Transcript Aggressivt gignlvg¡n = Et gl:unnvann som ínnehol-der

8e!!eg-er:gcuP
jgl'
INGE}iIøR.GEOLOGISKE BEGREPER SAMT EN DEL ANVE}TDTE
BEGREPER FRA GBOLOGI OG ANLEGGSDRTFT.
Professor R. Sel-mer-Olserr, L979.
Aggressivt gignlvg¡n = Et gl:unnvann som ínnehol-der slike
stoffer i oppl@snj-ng at det kan angripe s:Lkringskonstruksjoner og bygningsmessige konstruksjoner av ståI, betonE
etc. Hos oss er svovelholdig vann det vanligste. Inneholcler vannet også metallioner sorn f .eks' Cü, Zn, kan
angrepet på stål b]i rneget sterkt. SaIt grunnvann vil virke
aggreésiv[ f.eks. i vegtunneler under fjorder'
Aplítt (aplÍttgang) = En finlcornig gang som el: sammenirel:gende
med. en st@ri:e vanligvi.s sur smeltemasse. Finnes i og
nær utenfor den stØrre. smelternasse.
Avbygge = .fr ta ut en f jellmasse, f .eks. et malmlegemer êt
fjellrom etc. uansett måten dette gjpres på"
Avs]:.l1ing_ = Se bergs1"g, clagfjellssprel<ker og falskt. bergsiag.
Avskall-ing kan også ha sin årsak i forvitr:'-ng og ftLo,jóring
av residualspenninger eIl.er store t-emperaturêndringer.
Avspenning, Cest--ressing : En metode som går: ut på at en kunstig
sØrger for å lage sprekker i fjellet runclt et fjellrom på
en slik måte at fje-l-lmassen kan få deformere seg noe uten
helt å miste sin sammenheng. Det vil i praksis si at en ved
boring og sprengni-ng i konturen sØker å redusere tanqentÍa1spenningene uten at fjellmasser faller ut.
Benknj.ng = Et system av planparal-Ie11e, nær f lattliggende og
gjennomsettende ru bruddflater. Benkning forekommer som
regel i
mass
j.ve eruptive bergarter.
Belgafq = En natr:rlig dannet fast kornmasse med begrenset
variasjon i kjemisk sammensetning dominert av etl- eller
et fåtal-1 mineral.er. De forskjellige mineraler som inngår kan være fordelt jevnt eller i et gjentatt mØnster.
2)
Bergartskvalitet = De styrkeegenskaper som et representa'tivt
prøvestykke av en bergarL eller bergartsmasse har.
(gergartsmasser med sine tettliggende svakhetsflater kan
vanligvis ikke styrkeprØves i laboratoriet slik som vanlige
bergarter) .
Bergartsmasse = Et sterkt oppknust, svakt og dårlig sanìmenbundet Ìag i fjellmassen. Det er gjennomsatt av meget
tettliggende og utpregete svakhetsflater i fl-ere retnínger
(innbyrdes avstand mellom svakhetene < 5 cm) . Svakhetene
er oftest små gJ-idespeil. Bergartsmassen er en tektonisk
dannelse. Berqartsmasser er det of test r.rmulig å f å laget
prøvelegemer av for styrkemå1ing -i- laboratoriet. Det svake
mineral som gir berqartsmassen den svake karakter bØr angis
(f.eks. klorittrík bergartsmasse, grafittrik osv.) .
Bergartsstruktur = En bergarts Iett sy¡li.ge og grove mØnster'
Det dannes flØrsi* og fremst aV mineralfordeling og minerallagdeling og foldníng' men også av skjærfoldning
orienterÍtg,
falsk skifrighet etc.
En bergarts kornoppbygning, dvs. kornform'
kornstØrrelse og kornarrangement.
Bergartstekstur
=
Bergslag = En avskallíng aV tynne steinflak fxa frie fjelrflater i stive bergarter p.g.a. at tangentialspenningene
er eller har vært større enn det bergartene kan t'åIe.
r stive bergarter fØIges bergslag av sprakelyder. Tykkelsen
på fl-akene er 5 - 103 av midd.elet av lengde og bredde.
Vanligvis har flakene en knivseggformet omkrets. I stikkog sleppefritt moderat anj-sotropt fjeII dannes de uavhengig
av foliasjonen. Er bergartens mekaniske anisotropj- stor
elIer finnes det stikk eller slepper med ugunstig orientering
i forhold tiI den maksimale tangentialspenning, kan flakenes
form avvj-ke vesentlig fra den klassiske "ta1l-erkenform",
likeledes ved fremstikkende hjØrner og hyller'
Bergtrykk = Betegnelse på den spenningstilstand (totalspenning)
som en fjellmasse står under. (Det samlede resultat av
gravitasjonsspenninger, residualspenninger som frigjøres
og tektoniske sPenninger) .
3)
Bergtrykfsriss = Riss, sprekker og avskallingsflater som dannes
i konturen av tunneler og fjellrom som fØIge av h@yt bergtrykk.
De êr ti1 hjelp for vurderingen av spenningÈ-,/styrkeforhol-det og stabiliteten i et f jellrom. (Ordet riss
nyttes ístedenfor stikk når en har med en sekundær dannelse
å gjØre, dvs. noe som er en fØIge av våre inngrep).
Av bergtrykksriss har man flere typer. Tilsvarende d.Ísse
fínner en også typiske detaljutforminger av konturen.
a) 9\êUgfge4g-Iigg: De går tilnæçmet parallelt konturen.
Det er avskallir-rgsf 1ak som íkke er helt frígjort.
Rissene er åpne sentralt og kile.r ut i f lere retninger.
b) Eyglygdg_flgg: De lþper nær vinkelret! ut fra en sleppe
og kurver av (hvelver) tÍl de LQper tangentíel-t ut mot
konturen. Formen er bestemt av den lave skjærfasthet
i sleppen.
c) IØ1lglgrygQg_llgg. De dannes i sterkt belastede pílarer
av massive l-ite auisotrope bergarter.
d) BeeCIefUgÊg.-flggr. Disse dannes ved frigiØtLng av h@ye
residualspenninger. Det er vanligvis flere utkilende
svakt konvekse riss sont danneg innenfor hverandre, men
bare det sentrale parti er falt ut (se eksfoliasjonsroser)
.
e) glblgblilggfigg finner en i skifrer som står nær
tangentielt ti1 tunnelkonLuren. Skiferfl-akene knekker'
ut lag for lag í en sone av begrenset bredde. (Utknekningssonen er en oppflÍsing og knekking og markerer
en stukning av skiferen i tunnelkohturerù.
f) EgElflgqEigg får en ofte i høye plane vegger. De står
1r5 m inn fra denne.
som regel paralIeIt veggen og 0,5
De kÍIer vanligvis ut om der íkke er svakhetsflater med
meget spiss vinkel til konturen. I en flat såIe kan
det bli flere horÍsontale buklingsriss under hverandre
med 10 50 cm avstand.
4)
9)glPEgglilgg¡iggfårengjernemellomparallelleslepper
ifal_l_ sleppene står nær vinkelrett stØrste hovedspenning. Det er ríss nær parallelt konturen og vinkelrett sleppene. (Formen er en variant av kjØIdannelsen.
Den kan arbeide seg vesentlig l.engre ut fra sprengningsprofilet og minner om skvising).
Blokkfall = NedfalL av stein eller bl-okk fra en sleppe og/
eller et stikJcavgrenset parti i tak ell-er vegger i et
fjellrom eIler en skjæring.
Blotning = FjeII som ikke er dekket av lØse masser (fjell
dagen)
í
.
