Transcript 1947-2 Danbolt.pdf

NIELS O T T O TANK - E N N O R S K MISJONtER
F O R 1 0 0 AR S I D E N
AV MISJONSPREST ERLING DANBOLT
En av de mest eiendommelige skikkelscr i norsk misjonshistorie
er Niels Otto Tank, den rike arvingen som tross den glimrende politiske karriere so11118 foran ham, foretrakk misjonrerlivets slit blant
Syd-Amerikas slaver, for i ende sitt liv som utvandrerhgvding vet1
de store sjger i USA. I norsk tt~isjonshistorieer han blitt glernt,
men i utvandrerhistorien har han f i t t plass blant pionerene,l) o g
lians hjem i Greenbay er nu museutn.2)
I tlcn senere tid er Tank ofte blitt onllalt i pressen her hjenme,3)
o g s i i tlen kristelige presse.9 Men det er hans innsats blant utvantlrerne som omtales, mens hans niisjonsinnsats bare s i vidt
nevnes, o g de noksi fantastiske legender som har dannet seg omkring h a m eiendommelige livsskjebne, f i r en bred plass. Etter hva
de norske utvandrerhistorier forteller, ville Otto. Tanks far, statsr i d Carsten Tank p i Rgd ved Halden, gj@re sit1 eneste sgnn ti1
konge av Norge. Han sendte ham derfor p i studieferd ti1 Enropas
hoffer o g nniversiteter for at han kunne leve seg inn i de hgyeste
kretser. Milet var i fa ham gift med cn prinsesse av det gamlc
kongehus, s i skulle nok veien ti1 Norges trone st3 ham ipen. Men
tlet gikk ikke son1 den gatnle statsmann ville. a D a hendte det sig,),
heter det i Hj. R. Holantl: xDe Norske Settlementers Historie>,K)
((at hat1 langt oppe i Tysklands Bjerge i den lille Landsby Herrnhut
stirrede intl i et Par dybe, alvorlige o g sjselfulde L)ine, sotn tilh9rte
en ung Kvinde blandt de pietistiske Brgdrefolk, der udgj9r Stedets
Befolkning. Glemt var fordunts vzrdslige Paamindelser, Konged@mrne, Hoffets Pomp o g Pragt o g vrerdslige Magt o g E r e . For-
-
libelsen var (Dieblikkelig. I en Hast fik han xja, og drog hje~ii
med sin Brud. Men hans Fader, den aergjerrige gamle Statsmand,
liavde glemt alt om Ro~nantik o g Kjzrlighed. Brustne var hans
dyreste Haab o g fortabt h a m Livs Lykke. Med Haan o g Bebreiclelser forst6dte han sin S$n. Men Nils Otto var dybere grebe11
end hans Fader liavde tenkt. Med sin unge Brud gjorde han sig
straks ferdlg, o g reiste ti1 Syd-Amerika so111 Missionaer., Holantl
l~enviserti1 Tanks nzrmeste familie som kilde for disse opplysninger, o g de har siden h@rt med som fast ledd i omtalen av Tank.6)
Men familietradisjoner er ofte upilitelige. I dette tilfelle er der
blandet sammen begivenheter som i o g for seg er dramatiske nok.
Det er riktig at statsrid Tank f6rte et stort hus pa R$d.T) Han
ble ansett s o ~ nNorges rikeste mann, o g tok aktivt del i politikken
omkring 1814. Han g a 1 0 0 0 0 Spd. ti1 Universitetet i 1811, i 1814
var han niedlem av Christian Frederiks regjering, o g i 1821 stortingspresident. At hans eneste s@nn skulle gjare en glimrende karriere, har han sikkert regnet nied.
Niels Otto var f$dt l I. mars 1800.8) Han vokste a l t s i opp i en
beveget tid i et hjem livor dagens begivenheter opptok sinnet.
