojal overfor alle lovlige anordninger. Han var rørt over sine
gas t ers sinnelag mot ham i et hj erteanliggende som dette, men
nei, noe ulovlig måtte ikke skje. Dessuten ville det ikke ha
hjulpet. SjØulkene hans ville nok vært helt suverene i fØrste
omgang, - hva skulle de få vektere ha kunnet gjØre mot så
mange? - men i det lange lØp ville det selvsagt vært håpløst.
Når kirken var dømt, så var den dømt, det var ikke noe å
gjØre ved det.
Men efter dette var Foyns forhold til byen meget dårlig, og
han ga sig selv det løfte, at han a l d r i skulde sette sin fot i
det rådhus, som kirkenedrivninga skaffet plass til. Og det løfte
holdt han, blant annet med det resultat, at da Jarlsberg-banen
ble åpnet i 1881, og da det i byE"iyresalen var middag for kong
O s c a r og mange av landets store menn, da satt Svend Foyn
- på sitt vi1s den største av dem alle - han satt !i trappa
utenfor. Kongen fikk beskjed om sammenhengen, og begrunnelsen satte i k k e Foyn ned i bedømmelsen.
En annen uoverensstemmelse var av prosaisk art. Da Foyn
syntes, han ble for hØit lignet, og da klage ikke hjalp, bygget
han hus på N øtterø og flyttet dit. '3å kunne byen ha det så
godt. Imidlertid lykkedes det kort tid senere byen å få flyttet
33
32
3
f
bygrensen, så Foyn atter ble skattyter i Tønsbel.'g. Hva gjorde
han -'Så? Jo, han reiv husene ned og flyttet dem utenfor den
nye bygrense, og så sa han: - Det er langt til Hammerfest.
- Han hadde eiendom deroppe også og kunne flytte unna nordover, ettersom situasjonen tilsa det. Men bygrensen ble ikke
flyttet flere ganger, så stedet, Ravndal, tilhører NøtterØ den
dag i dag. Det var der, Abr. Berge hadde kontor og bodde i de
år, han var fylkesmann i Vestfold.
Men dit flyttet altså Svend Foyn hver gang, han syntes.
han fikk for stor skatt i byen, og derfor kalte folkevittigheten
det «furtekroken», et navn, som den unge slekt n0k ikke kjenner. I sine siste år bodde han forresten i byen, i den gård
nedenfor kirken, hvorfra hans etterlatte midler senere er blitt
administrert.
Men på rådhuset gikk ha ·1 aldri. Derfor deltok han ikke i
valgene, som ble holdt der, og en gang, han skulle vitne i en
sak, fikk han byfogden til å sette retten hjemme hos sig.
Så er det historien om, hvordan det gikk til, at den på sin
måte meget konservative Svend Foyn kom til· å forrette som
kolportør for byens «radikale» avis, de to små ganger uverdig
undertegnede straff den store mann.
Blant hans politisk-filosofisk-religiØse tiltak var også det,
at han igangsatte et emissærkursus, og ved åpningen av dette
holdt bestyreren et foredrag, som Foyn fant så utmerket, at
han ville ha det offentliggjort. Men uhellet ville, at han ne'::top
da var i utur hos partibladets redaktør. Det kunne komme av
for lite eller manglende bidrag til partikassen, - millionæren
var litt variabel sånn og svarte ikke alltid til forventningene,
og det kom nok av, at for ham var politikken noe så endeframt og uomtvistelig, at pengebruk burde være i utrengsmål
og overflØdig. Eller C::et kunne komme av, at han hadde stillet
for store krav om inntakelse av merkelige produkter. Nok er
det: - Han var i utur, og kurslederens tale ble nektet inntatt,
hvilket egentlig var ganske modig gjort av redaktøren, som jo
visste, at Svend Foyn, hvis han ville, kunne kjØpe opp alle
aksjene og skaffe sig rådighet over hele avisen. Men slikt lå
E~ke for ham, -hevngjerrig var han ikke.
Han tok avslaget med ro o~ gikk til den annen avis, den
«radikale», som i sammenlikning med Foyn var nokså radikal,
34
0 g hvi~ unge redaktør formelig skvatt litt i, dA. den store mann,
han aldri hadde truffet, innfant sig på det ytterst spartanske
kontor, i hvilket redaktøren bl:.de spiste og bodde - bak et
skjermbrett.
Nå, Foyn navnga sig og framførte sitt erind, - redaktøren
bladde i papirene, kalkulerte plass-kravet, fordi avisen var
meget liten, og sa, at jo, det kunne nok la sig ordne. Men
måtte han tiUate sig å spørre, om kommandøren hadde noe i
mot, at man for å skille det ut fra avisens øvrige stoff, fra
hvilket det muligens i noen grad avviker, satte det som kjelleretasje -? . (istedetfor en annen røverhistorie, holdt han rå å
si, men sa det ikke).
J o, Foyn var tilfreds med 1lf~t. - Det er vist fornuftig, det
farr, form,ftJg det, mange takl\, farr. - Og så tinget han 100
eksemplarer av vedkommende nr., og da tiden var inne kom
han og hentet bladpakken (så stort løssalg hadde avisen aldri
hatt), betalte 5 kroner, som hadde adskillig betydning, da typograf lØnnen den gang var 17 kroner uka, og gikk i byen, på
torvet og annetsteds og delte ut den radikale avis til alle, han
traff så lenge beholdningen rakk. «Her står Sandstads foredrag, -- du bør lese det, farr», sa han.
For kort tid siden hadde motstandernes avis skrevet, at
hvis den radikale lappen ved en uaktsomhet kom inn i huset
hos bra folk, burde man ta den i en illtang og bære den ut
igjen, for den brakte giftstoff med sig, - og nå gikk selveste
Svend Foyn og delte den ut omkring i byen.
Eller den gang, han reddet en av bankene i byen, ovenikjØpet en sparebank, Sem sparebank.
Det var kommet rykter ut, - slike får ofte rent utrulige
f øt ter å gå på, og mengdevis av innskytere 1com for å få sine
innskudd eller mest mulig av dem ut igjen. Det var hjemmeværende menn og fraværende sjømenns koner i store mengder.
Det rene run. Og tvilsomt, om banken kunne klare en slik
påkjenning.
Dette fikk Svend Foyn hØre, viste at banken var god
n ok, bare den fikk tid på sig, pakket sammen, hva han hadde
· inneliggende av kontanter og gikk i banken i den travleste
forretningstiden. Det var så fullt av folk, at nesten enhver
annen ville hatt vanskelig for å komme frem til skranken,
men kommandøren gikk man unna for, skaffet man plass til.
35
Men der kunne man bare se, nå ville Foyn ogs~ ha ut pengene
sinu, og altså ble det verre og verre.
Helt fram til kassa kom har. dog ikke, og det var vel heller
ikke meninga, - han ropte på l>ankchefen og sa: - Det er
da svert til trafikk i banken, Wålmann, far. Du får kans~~je
så mange penger nå, at du ikke kan bruke mine. Men kan du,
så kom hit og ta i mot dem, - det er ti tusen daler, som jeg
ikke vH ha liggende. - Dette sa han med hensikt så hØit, at
aUe i lokalet, som ikke var særlig stort, skulle høre det.
Foyn fikk bankbok og gikk. Og de andre puslet sig vekk
litt etter litt, så det var bare normal trafikk resten av dagen.
Når Foyn satte så mange penger inn, var det ingen grunn for
andre til å ta ut de små belØp, som man ikke behøvde. Banken
var god nok og har v --rt det i vonde og go1e tider senere.
Hvordan det ville gått uten Svend Foyns inngripen den gang,
kan ingen nå vite.
Som alle vet har hvalfangsten spilt en uhyre, en nesten
uvurderlig rolle for folk og land, nesten upåviselig langt ut
over de 4 millioner netto, den skaffet Svend ·Foyn. Den har
gjennem lang tid skaffet norsk fangstmannsdyktighet og uforferdethet på den ene side og norsk tiltak og vågtmot og administl'lasjonsdugelighet på den annen de mest utmer'kede resultater.
Først i Nord-Ishavet og deret~er ved Island - og deretter
det største av alle fangsteventyr, langt nede på den sydlige
halvkule. Hva det har skaffet folket i arbeidsinntekt, staten
og kommunene i avgifter og skatter, direkte og indirekte, og
aksje-ei,e rne i utbytter kan neppe noen kalkulere. Heller ikke,
hvordan det har hjulpet handelsbalansen og støttet opp valuttaen. Det h~r i det l'1ele vært det store eventyr i de forskjellige
henseender.
Hvor lenge det vil vare, vet ingen. Det er blitt mange om
det, og det er vel ikke å vente, at bestannen kan holde sig. Men
hvordan det enn går, skal det ikke glemmes, at det var Svend
Foyn, som begy<nte. At det var han, som lærte verden å
fange hval.
--r'ff-
36
Postmesteren.
Det var en gang -men det er nokså lenge siden- at en
eller annen hadde utpønsket, at i en så liten by behøvde man
ikke noen særskilt postmester, - politimesteren kunde overta
post-arbeidet ved siden av sitt eget.
Men da sa formannskapet, at nei, det kunde man ikke tilrå.
Det avga en omhyggelig utarbeidet og ziirlig skrevet fraråding,
som gikk ut på, at for det første var postvesenet i byen og i distriktet i så sterk vekst, at det meget snart vilde behøve sin
mann helt ut, og dernest var man av den formening, at postmesteren burde ha så god tid, at han hadde høve til å være
hyggelig rrot folk, rettledende og hjelpsom overfor publikum.
Om det i den siste bemerkning lå en snert til politimesteren,
- at han ikke hadde egenskaper i den retning, vet jeg ikke,
men nok er det, planen ble henlagt, og byen fikk sin selvstendige postmester. Hvordan den fØrste og de fØrste var i
forhold til formannskapets krav, er ukjent for mig, men at vi
i min tid hadde en postmester, som fylte kravene, er sikkert nok.
Han kom fra en annen kant av landet, men hadde sin rot
og opprinnelse i denne landsdel, idet han var fØdt og hadde
levet sine barneår i en av nabobyene. Altså kom han i en litt
fremskreden alder tilbake til sitt eget miljø.
Opplært som postmann var han ikke og hadde således ingen
<<grader» gått. Han var prest i ganske mange å!", en utmerket
sådan, dyktig predikant og fortrinlig sanger. Men tiden var så
sterkt preget av politisk fanatisme og åndelige brytninger, ikke
minst på de religiØse områder, at det å være radikal politikker
efter tidens forhold og liberal som teolog var overordentlig
·vanskelig. Sånne folk ble definitivt isolert av sitt eget selskap,
hørte ikke til i kretsen.
Man forteller, at det i den verste tiden ble holdt et stort
prestemøte i en av småbyene i Trøndelag, og der gikk de
37
aldrende og i enhver henseende rettroende prelater og dyrket
hverandre. «Hvordan har du det, kjære broder?» - «Det er
lenge siden vi traff hinannen, kjære broder». Og så videre.
Det var to liberale prester til stede: - Vår mann, den
senere postmester, altså Ebbesen, og den senere kirkeminister
og tilslutt biskop Wexelsen, begge unge og liberale, og begge
ble iset ut. Det stod kulde mot dem fra alle kanter, mens det
mellem de andre var en nesten påfallende varmeutveksling.
For Wexelsen var forholdet meget ubehagelig, -han frØs
under all kjØligheten, varm som han i sig selv var, og han led
under det. Verst var det, at det ikke var mulig å få «kulla
til å .slå sig». Da gikk Ebbesen bort til ham, tok ham i armen
og sa: - Du Wilhelm, det er ikke bare rart, men mer 1relig,
dette, - det er ingen, som «broderer» oss. Det er sagt, at
Wexelsen moret sig så over bemerkningen, at han i det vesentligste var reddet for den dagen.
Ebbesen var stortingsmann for Romsdals amt og viste sin
liberalisme og sitt frisinn på mange måter, blant annet under
behandlingen av dissenterloven, en materie ha:n jo var bedre
inne i enn de fleste. Når dertil kom hans langsynte bedømmelse
av situasjonen og hans treffsikkerhet i replikken, er det lett
å skjØnne, at han var en far l i g m o t s tan d er. En av
d i s s e uttalte sig da også med en viss beklagelse over debattens gang: - Å diskuttere med den ærede representant fra
Romsdalen, sa han, er som å skvette vann på gåsa.
Da så Ebbesen neste gang fikk ordet, sa han: - Den ærede
representants bemerkning om å skvette vann på gåsa, hr. president, var god, igrunnen meget god. - Især det om vannet;
- føiet han til efter en liten pause. Det i regelen så alvorlige
odelsting fikk sig en munter stund ved denne leilighet. Det er helt sikkert, at det var visse spørsmål av religiØ<1 art,
han for sin egen del ikke greidde å gi tilfredsstillende svar på,
som gjorde, at han søkte sig over i noe annet. Andre forhold,
som mørkemenn blant hans motstandere nevnte som grunn,
var det absolutt intet i.
Utnevnelsen vakte en viss opsikt både i politiske kretser
og blant postmennene, men halloien la sig forholdsvis fort. For
det viste sig snart, at byen hadde fått en postmester, hvis dyktighet ikke lot det minste tilbake å ønske, og som dessuten var
38
så hyggelig og hjelpsom, at han temmelig fort ble bent frem
både ansett og avholdt.
Det knep dog litt fra først av. Man opdaget, at han ovenikjØpet var godvenner med Bjørnstjerne Bjørnson og lagmann
Lindboe og en rekke andre av de radikale ledere, og det var jo
alt annet enn bra her i byen i den tid. En slik kar måtte man
holde sig unna. Og altså isolerte man ham.
Men imidlertid begynte han litt efterhånden å interessere
dem også, - han hadde sagt det og det, som var morsomt.
Således var det en verdig byens borger, som traff ham på barberstua. Mannen var meget ansett, medlem av formannskapet,
viceordfører med meget mere. Javel, de to gikk og så på hinam~en noen ganger, inntil vedkommende, soM var meget formell og specialist i å missbruke fremmedord, fant å måtte presentere sig. Han sa: -Jeg vet, at De er postmesteren, -jeg
er N. N., for tiden viceordfører. Jeg vet også, at De er en
motsatt meningsfelle av mig, men vi hØrer begge med til byens
honorares og bØr derfor kjenne hverandre ...
Det var ingen, som lo sig ihjel med det samme, men det
knep hart, og «motsatt meningsfelle» og «byens honorares» ble
ofte citert, og man moret sig i hnge tider. En annen gang
snakket samme språkkyndige herre om «sagens questiones».
Etterhånden ble forholdet ikke bare bra, men utmerket, og
postmesteren kom med i de aller beste kretser, den fortrinligste
selskapsmann, som var å opdrive, morsom uten antydning til
bajasseri, vittig uten å virke anstrengt.
Han fikk også en rekke kommunale tillitshverv, tildels
valgt av «motsatte meningsfeller». Således var han varaordfØrer og i en tid forrettende ordfører, selvsagt helt utmerket
både med hensyn til greihet, verdighet og takt, og i mange år
f orlikskommissær med en særegen evne til å få stridende parter
forlikt. Han kom med en morsom bemerkning eller fortalte en
for Øiemedet hØvelig historie, så «parten::>» kom i bedre humør,
og da var man langt på vei, og i en mengde tilfeller op:r:nåddes
enighet ved hjelp av den usedvanlig velskikkede fredsmegler.
Derfor valgte man ham også om igjen og om igjen gang på gang.
Ellers var det vel egentlig som opleser, han rakk hØiest.
Både utseer.det og stemmemidlene og kjennskapet til de forskjellige dialekter var i den skjØnneste orden, - det var neppe
noen, som kunde, «dra» AsbjØrnsens eventyr som han, og en-
39
kelte scener av <<Over Ævne I» spilte han som et helt teater. Det
ble da også fra kyndig hold sagt, at vi tapte en stor skuespiller
ved, at han ikke fra ungdommen av ofret sig for scenekunsten.
Han skulle dels vært Jo han nes Bruuns samtidige og medspillende og dels hans efterfØlger. Men det er så, at tapte vi
en del ved, at dette ikke gikk i orden, hadde vi megen vinning
på andre måter derved, at han tok adskillig kunst med inn i
hverdagslivet.
Han dyrket den nevnte store skuespiller - hvem gjorde
ikke det forresten? - og fortalte, at en gang, han i sine unge
dager satt på «12-skillingen» under en forestilling, var der
også en sjauer, som lo av full hals, fra Øre til Øre, og så sa han:
-- «Johannes Bruun er nå primadonna, han da.» Når det ble sagt, at postmester Ebbesen kunne alle dialekter fra og med Namdal til og med Lister, var det nok litt
overdrivelse i det, men ikke særlig stor hellP.r, - jeg har aldri
truffet noen, som kunne boltre sig i tilnærmelsesvis så mange.
Og dansk snakket han som en innfødt. Da kongeparet i
1906 var på sin store rundreise og hadde dert gamle by som
siste besøkelsessted, var naturligvis postmesteren festkomiteens
formann og nyttet leiligheten til å muntre kongen ved å fortelle
danske historier på dansk. Munterheten ble ikke mindre ved
fØlgende episode: - Kong H å k o n sa: - Ebbesen, det høres
så aansk ut -? Hvortil Ebbesen bemerket: - Ja, vi er dessverre ifra Danmark, vi au, Deres majestet.
Forøvrig fortalte den danskfØdte fru Ida Konow, at Ebbesen en gang hadde forbauset sine mange venner ved i et fint
selskap i Oslo å holde en flott tale på fransk, fin-fint Pariserfransk. Det var absolutt glimrende gjennemført, - sa fru
Kol10W, som føiet til: - Det var kun den mangel ved det, at
det fantes ikke et eneste menneske, som forstod noesomhelst
av det. Men Just er jo det morsomste, som fins, - sa fruen,
som hadde kjent ham i mange år. Et av hans store numre var beretningen om, hvordan han
kom ut for språkstriden i BØhmen. Jo, han kom til Prag en
gang og skulle da naturligvis bese den gamle, berømte borg
Hradschin, men som de innfødte, tsjekkerne nok kaller
Hradcany. På den tid var forholdet det, at tsjekkerne ikke
for noen pris ville forstå eller snakke tysk. Ikke på vilkår.
40
E·b besen viste det, men henvendte sig allikevel til en vognmann
på f.t torv i den nye bydel og spurte på tysk, hvor mye det kostet
å kj Øre til Hradschin, vente der en time og kjØre tilbake igjen.
Mannen v i l l e i k k e f o r s t å. Han snakket noe kauder"elsk,
som postmesteren nok gjenga med de underligste lyder, men
som ikke lar sig skrive opp. Hvad kan man også vente sig i en
by, der borgermesteren heter Spr?
Men Ebbesen var ikke den mann, som ga sig. Han sa: -Det kan ikkje hjelpe meg noko alt det du masar og pratar, når
ikkj e eg skynar eit einaste ord av det. Eg tykjer og det er
reint undarlegt, at eg ikkje kan få eit skikkelegt svar, når eg
spy r deg på e:n kristsømmeleg måte, kor mykje du skal hava
for å kjØyre meg til Hradschin og attende hit. Eg skal segja
deg, min gode mann, at eg har reist :1truleg langt - heilt frå
Noreg - for å sjå denne gamle borgen Dykkar og då vil eg
ikkj e gje meg no, eg er komen so nær, men eg er for kort i
beina til å gå det, som er att. Difyr spyr eg deg enno ein gong:
- Kor mykje skal da hava for å kjøyre meg til Hradschin og
attende? Um du trur, at eg vil taka på meg skulda for språkstrida her, då tek du skammeleg imist, - sovore har me rundeleg nok av heime.
I stigende tempo snakket han t~jekkeren sønder og sammen,
- han forstod naturligvis ikke et kvekk av de merkelige, men
sterkt fremførte lyd, som var så eiendommelige, at jamvel
hesten spisset ører for å høre på.
Da ga tsjekkeren sig og spurte på tysk, hva det var, herren
ville, og da ble det fort forklaring og overenskomst.
På tilbaketuren fra Hradschin spurte 'han plutselig - og
altså fremdeles på ulastelig tysk: - Hva var det for et skrekkelig språk, De snakket på torvet?
- Norwegen. -Tsjekkeren gjentok det og smakte på det.
men helt uten gjenkjennelsens glede, helt forståelsesløst. For
ham var Norge et ukjent begrep.
Ebbesen spurte da, om han ikke hadde noe kjennskap til
det landet. - Nei. - Om det ikke var en eller annen ellers
verdensberømt mann fra Norge, hvis navn han hadde hØrt.
· Nei, såvidt vites ikke. - Ja, men f. eks. Ibsen eller Bjørnson'!
- Nei. Ole Bull eller Edvard Grieg? -Nei. Da nyttet det nok
ikke å by frem noen av våre berømte malere eller vitenskapsmenn. Men vår mann hadde ett kort igjen på hånden. Han
41
f
sa : - N a n s e n -? Da klappet vognmannen Øieblikkelig til:
- Ja, Nansen - - N orterpol!
Et par små historier av de mange
Vi hadde i byen en aldrer.dr herre, som var prestens medhjelper og en del annet, men som vi av en eller annen grunn
kalte «Det gamle testamente». Han hadde i sin ungdom vært
:forvalter på Jarlsberg hovedgård og reknedes i det hele med
blant de upper ten i byen.
En gang, Ebbesen i Klubben fortalte om et besøk, han i
sine studentdager hadde avlagt på Jarlsberg hovedgård, kom
det gamle testamente til og }:;landet sig uoppfordret i samtalen.
«Dette er helt uforståelig, hr. postmester. Jeg så Dem aldri
deroppe», sa han. «Det kan jamen gjerne være det,» var svaret. <<Jeg var nemlig gjest hos kammerherrens, jeg, og omgiKkes ikke personalet». - Det forlØd, at «Testamentet» deretter var forsiktigere med å blande sig i andres samtaler.
En gang, Ebbesen og fruen reiste til Kristiania med "båten,
kom dosent Utheim, den senere amtmann, ombord i Horten.
Han og Ebbesen kjente naturligvis hverandre fra· folkemøter og
andre samvær, men fruen skulle presenteres, og det ble gjort i
fØlgende ordelag: - Det er en kone av mig,- hun er fØdt N øterø
og TjØme, Sundene, Vasser og Vrengen. Dosenten, som ellers
var en meget alvorlig mann, lo godt ved den leilighet. Fruen
var fØdt ThjØme, datter av den embedsmann, som sammen med
konsul Heftye, Ernst Sars og A. O. Vinje «opdaget Jotunheimen» eller iallfall var de fØrste, som bygde hytte deroppe,
nemlig på Eidsbugaren.
Betegnende for postmesterens stilling i og til byen og bevis
på, hvordan forholdene forandret sig, var Klubselskabet «Harmonien»s holdning. Klubben var meget eksklusiv, og man
måtte være politisk rettroende samt høre med til «byens honorares» for å bli «indballotereb, så fra først av ville det ikke
ha lykkedes å bli medlem til tross for viceordfØrerens fØr
nevnte attest. Men i den tiden lot han sig ikke «henge opp», han lot forholdene modnes, inntil det gikk av sig selv, og da
førte han etterhånden så mye harmoni inn i gamle <<Klubselskabet Harmonien», at han de 'siste årene var æresmedlem.
Noe av det siste, jeg hørte om «gamle» posthusmesteren,
var følgende: 42
Sammen med en sønn, som var kommet hjem fra England
på sommerbesøk, og noen andre av familien var han en kveld
ute på et av de mindre badesteder, hvor det for øvrig var mange
folk nettop da. Han var i strålende humør, - det var han
for det meste - og pratet i vilden sky, fortalte historier og sa
vitser, .kanskje sang - eller rettere sagt nynnet - han også
en Uten stubb iblant, når det passet i sammenhengen.
Uten å være tilsiktet vakte det en viss opsikt, og ganske
rnange av badegjestene holdt sig i nærheten for å hØre - og
rnoret sig kostelig. Man kan si, at ved et slikt lite badested er
det ofte så gØrr kjedelig, at det skal ikke stort til. Men den
betraktning forklarer ikke situasjonen i dette tilfelle. For postmesteren va r benådet i rettning av å være underhollende.
morsom i kraft av begavelse.
Da man trodde å merke, at «forestillingen» snart var slutt,
gikk en fremmed herre bort til ham for å takke for underholdningen. De aner ikke, hvordan vi har moret oss -- eg
tusen takk.
Svaret var: - Ingen årsak, aldeles ingen, og takk skal De
ha, som takka. Det heter jo, at man skal kaste evnene av i de
nærmeste krav.
Den fremmede: - Men hØr her, et nærgående spørsmål:
Det sies, at De er 84 år, - det kan da ikke være mulig -?
Svaret:- Jo, det er nok så,- jeg kan skaffe presteattest.
j\len virkelig sant ... det .~r noen, som tror, at jeg - - er
bare - treogå tti.
Slik v•a r postmesteren vår, Just Bing Ehbesen.
--.11--
43
Byfogden.
Det kan være tvil om, hvem som er «størst» i byen, ordfØreren eller byfogden, især når sistnevnte også er magistrat.
Men at byfogden er den myndigste, hvis arta peker i den lei,
og hvis han har vært i embedet i noen tid, mens ordførerne
skifter, er utvilsomt.
Vår byfogd var en myndig herre både i utseende og i optreden, - han hadde vært politimester tidligere, og det bar
han stadig preg av. Det var noe vist militært ved ham, noe i
rettning av oberst eft~r den tids bedømmels~ av slike karer.
Men samtidig var han et hjertemennecke, hvilket blant
annet bevistes ved, at han var mere enn almindelig glad i dyr.
Således hadde han alltid sukker i lomma for å gi til hester,
han traff på gata.
En administrator av rang, grei, påpasselig og arbeidsom.
Orden i papirene, store krav både til sig selv og andre. Streng
både i formelle og reelle forhold.
En gang var en byens k.iømann så ubetenksom, at han
passerte det yttre klontor og gikk .i nn >til byfogden uten å banke
på døren. Da sa byfogden: - Min herre, hvad. ~r det, De tillater Dem?
Vedkommende litt forfj,a mset: -Jeg ville ...
- De ville, ja. Men j eg vil, at De skal optre som den dannete mann, De forhåpentlig er. Vær så god, ut igjen og bank
på døra.
Her var ingen vei forbi. Vedkommende måtte. Da ropte
byfogden med sin elskverdigste stemme: - Kom inn! - og
da mannen så kom, blev han mottatt av den smilende embedsmann, som sa:- Goddag, hr. N. N., hvormed kan jeg være til
tjeneste?
Slik var han.
Som leder av valghandlinger var han en opplevelse, man
aldri glemmer. Den gang var jo ordningen den, at de stemme44
berettigede ble «påråbt» f')r å komme frem til skranken, bli
avkrysset i manntallet og få levere sin stemmeseddel. Den måten, byfogden leste navna på r)g fikk de tilstedeværende påropte
til å svare «Ja» eller <<her!», var uforliknelig.. Orden i tingene
vi har virkelig annet å stelle
0 g litt fart, om jeg tør be, med enn å holle valg ...
Manntallet var fØrt kronologil3k, så altså de eldste kom
først og de yngste sist, - byfogden hadde vært med såvidt
lenge, at han stod omtrent midt i det. Når han kom dit, ropte
han med ·;amme sterke stemme, sorr når det gjaldt de ar.dre:
- J o h an R an d u l f G a r b e n! - og svarte: «Her!», så
det sang i valglokalet. Den mann foregikk de andre med et
godt eksempel. Han var en formens mann og meget musikalsk, og derfor
var det visse ord og ordsammensetninger, han ikke kunde utstå. Således kunne ordet «altså» hensette ham i en stemning,
som smakte av raseri. Det måtte jo også for en på dette område fintfølende mann være en pine på sitt kontor å bli plaget
med settninger som: - Det var altså det, jeg altså vilie spørre
om a ltså, om jeg altså kunne få tillatelse til altså ...
Uf, ja ordet var blitt ham til megen plage, eg han bekjempet det, så ofte har kunne komme til.
En gang, vi hadde samlagsavstemning, de stemm3berettigede byens folk skulle avgiØre, om brennevinssamlaget skulle
fortsette sin vi ..ksomhet eller ei, trodde totalavholdsfolkets,
nedstemmernes leder, at det var foregått et eller annet uriktig,
at en eller annen nei-stemme var nektet avgitt (fordi vedkommende ikke stod i manntallet eller liknende), og det begynte
lederen å snakke om ved skranken. Byfogden stoppet øieblikkelig forretningens videre fremme, inntok sitt mest administrative utseende og sa: - De har noe å forebringe overfor avstemningsstyret, hr. N. N.?
Denne, som ellers var en dreven taler 0g de'Jattant, ble nok
en smule overrumplet og var ikke forberedt på så plutselig
å stande til rette for den strenge byfogd, så han ble st~ende og
jamse litt: - Det var altså det, at jeg altså har hørt ...
Da grep byfogden, som hadde gjort tegn til sin sekretær om
å f øre protokoll, Øieblikkelig inn og sa: - ForelØbig s t r y k e r
vi «altså», tenker jeg . . .
45
Derefter ga han i få ord en så klar utredning av forholdet,
at klagerne uten videre ga sig, og avstemningen fortsatte. Men
omkring i byen moret man sig over episoden og sa lenge: «ForelØbig stryker vi a l t så, tenker jeg». En gang, det var kommet nye bestemmelser om fremgangsmåten ved valg, gikk en av byens red?ktører, som også var
formann i sitt partis styre, til byfogden for å spørre om, hvordan en efter hans mening uklar bestemmelse var å forstå.
Ved denne leilighet var byfogden i mindre godt humør eller
han var forbannet på redaktøren for et eller annet av kommunal art.
Han sa: - Her er kommet en ny lov, som er av den største interesse for alle politiske ledere, de større og de mindre,
og så kommer De og søker å innbille mig, at D e ikke har satt
Dem inn i den. Og forlanger, at jeg straks på flekken skal vite
beskjed om alt mulig i dette virvar av lover og sirkulærer
med regler og unntakelser og unntakelser fra unntakelsene
igjen ...
Redaktøren: - Det er den forskjell, hr. byfogd, at mens
det er b..,_re en mulighet for, at jeg kan ha gjort mig opp en
mening om, hvordan dette og hint er å forstå, en mening, som
kanskje ovenik.iøpet blir unnerkjent av myndighetene, er det
valgstyreformannens p l i k t - særlig når han er dreven jurist
og administrator - å sette sig inn i tingene.
Dette svaret likte Lan, - ville kanskje ha 1;kt det enda
bedre, hvis det var formet noe skarpere. Han satte i det hele
pris på folk, som slo ifra sig, c;;peciellt, når det ble gjort med en
viss gnist, - og i det nevnte tilfelle kom s?mtalen fort i full
gang og endte med, at redaktøren telegrafisk skulle forelegge
spørsmålene for departementet Gg la byfogden få svaret. Det
skulle nemlig være val~:,· en av de førsf:e riager ...
Jo, byfogd Garben v a r en fØrsterangs mann, en strålende
fremtoning, blant annet festmenneske, og også dette medvirk3t
til hans popularitet der i byen. For byen var festlig stemt,
den også, og da var bra å ha en fremstående mann til å
angi tonen. Hadde det vært i Bergen, vilde ingen tatt sin
nystemte ziter i hende med større virtuositet enn han.
Han satte også pris på privat selskapelighet, så gjerne en
flokk av sine venner hos sig, men de måtte kunne spille L'homber og si skål så passe til husbehov. I disse selskaper var full46
rnektigen og kontoristen aUtid med, - de skulle vist blant
annet assistere under toddy-brygging og stopping og tenning
av piper.
Når så selskapet brøt opp litt over midnatt, sa byfogden 1
kornmandotone: - Fullmektig, se etter, at ingen av gjestene
stopper utenfor porten, men går videre. Kontorbetjent, assister
full mektigen med å se etter, at ingen av gjestene stopper utenfor po:···en . . .
Han uilJe ikke, at «bryggekommisjonen» og andre byens
borgere neste morgen og formiddag i sneen utenfor porten
skulle kunne lese sig til, at i natt har det vært herreselskap
hos byfogden.
En orden~mann i alle forhold, byfogd Garben. Nest Aleksander Kiellc.nd den staseligste valgadministrator, jeg har
sett og hørt.
--.11--
47
Da svenske-flagget ble firet.
Mellem byen og den store øya utenfor var det fra eldgammelt et ørlite sund, vel nærmest en gravd renne, som mindre fartØier kunne ferdes gjennem for å komme til og fra
bryggene. I byens verste forfalls- og nedgangsperiode grodde
sunnet, kanalen, igjen, og da den så ikke lenger gjorde tjeneste som ,skille mellem by og land, satte man opp en stein til
det bruk, Skjeljasteinen.
Da så i sin tid kanalen ble gravd opp i gjen i utvic1et skikkelse, fikk den navnet Skjeljasteinsunnet.
Imidlertid var dette «sunnet» ikke godt nok for vår tids
voksende trafikk, og i begynnelsen av 1890-årene ble det derfor
gravd en betyrlelig båd~ bredere og dypere kanal litt på siden
av den gamle, litt innpr. bysid3n, og mellem de to kanaler fikk
man følgelig en liten Øy, en holme, som mange av en speciell
grunn kalte Svenskholmen.
Grunnen var den, at på de'lne holmen heiste byen det svenske flagg på de store nasjon~le hØitidsdager, som var 17. mai
og 4. novJmber, unionsdagen.
I det hele hadde unionen og hva som til den hørte en overmåte sterk stilling på stedet. Det k0m vel ['V, at en stor del
av befolkningen var sjømenn, ofte ute i mange år oav 6angen.
Derfor Y.om de til å de forholdene i et idealisert fjernsyn og
ble uten fØling med de nasjonale stemninger og krav, som
vokste opp i og med forfattningskampene i 1880-årene hjemme.
Og dette smittet på de hje;nmeværende pårørende. Uten
unionen var det ikke, mente de, mulig for landet å opprettholde
sin stilling som selvstendig rike, og uten unionsmerket i flagget
var det ikke tale om å seile med norsk skute. Det var deres
hjertens mening, arvet fra fedrene og styrket gjennem eget
livslØp, og dtså levet de i samsvar med denne uryggelige tro
- i alle forhold. Når de feiret 17. mai, frihetsdagen, holdt de
tale for Sverige, og 4. november, unionsdagen, var det «be-
48
geistringens rullende fonn» med borgermiddag i stor stil i
!{lubben - og begge dager det svenske flagg heist på holmen
i Kanalen. Dessuten var det fin fest i Klubben kong Oscar II.s
gebursdag.
Stort sett var dette i nøie overensstemmelse med hele byens
mening om forholdene, - bortsett fra gudbrandsdølen, skolestyrer Embert Hougen, og Radikal på brygga var det i begynnelsen av 1880-årene der i byen ikke mange, som mente noe
annet.
Men imidlertid begynte jo stemningen å snu sig litt. Det
kom et par embedsmenn, som så litt anderledes på forholdene,
og enkelte sjØmenn, som gikk i land og ble i land i byen og i
distriktet, tok til å endre opfattning, og handelens menn ble
for en stor del rekruttert fra bygdene, hvor man mente noe
annet om landet og unionen. Og da så Bjørnstjerne Bjørnson
og andre tok til å rase mot samrØringen og sa, at unionen, som
den ble praktisert, var en pakt, vi ble forpestet i, at den la en
klam tåke over den 17. mai, som skulle være rtrålende som
våren og friheten, og at unionen i flagget lØi på oss verden
rundt, ja, så grøste det nok i mange sinn, men man lydde på,
hva den mann sa, og det hjalp litt etterhvert.
