Transcript Kulturlandskap YN_skjerm.pdf

Kulturlandskap
Trio Media 10/10
Ytre Namdal
NÆRØY
-
FOSNES
-
VIKNA
-
LEKA
INNHOLD
NÆRØY
4
KJEKSVIKA/HESTHAGAN
5
SJØLSTAD
6
SETRAN
FOSNES
8
BRAKSTAD
10 TRANÅS
11 HOVSJØEN
N
amdalen er en dal og et distrikt i den nordlige delen av Nord-Trøndelag.
Namdalskysten strekker seg fra Flatanger i sør til Leka i nord. Kyststripa
byr på spennende og variert kystnatur, med et vakkert og levende kulturlandskap.
Denne brosjyren presenterer noen utvalgte kulturlandskap i Fosnes, Nærøy,
Vikna og Leka kommune. Arbeidet er organisert av kommunene i samarbeid med
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som også har finansiert brosjyren gjennom
områdetiltaksmidler.
VIKNA
12
DEKKERHUSVÅGEN
13 RYUM
14 BORGAN MED KALVØYA
Vakkert og levende
kulturlandskap
LEKA
16
SKEI OG SKEISNESSET
17 SOLSEMHOLA
18 HERLAUGSHAUGEN
19 KART
Ø
Y
R
Æ
N
Kjeksvika og Hesthagan ved Abelvær
Ytterst mot Folla ligger sagaøya Ramstad og Abelvær – ”den hvite byen ved storhavet”.
I
området rundt Ramstad og Abelvær finnes mange hvite
sandstrender som kan minne om sydhavsstrender, bygd
opp av skjell, knust av dønningene fra storhavet.
I Hesthagan og Kjeksvika vest på Ramstad finner vi to av
dem. Overfor strendene ligger kystlyngheia. Kystlyngheiene
er et produkt av menneskelig aktivitet. Historisk er området
blitt benyttet til sommerbeite og til å skaffe fôr til storfe på
tidligvåren. Lyngheiene ble skjøttet med rydding, slått og
brenning for å gi størst mulig utbytte for beitende husdyr.
Nå benyttes området til beite og rekreasjon.
Det unike med kystlyngheiene vest på Ramstad er artsrikdommen. Særlig interessant er den spesielle og utryddingstruede orkideen flueblomst (Ophrys insectifera) som
har etablert seg her. Flueblomsten er svært kresen i valg av
voksested. For å bevare bestanden er det viktig at kulturlandskapet med den øvrige vegetasjonen holdes ved like.
For å komme til Kjeksvika og Hesthagen må du ta av fra Fv.
768 før Abelvær. Fram til Hesthagan er det ca. 300 meter
å gå på en god sti. Stien fram til Kjeksvika er mer kupert.
Hesthagan og Kjeksvika er populære badesteder om
sommeren.
På stedet:
• Området er tilrettelagt for utflukter, med bord
og grillsted, samt toalett.
• I Kjeksvika er det bygd gapahuk, grillsted og utstyr
for sandvolleyball på stranda.
Sjølstad
På stedet:
• Fra Åbogen gartneri er det tilrettelagt med vei
opp til Sjølstadvannet. Tidlig på veien er det satt
opp ei informasjonstavle.
• Bord og benker i strandkanten i tilknytning
til gartneriet.
Sjølstad ligger fem kilometer vest for Foldereid. Ut fra endinga på stedsnavnet antas det at det var bosetting i området
allerede i yngre jernalder. Det er også spor etter tidlig
bosetting.
Fra Sjølstadvatnet renner Sjølstadelva som dannet grunnlaget
for både drift av kvern og sag, samt fløting av tømmer.
De eldste nedtegningene om bosetting og drift av gården
er fra 1559 da Borild paa Siiølstad betalte skipsskatt.
I dag er det fortsatt aktiv landbruksdrift i området.
Det drives melke- og sauekjøttproduksjon, samt gartneri
på Sjølstad. Grunneierne har lagt vekt på å åpne landskapet
mot sjøen og nyttegjøre seg landskapet i form av beite. Gamle
stedsnavn og historiske spor er registrert. Det finnes en rekke
gamle kulturplanter i området, og forskjellige landskapstyper
av lokal verdi. Utmarka er også i bruk som beite. Det er
tilrettelagt for friluftsliv i området, både ved sjøen og i fjellet.
