EN VERDEN AV STEIN

Her kan du lære

• • • • hva som er inni jorda om mineraler og bergarter hvordan stein og fjell blir til om vulkaner og fossiler

En planet blir født

Tidsmaskinen sakket opp og stoppet med et rykk. Men noe var galt. Veldig galt. Planen var å reise 460 millioner år tilbake i tiden, for å studere de første plantene på landjorda. Men utenfor vinduet var det ikke så mye som en mosedott i sikte. Det var faktisk ikke noen jordklode der i det hele tatt. Alt vi kunne se, var verdensrom, og massevis av små og store steinklumper som svevde forbi.

- Vi må ha kommet til feil sted! utbrøt jeg og stirret på professor Johnsen. Men hun ristet på hodet. - Vi er kommet til feil TID. Du har tastet inn en null for mye. Vi har reist 4600 millioner år tilbake, til tiden da jorda blir født. Jeg myste ut i mørket og prøvde å få øye på en slags babyjord. Men der ute var det bare steinklumper. - Du står og kikker på den, smilte professoren. Så forklarte hun at alle de små og store klumpene utenfor vinduet først hadde vært en sky av stjernestøv. Så hadde de små fnuggene i en del av skyen begynt å trekke seg innover mot hverandre. På veien klistret støvkorn seg sammen til stadig større klumper. - Det er disse stykkene som suser rundt utenfor tidsmaskinen, sa professor Johnsen.

- Men snart kommer det til å bli trangt om plassen. Kjempeklumper krasjer sammen, og det blir glovarmt. Midten smelter til en glødende kule som til slutt sluker de fleste av klumpene. Og vips! Der har du en rykende fersk jordklode. - Kommer det til å ta lang tid før planeten vår slukner, så levende vesener kan bo på den? ville jeg vite. Men da lo professoren godt. - Slukne?!! skrattet hun. Jorda kommer vel ikke til å slukne! Den brenner godt i vår egen tid også, den. Men heldigvis for oss er det et tynt, tynt lag på utsiden som har kjølnet så mye at det har størknet til stein. Det er denne jordskorpa vi lever på. På veien hjem grunnet jeg på det hun hadde sagt. Plutselig syntes jeg den gamle jordkloden vår var blitt litt magisk. Tenk at vi egentlig bor på en tynn skorpe av stein oppå en kjempehaug av smeltet stjernestøv!

Ildkule med steinskorpe

Gjennomsnittlig temperatur ved jordoverflaten eri5 °C. Jo lengre inn i jordkloden du kommer, jo varmere blir det. I midten er det over 4000 varmegrader! Visste du at jorda egentlig er en ildkule? På innsiden av kloden er det fortsatt over tusen grader, og stoffene der inne er så varme at de er flytende. De flytende stoffene kalles magma. Heldigvis for oss blir det litt kaldere mot utsiden av planeten. Når magmaen kjølner nok, størkner den nemlig og blir til stein. Helt ytterst mot overflata har magmaen stivnet til en skorpe av stein rundt hele jorda. De harde fjellene og steinene du tramper rundt på her oppe, har altså en gang vært flytende magma. De aller fleste steinene på jorda er mange millioner år gamle. Men tror du hele jordskorpa er ferdig, en gang for alle? Niks!

Noen steder tyter magmaen oppover i jordskorpa, og kommer helt opp til overflata. Hvis hele jordkloden var et eple, ville jordskorpa vært tynnere enn skallet.

Mange plater

Selv om jordskorpa ser hel ut, er den i virkeligheten delt opp i flere, svære steinplater. Disse platene vil ikke ligge helt i ro, men glir noen centimeter av gårde hvert år. Noen beveger seg sakte østover eller nordover mens andre er på vei mot sør eller vest. Dermed kan platene krasje i hverandre, sprekke fra hverandre eller skrubbe langs sidene på hverandre. Platene beveger seg veldig sakte. Likevel kan det bli temmelig mye bråk og rabalder i skjøtene.

TRYGT I NORGE

Norge ligger godt inne på en av de store steinplatene. Her er vi trygge for vulkaner og kraftige jordskjelv.