Bomfjell- = Et fjelI som ved slag med hammer eller spett avgír
en lyd som forteller at det et stykke inn i fjellet er en
åpen sprekk nær parallelt overfl-aten. Lyden er mer dump
og tonen lavere enn der íngen sprekk finrres i samme berg(blokken) er'
art. Jo stØrre og mer ínnspent fjellflaten
' desto mind.re skil-ter tyden seg fra den en har i det sprekke-
frie fjeI1.
Buklíng = Utbul-ing av en nydannet fri f jel]f labe p.g.a. den
elastiske tilbakegang 09 dårlige innspenning. Det vil
ofte onì, f jellfalten er meget stor og plan, dannes en
sprekk parallelt fjellflaten 0,5 I,5 m inne i fjellet.
Hyller vi1 av samrne grunn lett skjæres av.
for våre fjellmassers naturlige
overflate, f.eks. sies: Laget går ut i dagen, den dagnære
oppsprekning, avstanden til daEen osv.
Dagen = Betegnelsen brukeS
Dagfjell = Den del av fjellet nær overflaten som er spesielt
påvirket av de ytre vírkende krefter og spenningsfallet
ut mot dagen. Det har spesielle egenskaper i forhold
til den underliggende f jellmasse. Dagf jellet 'Jeles i
øvre, sentrale og undre sone etter graden av ytre påvirkning og spenningsavlastning.
Dagfjellsleire = En leirmíneraldannelse som finnes í øvte dagfjellssone. Slike IeÍrer fínnes sjelden i områder som har
vært nedj-set, men ofte i tropiske strØk. Det er feltspat-'en
i bergartene som i fØrste rekke er omdannet'
s)
Dagfjellssprekker : Sprekker som er utviklet i dagfjellet.
De fþIger oftest en klØyv eller et system av stikk og
slepper som finnes mer spredt dypere i fjellet ell-er de
går nær parallelt overflaten.
Dalsidesprekk = En åpen sprekk i dalsiden som står nær paratlelt
denne. S1ike sprekker kan finnes opp til- 70 m inn fra dagen
og har gjerne et noe mindre fall enn dalsiden. Hyppigst
finnes de mindre enn 30 m inn fra dalsiden. De skyldes
som regel de store anisotrope spenninger nær fjellover-
flaten.
Denudasjon = Summen av de prosesser sorr fØrer til
massiver med tiden tæres ned.
Di
skontinu i te ts f l- ate = En grenseflate i fjellet
skap ikke lenger fortsetter.
at fjellhvor en egen-
Diskord.ans = En grensefl-ate hvor en struktur er skåret over
og fjernet og en ny begynner ut fra grenseflaten og hvor
det er en vinkel mellont de to strukturer. Det kan være
en tektonisk diskord.ans, f .eks. i forbÍndelse med en
skyrrningr êrr sedimentær diskordans dannet ved erosjon og
ny sedimentasjon eIler en eruptiv diskordans', dvs " grensen
til
et gjennombrytende magma.
Dragningen = Utbredel-sesretning for et oppbrutt e1ler sammensatt fenomen. Det kan f.eks. være retningen for en serie
bergartslinser, stikk eller strekkb::uddsoner som samlet
sett har en klar utbredelsesretning. Lengdeaksen for de
enkelte linser eller brudd vÍl ofte avvike fra retningen
for fenomenets totale utbredelse eller dragning.
= Et hulrom i fjellet som er oppstått under fjellets
dannelse og bare delvis er gjenfylt av kjemisk utfelte
mineraler.
Druserom
Eksfolíasjon = En prosess under hvilken fjellet nærmest overflaten har sprukket opp nær paralIeIt denne. Fenomenet
kan skyldes ftere forhold som f.eks. temperaturvekslinger,
frÍgjøring av residualspenning, kjemisk forvitring eller
topografiskbetingede anisotrope spenninger. Fenomenet
avtar innover fra fjelloverflaten.
6)
Eksfoliasjonsrose = Et avg'renset intenst avskallingsområde
med konkav form. Fenomenet ses ofte i dalsider hvor ett
el1er flere innenfor hverandre liggende flak av fjellet
er skalIet av og evt. delvis falt ut. Den relatívt grunne
gropformen kan være fra 5 ti1 flere 100 m i diameter og
uten skarpe grenser. Flakenes tykkelse er som regel
vesentlig under 3/4 m. Fenomenet er vanligvis en fþIge
av h@ye residualspenninger som er blitt frigjort- under den
naturlige denudasjon.
Endevegg = Den endelige, vanli-gvis vertikale veggflate som en
sprenger seg frem mot i et fjellrom. Den står vanligvis
vinkelrett fjellrommets lengdeakse og representerer kortveggen i rommet.
Enkeltlekkasje = En vannlekkasje fra et punkt (en kanal-) i en
fjellflate.
Det skílIes mellom fuktende lekkasje, drlzppende
lekkasje, sildrend.e lek-kasje og stØrre lekkasjer sont kan
måIes i l/min.
Eruptivbreksje = En grovt oppknust sone hvor bruddstykkene er
sementert av en eruptÍv masse.
FatI = Den minste vinkel me1lom en fol-iasjonsflate eller 1agflate og horisontalplanet. Fallet står vinkelrett strØket
og må angis både med grader og retning " Fallbegrepet
brukes også for andre strukturelementer, men det må da
angÍs hvilket fenomen fallet gjelder for.
[aIsk skifrighet = En s-¿akt e]-1er sterkt utviklet skifrl-ghet
som danner en vinkel med den primære lagdeling el1er en
tidligere utvikl-et skifrÍghet.
Falskt bergslag = Bergslag som er begrenset til den sone av
fjell rundt en tunnel som er vesentlig svekket ved
sprengning, dvs. til det fjell som under sprengningen har
fått utkj-lende sprengningsriss nær parallelt konturen.
Fjellkvalitet = De styrkeegenskapene som en st@rre fjell-rnasse
har med all-e sine bergarter og oppsprekningsforner.
Fjellmasse = Den faste masse i jordskorpen bestående av bergarter
og bergartsmasser med tíIhØrende svakhetsflater i form av
stikk, slepper, skyvesoner, knusningssoner etc.
7)
Fjelloverdekning = Den vertikale avstand fra fjell-overflaten
ned til det punkt i fjellet som en betrakter.
Fjellstruktur = En samlende betegnelse for det grove m@nster
som aIIe forekommende anisotrope elementer gir fje1let.
(Bergartsfordeling, bergartsstruktur, folde- og bruddtektonÍkk og oppsprekning) .
Fjærspalter (Fiederspalten) = Et system av svakt S-formed.e
sprekkefyllinger som står som spílçne i en halvlukket
persienne, dannet som strekkbruadsqrLtker under en skjærbevegelse. Tykkelsen av den enkelte fylling kan være fra
noen mm til et par m, bredden og lengden fra noen dm ti1
over 1.km. ofte skjæres fjærsprekkene av skjærsprekker
og en får da en overgang tíI knusningssoner i fjellet.
F1a-nke = Sidebegrensningen
av en leirsone det fjell
tor et fenomen. F.eks. er flankene
som stØter opp til leirsonen.
Fleksur = En forkastning uten gjennomgående brudd (oftest i
' skifer). Bevegelsen har foregått på tvers av planstrukturen
og denne er blitt formet som et avrundet trj-nn. Innen det
deformerte parti har det foregått skjærbevegelse etter mange
flater i foliasjonen samtidig som også små strekkbrudd ofte
er dannet. Det kan være leirdannelser på disse bruddflater.
Foliasjon = En paralle1l-struktur i en bergart dannet ved regional
metamorf ose, dvs . ved høye trykk- og temperaturf orhol-<1. Den
er fremkommet ved en para1lellorÍentering av bladÍge og/eLler
stenglige mineraler. De orienterte mineral-er kan forekomme
lagvis eller mer spredt etter paralle1le fl-ater og/el-J-er
parallelIe linjer.