Dog således, at man hadde sine «nasjonale festdager» som
fØr - og heiste det svenske flagg på holmen i Kanalen som
før. Litt gjorde det vel, at en av byens beste borgere, som var
medlem av den store rl:onsulatkommisjonen, gikk med på å
kreve eget norsk konsulatvesen, *) men stemningen var fremdeles slik, at de gutter, sønner av «radikale>> foreldre, som tillot
sig å gå med trefarvede flagg i 17. mai-togene, ikke alltid slapp
helt godt fra det, de ble av og til «pelmet» av de andre, og de
menn, som i offentlige spØrsmål mente noe annet enn .aengden, hadde ikke overdreven kreditt i bankene. Men så var det en gang i siste halvpart av 1890-årene
visse svewke politikkere hadde optrådt slik, at det ikk~
hadde Øket unionens anseelse her i landet, og stemningen '
hadde slått i ikke liten grad om. Det var 17. mai og norsk
vår med <<Vi vil oss et land»-stemning over distriktet. En landsens mann kom tidlig inn fra Øya firkk se det s~venske flagget
På kanalholmen, forargedes - og meldte av til den unge
redaktøren.
*)
Konsul Alf Monsen.
4~
Hva så? Flagget var naturligvis heist av stadsingeniørens
folk i medhold av det gamle reglement, og dette kunne ikke
forandres av andre enn formannskapet, eventuelt bystyret.
Men snakke litt med ordføreren om det ville allikevel være av
interesse.
Ordføreren ja. Ordføreren var fraværende, i stortinget,
og varaordfØreren forrettet. Og det var vistnok et hell, f~r
mens ordføreren var rolig og kritisk i sin bedømmelse, kanskJe
helst litt sta var varaordfØreren brisk, en brann av en kar,
sterk i ord ;g resolutt i handling. Han rådde over noen millioner, som ganske vist tilhørte andre, men som allike:el forlenet ham mLd en viss maktfullkommenhet, som han vtste om
og tok litt farve av.
Hvis redaktøren gjorde henvendelse til forrettende crdfører angående den foreliggende situasjon, kunne han risikere
en overhaling, en praktfull henstilling om å dra til et efter forlydende meget varmt sted, men la gå, en overhaling i et slikt
anliggende kunne kanskje også brukes til noe . . .
Han ringte. Da klokka var så pass over 9, at ordfØreren
måtte forutsettes å være på kontoret, ringte redaktøren og fortalte som det var, at en mann fra øya var kommet med den
beskjed, at svenskeflagget var heist i dag også. En forespØrsel
til hr. ordfØreren, om De synes en slik fraternisedng passer
med tidsforholdene ... (ansees derfor påkrevet, vilde han ha
sagt, men ble avbrutt).
-Nei, det kan De fly og banne på, ,a t jeg ikke gjør.- Har
han heist det i dag også, den tosken 'l Jeg skal faen danse mig
lære ham folkeskikk. Gomorn.
Så ringte han av for i neste Øieblikk å ringe opp og nesten
skremme vettet av den aldrende, meget bra stadsingeniør, rom
bare hadde holdt sig til reglementet og intet galt gjort. Men i
de fØlgende minutter strøk en brannmann på cykkel og med
et annet flagg under armen utover, og før man viste ordet av,
ble det svenske flagg firet- for aldri å bli heist igjen på noen
norsk nasjonaldag der i byen.
Men slik var viceordføreren, disponent Johs. Bu Il. Enhver annen ville ha sørget for i regulære former å få forandret
flaggheising-bestemmelsene eller i det minste ha spurt formannskapet, men h a n ordnet opp i affæren på egen hånd.
Han traff også så midt i stemningen, at det ikke var antyd-
50
ning til misnØie med diktaturet ved denne leilighet. Publikum
var tilfreds og han velnøgd med å ha gjort det. For det er
noe i det, S"m en gammel, demokratisk embedsmann på stedet
sa: - Jeg haller ubetinget på enevelde, - det vil si: når jeg
kan ha det selv ...
Men se:1ere - efter at det unionelle mellomværende så vel
er det intet fremmed flagg, man
0 g vakkert er avviklet heiser så gjerne som det svenske.
E n annen liten flagg-historie fra i1en gamle by som bPvis
på stemningen i det samme tidspunkt.
I en liten krets ergret man sig over, at det omtrent ikke
fantes trefarvede flagg i de forøvrig praktfulle skoletog 17.
mai, og redaktøren skred derfor til anskaffelse av et parti,
kanskje et par hundre, et av de årene, flaggstridm var på det
verste. Tidlig om morgenen 17. mai tok han sine visegutter
for sig og sa: - Hør her, gutter, vil dere ha flagg? Og hvis
det er noen andre gutter, som vil ha, så bare kom med dem ...
Hvordan gutter kan være budbringere i en by med forholdsvis beskjeden utstrekkning, var dette lille eksperiment et
utmerket bevis på. Det gikk ikke mange minutter, fØr gaten
Vllimlet av gutter, som vilde ha flagg og fikk flagg, sendt ut
gjennem vinduene, så langt beholdningen rakk. En stund var
gaten full av gutter og flagg, og i neste Øieblikk var det hele
unnagjort.
Men hvor ble det 'så av disse ganske mange flagg, - det
var nokså få av dem i skoletoget -?
Jo, «de andre>> hadde oppdaget fiffet og var gått til en
energisk motoffensiv og med godt resultat. Først kjØpte de
opp alle de unionsmerkede småflagg, som var å få i butikkene,
og byttet til sig de «rene», som de ikke vilde ha «skjemt ut»
skoletoget med, og dernest satte de med prisverdig foretaksomhet en meget dyktig maler i gang med - - å male unions- _
merker på de innbyttede trefarvede flagg, så d e også, så fort
de ble tørre, kunne brukes som byttemiddel. «Jeg mala unionsmerker, så lenge jeg hadde gul færje, - det var morro gutt»,
- sa maleren, da han fortalte historien senere en 'g ang. Det
samme sier han, som foranlediget episoden. At det var morro.
Men noen egentlig politisk vinning var det vist ikke for noen
av partene.
51
MPn da flagglove n kom, bøide man sig lojalt, det må villig
erkjennes, og derfor kunne byens store klokker*) året efter la
sin veldige basunrøst lyde ut over det fullpakkede torv 17. mai.
- ikke en gul tråd finnes det i skoletoget i dag, - legg merke
til det.
Full så fort gikk det ikke hos de mange gamle skippere
rundt alle strendene. For mange av dem var det for tungt å
fjerne unionsmerket fra det flagg, de hadde «fart under» så
lenge. Men da unionen var oplØst, gjorde de det.
*)
Severin Kjær.
--;Jf--
52
Jubileum.
Da en av byens banker hadde vært i virksomhet i femti år
og derunder arbeidet seg opp til på det tidspunkt å være stedets største, hva omsettning angikk - og dessuten i en årrekke
hadde skaffet aksjonærene 10 pct. utbytte - skulle det naturligvis holles jubileumsfest i størst mulig stil.
F esten ble holdt i byens fineste lokale og hadde mange
gjester. Først og fremst byens myndigheter: - Byfogden,
som tillike var magistrat (borgermester, nå rådmann, hadde
man enda ikke skaffet sig), politimesteren, ordføreren, representanter for de andre banker, den jubilerende banks styre og
personale, de største aksjonærer, en del av de største kunder,
representanter for byens betydeligste foreninger, pressen m. fl.
Bare postmesteren var der ikke, det var kanskje den gang, han
var i Prag og snakka sognemål.
Det ble en fin og bemerkelsesverdig fest, som det av forskj ellige grunner gikk ry av vidt omkring og i lange tider.
At byfogden skulle vær,e aftenens festtaler, falt så å si av
sig selv - dels fordi han hadde en eller annen stilling i bankens representantskap, formann eller ordfører, men dels også
og kanskje avgjØrende av den grunn, at han fremfor alle andre
var velskikket til å angi tempoet og få dampen opp. Forøvrig
var også alt annet i beste orden, talere utpekt, musikknumre
bestemt - bortsett fra, at fedrelandstaleren hadde gjort festkomiteen det puss å melde forfall i siste Øieblikk. Imidlertid
lykkedes det, efter at man var kommet til bords, å få den unge
redaktør til med det korte varsel å påta sig den oppgaven. En
av byens kjØpmenn, som skulle holde talen for sjømann-standen, hadde skrevet dPn opp og stakk den under sin tallerken.
Ganske vist hadde han lest flittig på den og trodde nok, han
kunne den, men for Plle tilfelles skyld var det best å ha den
lett tilgjengelig.
53
Så braket det laus med maten og vinene og i sin tid talene,
altsammen i stor stemning. Byfogden ga en kort oversikt
over jubilantens virksomhet og resultater, nevnte byens utvikling i vedkommende tidsrum, den utvikling, som gebursdagsbarnet på så mange måter hadde underbygget og således hadde
sin store andel i. - Vi gratulerer med de utmerkede femti år
og takker banken ikke bare, fordi den har alle en god skattyders
gode egenskaper og ingen av hans slette, men også fordi den
ved å skaffe driftskapital har hjulpet andre i byen og distriktet til å bli gode skattydere, og så Ønsker vi jubilanten fortsatt
god virksomhet til hell for den selv og byen i det minste i de
nye femti år. Banken leve!
Så var det tre-ganger-tre og «et ifra kjelleren» og ualrrindelig jubel. Jo, byfogden kunne.
Redaktøren var ingen stor taler, men sa av og til ting, som
folk la vekt på, fordi det stakk litt av fra det vanlige. Ved
denne leilighet sa han, at når man kan vise resultater som jubilantens, og når det samtidig vises omtrent tilsvarende resultater på anure områder: i jord- og skogbruk, fiskeri og fangst,
industri, handel og sjØfart, og vi legger alt dette s'a mmen som
representasjon for landet, er det et sikkert bevis på, at nasjonen, fedrelandet, er i fremgang. «Tek kvar og ein sin vesle
stein, vert snart vår åker rein». Når det fremgår av en bankberetning, at den gjennem årene omtrent ikke har ha~t tap,
er det dog et spørsmål, om det er å skryte av, - banken ville
etter min mening ha fylt sin oppgave bedre og gjort mere nytte
ved å våge sig litt mere utpå og ta et og anmt tap. Men «det
munar då jamt, ja, det munar, so det stundom er hugnad
å sjå».
Forresten ligger ikke hovedtyngden her i, hva landet i
Øieblikket e r, men i, at d et e r v å r t og hva vi akter å
gjøre det til. Den Lundestadske lære hos Ibsen, at vi skal
overgi landet til våre barn slik som vi har mottatt det fra
våre fedre, er opplagt vranglære. Hvis mennesekeheten hadde
levd etter den, ville vi fremdeles bodd i jordhuler og spist rått
kjøtt. Vi må ville fremgang for landet på alle områder. Vi vil
oss et land ...
Det nevnes i det hele tatt bare av hensyn til noe, som hendte
senere på kveilen. 54
Da det ble kjØpmannens tur til å berømme sjømennene, duret han herlig i vei. Disse brave menn, som seiler på alle hav,
viser det norske flagg for hele verden, betaler i all stillhet
underskuddet på vår handelsbalanse og er verdens beste sjØfolk. «Gid handel og sjØfart florere, vi får våre viner ved dem».
Så langt gikk det utmerket, men så stoppet det litt opp.
Det var noe av statistisk art, han ikke kunne huske, noen tall
og betraktninger, han stod helt, helt fast i. Nå, heldigvis, han
hadde sine notater og fikk tillate sig å titte i dem, - det var
det mange, som gjorde. Da var det, det hendte: - manuskriptet var der ikke, det lå ikke under tallerkenen, - en eller
annen hadde tatt det.
Og stoppet opp var talen, den strømte ikke villig videre,
den strømte i det hele ikke. Det var så langt lidd, at det ikke
var særlig hØitidelig lenger, og både byfogden og andre forsøkte å sette taleren på glid, men det lykkedes ikke å finne
tråden igjen. Han lette i alle tilgjengelige lommer og så etter,
om manuskriptet skulle være falt på gulvet, men nei - sporløst vekk, og folk lo eller gapskrattet.
Da var det, at tyven melte sig. Det var sjømannsforeningens formann, som hadde stukket det til sig. «Det var for
å opdage, om du kunne klare dig uten, og det greidde du altså
ikke», sa han og leverte det tilbake.
Den således noe forsinkede taler sendte ham et knusende
blikk og fortsatte:
- Jeg ber mine herrer om undskyldning for denne ufrivillige avbrytelse. Når jeg fØr talte rosende om sjØmannstannen,
må jeg etter vunnen erfaring ta et avgjort forbehold angående
sj Ømannsforeningens formann. Han er ikke hederlig, han stjeler
manuskripter. Men det kommer kanskje av, at det er så lenge
siden han gikk i land, at han ikke kan regnes som sjømann
lenger ...
Situasjonen var reddet, - talen blev fullført på en helt
ulastelig måte.
Og videre var det tale for alt mulig, slag i slag i flere timer
- slik som skikk og bruk var i den gamle byen.
Straks baketter, da kaffen m. v. var i full sving, hendte
fØlgende:
En del av bankens yngre funksjonærer hadde sammen med
noen andre unge mennesker - deriblandt den nevnte redaktØr
55
- ,plasert sig ved et stort bord i et av lokalene. Så var det en
herre, som saes å være bankens største aksjonær, en eldre,
meget staselig embedsmann, som aldri hadde annet navn enn
«kongelig fullmektig», - han kom anstigende, hilste, sa et par
anerkjennende ord om fedrelandstalen, og det utspant sig
fØlgende samtale: -Si mig, hr. redaktør, fra hvilket år er De kandidat?
- Dessverre, kongelig fullmektig, jeg er nok ikke ka·1didat.
- Ikke det! Det var merkelig. De gikk altså fra eksamen
artium direkte inn i journalistikken?
- Beklager, men forholdene tillot Mig ikke å ta artium ...
- Forbausende! Altså går det an bare ved hjelp av middelskoleeksamen -?
-Det er best, jeg bekjenner, at jeg ikke har middelskoleeksamen heller. Jeg vokste opp i en fjellbygd, mange mil fra
en middelskole, og da så - .
Da kongelig fullmektig hørte det, gjorde han en stor bevegelse, gled på det glatte gulv og trillet under bordet. Forøvrig hendte det ingen ting, - han var i full orden i enhver
henseende.
Men den lille begivenhet ble referert i Klubben og ble deretter fortalt omkring i byen, når «dompapen gikk i snara
klokka tolv» (det vil si: når forretningsmennene nevnte tidspunkt avla besøk på hverandres kontorer og drakk en beskjeden tår - hØist med en liten «påtår», fordi det var «synd på
seltersen», for så å fortsette dagens gjemi:ng hver for sig).
Og konklusjonen var: - Da det ble opplyst, at redaktøren ikke
hadde middelskoleeksamen, datt kongelig fullmektig under
bordet.-
Men de fromme ønsker for jubilanten, for bankens fortsatte
virksomhet til hell for den selv, byen og distriktet gikk ikke
i opfyllelse. Da «det glade vanvids tid» hadde varet en stund,
måtte den som så mange andre gå i likvidasjon. Av mangel på
penger? Nei, tvert i mot. «Sikker som banken» gjalt fullt og
fast, da pengene opptrådte i beskjedent antall, men måtte oppgis, da pengeflommen kom over landet.
Forstå det, den som kan.
--iff--
Utpå natta fikk kjØpmannen med sjØfartstalen begge redaktØrene med inn i et sideværelse og sa: - Mine venner, jeg
akter å bestikke dere.
- Du mener vel be drikke?
-Nettopp. Dere må ikke i de domme avisene deres nevne
den episoden derinne. Den k u n n e bli morsom, hvis den ble
referert med begavelse, men. Det er best å late som ingen ting.
Hva vil dere ha? Rhinskvin, kongepjolter eller f:iskesoppe?
Nåja, det ble et eller annet, og «episoden» ble ikke så meget
som antydet i avisene. 56
57
Da jeg skulle hatt straff.
Enhver, som har gjort militærtjeneste, vil ha forskjellige
minner om godt og vondt, især det første. For ~1år alt kommer
til alt, setter alle pris på å ha hatt soldatlivet, især når det er
unnagjort. En mengde minner dukker opp årr ne utover, og
når soldat-kammerater treffes igjen - kanskje mange år senere - så snakkes det i vilden sky. Kan du huske ditt og
datt? Kan du huske, da vi hadde bajonettanfall på Avansemangshaugen og kaptein B ga oss straffeeksis ved tilbakekomsten til leiren? Ja, og at det gikk galere og galere, fordi
det var «på overtid», mens de andre kompanier var fri? Men
at vi måtte ta oss sammen og gjØre ordentlige vendinger for å
få ham til å gi sig?
Jo, det vrimler av minner, og man setter pris på å ha dem.
For min del møtte jeg med middels forutsetninger. De
kropslige betingelser var nokså rundelig tilstl~de. 23 år og
legemlig lytefri, herdet i kropsarbeid og ved strabaser i skau
og fjell, litt jakt- og noe mere skiveskytter. Men på den annen side egentlig litt lite innstillet på å være under kommando. Og ikke særlig forsvarsbegeistret heller. Det var i
1889 dette, det hadde ikke vært noen faretruende krig på
lenge - ikke for oss iallfall - og det var mangt og meget,
som trakk unna, blant annet det inntrykk, at militærvesenet
var noe petitmillimetrisk pirk, som strengt tatt ikke var til
for annet enn at de hØiere officerer skulle ha hØie lØnninger
for sin korte arbeidstid, og vi - de menige soldater - skulle
gå der og være redusert til matrikkelnummer og trampe latterlige hanemarsjer i Gardermo-sanden og ellers tvinges til å
pusse knapper, for at løitnantene skulle ha noe f_ speile sig i.
Ak ja, det var nok ett og annet, som trakk unna. Man må
huske, at det er gått femti år siden da, - at vi etter alt å
dØmme har fått befal av en helt ny type, og at det på den
58
annen side visselig må sies å 7ære blitt en annen stemning i
soldat-emnene.
Men imidlertid gikk det gjennemgående bedre enn man
kunne vente det, - vi lærte efterhånnen, at dette med disiplin og orden ikke var så uberettiget allikevel. Ganske vist
var det adskillig etter vår mening upåkrevet pirk, og helt sikkert måtte det kunne sies, at enkelte officerer virket mot sin
hensikt ved å stille sig på urimelig høie stader og se brautende
ned på oss, som bare var numer, og ved ustanselig å være
grinete og misnØide, mens andre befalingsmenn - og især de
daværende underofficerer, solide, ansete karer fra bygdene, i
mange tilfeller sine bygders beste folk, noen ble senere lensmenn, andre ordførere eller kom i andre betydelige stillinger.
de reparerte i ikke liten grad på dette forhold. Enkelte officer er og nesten alle underofficerer behandlet oss allerede den
gang <<som folk» og ga oss endog litt anerkjennelse, når vi
gjorde vårt beste. Å du, hvordan ett godt ord virker oppbyggende istedetfor vondordene og grinet, som bare river ned.
Et forhold var i sterk strid med våre meninger. At det
ble lagt så liten vekt på skytningen, kunne vi folkevebningskarer ikke skjØnne. Det var om å gjØre å få alle skudd til å
smelle samtidig - eller mest mulig samtidig, øiensynlig uten
hensyn til, hvor kulene kom. Treffsikkerheten syntes å være
mindre om å gjØre, og vi, som virkelig var skyttere, oppnådde
ingen anerkjennelse for det, snarere tvert i mot. For min del
ble jeg skoset litt som «folkebevebningskar» og bjØrneskytter,
- hvilket siste jeg forresten ikke var, kanskje av den grunn,
at det ikke hadde vært bjØrn i hjembygda de par siste menneskealdre, - ikke på «min» side av Lågen iallfall.
Vi var det første kull soldater, som brukte Jarmannriflen, som jo hadde magasin og skulle være gode greier. Men
den var grovkalibret, 10.15 m .m. med blykuler, var stygge
som juling og sterkt utsatt for slitasje. Og den andre gangen, jeg brukte den, skjøt jeg så skitt, at et par unge l;zlitn anter gottet sig. Der kunne man se, hvordan slike folkebevebningsgutter skjØt under· ordnede forhold. - Grunnen var
den, at den «satte bly», var for grovt avpusset i løpet, så det
ble blyavleiring i riflene. Det var vist ulovlig og ville antagelig vært belønnet med kakebu, hvis det v~r blitt oppd:1get,
men allikevel - jeg gjorde det. - Jeg fikk fatt i noe fin
59
smergel og foretok den finpussning av løpet, som var nødvendig, og fra da av var treffsikkerheten relativt bra, - det
viser den gamle blåboka.
Noe, som satte fart i øvelsene og ga mersmak, var de små
antydninger til konkurrancer, som vi allerede den gang hadde.
Slikt som militær idrett kjente man ikke av navn engang da,
men de befalingsmenn, som hadde anelse om kappestridens
virkning på unge mennesker, arrangsjerte av og til litt småtteri i den lei, f. eks. under gymnastikken å springe rundt det
skauholtet og tilbake igjen, eller med pakkning og det hele å
tilbakelegge en viss, kortere strekning i kortest mulig tid.
Eller å bryte leir fortest mulig og hver kar så snart som mulig
komme i orden med pakkningen til oppstilling, da vant alltid i mitt kompani børsemaker Bringsrud fra Kongsberg og
1644, min gamle venn og skolekamerat «Johan Pedersen fra
Sands vær».
Slik som en sånn liten og troskyldig kappestrid livet opp.
En og annen gang kunne det bli konkurranse i litt større
stil. En gang var det meldt skogbr ann fra Hakedal, og to
kompanier skulle avsted på brannslukning. Bataljonmannskapene var nettop kommen, vg så skulle rekruttene avgårde,
for de hadde trening. Bevebnet med spader og- Økser dro vi
avsted i kveldingen - vel tilfreds, for dette smakte aldri så
lite av eventyr, eller i det minste var det litt avveksling.
Da vi litt utpå natta kom fram, var ilden slokket av
lensmannens folk, og vi hadde da bare å siå leir, få oss mat
og gå i teltene. Vi hadde vist gått 3 mill på fabelaktig kort tid.
Utpå neste dag tiltrådtes tilbakemarsjen. Av en eller annen grunn gikk peletongene med litt avstand, og vår var blitt
den siste og var altså litt etter de andre. Da vi antagelig var
halvveis, sa løitnanten: - HØr her, gutter, - her går det en
sidevei, som er litt mindre god, skal vi ta den og gå forbi de
andre? Første peletong bØr være først på moen - Et enstemmig ja - og så stormgikk vi den strekkningen,
som var igjen. «Formering til tog» naturligvis, så vi pratet
og sang - og gikk til en noenlunde stor gullmedalje. Overflod av krefter og sprudlende humør. Når lØitnanten vi l de
h a d e t p å d e n m å t e n, så - . Som sagt: - Vi stormgikk, og de vi kom på moen, så vi ikke dusten av de andre.
Vi hadde med glans slått de andre 5 peletonger.
60
Den kvelden gikk rosignalet en time senere enn vanlig.
Vi bevilget oss vist litt ekstraforpleining da. Og dessuten var
vi opptatt med å spenne rundkast, etter i ett og etkvart dØgn
å ha gått 6 mil med pakkning. Lågen-dØler og Kongsberggutter.
Men det var dette med den straffen, E'Om vi forelØbig har
snakket oss bort fra.
Det gikk nokså straffritt på moen. En og annen parade,
men ingen kakebu. For min del hadde jeg «parade» en eneste
gang sammen med en hel del andre. Vi hadde puss og oppsettningsmønstring (tror jeg, det het) og så var ett og annet
ikke i orden - for mitt vedkommende var det manglende geværpuss. Resultat:- Paradere i vakta i morgen tidlig klokka 4.
Ellers slapp vi gjennomgående godt fra det. En gang holdt
det forresten på å gå galt, men da det ved denne leilighet
gjalt hele kompaniet, kunne det ikke bli annen straff enn litt
ekst raeksis.
Vi hadde etslags mønstring for sjØlve generalen, og så var
det det, at kapteinen, kompanichefen, ikke stod hØit i vår
bedØmmelse. Han var en småpirket, overlegen og humørløs
person, som ingen likte, og så var det som en stilltiende overenskomst, at han «skulde ha det igjen» på mønstringsdagen.
Det ble også en mønstring, som neppe noen hadde sett
make til. Under marsjene var det utakt på en mengde steder,
ugreie i rodeparene og forvirring i rekkene, under vendinger
var det en her og en der, som gjorde galt, så det oppstod mØlje,
og under bajonettanfall gikk vi så rasende på, at vi «ikke
hørte» kommandoen, men fortsatte inn gjennem skauen, så
lenge pusten holdt. Og gamle generalen (her i landet kommer nesten- ingen i store stillinger uten å være gammel), han
satt krokrygget og duknakket på hesten og ropte: - Det går
galt, kaptein B., - det går galt, kaptein B. - Ja, det er sikkert, at det gikk galt. Men det var også den gneste utskeielse,
vi tillot oss. Flere nevneverdige forgåelser framkalte kapt einens måte å behandle oss· på ikke.
Men det var dette med straffen.
Den gang var ordningen den, at vi hadde rekruttskole og
deretter i to års bataljon-samlinger, så fri i to år og endelig 6.
året en repetisjonsøvelse i - såvidt erindres - i 12 dager.
61
Vi var altså da blitt 29 år og var anbrakt i forskjellige stillinger i by og bygd.
På den måten fikk vi etterhånden fire kompanichefer, og
av disse var halvparten på minus - og den annen halvpart
på plus-siden etter min - og de flestes - bedømmelse. Den
siste var forøvrig en del bedre enn sitt rykte. Det er dog
betegnende, at man ikke brukte hans eget navn på ham, men
kalte ham noe, jeg ikke vil gjengi på trykk.
Nå, så var vi ferdig og skulle reise hjem igjen. Leverte
våre saker om kvelden for å avmarsjere neste morgen tidlig
og da altså civile. Ekstratog til Oslo, og der ble vi gitt fri mot
å møte på båten et bestemt klokkeslett. Jeg spiste middag
sammen med klokkestøper Olsen-Nauen, den senere ordfører,
stortingsmann m. v. Han var litt eldre enn mig, men hadde
vært i utlandet på sitt fags vegne og hadde fått utsettelse med
militærtjenesten. Vi drakk lj2 Øl til maten.
Båten førte oss til Horten, som var kompaniets samlingsplass, men istedetfor å gå i land der og vente i noen tid på et
tog, gjorde vi avtale med skibskapteinen om for en rimelig
betaling pr. mann å kjøre oss videre til Tønsberg. Da regnet
vi oss helt fri, og da drakk jeg nok atter 1h Øl. Og da det var
gjort, gikk jeg i røkelugaren, som var tom, og la mig. Og da
jeg hadde vært meget tidlig oppe om morgenen (jeg var kommandert til tjeneste med å kontrollere innlevering av brakkeutstyr og liknende), var jeg trett og sovnet på strekkningen
mellem Horten og Tønsberg, et altfor vakkert strøk til å sove
i forresten, men det var jo det, at jeg hadde reist der en
mengde ganger. Jeg sov så hardt, at jeg ikke hørte båten
tute for kanalbrua i Tønsberg og våknet først da vi var fortøiet ved brygga, idet mine kollegaer ropte tordnende hurraer
- for underbefalet. Jeg opp, grep håndkoff:erten og tørnet
i land.
Der stod på brygga gamle, bra ve fanjunker St ø t t u m,
som skulle ha og fikk hjertelig takk for behagelig samvær.
- Jaja, takk skal De selv ha, - sa gamle fanejunkeren, men skulle nok snakke litt med Dem, jeg.
-Javel, svarte jeg uten å ane, hva han ville mig, men nå
har jeg ikke tid, De får vente til imorgen. Kcm opp til mig
på kontoret. AdjØ.
Dermed strøk jeg avgårde. Opp på kontoret, hadde nøk62
Jer i lomma og gikk inn for å se etter begi,venhetenes gang.
Det er ett og annet å se etter, når en har vært vekk en tid.
Mens jeg gikk og ruslet med dette, kom tre av mine reisefeller: - Nevnte Olsen-Nauen, en kjØpmann, som senere ble
grosserer, og en kontormann, som nå er skibsreder.
-Er du her?
- Ja, hvor skulle jeg ellers være?
-På «Aas's hotell». Ble du ikke satt inn med det samme?
(Det var arresten, som ble kalt så, fordi vaktmesteren het Aas.
Jeg sa, at hvis r1ette var annet enn en litt drøi spøk, måtte
jeg be om litt nærmere forklaring, og den fikk jeg: - Kapteinen var ved Slagentangen kommet inn i røkelugaren og hadde
der funnet mig sovende. Og så hadde han uten videre dekretert, at jeg var full, og bestemt, at jeg skulle ha 48 timer og
innsettes med det samme i byens arrestlokale. Fanejunkeren
fikk beskjed om å ordne det fornØdne.
Ånå, jaså, ja da skjØnte jeg jo fanejunkerens opptreden.
Men at han da i det hele lot mig gå!
Så ville karene ha mig med i byen, f. eks. i Klubben, - vi
måtte da vel endelig svinge et beger i anledning av hjemkomsten samt i anledning av, at vi nå var ferdig med soldatlivet.
Hvis freden ble opprettholdt, skulle vi ikke ut mere, ikke puttes i unifo"'men mere. Dessuten endelig var det god grunn
til å feire den omstendighet, at jeg fremdeles var på fri fot,
- det vil ikke vare lenge. Altså var det tre gode grunner
fo r litt begersvingeri i selvsamme aftenstund.
Men jeg sa neitakk, avgjØrende neitakk. Hvis det kgl.
norske militærvesen, representert ved min gode venn fanejunker Støttum, ville mig noe, skulle det finne mig på plass, værsåartig, 1668 er til tjeneste.
De andre gikk, men jeg ble, hvor jeg var. Jeg var ungkar
og litt spillemann den gang og mo platt aleine i bygningen,
og jeg ble gående der og rusle kvelden utover. Promilleprøvene var vist ikke oppfunnet den gang, ellers hadde jeg
vel telefonert etter en av byens læger for å få greie på, hvor
mange procent alkohol man kan få i blodet ved å drikke to
halve flasker Øl med tre timers mellemrum, og hvor lang tid
det tar å få rlenne dævelskapen ut av skrotten igjen. Men jeg
gjorde det ikke. Jeg bare gikk der og ruslet og tenkte på begivenhetenes gang.
63
Dette med de 48 timer var i og for sig ikke særlig skremmende. Jeg hadde før vært i arresten - på besøk. En av
mine venner, en lærer, hadde somlet noe med en flyttningsmelding og var kommet i heisen, og til ham 1ikk vi på besøk, både
jeg og andre, og hadde det hyggelig. Jeg skulle sikkert ikke
ha vann og brØd, men kunne få mat fra Klubben, så det skulle
nok gå. Det var ikke meningen å søke fordeler i vmnskapet
med vaktmesteren, som dessuten var for bra kar til å la sig
forlede til noesomhclst utenfor reglementet, men det er så rart
med det. En vennligsinnet vaktmester er noe ganske annet
enn en vrangpeis, som en kanskje ovenikjØpet er uvenner med.
Den eneste vanskelighet ville være, om redaksjonsvikaren,
som etter avtale skulle slutte neste dag, ikke hadde høve til
å fortsette litt utover de 48 tir.1er. At jeg som militærfange
ville få det forholdsvis fritt i «Aas' hotell», a::-:.så jeg sikkert,
men om det var lovlig å redigere avis i arresten, viste jeg ikke.
Da fanejunkeren ikke innen kl. 23 var kommet for å hente
mig, gikk jeg og la mig.
Neste formiddag litt fØr 10 kom det en sersjant med den
beskjed, at jeg skulle være med ham til kapteinen kl. 10. Denne
sersjanten var noe av en raring, litt liten og tykk, den ene
skulder noe hØiere enn den annen, i takt kunne han ikke gå,
og tørrdokk var av og til påkrevd. Den eneste av min tids
underofficerer, som trakk litt unna.
Da vi kom til kapteinen, var fanejunkeren der og en sersjant til, altså fem mann i det hele.
Jo, kapteinen hadde «sovet på det» og betenkt sig, så han
kunne frafallP de 24 timer ...
- Hr. kaptein, jeg har hØrt 48 . . .
- Nei, jeg fant, at 24 var nokk, ikke større enn forbrytelsen, nå, forseelsen, var. To ting spiller inn: - Den ene, at De
i fredstid er ferdig som soldat, og den annen, at De har vært
utmerket i tjenesten (jeg reiste mig og bukket). Han sa noe
mere også, men det forbyr min beskjedenhet mig å gjengi.
Men så sa han med gammelmodig embedsmannsmine og store
gesten: - Men den innrømmelse og erkjennelse vil jeg ha av
Dem, at De vedgår, at De var beruset på båten.
Jeg svarte, at nei, absolutt ikke. Ikke tale om. En voksen
kar blir ikke full av noen sånne beskjedne ølskvetter. Jeg
64
ber mine herrer underofficerer være opmerksomme, så de i
tilfelle kan være vitner på det, at jeg nedlegger den mest
indignerte protest mot beskyldningen. - Hvorvidt en så graverende og helt ugrunnet beskyldning kan fremsettes strafffritt, forbeholder jeg mig å spørre en advokat om ...
Jeg synes enda, jeg ser, hvordan underofficerene skvatt i,
- slik hadde aldri - såvidt de viste - en menig soldat snakket til en kaptein før, og hvordan dette ville ende, det ...
Kapteinen sa ingen ting, han bare gryntet litt, og jeg fortsatte: - Hvis kapteinen har lngt vekt på det forhold, at jeg
la mig i røkelugaren, er dP.tte helt uriktig, for etter Horten
var det ikke militærtransport lenger, og jeg hadde samme berettigelse til å være hvorsomhelst, som billetten ga anledning
til, som enhver annen. Men jeg tar altså straffen uten vrøvl
- iallfall inntil dette ene d0gnet er unnagjort. En annen sak
er det, at jeg da nok kommer til å søke beskyttelse og oppreising der sådan måtte være å få. Jeg gjØr i den anledning
opmerksom på, at jeg vet veien til de enda større militære myndigheter - jamvel til sjØlve forsvarsdepartementet.
Grunnlaget for denne, kanskje litt ekstraordinære optreden
var, at jeg som soldat, hadde hØrt, at angrep i mange tilfeller
er det beste forsvar.
Nå, kapteinen brummet litt og sa, at den megen tale ikke
førte til noesomhelst, og at jeg kunne gå. Og at jeg altså ikke
skulle ha straffen.
Jeg «slo hela sammen», gjorde stillingskridt (man var soldat), gratulerte kapteinen med den forstandige besluttning i
forsvarets interesse, sa adjØ, gjorde helt om og gikk. Borte på torvet møtte jeg politimesteren, som spurte, om
jeg var ferdig til å settes inn. Vi har imøtesett det med forventninger, både vaktmesteren og jeg, -sa han.
Jeg svarte som sant var, at kapteinen hadde snytt mig for
den fornøielse - både fengselsoppholdet i og for sig og det
«deretter», som nødvendigvis måtte ha kommet. Ferdig
med det.
Men imidlertid ble det snakket mye om i det i byen, - i en
liten by skal det mindre til, og man diskuterte endog om, hvem
som hadde rett.
65
Det er 44 år siden, og i den tid har meget forandret sig
på godt og vondt - i forhold til, hva her er fortalt, dog utelukkende i god rettning. Det finnes ingen militær befalingsmann,
som nå ville tenke på å gi en mann straff for å ha tatt sig
en lovlig lur.
Men kapteinen og jeg var go'venner i mange år deretter.
Den gamle schweizer.