Der platene glir fra hverandre, kan flytende stein fra jordas indre komme opp og størkne til ny jordskorpe. Flere steder der steinplatene krasjer i hverandre, blir en av platene klemt ned under den andre. Dermed forsvinner kanten ned i dypet, der den smelter og blir til magma igjen. Den andre plata blir skrukket sammen og presset i været. Til slutt er den forvandlet til en diger fjellkjede. Noen steder kan glovarm magma sprenge seg opp gjennom sprekker i jordskorpa. Plutselig spruter flytende stein ut på jordoverflata. Dette er en vulkan. De fleste vulkanene i verden ligger langs kantene av de store platene i jordskorpa. Når plater krasjer, skraper mot hverandre eller glir fra hverandre, kan de lage store jordskjelv.

Hvorfor er steiner forskjellige?

All stein har en gang vært rødglødende magma. Men en edelstein ligner jammen ikke mye på en bit med grå grus! Steiner kan være veldig forskjellige. Det er fordi de er satt sammen av ulike stoffer, og fordi de er lagd på ulike måter.

Mineraler

Gull.

Stein er satt sammen av stoffer som kalles mineraler. Det finnes flere tusen forskjellige mineraler på kloden. Diamant, gull og smaragd er mineraler. Men disse er veldig sjeldne. De vanligste mineralene heter kvarts, glimmer og feltspat. Kvarts er et hardt mineral som kan minne litt om glass. Bergkrystaller er kvarts. Feltspat er et hardt mineral. Det kan ha mange forskjellige farger og glinser litt på samme måte som perler.

Glimmer er et mykt mineral som også kalles kråkesølv. Det minner litt om metall og kan deles opp i tynne flak. Noen ganger kan det samle seg mye av et spesielt mineral på samme sted. Da kan det vokse fram krystaller. De ulike mineralene lager hver sin type krystall. Det hender at slike krystaller blir temmelig svære. Men vanligvis finnes mineralene som små korn. De er blandet sammen med korn av andre mineraler. Spesielle blandinger blir til bestemte typer stein. En slik steintype kalles en bergart.

Bergarter

Granitt er lagd av kvarts, feltspat og glimmer. En bergart har altså en bestemt blanding av mineraler. Bergarten granitt er for eksempel satt sammen av kvarts, glimmer og feltspat. Det finnes over 200 slike bergarter rundt på kloden. De ulike blandingene av mineraler gjør dem veldig forskjellige. Noen bergarter er harde, mens andre smuldrer opp bare du tar i dem. Bergarter kan være både lyse og mørke og ha mange ulike farger. De kan være helt ensfarget eller ha prikker og striper. Noen bergarter finnes overalt på kloden, mens andre er veldig sjeldne.

Bergarter kan være veldig forskjellige. Men det er ikke bare mineralene som gjør steinene så forskjellige. Bergarter kan nemlig dannes på tre forskjellige måter. Og steinen får forskjellige egenskaper, alt etter hvordan den blir skapt. Det betyr at de samme mineralene kan bli til fl ere forskjellige bergarter.

Magmatiske bergarter

Bergarter som blir til ved at magma størkner til stein, kalles magmatiske bergarter. Det er også vanlig å bruke navnet størkningsbergarter.

Vulkaner og underjordiske huler

Magmatiske bergarter er lagd av magma som har størknet på overflata eller under bakken. Noen magmatiske bergarter blir til når glødende magma spruter ut på overflata. Smeltet stein som renner ut av en vulkan, kalles lava. Oppe på jordoverflata størkner lavaen temmelig fort. Men flytende magma kan også bli til stein i ganger og hulrom under overflata. Her nede er det mye varmere enn ute i friluft. Derfor kan det ta millioner av år før magmaen er helt størknet. Og dette er viktig. De magmatiske bergartene blir nemlig forskjellige alt etter hvor fort de størkner.