Forekomst = FeIl-esbegrep for fínnested og materiale. Det kan
menes stedet som en nærmere angÍtt bergart, mineralansamling
eller et geologisk fenomen forekommer i fjellmassen og det
kan menes den materialtype som fÍnnes på et angitt sted.
Forkastning = En mi-dde1s ti1 steil brudclflate i jordskorpen
hvor det har foregått en stØrre eIler mindre bevegelse av
et fjellparti i forhold tÍI et annet. Man taler om store
og små forkastninger avhengig av bevegelsens stØrre1se.
8)
.Brud.dflaten eIl-er bruddsonen kan være godt, dår1ig ef ler
ikke sementert. Den knuste sone kan også inneholde utfelt Ieirmateriale. Tykkelsen av bruddsonen kan være
fra få
mm
til
over 100
m.
Forskjæring = Den fjell- evt. jordskjæríng som må lages fØr
en kan få påhugg for (dvs. begynt på) en tunnel.
Fragmenteríng = Oppbrytningsgraden av en fast masse. Ordet
brukes vanligvis for grovhetsgraden aV en sprengt eller
knust fjellmasse.
Fremdrift = Lengde fullboret e1Ier sprengt tunnel pr. tídsenhet (vanligvis: m Pr. uke).
Frostsprenqning = Den sprengvírkning som inntreffer når fritt
porevann elter sprekkevann i vannmettede porer el-ler
sprekker fryser uten å kunne unnvíke. ca. L2 l4Pa kan
utvíkles pr. grad C underkjØIíng. (For Øvrig kan også
íslinsedannelser skje i ]eírsoner i fjellet likesom i
fínkornige lØsmasser i dagen).
FuII kontur:avslcatling = En avskalling som skjer både i vegger'
så]e og heng. Dette kan inntreffe i líte anisotrope bergarter ved h@yt og tilnærmet isotropt bergtrykk.
Gjennomsettende = Skjærer gjennom. Ordet brukes for ganger
og linseformede bergartskropper som skjærer de omliggende
bergarters foliasjon eIler lagdeling. Det brukes også
for slepper og knusningssoner, men her legges mindre vekt
på skjæringsvinkelen med foliasjon eller lagdelirrg og mer
på bruddflatens utbredefse i fjellmassen. Ikke gjennomsettende betyr derfor aL bruddflaten trar liten lengde og
bredde uansett om den føLger foliasjonen eller ei. Den
kiler ut.
Gjennomsettende eruptívgang (dike) = En eruptiv smeltemasse
etter en sprekk i en stiv fje]lskjærer foliasjon eller lagdeling.
Ofte har den en finkorníg rand mot sidefjellet og et eget
oppsprekningsm@nster. En sekundært dannet leirsone langs
én eller begge grenseftater forekommer ofte ved basiske
eruptivganger (diabasganger) í sure bergarter.
som har trengt seg frem
masse og stØrknet. Den
e)
= Den siste sprengnj-ng el1er salve som åpner en
tunnelforbindelse når tunnelen er drevet i to retninger
mot hverandre fra to forskjellige påhugg (utgangspunkter)
Gjennomslag'
Glasspenninger : Se residualspenningTer.
Glidespeil = En bruddflate (forkastníng) som har utviklet en
lineasjon p.g.a. skjærbevegelser. Det er ofte dannet et
fast og meget finkornig mineralbelegg på glideflaten.
Flaten fØIes glatt i det minste i én retning (bevegelsesretningen) . Selve glidespeilet har ofte bare svak
semenLering.
Gravitasjonsspenninger. = Se hvílespenninger.
Grunnvann = Det vann i porer og sprekker under fjelloverflaten
som bygger opp et Økende vanntrykk mot lavere nivåer.
Grunnvannsspeil-, grunnvannsnÍvå = Det Øvre nivå hvortil
alle
kommuniserende porer, sprekker og kanaler i fjellet er
helt fy1t. med vann og hvorfra et positivt porevannstrykk
vil bygges opp (dvs. øvre g'rense for grLlnnvanneL) .
Gå
på stj-gning : Dvs. drive en tunnel oppover mot et hþyere
nívå i f jellet (maks . stigning ca. 1: 6 ) .
Gå
på synk = Dvs. drive en tunnel nedover mot et lavere nÍvå
i fjellet (maks. stupning ca. I:6).
: Det som ligger over det som det refereres til.
I gruvedrift brukes ordet relativt til malmen. I anleggsdrift
brukes det oftest relatívt tít fjellrommet (dvs. hengen =
taket), men også til IeÍrsoner og annet. F.eks. er hengfjel1et. til en leirsone det samme som fjellet som ligger
over leirsonen.
Heng
Hvilespenn:þgeq = De spenni-nger som alene skyldes lasten av
de overliggende fjellmasser og bergartens tverrdeformasjon.
(Også betegnet gravitasjonsspenninger) .
HydraulÍsk gradient (i) = Forhotdet mellom vanntrykksforskjellen
(dh) i to punkter i vannets strØmningsretning og avstanden
(dl) mell-om punktene J. = ¿'dldh
r0)
Hydrauliak splitËLng = En splittíng av en jord- e]Ier fjetlmasse p.g.a. porevannstrykket. f fjellet
skjer splittingen
fortrinnsvis etter svakhetsflater som en utvidel-se av
stikk og slepper p.g.a. at et påf@rt vanntrykk i fjellet
gír negative effektÍvspennÍnger. Det er vanfigvis betinget
av en rikelig vanntilgang. Splittingsflaten forplanter seg
mot fjelloverflaten slik at drenering oppstår. Spaltens
åpenhet bl-ir derpå en funksjon av vanntilgang og drenerÍng.
Den deformasjon som har inntrådt kan delvj-s gå tilbake når
vanntilfØrselen opph/rer.
,
Ilydrolysering = En type nedbrytning (forvitring) som skjer ved
at mineraler tar opp vann og evt. avgir stoffer under
endring av sin krystallstruktur.
Andre former for nedbrytning er oppl/sning, utlutning og oksydasjon.
,
Hydrotermalgang = En gang eller sprekkefyllj.ng vanli-gvis
bestående av ett mineral, f.eks. kvarts, kalkspat elter
et leirmj-neral-, dannet ved at varmt vann under sin
. sÍrkulasjon har felt ut mineraler fra stoffer det har
holdt. i oppl@sning. Prosessen er avhengi-g av temperatur,
trykk 09 kjemisk miljØ.
Inkompetent bergart = En bergart som har flytt eller blitt
plastj-sk deformert under de påkjenning'er den har vært
utsatt for i jordskorpen.
Inndrift = Den prosent av den oppborede salvelengde i
tunnel som brytes IØs under en sprengning.
en
)
Ljome = DeLte er en betegnelse på en meget dyp og smal kløft
í fjellet.
Den har gjerne para1lelIe sideflater, er få
meter bred og ofte flere tÍtaII meter dyp. Den er vanligvís dannet ved oppl@sníng av hydrotermalganger av kalkspat, men kan også dannes ved utvasking av eruptivganger,
leirsoner o.1. Også nær h/ye steile fjellvegger kan en få
meget dype ljomer p.g.a. deformasjoner av en fjellplate
ut mot dal-sj-den (toppling) .
Karst : Hulrom og åpne kanaler i kalkstein eller marmor dannet
av det str@mmende grunnvann ved oppl@sningien av kalkspaten.
Oppl/sningen skjer fortrinnsvis langs kanaler i primærsprekkesystemene
.