--Jf--
Han var en av de få der på stedet, som jeg kjente litt gjennom andre og altså visste et og annet om, da jeg flyttet til den
gamle by i begynnelsen av 1890-årene. En av denne merkelige
meierimanns tidligere elever hadde fortalt mig en hel del om
ham - og bedt mig hilse, så det var med visse forventninger,
jeg imØteså å treffe ham.
Baltazar Disch *) var i meget ung alder kommet fra Kanton Gr.aubiinden i Schweiz til Tomb herregård i Østfold,
men forpaktet forholdsvis kort tid deretter Jarlsberg meieri
i Tønsberg, og der ble han til sin dØd. Han giftet sig,
fikk en sønn og en to-tre dØtre, var dykt;g og arbeidsom meieriog ysterimann, var sine mange gode venner en trofast venn,
hadde sine borger- og andre papirer i god orden og var i det
hele en god sønn av- som han selv sa- «min nye fedreland».
Det eneste var, at han aldri lærte å snakke skikkelig norsk.
Han greide det aldri, og kyndige folk sa, at da han hadde vært
her i landet i et snes år eller så, så kunde han ikke sitt morsmål heller, den form for tysk, som snakkes i kanton
Graubiinden.
Også språklig sett var han således noe for sig selv. Det
eneste skulle da være den tyske feier, vi fikk noen år senere,
som ovenikjØpet ble feiermester, den herr'n Quitzch - eller
noe slikt. H a n snakket også om den «gamle bi» og «den
Nigård» (i stedet for Nygård) og andre liknende rariteter.
Men Disch var den, som snakket mest, for han kjente hele
byen og bygdene omkring. Som han selv sa: - Jai kenner
mange, men a Il e kenner mai.
Den første gang jeg så ham var i et møte, og så hilste jeg
på ham umiddelbart etter møtet. Skulle hilse fra den og den.
Dessuten var det mig dobbelt hyggelig å lære ham å kjwne,
når han også -hva jeg ikke visste fØr -tilhørte dette parti.
*)
66
Uttales ikke Disk, men nærmest Disshj.
67
Vi stod jo midt oppe i unionskampene den gang, og de
politiske meninger både bant sammen og skilte mere enn både
fØr og senere.
Da s å han på mig, både litt oppover og litt nedover: J ai skal sige Dem, min kære, - J ai er schweizer ... Dermed
var i grunnen alt sagt. På en mann fra et land, som i så lange
tider hadde stått vebnet på vakt for sin selvstendighet, måtte
man ikke tvile.
Den gang var vel «gamle» Disch ikke mere enn omkring
femti år, men vi kalte ham gamle, fordi han hadde en sønn,
som var voksen, en stor og røslig kar, «min kære sohn Anton ».
Men det var den gamle, som lenge var toneangivende både
i forretningen og ellers. Han var overalt og alle vegne. Streng
til å fordre inn tilgodehavende for leveranse fra butikken var
han ikke, men det hente, at han gikk med regninger selv, og
det kalte han å «Ønsche gledelig jul», selv om det var midtsommers. Og da var han ikke streng da heller. Han sa, at han
«skolde broge di penger», men føiet til, at «som det ikke passee
dig idag, so jai komme igen en anden gang». Strengere var
han ikke og følgelig nokså uskikket som inkassator, og når den
~~ annen gang» kom, berodde vistnok på, når han, som forøvrig
i regelen var hyggelig og i godt humør, atter ble husgrinete,
så sØnnen og de andre i butikken helst ville være av med ham
for en tid. Da sendte de ham i byen med regninger.
Han var festmenneske, og blant den gamle bys begersvingende glade borgere ble han reknet som en gjennomsnitter, en
jevnt alminnelig middelhavsfarer, som det ikke var noe å si på.
Ingen kostforakter, men uten overdrivelse. Dog således, at med
hensyn til å holde taler var han avgjort nr. l. Var det såpass
som tre personer til stede, holdt gamle Disch tale eller endog
taler. Ja, det hendte, han holdt tale for mig alene, og alle hans
taler begynte med ordet «som». «Som jeg kom po den fescht,
so jeg denkte ... » «Som jeg møtte dai po den gate och sporte
være med po den kontor och drikke eine glasen bier und ein
genever» . .. Alltid «som»». Nå, dette er ikke helt konsekvent,
men det var ikke han heller. Han varierte nokså s·t erkt.
Men var han så en formiddag litt ualminnelig plaget av
etter-veer fra i natt, kunne det plutselig lyse opp i ham, og han
sa: - Jai ondres rektig po, hvordan den kære, gamle schmid
har det idag, - om han ochso har herlig vondt i sin hye ..•
68
Den «kære, gamle schmid» var verkseier H. Henriksen, fabrikant av fangstredskap for ishavet m. v., han som hadde
assistert Svend Foyn med hans oppfinnelser på området, men
som hele byen kalte «smeden » eller bare «smeen», fordi han
hadde begynt som smed.
Disse to gubbene var - for å låne et uttrykk av en annen
forfatter, det er vist Skeibrok - gode venner i tykt og tynt,
men mest i tynt. Forresten hente det nok, det kom en knute
på tråden, - de hadde det nemlig med å småerte hverandre,
gj øre vissr> spillopper, som av og til fremkalte mindre kriser i
forholdet. Det vil si, at det nok var «smeden», som var den
mest oppfinnsomme, når det gjalt den slags, glØgg og snartenkt, som han i det hele var. Under en slik litt spent situasjon
sa postmester Ebbesen, at de to var byens beste uvenner. Gamle Disch var som nevnt med overalt, især der det var
mange samlet. Således kunne man ikke godt tenke sig skolenes
skogtur på forsommeren uten ham. Ikke det, at han kom kjØrende opp med et lass store melkespann, som han solgte i smått
f or en billig penge til store og små, for det kunne nær sagt en
hvilkensomhelst annen !la gjort like så godt. Men det hadde
allikevel ikke gjort det samme, da denne andre neppe ville ha
latt det være sig maktpåliggende hele dagen å søke å finne
«kekke smågutter og smokke og nydelige småjenter», som kanskje ikke hadde noe å kjØpe melk for, for så å la dem få gratis
og med åpenbar glede praktisk talt alt det, de ville ha. «Det
gere ingenting, som jai har so meket melk i den meieri,» - sa
han. Jo, gamle Disch hørte til der oppe i Eikskauen sammen
med alle barna, - og det ble et stort savn, da han ikke kunne
være med lenger. Det var liksom ikke samme skole-skogturen.
Men denne hans trang til å være med, der det var mange,
skaffet ham i det minste en gang visse vanskeligheter. Seiler
var han egentlig ikke, - han hadde ingen båt, men det hadde
hans venn Henriksen, og m e d ham var han da av og til, uaktet «smeden» aldri kunne godkjenne ham som båtmann. Han er
en sæling slik, han er redd, - skjØnner sig ikke på sjøvann,
- det var det skuddsmål, han fikk.
Henriksen var s e i l e r i stor stil, uvørn inntil det pokkerivoldske. Ulabrand blant lystseilerne. Med «Fiskerjenten»
hadde han endog vært - som han selv sa - i Gottenborg for
en del år siden og seilt svenskene sØnder og sammen, men var
69
gått demonstrativt fra festen og hadde seilt hjem igjen uten
seierstrofe, da man bare ville gi ham 2. premie. - Hjemme er
vi vant til, at den, som vinner, får l. premie, - sa han. Men
dere har det kanskje ikke slik på denne side av Iddefjorden,
-hadde han sagt. Kom ikke der.
Så skulle det være stor regatta ved Bollærene, og Henriksen
var naturligvis med. «Fiskerjenten» var ombygget og modernisert adskillige ganger etter hin berømmelige Gøteborg-tur og
ansåes som farlig konkurrent, og «smeden» var nok seilerhøvding av en eller annen hØi grad. Det hendte i det hele intet i
den hjemlige seilsport, uten at han var med. Denne regattaen
var i det hele· noe av en begivenhet, midtsommers som det var
kunne det regnes med stor tilsluttning også av tilskuere, og
fØlgelig var den gamle schweizer også med, men i en annen
båt enn Henriksen, for «Fiskerjenten» skulle delta i konkurransen, o~ godkjent som båtgutt var gamle Disch ikke. Motorbåter hadde man den gang ikke, men ro- og seilbåter var det
mange av, og en del mennesker var også kommet i lanrl på
skjær og ubebodde Øyer der ute. Proviant av forskjellig slags
hadde man med, og det hele tegnet til å bli en fin-fin dag.
Men som skrevet står: - Ingen kjenner dagen, fØr aftenavisene er kommet ut, eller i denne forbinnelse: - fØr lystseilerne er kommet i land igjen. Det begynte ut på ettermiddagen
å bli st~·gge, blåsvarte skyer over Østlandet, og fØr man visste
ordet av, kom det et forrykende uvær, en forferdelig storm,
som skaffet forvirring i alle forhold. Mange båter fikk riggen
blåst overbord eller fikk seilene spjæret eller fikk havari på
andre måter, andre drev på land og ble mere og mindre Ødelagt. Det kom også et helt usedvanlig regnskyll, ikke bare en
kortvarig skur, men vedhollende.
Under disse forhold oppstod det selvsagt megen forvirring.
Seilerne brøt lØpet med eller mot sin vilje, og tilskuerne kom
på land frivillig eller ufrivillig, for det meste på en huslØs ØY,
men med en og annen liten fjellknaus, som ga litt ly mot
stormen. Gjennomvåte til skinnet vHr alle, og surt var det også
til denne årstid å være. Og uværet så ikke ut til å ville gi sig.
Hvordan dette skulle komme til å ende, det-. Hvordan komme
i land igjen, hvis været ikke bedredes? De fleste farkoster var
iallfall inntil videre Ødelagt og ubrukelige ...
70
Imidlertid hadde H. Henriksen i tide vært opmerksom på
det kommende uvær, hadde brutt lØpet og gått unna været med
alt det seilpress, «Fiskerjenten» kunne tåle, så han var kommet velberget inn Ul kan~len. Andre hadde gjort det samme,
0 g selv om de store båtene ikke hadde passet så godt på, klarte
de sig med større og mindre vanskeligheter.
•
Men så var det de mange «skibsforliste» der ute, de våte og
frysende mennesker, som uten hjelp ikke kunne komme i land.
Inne i byen lå slepebåten «Aksel», hvis oppgave ligger i
betegnelsen. Den var slepebåt, men litt stor. «Gamle smeden»,
som hadde vært forutseende nok til å være i sjØhyre og derfor
for sin del befant sig vel, fikk fatt i skipperen, Severin Olsen,
og sa, at nå måtte han ut på redningstokt. Det gikk ikke an
å la menneskene ligge og slite vondt der ute lenger enn høist
nødvendig. Men skipperen sa, at nei, det våget han ikke uten
los, og bylosen var ute, det visste han. Dette var noe annet
enn å kjØre fyllmasser fra kanal-gravingen utover Vestfj orden .. .
Da sa Henriksen, at los skulle han være, - han skulle i det
hele overta ansvaret for båten og hele affæren. Menneskene
der ute var ikke i livsfare, men de hadde det såpass vondt, at
det var om å gjØre å bringe dem hjelp.
Jo, skipper Olsen godkjente Henriksen som los og godtok
hans garanti, og så snart som mulig satte «Aksel» kurs for Bollærne, - det vasket godt både på Træla og i Husøysundet og
videre utover, men fram kom båten, la inn i en forholdsvis
lun vik og ga lyd i dampflØita.
Blant de forholdsvis mange, som da kom kravlende ned
mot stranna, var også gamle Disch, våt og forkommen som alle
etE> andre. Alle kom sig ombord ved hjelr av en pram, og innr eisen foregikk uten uhell. Det vasket over dekket av og til,
men når «smeden» var los, var man trygg.
Det gikk forresten en historie om hans kjennskap til farvannet: - En gang, han var ute og seilte med postmesteren
og en av apotekerne, advarte <<posten» ham mot å komme for
nær innpå Ormøy-steinene. Da satte han opp en nesten fornærmet mine og sa, at det var han, som var kjent. Umiddelbart deretter skrapte båten mot grunnen. Da sa «'Smeden»: Pokker også! Jeg 1l<
a ivår to tommer på blykjØlen, og det husket
jeg ikke .. .'
71
Nå, «Aksel» kom vel og vakkert inn til brygga, ,o g alle
skynte sig i land for snarest mulig å ({omme sig hjem for å få
tørt på >ig og noe varmt i sig. Bare Henriksen ble ombord inn-·
til videre, - han frØs ikke - og ville ikke være gjenstand for
takksigeLser.
Og Disch ble stående på brygga, våt som han var, for å
vente på skipperen. Det drog litt ut, - det var et og annet å
ordne med, men da han så kom i land, tok Disch ham om livet,
så vannet rant, og sa:
- Min kære herr'n Olsen, do har i dag reddet min liv, do skal imorgen komme i mi'n botik og få en stor stikke oscht. ·
Og så gikk han hjem, drakk en stor genever, spiste litt og
tok sig en liten lur. Deretter gil(k han i «Venskaben». Det var
ikke senere enn at det enda kunne være håp om å treffe «den
kære gamle schmid».
Og det gikk i god orden med redningsbelØnningen, som
Severin Olsen skulle ha. Han innfant sig i butikken neste dag
og fikk en betydelig forsyning av ost. Han har selv fortalt
mig det.
Etter langvarige overveielser bestemte han sig en sommer
til å ta en tur til «sin gamle fedreland». Postmesteren og byens
stasjonsmester hjalp ham med reiseruten og billettene, og vel
rustet i alle henseender drog han avsted. Under hjemlige forhold var han ellers ikke særlig nøie med antrekket, f. eks. med
den ting å bytte snipp i riktig tid. En gang tok hans hjemmeværende datter fatt i ham for dette. - Det fl'år virkelig ikke
an, at du går i byen med så skidden snipp. Da sa han: - Det
gØr ingen ting, min kære Marie, for a 1 l e folk kenner mai. En annen gang, han skulle reise til hovedstaden og fikk samme
oppstramming, var svaret: - Det gØr ingen ting, min kære,
for i n g e n folk kenner mai.
Men nå, da han skulle til sitt hjemland, var alt i den skjønneste orden. Han kunne også godt reise, for sønnen var forlengst voksen nok til å forestå forretningen, gården Ekeberg
ved Barkåker st., der det gjennom årene hadde vært mange
lystige lag, hadde han solgt «som det kostet so meken penger
at drive den jordbruk», skole-skogturen var unnagjort og offentlige gjØremål hadde han ikke. Så han kunne godt reise.
72
Men jamen var det Ødt og stuslig etter ham i byen. At han
ikke var å se på torv og i gater, ikke stod foran butikkdØren
for å se etter, om det kom en eller annen, som han kunne og
burde invitere på genever og Øl eller fløtemelk, alt efter omstendighetene, noe som forresten sønnen var en fortrinlig arvtaker til, - at gamle Disch i et par måneder ikke møtte «i de
feschter, de møter og de generalforsamlinger» og ikke kom i
«Venskaben», var virkelig et savn for mange.
Avisa ga da også uttrykk for dette i en berettning om, at
nå var han reist til Schweiz, hvor han blant annet hadde sin
gamle far, som var over 80 år gammel, og som han ikke hadde
sett på 36 år, og dessuten en hel del andre s'lektninger og venner fra barne- og ungdomsårene. Det var liksom en m~ngel
i gatebilledet, så lenge den mann var uekk, som sa «min kære»
både til byfogden og bryggesjauerne - ja, som en gang ovenikjØpet sa «min kære keltring», men det var til en mann, som under uriktige foregivender hadde narret ham til å skrive på en
veksel, som han senere måtte innfri. Nå ville hans mengde venner i byen og bygdene Ønske ham en riktig god tur - og velkommen igjen. - Ja, slik omtrent skrev bladet. Litt trangviksk lmnskje, men velment og vellykket.
Og jo, han fikk en herlig tur, - alt stod godt til i hans
gamle hjem, det var en rekke rørende gjensyn, og han traff
en mengde hyggelige mennesker av begge k.iØnn, deriblant også
mange «Smokke og nydelige småpiger», fremtoninger han alltid
var interessert i. Det var i det hele bare en vanskelighet, den
at han snakket slik, at man omtrent ikke skjønte ham fra
fØrst av. Likesom de andre makket nokså meget anderledes
enn han mente, at morsmålet var.
Den nevnte avisnotis fikk han sig sendt ; et brev fra sønnen, og om det fortalte han ved hjemkomsten, at da han hadde
oversatt den - det vil vel si: - hadde gitt beskjed om, hva
det stod i den, da «gråd min gamle far som en liden barn, som
jeg hadde so gode og kære venner i min nye fedreland og so gråd jeg ochso».
Turen var i det hele en opplevelse for resten av livet, og
den skaffet ham anledning til å fØie tre nye taler til repertoaret, - en for hver av de to, som hadde hjulpet ham med
reiseruten, og en for ham, som hadde skrevet avisnotisen.
«Den kære, gamle schmid» f'yntes, det ofte ble noe for mye
av det gode.
73
Som regel var humøret i all Ønskelig orden, men det
kunne være visse knipetak også. Livet skaffer av og til visse
fortredeligheter for de fleste.
En gang, han avla en visitt hos redaktøren, var det ikke
for å få betaling for «den smir, den melk og den oscht», men
fordi han var i et humør langt under null, han var så hjertelig
bedrØvet, for han hadde fått et anonymt brev, der det stod,
at han var blitt en plage for sine venner og medmennesker ved
å holde så mange og lange og kjedelige taler i møter, fester og
generalforsamlinger. Dette, som åpenbart rørte ved et litt
ømt punkt, hadde han tatt sig så nær av, at det ropte etter
medfØlelse. Stakkars mann, som tok dette så alvorlig.
Redaktøren søkte å trøste ham, så godt han kunne, - sa,
at det var det rene vrøvl. Det var iallfall ikke noe å være bedrøvet over. «Ganske vist er dine talers antall ikke egentlig
lite, og de er ofte ikke særlig korte heller, men jeg kan på ære
og samvit avgi den erklæring, at jeg ennå aldri har kjedet mig
over dine taler, for de inneholler alltid det, som skal til for å
redde en tale: - Humør, hjertelag og points. Du mener noe
og vi I noe hver gang, du begjærer ordet og oppføfter din røst.
Men mening er den, at enten er vedkommende brevskriver ikke
meningsberettiget, eller er det en, som bare vil lage litt ablegØier, holde litt leven. Kjære, gamle hederspasja, det er under
ingen omstendighet noe å ta sig nær av. Ta du bare tingene
med ro. <<Gakk hen og tal videre».
Jo, han satte pris på den trøst, som lå i dette, men det var
lett å skjønne, at det ikke var godt nok. Han var duknakket
og uter1 reisning, da han forlot kontoret.
Men et par dager senere kom han igjen, og da lyste det av
ham. Han formelig strålte, han møtte med Øket spenstighet,
og fØr han hadde fått lukket dØren etter sig, jublet han ut :
-Jeg er so gladd, so gladd,- jeg har oppdaget ham. Det var
bare den kære, gamle schmid. Og da var det hele ingenting. Da var det lett både å tilgi
og å glemme. For taler skjønnte «smeden» sig ikke det minste
på. Han var en dugelig seiler og en uvørren polskpas-spiller og
en fortrinlig leder av «sin verksted», men å holde tale? aldri. Hadde han kanskje ikke vært i bystyret i tre år uten
godtsom å si ett ord? Og hadde han kunnet greie den affære
74
med f Ørstepremien i Gøteborg? - Nei, på dette område måtte
han settes utenfor de meningsberettigedes krets.
Dessuten kunne det ikke nektes, at «den kære, gamle schmid
var blitt noe ryrete po den siste».
Dette ga han også uttrykkelig beskjed om, da han en ettermiddag kom oppom, men ik1ce traff ham. Henriksen var visst
allerede gått i «Venskaben», og bare døtrene var hjemme. Da
sa den gamle schweizer: - Det var meket kedelig som han
er gott ot, -jeg skolde so gerne ha snakket mit ham. Jeg mo
forresten sige dere, mine kære frøkener, som jeg synes, den
kære, gamle scmid er blitt noe ryrete po den siste.
Kort stund deretter kom den etterstrepte. Han var ganske
riktig gått i «Venskaben», men hadde der oppdaget, at han
var uten småpenger og gikk så hjem igjen for å hente det fornØdne. Da man så fortalte ham, at Disch hadde vært der imens,
sa han: - Hm, - det gamle røret da.
Beundringen var altså helt gjensidig.
Men smeden gikk i «Venskaben» og spill te Polskpas - og
fikk bruk for småpengene. Jeg traff ham på gata ved 12-tiden,
da han spasserte hjem igjen. Da sa han:- Jeg spilte på dama
annen, jeg gutt. Hvis det hadde gått, ville det vært !idelig
moro i mårra.
Det gikk noen år, - men så begynte den gamle schweizer
å skrante litt, farten gjennem gatene ble noe mindre, men han
hang dog i fremdeles. En gang møtte han i byretten som rettsvitne, og der var kommet en ny byfogd, som holdt nøie på formene og derfor, da sakene var unnagjort, hØytidelig tilspurte
vitnene, om de hadde noe å bemerke (det gjelder som man vet,
om vitnene har noen innvendinger å gjØre angående protokollasj onen eller begivenhetenes gang i det hele). Det hadde de
andre ikke, men den gamle schweizer reiste sig og sa : - Som
den kære bifute var so elskverdig å spØrge, som vi hadde noe
at bemerke, so jeg ønsche den kære bifute hjertelig velkommen
til den bi. Og so jeg sige fra om, at som den kære bifute skal
kØbe den smir, den oscht eller den melk og den flØde, so De
komme i min botik . . .
Henvendelsen var· jo nokså eiendommelig, men alle var på
det rene med, at det ikke var sagt for å gjØre reklame for sin
75
forretning, men for å rettlede den :1ye byfogd, som jo var
ukjent i byen. -Det var for å gjØre ham en vennetjeneste.Da han ble for alvor syk, kom han på sykehuset for å få
best mulig pleie og behandling. Og der døde han. Han var
nok ikke helt klar «PO den siste», men det ble fortalt, at da
det var på slutten med ham, lå han og holdt taler for »den kære,
gamle schmid».
Den berømte prosten vår.
--rfl--
76
Han var en mere enn landskjent mann, da h?.n kom til vår
by, - berømt som predikant og som politisk taler, sist res. kap.
i Drammen og stortingsmann fr~. nevnte by 1895-1900. Han
var av de menn, som kunne få, hva han ville, søkte og fikk
NøtterØ soknekall, men refuserte det. Da han så søkte og selvsagt fikk embedet i denne litt store småbyen, gledet d e sig,
som kjente ham på forhånd, for han var en stor taler som
gjorde det motsatte av å preke kjerka tom, og et hjertegodt
menneske med interesse over vide felter.
At man av og til kalte ham «TØnsberg Tønne» eller
«Ypperstepresten» var det intet vondt i, - det fØrste berodde
på hans utseende, idet hans volum jo var litt utover det sedvanlige, og det annet ga uttrykk for hans anelse og betydning
som prest. Dessuten er det jo så, at kjært barn har mange navn.
Han var meget folkelig i dette ords rette tydning, runnen
som han var av en såkalt ringe rot, en arbeiderfamilie på Nedre
Eiker, liberal i tankegang, nasjonalt innstillet og personlig
elskverdig inntil det charmE;rende.
Han ble da også i det hele mottatt med åpne armer, det
bevistes blant annet ved, at han som nykommer valgtes til
stortingsmann allerede i 1900. Uaktet det nok ikke var fritt
for, at hans opfattning på enkelte punkter var av en litt annen
støpning enn den eneste saliggjØrende der i byen. Overfor den
overlegne dyktighet sa de andre partifeller pass. Det kunne nok være, vi syntes, han en og annen gang tok
unødig bart i - som da han i sin mektige preken nyttårsnatten
ved århundreskiftet opptrådte halvveis som profet ved å si,
at det nye hundreår nok dessverre vilde skaffe uro og nye konstellesjoner, at gamle riker ville gå til grunne og nye riker
oppstå- «mulig er det, sannsynlig endog». Hvorfor skulle han
skremme slik? Men se, om han ikke fikk rett. -
77
Sin liberalisme og selvstendighet viste han blant annet ved
i skolestyret å gå med på kravet om kommunalt skolemater~ell
i folkeskolen, hvilket ikke var partiets standpunkt. Han bØ1de
sig for den betraktning, at for å oppnå det best mulige resultat av undervisningen måtte a 11 e barna ha de samme bØker,
og at det var mange hjem, som enten ikke eller bare med store
vanskeligheter kunne skaffe disse. Dette var innrømmet i og
med, at kommunen hadde funnet å burde bevilge et belØp årlig,
sf. også de trengende fikk bøker, men altså som en fattig-hjelp.
Men å få et slikt fattigstempel på sig i skolen er vedkommende barn, som er uten skyld i foreldrenes økonomiske situasjon,
ikke tjent med, de barna kan ha vanskeligheter nok allikevel.
Økonomisk er det forøvrig bare en omlegging, .innsparing på
de direkte skoleutgifter for alle, som hadde barn i skolen, og
litt Økning av kommuneskatten. Slik argumenterte man fra
«den annen side».
Det ble diskusjon om dette, innlegg for og i mot. Prosten
sa lenge ikke et ord, bare hørte på. Men endelig tok han ordet:
- Jeg ser mig nødt til å stemme for- og gjØr det egentlig
med glede. Det pedagogiske hensyn teller sterkt med, men avgjØrende for mig er hensynet til de uskyldige barna, som på
dette punkt bØr være fri for fattig-stemplet. -Forslagsstilleren
synes å ha oversett, at budsjettøkingen også vil gjelde ungkarer
og andre, som ikke har barn i skolen, og upersonlige forretninger og sammensluttninger, men om de kommer til å medvirke
litt sterkere til, at vi får så god skole som mulig, vil jeg ikke
anse det for å være noen feil, ikke noen stor feil iallfall.
Dermed var i virkeligheten saken avgjort. Så stor innflytelse hadde han. Og slik var han, prost Chr. Knudsen.
«Ånnen fra Drammen» var ikke verre enn at den virket en
smule avstikkende på og ved de jarlsbergske sletter, - den
lyste opp.
For året 1905, da han ikke var stortingsmann, ble prosten
valgt til ordfØrer og virket i denne stilling, til han om våren
trådte inn i Michelsens regjering som kirkeminister, den regjering, som hadde den vanskelige opgave å rydde ordentlig
opp i unionsforholdene. Bare-forhandlings-politikken var definitivt strandet. Ministeriet Hagerup hadde forlangt avskjed,
og at bergenseren Chr. M i c h e l s e n skulle ha ledelsen, var
78
sikkert nok. Men hvem ville og kunne han få med sig? En
del menn- som Løvland, general Olssøn og Arctander- måtte
ansees sikre, men om andre var det tvil. Kunne man f. eks.
unngå å ta med den meget dyktige, men nokså uregjerlige eastberg? Kanskje nØie sig med Bothner som gidsel?
Og hvem skulle man få som kirkeminister? H vern var ansett og avholdt nok til å kunne berolige kirkefolket i det alvorlige oppgjør, som utvilsomt måtte komme, og samtidig i det
hele tatt være den fornØdne konservative garanti'!
Man snakket meget i denne tid, den fØrste tredjedel av mars
1905,- regjeringsdannelsen og hva som deretter måtte komme
var det alminnelige samtaleemne overalt, men ingen fØlte sig
utrygg. Michelsen greier det nok, - han er klok, resolutt og
handlekraftig nok til å greie det. Dessuten har vi Bern er
og adskillige andre gode menn i Stortinget, så jo, det klarer
sig nok. Hovedsaken var, at de, som tidligere hadde dyrket
unionen, var blitt så skuffet, at de definitivt hadde opgitt den,
og det sies jo, at de nyomvendte er de ivrigste ...
A visene hadde det bart i denne tid og forresten hele året
til og med Karlstad-forliket. Endog flere av de mindre hadde
sendt en dertil best mulig skikket mann inn til hovedkvarteret
for å snuse i korridorer og snakke med folk, som kanskje kunne
vite noe, «kjenne på stemningen» og rapportere hjem, og der
var det ikke bare å kunngjØre gjennem spaltene de kjennsgjerninger og forlydender, som forelå, men også å være nyhetsbringer i telefonen til de mange, som ringte, og til dem, som i
betydelig antall til stadighet innfant sig på kontoret. Hvis
derfor- som i mange tilfeller - den hele redaksjon bestod av
en mann, som kanskje ovenikjØpet måtte være litt forretningsfØrer, var det en meget slitsom tid. Men du, så interessant.
Det hendte jo noe så å si hver dag. Og tenk, hva det måtte
kunne bli av den ungdom, som oplevet og ble stålsatt av de begivenheter, som nødvendigvis måtte komme. Så var det litt over klokka 9, den 10. mars 1905, at den unge
r edaktør, som er nevnt annetsteds i disse beretninger, forlot
kontoret for blant annet å avvikle et anliggende i en av bankene. Da han ~om ned på Storgaten, så han prosten på vei
utover. Travelt som han hadde det- han skulle nemlig i den
annetsteds omtalte «bryggekommisjon», når bankbesøket var
79
unnagjort- ville han helst ha unngått prosten ved denne leilighet, men det lot sig ikke gjØre, prosten hadde sett ham og
skrådde over kjØrebanen for å komme over på det rette fortau,
hilste morgenfrisk og spurte efter siste nytt.
- Ja, regjeringen er ikke dannet ennå og blir det neppe fØr
i morgen. Men det forlØd sikkert, at den og den og den skal
være med.
Prosten sa: - De nevnte ikke Wexelsen, - skal naturligvis
gå inn som kirkeminister ...
- Nei, efter all sannsynlighet ikke. Han vil i tilfelle ikke
virke beroligende nok.
- Hva mener De egentlig med det?
- Jeg mener, at om den gamle unionsprenger vil være med på
å opplØse unionen, vil det ikke gi den forønskede applomb og
ikke markere alvoret sterkt nok hverken her hjemme eller i
Sverige. Noe ganske annet er det, hvis man kan få med en
kirkens mann, som tidligere har vært sann unionsvenn, men
nå ser sig nødt til å gå mot den samme union for full damp.
En slik mann behØves nå både av hensynene utad og for å
skaffe trygghet inad . . .
- Ganske sant, - en original betraktning for resten. E r
den fra Michelsen?
- Det vet jeg ikke, men jeg antar, at Michelsen er klok nok
til å ha dette forhold på det rene. En sterk og absolutt tillittvekkende mann i kirkedepartementet nå er en av betingelsene
for å komme mest mulig smertefritt ut av den nåværende krise.
Hele folket må bli sikker på, at det ikke blir gjort annet og
mere enn det, det for landets skyld er nødvendig å gjØre, men
heller ikke mindre.
- Sant nok. Men skulle ikke Wexelsen, som den ansette
mann han er -?
- Nei, som sagt. Dessuten har partiet andre planer med
ham, -han skal bli biskop i Trondhjem.
- Det holder jeg for min del ganske rimelig.
Så lot redaktøren bomba springe. Han Na: - For å si det .
som det er, så var det prost Knudsen i Tønsberg, som var mest
på tale både i korridorer og annetsteds igårkveld etter hva jeg
har hørt i telefonen i dag. Jeg vil derfor tilrå, at De slØifer
turen til Kanalen denne gang og går hjem igjen med det samme
for å oppebie Michelsens oppringing. Michelsen er morgen80
menneske, og ·over lO venter ham vist ikke med å ringe. Og
Kanalen får skjøtte sig selv i mens.
- En interessant og merkelig samtale, - sa prosten. Og
takk skal De ha.
Smilende og lettbent satte prosten - byens ordfører kursen for prestP.gården og sitt kontor. Merkelig sammentreff
i grunnen. Skulde det være noeslags skjebne?
Redaktøren gikk i banken og deretter pt den daglige
bryggetur.
Ved 11-tida var han tilbake på kontoret, der telefonen nesten ustanselig ringte. En gang var det fru prostinnen som
han kjente litt fra noen samvær i en komite i anledni~g av
Ålesund-brannen året før.
- Jeg skulde hilse fra min mann og si, at han har fått
respekt for Deres evner som sannsier.
- Na da?
-Jo, umiddelbart etter at De hadde jruget ham hjem igjen
fra morgenturen, ringte Michelsen.
-Og hva så'!
. - Jo, så reiste prosten allerede med 1;211-toget, og da han
Ikke hadde tid til å ringe til Dem, ba han mig gi beskjed.
- Takk skal De ha. Men hØr her, frue, skal ikke vi utbytte
nyheter i lØpet av dagen og eventuelt i morgen?
-Jo, gjerne det.-Ved 17-tioen ringte fruen:
- Jeg har nettopp fått et telegram fra min mann : «<nntredelse sannsynlig», står det og ikke et ord mere.
Det var også nok. Og ministeriet Michelsen med prosten
vår som kirkeminister ble litnevnt neste dag, den 11. mars
1905, den regjering, som sammen med et godt sammensvt:iset
Storting med Carl Bern er som president skulle gjØre den
største politiske gjerning, som er gjort her i landet efter 1814.
En overmåte sterk regjering, sammensatt først og fremst
med det for Øie å få de dyktigste og sterkeste menn ~ed, men
dernest også under klok hensyntagen til landsdelene og gruppene, de politiske avskyggninger.
Når man allikevel bebreidet statsminister Michelsen at den
h:dde sin~ svake punkter, trakk han på skuldrene og sa:'- Tja,
nar man 1kke har beter, spiller man med substituter ...
81
6
Det viste sig imidlertid, at spillet var utmerket, så «betene»
strakk godt til. Og aktørene ble tiljublet, hvor de viste sig i
landet. I pinsen kom kirkeministeren hjem for å holde hØimesse. H<tn hadde en kollega med sig, og rent spontant samledes i kveldingen en stor del av byens foik utenfor prestegården for å hylle de to statsråder.
Og den 7. juni var tiden inne, så det siste store skritt i d ~t
frigjØrelsesverk, som begynte i 1814, kunne tas. Det var da
- som det er sagt - at president Berner oppløste unionen i
en bisettning.
Men dermed var jo ikke vanskelighetene unnagjort, - det
ble mange spennende dager sommeren utover.
Såvidt huskes var det enten umiddelbart fØr eller i en
pause i Karlstad-forhandlingene, at regjeringen holdt et orienteringsmøte med pressens representanter, meddelte, hva som
kunne sies og litt til. Regjeringen viste pressen tillit og ble
aldri skuffet. Kirkeministeren og den nevnte redaktør kom,
da sammenkomsten var slutt, til å gå i fØlge ut av lokalet, og
det ble vekslet fØlgende bemerkninger: - Gremefestningene '!
- Ja, mon det ikke skulle lykkes å tulle dem inn i en vollgiftstraktat -?
Etter at landet i hint merkelige år hadde ordnet unionsoppløsningen, holdt to folkeavstemninger (13. august og 13.
november), hadde valgt konge og fått kongefamilien til landet, - da vi som nasjon hadde satt «fot under eget bord», og
den «nye arbeidsdag» skulle begynne, så holdt vi stortingsvalg
i 1906. Opprevne som forholdene var, og da man ikke lenger
hadde unionen som strids- og skille-spørsmål, ble det et merkelig valg. At det var direkte valg i enmannskretser, gjorde
også sitt til, at det ble mange avskyggninger i begge hovedpartiene, hØire og venstre, mange personlige standpunkter eller mangel på sådanne. Derfor slapp også sorenskriver
Gr i vi å bli kalt til orden for å ha snakket om »heile hurven»,
- man så nemlig etter i en ordbok og fant forklaringen: «En
samling av meget uensartede elementer», og da var det ikke
noe å si på uttrykket.