Prikkene forteller

Noen ganger størkner lavaen så fort at den ikke får mineralkom. Da kan den bli til en slags naturlig glass som kalles obsidian. For flere tusen år siden brukte mennesker obsidian som kniver og smykker. Øynene i begravelsesmasken til Tutankh-Amon er polert obsidian. Magmatiske bergarter er ofte prikkete. De ulike prikkene er korn av forskjellige mineraler. Noen bergarter har bitte små korn, mens andre er satt sammen av store mineralklumper. Størrelsen på kornene forteller hvor fort steinen har størknet. Jo saktere en bergart størkner, jo større blir kornene.

Basalt

Basalt har små, nesten usynlige mineralkom. Den vanligste magmatiske bergarten på kloden heter basalt. Den har en gang veltet ut av en vulkan eller størknet i sprekker like under overflata. Basalten har små, nesten usynlige mineralkorn.

Granitt

Granitt har tydelig korn av kvarts, glimmer og feltspat. Granitten er ganske hard og brukes ofte til både bygninger og brostein. Granitt er en magmatisk bergart som har størknet sakte, langt under bakken. Derfor har den ganske store korn av mineraler. Mye av berggrunnen i Norge er lagd av granitt. En god del ligger fortsatt under tonnevis av annet fjell. Men noen steder er steinen over slitt vekk, slik at granitten kommer til syne.

Rombeporfyr

Rombeporfyr finnes bare i Norge, på Sydpolen og på det afrikanske fjellet Kilimanjaro. Rombeporfyr er en besynderlig bergart. Den har store bobler av feltspat, limt inn i stein med bitte små korn. Men har den da kjølnet sakte eller fort? Svaret er begge deler. Rombeporfyren begynte å størkne sakte nede i jordskorpa, og store korn vokste fram. Men så ble hele grøten plutselig dyttet oppover mot overflata! Oppe i kulda størknet resten raskt og ble finkornet. Noen norske bergarter er så pene at mennesker over hele kloden er interessert i å kjøpe dem. Et eksempel er den magmatiske bergarten larvikitt. Kan du gjette hvor larvikitten kommer fra?

Sedimentære bergarter

Noen ganger blir gammelt fjell brukt om igjen i nye typer stein. Sedimentære bergarter - eller avsetningsbergarter - er satt sammen av små biter av andre bergarter. Vann og is sliper ned fjellene og tar med seg stein, sand og leire til havet.

Store fjell blir sand og støv

Fjellene i Norge var en gang like høye som Himalaya-verdens høyeste fjellkjede. Tenk så mye stein som er blitt slipt vekk! De fleste fjell er harde og vanskelig å ødelegge. Likevel blir de sakte slitt ned. Regn, elver, bølger, vind og is gnager på steinen og bryter av små og store biter. Mange av disse løse delene blir feid av gårde med vannet og ender i havet. Store biter kan bli til rullestein i fjæra, og små korn blir sand på stranden. De aller minste fnuggene legger seg som leire på havbunnen. Lag av sand og leire på bunnen kalles sedimenter eller avsetninger. Hvert år skyller elvene med seg litt mer stein og støv som avsettes oppå de gamle lagene. Etter millioner av år ligger det så mange lag oppå hverandre at de underste blir presset helt sammen.

Og når grus, sand og leire blir presset hardt nok, kan de bli til stein. Slik stein kalles sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter. Sedimentære bergarter er ofte kornete og kan ligne litt på sanden eller leira de er lagd av. Noen steder kan du se tydelige striper etter lagene som en gang la seg på havbunnen.

Sandstein

Sandstein. Mange gamle og nye bygninger i verden er lagd av sandstein. Når sand blir presset hardt nok sammen, blir den til sandstein. I sandstein kan du gjerne se striper etter de ulike lagene av sand.

Leirstein

Leirstein skjuler ofte fossiler. Leirstein er forsteinet leire. Denne bergarten skjuler ofte spor fra fortiden. Innimellom lagene kan det nemlig ligge fossiler - forsteinede rester av eldgamle dyr og planter.