4
5
Setran gård ved Salsbruket
Godt innenfor Folla ligger gården Setran med utsikt over
Opløfjorden – en gang en av landets beste sildefjorder.
G
ården Setran (Galtnessætran) – opprinnelig seter
til det gamle handelsstedet Galtneset – tilbyr ekte
gårdsopplevelser, der du også kan få være med på
å stelle og fôre dyrene. I dag møter du chinchilla, marsvin,
kaniner, minigriser, geiter, sauer og hester på gården.
Det historiske kulturlandskapet er restaurert, og blir skjøttet
hvert år gjennom slått og beite. Gamle og nøysomme raser
som nordlandshest og islandshest, samt grå trøndersau,
holder landskapet i hevd. Gårdens arealer drives økologisk
og er Debio-godkjent. En kulturlandskapsti tar deg med på
en rundtur i landskapet, der du kan oppleve forskjellige
husdyr på nært hold og oppdage mange spor etter tidligere
tiders landbruksdrift; som hustufter, rydningsrøyser,
slåttemark og beitebakker. Flere kilometer med rideveger
i Setermarka åpner for flotte opplevelser
på hesteryggen.
Det er gode muligheter både for sjøfiske, innlandsfiske
og laksefiske. Flere turstier er merket og skiltet, blant
annet til jettegrytene i Galtneset (geologisk severdighet).
Gården tilbyr dagsbesøk, eller opphold av lengre varighet
i hytter og feriehus med god standard. I tillegg leies det ut
båter og kano. Omvisning og servering kan du også få.
Gården tar imot barn og unge på gårdsferie, der de bor i
hovedhuset på gården.
Setran gård ligger fire kilometer vest for Salsbruket, langs
Fv. 776 (Skrøyvdalsveien) fra Høylandet til Salsbruket og
videre til Geisnes. Fra Namsos, Rørvik eller Kolvereid må
du ta ferga til Geisnes, for så å kjøre ti kilometer i retning
Salsbruket.
På stedet:
Setran gård tilbyr en rekke opplevelser.
Se www.setran.no for mer info.
SLIK KOMMER DU TIL NÆRØY
• Med bil: Fra E6: Ta av ved Asp nord for Steinkjer og følg Fv. 17 til Namsos og følg så fv 769.
Eller ta av ved Grong og følg Fv. 17 langs fjordarmen Inderfolda, eller Fv. 776 (Skrøyvdalsveien)
fra Høylandet til Salsbruket.
Fra Fv. 17: Ta av ved Foldereid, og følg Fv. 770 til Kolvereid.
• Med egen båt: Gjestehavn i Abelvær: N 64.44.119 E 11.11.298 Flytebrygge bak
moloen i Abelvær fiskerihavn. Ca 1,5 km gåtur til turstien til Kjeksvika og Hesthagan.
6
7
ES
FO
SN
På stedet:
• Guidet tur på Brakstadøyene.
• Seglloftet Jøa , håndverksutsalg.
• Brakstad Hamn er heimehavn for Åfjordsfembøringen
”Siglurd” og M/S Straumingen, opplevelsesturer og utleie
av Siglurd og Straumingen, utleie av kajakk og robåt.
Gratis onsdagssegling hver onsdag i sommersesongen kl
20.00, med forbehold om vær og at Siglurd ikke er utleid.
• Gjestekai med sanitæranlegg.
• Åpen pøbb i sommersesongen.
• Overnatting : Leilighet på Seglloftet.
Kontaktpersoner:
Frode Bjøru 905 21 919 eller Margreet Sloot 415 17 236.
På Brakstad finner vi rester etter bosetting fra steinalderen ved foten av fjellet «Skokkjerringa».
En gang gikk havnivået opp hit; da steinaldermennesket levde av jakt, fiske, fangst og innsamling av næringsrike vekster.
K
limaet ble etter hvert kjøligere, og menneskene
begynte å holde husdyr og dyrke korn. De måtte
rydde seg plass, kornåkrene trengte lys, husdyrene
beite. Skogen måtte bort. Løsninga var bruk av flammer,
først for å brenne skogen, siden for å holde lyngheiene i
hevd.