11)
Karstkanaler = Âpne kanaler som vanligvis f.ØIger oppspreknÍngen
i kalkstein og marmor. De finnes også i kalkspatslepper.
De dannes av det strØmmende grunnvann ved oppl@sning av
CaCOr.
Kjemisk utblomstring = Utfelling av míneraler på fjelloverflaten p.g.a. grunnvann som damper âVr varmes opp (kalkspatutfelling) eIler får tilfØrsel av oksygen (f.eks. rustVanligst er forbindelser av Fe, M9, .A1, Ca
utfelling).
med S, O, C og OH.
,'
KjØldannelse = En gr@fl sorn ved høYL bergtrykk dannes i taket
langsetter tunnefer som er lagt nær vi-nkelret-.t stØrste
hovedspenning. Spenningsanisotropien in-situ må l-Íkeledes
være meget inøy. Kjøldannelsen vil- oppstå i den del av
hengen som tangeres av stØrste hovedspenning. GrØftens
flat.er danner skjærbrud-dflatene for den t'otale avskallingsprosess. f bunnen av gr@ften får en ofte en finknusing av
fjellet.
.
e1ler mindre synlig svak retnÍng (flate) i en bergart
spesj-elt svak for strekkpåkjenninger. Dvs. kI@yv er evnen
hos en bergart til å kunne deles opp langs parallelle fl-ater.
Fenomenet er en fQIge av stress under bergartens forhístorie
nede i jordskorpen. K1@yven f.ØIger oftest planstrukturen
eller en falsk skifrighet der dette er utvikl-et. Det kan
imidlertid også finnes en klØyv som ikke fþLger synlige
strukturer i bergarten. Flere forskjellig utviklede kIØyvretnÍnger i en og sarÌr.me bergart f orekommer of te, likeledes
bergarter uten klare kl/yvretninger.
K1Øyv = Mer
Knusningssone = En mer enn ca. 10 cm tykk bruddsone dannet ved
skjærbevegelser uansett bevegelsenes stØrrel-se og årsak.
Sonene er sont regel gjennomsettende, dvs. de skjærer
foliasjonen og kan fØl-ges langt. De er oftest plane eller
flate. Sonene
tilnærmet plane sett over ¡roen 10.OO0
^2
har et noe mindre oppknust sidefjell som en overgang til
Det finnes en serie typer med overgangsíntakt fjeIl.
10 m.
former. De vanligste mektígheter er 0rI
a) gfqyffegletlg5le_E!gg!!lgg.SggCr har i hele sin bredde et
"blokkig" materiale, grovest Í grensesonene. Enkeltblokkene
12)
er atskil-t av stikk med glidespeil og/eLler leirbelegg
og har vanligvis en romboedrisk (meget spissvinklet og
grovt flisiq) form.
b)
Eflffggpgllg5lg_El,lglilgssone5 har en sentral sone med
'þrusij'materiale. De har som regel lite leirslepper,
men utallige små g1ídespeíI, ofte med meget tynne og
glatte belegg. Sidefjellet er grovt oppknust som en
overgang tit intakt fjellmasse.
c)
lgffffbg_blgglllgggglgE har en sentral leirrik sone
í tiltegg til mer spredte leirslepper i det grovt oppknuste overgangsparti tÍ1 sÍdefjellet.
ì
.'\,i,
d)
Elqfëfg_leilçlE_blUglllgssong har en markert lelrrlk
sone som på liggsiden har en skarp grense mot Íntakt
fjell, mens hengsj-den har en bred sone med parallelle
ofte nær horisontale stikk som d-anner en midlere vinkel
til leirsonen. Stikkene har gjer:ne en avstand på 5 50 cm og skjærer ofte foliasjonen. Enkelte ganger er
de glatte og plane og l@per mange titall m ut fra sonen.
(Denne type finner en hyppígst i unge forkastninger) ,
e)
SqUpig\gg_tslgg,lllgssoner har som regel fl-ere sentrale
leirrike soner med et mellomliggende ofte sterkt oppsprukket og leirslepperikt fje1l. To eller flere nærlÍggende leirrike knusni-ngssoner Eegnes som en kompleks
sone når avstanden mel-Iom de sentrale oppknuste partier er
mÍndre enn ca. 1r5 ganger spennvidden i tunnelen, idet
de da stabilj-tetsmessig vanligvis oppf@rer seg som én
sone. I de komplekse soner kan også sonetypene a) og
b) inngå
f) TgillIgfuglg-Elgglilggggler har en knekket bruddflate.
De finnes ofte i skifrer.
Bruddfl-atens dragning danner
en meget spiss vínke1 med skifrigheten. På partíer hr¡or
de går paralleIt skifrighetsflaten, er de gjerne smale
og kan til dels være som leirsleppêr, men på partier
der de knekker av og krysser skifrigheten, er de brede
knusningssoner. Det vekslende forl@p på tvers og
parallelt skifrigheten gír trj-nnformen. Lokalforl@pet
13)
aV sonen avviker m.a.o. fra dragnÍngen. Leirinnholdet
varÍerer. Tynne leirbelegg på skifrighetsflatene på
sidene av de smale partíer av sonen er ikke uvanlig.
s)
ElCEggffgfgeqg-ElgqÊftgqgglgE fínnes ofte der bruddflaten danner en middets tiI rett vinkel til skifrigheten. De kan være enkte eller komplekse, dvs. de
kan ha én, to el1er flere nær parallelle glideflater.
SkÍferen har i disse t,ítfeller slept med Í bevegelsen
slik aL skifer'en bØyer av og går med spj-ss vinkel inn
mot glideflatene oftest fra begge sider. En får derved
f leksurl-ignende (S-formede) " f older" som er g jennomskåret av leirslepper. At disse bruddsoner må betegnes
som knusningssoner og íkke som slepper, skyldes at det
vanligvis er dannet mange glideftater med leirbelegg
etter skifrigheten både på sidene og mellom de synlige
glideflater.
h)
ggdege{e-gllglede-gqlel er vanligvis små grov- eller
finfragmenterte knusningssoner hvor sidefjellet er
blitt lutet ut slik at det er blitt meget permeabelt.
Det er gjerne et mineral som er blitt helt e1ler delvis
fjernet i en viss bredde ut fra knusningssonen. ltfineralet kan f .eks. være kvarts , feltspat el-ler et karbonatmineral al-t etter det sirkulerende vanns kjemí og
temperatur. Slike soner er sjeldne her i landet.
i) gudelle I e - reE IY s ! c I l'- g e r !e - e glc I I e r - s cne! !e ! !e - s9! e E
har engang vært knusningssoner av type a) til e) og er
fortsatt skyvesoner el]er forkastningssoner rent geologísk sett. Til dels har de også fortsatt enkelte
glidespeil og slepper og uLgiþr er¡ svakhetssone. De
nydannede mineraler er oftest kvarts, feltspat' epidot'
De har íç)rL til
kalkspat, sideritt og/eLler klorittat IØsmassen i bruddsonen er blitt en fast masse.
De har her
Slike soner finnes ofte i grunnfjellet.
gjerne en sterk rØd' og/eller gr@ru:r farge. (De fleste
av våre mylonittsoner og kvartsbreksjer er ikke }enger
svakhetssoner).
L4)
j) gqQellC{e-IelfffEe-gglef er karakterisert ved at feltspaten i knusningssonen og dens sidebergart Í et uregelmessig mektig parti er omdannet til leire (hos oss oftest
til montmorillonitt). Selve bruddsonen kan være en
strekkbruddsone el1er sleppe, men er oftest en knusníngssone. Sett í forhold ti1 hydrot-ermalt utfelt leire og
tÍl det omdannede finknuste materiale i en leirrÍk
knusningssones sentrale partí ¡ ,êt sl-ike omdannede bergartspartÍer særdeles tette og sterkt konsolÍderte.