Kalkstein

Kalkstein inneholder kalkskallene til små dyr. Kalkstein var myk havbunn for mange millioner år siden. Den gangen yret havet av små skapninger med skall av kalk. Når dyra døde, sank skallene til bunnen og blandet seg med sanden. Senere ble blandingen presset sammen til kornete stein med mye kalk i. Kalkstein kan ofte inneholde fossiler av sjødyr.

KONGLOMERAT

Den sedimentære bergarten konglomerat er satt sammen av så store biter at du tydelig kan se de gamle steinene.

Metamorfe bergarter

Varme og trykk kan forvandle både magmatiske og sedimentære bergarter til nye typer stein. Da kalles de metamorfe bergarter, som betyr omdannede bergarter.

Forvandlet under jorda

Steinplatene som dekker jorda, beveger seg hele tiden. Av og til forsvinner både magmatiske og sedimentære bergarter dypt ned under overflata. Der nede kan de bli trykket sammen og varmet opp så mye at mineralene inni dem forandrer seg. Mineralkornene kan klumpe seg sammen til store krystaller, eller de kan legge seg fint på rekke. Noen ganger kan ulike mineraler i steinen legge seg i forskjellige striper. Hele steinen blir rett og slett forvandlet til en ny bergart. Da kalles den en metamorf bergart, altså en omdannet bergart. Marmor er en metamorf bergart. Marmor er lagd av kalkstein. Metamorfe bergarter har ofte fått ganske mye juling nede i bakken. De er gjerne skrukket sammen, slik at stripene i steinen er blitt krøllete. I mange metamorfe bergarter går det an å se krystallkorn eller bølgende striper av forskjellige mineraler.

Gneis

Gneis er en metamorf bergart som kan dannes av granitt. Husker du den magnetiske bergarten granitt? Av og til blir store stykker granitt klemt ned mot jordas indre. Her blir den knadd og varmet opp så mye at den forvandler seg til den metamorfe

bergarten gneis. Gneis er den vanligste bergarten i Norge. Den har lyse og mørke striper som krøller seg om hverandre.

Skifer

Skifer har en gang vært leire. Leire kan klemmes sammen til steinen leirskifer. Hvis denne leirskiferen blir trykket langt ned i jordskorpa og varmet opp, forvandles den til glimmerskifer. Glimmerskifer er en metamorf bergart som lett deler seg i fine skiver. Vi mennesker bruker skiferen både til heller på bakken og på taket.

Gruble

Hvorfor kan du være sikker på at en metamorf bergart er gammel?

Marmor

Taj Mahal i India er lagd av marmor og er nok verdens peneste gravkammer. Her hviler en ekte persisk prinsesse. Kan du finne ut hvem hun var?

Den sedimentære bergarten kalkstein kan også bli klemt og varmet opp under bakken. Da forvandler den seg til marmor. Ren marmor er hvit, men ofte har det sneket seg inn mineraler som gir steinen forskjellige farger. Menneskene har brukt marmoren i hus og skulpturer i flere tusen år.

Fjellet forteller

For hundre millioner år siden dundret digre dinosaurer rundt på kloden, og bregner vokste seg høye som hus. Alt dette har fossiler i fjellet fortalt oss.

Fossiler

Fossiler er avtrykk av dyr eller planter som levde for millioner av år siden. Fossiler er avtrykk av dyr og planter som døde for millioner av år siden. Noen få av skapningene som døde den gangen, ble begravd i sand eller leire. Etter hvert som årtusenene gikk, ble sanden og leira trykket sammen til stein. Restene etter dyr og planter ble også forsteinet. De ble til fossiler. Noen slike fossiler har ligget i fjellet i mange hundre millioner år.

Vi lærer om livet

Vi mennesker har funnet fossiler i alle mulige størrelser og fasonger. Forskerne har gravd fram 35 meter lange dinosaurskjeletter og små ormer på noen få millimeter. De har funnet fossiler av skjell, fisker, insekter, blekkspruter, dinosaurer, menneskeaper og padder med panser. De fleste av disse skapningene er utdødde i dag.