Den politiske konstellasjon var som fØlge av det nevnte
forhold meget usikker, og da beundringen av og takknemlig-
82
heten overfor 7. juniregjeringen åpenbart ikke hang lenge i,
mens på den annen side de få republikanere Øiensynlig enda
ikke hadde innrømmet sin feiltagelse, imøteså man den første
trontaledebatt med adskillig interesse. Det gjaldt jo intet
mindre enn spørsmålet: - Skal ministeriet Michelsen allerede
måtte gå? Venstre møtte med ca. 76 mann av 123, mens hØire
hadde 37 og socialistene 10, men spørsmålet var, om det store
flertallsparti kunne henge sammen, hvis ledelsen besluttet sig
for å styrte regjeringen.
Når stillingen var slik, var de enkeltes standpunkt av interesse for bedØmmelsen, særlig fordi bortim0t halvparten av
tingmennene var helt nye. En av disse hadde stillet sig på forskjellige programmer og dessuten på en del personlige standpunkter, så man var meget spent på, hvor han vilde havne.
Da denne noe merkelige politiker litt langt ut i trontaledebatten fikk ordet var statsministeren til stede, - det var i
et kveldsmøte, og han stod og lente sig mot en av søilene i
rotunden, og på søilens annen side stod en av de nye venstretingmenn.
Vedkommende taler begynte langt tilbake, nesten ved verdens skapelse og gjennemgikk i store trekk og lange hopp vår
historie, gjorde opp med danske-tiden, pekte på vår fortrykte
stilling i unionen med SverigP o.s.v. Så sa han omtrent
fØlgende:Men da vi så i vår fornedrelsesstand var kommet til det
herrens år 1905, sendte Vår Herre Mickelsen, på det, at det
skulle gå i 0ppfyllelse, hva som står skrevet, at så vi vant vår
rett. At så vi vant vår rett! gjentok han med p at os, et uttrykk, som en annen stortingsmann ved en annen leilighet ga
den forklaring, at det betØd «med sterk stemme».
Nåja, da Michelsen hørte bemerkningen om Vårherre, som
sen te Mickelsen, tøiet han sig halvveis rundt søilen og sa: Men herregud, skal e g h a han, - h a n kan Dokker få.
- Jaja, men det er en stemme, det og, statsminister . . .
En annen liten Michelsen-historie:
Umiddelbart foran den store debatt om Mjøsreguleringen
stod Grivi og en annen tingmann ute i en korridor, pratet litt
sammen og så ned i det overbygde gårdsrum, der vaktmesteren
hadde en noenlunde stor motorbåt liggende. Så kom Michelsen
seilende, - det var alltid noe vist fullriggeraktig over ham 83
eller med fullt damptrykk i maskineriet. Han stanset opp og
sa: - Ka er det no, Dokker står og lurar på?
- Jo, sa Grivi, eg skal segja statsministeren det, at me
stend og lurar på, om det er Arken, som ligg her nede i gardsrumet.
- «Arken», ka meiner De med det?
- J au, me spekulerar på, om det er denne farkosten, regjeringa skal freiste redde seg i, når han no kjem, denne store
vassflaumen.
Da lo Michelsen godt. En god bemerkning, et fikst svar,
en velturnert vits, så hadde han nok til humørets opprettholdelse for den dagen.
Christofer K n u d s e n - prosten vår, ordfØreren - gikk
på grunn av den såkalte professorsak i 1906 ut av den regjering, der han på -grunn av de ekstraordinære forhold hadde
betydd så meget, og kom tilbake til sitt tidligere virkested,
Drammen, som sokneprest, i hvilken stilling han fortsatte til i
1913, da han tok avskjed, 70 år gammel. Han hadde gjort sin
gjerning, en stor gjerning i vårt folk, og derfor hØr man ikke
så fort glemme ham. Derfor også disse fattige minneruner.
Hans siste år var ikke gode. Forgjengelighetens lov gjelder.
Den sterke og klare tanke duggedes og blev svak. Foran huset
var en liten have, og dit leiet man ham i sommertiden, så han
kunne sitte på en bank og trekke frisk luft. Og der satt han,
til fruen eller en annen hentet ham inn igjen.
Det fortelles, at han en dag ble sittende lenger ute enn sedvanlig på grunn av stor-rengjØring i huset eller annet ekstraordinært arbeide, og at da en uolitikonstabel, som patruljerte
strøket, kom trampende inn på kjØkkenet og sa: - I kvell har
dere nok glømt å ta inn Knussen . ..
Han døde i 1915, 72 år gammel.
--r'lf--
84
.
"Fellesministeren".
Nei, noen berømt mann var Jonas Magnus se:!:: ikke, ikke kjent utenfor sin egen lille krets og de skibsmannskaper,
han i sin tid hadde hørt til, så det fins nok ikke ett menneske,
som har tenkt sig muligheten av, at han skulle bli nevnt sammen med gjevP menn i landet.
Men når han allikevel blir det, er grunnen den, at han hadde
visse litt merkelige og andre helt utmerkede egenskaper, som
for tjener omtale. En helt alminnelig hverdagsmann var Jonas
Magnussen ikke.
Han var fØdt i Sverige, men var i ung alder kommet hit til
landet og var gått til sjøs og hadde blant annet «fart med
F oyn» på hvalfangst i Nordishavet. I en litt fremskreden alder
hadde han slått sig til ro i et lite hus på stranden ved Tønsberg
vestfjord. Hans norske statsborgerskap var forlengst i orden,
så han deltok i valgene - uten forresten å interessere sig for
offentlige anliggender. Om han kunne skrive mere enn navnet
sitt, vet jeg ikke, og aviser leste han visst ikke. Men han var
en nøisom og meget pålitelig kar, som jeg hadde megen nytte
og hygge av, bortsett fra, at han var nokså sjØlrådig og i forskjellige anliggender ville gå sine egne veier - særlig på omr åder, der han - og naturligvis med adskillig berettigelse satte
sitt skjØnn over mitt og andres.
Det ble en del samarbeide mellem ham og mig, fordi jeg
hadde skaffet mig en liten eiendom der ute, fra først av bare
til sommerbruk i all beskjedenhet, men senere med beboelse
året rundt da rasjoneringen i byen ble for knepen. Egentlig
var det vel hvalfettet, som drev oss ut av byen. Hvalfett istedetfor smør - uff, en må ennå grøsse ved a tenke på det. Ute
på landet kunne man endog ha ku og få hjemmekjernet smør,
man kunne avle grønnsaker og poteter og endog litt korn. Jeg
glemmer aldri velværet i huset, da vi fikk fra mølla blant annet
en hel sekk finsiktet hvetemel, en vare som ikke kunne fåes på
85
rasjoneringskort engang, men bare mot doktorattest. Tenk, en
skjønnsom husfrue, som i hine vanskelige tider ikke bare hadde
hvetemel til egen husholdning, men også som byttemiddel overfor andre matmødre, som hadde andre varer å bytte bort, ris,
sagogryn og slikt. Det var som om tilværelsen begynte å normalisere 's ig igjen - midt i krigs-rasjonerings-dyrtida.
Men dette forutsatte en del arbeide, som jeg personlig ikke
kunne greie, sterkt optatt som jeg var av forskjellige andre
anliggender. Og arbeidshjelp var det ytterst vanskelig å få, de var ikke blitt aksjemeglere allesammen, men en hel del var
det, og de andre var sysselsatt på de forskjelligste måter. Eller
i denne gullflommens tid nøie~ de sig med lite arbeide.
Imidlertid hadde jeg lært å kjenne en av naboene, gamle
skipper Gulliksen, en av Svend Foyns gaster fra Ishavet, som
var blitt en av mine gode venner. Han hadde nok gått og sett
på, hvordan ett og annet ble forsømt i mitt beskjedne jord- og
hagebruk, og en dag kom han bort til oss og sa: - Du skulle
få fatt i Magnussen. Gawmel sjømann og litt krank nå, men
flittig og truverdig, har fart med Foyn. Han kan hqgge ved for
dig, ta opp den grØfta, du nØdvendig bør få ordnet med, gjØre
istand brygga, treske kornet ditt - altsammen. Fort vil det
ikke gå, men han teller timene og er billig. Skal jeg be ham
komme til konferanse?
Jo, takk det ville jeg gjerne. Den gang ante jeg ingenting
om Jonas Magnussen, men etter det, Gulliksen hadde sagt, var
han nok alright for mitt behov.
Han kom kvelden etter, en nærmest liten kar, tynn og
skranglet og litt sein i bevegelsene, vistnok omkring 70 år, men
virket ganske glØgg. Tiltross for sitt lange opphold her i landet
snakket han svensk, nesten rent svensk, såvidt jeg kunne bedØmme det. Javel, så ble det avsnakket, som skulle avsnakkes, - han fikk beskjed om, hva han skulle begynne med, og
så begynte han neste dag.
Som forholdene var, traff jeg ham nokså sjelden. Jeg
måtte gå tidlig på kontoret, - fØr han kom, og når jeg kom
hjem igjen om ettermiddagen eller kvelden, var han gått hjem
til Olufine, et gammelt kvinnemenneske, som stelte for ham.
Arbeidstiden var vist omkring 5 timer i gjennemsnitt. Jeg
måtte nok henge i mere enn det dobbelte.
86
Men med arbeidet hans gikk det godt, alltid ordentlig og
tilfr edsstillende. FornØden instruks fikk han gjennem rustruen
eller småguttene, som fulgte hans virksomhet med megen interesse og oppmerksomhet. Og så gikk jeg kanskje bort til
ham søndag formiddag for å slå en prat av. Eller han kom
til mig. Kunne han da si som så: «Ja, nu har jag arbetat i
30 timmar», eller det var 25 eller 50, så var d e t nota fra hans
side, alltid et tall, det var lett å regne med, og da var det å
skaffe oppgjØr på flekken. Det måtte være orden i tingene
også fra min side.
Stort sett gikk det svært bra, og jeg var Gulliksen meget
takknemlig for, at han hadde skaffet mig denne karen.
Men så skulle jeg ha gravd en grØft. I huset var det hverken vann eller vask, altså ingen utslagsledning for sølevann, og
den mangel var det om å gjØre å få utbedret. Jeg snakket med
Magnussen om å grave grøfta, og jod::J, det kunne han. Det
var ute hos ham en søndag, og jeg sa, jeg skulle sette op noen
staurer, der jeg ville ha den. Av hensyn til, at den muligens
senere skulle ende i en septiktank, ville jeg ikke ha den rett
ned mot porten, men noe på skrå sørover.
Han skulle begynne mandag formiddag, og da var jeg på
kontoret som sedvanlig. Og det var ingen andre hjemme nettop
da. Magnussen balet wltså på egen hånd, og jeg fØlte mig så
merkelig urolig. Ikke det, at han kunne mi,s tenkes for å gjØre
noe særlig galt, langt fra, men «du må passe litt på ham, farr»,
hadde GuUiksen sagt, «han l{lan finne på å gjØre ett og annet
anderledes enn du vil ha det.»
Da det værste var unnagjort på krmtoret, strammet jeg
utover, - det var jo ikke lengre veien, 25 minutter å gå.
Jo, ganske riktig, Magnussen hadde begynt å grave, hadde
g ravd noen meter, men ikke i den retning, jeg hadde satt
stikkstengene, nei rett nedover fra husveggen. Som om det
ikke forelå den allerminste tilkjennegivelse fra min side om,
hvor grøften skulle gå.
- Er'u blitt reint spike, pine gal? Ser'u ikke stikkene, jeg
har satt opp? Det var ikke noen blid 's temning, som dikterte
kjeftebruket den gang. Han tok det rolig fra først av, men
sa: - Nog ser jag stakningen, men jag tycker, at grØften
skall gå så har . . .
87
- Jeg gir brent hØnn og adderton tusen i hva du tycker,
- sa jeg sint, - når det er j e g, som skal ha grØfta og betale
for'a, vil jeg jagu' og bestemme, hvor'a skal gå henne. Så kasta jeg trøia - nå, ikke for annet enn å gripe en spa og
begynne å grave igjen det, han nettopp hadde gravd opp. Magnussen så litt på mig, og jeg merket, at det steig vrede opp i
hans sind, men lot mi~:S ikke merke med det, bare skuffet jord
videre. Han betenkte sig ett Øieblikk, men forstod nok, at det
ikke ville lykkes for ham å grave på langt nær så fort opp, som
jeg grov igjen. Så hugg han i sinne spaen i bakken- og gikk.
Men ikke lengre enn bak bygningen, der han satte sig, mens
jeg fortsatte igjengravinga.
Han holdt nok et større oppgjØr med sig selv der bak husveggen da, Magnussen, en aldri så liten dommedag over sig
selv. SpørsMålet var : - Skulle han bryte med sin «arbeidsgiver», dette unge menneske, som åpenbart ikke hadde greie
på, hvordan et ~arbeide skulle utføres, men som iallfall hittil
hadde vært redelig betaler, eller ta tingene med tål og fortsette?
Han var ingen moderne mann. H~n var ikke innstillet på
å streike, og derfor valgte han det sistnevnte alternativ. Da
jeg var ferdig med mitt arbeide og hadde trukket trøia på mig
igjen, kom han og spurte med blid stemme, om «hr. HØf>> (han
sa navnet slik) ville, at han skulle fortsette å grave eller slutte?
- Javist skulle han fortsette, men i den rettning stikkene
anga. På'n igjen.
Grøfta ble, som den skulle være, og det gode forhold ble
helt smertefritt gjenopprettet uten mellomkomst av hverken
fagforening eller meglingsmann. Sikkert kan det ikke sies, men
det er overveiende sannsynlig, 'lt disse formiddagstimene i h: k e
ble tatt med i timetallet ved neste oppgjør. For Jonas Magnussen var slik, at han bare ville ha betaling for nyttig arbeide, som virkelig var utført.
Denne episoden ble aldri nevnt mere oss i mellem, men
Gulliksen lo godt, da jeg fortalte ham den. -Han er slik, farr,
han er slik, men en bra kar, - sa han.
Det var ett Ømt punkt i Jonas Magnussens tilværelse, noe
han tok sig personlig nær av og nesten betraktet som en fornærmelse: - En hel del andre aldrende personer, som hadde
fart med Foyn, fikk porsjoner av Foyns legat, men han ikke.
88
Han var nektet. Hvorav kunne det komme? Hadde han vært
ringere som fangstmann enn de andre ? Eller var det, fordi
han var fØdt i Sverige?
Jeg syntes, det var rart, og sa, at jeg skulile «skjØte om det
dar», snakke med bestyreren. Men Magnussen trodde ikke det
minste på det, da det var en mycket bra og ansett mann, som
forlengst hadde søkt for ham og fått avslag.
Allikevel tok jeg fatt i bestyreren angående dette. Magnussen er en bra kar, gammel og snart mett av dager, hans
arbeidsevne er sterkt nedsatt, men han gjØr sitt beste for å
klare sig og har ennå aldri berlt noen om noe. Dessuten er det
blitt en æressak for ham, fordi en del, som i kortere tid har
vært i Svend Foyns tjeneste, har fått. At han er svensk fØdt
og snakker svensk kan ikke spille noensomhelst rolle, da han
har utført nesten alt sitt lange livs arbeide her i landet og har
sine norske papirer i orden. Ganske vist har han ikke gravd så
mange mil grøfter på Nøtterø som Ola Munkerekka, men det
beror på, at han for så lenge med Foyn, hvilket jo skulle kvalifisere ham ...
Kort sagt: - Jeg la ut, så godt jeg kunne, og bestyreren
gledet mig ved å si, at han fant det rimelig, men at jeg måtte
skrive om det, få Magnussens underskrift og medundertegne
som sekretær. Det ble gjort, og det gikk i orden, han var bevilget en porsjon på - jeg tror, det var 200 kroner, hvilket
var mange penger for ham, nærmest et uhyre belØp, og vistnok
i betraktning av, at Magnussen ikke bodde slik, at han til daglig var innen postvesenets rekkevidde - eller legatbestyreren
vme s~affe mig den specielle glede å overrekke ham pengene
-- nok er det: - beløpet ble sendt mig.
Vi bodde ikke fast derute den våren, men jeg fikk sendt
bud, at hvis han ville komme derbort sØndag klokka 12, hadde
jeg en overraskelse til ham. Da jeg kom nevnte klokkeslett,
gikk han og drev i hagen, han hadde visst vært der en timest id. Det er mulig, han gikk og tenkte på, at jeg hadde truet
ham til å legge den kloakkgrØfta så urimelig galt . ..
Det var en av de vakreste april-søndager i kanten av virkelig vår. Vi satte oss på verandaen, hvor sola stekte og ga
rundelig varme. Vestfjorden lå speilblank og glitrende foran
oss, en og annen motorbåt tøffet, men en seilsnekke, som allerede var utpå, kom ingen vei. Granskauen på fjordens annen
89
side var formelig gyllengrønn i solskinnet, og vi kunne se og
høre toget ved Sem stasjon. Etter min smak og mening et av
de vakreste steder i kongeriket Norge.
Nå, jeg lot bomben springe straks. Jeg sa, at styret for
Foyns legat hadde erkjent sin feiltagelse ved nå å tilstå ham
en porsjon på (såvidt jeg husker) 200 kroner, og værsgod, her
er pengene. Og slit dem med helsa. - Jeg hadde ordnet det
så, at det var små sedler og altså en ikke helt ubetydelig bunke,
jeg stakk i hånden hans.
Han sa ikke noe med det samme, han bare satt og så dels
på pengene og dels på mig. Tårene stod i Øinene hans. I det
Øieblikk tilga han meget ...
Da han fremdeles ikke sa noe, bemerket jeg, at dette var
slik å forstå, at et slikt belØp skulle han heretter få hvert å r
på denne tid, - det var bare, at jeg eller en annen vitnefør
mann sendte legatstyret leveattest.
Da sa han med skjelvende stemme: - Hr. Høf, Ni måste
vara en trollmann, og jag kan endast tacka ... tackar så
mycket ...
Jeg grep inn i rørelsen ved å si, at dette måtte vi svinge
et beger for, lage aldri sålite fest på. Gulliksen skulle naturligvis vært med, men han er gått til byen.
Imens hadde jeg låst mig inn og funnet fram ei vannmugge, som jeg sendte Magnussen til brønnen med for å hente
vann - egentlig en litt stor olle, som hadde iskalt vann om
sommeren og nesten aldri frøs om vinteren, et oppkomme, som
naboene i vannfattige sommere hentet beskjedne porsjoner
fra og kalte Hofmannsdråper. Nå, «festen» begynte med, at
han ikke ville foranstalte den fornødne blanning, og jeg måtte
vise ham, hvordan det alminnelig ble gjort. Så tok han whiskyflasken og heldte i, men fortsatte langt utover det vanlige. Da
det ganske store glasset var mere enn halvfullt, så jeg kanskj e
litt misbilligende på ham, for han sa: - Jag skall saj a hr. Høf,
att jag tycker inte om vatnet ...
Forholdet var det, at Magnussen nester. ::tldri drakk noesomhelst, det hadde han hverken råd til eller lyst på. Det kunne
nok hende, han ble Rkjenkt hos Gulliksen, men da var det karveakkevit, som det ikke var vatn i. Hvis det derfor skulle være,
så s k u Il e det være. Men så kunne han heller ikke si, som han
efter forlydende sa Jen tidligere avholdspredikant på Vest90
landet, som gamle Bjørnson hadde i oppdrag å ta under behandling, forcli han hadde begynt å drikke, - han hadde drukket i selskapet hos N. N. <<Det skvibet da!» - sa han. Det var
ikk e «skvib», det Magnussen drakk ved denne leilighet. Jeg
merket ikke noe nevneverdig på ham forresten. Han vandret
hjem til Olufine som en glad og lykkelig mann, en mann, som
hadde fått oppreisning.
Fra da av var jeg hans venn for livet.
Han var også nokså flittig leverandør av fisk til husets
behov, især når jeg ikke hadde tid og ongene var borte. Han
brukte mest pilken og fikk mest småtorsk, - tålmodig som en
engelsk laksefisker. Når han så kom med en bra skvank i sinkbøtta og husmora spurte prisen (fisken var kostbar i den tida,
fisken skulle også ha dyrtidstillegg) veiet han bøtta i handa
og sa f. eks. : - «Jag tycker en sjutiofem», og hun da betalte
2 kroner, var han sikker leverandør, så sant han fikk noe. Vi
kunne se ham ligge med prammen sin i timevis ikke lenger
utenfor huset, enn at Olufine kunne rope ham inn til måltidene.
Så er det historien om den begivenhet, at Magnussen skulle
grave brønn. Jo, etter at vi hadde fått vask i kjØkkenet og
kloakkavlØp gjennom kjelleren, stod det bare tilbake å få
springvann inn, for at husets kvinner skulle være helt tilfreds,
for å bære vannet fra olla borte i hagen var så sin sak, selv
om vannet var aldri så godt. I den anledning var det Magnussens oppgave å grave brønn oppe i skauen, hvor den fikk en
fortrinlig beliggenhet, en kort, men bratt bakke opp, og den
ville gi et trykk langt over hustaket. Det var også godt forberedt derved, at H. Henr.iksen, den «kære gamle søhmid», hadde
vært der mPd ønskekvisten og påvist vannåre, bestemt stedet.
Jo, det skulle nok bli gromme greier.
Da Magnussen gikk i gang med a~beidet, var jeg som sedvanlig ikke tilstede, men jeg hadde satt opp fire staurer, som
betegnet brønnens fire hjØrner, og dessuten gitt en hjemmeværende sønn - det var i ferietiden - ordre om å passe på, S'å
min forøvrig så utmerkede venn ikke laget noen utskeielser
denne gang.
Ja, Magnussen kom ut på formiddagen med pigghakke,
jernspett og spa, og smågutten fulgte ham opp til åstedet. Deroppe ble han gående en stund uten å begynne, gikk og ruslet i
91
den vesle skauen, beså sig, prØvde bakken med støvlehælen ett
og annet sted eller brukte jernspettet, - kunne likesom ikke
bestemme sig. Men så kom han tilbake til stedet, prøvde grunnen der ;:Jgså og sa: - Så det var har, jag skulle grava?
- Ja, du ser da vel stikkende, sa gutten.
- Ja, nog ser jag Ptakningen, men jag tycker, det er så
fØrbannat fØrargligt å grava på et stelle, der det inte fins vatten, - sa han i en stemning, som svinget mellom sinne og
medynk med den dompapen, som ville ha brønn her.
Så nevnte smågutten noe om smed Henriksen og ønskekvisten, men fikk følgende kontante svar: - Inte tror jag på
ønskekvisten inte, uten på det goda førståndet ...
Men han begynte allikevel arbeidet, og det var hverken
lett eller fort, etter som det fra fØrst av var et metertykt lag
hård, grusr.oldig jord, det rene tunder, som det ikke beit redskap på. ~kke pigghakke, ikke spett og enda mindre spa. Har
noen prøvd å grave grØft i frossen, tæla hagejord? Jeg har.
Magnussen ble stadig mer ergerlig, vesentlig fordi utsiktene
til å finne vann stadig var meget små.
Jeg traff ham aldri i denne tiden, fordi min · arbeidstid
strakk sig utover hans i begge ender av dagen. Men hver
kveld var jeg deroppe og så, hvordan det gikk, og nei, sannelig
om det så godt ut. Allikevel ble ordren gjennom sønnen bestandig: - Fortsett. Det e r vann, bare du kommer dypt nok.
Det gikk noen dager uten antydning til vann, og vistnok
i bekymring på mine vegne for de mange «timmar»», det skulle
betales for, buset han en dag ut. Etter fØrst å ha sagt noen
anerkjennede ord om, at han var helt sikker på å få betalingen,
dekreterte han:- In te har jag trott førut, at hr. Høf var dum,
men nu tror jag det. Dette er tørraste flacken i hela skogen.
Her finnas intet vatten alis. Hr. Høf kunde øverlåtit til mig
at finne stallet, for jag kjanner skogen som ingen annen .. .
Det var virkelig også litt nifst. Skulle virkelig Henriksens
Ønskekvist ha narret mig? Snakket jeg med ham - ønskekvist-mannen - om det, sa han bare: - Ja, jeg veit jo ikke
mere enn det, ønskekvisten har sagt: - at det e r vann. Du
er tosk, hvis du ikke fortsetter gravinga.
Og Magnussen fortsatte.
Men så en vakker dag hendte det. Han var helt alene deroppe, og så kom han med størst mulig fart nedover bakken
92
for å «låne en pØs». Det er, forkynte han, «sa mycket vatten,
at j ag hinner det inte». Altså var det vann og godt vann og.
Og det ble vannverk. Men men, san, -jeg er den dag i dag
ikke sikker på, om ikke Magnussens kjennskap til terrenget
0 g hans gode vett hadde vært mere å stole på enn ønskekvisten.
Med navnet «fellesministeren» forholder det sig så, at jeg
f10rtalte for Abr. Berge, fy,l kesmannen, som bodde i Ravndal,
Svend Foyns gamle sted, midtveis mellom mig og byen, om
hvilket funn Magnussen var for den, som hadde bruk for en
truverdig arbeidskar, og da han nettop var i den situasjon,
strauk han utover en dag for å få fatt i ham. Han fant ham
på min låve, der Magnussen var lett å finne, for han tresket
med sliur, påk kaller man vist også dette primitive treskeredskap (vi utpregede småbrukere hadde ikke maskin enda), så
man kunne høre de taktfaste slag i gulvet lang vei. Fylkesmannen fant ham og tok ham uten videre med sig, og den opptreden syntes jeg var mindre fin av en gammel skolemester.
Magnussen gjorde også innvendinger:- Hva ville hr. HØf si?
Men fader Abraham svarte, at den side av saken skulle
han greie.
Han ringte da også samme dag og sa, at han dessverre var
kommet i ska for å bryte Moseloven. «Du veit, det stend, at
ein ikkje skal begjære sin nestes tjener».
- Javel, men hvad så?
- Jo, eg hadde so naueleg bruk for ein arbeidskar til vedhogst og hagearbeid, og no har eg vore der ute og ikkje berre
«begjæret» Magnussen, men stroke av med ham. Han er her
no, og med ditt samtykke vert han her nokre dagar. Du lyt
vera gild og tilgj e meg dette lov brotet.
Nåja, det fikk gå, siden det var han. Men deretter kalte
vi alltid oss i mellom Magnussen «fellesministeren» etter den
merkelige fremtoning, som man i visse kretser trodde skulle
ha kunnet redde unionen. Bemerkelsesverdig med hensyn til
bedØmmelsen var det forresten, at ikke engang Abr. Berge og
j eg ble enig om, hvem som var Sverige og hvem Norge i forholdet. Førsteretten hadde ubetinget jeg, som hadde hatt ham
lenge alene, men på den annen side var det grommere å være
hos fylkesmannen både i og for sig og rent saklig sett. Hos
mig var han på egen kost og hadde så kort vei, at han gikk
93
hjem til Olufine ved arbeidets slutt. Fra fylkesmannen der~
imot var det så mye lenger, at man gjorde istand et værelse
til ham, og han hadde kosten. Og dessuten - det å være i virk~
somhet og være anbetrodd mann hos sjØlve fylkesmannen, det
var nesten likeså gjildt som «å fare med Foyn.»
Men at han var m i n mann, når han var hos mig, beviste
han blant annet en gang, han skulle bygge brygge sammen
med en sjøgutt. Grunnen var meget dårlig, og det var ingen
annen råd enn å senke ned en litt forhenværende jerntank,
gjennom hvis fire hjØrner det var brent så store huller, at vi
kunde drive ned gjennom dem aspestokker, likesom uhyr e
tannrøtter ned igjennom søla. Så fylte vi med stein og skulle
støpe ovenpå.
Da så langt var kommet måtte jeg reise bort for et par
uker, men karene skulle fortsette - med sjØgutten som leder.
Fra først av gikk det nok bra, men tanken sank og sank i den
nesten bunnløse søla, og hvordan det var eller ikke var, ble det
noe galt med forskallingene, som fikk åpning ut mot det skvulpende sjøvann, og dette skyllet da støpemassen vekk, nesten
like så fort vekk, som den ble tilført. Hva karene skulle gjort
var formentlig å støpe høvelige blokker på land og senke dem
ned, så de deretter kunne ha støpt på tørt ovenpå. Men det
skjØnte ingen av dem.
Men at dette gikk galt, forstod Magnussen godt, og om kvelden sa han: -Ja, jag kommer inte hit imorgon bittida. Nu
har jag i två dagar varit med på å kaste hr. Høfs dyra cement
i Vestfjorden, og det vil inte jag vara med om Hingre.Han var en bra kar, Jonas Magnussen.- Neste vinter, da
det var is, laget han og jeg brygge ved hjelp av aspetømmer,
som vi rammet ned i søla ved siden av og med støtte i den
mislykkede tanken. Det ble fint, - og asp skulle etter hva
Gulliksen og andre kloke folk sa stå sig så urimelig godt mot
sjømarken. Jo takk, en to-tre år senere tok isen heile greia.
kommet på forsorgen: - H a n b e t a l t e f o r s i g. Forøvrig, - fØiet bestyreren til, - synes samme Magnussen å
være en merkelig fremtoning, - han vil alltid ha noe å gjøre.
Det var kanskje ett års tid senere, at bestyreren ringte
igj en og skulle hilse. Magnussen snakker mye om Dem, - sa
han. Om Dem og Gulliksen og fylkesmannen og Olufine. Og
han sier, at han håper, De vil skrive noe pent om ham, når
han er død.
Og det gjorde jeg, så godt jeg kunne ...
Akk ja! Det vesle morsomme huset mitt er brent på grunn
av en leieboers uforsiktighet med en ovn. Det brant såpas, at
det gjenværende måtte rives, og da viste det sig, at det temmelig sikkert var oppfØrt på akkord, - det var sagflis der vi
trodde det var tømmer, eller i det minste planker. På tomten
og ved siden av er det nå bygget funkishus, daue og karakterlause kasser, som i k k e liver opp i landskapet. Og M:::tgnussens vannverk er satt ut av virksomhet, ettersom man har fått
kommune-vann. «Brygga» er ikke til annet enn å binde prammer ved. Og hverken Magnussen eller Gulliksen eller fylkesmannen lever lenger.
Men Vestfjorden er like skiftende i farve og stemning,
skauen på Stokke-landet og i bakgrunnen er like frodig og
grØnn, og stedets samhØrighet med det levende liv markeres
fremdeles ved, at man kan høre og se toget ved Sem stasjon.
-~--
Da «fellesministeren» av en eller annen grunn mistet Olufine - om hun ble syk eller uten videre reiste fra ham, vites
ikke - søkte han sig plass i bygdas gamlehjem, solgte huset
til en danske, som i den værste hØikonjunkturen betalte godt,
og flyttet til gamlehjemmet. Straks han var komMet dit, fikk
han bestyreren til å ringe og si, at jeg måtte ikke tro, han var
94
95
et ekstra separat rum, et tro kopi av en skibskahytt, i
ikke pleiet holde ti.l.
Da vi kom, var han der, og det stod en mugge gloheit
toddyvann på bordet.
Han kommanderte «til kanonene!» og festen begynte. Han
var i strålende humØr og kom med muntre bemerkninger, og
da det lei på, fikk vi ut av ham, at jo, det var hans 80-årsdag.
Nå, så det var det altså, og den skulle passere i all stillhetmed to unge venner i kahytta. Litt etter fikk vi også vite, at
det var 60 år på dagen, siden han begynte sin egen smedforretning på Teien . . .
Nåja, hva kunne Anton og jeg gjØre i dagens anledning'?Vi improviserte taler og svang våre begre ekstraordinært til
ære for gebursdagsbarnet og 60-årsjubilanten, det gjorde vi
men skaffe byens ordfører som taler, håndverkerforeningen i
fanetog, sangforeningen med dens beste numre og fylkesmannen medbringende kongens fortjenestmedalje i gull, nei, det
kunne vi ikke.
Og derfor ble det bare oss tre om denne merkelige dagen.
Disch junior og jeg sa nok noe i rettning av det, som nettop er
nevnt, men da bemerket Henriksen, at 80 år er ingen alder,
ikke noe å gjøre vesen av. Han fØlte sig ikke gammel, og det
var derfor, han hadde bedt oss unge mennesker komme til
denne vesle moroa. De gamle kunne holde sig i «Venskaben»
som vanlig. «Dere to er vel 80 år sammen, dere passer for
mig. Skål, gutter! Jeg kaller dere gutter, jeg, dere veit sjØlve
å dere er for noe,- var det ikke så, Nils Christian Evensen sa?»
Jeg tillot mig en bemerkning om, at han allikevel kunne ha
latt mig vite om dette, så min hØit ærede lesekrets kunne fått
beskjed, for det var ikke sikkert, at andre la så liten vekt på
det som han.
Da sa han: -Ånei du. For så skulle du ha skrevet opp en
del dumheter, som hadde opptatt plassen for de andre dumheter, du skulle hatt i filleavisa ... Dessuten skulle folk hatt utgifter til telegrammer og kanskje blomster. Ånei, du. At jeg
er firsintjue år og har vært smed i tres, kommer ikke andre
ved. Skål, gutter. Hans forhold til avisa var ellers litt egenartet. Han var
selvsagt aksjonær og trufast abonnent, og han kom av og til
med et lite inserat også, en stikkpille i et eller annet forhold.
;~~bbselskapet «Harmonien», hvor han ellers
Da "Gamle smeden" skulle minere.
Vi har hØrt såvidt meget om verkseier H. H en r i k s e n,
at han bØr ha et lite kapitel for sig selv - til avsluttning.
Han var av en gammel smed-slekt fra Arendal-kanten og
begynte den dag, han var 20 år, sin egen smed-forretning P~
VallØ - eller kanskje var det på Teien, i etthvertfall ute pa
stranna mot Oslofjorden. Som skibssmed og forøvrig med alt
annet smedarbeide.
På den tid var Tønsberg skytterlag kommet i gang med
øvelser på den gamle eksisplass Stensarmen, og for å få kort
vei dit, gikk - sa man - Henriksen på vannski over Træl~,
men det er vist ikke sant, skjønt han kunne være truendes b l
omtrent, hvad det skulle være. Så meget er iallfall sikkert,
at da skytterlaget ble fordrevet fra eksisp1assen, fordi en kule
hadde forvillet sig bortover til Træleborg og hadde drept en
gris hos skibsreder Pande (som sies å være Bjørnsons modell
for grosserer Tjelde i «En Fallib) og fikk sig bane i Steinmalen ovenfor byen, kjØrte dAn unge smed fra Teien dit på
en sykkel, han sjØl hadde gjort. Det var opdrift i karen, og
derfor flyttet han også snart til byen og skaffet sig verksted
i byens utkant. Det er der fremdeles og er gjennom de mange
år sterkt utvidet, - det har vokset i fØlge med byen, som det
nå ligger så å si midt i. Han ble litt etter litt betydelig driftsherre med utmerkelser av forskjellig art. Men for byen og distriktet vedble han å være «smeden» hele tiden. En gang ringte han litt ut på ettermiddagen: - Kan du
komme ned i Klubben nå snart? Gå innom Anton (den gamle
Disch sin «kære sønn») og få med dig ham. Møt i «Kahytta »
kl. 6 ...
Jo vi møtte - i adskillig undring over, hva han nå hadde
funnet på. Gebursdag? Nei, vi visste ingenting. Men noe var
det. Ingen av oss var bedt med ham i «Kahytta» før. <<Kahytta»
96
97
7
Eller han ga mig en eller annen ide. Det og det burde jeg
skrive om, hvis jeg ellers hadde vett og forstand nok til å
skjØnne det ...