Slike masser synes å fra bevart den tekstur og mineralbÍnding som bergarten tidligere hadde. Svelleleirer
av denne type er ofte meget aktive og særdeles lite
permeable. Ofte vÍrker massen Lørr, fast og stabíl
urnder anleggstiden, idet avdampningen ofte er sLØrte
enn porevannstilfØrselen, men sonen sveller sterkt om
enn noe langsomt når vann kommer til, f.eks. når tunnelen
tas i bruk som vanntunnel.
Ko¡npetent bergart = En bergart som har vært stiv nok til
å
. motstå plastiske deformasjoner eller flytning under den
fol-dning el-l-er den regionale metamorfose som fjeJ-Ipartíet
har vært utsatt for. Bare bruddeformasjoner kan forekomme
'
i de kompetente bergartslag.
= En grense mellom to vesensforskjellige bergarter eller bergartsserier hvor strukturene i de to
bergartsserier fØIget paralle1t hinannen.
Konkorclans
Kontaktmetamorfose = En metamorfose hvor temperaturstigning
har vært den vesentligste årsak tíI omvandlingen, f.eks.
Slik som vi har det nær grensesonen av et magma Som er
trengt h@yt opp i jordskorpen.
i et tverrsnitt av et fjellrom
(snitt vinkelrett driftsretningen) . ordet nyttes tÍ1
dels også generelt som en betegnelse for de fri fjellflater i et fjellrom.
Konturen = Fjelloverflaten
Kryp = En langsom ikke-elastisk deformasjon p.g.a. en h@y
spenningstilstand. Det skjer uten at bergartens sammenheng brytes. Det ínntreffer bI.a. i en tunnelkontur som
står under høye tangentialspenninger og fþrer ti1 en langsom
spennÍngsavlastning med deformasjon Ínn i fjellrommet.
Is)
Krystallisasjonssprengníng = En sprengvÍrkning som inntreffer
i visse bergarter ved nydannelse av mineraler. F.eks.
skjer det i alunskífer når svovelforbindelser brytes ned
og svovelet inngår nye forbindelser med Ca' A1' K etc.
ved tj-lgang på luft og vann.
Laqdelinq = Et sedíments lagvise oppbygning.
Lagergang (sill)
= Bn eruptlv gmeltemasse som har trengt segt
Ínn mell-om lagene i en lagdelt bergart, evt. etter f ol-iasjonen i skifrer etc.
mineral som har tatt opp vann. Det
kan også være utfelt k jemÍsk. Vanli-gvi.s er det et
krystallint vannholdig silíkat av sjiktgittertypen med.
en fultkomnen spalteretning likesom. glimmer. Våre
kvartære avsetninger fØrer vanligvis i1\1tt/hyd'roglinrmer
og kloritt med kornstØrrelsen < 2 um. Våre leirmineraler
i fjellet har oftest stØrre kornstØrrefse. De vanligste
. leirmineraler í vårt fjell er kloritt' montmorÍllonÍtt'
Leirmineralene kan
kaolinitt og illitt/hydroglimmer.
være dannet ved hydrolysering av feltspatn glÍmmer og
Leirmineral =
Omdannede
hornblende.
Leirsone = Et fellesbegrep for alle typer av soner mektigere
enn 10 cm i fjellmassen som inneholder leirmineraler.
LeÍrsl-eppe = En sleppe som har et lag av lej-rmíneraler
bruddflaten (maks. 10 cm tykt).
på
Leirsoneras = En utrasning av den leirfcþrende masse i en
leirsone (knusningssone, strekkbrud.dsone) i fjeIIet.
Raset l<an evt. forplante seg opp í dagen (piping).
Lekkasjevann = Vann som kommer fra omliggende fjelI i motsetning til vann som på annen måte f@res inn i en tunnel.
LÍgg = Det fjell som ligger under den forekomst som det
refereres til' f.eks. Iiggfjellet til malmen, liggfjellet
t.i1 leirsonen osv.
Lineament (fjetlets
rettlinjete
linjemØnster) = Det nØnster av tíInærmet
topografiske former som er fremkommet som et
16)
resultat av områdets geologi. MØnsteret er fþrsL og
fremst en fØIge av bruddlÍnjer (slepper, knusningssoner
og forkastninger), rnen bergartsgrenser og andre forhold
som gir nær rettlinjet.e topografiske former i overflaten
inngår. MØnsteret fremstilles kartmessi-g uten nærmere
differensierj-ng av linjenes type og karakter.
Et kartbilde som begrenser seg til de li-njer som må ventes
å gi stabilitetsmessig innflytelse på et evt. fjellanlegg
slik som st@rre slepper, knusningssoner og andre leirsoner,
betegnes hos oss for et knus!]!ggggllgEgf!.
Lineasjon = En paraIlelI-striping
som ses
i en bergarts
skifrighetsflate.
Linj,estruktur, strekningsstruktur = En fo1Íasjon hvor mÍneralordningen av glimmer og hornblende finnes etter parallel-Le
linjer i bergarten. Både plan- og linjestruktur kan forekomme i safltme bergart.
Lugeon = Referanseenhet som nyttes ved vanntapsmåringer i borhulI. Den angis Í liter pr. min. pr. meter borhulr ved et
overtrykk på 1 Mpa (Io xp/cm2).
Mektighet = Ordet brukes for tykkelsen av et bergartsl.g, en
sone¡ êD gang e.1., dvs. avstanden mellom fenomenets to
hovedbegrensnings f later
.
Metamorfose = Resultatet av termo-dynamiske prosesser inne i
jordskorpen som har fØrt. til
en endring av en bergarts
struktur, tekstur og/eIler mineral-sammensetning ved
rekrystal-l-isasjon med eller uten tilfØrsel- av nytt materÍale.
Mineral = Et naturrig dannet fast stoff med. bestemt kjemisk
saflrmensetning og ubrutt molekylstruktur.
Mylonitt = En knust og deretter meget godt sementert og fast
bergart. f lite mektige soner kan mylonj-tter være finknuste og flintaktige med lite av synlige rekrystallÍserte
mineraler.
ell-er omdanninq = En prosess som en bergart el_Ier et
minerar har gjennomgått og som har fØrL tir en endring av
Omvandl-ing
L7)
'
det opprinnelige mineral e1ler den opprínnelige bergart
(metamorfose, hydrolysering, forvitring etc. ) .
Oppsprekningstetth_eten : Middelavstand mellom stikk og slepper.
Det angis for hvert av de involverte sprekkesystemer i
sprekkemØnsteret (f.eks. 20/60/100 cm) " Den angir
stØrrelsen på middelblokken som er begrenset av stÍkk og
siepper og evt. svakhetssoner.
Overdekningen = De IØsmasser og fjellmasser som befinner seg
vertikalt
over det punkt en betrakter i fjellmassen.
Overflatesprekker = Se eksfoliasjon.
Overlagre = Ligger oppå el1er over, brukes også rent stratigrafj-sk.
Overmasse = Den fjellmasse som er falt ut eIler rensket krort,
utover det oppborede profil. (Noen tar imidlertid med í
begrepet aIl masse utover det teoretiske profil for
sprengningert.
í to
Pal] = Et sprengningssted. hvor en har frie fjellflater
eller flere retnínger, vanlÍgvis oppad og ti1 én sj-de.
Á, palle er å sprenge ut fjellmassen benk for benk (pall
for pall) nedover. Vanligvis gjøres deL ved standere, dvs.
boring nær vertikalt Í pallen.