Tyrannosaurus rex. Fossilene har fortalt oss alt vi vet om hvordan livet har utviklet seg på jorda. Og hver gang vi finner en ny type fossil, lærer vi enda litt mer.

Lag på lag

I Buskerud er det funnet et fossil av en kjempeskorpion på hele 70 centimeter! Mål opp hvor svær den var! Når du kikker på fjell som en gang har vært leire eller sand, kan du ofte se stripene etter mange forskjellige lag nedover i steinen. De nederste lagene er alltid eldre enn de som ligger over. Dermed vet vi at de forsteinede skapningene som ligger nederst, levde før fossilene som ligger i laget over.

I fjellene på Svalbard ligger det mange lag med fossiler. Plantefossil fra Svalbard. Slik har vi oppdaget at de aller første skapningene på jorda lignet bitte små kuler og tråder. Etter hvert dukket det opp underlige små sjødyr og rare fisker. I lagene over finnes de første plantene og landdyra. Så kommer mange typer dinosaurer, og helt øverst kan vi finne pattedyr. Fossilene kan også fortelle hvordan de store platene i jordskorpa har flyttet seg. På Svalbard finnes det for eksempel tusenvis av fossiler av utdødde jungelplanter. En gang har hele Svalbard ligget nede ved ekvator!

Gruble

Fossiler finnes nesten bare i sedimentære bergarter. Kan du tenke deg hvorfor?

Ville vulkaner

For 250 millioner år siden herjet hissige vulkaner midt i Oslo! Vulkaner er steder der magma presser seg gjennom jordskorpa og spruter ut på overflata. Noen vulkaner er så gamle at de har sluknet helt. Andre er fortsatt aktive og spytter ut lava med jevne mellomrom. Det finnes omtrent 550 aktive vulkaner på jorda.

Lava, aske og eksplosjoner

Vulkanen Etna på den italienske øya Sicilia spytter ut glødende lava både titt og ofte. Den Største vulkanen i hele solsystemet heter Olympus Mons. Den er 24 kilometer høy og ligger på planeten Mars. Når en vulkan har utbrudd, er det best å passe seg. Vulkanen kan sprute ut digre fontener av flytende lava som samler seg i glødende elver nede i fjellsidene. Utbruddet kan også skyte opp skyer av støv og aske som regner ned over området i nærheten. Av og til kan et helt fjell gå i lufta i en voldsom eksplosjon. Vulkanutbrudd kan drepe både mennesker og dyr, men ikke alle vulkaner er like skumle.

Vulkaner er forskjellige

Flytende lava. Noen vulkaner tømmer lett ut elver av lava som fort flommer av gårde. Men utbruddene er lette å forutsi, slik at menneskene kan rømme unna. De skumleste vulkanene holder derimot lavaen inni seg til de er helt sprekkeferdige. Da kan det komme et kjempesmell, som sender en enorm sky av gass og støv rett til himmels. Nedover fjellsidene raser dødelige skred av glovarm aske. For nesten 2000 år siden hadde vulkanen Vesuv i Italia et slikt utbrudd.

Pompeii - byen under aska

Innbyggerne i byen Pompeii hadde vært plaget av små jordskjelv i flere år. Men ingen forstod at skjelvene kom fra Vesuv, det digre fjellet som lå i nærheten. En augustdag i år 79 e.Kr. eksploderte vulkanen i et kjempeutbrudd. Fjellet blåste ut en enorm sky av gass, aske og små biter av pimpstein. Steinen og aska begynte å regne ned over Pompeii, og til slutt var hele byen begravd. I nesten 1600 år lå Pompeii gjemt under aska. Da arkeologene begynte å grave byen fram igjen, kunne de se hvordan folk hadde levd i år 79 e.Kr. I dag går det an å besøke byen og se ruinene fra fortiden. PIMPSTEIN Pimpstein er en slags størknet steinskum, med masse små hulrom på innsiden. Steinen er så lett at den kan flyte på vann.

Arkeologene fant merkelige hulrom i aska. Da de fylte gips i hullene, fikk de fram avstøpninger av mennesker som hadde dødd. I bakeriet hadde folkene malt mel med store runde møllesteiner.