Av og til var avisa og jeg i nokså betenkelig utur, fordi vi
var målvennlige. Jeg skrev på et tidlig tidspunkt de forkortede
ordformer og brukte kavnorske ord og vendinger til stor skade
for min Økonomi. Det andre bladet skreiv en gang, at jeg
«sleivet mellem vikasprog og landsmål», hvilket unektelig var
nokså godt sagt, ettersom det hele var i stØypeskia da som nå.
Han tok helt feil, gamle K. K. (overlærer K. Knudsen), da
han en gang skreiv til mig å sa, at jeg åpenbart hadde et godt
strøk av landet å drive språkrenskning i, - han hadde også
før fått håndsrekninger fra den kant. I den henseende var
strøket alt annet enn godt. Selv om K. K. hadde fått et annet
inntrykk f. ekspl. gjennom gudbrandsdølen skolebestyrer Engebret Hougen, (som nettop var dØd, da jeg kom til byen).
Nåja, midt i en slik rapptus av motbør med språkstriden
som grunhlag var en del karer, deriblant noen av mine utmerkede venner, en kveld samlet i «Venskaben», det var Henriksen, Disch, amtagronomen og flere, og så fant de på, at de
skulle demonstrere ved å si opp bladet, gjorde i stand et brev
og skrev under. Gamle Disch var en av de ivrigste. Han sa:
- Mo jeg be at få den noverende norske sprok behalten, slik
som vi gote nordmenn no snakker den. Vi vil give den kære
redaktør noket å denke po. - De skrev under allesammen, og
en eller annen stakk nok innom et og annet sted i byen med
listen, for det var 18 - atten - underskrifter på den, da den
kom i byposten. 18 a 1,25 for kvartalet - nei, den reduserte
inntekt var ikke noe å ta sig tæring av. For de kom nok igjen.
En skibsreder på Nøtterø, som hadde hørt om denne «sammensvergelse», skrev forresten på et brevkort, at han ikke ville «ha
mållappen lenger», og han ble ertet for minst ett års kontingent med, at underskriften ikke kunne forståes, fØr man kom
i banken med den.
Ved kvartalets utgang ble naturligvis forsendelsen til de
18 i byen stoppet. Det gikk et par dager, - så kom Henriksen
i telefonen, sint: - Jeg får ikke avisa, måtte igår gå i byen
og kjØpe den. Du trur kanskje, jeg er så nedpå, at jeg ikke
greier å betale kontingenten?
98
- Det er det å bemerke, at vi ikke sender til folk, som har
sagt opp . . .
- Jeg har ikke sagt opp.
- Her foreligger en liste med 18 navn under, deriblant
!I. Henriksen, og der det navn står, pleier det å være tilforlatelig.
- Jaså, du mener det? Men jaja, den domme lista skal du
ikke bry dig om for mitt vedkommende. Send mig avisa fra
og med imorgen, hvis du vil være heil i ansiktet den kommende menneskealder . . .
De kom igjen, de andre også, litt etter litt og i all stillhet,
og episoden ble aldri nevnt mellom partene.
Da Henriksen ikke lenger forestod den daglige ledelse av
verkstedet, som var overtatt av en av sønnene, gikk han jo der
og var overkikkedorian, men hadde ved siden av å spille Polskpas i « Venskaben» og å bygge seilbåter for sønnenønner en
spesiell interesse, og det var den å få Tønsberg seilforenings
«hytte» på Fjærholmen i best mulig stand. Stedet var på hans
initiativ kjØpt som foreningens eiendom, han ble enstemmig
valgt til «skipper» for huset og stedet, og da ble det hans oppgave å framtrylle den beste og iallfall hyggeligste og morsomste seilerhytte i heile Oslofjorden.
Derfor tilbrakte han i denne tiden store deler av somrene
der ute og var da både eneveldig hersker, arbeidskar og viseg utt. Og det, som skulle til, skaffet han enten ved personlig
ydelse eller ved å få hos andre, enten det gjaldt penger å kjøpe
f or eller gjenstander. Han passet på som den smed, han var,
når det var Fjærholmens anliggender om å gjøre og var ikke
til å undgå, når han gikk dens erinder. Således erobret han
en brukt, men god trapp hos apotekeren og noen ditto dører
h os sakfører Meyer samt meget annet omkring i byen. Man sa
sjelden nei, når «smeden» kom i egenskap av «skipper» på
F jærholmen - eller Smedholmen, som man også kalte stedet.
Se, det var virkelig mye, som skulle gjØres istand der ute.
F or det første måtte huset omkomples ikke så lite, og dernest
var det haven å få skkk på og havnen med brygger og fortøin ingsanordninger, staker og bØier. Dessuten skulle det være
spaserveier og sitteplasser, badehus, kilebane, flaggstenger,
grotter, pjoltergrotter. Og når så dette og hint var ordnet,
99
meldte nye krav sig, og ett og annet av det først utførte skulle
utvides eller forbedres.
·
Så han hadde nok å stå i - han og gamle A r o n, som var
et aldrende faktotum, egentlig gårdsgutt og stallkar med samt
hva dermed står i forbindelse. Derhos var han Henriksens
specielle vebner og hjelpesmann både med hensyn til «Fiskerjenten» og Fjærholmen og når det var sønnesønnenes seilbåter
om å gjØre. På den måten var Aran blitt en del av «Smeden »s
tilværelse, og en gang, det var streik i bedriften, var det det,
som gjorde mest inntrykk, at Aron deltok i streiken. Henriksen brydde sig etter omstendighetene sytten om, at verkstedet
midlertidig stod stiUe, at maskinene ikke freste, at de tunge
damphammere ikke ga lyd og at det ikke ble smidd hverken
harpuner eller annet, men at Aron, det brave fjols, som ikke
var bunnet av noen hestepassernes- eller gårdsrum-renholdernes fagforening, - at ha n ikke kom, da verkstedets folk ble
borte, d e t gikk over all begripelse og forstand.
Men Aron streiket. Han streiket også overfor Fjærholmen. Henriksen sendte bud, at nå måtte han komme, de skulle
utover. Nei, Aron kom ikke. Ufattelig. Det gikk ut over humøret også. Især ut over humøret. For når «smeden» under
et arbeide ikke hadde Aron å utveksle meninger med og stundom krangle med, var han ikke i kulør.
Men nå kunne den gamle tosken jagu' ha det så godt. Nå
kunne han hØre sig om etter en så god og sikker stilling annetsteds, den gamle stomlingen . . .
Nåja, det gikk som det pleier gå. Etter en tids forlØp kom
folka og ville ha sine stillinger igjen - og fikk dem. Aron
kom også, men fant til sin forbauselse ikke hesten. Dette med
foring og vanning hadde hushjelpa kunnet gjØre, når «smeden» selv ikke var til stede, men værre var det å få møkka ut
av stallen. Så hadde han satt Øket på for hos en Iøkkeeier.
Men om Aron således ikke fant hesten, fant han sin herre og
mester, som meget bØs tok i mot ham:- Hva skal du her? Du har
gått fra din stilling og er ikke ansatt her. Du har intet her å gjØre.
Aron sa, at når de andre var kommet igjen, så tenkte han . .
- Du har intet med de andre å gjØre, bare med mig, og
med hensyn til å tenke, gjØr du klokt i å tenke om igjen tenke
litt på tjenesteavtalen og på å optre på folkevis. Men du har
vel vært stymper nok til å la dig villede av de andre. Her har
100
du intet mere å gjøre, da jeg må ha folk, jeg kan stole litt på.
AdjØ! - Så lang tale hadde han visst aldri avlevert før, og
hans forholdsvis mange ord nå berodde på, at episoden med
Aron hadde gått innpå ham. At det patriarkalske forhold var
så brutalt avbrutt.
Aron gikk - ikke hjem, men til fagforeningens formann.
Denne var imidlertid ikke lenger kommet- dette er jo omtrent
et kvart århundre siden - enn at han sa: - Du er ikke medlem, og vi har ikke forlangt, at du skulle delta i konflikten.
Vi kan derfor ikke gjøre noe ved det.
Hva ville denne lille konflikt fØrt til nå? Er «utviklingen» nå - 25 år senere - kommet så langt, at Aron-spørsmålet ville ført til en ny stor-konflikt? - Henriksen møtte Aron på gaten en dag og spurte, om han
ville være med på Fjærholmen. Det ville han, og karene reiste.
Etter noen dagers arbeide der ute kom de inn igjen, og Aron
gikk med til det gårdsrum, der han arbeidsmessig hørte til. Det
var da noe, som skulle kjøres, og uten tilsigelse hentet han
hesten. Dette medførte ingen påtale, og Aron kjente sig faktisk og praktisk innsatt igjen i sin tidligere mangeårige stilling.
Men han streiket aldri mere.
En av de mange ganger, Henriksen og Aron var på Fjærholmen, fikk de besøk en ettermiddag. Det var den av hans
sønner, som var direktør for Kaldnes mekaniske verksted, den
gamle Disch sin sønn Anton og et par andre av d:e mange venner. Naturligvis var de velkomne, skjØnt litt bortheft ble det
jo ved det. Nettop nå skulle «skipperen» og hans hjelpesmann
gå i gang med å minere for å få til den grotten, som så lenge
var påtenkt, og av den grunn var medbrakt en kasse ekko, et
sprengstoff, som den gang var forholdsvis ukjent, men som
etter hva det var sagt skulle være nokså farlig å behandle.
Kassa stod i gangen, i entreen til seilernes hus.
De besøkende var der kvelden utover i det fine somrr-'erværet, hadde proviant med, spiste, svang nok også et beger til
seilforeningens ære . . .
Imens gikk «smeden» og la sig, -han hadde jo sin skipperkahytt i seilerhuset, og karene rustet sig for hjemreise. Det
var litt vind enda, men den kom nok til å legge sig, så det var
best å passe på.
101
Men imidlertid hadde i det minste en av dem lagt merke til
ekko-kassen, og han sa: - Er det ikke litt uforsva.rlig med
dette sprengstoffet, som disse to gamlinger går her og steller
med? Ganske vist er Henriksen med sine mange og sytti ikke
noen olding, og han er ikke «ryrete», som Disch sier, han er,
men ekko har hverken han eller Aron noe greie på å behandle.
Og hvis det skulle hende en ulykke under denne minering og
husering, -har da ikke rvi ansvar -? Pokker også, at han ikke
leier en sakkyndig til å greie med det, - det har han råd t il.
Det endte med, at de tok kassen med sig, og da de kom ned
på brygga åpnet de den under den største forsiktighet og kastet
sprengstoffet i sjøen, fylte kassen med stein og slengte den ut
under hjemturen . Spurlos versenkt. Ferdig med det.
Men tidlig neste morgen ble det huskestue. Først ble Aron
mistenkt for i et anfall av ryddiomani å ha stuet den vekk, men
han banna sig fri: - .Jagu' sto a der, da jeg gikk! - sa Aron .
Forresten var det ingen rimelig grunn til å mistenke ham i et
tilfelle som dette. Men hvor var den så blitt av? Hadde disse
gaukene fra byen tatt den, var det ingen sak, fm; de hadde vel
i tilfelle uskadeliggjort den på en eller annen måte, og tapet
var ikke så stort, at det gjorde noe, men tenk om utenforstående, helt ukyndige folk hadde tatt kassa fra entreen, som
dessverre ikke var låst den natta - det kunne bli ulykke . . .
Henriksen tok sig meget nær av affæren, den gikk innpå ham .
Forhåpentlig og sannsynligvis var det vel hans såkalte venner
i byen, som hadde gjort denne fantestreken - jamvel sønnen
hadde vært med på det,- men de skulde neimen ikke dØ i synden .
Skrev han så øieblikkelig en anmeldelse til lensmannen og
sendte Aron med brevet:
- Jeg er i natt frastjålet en kasse Ekko, som henstod i
gangen til seilforeningens hytte på Fjærholmen. Ekko er et
farlig sprengstoff, og iet kan hende ulykker, hvis det kommer
i ukyndiges hender. Jeg vet ikke, om hr. Anton Disch har stjålet kassa, men jeg tror, at hr. Anton Disch vet, hvem som ha r
gjort det. Jeg anmoder om myndighetenes assistanse. (Sted,
datum, underskrift). Alt i orden, og politiet var jo satt på et
godt spor.Jeg bekjenner nå så lenge baketter, at jeg på dette tidspunkt ble blandet litt inn i denne affære. En av «tjuvene» fortalte det, og litt senere på dagen fikk jeg ved et rent tilfelle
102
vite om anmeldelsen. Da varslet jeg den, jeg anså for hovedmannen, og sa: - Bare bekjenn, men angi grunnen. Hør også
etter, om det er lovlig å hensette sprengstoff på et så lett tilgjengelig sted.
Saken kom til byens politi til etterforskning, og det ble sendt
en betjent ut for å opta forklaring. Egentlig moret man sig
litt over historien - nettop fordi den gjaldt disse karene.
joda, politibetjenten kom og fikk Øieblikkelig og beredvillig
uforbeholden tilståelse. Vi gjorde det, fordi vi anså det straffbart å la det være. Ber om å bli anseet på mildeste måte. Tidligere hverken tiltalt eller straffet bortsett fra en mulkt i min
grønne ungdom for å ha fjernet en stolpe med plate og påskrift: «Nedkjørsel for fyld» fra veien ned til fyllinga og anbrakt den i porten hos en aldrende frøken her i staden. Andrar
ærbødigst om å få opptatt til lovmessig bedØmmelse, om hr.
Henriksen hadde overholdt bestemmelsene om forsvarlig oppbevaring av sprengstoff. Er i tilfelle villig til å betale verdien
av omhandlede ekko-kasse. Opplest og vedtatt.
Så gikk det noen dager, uten at vi hØrte annet om affæren,
enn at en av «banden», som var litt engstelig for dens forløp,
forsøkte å blidgjøre «smeden» ved å gå til ham med et stort
flagg som bidrag til utstyret på Fjærholmen, og at han var
både blid og takknemlig, men at han sa: -Hvis du trur med
dette flagget å ba gjort opp for ekkokassa, får du tru om
igjen. - Ta anmeldelsen tilbake ville han ikke.
Men så kom det rykter ut om, at det hele hadde endt med,
åt - verkseier H. Henriksen hadde fått 25 kroner i mulkt for
uforsvarlig oppbevaring av sprengstoff.
Jeg sier som det er, at jeg ikke turde spørre rette vedkommende, om det var sant, for etthvert annet resultat ville jo ha
Ødelagt historien for mig. Men at resultatet iallfall var utilfredsstillende for «smeden», ble bevist ved, at han ble gretten,
når navnet E~ko senere leilighetsvis ble nevnt, - og derfor
nevnte vi det omtrent aldri.
Men gamle Disch sa: - Do min kære gamle schmid, hva
vile do mit den Ekko? Som do skolde kærne den smir eHer
yschte den oscht, so do overlate den til mig eller min sohn, og
som do sprenge den fjell for å gere den grotte, so do overlate
den til morer Andersen. - Sa gamle Disch,
--;11--
103
Erik Bendictus Lindseth.
Hver formiddag kom to herrer spaserende nedover all egaten fra den ikke særlig fremtredende forhØining østafor byen,
der amtssykehuset den gang lå og der det nå i sterkt utvidet
og modernisert skikkelse ligger. Den gang lå det likesom litt
utenfor byen, men nå har jo bebyggelsen forlengst ikke bare
nådd dit opp, men forbi. Uten at den på noen måte er blitt
nærgående mot det store anlegg forresten.
De to var sykehusets læger, som kom fra sin morgeninspeksjon, - den ene litt liten, overlægen, distrikts- og amtslæge E. B. L in ds et h, og den annen en rusk av en kar, assistentlægen med stor privat praksis, doktor Joh. S ten d a l,
begge velkjente og hØit ansete i byen og distriktet:
Det var så stor forskjell på de to's størrelse, at når de ikke
vakte oppsikt, når de sånn kom sammen nedover Valløveien,
så berodde det på at man var blitt vant ved å se dem slik sammen - de hadde gått der hver formiddag allerede i flere år,
de var gått inn i gatebildet og hØrte til der. Dette v a r den
gamle by og de to læger.
Dr. Lindseth spØkte undertiden med sin mangel på størrelse. Når han fortalte om en eller annen, som heller ikke var
særlig stor, sa han: - Ja, han var en stor, kjekk kar - omtrent som jeg ...
Hva de to stadig snakket så interessert om, vet jeg jo ikke,
men det kunne vel være by-kommunale anliggender, medicinske
spørsmål, litteratur - især det, som dreiet sig om eller tangerte Lindseths gamle venn Bjørnstjerne BjØrnson, ja, og
ellers om vær og vind, for «distriktet», som vi kalte ham, skulle
ofte på kjøretur litt senere på dagen til en av bygdene, og når
man skulle kjØre noen mil med hest og karjol og med gårdsgutten bakpå, var det av betydning å ha godt vær- så smått som
de kjørte og så lang tid, de derfor brukte. Om det hadde vært
biler den gangen, er det ikke sannsynlig at «distriktet» ville
104
hatt en sånn, - han likte sig best i karjolen med den halvgamle hesten foran og med Agust bakpå skrinet. D a kunne
han si med den nye dikterspire, Alexander Kielland : - Vi
kommer sent, hr. kunsel, - men vi kommer g o d t.
Forresten ga han uttrykk for misnøie med forholdene i byveien i den tid, da det ikke var brennevin å få kjØpt lovlig i
byen. Da kjørte folk - merkelig nok - mye mere uvørrent
enn fØr, så uvørrent, at det var farlig, især om lØrdagskvellene,
- sa han. Nå er det ingen tvil om, at nesten alle distriktets
veifarende av hØiaktelse og respekt formelig la an på å vise
hensynsfullhet overfor den noe aldrende distriktslæge, men det
var jo ikke sikkert, at alle var oppmerksom på, at det var
h a n, som var i veien ...
Nåja, da dr. Stendal var avkvittert for den dagen ved sin
kontordØr ved Høitorget, fortsatte distriktslægen, han skulle
på Nedre Langgate, litt sydlig på denne. Men det var ikke alltid, han gikk direkte hjem. Svært mange ganger gikk han
innom partiavisens redaksjonskontor for å slå av en prat,
spørre nytt, si sin mening om ett og annet, men dette siste
uten noensinne å være påtrengende. Eller for å få erstatning
for, at det ikke lot sig gjØre å snakke politikk med kollega
Stendal, som var håplØst konservativ.
Men først og sist snakket dr. Lindseth om sin venn fra
skoleårene i Molde, B j Ør n s o n, et vennskap, som hadde
holdt sig til denne tid og vært av stor betydning for dem begge.
Han hadde nesten alltid noe å fortelle om B. B. enten fra
barneårene eller senere. Eller han hadde fått brev fra ham,
og når så det kanskje hadde fangarmer tilbake til tidligere begivenheter og forhold, så fikk den unge redaktøren hele gangen
i det med citater og det hele. Og slik som han kunne fortelle.
Jeg innbiller mig, at han satt og tenkte på disse sine mange
opplevelser, når han og Agust og Rauen og karjolen befant sig
på de lange landeveiene, og at han da lovet sig selv, at dette
måtte han endelig hugse på å fortelle den unge mannen, som
var så interessert.
Her er vi ved en av de største av mine forsømmelses-synder. Jeg skrev intet opp av den mengde, han gjennem de forholdsvis mange år fortalte. Dessverre. Hadde jeg gjort det,
gjort det med tanke på å få bruk for det, måtte jeg - selvsagt uten noen slags sammenlikning forøvrig - kunnet ha
105
konkurr ert med selveste Christen C o Il in angående kjennskap til B. B. i smått og i stort. Kilden ville iallfall vært den
beste, som var å få. Men nå er det bare det grann, en kan
hugse, å bygge på.
Erik Benedictus L in ds et h var født 13. juli 1830, gikk i
skole i Molde sammen med blant andre Bjørnstjerne Bjørnson,
som var etpar yngre, og hvis far var prest der borte i Romsdal. Senere kom de j o begge til Kristiania, hvor de også kamperte sammen, blant annet i et rikt levende liv i og utenfor
Studentersamfundet.
Etter at Lindseth var blitt student, ble han en tid huslærer
hos den kjente sogneprest Neumann i Hurum, med hvis
datter Anette Kathrine han ble forlovet og senere gift, og etter
å ha tatt medicinsk embedseksamen nedsatte han sig som læge
på TjØmØ 1858-60 og deretter i Svelvik, hvor han gjennom
en rekke år kom til å spille en betydelig rolle på mange måter.
Blant annet var han ordfØrer der i årene 1882, 83, 84 og 85,
drev også som skibsreder med noen seilskuter og var direktør
i Sparebanken, inntil han i sluttningen av 1886 ble ansatt som
distriktslæge og sykehusbestyrer i Tønsberg.
I denne byen passet han politisk ikke i sammenhengen, tenk,
- han var endog venn og kammerat med den forferdelige
Bjørnson, som av og til kom på besøk. Men om han isolerte
sig selv eller ble isolert i byen, vet jeg ikke, men at han og
hans levet nesten opsiktsvekkende meget for sig selv, er sikkert
nok. Inntil Ebbesens kom til byen noen år senere. Særlig nær
innpå hinannen kom de forresten ikke fra fØrst av, «posten» og
«distriktet» heller, men så kom B. B. på besøk, og da han så
hørte, at de to, som begge var h a n s venner, sa D e til hverandre, utbrøt han: - Nei, hva er det jeg hØrer? Det finnes
to mennesker i en by, og de kjenner ikke hinannen. - Det
var h an s måte å foreslå «dus» på. Men de to var bestevenner
resten av livet. De var i mangt og meget så ulike, at de utfylte hverandre på de fortrinligste måter.
Da jeg kom til byen og traff distriktslægen, var han 62
(og jeg 26), og i den tid, altså i begynnelsen av 1890-årene,
regnet vi 60-åringer for å være gamle. Men det var dr. Lindseth ikke. Ikke åndelig iallfall - ja, ikke kropslig heller, såvidt jeg kunne skjønne. I det minste ikke fra først av. Da
106
noen år var gått, la jeg dog merke til, at når han og Stendal kom pratende nedover fra sykehuset, så stoppet han av og
til opp, og jeg tenkte, det kom av, at han da kunne snakke
friskere og friere, men forstod senere, at det var for å trekke
pusten, hvile ut. Og når han var innom kontoret på sin formiddagsvisitt, var det ikke mulig å få ham til å sette sig, skjØnt
der var dog både en sofa og etpar stoler i all beskjedenhet.
Nei, sette sig ville han ikke, og så sluttet jeg å be ham,- han
enten stod og støttet sig aldri så lite i kanten på det store
skrivebordet, eller han trippet litt omkring i værelset for å se
på den masse bilder- avisutklipp - som på en hØist usymetrisk måte var klebet opp på veggene. Selvsagt visste han noe
om nesten alle, som «hang » der. Han var i det hele en av de
klokeste og mest vitende, jeg til da !hadde truffet, og det sa
igrunnen ikke så ganske lite. Men årsaken til, at han absolutt ikke viile sette sig under de mange og tildels ikke helt korte
samtaler trodde jeg å opdage i sin tid, nemlig den, at hvis
han satte sig, ville det volde ham litt besvær å reise sig igjen.
Derfor foretrakk han å stå der eller å gå der og rusle nesten
inntil det mindre hØflige. Han var dårligere, enn han ville
la oss vite. Et hjerteonde.
S::JJrlig mobil og egentlig helsesterk kan man således ikke
si, at «gamle distriktslægen » var, men det gikk bare ut over
ham selv. Han hadde noe, som var sterkt: -Viljen.
Allerede i Svelvik hadde han vunnet megen anseelse både
som læge, som menneske og som offentlig mann, - det finnes
ennå gamle folk der, som snakker om ham med beundring og
anerkjennelse. Og i Tønsberg tiltvang han sig den anseelse
og respekt, som et rikt hjertelag og en prikkfri opptreden og
administrasjon alltid skaffer. Men offentlige gjØremål fikk han
ikke på det nye sted, og møter utenom de, som embedet forutsatte, deltok han sjelden i.
En gang var han forresten med i et folkemøte på Skoppum,
et hurra-møte etter tidens oppskrift, og deltok i debatten, og
motstandernes taler - det var vist Yngvar Nielsen - ga
ham navnet «Hertugen av Skoppum», jeg aner ikke av hvilken
grunn. Det likte han ikke - og var ikke med i flere diskusjonsmøter. Han var ikke robust nok til denslags grovarbeid.
Den pågående såkalte utvikling, de spirende antydninger
til overgang fra bondesamfund til storindustri-land, stod dr.
107
Lindseth meget skeptisk overfor. Det norske folk burde vedbli
å være et bondefolk, mente han, et folk av jordbrukere, fiskere
og sjømenn, mest mulig selvhjulpne. Dette å kjøpe stadig mere
på bua er galt. Pengebruket blir for stort, når man går vekk
fra selvhjulpenheten og de hjemmegjorte produkter og gjenstander. Og i forbindelse med de mange fabrikker og storindustrien kommer proletariatet, og så blir det streiker og
tvistigheter av alle slags til Ødeleggelse for alle. Nei, tro De
mig: - Den utvikling, den omleggning av forholdene vil ikk e
bli til lykke for landet.
Kunne da jeg driste mig til en bemerkning om, at vi har
dog så lett adgang til å skaffe store mengder av billig elektricitet, og at et og annet må vi produsere for •1tførsel for handelsbalancens skyld, så sa han: - For det fØrste skal vi være mest
mulig selvhjulpne og altså innføre minst mulig, og da
greier sjØfarta resten, og for det annet skal elekticiteten
brukes på annen måte, nemlig til lys og varme i hjemmene hele landet over, forhåpentlig også til oppvarming av
den jord, som skal gi mest mulig grØde, og til drift av jordbruksredskaper. Som sagt: - Et Bonde-Norge vil være det
lykkeligste. Frie, selvhjulpne og selvstendige bØnder på hver
sin gård i et fritt land vil langt være å foretrekke for store
mengder av misfornØide fabrikkarbeidere under usunne boligforhold.
Han var tidlig ute med sine betraktninger angående elektricitetens anvendelse, kanskje fØr eller samtidig med Gunnar
Knudsen, det vet jeg ikke, og at unionen måtte opplØses,
hadde han forlengst på det rene, likesom han frydet sig for
hvert lite steg i den retning.
Min bedØmmelse av ham vil forøvrig fremgå av det forhold,
som jeg ikke skammer mig over å vedkjenne mig, at jeg en
og annen gang gjennem de mange år brukte ham som politisk skriftefar. For et «ungt, ubegavet og uerfarent menneske»
kan det oppstå situasjoner, som det er vanskelig å klare på
egen hånd, tvil om riktigheten i å ta det og det spørsmål opp
nå, og om det i tilfelle skulle sies så og så sterkt. Burde jeg
ikke smyge litt på sidPn av det, jeg egentlig mente? - hadde
jeg ikke skrevet den artikkel, som nå stod i sats og skulle
trykkes neste formiddag, unødig krast? Hva ville byen si, når
den kom? Ville jeg gjøre mere ska enn nytte -?
108
Det hendte en eller etpar ganger, at jeg gikk til dr. Lindseth for å hØre hans mening, og hvis så han var enig med den
del av mig, som ville innta det og det standpunkt og markere
det så og så sterkt, - vel, så kunne de andre mene, hva de
ville.
Men det var andre enn mig, hans bedømmelse var av betydning for. Selve Bjørnson f. eks.
B. B. var en gang i politisk kamp mot sin venn professor
Ernst S a r s og skrev da en stor og nokså fnysende artikkel,
der han betegnet Sars som «den nasjonale tomtegubbe» iblant
oss. Den artikkel skrev han under et besøk hos Lindseth, som
sa at den uten hans mellomkomst ville blitt meget verre.
' Da gjestene var reist og det var blitt ro i huset igjen, kom
<<distriktet» innom og fortalte:
- Jo, så kom han da og all uroa med ham. Men heldigvis var
fru Karoline med, for de skulle til Jonas Lies i Fredriks vern.
De vet, det har vært litt ugreie mellom dem også, men den
har Thomasine og Karoline ordnet opp i, og nå skulle det
være forsoningsfest. Har De lest hans artikkel idag? - Er
den stram? - sier De? De skulle ha sett eller hØrt den, da den
forelå i utkast . ..
De to hadde soveværelse over vårt, og tidlig på morgenen
begynte han å trave frem og tilbake på gulvet, morgenmenneske som han alltid har vært. Jeg syntes allikevel, at dette
var noe påfallende, kledde på mig og gikk opp for å hØre, om
det var noe, han ville, noe han manglet. Men nei, det var ikke.
-Gå du bare på ditt sykehus, Erik, - sa han, så skriver jeg
en avisartikkel imens, -jeg har allerede begynt og skal være
ferdig innen du kommer tilbake. - Han var i full fyr og
flamme, morgenfrisk og i kamphumør.
Da jeg kom igjen, - fortalte Lindseth videre, - forelå
manuskriptet som kladd. Men du for en artikkel. Den gnistret
av vidd og forslagenhet, men også av litt gutteaktig uartighet.
Vi tok ham jo herlig fatt, både fru Karoline og jeg. Vi sa, at
en stor dikter en gang jo har sagt, at man ikke skal trampe
«med jernskodd hel» på sin neste, og at man i det hele mere
enn fØr skal overveie, om man gjØr nytte eller skade ved det,
man skriver, sier eller gjØr, og at her har han overtrådt disse
enkle reglene.
- Nei, sier du det, Erik? sa han da, - sier du det, Karoline? - Sier dere det?
109
Jeg fØiet til, at ikke et eneste menneske i landet ville forandre standpunkt etter å ha lest den artikkelen, men vår venn
Sars og mange andre vil komme til å ta sig nær av den, den
vil kanskje skaffe våkne netter, og det er ikke godt, mens på
den annen side våre motstandere vil fryde og hovmode sig: Se, slik behandler man hverandre ...
- Nei, sier du det, Erik? - sier du det?
- Ja, det sier og mener jeg.
Det endte med en del omredaksjon, jamen gjorde det så.
Men dette om «den nasjonale tomtegubbe» var det ikke mulig
å få ham til å oppgi, dertil fant han det altfor både morsomt
og godt. Ja, morsomt er det jo også forresten, - sa gamle
distriktslægen. Så det var ikke bare jeg, som hadde nytte
av dr. Lindseth som journalistisk rådgiver.
En gang moret han sig meget over en episode mellom
BjØrnson og Kielland under et ferieopphold hos den felles forlegger i KjØbenhavn, og den fortalte han således: - De vet,
det har vært visse uoverensstemmelser mellom BjØrnson og
Ibsen, foranlediget ved andres spørsmål om, hvem som er
«størst» av de to. Som om det skulle kunne besvares med bindende virkning for almenheten. Nå, men de to har jo ikke
vært blie på hinannen på lenge. Dette må være med, da forholdet er avgjØrende for historien.
Javel, de to ferierte hos forleggeren og hadde det i enhver
henseende godt. Til eiendommen hører en større hage med
park, og der kunne de to diktere gå og rusle, som de ville eller
sitte og hvile. BjØrnson travet meget gjennom gangene, mens
Kielland hadde det med - iallfall av og til å slå sig til ro i et
lysthus. Nå er det også det å bemerke, at den forhenværende
teglverkseier i Stavanger har det med av og til å være litt tørst,
og det var det i dette forhold god råd med uten å risikere det
skudsmål, som en berømt rittmester en gang ga en dragon, da
denne med den hule hånd slubret lunkent vann i sig fra en
søle bekk: - Se mig til den elendige idiot, som på denne simple
måten Ødelegger den deilige tørsten. - H e r var det slik, at
når tiden var inne- såkalt <<Sand pjoltertid» -kom en tjener
med whisky og soda til herren fra Sandsgård. Og Kielland
frydet sig i sitt lysthus, for han hører til blant de folk, som
synes, at kall pjolter i varme sommerkvelder er godt, - men
det gjØr ikke Bjørnson -og ikke jeg heller,- sa dr. Lindseth.
110
B. B. så med stigende forargelse på begivenhetenes gang,
skjØnt påkrevet var det neppe, - han er for streng, slik,
Bjørnson. J.VT en det brygget opp til et utbrudd i ham, - han
måtte gi sin venn en salve. Og så en dag braket det lØs:
--Det er en ting, jeg må si dig, min kjære Alexander,- du
drikker for meget. Du tyller i dig for store mengder av dette
svineriet, og det er min plikt, fordi jeg er din venn og skjønner
mig på det å si dig, at det blir til forderYelse både for ditt
legeme og din sjæl, hvis du fortsetter ...
Kielland satt der og skakket på hodet og så fromt opp på
den store mann og sa stillferdig: - Du har ikke noP greie på
det, for du ane1' ikke, hvo1' godt det er. - Da BjØrnson lo litt
av denne replikk, føiet Kielland til: - Åsså har jeg en ting
å sid i g: -Hvis du drakk såpass som jeg, vi l led uvær e
l i k så stor som I b s en, - da truedes B. B. av eksplosjon, - han storhauket bortigjennom hagegangene.
-Da Bjørnson deretter kom til Lindseth, spurte man ham
- det var vist postmester Ebbesen, som spurte - om det var
sant. Javist er det sant, - sa han, og så fØiet han til: A~lexander Kielland er gudhjelpe mig det vittigste menneske i
Norge! I 1904 var det et forhold, som ga gamle distriktslægen adskillig å gruble på: - man ville gi ham St. Olafsordenen for
embedsfortjenester, - skulle han ta imot den eller nekte likesom B. B. og enkelte andre? Det var jo ikke «demokratisk» å
motta ordener i den tid. Han kom til det resultat, at han sa:
Virkelig store menn kan nekte, de blir kanskje enda større
på det, men for en jevnt almindelig mann er det anmasende
og vekker unØdig oppsikt. - Han tok derfor imot den, men
ville nok helst vært fri for avgjørelsen.
Bjørnsons hengivenhet for sin gamle venn fikk uttrykk på
mange måter, - hans beundring for ham som menneske også.
En gang, det «var noe » hos Lindseth, et jubileum, sølvbryllup
eller liknende, kunne han ikke komme tilstede - han var vist
i utlandet, men han sendte et dikt, som jeg bare kan gjengi
noe av etter hukomelsen:
Venner ved festen! - det var flere i den,
skjØnt I ei så dem. Vik et grann til siden.
Fjerne i rummet, nogen og i tiden,
nu må de sees en stund.
111
Plass for de syke, som fra sitt leie
søkte herhen på bØnnens tause veie, plass for de tusen, som tok råd og pleie
ut av ditt trofaste sind.
Og så rullet han i malende bilder opp, hva dr. Lindseth
gjennom de mange år hadde vært og fremdeles var for sine
venner og sine patienter, hans innsats i og betydning for den
enkeltes liv, - en hjertevarm hilsen og hyldest til vennen f or
livet.
Betegnende for forholdet de to imellom er det kanskje også,
at Lindseths sønn nr. 2, født i desember 1863, fikk navnet
Carl Bjørnstjerne. Denne sønnen dØde forresten i ung alder,
bare 13 år gammel, og ble begravd i Svelvik, hvor en 3 år gammel sønn var stedt til hvile allerede i 1865. Av dette fulgte,
at Svelvik var familiegravsted.
Da BjØrnson var 60 år, telegraferte Lindseth:
- «Ennu er det herlig vekst i dine seksti», - og det meldtes,
at B. B. satte stor pris på denne helsing, knapp og vellykket
som den jo også var. Tenk, at hans gamle, kloke og kritiske
venn mente, han fremdeles var i utvikling - og . sa det. - Nåja, årene gikk, og «distriktet» fortsatte med sine
karjol reiser bortigj enn om bygdene og sin vandring til og fra
sykehuset sammen med dr. Stendal, likesom han fortsatte
med å stikke innom redaksj onskontoret, når han hadde tid t il
det. Især når det stod ett og annet på i det offentlige liv, og
det hendte jo adskillig av interesse i den tiden, især i 1905.