1 1817 ble Otto konfirmert, o g han fikk den attest: aUdmerket
god Kundskab, stadigt Forhold.9) Moren, Catharina Tank, va:
fadt Cappelen. H u n var en from kvinne av herrnhutisk retning.
Hje~nmetp i R$d var derfor ikke noe rent verdslig hjeni.
Kort etter konfirmasjonen dro Otto ti1 London, hvor vi finner
ha111 i 1818.10) Men ellers kjenner vi ikke noe st$rre ti1 denne
hans forniodentlig f$rste utenlandsreise.
Men s i hendte det noe sorn kom ti1 2 gripe dypt inn i Tanks liv,
o g det e r vel dette sorn danner grunnlaget for den fan~ilietradisjon
vi har nevnt. Otto ble gla i en ung pike som ble oppdratt p i R@d.
o g hun gjengjeldte hans ffllelser. Men da de ville forlove seg, matte
foreldrene fortelle dem at deli unge piken var en uekte datter av
statsrid Tank. De var altsi [email protected])
At en slik begivenhet fy)rte Otto inn i en alvorlig krise, kan en
godt forsti. Det er ikke urnulig at (let var denoe krisen sorn gn
foranledningen ti1 hans omvendelse. Han stod visstnok allerede p i
denne tid i forbindelse med br@dremenighetsforstander N. J.
Holmlz) i Christiania, o g antagelig o g s i ~ n e dJan Theodor Kielland,l3) som han sluttet et varmt vennskap med.
Et langt brev ti1 fetteren n~isjonselevJ. W. Cappelenl4) i Basel
fra viren 1825, viser oss Otto Tank son1 en ivrig kristen, som cdntet
vide uden den korsfrestede Frelsers, aktivt interessert i alt kristelig
arbeitl som bibelutbredelse og misjon. Han har en misjonsbyisse p i
vierelset, o g han skaffer bibler o g niisjonsbyiker fra England o g
Sverige b i d e ti1 utdeling o g ti1 utlin. Allerede i desen~ber 1824
tlryiftet hall sp$rsm3let om i opprette et misjonsselskap (eller en
misjonsforening) her i landet med presten Arup's) i Ullensaker
under et besyik der.16)
Men Otto Tank has enda ikke oppgitt sine politiske interesser.
I et brev ti1 J. Th. Kielland fra august 1825 komner det tydelig
f r a n ~ .Her sier han: aJeg tilhyirer niig paa en Maade ei lengere
selv - jeg er paa en vis Maade viet ti1 Staten - ti1 et bestenit
Kald i den. Men mil Kalds Pligter kjender vist iogen Steds-Grrenser
- ja e r hjemnie i det ganske Fyideland - men Kaldet er der, o g
Inan maa d a fyilge strengt cle Veie som det byder. . thi vi skal
med Hovedet tjene Staten (den verdslige) o g dog bevare Hjertet
for den hyiiere Stat hvoraf allc ere o g igjen skal kon~me.>lT)
Etter disse uttalelser 3 dyimme har Tank fremdeles hyiye politiske
ambisjoner. Samme hyist drar han ut p i en lengre utenlandsreise
- den varte fra september 1825 ti1 viren 1827.18) Han lrerte 2
beherske b i d e tysk, engelsk o g fransk. Mens statsrid Tank var en
grand Seigneur etter fransk m$nster, ble Otto typen p i en engelsk
gentleman. P i reisene studerte han n~ineralogi, fysikk o g kjemi.
De skal ha tyirt halu ti1 b i d e Svrrigr o g Danmark, Tyskland, Sveits,
Italia, Frankrike, Holland o g England,'g) men hvilke land han besyikte p i reisen i 1826, vet vi ikke med bestemthet.