Pegmatítt (pegmatittgang) = En meget grovkrYstallin utfelling
av mineraler i en sprekk eller et hulrom. Den er vanligvis knyttet ti1 en støxre smeltemasse' oftest granitt'
og ínneholder smeltemassens mineraler, spesj-e1t de sureste
deler av denne, samt mer sjeldne mineraler (turmalin,
beryl etc. ) .
Planstruktur = En foliasjon med mineralordning i para1lelle
flater i bergarten.
Porevann = En betegnelse for det vann som finnes i en ]Øsmasses porer. Betegnelsen brukes også spesielt for
vannet i en bergarts porer. Porevann + sprekkevann =
fjellets grunnvann.
Primæroppsprekning = En oppsprekning av fjellet oppstått ved
'
índre geotogiske eller tektoniske prosesser. De er dannet
fØr fjellpartiet ved nedtæringen (denudasjonen) kom í e1Ier
nær overflaten og fikk @kt oppsprekníngsgrad.
18)
fjelloverflaten hvor en tunnel begynner.
si å få påbegynt en tunnel í en forskjæring e1ler steil fjellvegg.
Påhugg =- Det sted i
 få påhugg vil
þgíonal metamorfose = En metamorfose hvor både trykk, temperatur
og evt. stofftÍlfØrsel har omdannet bergartene over et meget
stort område. Omdannelsesgraden klassifiseres etter de
typiske mineraldannelser (facies) som er oppstått. Denne
er bestemt av trykk, temperatur og kjemisk sammensetning
(tidligere mineralsammensetning).,
Relaksasjon = En spenningsavlastning ved konstant deformasjon.
Remanente spenninger
= Se resídualspenninger.
= Den arbeidsprosess som omfatter nedbrekkíng av steÍn
Vanligvis skjer dette med renskespett'
fra en fjellflate.
men renskemaskiner av forskjellig type er også í bruk.
Ved kilerensk frigjþres blokken ved ståtkiler som drives
inn i sprekker.
a) $lgfffglgb er den rensk som er n@dvendig for å komme
i gang med- en nY salve.
Rensk
b) Arbeidsrenqb er den rensk som til enhver tid er nØdvendig
for å holde tunneldriften i gang på en forsvarlig måte.
c) Ehglfqqe4q! er rensk som er utf@rt utover det som
kontraktsmessig er forutsatt dekket av- entreprenøren
e]ler utover det som er vanlig å utfØre av entrepren@ren
uten tillegg og som deI av den I@pende arbeidsprosess.
d) Sluttrensk er rensk som utfØres etter at hele fjellanlegget eller sLØrre deler av dette er ferdig sprengt.
Resídualspenninger = Spenninger som står igjen i bergartene
fra deres dannelse í jordskorpen. De kan ofte delvis frigjøres i l@pet av en viss tid etter at de ytre spenninger
reduseres. (Oe betegnes også remanente spenninger og glassspenninger) .
Riss = Utkilende kunstÍg dannede sprekker i frisprengte fje1lflater. De kan skyldes selve sprengningen og/eller høye
tangentiatspenninger som er fremkommet p.g.a. avbyggÍngen.
le)
Rívningsbreksje : En grovt oppknust sone hvor bruddstykkene
senere er sementert til en fast masse ved kjemisk utfelte
nríneraler. Breksjen gís navn etter det sementerende
mineral, f .eks. kvartsbreksje, kalkspatbreksje osv.
R.Q.D. (Rock Quality Designation) = Et mål for sprekketetthet
målt på borkjerner. Det forteller hvor mange prosent
all-e biter av kjernen stØrre enn 10 cm utgjØr av hele
kjernen. Det angis vanligvis pr. 1@pemeter kjerne i
borloggen. (Leirsoner og knusningssoner må angis i tillegg) '
R.Q.D.
0-25
25 50
50 75
75 90
90 - 100
Kvalitet
Meget dår1Íg
DårIig
Brukbart
Godt
I4eqet qodt
= Den lØse steinmasse der den lÍgger i en tunnel etter
en ferriigsprengt sa1ve.
RØys
Råtagang = En sterkt kjemisk forvitret oftest forholdsvis
smal sone av det øvre dagfjell som ofte går dypt ned i
den sentrale d.agf jellssone. Deq f.çIger vanligvis bestemte,
ofte glimmer- og hornblenderike bergartslag, men kan også
fþIge slepper og knusningssoner. Den er som dagfjeflet
et resultat av de ytre virkende krefter og er karakterisert
ved sterkt svekket kornbinding og rustutfelling.
Salve = Den avgrensede faste fjellmasse som bores og sprenges
som samlet masse. Dertí1 betegnes også ofte både den lØse
masse etter sprengning og hele arbeidsprosessen med boring'
sprengning og utlasting for salven
= En stor utrasing av hengen som
Det kan om spennmer eller mindre fyller et fjellrom.
vÍdden i rommet er tilstrekkelig stor i forhold til fjelIoverdekningen og kvaliteten av fjellet,
9â helt opp i
dagen (innsynkningsras). Ellers vil det få sin begrensning
etter et eller annet spíssbueprofil. lt{eget høye og meget
Sammenbrudd (sammenrasíng)
20)
lave horisontalspenninger samt glatte plane slepper
ugunstig forlØp begunsti-ger et sammenbrudd.
med
Sedimentær breksje = En sementert sedimentær blokkmasse,
f.eks. en sementert urmasse.
Sídebergart = Den e11er de bergarter som st/ter opp til
fenomen som
det tales
det
om.
Sidedekningen = De masser som befinner seg ut til
siden for
det fjellrom en betrakter.
SÍdeheng = Den de1 av taket (hengen) Som "ligger" nærmest
Hengen deles
langveggene i en tunnel eller et fjellrom.
j- hØyre og venstre sídeheng (sett i driftsretningen) og
mídthengêri, uten nærmere definerte grenser.
Si-ltsone = En sone som Ínneholder et IØst sandig/sLILíg
materiale fritt for leirmíneraler. Fyllingsmaterialet
får ikke plastiske egenskaper ved vanntilsetning t.i1
fraksjonen mj-ndre enn 20 Um. Ofte er det et materiale
som er vasket fra overflaten og ned. i en sprekk i fjellet.
Sjakt = En tunnel- som går med en stØrre vinkel til horisontalplanet enn en kan arbeide med vanlig hjulgående utstyr
(dvs. brattere enn ca. 1:6).
Skífrighet = En utpreget planstruktur som gir bergarten mulighet tí1 å spalte opp í tynne flak (maks. flak-tykkelse ca.
10
cm) .
liten grop í fjelloverflaten med boret for a
få anlegg for boring av et hull-. En skråmer vanligvis pa
med det samme bor som hullet bores med.
Skråme = Lage en
o
Skyvedekke = Et flak av jordskorpen som har beveget seg etter
et skyveplan frem over en annen del av jordskorpen.
Skyveplan : En middel-s ti1 flattlÍggende glideflate etter
hvilken en fjel-lmasse har beveget seg frem og over en annen.
Skyveplan finnes i alle sLØrre foldesoner i jordskorpen.
Sleppe = En klart synlig og gjennomsettende lite eller ikke
sementert prekvartær bruddflate i fjellmassen vanligvis
Den
med et mineralbelegg eller en tynn mineralfylting.
2L)
har et godt sidefjell og en Íkke mer enn ca. 10 cm tykk
fylling av et ]Øst vannbundet materiale. Bruddflatene er
oftest plane og glatte etter glidebevegelser, men kan Í
enkelte eruptive bergarter ofte Være noe ru og ujevne uten
tegn etter nevneverdige bevegelser. sleppene gis vanlígVis navn etter mineralbeleggets art, evt. med beskríveIse
av deres ruhet, planhet, tykkelse etc. (f.eks. en plan og
glatt klorittslepper €fì 3 cm tykk leirslepper €Ir vannfØrende kalkspatsleppe osv. ) .