Han hadde formelig specialisert sig på tidligere unionsforhandlinger, og det er da overflØdig å si, at han fulgte med i stor
spenning og med levende interesse. Så meget som han hadde
opplevet i norsk politikk og levet med i på nært hold: - Statholderstriden, årlig storting, utvidelser av stemmeretten, kverkingen av det absolutte veto, parlamentarismens gjennomfØring, lovfestelsen av det trefarvede flagg, - skulle han virkelig også oppleve, at unionen ble opplØst?
Jo, han opplevde det, -han opplevde 7. juni-besluttningen,
Karlstad-forliket, kongevalget og det hele, og jeg syntes likesom han trippet lettere på sin vei fra og til sykehuset.
Men året etter begynte han å skrante. især utover høsten,
og i noen dager hverken var ute i karjolen eller var han på
sykehuset, og fØlgelig så jeg ham ikke.
Imens var hans hustru, fØdt Neumann, dØd i august 1906,
-hun var 6 år yngre enn ham, et utpreget og usedvanlig
hjemmets menneske, men lite kjent utenfor. Da hun skulle begraves (sammen med de to småguttene i Svelvik) sa han til
postmester Ebbesen: - Det pleier jo å sies noe ved slike leiligheter, - du er kanskje så snill å si det, du, som kjente
henne? - Og det ble en tale ...
De to hadde i mange år forrettet som «ensomme gamle»,
ettersom barn og svigerbarn i henhold til naturens orden var
spredt over alle bjerge, men nå ble altså gamle distriktslægen
alene, og utenfor den pliktmessige praksis omgikkes han vist
ikke andre enn Ebbesens. Innom kontoret hos mig kom han en
sjelden gang og da snakket han oftest om hustruen, mor, som
han alltid kalte henne, - for et merkelig menneske hun var,
helt enestående etter hans mening, det beste bevis på sannheten av det gamle ord om stille vann og dyp grunn.
En formiddag, han var særlig opplagt, bent fram i godt
humør, kom han tilbake til, hvor usedvanlig «mor» hadde
vært gjennom et langt liv, og nå hadde han oppdaget noe, som
gjorde forholdet enda merkeligere: -- l\1or hadde penger, som
han aldri hadde hatt anelse om. Bankbok. Av et husholdningsbudgett, som ikke var ekstraordinært rommelig tilmålt,
men som ganske vist hadde strukket sig gjennom en meget lang
årrekke, hadde «mor» lagt tilside, satt i banken. Uten noensinne å nevne ett ord om det. - Nå. det gjØr ikke mig noe,
j e g trenger ikke de pengene, men det er allikevel morsomt
som bevis på, at hun ikke har fått for lite gjennom årene.
- Den hØsten hadde han forresten en opplevelse til, den, at hans motstandere ikke seiret ved stortingsvalget i byen.
UnionsopplØsningen hadde bragt såpass forvirring i det gamle,
stålsterke parti, at velgerflertallet fant å måtte gi det en
pause. Men det kom igjen i forynget og derfor forsterket skikkelse. Dette opplevet dog ikke gamle distrikstlægen.
En av de første oktoberdager 1906 kom det beskjed om, at
dr. Lindseth gjerne ville snakke med mig, og jeg gikk med det
samme. Han hadde i noen dager overlatt sykehuset til assistentlægen, fordi han ikke fant sig skikket til å gå ut. Jeg
visste, at B. B. skulle komme neste dag - denne gang alene underveis til Jon as Lie.
Hva mon han ville? Jeg var aldri tidligere tilkalt ...
112
113
8
Da jeg kom, fant jeg ham ikke på kontoret, men i dagligstua, sittende i en armstol med bena på en skammel, men
kvikk og glØgg som sedvanlig.
Om jeg hadde lest Bjørnsons nye bok, som nettop var kommet og sendt ham? Jo, jeg hadde da det. - Om jeg ville fortelle ham ett og annet om den? - For han kommer imorgen,
og da må jeg kunne snakke litt med han om den. Vær så snill
å hent den, -- den ligger inne i kontoret etsteds.
Jeg så gjorde, - den lå der, et heftet eksemplar, som ikke
var oppskåret. Han så det og sa: - Du store verden, slik m å
han ikke finne den. Jeg har bare tittet litt hist og her. - J eg
fortalte da en del, mens oppskjæringen pågikk. Også litt om ,
hva denne og hin anmelder hadde sagt, fikk han, og det endte
med, at han smilende bemerket: -Ja, har De nå skåret boka
så ordentlig opp, at ingen side k a n være ulest, er jeg forhold svis godt rustet til å møte min gamle venn . . .
Det var siste gang, jeg traff den gamle læge, min politiske
sjelesørger. Bjørnson kom ganske riktig neste dag, og det
ble middag hos Lindseth i enkemannhuset, der også Ebbesen
og dr. Stendal var med, - utsøkt anretning og arrangement
og med verten i strålende humør, - fortalte Ebbesen baketter.
Det hele var merkelig, sa han.
Ved middagsbordet holdt Lindseth, som ellers helst snakket på tomannshånd, en tale, som ikke mange har hørt noe
sidestykke til, en tale, i hvilken han formelig avkvitterte livet
og avtakket sine venner. Det var som det funklet av siksakJyn i en mørk høstnatt, han malte de skjØnneste bilder, lot oss
høre de deiligste melodier, fortalte Ebbesen. Svanesangen.
Alle var dypt grepet, kanskje B. B. mest. H~n sa bare· - Å
Erik, kjære, kjære Erik- som du er god. -Men han selv,
gamle doktoren, var ganske uberørt av det hele. Det var bare
det, at nå var tiden inne til å si noe av det, han hadde tenkt
på, når han satt og duppet i karjolen bortover landeveiene.
De tre venner hadde en sterk fØlelse av, at dette betød n oe,
men ante jo ikke, at katastrofen var så nær forestående.
Bjørnson hadde en venn til i byen, Rom han gjerne ville hilse
på, det var tollkasserer, kammerherre Morgen stier n e,
som han nok hadde truffet i utlandet. De tre hadde derf or
meldt sig til kaffe hos kammerherrens og gikk i riktig tid.
Mens de var der - eller rettere sagt med det samme de
114
var kommet dit - dØde gamle distriktslægen i stillhet. De tilstedeværende kvinner merket det og alarmerte dr. Stendal,
som Øieblikkelig kom tilstede, men uten å kunne gjØre noesomhelst. Han var død. Lyset var blåst ut.
Det er overflØdig å si, at de tre venner var dypt rystet,
BjØrnson, som hadde kjent ham lengst, kanskje mest. Han
reiste til den felles venn Jon as Lie i Fredrikvern og ble der,
inntil begravelsen skulle foregå i Svelvik den 10. oktober. Da
kom han sammen med de andre med dampskib fra Tønsberg
og holdt da en tale, som ikke lar sig gjengi med bokstaver. Han
betegnet dr. Lindseth som mønster-mennesket, et mønster som
ektemann og husfar, et mønster som vennn, et mønster som
samfundsborger og et mønster som embedsmann. Personlig
regnet han det som en stor lykke og en ufortjent lØnn å ha hatt
denne trofaste og rbj ertevarme mann som sin eiegode venn
gjennom så mange år. Det er neppe noen utenforstående, som
aner, hva Lindseth gjennom et langt liv har vært for mig og
sine Øvrige nære venner ...
Talen var slik og ble framfØrt slik, at neppe noe Øie i den
store forsamling var tørt, - heter det i referatet i «Verdens
Gang ».
En meget merkelig mann. En liten mann, som var stor.
Han var den mest demokratiske aristokrat, jeg har truffet,
- den mest aristokratiske demokrat.
--,jf--
115
Amtmannen.
Man stilte store krav og forhåpninger til amtmannen i den
tid, - han måtte ha stor lærdom, være klok og elskverdig,
rake adskillig opp - ikke bare over allmuen, men over amtets øvrige embetsmenn, kort sagt: - være hØvding i sitt distrikt. Det var ut fra denne betraktning, at man, da benevnelsen «amtmann» ikke befantes å være god nok lenger, hadde
under overveielse å innføre navnet «jarl», hvilket ville f Øre
med sig f. eks., at fylkesmann V i k ville få navnet Oddmund
Mørejarl. Nå, det ble jo ikke til noe, - man ble stående ved
navnet fylkesmann.
Men vår amtmann fylte de nevnte krav. Da Carl Johan
M i c h el e t i 1882 forlot Kristiania politimesterembete for å
overta stillingen som amtmann i Jarlsberg og Laurvig, var
han - blant annet fordi han også i noen år hadde virket som
advokat -dertil en meget erfaren mann, likesom han var en
fin mann i dette ords riktige betydning. Hans ansettelse kunne
derfor godt gis samme begrunnelse, som man forteller, at kong
Oscar kom med, da regjeringen ville gjØre Alexander Kielland til amtmann i Romsdal: - Ja, det er utmerket, - ha n
vil kunne representere distriktet fortrinlig overfor keiser Wilhelm, når han kommer med «Hohenzollern».
Om Michelet som amtmann vil man kanskje kunne si, at
han var litt gammeldags i oppfatningen av, hva et amt burde
være, - at det ikke var nevneverdig oppdrift i ham i forhol d
til vår tids krav, og at han derfor ikke har etterlatt sig noe,
om hvilket vi kan si: -- Se, dette har vi amtmann Michelet å
takke for. Da er det noe annet med hans senere etterfØlger
Abr. B er g e, - han laget Vestfold fylkes kraftselskap.
Derom er å bemerke, at Michelet levet i sin egen tid, og a t
da var hverken staten, amtene eller kommunene på langt nær
så omsiggripende som senere og især i den siste tid, - men så
slapp også alle mennesker ganske anderledes billig fra det og
116
hadde betydelig lettere for å klare sig. Som Økonomisk enhet
var «amtet» vesentlig mindre da. Det kan nevnes som bevis,
at mens amtskommunens utlikningsbudgett, da Michelet tiltrådte i 1882 var 85 000 kroner, var det 170,000 ved hans avgang i 1902. Senere er det Øket veldig. l 1919, halvveis i tiden fra da til nå, var det l 200 000, og nå er det kommet så
hØit som til 3 1/ 4 million kroner.
Innenfor de beskjedne belØp i amtmann Michelets tid kunne
det såvist ikke gjØres store sprell, elektriciteten hadde fra først
av ikke praktisk anvendelse, og man hadde enda ikke tilegnet
sig den opfatning, at overalt hvor det kunne være mulighet for
litt trafikk, skulle det være en jernbane - for en stor del på
amtets bekostning. BedØmt med våre, en fordringsfull ettertids Øine var det derfor i en og annen henseende litt smått stell
i Michelet-tiden (1882-1902), men du hvor trygge og solide
f orholdene var den gang. Dessuten skal man ikke glemme, at
blant annet ble nok amtlandbruksskolen på Fosnes opprettet i
denne tid, og heller ikke, at en hel del av fylkets utmerkede veinett ble bygget i hans tid.
Det har vært en storstilet utvikling senere, det er så, men
den er ikke blitt billig, og den har ført adskillig med sig, som
det må settes store spørsmålstegn ved, f. eks. de store pengebruk i staten, fylke- og herredskommuner og hos enkeltmenneskene. Så det er i k k e bare plusser i det regnskapet.
Michelet-slekta var fra Frankrike, innvandret til Norge i
1600-årene, og denne franskheten bar amtmannen i noen grad
bud om. Hans chevalereske måte å være på, hans elegante og
treffsikre replikk, hans behandling av den berømte snusdåse
- alt tydet på utlendingen. Men som så mange andre utmerkede representanter for innvandrede slekter var han helt ut
norsk nordmann og mere forsvarsinteressert enn partiet forøvrig i den tid. Således stilte han sig helt og fullt på deres
side, som ville ta det tunge lØft med panserskibene, og derfor
oppnådde han den sjeldne ære å bli salutert av det krigsskib,
forsvarsministeren, statsråd Peter Ho l s t, den senere fylkesmann i Opland, en gang passerte Nordre Nes med på en inspeksjonstur vestover. Den honnør satte herren til Nordre Nes,
amtmann Michelet, stor pris på. Et annet lite trekk i samme
forbindelse.
117
Det var vel omtrent på dette tidspunkt, undertegnede hadde
skrevet noe ganske pent om ham - det var vist i et julenr.
Da distriktslæge Lindseth umiddelbart deretter kom på den obli~
gatoriske, men attråverdige nyttårsvisitt hos amtmannen kom
herrene til å snakke om dette, om disse to ting. Da sa Michelet :
- Det er meget eiendommelig, at hvis jeg rent undtagelsesvis
oppnår anerkjennelse, så er det mine politiske motstandere,
som kommer med den.
Han drev en tid som advokat samtidig med den senere
hØire-fører, statsminister Emil S ta n g, - de tilhørte samme
parti, men var - har man fortalt - ikke politiske venner,
og en gang stod det og vippet i spørsmålet om, hvem av dem
skulle danne regjering og ha ledelsen. Det var så, at Michelet,
som nok stod særlig hØit anskrevet hos kongen (unionskongen), hadde i oppdrag å danne regjering, men fikk det av en
eller ~nnen grunn - eller flere grunner - ikke til, kanskje
det ~.1al~t norske krav, som kongen ikke ville gå med på~ det
vet .]eg Ikke. Så ble det Stangs tur, men da sa han: _ J 'e g
kan vel ikke greie det, jeg heller, når ikke mitt skjelet kunne.
Han greidde det, men folk, som i disse år stod begivenhetene
m~r og fulgte nØie med, f. eks. dr. Lindseth, mente, at hvi s
MI~h.elet hadde fått styringa da istedetfor Emil Stang, ville de
pohbske forhold her i landet ha artet sig anderledes i det hele
fått en annen fasong.
'
For politikker var jo gamle amtmannen, og ved fØrste
valg e~ter overtagelsen av sitt nye embede ble han valgt _
merk.ehg nok som en av venstres kandidater - i Jarlsberg og
Larviks amt, altså i 1886. l 1889 gjenvalg, og når han ikke
var førstemann i perioden 1891-94, berodde det på, at venstre
seiret uten å ha amtmannen som kandidat. Men så ble han
valgt igjen for periodene til og med 1902, da han dØde, 76 å r
gammel.
I distriktsforsamlingene (samlingen av de valgmenn fra
bygdene, som foretok valget av stortingsmenn og suppleanter )
var han- sa man- suveren, han fikk alt, som han ville, vistnok ved hjelp av sine gode t~legaver, sitt seirende smil og den
berømte snusdåsen.
Som bevis på hans politiske makt fortalte man i den tid
~a histo~ien enda var fersk om den ublide skjebne, en aspirant
bl stortmgshvervet var utsatt for. Mannen, som hadde vært
118
valgmann en rekke ganger og var ledende mann i sin store
bygd, gikk til amtmannen og sa: - Hr. amtmann, jeg må be
om å få en konferanse med Dem angående valget. Jeg tillater
mig å gå like på saken og er så fri å forhøre, om ikke hr. amtmannen er enig i, at vår bygd denne gang får den ene av de
fire representanter. Vi møter med det største antall valgmenn
på vår side, som noget herred sender, og vår bygd har ikke
hatt nogen på stortinget siden ...
Den brave medborger resonnerte som så, at hvis amtmannen var enig, ville han si, at javel, så må det jo være Dem. Det
kunne ikke godt tenkes noen annen den gang.
Men amtmannen reagerte ikke på den måten. Han sa: J eg finner kravet meget rimelig, og vi kan vistnok få ordnet
det uten å støte andre kandidater eller bygder alt for meget.
Men hvem vil De så, at vi skal velge7 De har kanskje undersøkt, hvad bygdens andre valgmenn mener -?
Nei, han hadde ikke det, - og nå satt han pent i det, han kunne jo ikke foreslå sig selv ... Han tenkte da, at han
f ikk prøve å nevne et navn, som var så ukjent, at amtmannen
var nØdt til å si: - Nei, det går ikke, -vi må ha en mann
med anseelse, som folk kjenner, en mann med trening i det
offentllige liv. Denne skipperen kan. være så bra mann, han
være vil, men vi vet intet om hans kunnskaper eller egenskaper i det hele, som kan gjøre ham skikket for denne viktige
stilling. Hvorfor skal vi forresten lete blant fremede, når vi
har Dem7
Men amtmannen sa ikke noe av dette, - han godtok uten
videre skipperen med tilfredshet. Han klappet til med det
samme og sa ovenikjØpet, at det var helt saklig riktig, at et så
utpreget s.iØfartsdistrikt sendte en representant for denne næring, «Og takk og anerkjennelse skal De ha, som <)l' kommet
med forslaget ».
Ja, slik fortalte man det, - og da amtmann Michelet var
god nok valgkomite på egen hånd, ble vedkommende valgt ...
l stortinget var den aldrende, meget staselige amtmann,
som var 60 år, da han begynte der, og 76, da han sluttet, meget både ansett og avholdt, munter og elskverdig, som han var,
og det går ennå historier om ham.
Således skal det være han, som har sagt om stortingsmennenes arbeidsiver:
119
- Fra fØrst av leser de alt: - Proposisjonene med de dokumenter, disse er bygget på, innstillingene og det hele, rubb
og bit, alt som foreligger. Når det lider om litt sparer de sig
for proposisjonene, da jo det vesentligste er gjentatt i innstillingene, og disse leser man da en tid, men nøier sig deretter
med bare å lese konklusjonene, forslagene til beslutninger, fo r
så endelig, når man blir så gammel som mig, å lese bare dagsordenen, såvidt man vet, hva det er, som skal behandles.
I sin siste periode gikk han og formelig delikaterte sig med
sin hØie alder. «Jeg er så gammel nu, at jeg ikke duer til det
minste annet enn å være stortingsmann», - sa han. Gamleamtmannen kunne også godt fortsette å være i stortinget, for
i embedet hjemme hadde han meget dyktige vikarer, blant andre Ivar Ha ugla n d, sønn av landhandleren på Stord, «den
fØrste bonde i kongens råd», en fremrakende ung mann, som
ble meget avholdt og ansett i distriktet. Det var han, som
gjorde opptaket til dannelse av Vestfold skogselskap, som jo
lever og trives den dag i dag. - Dels i stortinget og dels i regjeringen var sokneprest Jacob
Sverdrup, den berømte -;tatsministers brorsønn, som senere ble
biskop, åpenbart en nokså brysom herre, som F r i el e s «Morgenblad» ga benevnelsen «den sort-gule intrigant». Mellom
ham og «den ærede representant for Jarlsberg og Larviks amt»
var forholdet ikke godt, - det vil si, at Michelet kunne ikke
utstå prelaten. Han var morsk overfor ham og i det hele folk
av den type. Derfor vakte det litt oppsikt, da han en dag under et møte smilende nærmet sig kirkeministeren, halte fram
den berømte snusdåse, slo det karakteristiske slag på låkket og
spurte, om det skulle være en pris, - hvilket jo ble reknet
for å være en stor begunstigelse.
Sverdrup ble nærmest litt forfjamset, vel vitende, at han
ikke var i amtmannens gunst. Hva skulle så ram opptreden
ved denne leilighet bety?
Kirkeministeren sa: - Ja, takk, men jeg visste ikke - '!
Og Michelet repliserte: - Jo, på denne måten skal det alltid være mig en glede å prise statsråden.
I stortinget var han formann i næringskomiteen nr. 2.
«Mennesker, jeg traff» ja, - jeg traff visst ikke amtmann
Michelet personlig mer enn en gang, men det var en god gang
120
forsavidt som det stod i forbindelse med en verdenshistorisk
begivenhet. Forholdet lå ikke slik an, at det ble mere av det.
Men naturligvis så og hørte jeg ham adskillige ganger.
Jo, som alle litt eldre vil huske gikk store deler av verden
og specielt de fleste her i landet i 1895 og 96 i overordentlig
spenning angående Fridtjof N ansen s store Nordpol-ekspedisjon med «Fram». Ekspedi:::jonen hadde reist midtsommers
1893 for å søke så langt øst ved de Sibiriske Øyer som mulig
for etter mØnster av Jeanettes vrakrester å la sig drive over
Nordpolen eller c:;å nær denne som mulig. For ikke å bli knust
eller nedskrudd av isen var «Fram» bygget slik, at den ikke
skulle kunne knuses eller skrues n e d, men lØftes o p p. En del
av oss hadde sett denne merkelige skuta gå av stabelen på
Collin Arschers skibsbyggeri i Larvik, og alle ventet spent på
å høre, hvordan det gikk. Nansen hadde hyret det beste mannskap, som var å få med Otto S v e r dr u p som skipper, og
man mente, at kunne noen klare en slik tur, så var det Nansen og disse karene.
Etter at «Fram» var gått inn i isen i nærheten av de nysibiriske øyer hØsten 1893 hadde man intet hØrt. Ikke det allerminste, i 1895 begynte man å bli engstelig, og i 1896 ble spenningen selvsagt Økende. Den gang var det jo ikke radio-sendere eller trådlØs telefon, og brevduer ble det såvidt vites ikke
gjort forsøk med. Man visste kanskje, at det ikke ville ha nyttet. Og ikke hadde man flyvemaskiner å sende oppover på undersøkelser. Man hadde rede på, at ekspedisjonen var gått
inn i isen, men ikke det minste mer. Og millioner av mennesker
var i spenning. - Skulle også dette utslag av menneskenes
forskertrang, som var så fortrinlig forberedt, være viet til
undergang'!
Så var det den 13. august 1896 om morgenen, at det kom
et telegram til avisa, og telegrammer fikk vi den gang bare,
når det gjaldt særlig viktige begivenheter. ViktiJY var det
da også.
Det stod: - Nansen og Hjalmar Johansen er idagmorges
med et engelsk dampskib kommet til Vard Ø fra Frantz Josefsland. De to forlot <<Fram» for 17 måneder siden for ski- og
kjelkeekspedisjon retning Nordpolen, nådde K6.11. Nansen anser det sikkert, at «Fram» under Sverdrups førerskap kommer i høst.
121
Nå, dette var gode nyheter, nyheter av verdensformat.
Nansen var kommet til landet, og «Fram» skulle komme i løpet av høsten. Hvordan kunne Nansen vite det forresten? Og
Nansen og Johansen hadde forlatt skuta forrige vinter, da de
skjØnte, at <<Fram» ikke drev langt nord nok, ug hadde nådd
lenger nord, nærmere Nordpolen, enn noen fØr dem.
Jo, dette var nyheter. Om det lykkedes å få meldingen
inn i dagens avis eller vi sendte ut ekstrablad, husker jeg ikke,
og har ikke anledning til å undersøke det, men kunngjort ble
det med størst mulig fart. Kjære, noe så oppsiktsvekkende
og gledelig som dette måtte så mange som mulig få beskjed
om så snart som mulig.
Men, - vil man spørre: - Hva har dette med gamleamtmannen å gjøre'!
Jo, stopp litt, nå kommer det.
l min trang til å forkynne den store nyhet for så mange
som mulig, rope den ut for alle vinder, kom jeg til å huske på,
at det nettop denne dag var fesjå ute på NøtterØ, - det begynte tidlig på formiddagen, og der var jet vist mange. folk
samlet. Følgelig stakk jeg telegrammet i lomma, besteg min
gode cykkel, en av de fØri'te i distriktet, og suste avgård~ utover på den vei, jeg så ofte hadde kjørt til forargelse for de
hjemmeværende sjømannskoner, som fant denslags kjøredoninger å være både farlige og stygge, og som for å vise sitt
mishag sendte bikjene sine etter mig. Men det gjorde ingenting, for jeg kjørte fra dem.
Kreaturutstillingen ble holdt på et jorde i nærheten av
kjerka, - det var en mengde fiolk og fe, og amtmannen
stod og snakket med noen karer borte ved den oppfØrte
tribune. Jeg kjØrte borttil, trakk telegrammet fram og sa:
-Det er i formiddag kommet en nyhet, som kanskje kan være
av interesse, værsågod, hr. amtmann!
Han sa takk, leste det, så opp og jeg syntes å merke glØd
i hans kinner. Så leste han det en gang til, og så kom han
bort og takket mig i hånden.
Deretter gikk han opp på tribunen med telegrammet i hånden, og da folk merket det og skjønte, at amtmannen hadde
et eller annet å meddele, stimet de sammen om hans talerstol.
Da sa han omtrent fØlgende:
- Det er i dag kommet en oppsiktsvekkende og meget gle-
122
delig nyhet over verden, og redaktØren har vist oss den utsøkte
oppmerksomhet å komme særskilt her ut til oss med den : Fridhjof Nansen er kommet hjem igjen til Norge, - han er
i Vardø.
Så leste !tan telegrammet. Og så kommenterte han det ved
å minne om, hvor lenge ekspedisjonen hadde vært borte, innestengt i isen uten forbindelse med den øvrige verden, har trosset de evindelig lange og kolde vintre og aHe strabaser - dere
fangstfolk her på Nøtterø har vilkår for å bedømme, hva det
har skullet til av krefter og utholdenhet - og er kommet hjem
igjen etter å ha vært lengre nord enn noen fØr. Han minte
også om, at vårt distrikt på en måte hadde en speciell andel i
denne strålende turen, idet skuta var fra vårt amt, fra Larvik. Det er således en Vestfold-skute, som har muliggjort denne
verdenshistoriske ekspedisjon. Hvis nu bare «Fram» også
kommer i hØst . . .
Amtmannen talte i det hele ut fra den samme stemning,
som B. B. må ha vært i, da han skrev s i n helsing til Nansen:
«Hurra for skibet og for ferden.
Hvor ingen kjØl har flytt,
hvor intet navn har lydt,
du roper Norges over verden».
Dette var såvidt jeg erindrer den eneste gang, jeg traff
amtmann Michelet, men til gjengjeld var da den nokså bemerkelsesverdig. - Forsamlingen ropte hurra og kuene rauta, det var i det hele liv på jorderiket.
I denne forbindelse bØr det for sammenhengens skyld nevnes, at «Fram» formelig lå i rute ved å komme til Skjervø
bare en uke etter Nansens og Johansens ankomst til V ard Ø, en
presisjon, som man nesten ikke kunne tro på. Og så kom
«Fram»s triumftog rundt kysten, og ungdommen hadde fått
en helt å se opp til.
Ti år deretter truet det - som han selv uttrykte det med, at vi skulle fått L Øv l and som fylkesmann i Vestfold,
selveste JØrgen Løvland, som fra skolekatetret og redaktørkrakken i Kristiansand gjennom stortings- og annen offentlig
virksomhet hadde arbeidet sig fram til å bli arbeidsminister
og i denne tid var landets fØrste utenriksminister.
i23
Som de litt eldre nok husker, var det såkalte «konsoliderte
venstre» ikke blidelig stemt mot ministeriet Michelsen, men
gikk til angrep høsten 1906. Det gjalt især Mjøsreguleringa
og sammensetningen av folkepensjon-komiteen. Under en av
disse debatter, hvis resultat var usikkert, ga LØvland sig i
snakk med representanten fra Tønsberg og sa da blant annet,
at hvis regjeringen måtte gå, ville han - LØvland - søke
stillingen som fylkesmann i Vestfold. - Får jeg den, - sa
han, vil vi oppnå to ting: - Jeg får et interessant og fredelig
arbeide på mine gamle dager, og avisa di får en flittig og
kanskje ikke helt ubrukelig medarbeider.
Vedkommende, som ikke på dette tidspunkt hadde gitt sin
mening til kjenne, sa: - Det hØres godt ut, men allikevel: .Jeg for min del foretrekker inntil videre å ha utenriksministeren i hans nåværende stilling.
-- Jasså, du gjØr det, - sa Løvland, smilte og gikk videre.
Nå visste han, hvilken stilling den representanten inntok. Regjeringen kom ikke til å gå den gang, og Løvland kom som
kjent ikke til Vestfold.
Men senere en gang kom det en fylkesmann, som iallfall
på et punkt var mindre «folkelig» enn gamle-amtmannen. Mens
Michelet hvert år pleiet be sammen hele amtstinget - alle
ordfØrerne, 19 stykker i alt, til et nærmest fyrstelig gilde, nøiet
denne fylkesmannen sig med å invitere komiteformennene.
Dertil kom vel amstingeniØren, amtskolestyrets formann og
amtsutvalget - kort sagt: the up per ten. De andre, de menige, skulle ikke være med. Jeg husker ikke, om det var en
fast ansatt amts- eller fylkesmann eller en konstituert, og om
jeg hadde husket det, ville jeg ikke si det.
Derimot husker jeg meget godt det, som hendte i denne
forbindelse, det at en av byens kjØpmenn overtok det vertskap, som denne amtmann ikke ville ha.
Det var O. A a r v o l d, opprinnelig bondegutt fra Vivestad,
fra fØrst av litt sjØmann, så handelsbetjent i byen og deretter
kjØpmann for egen regning, en mann med oppdrift, var blitt
velhavende, hadde bygd sig en flott villa i utkanten av byen,
var meget selskapelig anlagt, fortrinlig leilighetstaler - kanskje litt dristig og drØi en og annen gang, men med sikre treffere. Det gikk mange frasagn om, hva han ved den og den
leilighet hadde sagt .
124
Nå, han kom innom redaksjonskontoret tidlig en morgen,
morgenmenneske som han var (han var av den arta, at om
han hadde festet nokså sterkt til på morgenkvisten, møtte han
alltid i forretningen, når butikken skulle åpnes) -han kom og
sa: - Du har vel hørt, at amtmannen bare har invitert noen
av de grommeste i amtstinget til selskap i kveld, men satt de
andre, de fleste utafor'! - Nei, jeg hadde ikke hørt det. Jo, det er nok så. Kan du tenke dig noe så lite kjekt -? Men
nå har Ola og Grete (det var hans fremragende hustru, medJern av bystyret m. v., en av de elskverdigste og beste vertinner,
som var å finne) -nå har Ola og Grete bestemt sig til å be de
andre, de som amtmannen har vraket. Er'n'te det kjekt da'!
Men det er på den betingelse, at du blir med som visevert, for
du kjenner jo alle disse karene.
Joda, det lot sig gjØre. Med størst mulig fart ble innbydelseskort gjort istand og sendt, Ola telefonerte til fruen, at
sånn og sånn, og deretter gikk han på fiskebrygga og til
'slakteren.
Og da tiden selvsamme aften var inne, kom gjestene. Allesammen. Hver eneste en. At O. Aarvold i denne henseende
ville forrette som amtmann, syntes de var moro, og moro b l e
det også. Det ble liv og lystighet i de store stuene på Fjeld,
- det var forresten ikke første og ble ikke siste gang.
Det ble vel en fest. Rikelig og storstilet arrangement med
lys og blomster, et bugnende middagsbord med utsøkte viner,
mange og for det meste morsomme taler av verten og andre,
den alltid elskverdige vertinne. Man savnet sikkert ikke den
visstnok nokså stive hØitidelighet hos amtmannen.
Ved 12-tiden om natta - kom de andre med oppmannen,
den senere så berømte politikker, stortingspresident og arbeidsminister, Olsen-Nal u m i spissen. - Vi ville gjerne
ha litt moro, vi og, - sa han. Han var avholdsmann som både
fØr og senere, men i like godt humør for det. Vi jublet dem
selvsagt i møte, og verten holdt en tale, som begynte så: Hørr! - kan dere tenke no kjekkere enn dette da? Her kommer de storingene, som har vært hos amtmannen, og hjertelig velkommen skal dere være, det sier Grete og Ola - og mener det. Det kan være artig for dere og se, åssen det er hos
en bondgutt, som for førti år siden kom gående fra Vivestadsogn med alt sitt habengutt i et knytte under armen. Hørr her ..
125
Da talen var tilende, vendte han sig til fruen og sa: - Be
jentene begynne å bære inn.
Jo, det var fest. Det lever ennå noen, som kan bevitne det,
og det gikk i lange tider ord om den begivenhet, at O. Aarvold overtok det vertskap, som amtmennene før hadde besørget.
Men slikt kunne ikke ha hendt i Michelets tid. Dertil var
han altfor demokratisk, den gamle aristokrat.
Ill. Annetstedsifra:
Anton Frisch, gullsmeden.
--tfl--
126
Han begynte som junior, og det berodde naturligvis fØrst
og fremst på, at hans far levde og drev forretningen, hvorfor
sønnen måtte skille sig ut som junior: A. Frisch, jr. Men det
var en grunn til: - Han begynte som offentlig mann tidlig og
var junior lenge, så å si hele livet .
Vi kalte ham mest bare «gullsmeden», og det var da også
rundelig nok her i landet, ettersom ingen var i tvil om, hvem
det ' var. Svenskene, som jo gjennomgående er adskillig hØfligere, tok litt sterkere i og sa «juveleren», og under det navn var
han velkjent derborte. Forresten viste de aller fleste av uordens skyttere, at da var det den norske gullsmeden.
Selv kalte han sig mest sølvsmeden eller endog bare «smeden». Når han ringte i telefonen, sa han nesten alltid: - Ja,
det er smeden, du ... Han behøvde forresten ikke å si det heller, for den stemmen var kj2:t1t i vide kretser.
Av de tre-fire funksjoner, han specielt befattet sig med,
kan det være litt tvilsomt, hvordan man riktigst skal nevne
rekkefølgen, men la gå: - Han var skytter og skytterleder især det siste - , kommunemann og medlem av nærsagt alle mulige komiteer og utvalg, og dessuten var han jo gullsmed og
som sådan betydelig forrretningsmann, og det er ingen overdrivelse å si, at han klarte disse sine specielle anliggender
fremrakende. Dertil var han turner og friluftsmenneske og
formann i styret for en bank. Nei, han var ikke blant dem,
som nøier sig med lite arbeide.
Anton Frisch var tidlig "oksen og begynte tidlig i det offentlige liv. Han var bare 24 år, da han ble formann i Oslo
nordre skytterlag, og da han var 29 valgtes han til formann i
skyttersamlaget, ble altså øverste leder for alt skyttervesen i
hovedstaden i så ung alder, og det fortsatte han å være i 34 år.
127
til sin dØd i 1928. Et ubetalt kjempearbeide i en menneskealder. Jeg hadde et inntrykk av, at det vilde more ham å vinne
rekorden med hensyn til antall tjenesteår som samlagsformann,
men den greide han ikke, for den satte gårdbruker og bankbestyrer i Kristiansund P. J. Gl ær u m med hele 39 år, og den
er ikke slått.
I Oslo skyttersamlag var det og er det en rekke dyktige
menn, men man valgte den unge gullsmeden og angret det aldri.
Det var ikke bare det, at man ikke kunne få noen bedre, - man
kunne ikke få noen, som var så god, ingen som kunne måle sig
med ham, og derfor valgte man ham om igjen og om igjen 34
ganger. Og tross sine mange andre gjØremål lot han sig velge
- av interesse for arbeidet og for å ha ledelsen i lØsningen av
de mange oppgaver, som efterhånden meldte sig. Men han lot
sig ikke alltid velge helt uten videre. Han stilte sine krav. Da
30 var gått, sa han som så: -Jeg burde kanskje slutte som
samlagsformann nå, for jeg har kanskje litt for mye å gjøre,
men jeg er villig til å fortsette, hvis jeg kan få Johs. Espelund
inn i styret og som sekretær.
Han fikk det, som han ville- og fortsatte, og det skjønner
man enda bedre nå enn da, at gullsmeden stod i en klasse for
sig. (Nå er det den av Frisch utvalgte sekretær, :::om er formann).