Gruble

Vulkaner er nesten alltid fjell, der lavaen kommer ut på toppen. Men hadde det ikke vært mer naturlig om åpningen lå i en dalbunn, nærmere jordas indre? Hvorfor tror du det er slik?

Mennesket og metallene

Når jernet blir varmt nok, begynner det å gløde. Mange bergarter inneholder mineraler som vi mennesker har bruk for. Metaller er eksempler på slike verdifulle mineraler. Bergarter som gjemmer mye metall, kalles for mennesker har lært oss. malm , og noen steder graver vi dype gruver for å få tak i dem. Men før vi kan bruke metallene, må vi skille dem fra resten av malmen - slagget. Kunsten å få jern ut av stein er nok noe av det viktigste vi

I gamle dager

Trekull:

Et slags brensel som du kan lage av vanlig ved. Kullet er nesten rent karbon.

Malm:

En bergart som det finnes mye metall i. For over tusen år siden lagde mennesker jern av myrmalm - grus med mye jern i, som finnes i myrer. Når menneskene skulle skille jernet fra slagget, måtte de varme opp myrmalmen til over 1200 varmegrader. Da holdt det ikke å fyre opp et vanlig bål. I stedet lagde de ovner som het «blesterovner».

Inni ovnen

1 Blesterovnen lå halweis nede i bakken.

2 Inni var det plass til mange lag med myrmalm og trekull. På undersiden hadde menneskene spadd ut en luftekanal slik at vinden kunne blåse tvers gjennom ovnen. 3 Når de tente på, ble innsiden glovarm. Vinden fra luftekanalen fikk kullet til å gløde enda varmere, og til slutt ble temperaturen over 1200 grader. 4 Da smeltet slagget og rant vekk fra metallet. Dermed gikk det an å få fram en klump avekte jern.

I dag

I masovner smelter jern og renner ned til bunnen av ovnen. I dag lager vi jern på en helt annen måte. Metallet kommer fra bergmalm som blir brutt ut fra fjellet av store maskiner. Malm og kull havner rett i gapet på store ovner som kalles masovner. Et luftrør i bunnen blåser en storm av varm luft opp gjennom ovnen så det blir skikkelig futt i flammene. Innsiden av masovnen blir så varm at både slagget og jernet smelter. Det flytende metallet renner ned til bunnen av ovnen. Jern er tyngre enn slagg. Derfor legger metallet seg nederst mens slagget flyter oppå. Så kan arbeiderne på jernverket tappe ut jern og slagg gjennom to forskjellige rør. Etterpå er det bare å fylle på med mer kull og malm på toppen. En skikkelig masovn kan holdes i gang flere år i strekk.

Smeltet jern på Meråker smelteverk.

Gruble

Den gamle måten å utvinne jern på virker temmelig ulik den moderne metoden. Men det finnes likheter også. Kan du tenke deg hvilke? Sammendrag • • • • • • • • • • • • • • Innsiden av jorda er lagd av glovarm, flytende magma. Når magma størkner, blir den til stein. Jordskorpa er en tynn skorpe av størknet magma på utsiden av jorda. Jordskorpa er delt opp i svære plater som beveger seg veldig sakte. All stein er bygd opp av stoffer som kalles mineraler. Det finnes flere tusen ulike mineraler. En bergart er en spesiell blanding av mineraler. Bergarter kan bli til på tre ulike måter. Magmatiske bergarter er lagd av størknet magma. Sedimentære bergarter er lagd av små biter av andre bergarter. Metamorfe bergarter er stein som har blitt forvandlet av trykk og varme under jorda. Fossiler er forsteinede rester av skapninger som levde for millioner av år siden. Fossilene kan fortelle oss hvordan livet på jorda har utviklet seg. Vulkaner er steder der magma presser seg opp gjennom jordskorpa. For 2000 år siden hadde den italienske vulkanen Vesuv et kjempeutbrudd. Da ble byen Pompeii begravd avaske og stein i løpet av en eneste dag. Mange av mineralene i jordskorpa er nyttige. Alle metallene våre kommer fra malm, bergarter med mye metall i. For å få jern ut av jemmalm må steinen varmes opp til over 1200 grader.