Om Tanks religi$se utvikling forteller Holm a t ha11 i flere m i neder oppholdt seg hos Henrik Steffens i Breslau. Her kjempet
han seg fri fra de filosofiske spekulasjoner som han var konlniet
inn i under oppholdet i London i 1818. Steffens henviste ham ti1
Bryidrenienigheten, o g et opphold i Herrnhut i piskeuken 1826
hjalp ham gjennom, s i evangeliet nu ble det eneste faste punkt
for ham.20) Sorn vi har sett, var han en bekjennende kristen alleretle titlligere, men fra nu av er han helt besten~tav det herrnhutiske
kristendomssyn. Den politiske interesse bevarte han fremdeles,
inntil han i 1829 o p p g 4 den for alltid. Om dette sier Holm i et
brev ti1 Herrnhut i 1830: <For et i r siden var jeg meget engstelig
for Tank. Han syntes meg en fullstendig e w e r t h e m , o g dertil var
hans politiske svindel steget ti1 det hgyeste. Zinzendorfs Berlinertaler brakte ham Frelseren. Politikk, forelskelse, menneskeadel o g
hva spgkelsene ellers heter, forsvant eller ble kalt ti1 orden. Salvelsen l z r t e ham a l t 9 1 ) At Holm her taler om <m i man .kvt.t.
ikke ta for hgytidelig. Han var hermhuter, o g s i nied store beten- <&?.
keligheter p i alt son1 hadde med politikk i gjgre. Det interessante
e r at T a n k nu gjennom en ny religigs krise har gjort seg ferdig
rned politikken. Selv anser han det sorn sin egentlige omvendelse.22)
F r a nu av hgrer han helt ti1 den herrnhutiske krets. 17. septeniber
1830 blir han opptatt i brgdremenigheten i Christania,zs) sorn han
ofte bes@ker. Men han bor m e s t p i girden Holmgild, son1 han har
bygslet av faren.24)
I 1829 gikk Carsten T a n k fallitt pA grunn av de fortvilede pengeforhold i landet.25) Otto fikk nu en masse arbeid med booppgjgret
o g auksjonene. E n he1 del av eiendommene ble kjgpt av P. M.
Anker, sorn var gift rned Ottos sgster Dikka. D e overtok R0d o g
ble boende der. I januar 1832 dgde Carsten Tank.20)
Otto ville nu gjerne ti1 Herrnhut. I den anledning sier Holm i
et brev dit, at han er ikke skapt for pedagogikk, men han passer
som forvalter p i et landgods, han har en sjelden gvelse, dyktighet
o g hell. Foruten dette hans egentlige arbeid er han @vet i kontorhold, o g har en pifallende handelslykke i motsetning ti1 faren.27)
Litt senere sicr Holm: eBr. T. synes 9 ha i s z r l i g grad Judas
Iskariots egenskap, det er o g s i br. Fruaufs mening. I pengesaker
(er han) grei, pengene formerer seg i hans hender. Skulle han
~ ) underlige henvisning ti1
v z r e den kalte gkonom for O S S ? ) ~ Den
Judas m i etter sa~nmenhengenv z r e ment in bonam partem.
Sommeren 1832 kom brgdremenighetspresten Fruauf fra Zeist
ti1 Christiania p i visitas.29) Tank talte d a med ham om sitt gnske:
5 kornme ti1 Herrnhul. Fruauf hadde datteren Marianne med p i
reisen. T a n k forteller senere at fra den tid var Marianne i hans
tanker, men han betrodde det ikke hverken ti1 h e m e eller ti1
andre.30)
6 - N o n k Mirjonrtiderkrlft. I!.
.
81
1 1834 fikk Tank lov i s l i seg ned i herrnhuterbyen Christiansfeld i Slesvig.31) Aret etter overtok han forretningsledelsen der.32)
1 1836 ble han opptatt i menigheten.33) Han bestyrte Bryldrehuset.
Medlemmene av brfldretnenigheten var inndelt i xkoru for xledige
bryldre,,, xledige s@stre>, gifte og enker. I Brfldrehuset bodde de
ledige bryldre. D e var hindverkere som arbeidet hver i sitt verksted, men bodde sammen, hadde sine egne m#ter o g egeo prest.