Saueholdet ga kjøtt, ull og skinn. Sau som uteganger var
tilpasset det milde kystklimaet og ga folk mer tid til fiske
og annet arbeid. Den vintergrønne røsslyngen på rabbene
og strandenger med gress og urter, ga mat til sauene både
sommer og vinter.
Driftsformen krevde at lyngheia ble holdt i hevd. Ved hjelp av
kontrollerte lyngbranner fjernet folket busker og trær som
skygget for lyngen, og på brannfeltene trivdes røsslyngen
som snart dannet et tett lyngteppe – et egnet vinterbeite til
sauene.
8
Slik formet menneskene landskapet omkring seg.
Et landskap som er i ferd med å forsvinne; derfor ønsker
vi å ta vare på det og videreføre kunnskapen om det. På
Brakstadøyene blir gammel lynghei svidd av for å lage
nytt beite for utegangersauen som beiter der.
Den lettdrevne sandjorda på Brakstad ga gode muligheter
for dyrking av korn, og senere poteter og grønnsaker.
Gårdene på Brakstad har drevet med husdyr og potet,
nå er drifta basert på storfe og sau.
SLIK KOMMER DU TIL JØA
• Med bil fra Fv. 769 mellom Namsos og Rørvik: Avkjørsel Fv. 777 til Ølhammeren,
derfra ferge hver hele time (fra 08.00-24.00) til Seierstad, fergeturen varer ca 5 min.
• Med hurtigbåt ”Namdalingen” fra Namsos eller Rørvik, se rutetider www.fosennamsos.no
Laksefiske var hovedinntekten i en periode på 60-tallet.
Da ble det fisket etter sjølaks med nøter på faste plasser
rundt øyene i Brakstadsundet. Laksenøtene henger fortsatt
under taket i brygga som huser ”Pøbben” i dag.
• Med egen båt: Sjøkart 47, gjestekai ved Brakstad Hamn; Inn Brakstadsundet på nordsiden av Jøa.
Brakstad hamn 64` 40` 25 `` N, og 11` 11 ` 40 `` E.
9
Tranås
Navnet Tranås finner vi omtalt i skriftlige kilder allerede i 1350. Navnet antyder at det kanskje var mye traner mellom åsene her.
Sagnet sier imidlertid at det var en luffer fra Tranås i Sverige som slo seg ned her først.
I 1559 var det to gårder under navnet Tranas. Senere
ble skrivemåten Tranaas, delvis Thranaas.
I dag er det 32 bruk under navnet Tranås, to av dem
på Otterøya, nemlig Tømmervika og Øvervika.
Gården var lensmannsgård på 1500-tallet, og fra
1795 lå Nord-Trøndelags første sykehus her. Tranås
lå sentralt i et stort distrikt fra Leka til Flatanger/Osen,
og med alle fjordene innover, den lange Follafjorden,
Sør-Namsen og Nord-Namsen. Dessuten var det svært
greit å legge til med båt på Tranås – uansett vær – enten
i Nordsjøvika eller i Sørsjøen.
Sykehuset var et såkalt «radesykehus», en kjønnssykdom som lignet veldig på syfilis. I kirkebøkene
for Fosnes står det flere ganger nevnt at folk døde
«i hospitalet paa Tranaas». Sykehuset står også nevnt
i en medisinalmelding fra 1800-tallet. Det fortelles at
da sykehuset skulle flyttes, ble det tømra huset revet
ned for at ei jekt skulle ta det med til Alhus. På tur opp
fjorden opplevde mannskapet motvind og måtte krysse.
Da jekta skulle vende utafor Lennavika, kjørte hun på grunn,
og måtte kvitte seg med deler av lasten for å flyte opp.
Tømmerstokkene som ble kastet over bord, ble
liggende i fjæra på Tranås – og aldri hentet.
tuftene etter et langhus på mellom 30 og 40 meter.
Like vestenfor er det tufter etter to naust fra samme
tid. De er såpass store at de kan ha huset skikkelige
«vikingeskip». Det er uvanlig å finne slikt, for det meste
ble det bygd på samme sted, slik at spor dermed forsvant.
Her har gården blitt flyttet og tuftene fått ligge i fred.
I dag utvikles ”Tranås jernaldergård”, med blant annet
bygging av langhus i Storvika.