Om det gjaldt landets største skytterstevne, det i 1914, eller
en representasjon i utlandet, ordningen av den Økonomiske side
av saken, planleggelsen, ledelsen- hos gullsmeden var det hele
i de beste hender, - han var nr. 1. Og som sagt: - Det
skjØnner man enda bedre nå baketter ...
Fremrakende skytter var han som antydet ikke. For å være
finskytter må man ha mere tid til øvelse, enn han hadde. Man
må «leve sammen med børsa», og det kunne han ikke. Når v i
dreiv på og øvde oss på skytebanen, måtte h a n være i formannskapet eller i et komite- eller et direksjonsmøte. Han var
i det hele møte-menneske framfor alle andre, jeg har truffet.
I skyttervesenets «Øverste myndighet», Skyttertinget, deltok Frisch i en meget lang årrekke, helt fra den tid, man kalte
forsamlingen Fællesstyret, selvskrevet formann i budgettkomiteen og meget hørt mann og innflytelsesrik i det hele. Det
byttes ikke ofte formann i Skytterstyret, - den nåværende er
f. eks. inni sitt 15. tjenesteår, men gullsmeden tjenestegjorde
128
«under» fire av dem, og etter 1928, da han ikke er med lenger,
er det i alle skyttermøter et tomrum, som hittil ingen har kunnet fylle,- det gjelder både innslag i debattene og med hensyn
til å holde taler. Gullsmeden v a r noe for sig selv, et særpreget
og i enhver henseende voksent mannfolk, som gikk i en brei
gate, hadde det hØgt under taket, var både vid- og langsynt og
hadde fått sig rundelig tilmålt manns mot og freidighet. Derfor savner man ham i alle de kretser, der han lot sin røst hØre.
Det reiser sig her et nærliggende spørsmål: - Hvorfor ble
gullsmed Frisch ikke formann i Skytterstyret? Han ville da vel
vært den beste, man kunne få Enig. Men det er lett å gi forklaringen. Man var lenge
og er det kanskje litt ennå - omkring i landet redd for det,
man kalte Kristiania-innflytelsen. Den måtte ikke bli for sterk.
Særlig da Skytterkontoret var opprettet i hovedstaden og med
kontorchefen som medlem av Skytterstyret, og da det kongevalgte medlem var bosittende her, mente man, det fikk være
nok med det. Kristiania-makten måtte ikke bli enda sterkere,
- og derfor våget man ikke å velge Frisch. Hadde han bodd
i Tønsberg eller i Hønefoss, måtte han ha vært nokså selvskreven. Det lyktes dog å motarbeide den oppfatning, som stengte
ham ute i 'så mange år, såpass at han ble medlem av styret og
nestformann de siste årene, 1925-27. Etter den tid har skytterne mere og mere lært, at hovedstaden ikke har noen specielle
interesser å gjØre gjeldende, men at vi alle «er i samme båten»
og har ganske de samme interesser i by og bygd over hele
landet.
Men «skyttervesenets utenriksminister» var gullsmeden i
mange år, helt fra han ble «utnevnt» til denne store stilling under en skytterting-middag i Øystese i Hardanger i 1913. Det vil
si, at h a n h a d d e v æ r t l e d e r av vMe utenrikske
representasjoner en del ganger allerede da, og det var i en
takketale for dette arbeide, som den daværende formann holdt,
han fikk den officielle «utnevnelse». Som forholdet den gang
var, hadde Skytterstyret så rundelig nok med det hjemlige arbeide, at det var en stor lettelse å være klar av det, som lå
utenfor.
Derfor fikk også «utenriksministeren» på en ferd til utlandet med sig et dikt, som begynte så:
129
9
«Det ene skal gjØres og det andre ei forsømmes,
det er ut fra dette syn, situasjonen må bedØmmes.
Du reiser ut for brorskap å fremme ,
og vi steller med «saken» he~hjemme,»
og endte så:
«Vi tar ikke feil, når vi vet, du er den rette
til med hell å kunne si dem dette».
Hvordan han kunne si det, som i det hele tatt burde og
s ku 11 e sies, fremgår av følgende, som fortelles fra et stevne
i Helsinki:
Det var en skyttersammenkomst en kveld, og deltakerne
hadde gruppert sig i en del rum med åpne dØrer i mellom. Så
ble det fra midtværelset slått til lyd, at det skulle holdes tale,
_ det ble ikke sagt av hvem, ikke slik, at alle hØrte det iallfall.
Fram i den ene dØra kom noen svensker i samme Øieblikk, som
taleren begynte. Da sa den ene: Var det endast en - -! Och
jag, som trodde det var juveleren . . . .
o
•
•
Slik var altså bedømmelsen. Det er Ikke skryt, nar Vl sier,
at han var nr. 1. Det samme gjelder også, når det var om å
gjøre å ordne opp i et eller annet, få lagt tingene til rette, få
satt dem på plass.
Han var alltid den festtaler, som slo best ar.. For min del
glemmer jeg aldri en hilsningstale, han ·en gang holdt i Bergen:
- Jeg hilser Bergen, Vestlandets fremrakende forretningsog kulturcentrum, på mange måter fremdeles landets port ut
mot den store verden, - Ludvig Holbergs, president Christies.
Ole Bulls, Edv. Griegs, Christian Michelsens- ja, la gå .. Johan Ludwig Mowinckels by. Jeg hilser dyktigheten, hjertelaget,
fedrelandssinnet i byen mellem de syv fjelle ... Jo; gullsmeden
kunne.
Det er helt sikkert, at han sleit sig ut i ubetalt offentlig og
halvoffentlig arbeide. Han druknet i papir.
Vi merket det på ham, da han hadde fylt 60, at det av og
til begynte å knipe. Han ble overarbeidet og litt nervøs. Og
en og annen sa det til ham. Du er Frisch jr. ennå, sa vi. Men
pass dig! Holder du på slik, er du ikke bare senior, men olding, fØr du vet ordet av. Med andre ord: - Du må koble av,
ta fornøden pause. Blås i formannskap og ligningsvesen og lysverk og renholdsverk og bank og skyttervesen og hva det nå
130
er altsammen. Overlat inntil videre alt sammen til andre. Verden skjøtter sig nok selv i mens. Ta dig fri til så lenge. Hvis
du ikke gjØr det, ligger du snart der med nesa i været. Og så
videre.
Det hendte, at han i noen grad rettet sig etter det og tok
sig litt fri, reiste et eller annet sted hen for å hvile. Men så
altfor kort. Det var denne iveren etter å være med og gjØre
nytte, sin plikt - eller helst noe mere. Jeg •h adde den lykke å treffe ham, være sammen med ham
en mengde ganger i lØpet av over tjue år, -hjemme hos ham,
i møter og på skytebaner omkring i landet. En av de siste gangene var litt over midtsommer 1927, - han skulle ha en reisegodtgjØrelse, og jeg gikk i forretningen med oppgjØret. Slikt
som å skrive skyssregninger brydde han sig ikke om, men var
meget takknemlig, når kassereren eller jeg gjorde det.
Ved denne leilighet var han nokså nedpå, overarbeidet og
utslitt, og med det foreliggende arbeide vilde det ikke gå, ikke
på langt nær som vanlig. Derfor foreslo han, at vi skulle gå
på en restaurant med hensyn til litt mat.
Javel, en halv Øl og noen smØrbrød. Og prat. Han sa: Du har tidligere villet true mig til å ta ferie, og nå mener jeg,
at tiden er inne. Jeg må reise et sted hen for å få hvile litt.
Vi må avsted, du og jeg og våre koner. Du kan bestemme stedet, - du skjØnner, hvordan jeg bør og vil ha det. Versgod
bestem! Vi reiser i morgen eller i overmorgen. Du og jeg og
våre koner.
Jeg sa, at planen var god, men at jeg dessverre ikke kunne.
Forholdene på kontoret tillot det absolutt ikke. S t ed et var
ellers helt på det rene: - Et knert lite hotell ved en av våre
ikke særlig hØitliggende fjellsjøer, mindre enn en halv dags
jernbanereise fra Oslo og kanskje en halvtime med bil. Post
hver dag, hvis vi ønsker det. Ingen sverm av reisende. Jeg har
vært der to-tre ganger, men enda aldri sett en A-bil der ...
- Det er herlig. Dit reiser vi snarest mulig, du og jeg og
våre koner. Vi tar med oss noen bØker og ett og annet å hygge
oss med, - det skal smeden sØrge for, forstår du. Men kan du
telefonere og bestille plass -?
Jeg svarte, at det kunne jeg, hvis det var noen mulighet
for mig å bli med, men det var det ikke. Men jeg kunne selvsagt ringe og bestille for ham og hans frue.
131
Det ville han ikke høre på. Vi måtte og skulle avgårde, vi
fire, koste hva det koste ville.
Jeg fortalte litt mere om stedet og lokalitetene deroppe. Du vil komme til å trives og ha det godt der oppe og ha godt
av oppholdet, sa jeg. Både luften og stedet og omgivelsene er
som skapt for dig, avstanden fra det pulserende liv også. F jellsjøen er for en vesentlig del kunstig, i det den beror på oppdemning, en 18 meter hØi damm, farr, som vil minne dig om
dine lysverk-interesser uten å stille noen krav til arbeidsytelse
fra din side. Dertil kommer, at hotellverten har både en liten
motorbåt og pram, og det er namnet fisk i fjellsjØen.
-Det høres bra ut.
. - Ja, og nå risikerer man vel ikke å få propellen Ødelagt
i tretoppene, som jeg gjorde i sin tid.
- Hvabehager? Det heter, at skuta går i åkeren, men i t retoppene-?
- Jo, denne ·f j ellsj,Øen skulle altså demmes opp 18 meter
- det er nokså mye - og følgelig ville den oversvømme skogen
omkring på de flate strender, hvis ikke trærne ble fjernet. Og
det ble de ikke. Så pass samarbeide mellom vassdragsvesen og
skogvesen var det ikke, - og for å markere denne raritet
styrte hotellverten på et sted den vesle båten borti grantoppene. Det gikk ut over propellen, men vi kom dog på sett og
vis tilbake igjen.
Nå, vi pratet om et og annet, løst og fast. Men det var noe
i veien med ham, - han hadde ikke styringen, som han pleiet.
Og planen om, at vi skulle reise et sted hen satt så fast som
om min bestemte nektelse ikke forelå.
Da vi skiltes ute på gaten, sa han: -Ja, så reis·e r vi da for å ha det godt en tid - du og jeg og våre koner.
For å avverge enhver misforståelse måtte jeg neste dag
skrive, at jeg som begrunnet var dessverre absolutt ikke kunne.
Året etter fikk gullsmeden en annen reise, den siste. Det
var l. pinsedag 1928.
var meget, han var uenig i, mangt, han måtte beklage, en og
annen, som fortjente kritikk, men han så alltid mildt på tingene, fant alltid en undskyldning for vedkommende, la alltid
et forsoningens skjær over motsetningene. Og han kunne som
få eller ingen annen si de gode ord, som situasjonen
krevde - offentlig og privat. Det, som gjorde mest inntrykk
på mig, var den sterke manns mildhet.»- Han v a r en sterk mann med et Ømt sinn. Innsmigrende musikk og vakker tale, det være sig om fedrelandet, om
forholdet menneskene i mellom eller om «saken», kunne han
ikke stå for. Da glimtet det tårer i hans Øine.
Den 15. januar 1930 ble det avsløret en minnebauta på hans
grav på Vestre gravlund, og på den står det, at den «er reist
av skyttere, turnere, gullsmeder og andre venner». Den bautaen, som er reist i takknemlighet og beundring, forteller meget til den mengde mennesker, som kjente mannen.
Det var mange dyktige menn igjen i de forskjellige sammenslutninger, da gullsmeden vandret. l skyttervesenet også:
Men iallfall i denne var det så - det står ikke til å nekte - at
«da han tiet, ble det tyst». Hans plass har ingen kunnet fylle.
--.Jf--
En, som i lange tider stod ham meget nær, skrev ved hans
bortgang:
«Anton Frisch hadde alle gode egenskaper: - Klok, mandig, velvillig, sundt resonnerende, passe pågående og aldri hensynsløs. Jeg hØrte ham aldri tale ille om noe menneske. Det
132
133
"Presidenten min."
For å si det med det samme: - Det er L i e s tØ l, det gjelder, Lars LiestØl, sætersdølen, felespilleren, skrØnefortelleren,
stev-sangeren, tegneren, politikeren, statsråden, stortingsmannen Lars Liestøl, alles venn i «Anstalten».
Om ham visste jeg en del, da jeg traff ham i Stortinget
høsten 1906, - at han hadde vært stortingsmann fØr (187488 og 1898-1903) og at han en kort tid (1888-89) var statsråd i Johan Sverdrups litt mislykkede regjering, men truffet
ham hadde jeg aldri. Han var en gild kar å treffe, han var
67 år, klok og erfaren og skjønte, at jeg var «Ung, ubegavet
og uerfaren» - og innrettet sig deretter. Alltid hyggelig og i
godt, men mest i sprudlende humør, og alltid slik, at man hadde
et eller annet utbytte av å være sammen med ham.
Hvem jeg kjente i Stortinget?- det var demokraten Hansson fra Risør, som jeg hadde truffet på noen pressemøter, og
som sa de kloke ord, at «det er ingen sak å bli valgt, men stelle
sig så, at en blir gjenvalgt, det er verre det, gutt». Han hadde
greid det. Dessuten var det redaktør BjØrn Kristensen f ra
Moss, sakfører Lars Abrahamsen fra Larvik, lærer Olsen N alum fra Brunlanes, den senere stortingspresident og arbeidsminister, Svend Årrestad fra Sande og landbruksskolebestyrer
Au steen, wlle tre fra Vestfold. Flere var det neppe. Jo, sant,
Magnus Nilssen, den nåværende stortingspresident, hadde jeg
truffet i det store folketoget i anledning av striden om konsulatsaken - det var sommeren 1892 da Bjørnstjerne
B j Ø r n s o n begynte sin mektige tale så:
- Som man roper i fjellet, får man svar, og det svar, jeg
kan lese mig til her på TullinlØkkens umåtelige firkant (som
var tj okkende full av mennesker), er så storstilet og så klart,
at de må kunne lese det i Stockholm. (Jubel). Jeg synes også,
man må kunne stave sig det til på slottet. (hvor kong Oscar
nettop da oppholdt sig) (Ny jubel). Der og da traff jeg Mag134
nus Nilssen for første gang, og da vi møttes igjen, husket vi
begge både Bjørnsons tale og samværet.
Alle de andre var fremmede for mig og jeg for dem. Det
vil si, at jeg nok var på-hatt med en og annen, som jeg hadde
truffet i politiske møter, f. ekspl. Gunnar Knudsen, men det
betyr jo ikke, at vedkommende kjenner hinannen. Etterhånden
lærer man jo de fleste å kjenne i en slik forsamling, men neppe
alle i lØpet av tre år. Det er så rart med det, - det kan være
rene tilfeldigheter, som gjør, at den og den lærer man å kjenne
og kommer i nærmere berøring med, mens denne og hin var og
fortsatte å være en fremmed.
Ett spørsmål melder sig, når man befatter sig med det Storting, hvis mandat utlØp for 30 år siden: - Er det noen av
stortingsmennene, som har fortsatt hele tiden? Men nei, det er
det ikke. «Gjennemtrekken» går litt raskere. Vi har tre stortingsmenn nå, som også var med i 1906-09: - Mowinckel,
Magnus Nilssen og Foshaug, men ingen av dem har vært med
alle årene. Mowinckel har tre turer vært statsminister og ble
dessuten sittende hjemme en periode, da han hadde sagt, at
byen burde hete BjØrgvin som i gamle dager. Mere skal det ikke
til. Hansson hadde rett. Magnus Nilssen ble satt utenfor en
periode, fordi han ikke straks på flekken vilde godkjenne de
«teser», som bolsjevikene sendte ut, og Meyer Foshaug fikk eller tok- permisjon en tid, - jeg vet ikke av hvilken grunn.
Så meget som 30 års tjeneste uten avbrytelse har således ingen
av de nåværende stortingsmenn hatt.
Av de 123 representanter i period.en 1906-09 er til nå
(mai 1939) 86 dØde. Da gjennomsnittsalderen ved periodens
begynnelse var over 50 år, er det ikke annet å vente.
Men det var særlig Liestøl, vi skulle snakke litt om, «presidenten min», som jeg moret mig med å kalle ham. En liten
smule berettigelse hadde det kanskje også. Det hang slik sammen, at da Stortingets venstreforening, dette konglomerat på
76 mann, skulle nominere presidentkandidater, var det stor
strid om Odelsting-presidenten. Noen, den radikale gruppe,
vilde ha Castberg, og de moderateste holdt på Abr. Berge. Da
tillot jeg mig ærbØdigst å citere Arctander om, at i vanskelige
situasjoner greide man sig best ved å ta midt på treet, og at vi
burde gjØre det ved denne leilighet. Vi kunne det ved ikke å
135
velge noen av de foreslåtte, men derimot Liestøl, som formentlig politisk stod midt i mellem de to, og som dessuten hadde
vært odelstingspresident fØr ... Om disse hemerkninger øvet
noen innflytelse, vet jeg jo ikke, - det måtte i tilfelle være den
eneste gangen. Men det gikk. Castberg ble jeg aldri egentlig
godvenn med, men det kom naturligvis av, at våre politiske meninger var så hØist forskjellige. Den andre «utslåtte» kandidaten, Abr. Berge, var det en annen sak med, for han var jo
av en helt annen type.
Men samme Lars Liestøl var en merkelig mann, langt opp
over gjennemsnittet av ellers betydelige menn. Opplært ved arbeide på embedskontorer, en meget omfattende og allsidig lesning, virksomhet som lensmann i Bygland og gårdbruker på
Frøisnes og ved å være i årevis med i bygdens og fylkets styr
og stell i usedvanlig utstrekkning hadde han med sitt utmerkede hode skaffet sig et rikt fond av viden og av erfaring og
menneskekunnskap, hvilket altsammen i forbindelse med hans
rapphet i tankegangen og derav fØlgende rådsnarhet, hans ro
og derfor aldri sviktende balanse, hans lysende humør og
hjertevinnende opptreden - alt dette gjorde ham til den
sjeldne mann, han var, -gjorde ham til sætersdølen Lars Liestøl, en av de beste menn, som noensinne har vært i Stortinget.
Han kunne tegne karikaturer, spille fele til husbehov, synge
folkeviser og stev og framfor de aller fleste andre fortelle historier av alle slag, skrøner og «sogur» fra et nesten utømmelig lager, når tiden dertil var inne.
Å være med ham i Bondeungdomslaget, der han sjølsagt
var en velset gjest, betydde adskillig utover vedkommende kveld.
Om T e i s L u n d e rr år d i Riksforsamlingen på Eidsvold
fortalte han en gang fØlgende:
I det store gårdsrummet ved Eidsvoldsbygningen var det
utover våren svært sølet, så man hadde lagt en rekke planker
etter hinannen for at alle vedkommende skulle kunne komme
tørrskodd til og fra uthuset. - Blant personalet deroppe var
også en dansk junker av Christian Fredriks folk, en meget
overlegen herre, som Teis Lundegård ikke bare ikke likte, men
bentfram ikke kunne utstå. Så hendte det en dag, at Teis gikk
i vei bortover pl,a nken, ·og så var ulykka ute: - den danske
junkeren kom bortenfra, så karene møttes midt på planken,
som ikke på noen måte tillot forbiplassering.
136
En hel del av Eidsvold-mennene stod oppe på en balkong og
så på dette, ytterst spent på, hvordan denne situasjon kunne
bli avviklet. Junkeren hadde fine lakksko og kunne umulig gå
til side og ut i søla, og at Teis ikke ville, var de sikre på. Hva
så? Hvordan i all verden skal dette ordnes?
De to ble stående der og se på hverandre i den tro, at den
andre skulle vike til siden, men ingen av dem ville. De ble stående der. Da vedtok kjempen Teis en beslutning for sig selv,
-han tok junkeren under armene, lØftet ham opp, snudde sig
på planken og satte ham fra sig på den annen side, idet han
sa: «Her får makt a rå!»
Slik som den gode Liestøl kunne fortelle dette og en mengde
annet.
Følgende lille beretning om den samme Teis Lundegård er
jeg forresten ikke sikker på er fra Liestøl, - det er mulig, det
er «demokraten Hansson», som har fortalt den, - han kunne,
han og.
Jo, det var en gang, velgerne hr<lde satt Teis hjemme, fordi
det til valgkretsen var kommet rykter om, at han (det var vist
bortimot 1820) - nåjå, festet litt en og annen gang der inne
i hovedstaden. Altså ble han gående hjemme på gården sin og
lure, og så sa han: «Faen sko veda, korleis dei strevar og balar,
når ikkje eg er med».
Blant Liestøls omfattende lesning var også den skotske dikter Robert Burns, og han hadde endog oversatt et av hans dikt
på sæterdalsmål. Det begynte så: - Min hug er i hei an', min
hug er ikkje her, -og det diktet leste han for dronning M a u d
etter en stortingsmiddag på 'slottet en gang. Dronninga, som
kjente sin Burns ut og inn, var både forbauset og betatt av den
merkelige mann. Hun skal ved den leilighet ha sagt, at det
må være et merkelig og rikt utrustet folk, som kan fostre en
slik mann i en avstengt bygd - som . han selv sa - mange mil
fra folk.
Denne mannen var det en lykke å kunne gå og snakke med
ved tid og leilighet i tre år. Vi snakket om alle ting- og for
mitt vedkommende sæterdalsmål så godt som muHg. Slikt etteraperi liker de fleste ilrke. Men Liestøl likte det og rettleide,
pedagog som han var. Han hadde mig som elev, og bortimot
sluttningen av samlinga kom han i ska for å si noe, som be-
137
skjedenhet forbyr mig å gjengi, -men det var noe om, at j eg
til bymann å være - nåja, var ganske flink i nynorsk.
-Tusen takk! Men kan jeg få det skriftlig?
- Jau, det kan du få, um so er, at du finn hugnad å
ha det.
- Ja, det kan du stole på. Det skal komme i glass og ramme
til glede for mig selv og etterkommerne . ..
Men «det vart ikkje». Det gikk dager og uker, uten at han
kom med det. Det var d et ved ham, at han skulle gjØre alle
ting så framifrå, og da tok det av og til litt tid. På forespørsel
sa han da også: «Jau, eg hev skrive det opp, men det vart ikkj e
fint nok, so eg lyt gjera det um att». Og det gjorde han vist,
-men jeg fikk det aldri og har ikke hatt høve til å undersøke,
om det fantes i hans etterlatte papirer. Så dette eiendommelige testimonium mangler jeg altså, fordi gamle Liestøl skulle
gjØre alt så overvettes fint. Men som avsavn ga han mig en
karikatur av Castberg . . .
Imidlertid må man ikke tro, at det i den nevnte egenskap
ligger noen mulighet for å sammenlikne ham med den kirkeminister, som i statsminister Steen s regjeringstid etter hva
det fortelles ikke ble ferdig til å utnevne prester i på langt nær
behØrig utstrekkning. Sakene hopet sig opp i uhyggelig mengder. Søknadene kom og kom, ble forberedt av rette vedkommende og lagt i haug på statsrådens store skrivebord, og der
ble de liggende. Det ble holdt statsråd etter statsråd uke etter
uke, men ingen prester ble utnevnt. Det vakte oppmerksomhet
og ble kritisert offentlig og privat, og statsministeren fant
grunn til å kalle W ·e x el sen hjem fra statsrådavdelingen i
Stockholm for å spørre, om han var villig til for en kortere tid
å overta kirkedepartementet. «Det truer nemlig med», sa
Steen, «at den nåværende kirkeminister kommer til å avkristne det norske folk, -·- han utnevner ingen prester». Det endte med, at den mindre foretaksomme kirkeminister fikk
en sterkt etterlengtet sommerferie, og Wexelsen overtok departementet og utnevnte prester i store rr..engder.
Nei, slik var Liestøl ikke. Med hensyn til den «attesten »
for særdeles duelighet i landsmål er det forresten et spørsmål,
om han ikke ved nærmere overveielse var kommet til det resultat, at han hadde smurt så tykt på, at det ikke godt kunne
gjengis skriftlig.
138
På presidentplassen var Liestøl fØrsterangs, - verdig, påpasselig, hensynsfull, rettledende, nøiaktig. Under lange debatter forkortet han tiden ved ·å tegne karikaturer, men hørte
samtidig det, som foregikk, og når det nærmet sig avsluttning,
satte han opp voteringsmåten, som da ingen kunne rokke. Ved
lovbehandling kan dette ofte være meget vrient, idet det foreligger tilleggsforslag på forskjellige punkter og forbehold på
andre. Da å ordne voteringen så, at alle meninger kommer til
sin rett - de principale og de subsidiære - krever tankeklarhet hos presidenten. Men om en eller annen sØkte å få en endring i Liestøls plan, så kom han ingen vei. Liestøl hØrte tålmodig på vedkommende, så på det store papiret sitt, og sa han:
- Nei, det g j e n g i k k j e a n, for då vil de de i verta bunne,
som vil røyste so og so. Presidenten he l d fast ved sin avrøystingsmåte. - Da var det best å gi sig med det samme. Det gikk greit og godt, men alikevel hendte det vist, at en
eller annen - kanskje fripostig undertegnede, - ymtet litt
om, at det kunne spares tid, hvis presidenten kjørte noe sterkere, - dette vistnok fremkalt av, at vicepresidenten, generalkrigskommissær Br at l i e, var en fremrakende «driver», en
baus kar i det hele og meget bedre enn sitt rykte, som jo sa, at
han var så forstokket konservativ, at han var nærsagt umulig. Det var han ikke. Dertil kom at han var et
arbeidsjern nesten uten sidestykke.
Men jeg husker,
at da vi skulle velge formann i militærkomiteen, var det min
mening, at vi burde ha en venstremann, vel helst Aavatsmark.
Da sa Strengehagen: «Er'u reint gælen? Bratlie er den beste
formann, vi kan få. Men hvis han ikke er formann, er han
flink nok til å rive i stykker alt det, vi andre gjØr», sa han, erfaren som han allerede da var.
FØlgelig var det en hard prøve å bli stillet på å bli sammenliknet med Jens Bratlie også som president.
Liestøl smakte litt på det, og jeg tror, han la an på å sette
litt større fart på deretter. Iallfall hendte det, at han ved mØtets sluttning kom bortom og sa: -'- Nå, korleis gjekk det? Var
du nØgd med meg?
-Ja, i hØi grad. Nå var presidenten min gjild. Han var ikke blant de store talere. Det vil si: - Han snakket ikke ofte, men når han tok orclet, var det kraft og klang
i det, og han ble hørt som få andre.
139
En gang fortalte han mig, at han hjemmefra var underrettet om, at man syntes, det var så sjelden å høre noe fra ham
og om ham. «Det tykjer, eg talar for lite», sa han. «Ka meiner du?» Nei, jeg hadde ingen mening om det, men kanskje
han burde «gribe ordet» litt oftere og alltid sørge for å få
«uppritet» sendt til lokalbladene. - «Er det soleis, dei gjer
det?» - lo han.
Lars Liestøl var stortingsmann også i neste periode,
1910-12 og odelstingspresident da og. Jeg var der ikke. Jeg
hadde stemt for artium-stilen på landsmål, hvilket endog en del
av mine egne partifeller var i mot, og dessuten v a r mine
«motsatte meningsfeller» i avgjort flertall, så fort de fikk
summet sig etter unionsopplØsingen. Ferdig med det. Jeg var
?gså sjelden i Kristiania og enda sjeldnere oppom stortinget, så
Jeg traff omtrent ikke Liestøl i den tida.
Men utpå sommeren 1912, et par dager etter at Stortinget
var opplØst, møtte jeg ham på gata ved Egertorvet. - Nei,
god dag -korleis har presidenten min det? Han hadde vadsekk i handa og var på vei til dampskibet for å reise heim via
Kristiansand.
- Jau takk, ikkje so verst. Eg er vorten att eitpar dagar,
av di det var eit og anna, som skulle skrivast under. Og no er
eg trøyt, eg skal heim og kvile.
-:- Min hug er i heian', min hug er ikkje her, - bemerket Jeg.
-Nei, hugsar du den, du? Det er so sant, so sant. Min hug
er i heian', og no skal eg dit.
Vi ba velliva og skiltes. Det var siste gang, jeg så han.
Det var stortingsvalg om høsten, og han ble atter valgt, 73
år gammel. Men han kom ikke på Stortinget mere. Han ble
syk, kom til sykehus i Kristiansand og dØde der den 15. desember, altså 1912. Han opplevde således ikke 100-årsjubileet, som
nok ville vært en fryd for hans ungdommelige sinn, men slapp
på den annen side fra alt det vonde, vi har hatt deretter hjemme
og ute.
Det ble en jordferd, som ingen i Sætersdal noensinne har
sett maken til. Han v a r sin begavede dals største sønn.
140
Som en kuriositet kan jeg kanskje fortelle, at når jeg og
noen andre 6 år senere slapp å være matlause på en tur opp i
gjennom Sætersdalen, var det fordi jeg hadde kjent Liestøl. Vi
drog oppover dalen sommeren 1918, skulle til «heian». Det var
nokså vanskelig reiseforhold da, streng som rasjoneringa var.
Benzin var ikke å få, så vi måtte bruke hester, og det kneip
med maten også. Vi hadde greid å få det fornødne av proviant,
men den var i kasser, som ikke godt kunne åpnes, fØr vi kom
til hytta.
Det kneip litt med maten, der vi overnattet, men verre ble
det, da det lei så langt på dagen, at vi burde ha et måltid. Vi
kom til gubben Bjørnarå sin gård, der de var kjente for hjelpsomhet og gjestfrihet overfor farande folk, men nå var det
reint som utgjort. Det var ikke bare det, at det var kjøttlaus
dag, men datteren på gården var dØd for noen dager siden, og
man hadde ikke fått ordnet sig med taus i stedet for. Og den
statelige gubben var i dårlig humør, kanskje litt nedpå og nærmest vranten. Nei, mat var ikke å få kjØpe. Men å reise med
hesteskyss fra Oset til øverst i Bykle uten mat var slemt i en
ferie, da man skulle ha det godt.
På en av veggene hang et stort billede av Lars Liestøl med
tilegnelse til vennen BjØrnarå og med originalens sirlige påtegning og underskrift. Jeg gjorde de andre oppmerksomme på
dette. Se, her er et billede av min gamle venn Liestøl. Et utmerket billede, og se denne håndskriften . . .
Da lydde gubben og kom bort til. - Kjende du Liestøl?
- Om eg kjende han. Me var saman i Stortinget i tri år,
-og det var ikkje nokon eg hadde so mykje hugnad og nytte av
som han. - Og så fortalte jeg et par korte historier, som var
.så typiske, at gubben godkjente dem som legitimasjon.
Og da fikk vi mat. Det ble sendt bud til nabogården etter
·et kvinnfolk til å gjøre istann og varte opp, og det ble rundelig
.servering. Kjøttlaus-bestemmelsen gjaldt vist ikke hermetikk.
Og en venn av Lars Liestøl skulle ikke reise sulten gjen.nom hans egen dal.
--,ff--
141
Eventyrgutten fra Nordre Land.
Redaktøren m. m. m. Johan Enger.
Nybrottsmannen, forsvarsmannen, altmuligmannen, mannen .. .
V ed Jo han Engers båre i Østinni kirke den 17. september
1925 ble det sagt, at det var to ting, som kunne sies å være fundamenter i hans virke, og det var å b ry t e og dy r k e
norsk jord og å verge den. For ham var alt det andre likesom bare midler for å nå disse mål, - uansett hvilken betydning de øvrige tiltak kunne ha i og for sig.
Men for å begynne med begynnelsen, så var Jo han Enger
født på Enger gård i Nordre land den 30. oktober 1852. Gården, som er hØit og fritt beliggende og har store vidder, har
vært i slekten i omkring 300 år, og slikt gir adskillig steds- og
slektsfølelse. Og det opparbeides og oppsamles indre styrke,
som fØr eller senere kommer til utfoldelse.
Der var flere barn, sønner og døtre. Den eldste, Lars, kom
tidlig ut i forretningslivet og ble en betydelig mann, kanskje
enda mere finansgeni enn de andre, direktør i Hypotekbanken,
tilbudt stillingen som finansminister, men s::~ nei-takk, da han
ikke var og ikke ville være politikker.
Så skulle da Johan, den nesteldste, overta gården, og greie
den. De andre søsken kom sig etterhånder. godt i vei, - Ivar
reiste til India, men kom etter en tids forløp tilbake og har nå
Valdres skiferbrudd, Norma pr ojektilfabrikk, ammunisjonsfabrikker i Sverige og Danmark, adskillige skoger m. v. Og
søstrene ble gift til Frøisland og Kinn og ble mØdre til velkjente sønner og dØtre.
Men det er Johan Enger, sorr vi har kalt eventyrgutten fra Nordre Land, vi skulle snakke litt om. For han s liv
var et eventyr. Bå de i hva han forsøkte sig på og i, hva han
greide.
142
Det er forskjellig, som tyder på, at det ikke var noen herlighet, han gikk til. På gården var lite dyrket, og den va r
ansett for å være en «tØrr» gård, så det behøvdes en sterk
gren på den gamle stamme, hvis det skulde bli t il noe. Og den
kom. Ganske vist hadde Jo han Enger i sine unge år fått sin
hØire hånd kappet av i en hakkelsesmaskine og fått armen så
Ødelagt, at stubben - som han selv sa - ikke var tess t il a nnet enn å spå været med, men til gjengjeld var - som Bjørnstjerne BjØrnson en gang skal ha sagt- den andre armen og
hånden av stål, og det var noe annet, som også var av stål :
-Viljen.
Det var h a n s oppgave å hevde slekten på går den, men så
merkelig det høres, skjønte han nok snart, at skulle han greie
det, måtte han forlate den. Skulle han få gjort Enger til den
store og gode gård, den burde være, kunne eieren ikke bli sittende på den i fred og ro, -- han måtte ut for å vinne hærfang,
gå i leding for å erhverve driftskapital. Penger for å gjØre
nytte.
Som man sa i Gjøvik, da han senere optrådte der som redaktØr og avisutgiver:
«Enger trenger penger,
men Lange':') har heller ikke mange».
For Johan Enger var penger aldri noe mål i og for sig ,
men et middel til å nå de forskjellige mål med, fØrst og f r emst
å rehabilitere gå rden for slekten. Og det greide han ikke ved
å bli værende der, - han fikk ikke vær under vingene.
Så etablerte han sig som landhandler og yst erieier nede
på Dokka, og jo, det gikk, men ikke godt nok. P å denne måten
gikk det ikke fort nok å skaffe penger til det igangsatt e jor dbrytningsarbeide oppe på Enger. Dessuten ga det ikke vingefang, - han var for langt unna der det hendte noe, der den
nye tid ble forberedt. Ma n hadde jo ikke såpass som en Valdresbane den gang.
Derfor kjØpte han etter adskillig funderinger et lite t r ykkeri og begynte som redaktør og avisutgiver i GjØvik, bladet
«Samhold », som etterhå nden vant betydelig utbredelse og ble
forretning, likesom det hadde stor innflytelse både i dist r iktet
og ellers. Det var ikke bare modig gjort, n en vel nær mest
dumdristig av en mann, som hverken var journalist eller bok,, ) Den andre redaktøren.
143
trykker, og som måtte skrive med venstre hånd. Det kneip
nok også ikke så lite fra først av, men det gikk, fordi det er
sant, at troen og viljen kan flytte bjerge, det vil si: - utrette
det utruelige.