Det var som et lzregutthjem, med gode sovesaler for svenner o g
Ireregutter. Men samtidig med undervisning b i d e i alrninnelige
skolefag, o g srerlig i kristendoin~kunnskap.33~)Derfor var det o g s i
en slags skole for vordende n~isjonserer. I Tanks tid var det en
veldig fremgang. P i 4 i r ble personalet nesten fordoblet,34) o g
flere av brfidrene dro ut sotn misjonrerer.3s)
Etter noen i r s foil$p besternte nienighetsledelsen at T a n k skulle
gifte seg. Det var i 1838. Da han hadde gitt sitt samtykke, u t s i
menighetsledelsen (Vnitats ~ l t e ~ t eConferentz)
n
ved loddtrekning
Marianne Dorothe Friiauf ti1 hans brud.36) Hun var fyldt i naerheten
av Herrnhut 3. juli 180437) og var p i denne tid bestyrerinne for
den store pikeskolen som brfldremenigheten hadtle i Montmirail i
Sveits. Ingen kjente ti1 Tanks ylnsker. Han s i det derfor s o ~ nen
srerlig styrelse at han fikk nettopp den lian i mange i r hadde
tenkt pi.38)
Tank fortsatte arbeidet i Christiansfeld helt ti1 i 1841. D a kalte
menigheten dem ti1 i dra ti1 Suriname soin inisjonzrer. O g de s a
ja.39) Vinteren 1841-42 var de i Herrnhut. Her fikk d e en sylnn
son1 dylde som ganske liten.40) Den 24. april 1842 ble Tank ordinert
ti1 diakonus,41) dvs. prest. O g i august 1842, nettopp mens det norske
misjonsselskaps stiftere var samlet i Stavanger, innskipet de seg ti1
Holland.42) Den 27. september 1842 kom de ti1 Paramaribo,43)
hovedstaden i den hollaodske koloni Suriname.
-- . ligger p i nordkysten av Syd-Amerika tnellom fransk
Suriname441
o g britisk Guiana. Av flateinnhold er den omtrent halvt s i stor sonl
Norge, 150 000 km2. Men det er bare en liten del av landet so111 er
oppdyrket, nenilig den smale kyststripen. Her er det frodige plantasjer. O g av befolkningeii (ca. '150 000) bor storparten ( 8 6 000)
her, derav 50 0 0 0 i hovedstaden Paramaribo.
I siste halvdel av forrige Brhundre ble det innf@rtkulier f r a China,
Java o g India for i arbeide p i plantasjene. Fgr den tid falt alt plantasjearbeid p i negerslavene. Av den nuvrerende befolkning regner
man a t 6 0 000 nedstanimer .fra dem.
For 100 i r siden falt den fargede befolkning i 3 grupper. 1. Indianerne som levde spredt innover i urskogen. 2. Negerslavene. 3. Frinegrene (det var bortl@pne slaver som hadde slitt seg ned langt
inne i skogen hvor kolonitroppene ikke maktet i fange dem inn igjen,
de hadde vunnet sin frihet allerede i 1765).
B~gdremenighetenhadde begynt arbeidet i Surinanie allerede f@r
midten av 1700-tallet. Men klimaet var krevende, srerlig var gulfeberen sleni, o g forholdene urolige. Det varige arbeid i det egentlige
Suriname begynte i 1754, d a to skreddere, Ralph o g Dehne, slo
seg ned i Paramaribo. De leide f0rst noen slaver - siden kjgpte d e
dem - o g begynte et skredderverksted. 1 1767 fikk de eget hus,
o g det har vrert sentrum for deres arbeid i Surinanie ti1 denne dag.
Det var br@drernenighetensmisjonsprinsipp at misjonserene skulle
underholde seg selv ved hindverk. Misjonsstasjonene ble derfor rene
kolonier, hvor storparten av niisjonrerene vesentlig var opptatt nied
hindverk eller handel. D e bodde sammen i en felles husholdning,
hvor d e alle skulle avlevere det de tjente pd sitt arbeid. Dette fgrte
ofte ti1 rivninger. Klimaet slet p i hunigret. Alle tjente ikke like meget,
det g a anledning ti1 misunnelse.