Faktaspørsmål

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Hvor mange millioner år er det siden jorda ble født? Hva kalles det tynne laget på utsiden av jordkloden vår? Hva kalles den glødende grøten som finnes inni jorda? Hva kalles steder der lava strømmer opp av bakken? Hva heter de små kornene som stein er satt sammen av? Hva kalles en bestemt blanding av mineraler? 7.

8.

9.

Hva kalles bergarter som er lagd av størknet magma? Basalt har små korn. Har den størknet sakte eller fort? Hva kalles en bergart som er satt sammen av små biter av andre bergarter? 10.

Hvor ender flesteparten av steinbitene som blir slitt løs fra fjell og stein? 11.

Hva kalles bergarter som er blitt forvandlet av trykk og varme?

12.

Hva kan bergarten granitt bli til etter å ha vært klemt sammen langt nedi jordskorpa? 13.

Hva kan skje når døde skapninger blir begravd under mange lag av sand eller leire? 14.

Ligger de eldste fossilene nederst eller øverst i fjellet? 15.

Hva kalles den smeltede steinen som kommer ut av en vulkan? 16.

Hva heter den italienske byen som ble begravd av aske fra vulkanen Vesuv? 17.

Hva kalles stein med mye metall i? 18.

Hva heter stoffene som blir igjen etter at metallene er skilt ut?

Oppgaver

19 (side 148-149) Plata vi bor på, flytter seg med omtrent to centimeter i året. Hvor langt har den flyttet seg siden du ble født? Hvor langt vil den flytte seg på de neste 200 årene? Enn de neste 2000? 20 (side 148-149)

Arbeidsark:

Les om Island på arbeidsarket, og se på kartet. Svar på oppgavene. 21 (side 148-149) Let etter nyheter om jordskjelv og vulkanutbrudd. Se på nyheter, les aviser eller internettaviser. 22 (side 150-151) Kan du finne navnet på flere mineraler? Let på biblioteket og på Internett! 23 (side 150-151) De fleste edelsteiner er store krystaller av mineraler. Finn ut mer om edelsteiner. Hvilke er mest verdifulle? Hvor kan vi finne dem? bor? 24 (side 156-157) Kan du finne navnet på noen bergarter som finnes i området der du 25 (side 158-159) På Svalbard finnes det fossiler av jungelplanter. Hva forteller det om jordplatene? 26 (side 158-159) Finn ut mer om fossiler. 27 (side 160-161) Laki, Hekla og Etna er noen hissige vulkaner. Bruk biblioteket og Internett til å finne flere ville vulkaner. informasjon. 28 (side 160-161) Finn ut mer om Pompeii. Bruk leksikon og Internettet til å snuse opp 29

(side 160-161) Tenk deg at du er en av innbyggeme som redder seg unna vulkanutbruddet i Pompeii. Fortell! 30 (side 162-163) Kikk på bryteren på steikeovnen hjemme på kjøkkenet. Hvor mange grader kan det bli inni den? 31 (side 162-163) Hvor mye varmere måtte den ha vært hvis du skulle utvinne jern i den? Tips: Finn ut hvor varmt det må være før slagget smelter bort fra jernet! 32 (side 162-163) Hva tror du hadde skjedd med steikeovnen hvis den ble så varm? bruker vi? 33 (side 162-163) Jern er et viktig metall for oss mennesker. Hvilke andre metaller type bergart må dette være? 34 (Hele kapitlet) Noen bergarter er veldig unge, kanskje bare en uke gammel. Hvilken 35 (Hele kapitlet) Hvilke typer bergarter er garantert gamle? 36 (Hele kapitlet) Innbill deg at du er et mineralkom som først er en magmatisk bergart, så en sedimentær bergart og til slutt en metamorf bergart. Fortell historien din! 37 Hvor på tegningen dannes det sandstein? Hvor dannes leirstein? Enn kalkstein?