Det var om å gjøre å drive sunn og sterk, demokratisk og
nasjonal politikk, da rna, - gjerne litt radikal, men ut fra bondens syn på tingene. Dernest å få jernbaneanleggene basert på
de store lands- og forsvarshensyn, «Samhold»s-linjen og den
store stambanen, «en direkte, bredsporet og ubrutt jernbane
fra Kristiansand til Mo i Rana», som var hans store nummer
i jernbanepolitikken. Vi snakket adskillig om dette, særlig en gang underveis
til GjØvik med et somletog fra Roa. Seint på kveilen var det,
det tok forferdelig tid, og jeg sa, at denne sidelinjen syntes å
være mishandlet med hensyn til togoppsettning og kjØrehastighet.
Da sa han: - Sa du sidelinje? Har' u så lite greie på det ?
Dette er en del av stambanen, det gutt, den ubrutte, direkte
linje mellem Kristiansand og Mo i Rana, Det er Bergensbanen,
som er sidelinje. Og så fikk jeg hele historien på resten
av turen.
Det må erkjennes, at han som jernbanepolitikker var langsynt. Bortsett fra, at forbindelseslinjen mellom Gjøvik og
Gudbrandsdal-banen fremdeles mangler, er hans plan som bekjent snart gjennomført, i det jernbanen for lengst er kommet til Kristiansand og arbeider sig videre sydvestover for å
komme til Stavanger, liikesom det også går ,g anske fort nordover i rettning av Mo - for deretter å fortsette videre nordover, altså med forlengelse i begge endene. Det var et pussig
treff, hvis det da ikke var tilsiktet, at Jo han Enger fikk Kongens fortjenestemedalje i gull den dagen, da Stortinget tok et
meget betydningsfullt skritt i denne store jernbanesaken.
Endelig måtte det være en oppgave å få et folkelig og billig, men allikevel effektivt forsvar, bygget på folkevebningssamlagene og den frivillige oppøvelse. Han hadde under en
skyttersammenkomst i Valdres uttalt noe, som var referert
således:
«Vi vet alle, hvordan det står til i Europa: - de hundre
millioner slukende militærutgifter Øker arbeidernes svette og
nedsenker folkene i den gamle verden i en bunnløs avgrunn (av
gjeld). Sådant er umulig i lengden, det _må end~es, og midlet
er folkevebning, som gjennemført blant folkene vil avryste alle
tyranners åk, mens demokratiets skjønneste ~lom~t skal plantes der på folkevebningens sikkertskytende nflep1per - verdensavvebning og fred.»
.
Javel, det var bombastisk og vel ikke særlig godt. g]ennen:tenkt heller, egentlig nokså blåØiet endog for den _tid, som JO
var opptimistisk på mange måter, men uttalelsen viser, at ha~
ikke kom tomreipes der han kom. Han hadde ett og annet a
fare med.
.
F
Karakteristisk er det da også, at så fort FIVe og. oosnæs
hadde reist folkevebning-bevegelsen i Nordre TrondhJems amt,
klappet Johan Enger til for Kristians amt~ ve?kommende. Han
ble formann i samlaget og kom deretter mn 1 Norges skytte~­
styre, der han var med i mange, mange år, inntil man kom til
det resultat at han som redaktør av skytternes blad, «Norsk
Skyttertide~de» helst burde være utenfor styret, et resultat
man ikke bygde på erfaring forresten.
.
At Enger i 1896 overtok driften av dette bla~et for ~gen
regning, er et av bevisene på hans tiltaks_trang, pa oppdnften
i ham. Bladet hadde i noen år vært utgitt av .sk.ytter.vesenet
selv og stadig med tap, som skyttersamlagene arhg ma~te ~e­
tale i forhold til sin størrelse, og dette vakte megen misnØie.
Kunne man ikke bli kvitt disse årvisse tilskuddene? Skulle man
være nødt til å oppgi bladet -?
. .
Da sa Johan Enger, at nei, bladet måtte ikke oppgis, Ikke
for noen pris. Det skulle være livsnerven i bevegelsen, trommeslageren, tuktemesteren. Han kunne over~a d~t, han, på ege~
regning og risiko, uten bidrag fra orgamsas]onen, men ogsa
uten leieavgift.
. Og slik ble det, og det forhold fortsatte s_å lenge han levde.
Om bladet skaffet noe bidrag til oppdyrknmgen av. de store
myrene på Enger, vet jeg ikke, men det er meget tvilsomt, så
låg som kontingenten var.
Men om Enger på denne måten ikke var med i Sky~terstyret
lenge~, så gjorde ikke det egentlig noe, - han møtte l Skyttertingene like godt for det - uten å være styremedlem og uten
å være skyttertingmann. Fordi han var Johan Enger, den Johan Enger, som i sin tid, da de første folkevebningssamlag var
stiftet, med skreppa på ryggen og børsa i handa - den gode
145
144
lO
handa - trasket rundt i bygdene, blant annet i Telemark for
å danne nye skytterlag.
Han fikk også alltid ordet - når han ønsket det - i møtene uten egentlig å ha rett til det. Alltid var det noe, som
forelå, var aktuelt. Eller ble det ved hans forkynnelse, is.æ r
angående geværer og ammunisjon. - Bedre siktemidler, godtfolk, helst kikkertsikter, og mere brissant krutt, så kula får
stØrre utgangshastighet. Derved oppnår vi å kunne klare så
lange hold, at vi kan stoppe angriperne, før de kommer så
langt frem, at de kan ramme oss.
Alltid var det noe, som lå ham på hjertet, og så talte han,
tildels noe i rettning av tiuren på toppen. Iallfall lukket han
Øinene, når han skulle si noe, som det var tak i. Han s å det
foreliggende spørsmål klarere, når han ikke ble distrahert ved
noe utenfor det. Når han ringte mig opp- og det gjorde han
av og til fra de forskjelligste steder i landet - og begynte å
legge ut, kunne jeg hØre på tonearten, på klangen i hans
stemme, n å r han lukte Øinene.
Det var forøvrig ikke bare i møter, han la ut om de mange
interesser, som opptok ham, nei også underhånden, i stortingskorridorer og regjeringskontorer, på jernbaner, landeveier og
gater møtte han med de mange anliggender, som etterhanda
fanget hans interesse, og som han var blitt den sjølvskrevne
talsmann for. Riks-agitatoren, det var det, han var.
Imidlertid hadde han også begynt å kjØpe skau omkring i
bygdene, større og mindre skaustykker dels alene og dels sammen med brødrene, og kanskje var det dette, som skaffet flest
penger til nybrytningsarbeidet på Enger.
En gang stakk jeg ham litt for dette. På denne måten å
skille skauen fra gårdene, sa jeg, er ikkE> sunt hverken samfundsmessig sett eller med hensyn til gårdens Økonomi. Skauen
er og skal vedbli å være jordbrukets driftskapital, og den mistes altså for all fremtid, hvis den selges fra gårdene. Kort
sagt: - Jeg bebreidet ham hans skau-grossereri ut fra et indignert sinn.
Da mønstret han mig med de glØgge Øinene sine, nærmest
litt bebreidende og beklagende min mangelfulle begripelse, og
så lukte han Øinene og sa:- Hvis disse skauene lå der som
før, fulle av survann og uten antydning til renskningshugst,
så vilde du ha rett. Men .i eg graver survannet ut, hugger
146
to · ·en - skaffer
kk råtne og halvråtne trer, som bare s ar 1 ve1. ,
t
ve
andre vekstmuligheter, gjør slmgene verdifulle. Er d_e
ganske
. ? Sk l det bebreides mig? - Så smilte
dårlig gjort, kanskJe. ha o fao tt Kristians amts hØieste utf . t n·
Jeg ar na
han og Øle l . - .
l ·e da rna - jeg undres på, om de
merkelse f?r ska'::J~~s~,d~tg Dertil,kom~er, at disse skauene
tidligere e1ere ha e af
· o r den, da jeg kjøpte dem av
allerede v a r s o l g t r a g a
trelastfirmaer og ro~driv;rt~~ :roens menneske drev med, var
Blant alt det øvrige, e h d
specielt elghunder, og det
også oppaling av hester og un er, hadde skaffet Opdal den
ar den Enger, som
h
·orde at han og jeg og etpar
forhold, at an v
fremra k en d e a vlshingst «Kvass»,. gJ
. stfrihet i ·en av f"]e11 d
ekstraordmær
g]e
andre ble mØ tt me
d . b"l Den Enger hadde de revi kom over er l l .
dd
stuene en gang,.
takknemlige mot. «Kvass» ha e
spekt for og VIlle de være . h steavlen i bygda, kunne jeg
nok skaffet stor framgang l e
, d t regner på presten . · ·
skjønne, og nar e
h n var var han også jaktens.
Som den skauens mann, a l
, Det han mangle: i den
Særlig var han en brann etter de gen. dre
og i bena, og det
dd h
rundelig i en an
l" h
han kunne greie i raskhet og
ene arm, ha e ~n
sies å ha vært remt utru Ig, va
kså tilårs kommen. Han
utholdenhet, endog etter at han var no
v a r mobil kar i det hele tatt.
--ld å forsommeren 1920, jeg
Det var sent en søndagskve p
Asmund og jeg hadde
. E
ord for første gang.
·
kom t1l nger ga
.
"dd
til Randsfjorden for å se
kjørt bil fra Gjøvik om forml agden
hos ha~ var vi da blitt
b
lan hos Lars ,Sku e, og
·
på en skyt e anep .
Men gubben på Enger, som Vl
til middag og en bd ~tc;:l~~ «skyttervesenets onkel Johan>~,
imens hadde begynt a
t t på oss Bilveien opp t1l
viste at vi kom og satt oppe o~ ve_n e. tte gå .opp «fra bygda».
"kk ferdig enda sa Vl rna
Enger var l e
'
en litt lågloftede stua, da
1
Enger'n var i den. sto:e, gam ~· m • en diger tyrirot, da vi
vi kom, hadde fyr pa peisen og a pa
var i døra. .
. k l tt . komme fra, han Skute'n, - sa
- Å ne1, han er Ik e e a
·k
seint
han, så vi behøvde ikke å undskyldek o::~;:e:~n o:n eur~peiske
Og så ble det prat utover, .- s Y brottsa~beide med den
konstellasjon etter. verdensknge;~ie::et sig vesentlige deler av
risiko, at utenforstaende kom og l
147
jorda, alt mulig, alvor og skjemt om hinannen. Han så nokså
dystert på mange foreteelser da, men hadde blinket i sitt øie,
og optimisten i ham var fremdeles den fremherskende.
Vi fikk en gloheit toddy <<å sove på».
Neste morgen var han oppe før 6, morgenmenneske som
han i det hele var, - vi skulle ut på befaring, han og jeg, se
på de store vidder, som var brutt opp av myr og kratt. Vi fikk
en kopp kaffe og en kavring eller noe slikt og dro avsted.
Det ble vel en tur. Og praten artet sig som rene forelesninger. Anskuelsesundervisning efter de beste metoder. Her
var det sånn og sånn, og så måtte vi gjøre slik og slik for å
få det, som det nå er. Her lå det ei steinrøis på et par hundre
lass, og den brukte vi til å låkke grøfter med.
Og f. eks.: - Nå står vi på bånn av ei gama! tjønn, og
rundt om var det myr og sølepytter og store tuer om hinannen.
Ingen ting tess. Men veit du, hva som hendte? Jo, vi tok en
svær grØft den veien, altså mot øst for å få vannet ut. Og ja,
vannet sildret og rant i dager, måneder og år, og myra omkring sakk og sakk, råtnet og sakk - og vet du hva:! da det
hele hadde råtnet fra sig, oppdaget vi, at terrenget hellet den
andre veien, så vi måtte lage ny avløpsgrøft nordvestover. Det
hang sjølsagt sammen med, at underlaget ikke overalt var like
skikket til å råtne, og slikt kan man umulig vite på forhånd.
Men her står vi altså på bånnen av den gamle tjønna, som
vi har gjort om til fruktbart åker- og især england. Du skulle
sett enga her i fjor. Det var mange lass hØi på denne fløiten.
Hvordan vi fikk det til? - jo, da det meste av vannet var
vekk, tok vi den mengde store tuer, som var bortove-r der, og
fylte i - tusenvis av trillebårer og hestelass. Og deretter en
mengde mere og mindre god jord fra de haugene, som var derborte. Og myrjord, myrjord og sand om hinannen. På den
måten er det blitt noenlunde flatt og frutkbart.
Og dreneringsgrøfter er det overalt bortover. Hvor mange
mål i alt? - nei, det vet jeg ikke- kanskje Asmund vet det,
- han har det med å måle og beregne, men det er vel noe mellom 300 og 400 mål dyrket jord. Det var omkring 70, da jeg
overtok gården. Nå kan vi fø skikkelig 36 voksne naut og
10-12 gamper foruten sau og svin. Åsså har vi noen hundre
lass eldgamle furustokker og tyrirøtter liggende etter all gra-
vinga i myrene. De ligger der som et av resultatene :>g vil
vare lenge.
Under vandringen videre med stadig nye forelesninger fikk
jeg anledning til i en pause å spørre: - Hva så'? Er det framleides noe, som skal gjøres her på Enger?
- På en gård er det alltid noe, som skal gjØres. Jorda skal
ikke bare holdes ved like, mr _l stadig forbedres, dens yteevne
skal stadig utnyttes bedre. Og så er det husa da. Nå har vi
fått ny tabygning med silo og langlåve og murf.iøs og gode
greier, men så må vi vel snart ha et nytt framh:1s ...
_ Du vil da vel ikke rive ned den gamle - '
- Nei den får bli stående ...
Men imidlertid gikk tida, klokka var bortimot 10, og da vi
som nevnt nesten ikke hadde fått mat, fØr vi drog ut var jeg
oppriktig talt blitt meget sulten. Jeg nyttet derfor en pause
i foredraget til å bryte inn og spørre : _ Hør her, onkel Johan, - ja dette er jo meget intere::;sant, men si mig: - Skal jeg i k k e ha koste n, når jeg er
her oppe'? - Tatt i betraktning, at Enger går~ gjenn~m la~ge
tider har vært berømt for nærsagt ekstraordmær g]estfnhet
og selskapelighet, og hensett til, at det visselig også på denne
tid var rundelige beholdninger i kjeller og på stabbur, var
spørsmålet jo nokså fripostig, men det var temmelig aktuelt,
ettersom jeg, matkroken, ikke kunne leve i Jnngden bare av
Johan Enge,·s utredninger om myrdyrkning og hva dermed
står i forbinnelse, så interessant dette enn kunne være. - Han
smilte breitt av spørsmålet, og det gikk nok adskillige betrakt:
ninger lynsnart gjennom hausen da, og sa sa han: - Jo, n a
skal du få den siste olje (den avsluttende del av rapporte~)
og så skal vi gå og høre, åssen det er med maten. Det er bhtt
litt sein frukost kanskje.
Jeg skal si, det ble bevertning, - en oppdekning nes.ten
uten sidestykke og omtrent utelukkende av hjemmeproduksJon.
Da vi langt om lenge måtte gi oss, øste han tykk rømme (fløt:)
en diger bolle på tallerkenen min, en etter forholdene ~eldl~
porsjon, og sa: -- It, gutt, dette er noe, som legger s1g pa
av
siebeina.
Det ble forresten likesom en liten historie med dette om
kostholdet. Da jeg om kvelden via Snertingdalen kom tilbake
til Gjøvik uten Johan, men med Asmund Enger, kom jeg i for149
148
bindelse med en nær pårørende, som sa: - Nå, var det kleint
i kosten på Enger'? - det pleier ikke å være det. - Engergubben hadde funnet episoden såvidt morsom, at han hadde
ringt og fortalt det.
Det ble forøvrig samtaleemne senere også. Da jeg noen
år deretter arbeidet med den store boka om skyttervesenet,
var det adskillige vanskeligheter, mindre tydelig fo1m1ede møtebok-innføringer og slikt, så det av og til kneip med å skjØnne
sammenhengen her og der. Et og annet spurte jeg Frisch om,
A. Frisch, gullsmeden, en og annen forklaring fikk jeg av
oberstlØitnant Seeberg, som jo var Centralforeningens siste
sekretær, og Johan Enger unngikk mig naturligvis ikke, når
han var i byen.
En gang sa jeg til ham, at jeg helst burde ha finpussinga,
reinskrivinga av enkelte avsnitt, oppe på Enger, og så måtte
han være der, være i nærheten, så jeg kunne få fornØdne forklaringer, men uten å bli særlig heftet ...
Da smilte han underfundig og sa: -Det var kanskje ikke
så dumt heller. Men da måtte du vel ha kosten ...
Det ble ikke noe med Enger-oppholdet ved denne leifighet,
- det ble ordnet på andre måter, fordi jeg ikke kunne være
såvidt lenge vekk fra kontoret.
Men derimot er det en mengde andre, som gjennom årene
har vært på Enger for å gjØre studier angående myrbryting,
jordbruk og rasjonelt skogstell, - fra Aas landbrukshøiskole
og andre læreanstalter er det noen der rett som det er. Det er
likesom de ikke er utlært, hvis de ikke har sett forholdene
på Enger.
En to-tre historier:
På samme måte som Johan Enger skrev like godt med
kjeiva som andre med høire hånd, var han som skytter jamngod med de fleste - både som jakt- og skiveskytter - uaktet han jo hadde bare den ene hånden, den venstre. Kne- og
liggende stilling kunne han ikke innta, men måtte bruke stående
stilling, som er den vanskeligste, og legge an på armstubben.
Naturligvis kom det godt med, at han i sin tid visste mere
om skyting, om geværer og ammunisjon, enn noen annen her
i landet, men det var fenomenalt, at han greide å utnytte siri
viden som han gjorde det.
150
En gang deltok han endog i en internasjonal skytterkonkurranse i Berlin, og der skjøt «der einhandige norweger» slik,
at det vakte almindelig forbauselse, hva da også avisene .ga
uttrykk for.
Men en dag oppstod det dog visse vanskeligheter, fordi han
ikke kunne tysk. Han var på plass for å skyte en serie, og så
plundret han litt, fØr han kom i gang, - det var kanskje noe
med siktestilling eller en skrue, som skulde dras til, det er ikke
alltid så greit, når man har en hånd for lite.
Imidlertid hadde anviseren tatt på å stelle med skiva hans,
trakk den ned til undersøkelse, sendte den opp igjen og viste
bom. Enger forsøkte da å gjøre skivekommandøren oppmerksom på, at han ikke hadde skutt, så det var ikke noe å. vise
an. Men karen, en tysker, skjønte ikke, skjØnte ikke det mmste.
Så stod man der, og han risikerte å få den bom, han ikke hadde
skutt, på skytekortet. Antagelig var det bare et prøveskudd,
men allikevel - . Det ville være betydelig overdrivelse å si, at
han var rasende, ettersom han nærmest så humoristisk på episoden men det var med en viss bitterhet i stemmen, han
'
.
vendte sig mot skivekommandøren og sa: - J e har itte skøt~,
je! Og det sa han så hØit at en nordmann, som ikke var lenger unna, hørte det og kom til. H a n kunne snakke tysk og
fikk oppklaret misforståelsen. Og «der einhandige» plaserte
sig fint.
Men etterpå sa vi omkring på skytebanene: - Jeg har itte
skØti, je, sa .Johan Enger, da han tala tysk. En til:
Da skytterne kom fra landstevnet i Steinkjer i 1906, hØvde
det så, at de kunne overvære Konge-kroningen i Trondheim.
Da hadde man også Konge-pokal igjen. Aret fØr, da vi var
kongeløse i tiden fra 7. juni til 25. november, var vi uten denne
ethvert landstevnes største seierstrofe, fordi man hadde forsømt å gjØre Christian Michelsen oppmerksom på forholdet,
- han ville nok i tilfelle ha ordnet det. Egentlig var det jo
han som var konge i den tiden.
Javel, skytterne kom nordenfra - og ble regnet med. De
fikk den oppgave å danne ordensvern på en viss strekning.
Alle var begeistret over å få være med i en slik høitidelig, historisk begivenhet. Men mest av alle Johan Enger. - Det er
Norges-historiens vingesus, som går gjennom sinnene i dag
151
igjen, - sa han, vi har fått vår egen konge, en konge for oss
sjøl aleine, som vi ikke har hatt i så mange hundre år. Derfor
må vi feste, ha litt ekstraforpleining. Gi uttrykk for gleden
over på dette punkt å være nådd frem. «Smiler du ikke ved målet, du, som i vin tren har vugget forårets tekst - ?»
Så tok han en av skytterkameratene til side og sa: -Jeg
duger ikke W slikt, så du får arrangere. Finn på noe, lag
såpas fest, som det går an å få til, - det er ikke sikkert, at
skytterne har noe videre driftskapital nå de er på hjemveien ...
Dermed stakk han til ham en håndfull pengesedler og sa:
Bruk dem, som du vil, men lag noe, som smaker av fest, og
de andre bØr ikke vite, hvor disse penga kommer fra. Og du
veit, j eg synes, at brennevin er vondt, men gjØr som du vil.
Jo, det ble ekstraforpleining den gang, og ingen kunne
skjØnne, hvordan vedkommende skytter, som forøvrig var en
fortrinlig arrangØr, hadde fått så god råd og var blitt så
spandabel.
Dette med hans forhold til brennevin er forresten en historie
for sig. Han syntes, det var vondt, og mente, at det også gjorde
vondt. Men i en litt fremskreden alder hadde han en snev av ·
en sykdom, som betinget, at «legemet skulle tilføres en del
alkohol», og derfor hadde han, da det var forbud i landet, skaffet sig en såkalt «evighetsattesb>, som han omtrent ikke brukte.
En gang dreiv vi på og prØveskjØt en selvanvisende skive
på Østre skytterlags bane, to majorer, Johan Enger og jeg.
Det var seint på hØsten eller tidlig på våren, det husker jeg
ikke, og bitterlig koldt. Disse selvvisende skiver interesserte
ham i hØi grad - uten hensyn til, hvem oppfinneren var. Spare anviserutgiftene, sa han (de var hØie i den tid), kjøpe
patroner for de pengene, få rask og sikker anvisning, rekke
mere, spare tid ...
Vi skjØt og skjøt, gjorde iakttagelser, noterte resultater og
skjøt. Og frøs som noen tiggere. Tok springmarsjer på stannplassen for å søke å oparbeide litt varme.
Da sa en: - Skulle man noen gang ha sig en dram, måtte
det være nå. Huttetu!
- Brennevin er vondt, sa Johan Enger.
- Men det g j Ør g o d t i kulla, bemerket en annen, og
du burde hatt med dig litt.
- Skulle jeg, som ikke liker det -?
152
- Ja, absolutt - som forholdene nå er. Du, som har anledning til å få kjØpt og har råd til å kjØpe det, burde ta litt
hensyn til oss andre.
Deri var han enig~ - Men det er det, vet du, at en har
det med å bedømme forholdene ut fra sitt eget behov ...
I sine siste år skjøt ha~ ikke noe videre. Foruten de andre
vanskeligheter var det nok så, at de strålende Øinene ikke var
så klarsynte lenger. Men han møtte på stevner, og når det av
og til hendte, at de skyttere, som ikke var i ilden, ble borte fra
standplassens umiddelbare nærhet, berodde det på, at de var
samlet om Johan Enger, som demonstrerte en ny geværmodell
eller en ny særlig langtrekkende patron. Eller noe annet, som
han gjorde aktuelt.
En slik gang oppdaget han til sin store glede, at l. klasse
var særlig sterk, en hel del unge gutter, hvorav mange sikkert
for første gang deltok i et større stevne, men samtidig fikk han
rede på, at mens det var rundelig med gavepremier til storskytterne, som hadde skap fulle av pokaler og begre og sølvskj eer
i forveien, var det jamngodt ingenting til de unge og yngste.
Så fikk han fatt i en annen eldre medborger, som også var
fremmøtt som tilskuer, en tidligere skytter, men nå ute !'LV
øvelse, en velhavende kar, som gjerne kunne ofre litt.
-Hør her, sa han,- nå skal vi lage noe. Jeg foreslår, at
vi to forhenværende skyttere har kappskyting, en tre-skudd
hver på 100 m., uten prøveskudd og slike nymotens greier.
Stående stilling, men hvis du foretrekker å ligge, så gjerne
det. Den, som taper, erlegger 25 kroner, mens vinneren slipper med 15. Pengene brukes uavkortet til gavepremier for l.
klasse.
Jovel, det gikk i orden,- den andre gubben var enig. Hvem
:;om vant kommer saken mindre ved, - det hendte forresten
det merkelige, at de to ble stående likt, men uten å skyte om
eller fØlge reglementets bestemmelser om de jevneste skudd eller beste sisteskudd betalte de 20 kroner hver og syntes, de
hadde hatt moro for pengene. Og en tilstedeværende gullsmed
cyklet hjem til sin butikk og hentet en sølvgjenstand til 25 og
en til 15 kroner. - De unge guttene skulle ha gavepremier,
da'ma, - sa Johan Enger.
Rådløs var han aldri, eller iallfall ytterst sjelden, - men
om fØlgende historie er sannferdig eller oppdiktet, vet jeg ikke.
153
Han var med et tog på Nordbanen, som kjørte sig bom fast i
en snedrive midt i mellom to stasjoner, langt fra hinannen. Og
der stod toget uten å kunne komme hverken frem eller tilbake.
Det var et enestående forferdelig uvær, et snøfall, man ikke
hadde sett make til i manns minne. Og ingen hjelpeekspedisjoner kom, da alle folk hadde nok med sig selv. Det syntes å
være :i.·ådvillhet overalt. De farende folk tok det dog med ro
og for det meste med godt humør, det oppstod iallfall ingen
panikk. Men det trakk i langdrag og tok på å knipe, fordi
man ikke hadde mat. - Det skulle være godt å ha noe å putte
i kjeften,- sa man.
Da var det, at Johan Enger sammen med en kar til bestemte sig for å avsøke toget fra ende til annen, om det skulle
finnes mat av noe slag, og jo, de fant i godsvogna noen griseskrotter, intet annet. Men rått, ferskt, frosset flesk kunne man
da vel ikke ete, selv om man var nokså sulten-? Neivel, men
det var fyr på maskinen i lokomotivet av hensyn til oppvarmingen, som fremdeles var bra, og det måtte gå an å få stekt
flesket der, et arrangement, som maskinpersonalet etter en del
betenkeilgheter gitkk med på. Karene tok den minste grisen og
begynte ved hjelp av sine tollekniver å skjære opp, og ikke
lenge baketter forkynte en intens lukt gjennom hele det nedsnødde toget, at det var stekt flesk å få.
- Hvis ikke Statsbanene vil betale for denne nødvendige
serveringen, kan vi sende en griseskrott ned fra Enger, - sa
han, som hadde arrangert det. Han var av de folk, som først og fremst stilte store krav
til sig selv, men dernest også nokså store til andre, - til forståelse og glØgghet. Som regel ga han oss dette og hint inn
med skjeer, men andre ganger forlangte han, at vi skulle forstå halvkveden vise og mindre enn det. J<Jn gang var han dypt
skuffet over, at jeg var tosk nok til ikke å forstå, hvad han
mente med å blonke til mig i et møte. En annen gang var han
reist før mig fra et landsmøte, hvor jeg hadde fått et eller annet spesielt opdrag, - han var reist for å komme bort i en eller annen av skauene sine. Så sendte han mig til en av jer~­
banestasjonene underveis fØlgende telegram:
«<kke gjør noe ved det, fØr du har konferert med Ivar».
Undertegnet «Onkel Johan». Så omhyggelig var han. Han var
kommet til å tenke på, at dette var en stor affære, så kanskje154
Men hvem var Ivar? Det kunne være hans bror fabrikkeieren, men det kunne også være en annen Ivar, nemlig Ivar
A av at s mark, som den gang var forsvarsminister. Da det
var umulig å vite, hvem av dem onkel Johan hadde ment var
jeg forsiktig og konfererte med dem begge.
Nåja, forsiktig. Man skulle ikke akkurat beskylle ham for
alltid å være forsiktig. Av og til syntes de, som stod ham nær,
at han var det motsatte, iallfall dristig. Han tenkte nok grundig over tingene, men når han så kom til et brukelig resultat,
slo han til. Som da han kjøpte Grosch-gården, Karl Johansgata 45.
Det var dette med «Nationen», bondebladet i byen, som
han fra starten av og så lenge han levde var med i styret for,
at denne bondereisingens lurblåser hadde så umulige kontorog arbeidsvilkår, - vi hadde virksomhet på 6 forskjellige steder, har redaktør A ad ah l senere fortalt.
Da så Johan Enger fikk høre, at Grosch-gården var til
salgs, tente det øieblikkelig i ham. DØd og plage!. - de~ måtte
være noe for «Nationen». Kanskje for Landkreditt ogsa, dette
finansforetagende, hvis oppgave det er på gjensidighetsbasis ~
skaffe jord- og skogeiere billigst mulig penger som driftskapital til fremme av landlivets næringer, og av hvis representantskap Enger'n var medlem til sin død. Han syslet med de~
tanke, at disse bØndernes store fellestiltak burde komme I
centrum, så byen fikk øie på dem - og dermed på bØnderne
selv. Han syntes også, at de burde ha bedre kontorforhold og
i det hele bedre arbeids- og utviklingsmuligheter. Noe flottere
også. Hvorfor ikke? Skulle kanskje de landsomfattende bondeanliggender formenes å vise sig i hovedstaden centrum? Var
det kanskje for gjevt for de ganske mange mennesker, som
allerede da arbeidet i «Nationen» og i Landkreditt, å ha hygge
og oppkvikkelse av musikken i Slottsparken?
Jovel, så var den flotte gården ved Karl Johan å få kjØpt.
Men det hastet. Johan Enger var i Bergen nettopp da sammen
med en del andre bondepolitikere, men reiste Øieblikkelig til
Oslo - hadde det vært flymaskin å få, hadde han nok tatt en
slik- fikk fatt i en hjemvendt gullgraver fra Klondyke, som
det også var fantasi og pågangsmot i, og disse to kjØpte gården, stod risikoen, utredet de penger, som skulle til, ordnet
altsammen. Kort sagt: - Kjøpte den store, usedvanlig godt
155
beliggende og derfor dyre gården. For egen regning og på
eget ansvar.
Neste dag sa han fra i «Nationen»s styre: - Ja, jeg har
kjØpt Grosch-gården uten å ha noe bruk for den, og hvis dere
nå vil overta den for å skaffe ordentlige kontorer og den best
mulige beliggenhet, så skal jeg sjØlsagt ikke ha ett øre i fortjeneste.
Jo, styret ville og var glad til. Formann da var Rasmus
M o r t e n s e n, som senere ble statsråd, bergenseren, som
bodde i Asker, men hadde veldige eiendommer i Finnland.
Styrets tredje medlem var statsråd Johan E. Mellbye. Jo, styret ville, og det hele gikk i orden og var tilfredsstillende for
alle parter. At det senere viste sig å være litt. upraktisk for
«Nationen» å måtte ha kontorer så hØit oppe og ikke kunne ha
den tekniske avdeling i gården, er en sak for sig, som ikke vedkommer denne historie. Bladet ordnet sig på annen måte, og
Landkreditt overtok hele herligheten.
Johan Enger sa: - Det var itte noe å tjene på det, men
det var da heller ikke meninga. Men det er moro å ha gjort det.
Det er kanskje noen, som vil spørre: - Hvilken 'utdannelse hadde denne mann? Var han landbrukskandidat eller i
det minste agronom? Eller forstmann? og/eller kand. jur. eller
kand. Økon.? Ja, for alt det, han kunne. Men nei, hans skoleutdannelse var meget minimal. Eksamener var det smått med.
Men runnen av en gammel og sterk bonderot, fra ungdommen forsynt med en del idealisme fra Sagatun, der Ole Arvesen ifØlge Bjørnson holdt folkehØiskole i hus og i blad i etpar
menneskealdre, modnet og avklaret i politiske kamper, i gårdsbruk og myrdyrkning og annen kamp mot survannet i dets
forskjellige former, i mangeartet forretningsliv, av små nederlag og store seirer, av de opprivninger, men også avslipninger,
som journalistikk uvegerlig skaffer utøveren - av alt dette
fremstod den Johan Enger, eventyrgutten fra Nordre Land,
som store deler av landet kjente, og som var aktet, beundret
og avholdt, så langt han var kjent. Han var det allsidigste
menneske, jeg har truffet.
Henimot midten av september 1925 gikk det budskap over
landet, at han var dØd, 73 år gammel. Denne ildsjelen i det
offentlige -- og i manges private - liv var ikke mere. Man
156
skrev om ham i de fleste aviser, regnet f. eks. opp, hvilke utmerkelser han hadde: - Kongens fortjenestmedalje i gull, en
sjelden utmerkelse den gang, skyttervesenets fortjenstmedalje,
medalje og/eller diplomer for myrdyrkning og fruktvin,
hunde- og hesteopdrett, boktrykk og landbruksredskap, skogskjØtsel og skytning.
Så var det den 17 de i samme måned, at en mengde biler
på så å si alle veier i Opland hadde kurs for Østsinni kirke,
mens flaggene over Land-bygdene vaiet på halv stang. På
Dokka st. gikk mange folk av toget, damer i sort og herrer i
flosshatter. Det var det, at Johan Enger etter en lang og usedvanlig arbeidsdag skulle stedes til hvile i hjemmets jord, og det
var da rimelig, at kretsen og bygden, fylket og landet møtte.
l den vakre høstdag var det flere folk frammøtt enn den
vesle kirken kunne rumme. Bygdens sogneprest holdt en smukt
formet og hjertelig fØlt tale med skjØnnsom vurdering av den
manns lange og vidstrakte virksomhet, som vi her viste den
siste ære.
Og så var det kransepåleggingen, som nevnes for å gi et
inntrykk av det meget og mangt, han i sitt lange liv hadde
vært borte i og gjort nytte i. Det ble pålagt kranser fra:
Norges Bondelag, Det frivillige skyttervesen, Landkreditt,
GjØvik kommune, Norges bank, kollegaer og funksjonærer
ved Norges banks avdeling i Gjøvik, dagbladet <<Nationen»,
A/ S Borregård, Norsk presseforbund, Opland skogselskap,
Opland bladeierforening, bladene « Vestopland», «Samhold» og
<<GjØvik blad», Det norske skogbrandselskap, Opland landbruksselskap, Opland bondeparti, «Samtrygd», arbeiderne ved
Hunton bruk, arbeiderne på Enger gård, Gudbrandsdal skyttersamlag, Opland skyttersamlag. Denne oppregning sier så
meget, at enhver tilfØielse ansees overflødig.
Så var det middag på Enger gård for etpar hundre personer, fullt i de to store hovedbygninger - og neste dag for
så mange, som ville og kunne. - Vi vil så gjerne gJØre det
slik, som han far ville gjort det, om nan hadde levd,
sa
sønnen, Asmund.
Og dermed gikk eventyrgutten fra Nordre Land, en av
landets merkeligste og beste menn, over i historien. Han var
«gutt» til det siste. Iallfall hadde han ungdommens frimodighet og dens velsignede oppdrift.
157
Det var noen ekte norske september-dager under gravferden de:roppe, - skuggar og solglytt, men mest det siste. Og
høstens rike farveprakt over gården og landskapet, -slik som
Johan Enger s å landet i sine beste stunder, og det var de uten
sammenlikning fleste i hans lange og innholdsrike liv.
Om ungdommen nå minnes og beundrer Johan Enger, vet
jeg ikke. Men hvis den gjør det, og hvis den har en del helst mange - procent av hans det, man med et moderne
ord kaller mentalitet, d a står det godt til med den norske
ungdom.
--<Jf--
158
920 H
IKKE UTL
Hoff, Johan Albert
Mennesker jeg traff 1940
tøbv lo kalsaml
2
111111111111111111111111111111111111111
TBG