I Paramaribo ble virksomheten allerede i 1777 utvidet med et
bakeri, o g i 1788 med urmakerverksted. Da Tank kom ut o g overtok
stillingen som Vorsteher (forretningsf@rer), var det 13 misjonserer
i Paramaribo. Nu cia Tanks o g et annet ektepar kom til, ble de 17
( 6 ektepar, 3 d e d i g e Brlldem, 1 enkemann o g 1 enke).46) Blant
dem var en nordmann, Hans Martin Sand fra Trondheim.46) Han
var kommet ut et par i r fgr.
Det var i alt 4 stasjoner, men misjonserene bodde i Paramaribo
o g bestyrte den1 derfra, unntagen en stasjon son1 I i langt inne i
urskogen, blant frinegrene. I 1840-irene ble et par nye stasjoner
anlagt, o g forretningsdrif!en ble utvidet med girdsbruk o g skomakerverksted.
Misjonsarbeidet var nemlig p i denne tid i en rivende utvikling.
1 1834 var slavene blitt frigitt i de engelske kolonier.47) Suriname
fulgte ikke etter fgr i 1863.48) Men spgrsmilet var brennende i
hele denne tid, o g det tvang slaveeierne ti1 i stille seg mindre avvisende overfor misjonsarbeidet. F@r 1834 hadde misjonrerene ikke
adgang ti1 trier enn 6 plantasjer.49) Allel-ede i 1835 fikk de slippe
inn pa 4 6 plantasjer.50) 1 1840 var tallet steget ti1 102,51) o g i
1850 ti1 152.52) Dette f@rte ti1 en veldig framgang for misjonsarbeidet. Tallet p i d@ptesteg fra 2159 i 1830 ti1 3153 i 1840, o g
videre ti1 8218 i 1850.53)
Tallet p i dem som var under kristelig pivirkning steg i 18402rene fra under 8000 ti1 nrer 18 000.5.1)
Den store hindring i arbeitlet var slaverief. Det fantes ikke fri
arbeidskraft. Derfor var uiisjonen o g s i n$dt ti1 i holde slaver, i 40Arene eidc den 61.55) Misjonrerene behandlet selvsagt slavene pent,
men cllcrs ble de uhyre slett behandlet. Helt ti1 1860 var det forbudt 2 undervise dem i skrivning,56) o g skoler ble i alminnelighet
ikke tillatt f@ri 1844.57) Slavet~ekunue ikke inng3 lovlige ekteskap.
Eieren solgte gjerne mannen ti1 bn kant o g konen ti1 en annen. O g
den nye eier giftet dem salnmen med en eller annen av sine slaver.
De kunne ikke stifte varige hjem, o g moralen var d e ~ f o runder all
beskrivelse. D e fikk ikke klrer p i kroppen heller. O g d e ble pisket
lor den minste ting. Maten var utilstrekkelig, og husene nsullne.
Derfor var d@tleligheten blant slavene uhyggelig stor.
Om Tanks al-beid i Suriname er det blitt sagt at Tank var kongi Suriname d a han var der. Han var en stor, sterk kar som ikke sparte
p i kreftene. Han var flittig ti1 A bes@kesyke. I den verste middagsheten gikk han omkring med en fart s i de anclre ikke greide i fglge
med. Han var nrhysom ti1 det ytterste, s i det vakte misn$ye blant
de andre.68) En misjonrerfrue forteller59) at d a hun koni ti1
Paramaribo i 1844, var det Tank som s@rget for innkvarteringen.