Landskapet på Tranås er preget av lang tids bruk. Det er
dyrket jord mellom lave fjellrygger. Utmarka består av
myrområder, lynghei , noe krattskog av bjørk og einer,
og strandenger i alle vikene ned mot sjøen. Et landskap
som ble holdt i hevd gjennom årtusener.
I dag beites utmarka av storfe og sau, og dyrkajorda
høstes til vinterfor.
Gården har flere kulturminner med gårdshauger, tufter
og gravrøyser helt fra jernalderen (500 f. Kr–1050 e.Kr).
Et stykke opp fra sjøen nordvest for gården finnes
Hovsjøen
Gården Hov er en gammel boplass. Sagnet sier at stedet var
kongsgård med gudehov i eldre tid.
Den siste kongen falt i kamp mot Bjørøy-kongen. Han hadde fridd
til Hov-kongens datter og fått nei av både far og datter. Da kom
han for å ta prinsessen med makt. Hov-kongen så Bjørøy-kongen
komme seilende , og han muret da prinsessa inne i ei fjellhule ved
gården – sammen med kongsdatterens skatter.
Det ble et slag mellom kongene. Hov-kongen falt, men Bjørøykongen fikk likevel ikke prinsessa. Ingen visste hvor hun var.
Dette er et sagn, men det store gravfeltet like ved gårdens sjøstrand
kan tyde på at dette har vært en kampplass med stort mannefall.
PÅ STEDET:
• Parkering, infoskilt og rasteplass.
• Utedo.
Ved Hovsjøen ligger mange gravhauger, både langhauger
og rundhauger samlet i bjørkeskogen.
Kalver beiter i området.
På stedet:
• Parkering og infoskilt, rasteplass.
• For guiding og info om ”Tranås jernaldergård”;
kontakt Jan Tranaas 918 43 603.
10
11
A
N
VI
K
Dekkerhusvågen
Trolig ble denne gården rydda og bosatt noe senere enn
nabogårdene, som hadde dypere og frodigere jordsmonn.
Jordbruksdrift i kombinasjon med fiske var levebrødet også
for folket på Dekkerhus. Trolig har det vært kontinuerlig
beiting av strandengområdene i Dekkerhus fram til 1960tallet
Dekkerhusvågen ligger på Inner-Vikna, cirka sju kilometer
mot sørvest fra Rørvik sentrum. Dette er ei beskytta landhevingsstrand på om lag 450 dekar som domineres av
saltenger, brakkvassenger og fuktenger. Strandengvegetasjonen klassifiseres til å ha nasjonal /regional verneverdi,
med 87 registrerte karplanter og ett sjeldent plantesamfunn
(småsivaks-eng). I vest avgrenses lokaliteten av veien ut til
Breivika, for øvrig grenser stranda inn mot hei og
dyrkamark.
Det er utarbeidet egen skjøtselsplan for området. Denne
kan fås ved henvendelse til Vikna kommune og finnes på
kommunens hjemmeside www.vikna.kommune.no.
På stedet:
• Informasjonstavler – 2 stk.
• Benker.
• Lett adkomst med private grusvei på hver side av
strandenga, godt egnet for sykkel og vandring.
12
Ryum
Ryum regnes som Viknas eldste boplass, noe funn
fra steinalderen og yngre jernalder beviser.
Ryum ligger like sør for tettstedet Rørvik. Det er ei jordbruksgrend med flere aktive gårdbrukere. Ryum har mange
kulturminner og spennende historie.
Kartlegging av biologisk mangfold i kommunen har registrert flere verdifulle naturtyper i området. Gårdbrukerne i
grenda ønsker å ta vare på kulturlandskapet, og de
kulturhistoriske og biologiske verdier i området.
Der den gamle Svahyllveien krysser Ryumsbekken, finnes
steinbrua som har fått navnet ”Jensen-brua”. Brua er i dag
et minne etter gammel veihistorie på Vikna og er trolig bygd
en gang mellom 1880-1910. Veien ble først brukt som gangog ridevei, senere på 1800-tallet som kjørevei for hest og vogn.
