Transcript Leka - Geoportalen

Geologisk nasjonalmonument
- Leka en verdig vinner
Tore Prestvik
Hvor befinner vi oss og hvordan kommer vi dit?
Leka er med sine
knapt 600 innbyggere
en av de minste
kommunene i NordTrøndelag.
Leka har fergeforbindelse mange ganger
daglig med Gutvik på
fastlandet (15 min.).
Det er dessuten daglig
hurtigbåtsamband
sørover mot Rørvik og
Namsos
Grenda Stein med den majestetiske Steinstind i midten
Personlig bakgrunn for forslaget
Jeg arbeidet med geologien på Leka fra sommeren 1968, først som
del av min hovedoppgave i geologi ved UiO (eksamen 1970) og kom
fram til at Leka for en stor del bestod av ”alpin-type mafiske og
ultramafiske bergarter”
Etter at ofiolittbegrepet ble introdusert noe senere (stikkord:
platetektonikk) innså jeg etter mer feltarbeid fra 1975 at vi på Leka
hadde et ofiolittkompleks med omtrent alle typiske komponenter til
stede.
Dette ble først publisert i Geochemical Journal i 1978, men den
”store lanseringen” av Leka ofiolittkompleks for det nasjonale og
internasjonale geomiljøet skjedde året etter under en stor
internasjonal ofiolittkonferanse på Kypros.
Anerkjennelse:
Tidlig på 1980-tallet startet en gruppe av kolleger fra Universitetet i
Bergen et mangeårig forskningsarbeid på Leka, og det
detaljeringsnivået om komplekset vi kjenner i dag, skyldes i stor grad
dette grundige arbeidet. Aktuelle navn er: Harald Furnes, Rolf Birger
Pedersen, Sven Maaløe m.fl.
En ofiolitt representerer et snitt gjennom
havbunnsskorpa og ned
i øvre del av mantelen.
Havbunnsskorpe dannes
ved ulike typer spredningsrygger
oppsmelting
Ved passiv spredning - som ved en midthavsrygg - vil tidligere usmeltet
plastisk peridotitt fra mantelen stige oppover uten å tape noe særlig varme
(såkalt adiabatisk oppstigning), noe som fører til partiell oppsmelting og
dannelse av basaltisk smelte.
Disse smeltene størkner på ulike nivåer. Noen strømmer helt opp til
overflaten før de størkner som lava (havbunnsbasalt), andre størkner som
vertikale ganger på spredningsspalten og atter andre som gabbro på
dypere nivå.
Smelter som blir liggende lenge i dypet, vil størkne svært langsomt
med krystallisering av bare ett (eller to) mineraler samtidig. Først
krystalliserer olivin og evt. kromitt, så pyroksen og endelig
plagioklas-feltspat. Ved at disse mineralene synker til bunns eller
flyter opp i magmakammeret, dannes det nederst i den nydannede
skorpen lagdelte ultramafiske og gabbroide bergarter.
Stadig påfyll av nye smelter fører til reversering av krystallisasjonsrekkefølgen, slik at denne lagdelte sekvensen kan bli ganske
mektig.
De mantelbergartene som smelter opp, gir fra seg de mest
smeltekjære komponentene slik at restbergarten øverst i mantelen
overveiende vil bestå av de mest ”gjenstridige” mineralene som
olivin og ortopyroksen, representert ved bergarten harzburgitt.
Et ofiolittkompleks er som nevnt
et snitt gjennom oseanisk litosfære
(skorpe og øvre mantel).
I Norge er ofiolittkomplekset på
Leka det som best viser et slikt
komplett snitt gjennom gammel
havbunnslitosfære.
Plagiogranitt på et høyt nivå i
Lekaofiolitten inneholder zirkon
som er datert til 497 Ma, slik at vi
kan plassere dannelsen av
komplekset til slutten av perioden
Kambrium (overgangen
Kambrium/ Ordovicium er ved 488
Ma).
Lagdelte ultramafiske bergarter nederst i havbunnsskorpa
Petrologisk Moho
Mantelbergarter til venstre og lagdelte ultramafiske bergarter
fra nedre skorpe i forgrunnen
Vestre Leka sett mot nord
Lagdelt gabbro dypt i skorpa
Lenger oppover blir det mindre og mindre
lagdeling i gabbroen, den blir homogen og
etter hvert begynner man å finne sporadiske
basaltganger. Videre oppover er det gangene
som dominerer og danner et gangkompleks
På dette nivået finnes også en del mer
differensierte bergarter som dioritt og
plagiogranitt
Gangkompleks med overgang til putelava
Plagiogranitt
Gang 1
Gang 2
Putelava på Madsøya
På havbunnen er det basaltisk putelava som dominerer. Disse bildene
er fra Leknesøyene
Til ettertanke:
Hvorfor finner vi så lite ofiolitt når dyphav og havbunn er så dominerende
på kloden?
• Havbunnsbergartene er tunge i forhold til kontinentale bergarter
• Ved lukking av dyphavsbasseng blir mesteparten av de tunge
havbunnsbergartene ved subduksjon ført ned i mantelen der de
”resirkuleres”
• Unntaksvis blir noen havbunnsbergarter skjøvet opp ved
platekollisjoner i det geologene kaller obduksjon, jfr.
Wikipedia: Obduction is the overthrusting of continental crust
by oceanic crust or mantle rocks at a convergent plate
boundary.
• Kjente ofiolittkomplekser: Oman (størst i verden), Bay of Island
(New Foundland), Troodos (Kypros), Ballantrae (Scotland)
Etter oppskyving på den
Laurentiske marginen ble Lekakomplekset noe skråstilt og det
ble kraftig erodert
På den eroderte overflaten ble
det så avsatt en mektig
sedimentsekvens, som vi nå ser
på den nordøstre delen av Leka
og som vi kaller Skeigruppen
Da Baltika senere tørnet mot
Laurentia under den skandiske
fasen av den kaledonske fjellkjededannelsen, ble ofiolittkomplekset og sedimentene
brakt ned på 10-15 kilometers
dyp, der de ble deformert og
metamorfosert v/400-500°C
Figur tatt fra Furnes et al. 1988
Senere heving og erosjon har så
brakt bergartene opp til dagens
overflate
Eksempeler på tilrettelegging for publikum
Fra Geologiløypa i ofiolittkomplekset,
post G5 - petrologisk Moho (til venstre) og
post G4 i de lagdelte ultramafiske
bergartene (under)
Skeigruppens sedimenter
Fra en av postene i geologiløypa
i Skeigruppens sedimenter
Andre geologiske ”godbiter” fra Leka
Solsemløva
Marin grense
Anne Brit Normann og Jostein
Hiller driver Leka Steinsenter
og Leka motell og camping. De
har vært interessert vertskap
for de fleste geologer som i
årenes løp har arbeidet på
Leka og har fått faglig bistand
som takk
Nordlige del av Leka med Himmelblå-landet (Vega og Ylvingen)
i bakgrunnen
Torghatten
Harzburgitt fra øvre mantel
Strandvoller
Marin grense
Klipp fra Namdalsavisa i forbindelse med
kåringen. Denne unge mannen liker ikke at
Leka ble geologisk nasjonalmonument, og vi
kan snu et kjent ordtak til ”aldri så godt at
det ikke blir galt for noen”
Pyroksenrik lagdelt peridotitt
For de av dere som ikke har vært der
ennå:
Leka er vel verdt et besøk!