,
Stgppgntgterj-a1e = Det omdannede eIIer nydannede materiale Í
en sleppes bruddflate.
Sleppesone = En lokal samling aV forholdsvis tettliggende
og nær paralleile slepper i fjellmassen-
SmektitL = En fell-esbetegnelse f.or alle leirmineral-er som har
klare svelleegenskaper ved vannopptak og trykkavlastning'
Sonemateriale = Det knuste og omdannede materiale i
en
svakhetssone.
Spenningsvoll = De høye tangentialspennínger dannet
på
bekostni-ng av radialspenninger nær konturen i et tunnel-
profil.
sprakefjell_ = Fjelt sonr gÍr fra seg sprakende lyder p.g.a.
spenningsutlØsning. oftest er det et vanlig bergtrykksfenomen, dvs. lydene danneg ved de SaÍìme deformasjoner
som gir bergslag uten at avskallinger nØdvendigvís ÍnnI enkelte til-feller skyldes lydene setnínger
treffer.
í overliggende fjellmasser.
Sprekk = Et åpent usementert brudd í fjellmassen med luft,
frítt vann eIl-er ís mel1om bruddflatene (uansett stØrrelse'
årsak og alder). Spalten kan imidlertid også inneholde
IØse masser som rust eller innvasket materiale. Ordet
sprekk brukes også Í ordsammensetninger som en fellesbetegnelse for alIe typer sprekker, riss, stikk, slepper
og knusningssoner, og d.a uavhengig av sementeritg, fyllingsmasser og åpenhet.
22)
Sprqkkekarakter = Begrepet omfatter graden av planhet, glatthet
eller ruhet samt mineralfyllingens tykkelse og art. Den
angís som en verbal beskrivelse. (I4en kan Í visse til
fel1er angis som en skjærfasthet ved kohesjon, effektivspenning og friksjon med tilleggsinformasjon om planhet).
Sprekkekonduktivitet tLj) = Et uttrykk for en sprekks evne
tít å lede vann, dvs. forholdet mellom gjennomstrØmmet
vannmengde pr. tidsenhet (q) og produktet av den hyclraulÍske
gradíent og tverrsnittsarealet av strØmningskanalen (A).
k'faA= ,q
SprekkemØnster = Det tredimensjonale mØnster som dannes av
fjellets sprekkesystemer. SprekkemØnsteret'¡i1 meget
ofte være nær rettvinkl-et (kubisk til plateformet) el1er
mer spissvinklet (rombisk), men kan være mer komplekst
el1er helt uregelmessíg. Det forel<ommer imidlertid ofte
enkelte villsprekker eller ví1Istíkk i de forhol-dsvis
regelmessige mØnstre.
Sprekkesystem = Al-Ie de nær parallelle stÍkk og/eLLer slepper
som finnes i et område. Det finnes oftest flere sprekkesystemer Í ett og samme område. De danner til sammen
stedets sprekkemØnster.
Sprekketall = Antall kjernebrudd etter stikk og slepper angitt
pr. meter borkjerne. Det forutsettes at partíer med kjernetapr knusningssoner og leirsoner av enhver art angis separat
Í borloggen.
Sprekketetthet : Et ikke nærmere definert begrep for hvor tett
stÍkk, slepper og evt. dagfjellssprekker ligger i en fjellmasse
Sprekkevann = Det vann som finnes i dagfjellet.s sprekker og í
de mange dyperelíggende kanaler som f61ger stikk, slepper,
knusningssoner og/eLler karstkanafer. Det er vanligvÍs en
langt mer mobil del av grunnvannet enn bergartenes porevann. Det er sprekkevannet som bestemmer grunnvannsspeilets
nÍvå.
Sprengningsriss = Utkilende riss som dannes i konturen p.g.a.
sprengningen. De er bestemt av en serie faktorer' bI.a.
borhull-enes orienterítg, utkastretningen for salven,
23)
bergartens styrkeanisotropi og denne anisotropis orienteríng,
samt- av de spenningene som står i fjellet.
I en tunnel
kan en ofte peke ut tlzpiske sprengningsriss og skille dem
fra den primære naturgitte oposprekning. Noe vanskeligere
kan det være å skille dem fra spenningsriss da også
sprengningsrissene kan være avhengige av spenningene. En
kan skill.e mellom f@lgende hovedtyper av sprengningsriss:
a) SelfeEe-ggly9Þ99!eU!e-figgr. Dísse finnes rundt hele
konturen og danner en spiss vinkel med denne. Alle
peker frem mot senter av stuffen, Dê er strekkbrudd
som skyldes at salven drÍves utover tunnelen. De kiler
vanligvis ut 0r1 0r5 m fra konturen.
b) EefpfpCþ99!9[!9_ligg: Disse l@per parallelt med og
radielt ut fra borpÍpene í kransen (konturhullene).
De kiler også fort ut, men er meget avhengiEe av
konturladningens stØrrelse. Deres retning innover i
fjellet er avhengig av bergartens styrkeanÍsotropi og
fjellets ín-situ-spennínger. De er ofte bestemmende
for detaljformene i konturen og fortel-ler om konturhullene har vært overladet el1er eÍ.
c
) 9ppspreE!ipsEÞeqleu!e-r1gsr.
Disse lQper fra borpipene
og inn mot stikk og slepper som har ugunstig retning.
De gir ofte meget overmasser og ujevnt tunnelprofil.
Stabilitet = Den likevektstilstand
som en masse
befinner seg i.
Stabilt fjell = En defÍnert fjellflate som er i stand ti1 å
oppta alle de påkjennínger den er, har og skal blí utsatt
for uten at det på noe tidspunkt skjer ugunstige deformasjoner el1er andre endringer. Man taler d.ertil om begrenset
stabilt fjell: 1) "Stabil tid", dvs. den minste tid et visst
spenn i en viss bergarL er stabilt.
2) "Stabil spennvidde",
dvs. det maksimale spenn en kan ha over en viss tid i en
viss bergart. 3) "i{j-Ijøstabilt f je1l", dvs. stabilt f je11
ved et visst miljØ (eller om en vil vísse vann- og temperaturforhold) .
Steinfall = En e1ler flere blokker som er falt ut på et sted
i et fjellrom eIler fjellskjæríng uansett materialets form,
st@rrelse og årsaken til frigj/rÍngen.
24)
Stikk = Korte, oftest synlige, men ikke gjennomsettende,
vanligvis plane brudd i fjellmassen som ikke er fremkommet ved menneskers inngrep. De har gjerne ru bruddflater. Ofte er de delvÍs sementerte. De kan opntre
(Ut brudd sies å være "ikke gjennommed glidespeil.
settende" ifall- det ikke går fra en fri fjel1f1ate frem
til en annen i et anlegg, evt. fra en sleppe el1er
knusningssone til- en annen. En ikke gjennomsettende
bruddflate har vanligvis en utbredel-se på I - lO m2¡.
Stratigrafi = Det i naturen oppbygde, Iagdelte arrangernent
av bergarter eller J-@smasser som gir muligheter for en
inndeling av massene etter tid og materialegenskaper el-Ier
materialinnhold. Den kan angi tidsrekkef@Igen for forskjellige sedimentære petrografisl<e eller fossj-IfØrende
lag. Mekì:igheten av lagene tas også som regel med.
er oppstått ved strekkbrudd og fylt med utfert materiale, vanrigvis karkspaÇ kvarts
eller leire. Opptrer ti1 dels som en av en serie fjærsprekker. De har som regel et upåvirket og godt sidefjelI.