Våren 2010 ble brua restaurert og satt i stand. Dermed kan
den igjen trafikkeres av tunge kjøretøy, og turfolket har fått
et flott minnesmerke om den gamle ferdselsveien mellom
de sørlige grendene på Inner-Vikna og Rørvik.
På stedet:
• Steinbru og tursti inn til Ryumsmarka.
• Funn fra steinalderen og yngre jernalder
– utstilt på kystkultursenteret Norveg i Rørvik.
• Turhytte oppsatt av den lokale jeger- og fiskeforeningen.
• Flotte sandstrender.
• Hester, sauer og storfe.
• Rikt dyreliv med gode muligheter for rådyr- og elgobservasjoner.
13
Borgan med Kalvøya
På Borgan har man et unikt natur- og kulturlandskap som
det er verdt å ta vare på.
Øyas plante- og dyresamfunn er et resultat av menneskelig
påvirkning over lang tids bruk. For å forhindre gjengroing,
er det viktig å stimulere til fortsatt utnyttelse av landskapet.
Et opphør av bruken vil lede til gjengroingen, noe en kan
observere resultatet av flere steder i området.
Øya har mange fortrinn sett ut i fra et miljø- og
kulturlandskapshensyn:
·
Rik verneverdig kystlynghei
·
Torvsjå
·
Kultur-/friluftssti
·
Rikt fugle- og dyreliv
·
Rester etter klyngetun
·
Steinaldertufter
·
Tufter/ruiner etter nybrottsbruk
På stedet:
• Merket tursti på Borgan – bringer deg rundt på øya.
• Merket tursti til Lyngstuen – øyas høyeste punkt med sine 89 m.o.h.
• Til sammen tre informasjonstavler og fire benkplasser langs disse stiene.
• Kart med GPS-punkt over området på kommunens hjemmeside – www.vikna.kommune.no (under eksterne linker).
• Skotsk høylandsfe, utgangersau og kvitsau.
• Overnattingsmuligheter.
SLIK KOMMER DU TIL VIKNA
• Med bil: Fra E6: Ta av ved Asp nord for Steinkjer og følg Fv. 17 til Namsos og følg så Fv. 769.
Eller ta av ved Grong og følg Fv. 17 til Foldereid, og følg deretter Fv. 770 til Rørvik.
Fra Fv. 17: Ta av mot Rørvik ved Foldereid, og følg Fv. 770.
Kystlyngheia har nasjonal verdi, og kan sammen med de
andre elementene fungere som et referanseområde for
hele regionen. Skal en kunne verne om de miljø- og
kulturverdiene som en finner på Borgan/Kalvøya, må
områdene skjøtes og brukes aktivt. Betydelige arealer
beites i dag av norsk kvitsau, utegangersau og skotsk
høylandsfe.
14
• Med hurtigbåt: Hurtigbåten Namdalingen fra Namsos eller Leka, se rutetider www.fosennamsos.no
• Hurtigruta: Både sør- og nordgående hurtigrute anløper Rørvik samtidig hver kveld www.hurtigruten.no
• Fly: Rørvik har flyplass tilknyttet kortbanenettet i Norge, se rutetider www.wideroe.no
• Med egen båt: Gjestehavn i Rørvik innerst i molohavnen, N 64.51.55 E 11.13.82
15
A
LE
K
Skei og Skeisnesset
Besøker du Skei og Skeisnesset, befinner du deg i områder med store kulturhistoriske og biologiske kvaliteter av nasjonal og
delvis internasjonal verdi. Området ble i 2009 utpekt som et av 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge.
S
kei utgjør en naturlig enhet og et helhetlig kulturlandskap, med sammenhengende tun, innmark, torvmyr,
utmark og sjøbruk. Visuelt utgjør området en sammenhengende lav halvøy nord på Leka. Det er lite forstyrrende
inngrep fra seinere tid, bortsett fra ei kraftlinje i innmarka.
Kulturminnene viser stor tidsdybde og bruk av området
gjennom 5 000 år. Utmarksområdene har vært i kontinuerlig
bruk over svært lang tid. Noe er i gjengroing, men kan
restaureres ettersom kunnskapen om bruken av området
er bevart.
Skei er et godt eksempel på kystlynghei-jordbruket som var
typisk langs kysten fra Vestlandet til Lofoten. Særpreget er
særlig knyttet til den unike Herlaugshaugen og sjeldne og
truede kulturmarkstyper.