Men den var skrglpelig. Gulvet i huset l i s2 lavt at det stod under
vann nir det regnet, o g en k u n ~ ~stikke
e
hinden gjennom sprekkene
i veggen. Innbo var det m i t t med, et bord, en gammel kommode,
fire stoler o g to senger var hele det inventar det unge rnisjonrerpar
fikk i sitt nye hjem. D a fruen ba Tank om i f i et skap, skaffet han
det meget beredvillig, laget av en gammel pakkasse. Men han innb@d
nykomlingen ti1 i se hva han selv greide seg med. Han trakk ut en
kommodeskuff, o g der l i hele hans garderobe - en s@ndagsdress.
Seng greide han seg uten, han I2 p2 flatseng. t D e r ser D e hva en
84
misjonaer trenger!o sa han ti1 oppmuntring for den unge rnisjonaerfruen.
P i d e n ~ ~tid
e hadde Tank nettopp mistet sin hustru. Fru Tank
tlplde av feber den 10. september 1844.80) Hun etterlot seg en datter
p i 1 '/z ir.01)
Son1 forretningsfgrer o g senere presescz) (tilsynsmann), reiste
Tank meget i sin misjonaertid. 1 1845 var han en tur ti1 frinegrene
i det indre av landet, ti1 Bambey hvor misjonaeren Rasmus Schmidt
nettopp var dgd o g hvor fruen stod alene igjen mange dagsreiser
fra sine kolleger. Reisen gikk med kana oppover elven. N i r de
skulle gjennom d e mange strykene, mitte bitsmennene hoppe uti
o g trekke biten oppover med lianer. PA begge sider av elven hang
urskogen utover, ugjennnmtrengelig og fiendtlig, full av giftige slanger o g farlige insekter. Overalt lurte den usynlige fiende gulfeberen.
Tank hadde i oppdrag A spgrre fru Schmidt om hun var villig ti1
i gifte seg igjen o g fortsette arbeidet i Bambey.63) Hun s a ja ti1
det, o g ble gift med den nye misjonzr Meissner. De holdt ut i 4 i r
til, da greide ikke Meissner klimaet lenger, o g de mitte reise. Nu
ble stasjonen flyttet.tre dagsreiser lenger nedover elven, o g nye folk
tok arbeidet opp. Men den ene etter den andre bukket under. Blant
den1 o g s i Sand, som dgde der den 2. januar 1852.
Tank var i Bambey i 1 4 dager. Han fant et blomstrende, lite stasjonsanlegg med kirke o g stasjonshus. Kirken var av tre, d e andre
husene av flettverk. Arbeidet ble nu ledet av den innfgdte predikant
Hiob. Saerlig gjgr sangen et sterkt inntrykk p i Tank, o g gla i barn
som han var, flokket d e s m i seg om ham, mens hedningebartla
flyktet d a de s i en hvit niann. llan forteller at d e kristne er frcidige
o g nluntre o g rede ti1 i forsvare sin fro. Men hedningene er rasende
p i dem o g vil ha tvekamp for i avgjpire hvem som har rett. Fgr
Tank reiste hjem, hadde han den glede i kunne dgpe 4 katekumener
<under en mektig fglelse a v Guds nide)>.e4)
Tank foretok o g s i antlre reiser ti1 det indre av landet,G6) og skal
ha funnet gull. Men ha11 s a det ikke ti1 noen o g utnyttet det ikke,
tla han mente det ville skade misjonsarbeidet.GG)
I Paramaribo tok Tank initiativet ti1 en ny arbeidsmite: overhgringer. O g d e ble en suksess. <Det var som n i r man ryster et
plommetre om hplsten, det regnet med barn,, sier han.67)
I beretningen on1 en reise ti1 stasjonen Bergendal i 1846, klager
Tank over slaveries kir. Det er s i usigelig vanskelig for dem i leve
som kristne. Men han er ikke mismodig likevel. Nei, han sier: nVi
gj@r Herrens gjerning, o g f$r eller siden skal han nok vite i la lenkene falle o g befri tlisse stakkars skapninger, ja, hele menneskeheten,