Er strekkbruddet kvartsfylt t êT det oftest ikke
å betrakte som noen svakhetssone. Dalsidesprekker er
også strekkbruddsoner. De kan være fylt av jord fra
overflaten.
Strekkbruddsone = En svakhetssone
som
Stross = Et sted i anlegget hvor sprengníng finner sted el1er
skal foretas. Det kan være vegg'stross, takstross osv.
 strosse er å utvide fjetlrommet i en eller annen retning
ved spregning.
StrØk = Vinkel-en rnellom en foliasjonsflate eller lagflates
skjæringslinje med horisontalplanet og nordretningen.
Det brukes også for andre strukturelementer som slepper
o.1., men det må da angÍs hvilket fenomen som strØket
gjelder for.
Stuff : Det sted
vÍs betegnes
arbeider som
videre etter
i en tunnel hvor fjellet skal brytes. VanlÍgfronten av en tunnel for stuffen. SikringsmidlertÍdig hindrer at en kan drive stuffen
planen sÍes å skje pê_g!g!!, uansett hvor i
25)
skjer. Hindrer de ikke fremdríften, sies de å skje bak stuff. Beteqnelsen stuff brukes
også f.or et håndstykke (en prØve) som er slått ut av fje11et.
tunñel-en sikringsarbeidene
Svakhetsflate = F1ate i fjellet hvor fastheten er spesielt
lav sammenlignet med den omgivende fjellmasses fasthet.
Det kan f.eks. være spesielt svake foliasjonsflater, lagfl-ater, falske skifrighetsflater og grenseflater mellom
forskjellige bergarter. Dertil kommer stikk, slepper og
glidespej-l. En skiller mellom svalthetsflater og svakhetssoner
Svakhetslag (svakt bergartslag) = Et bergartslag som skil-ler
seg fra de Øvrige bergarter Í et område ved en spesielt
lav styrke. Det kan være lag med ugunstig mineralsammensetning, 1ag med ugunstig tektonisk påkjennlng eller
komb j-nas j oner av dette .
a) Et lag av en bergartsmasse eller en noe mer grovt
oppknust bergart med et romboedrisk oppsprekningsmØnster. Det viI si et lag som ved tektonisk påkjenning har fått. svakhetsfl-ater i to eller tre
retninger og hvor disse danner en midlere til meget
spiss vinkel med hverandre (ofte kalt flisfjell) .
Slike lag fj-nnes som reEel i foldete bergarter med
relativt lav metamorfose. Spesielt svakt blir laget
om det også har ugunstig mj-neralsanìmensetning.
b) Et bergartslag som inneholder et svellende mineral
(et smektj-tt-mÍnera1) . S1ike lag kan f innes i lagpakker av leirskifret I tuffer og basalter. Dertil
fÍnnes rene bentonittlag. Smektitten inngår som et
bergartsdannende mineral. (Forekommer sjelden i
Norge)
.
c) Et bergartslag som fþrer ta1k, grafitt og/eller svært
meget kloritt eller glimmer, f.eks. talkskifer,
glimmergrafittskifer eller visse klorittskifrer,
skifrer og fyllitter.
d) Sleppe= og stíkkrike olÍvÍn-serpentin:talk-bergarter
(klebersteÍn) .
26)
e) Diabaser som er sterkt oppknust o9 omdannet tÍt leire
i grensesonen mot vesentlig eldre sure sidebergarter.
Svakhetssone = En fellesbetegnelse for all-e relativt
sett
svake soner i fjellet over 10 cm mektige (tykke) og
med stor lengde- og dybdeutbredelse. Det kan være et
svakhetslag (svakt bergartslag) ' en knusningssone r êrI
svak eruptivgang, en strekkbruddsone eIler en leirsone.
Svakhetssonebestemt, spenningsanisotropí = Den spenningsomlagrj-ng man har nær store gjennOmsettende bruddsoner
i jordskorpen som skyldes at de gjennomsettende stØrre
svakhetssoner bare i begrenset grad kan ta skjærspenninger.
Svelleleirsone = En leirsone i fjeltet som sveller ved avlasting
og tilgang på vann, dvs. ínneholder smektitt-mineraler
(oftest montmorillonitt) .
Såte = Bunnen av et fjellrom eller en tunnel' av og til
også
betegnet lisg.
Tektoniske spenninger = Horisontalspenninger i fjellmassen
som skyldes geologiske prosesser i jordskorpen. (Det
er slike spenninger som har f.ØrL t.i] foldninger' overskyvninger og horisontale forskyvninger). De kan í
enkelte områder være spesielt høye i én retning.
TÍpp = Den fylling av sprengstein fra en tunnel eller skjæring
som en etter hvert bygger opp et sted i dagen.
Topografisk bestemt spennÍngsanisotropi = Den store spenningsani-sotropi i dalsider som skyldes topografien bl.a. baken-forog hþyereliggende fjellmasser.
Tverrslag = En hjelpetunnel som må drj-ves fra dagen og inn
til det anlegg som skal bygges. Betegnelsen brukes også
for en ekstra tunnel som forbinder to fjellrom i et anlegg,
spesielt når den er ti1 hjelp for anleggsdriften.
Utfa1l = Brukes vanligvis for slÍke blandede stein- og leirmasser som faller ut fra en knusningssone.
27)
Utgående = Stedet hvor en bergart eIler et fenomen i fjellet
kommer ut til overflaten. Det kan være et bergartslag,
en leirsoner €n malm el1er nær sagt hva som helst i fjellet
som kan karakteriseres ved spesielle egenskaper og har en
begrenset utbredelse.
Utkilende (kiler ut) = Et fenomen som etter hvert blir mindre
og opph@Ter I sies å kile ut e1ler å være utkil-ende. Ordet
brukes i forbindelse med bergarter som forekommer i ganger,
linser og slj-rer samt i forbindelse'med bruddflater og
bruddsoner. F.eks. er stikk ikke gjennomsettende. De
kiler oftest ut í flere retninger.
Utpressing, skvising = Vanlj-gvís en langsom flytning av en
svak (lite stiv) fjellmasse (evt. bergartsmasse) inn mot
et fjellrom p.g.a. høyt bergtrykk. I tunneloverflaten
inntreffer som regel en smuldring, men noe inn fra overflaten mister ikke fjellmassen helt sin sammenheng selv
. o.m den oftest også her blir sterkt oppsprukket og deformert.
Utpressj-ng kan være begrenset ti1 et lag i fjellmassen.
Prosessen skjer ti1 et stØrre dyp fra konturen enn de
@vrige bergtrykksfenomener og den tenderer til å lukke
fjellrommet. Forhindres oppsmuldringen, avtar deformasjonshastigheten hurtigere og prosessen kan stoppes ved utst/ping. I enkelte svakhetssoner kan imidlertid prosessen
skje like fort som en tapper en siIo.
Utslag = Det sted i en fjelloverfl-ate hvor en tunnel skal
drives ut.
Utvaskingskanal = Âpen kanal (spalteformet rør) som er dannet
ved utvaskJ-ng av enkelte leirsoner ef.ler leirslepper av
det strØmmende vann. Utvaskj-ngen fremskyndes vanligvis
når sleppen eller sonen skjæres av en tunnel.
Vannkanal (vannåre) = En del- av det forgrenede nettverk av
spalteformede åpne og vannfØrende kanaler som finnes i
mange av fjelJ-massens stikk, slepper og knusningssoner.
Vannlekkasje = Den mengde vann som pr. tidsenhet strømmer inn
. i en tunnel eller en begrenset del av denne fra det omlÍggende fje1I. Den mål-es i liter pr. min. Små enkelt-
Zeolítter : En gruppe vannholdige silikater
som
ofte fore-