På stedet:
• For åpningstider og guiding,
kontakt Leka DA opplevelser: 917 75 104.
I tillegg til opplevelsesverdien, har området stor symbolog identitetsverdi knyttet blant annet til omtale i Snorre.
Området har også stor pedagogisk verdi og brukes allerede
til forskning og ekskursjoner.
Skeisnesset ble i perioden 1993–1995 tilrettelagt blant
annet med en kultursti. Denne og informasjon på stedet,
gir besøkende et innblikk i områdets mange kvaliteter.
Ca. 5 000 personer besøker det unike området hvert år,
og i 1995 ble kulturstien kåret til årets friluftsområde
i Nord-Trøndelag.
Solsemhola
Våtmarksområdet har et rikt fugleliv og spesiell vegetasjon
som er vernet. I det varierte kystlandskapet med kystlynghei,
finner du også mer enn 315 ulike plantearter.
3. mai 1912 tok tre unge eventyrlystne menn fra Solsem med seg tau, stige og lykter for å se om de klarte å ta seg ned i
Solsemhula. Det var ikke kjent at noen hadde vært der før.
Etter å ha klatret ned det bratte inngangspartiet, kom de
til hulebunnen. Det ble straks mørkere og etter hvert måtte
de tenne lyktene for å se. Innerst i hula oppdaget de malte
menneskefigurer på veggene. Funnet ble meldt til Vitenskapsmuseet i Trondheim, og allerede et par uker senere kom
den kjente arkeologen Th. Petersen for å granske funnet.
Gjennom undersøkelser/utgravninger i 1912 og 1913 fant
han en mengde bein av både dyr og mennesker samt noen
redskaper. I tillegg registrerte han 21 ulike malte figurer på
veggene.
Skeisnesset kultursti er blitt et viktig nærmiljøanlegg for mange
turaktiviteter for folk i alle aldre, samt for funksjonshemmede.
På stedet:
• Kultursti.
• Informasjonstavler.
I 50 år var Solsemhula eneste kjente lokalitet med
hulemalerier i Nord-Europa. Fra 1962 til 2006 er det oppdaget
hulemalerier på ca. ti steder langs kysten fra Leka til Lofoten.
Maleriene i disse hulene ligner svært på hverandre, de er
organisert svært likt, stående ved sida av hverandre eller
i grupper. Samtidig er de fleste av feltene i overgangen
mellom lys og mørke. Likheten gjør at man mener at
hulemaleriene i området tilhører samme tradisjonsfelleskap.
De nærmeste kjente hulemaleriene i Europa utenom
denne gruppa, ligger i Nord-Frankrike og i sørlige deler
av Uralfjellene i Russland. Hulemaleriene regnes som
menneskehetens eldste bevarte kunstverk. I mange
kulturer verden over er huler og sprekker i fjell brukt
som steder for å ofre til den sterke Moder Jord for å få
fruktbarhet og gode avlinger. Hulene var også godt egnet
til religiøse seremonier med de påvirkningene sansene
utsettes for der.
Hulemalerier er en sjelden og svært sårbar bergkunst.
Solsemhula er derfor fysisk avstengt, og kan kun besøkes
sammen med guide. Inngangspartiet er tilrettelagt med
trapp og rekkverk av tau. Stien opp til hula går i et noe
kupert terreng. Den er ikke tilpasset bevegelseshemmede.
All ferdsel opp stien og ned i hula foregår på eget ansvar
og risiko. En guidet tur tar 1 time.
17
Hortavær
D
Holm
Herlaugshaugen
n
fjorde
Horta
ord i Namdalen var to brødre konger, Herlaug og
Rollaug. De hadde holdt på i tre somre med å gjøre
en stor haug. Denne haugen var murt opp av stein
og bygd med kalk og tømmer. Da haugen var ferdig, fikk
brødrene høre at kong Harald kom med en hær mot dem.
Da lot Herlaug en mengde mat og drikke kjøre inn i haugen,
så gikk han inn der sjøl i tolvte time. Siden lot han haugen
kaste igjen… (Snorre Sturlasons kongesagaer)
tyde på at Herlaugshaugen kan inneholde rester av et skip
som var større enn de kjente vikingskipene fra Oseberg og
Gokstad i Vestfold.
På 1700-tallet ble det gravd tre ganger i haugen for å avdekke
dens hemmeligheter. Skadene på haugen stammer hovedsakelig fra disse inngrepene. Sentralt, fire meter dypt
i haugen, ble det blant annet funnet skjelettrester av to
mennesker, et sverd og betydelige mengder bein av svin,
ku og småfe. Dyrebeinene var rester av niste den døde fikk
med seg på reisen til det hinsidige. I jordmassene ble det
for øvrig funnet rekker av båtsaum. Dette og de skriftlige
beretningene fra utgravingene tyder på at vi her står overfor
en skipsgrav av dimensjoner. Gravhaugens størrelse kan
I perioden fra bronsealder og fram til kristendommens
innføring, var det vanlig å gravlegge folk i haug – enten en
jordhaug som Herlaugshaugen, eller i røys av stein som du
vil se eksempler på i kultursti-området på Skeisnesset.
Kvaløya
rfj.
Gravvik
770
Måneset
Drag
Foldereid
Rødseidet
Vikna
Ottersøya
770
Rørvik
Kolvereid
Nærøy
Hofles
769
Lundring
Nordøyan fyr
Varøya
776
Salsbruket
Arnøyan
768
a
Fold
Abelvær
Gjeslingene
Lund
Jøa
Utvorda
Sk
rø
Steine
769
Aglen
På stedet:
• Guiding kan bestilles fra Leka Opplevelser BA, 917 75 104.
• Vertshuset Herlaug ligger like ved Herlaugshaugen.
væ
770
Urstad
Bindal
17
Lyngsneset
rd
fjo
sta
Au
802
771
Ris
Borgan
Valøya
771
SørGutvika
Raudøya
Funnene fra utgravingene ble lenge framvist ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, men er dessverre gått tapt. Vi har
kun beretningene igjen – og de funn som Herlaugshaugen
fortsatt skjuler.
Alle de store gravhaugene på Skei og Husby, samt
gravrøysene på Skeisnesset forteller oss at området var
bosatt av folk med makt. De gamle vikingsagaene har flere
henvisninger til navngitte personer på Leka.
Leka
Solsem
Kalvøya
17
NordGutvika
Leka
Herlaugshaugen er et av landets største monumenter fra vikingtida. Undersøkelser tyder på at haugen har inneholdt et vikingskip av anselig dimensjoner. Sagaen knytter gravhaugen til kong Herlaug, småkongen som i forbindelse med rikssamlinga valgte
døden framfor å innordne seg kong Harald Hårfagre.
N
Vennesund
Sklinna fyr
Otterøya
Salsvatnet
17
yv
da
l en
Fosnes
Seierstad Salsnes
Elvalandet
m
Na
sfj
??
Ta av til Leka og følg Fv. 771 til Leka og fergeleiet Gutvik. Ferga går fra Gutvik til Skei på øya Leka.
Fra Fv. 17: Ta av til Leka ved Kjelleidet, og følg Fv. 771 til Leka og fergeleiet Gutvik.
• Med hurtigbåt: Hurtigbåten Namdalingen fra Namsos eller Rørvik, se rutetider www.fosennamsos.no
• Med egen båt: Gjestehavn i Skeishavna, N65.05.36 E 11.44.52. Ca 1,5 km gåtur til Skeisnesset og Herlaugshaugen.
n
775
E6
Vemundvik
Gartland
Harran
VIKNA
1
Solsemhola
7
Borgan med Kalvøya
2
Herlaugshaugen
8
Dekkerhusvågen
3
Skei og Skeisnesset
9
Ryum
NÆRØY
• Med bil: Fra E6: Ta av fra E6 ved Gartland nord for Grong, og følg Fv. 17 til Kjelleidet.
le
17
769
LEKA
SLIK KOMMER DU TIL LEKA
m
Na
Høylandet
777
da
FOSNES
4
Sjølstad
10
Brakstad
5
Setran
11
Hovsjøen
6
Kjelsvika/Hesthagan
12
Tranås
Kommunen har turkart som beskriver beliggenheten til områdene, samt flere gode turløyper.
Turkart fås kjøpt i butikkene Coop, Husby Handel (Joker) og Leka kommune.
18
19