fra slaveriets [email protected]) Tank var klar over at slaveriet var uforenlig
med kristendomn~en. Det skal ha v a r t p i hans foranledning at niisjonen friga sine slaver i 1848.69)
Men da hadde Tank allerede forlatt Suriname. Etter oppdrag av
sine kolleger dro han i mai 1847 over de Vest-lndiske @yerti1 NordAmerika for i studere slavesp$rsmAlet. D a han kom ti1 New York,
leide han et skip, lastet det med mel, saltkj$tt o g fisk o g sendte
det ti1 Suriname uten at misjonzrene der ante noe om det f@r det
kom. Det ble god forretning. Men hans kolleger syntes det var for
selvridig.io)
Viren 1848 kom T a l k ti1 Holland. Her opptok han forhandlinger
med regjeringen, o g oppnidde at den bevilget et irlig bidrag ti1
br$dremenighetens arbeid. Det innebar en anerkjennelse son1 betydde
mer enn pengebel$pet.71)
Tank forhandlet o g s i om slaveriet. O g lian skrev et opprop mot
det.72) Han la ikke finsrene imellom, men skildret slaveriet i dets
gru. Resultatet var at slaveeierne ble rasende. D e krevde a t misjonierene skulle ta avstand fra Tanks fremstilling. Misjonierene kunne
ikke benekte noe av det ~ a n k h a d d eskrevet, men hvis de g a ham
medhold, ville de ikke f A adga~ngti1 plantasjene lenger. D e valgte
derfor deli noe ynkelige utvei i skrive en omsv@psfull fremstilling
som ikke beneklel Tanks ord, men snakket det hele hen. Hjemme
i Holland vakte Tanks skrift begeistring. Men han kunne ikke vende
tilbake ti1 Suriname etter et slikt angrep p i slaveriet.
I Holla~idk o n ~Tank i forbindelse n ~ e den l ~ r dprest o g kunstsamler, Domine van der Meulen. O g han ble i 1849 gift tned tlatteren Katharina van der Meulen.73) Med henne skal han ha f i t t
en formue p i 1 % million gulldollars.74)
T a n k tok IILI e n tur til Norge. Han var en tid p i R$d hos svogeren
P. M. Anker (s@steren var d@di 1833 o g Anker gift igjen). P. M.
Ankers s@nn Hermann Anker, som d a var 10 i r gammel, forteller
a t dette bes$k gjorde et veldig inntrykk p i ham. <<Detvar en herlig
mann,a sier llau. Tank k o n ~in11 ti1 ham inens han satt o g leste lekser,
s i seg om o g stod lenge ved vinduet. SB s a han: aJa, slik satt jeg
o g s i o g leste her engang. Det er enda vakrere enn jeg hnsket det.
Men stillestiende. Har du ikke lyst ti1 B vrere nied n i r jeg reiser over
Atlanteren?,) c(Hva skal du gj@e over der?, spurte jeg. (<Jeg skal
prg5ve A lage et virkelig Jesu rike, hvor alle skal v z r e som br@dre,)>
s a han.
0111 kvelden lyttet Hermann ivrig ti1 samtalen. uTenk en niann
som hadde bodd n ~ e l l o nnegrer
~
o g indianere!, Da s a Tank at det
var syncl p i d e norske guttene som kom ti1 Amerika. D e glenlte snart
norsken, ,for det var ikke noen norsk skole der, o g ingen kunnskaper
i jordbruk hadde d e . . Man kunne godt forene en kristelig skole
med undervisning i norsk o g jordbruk.75)
NJI- Tank snakket om Amerika, var det fordi han var p i vei dit.
Det var noen norske herrnhuter som hadde slitt seg ned i Wisconsin.
En Farsunding, John Olsen, var deres indelige leder. D e skrev ti1
herrnhutene i Nosge o g ba on1 hjelp.76) Og d fikk d e over en tidligere elev av misjonsskolen i Stavanger, Andreas M. Iversen77) fra
Kristiansand. Han hadde lnittet slutte p i misjonsskolen visstnok p i
grunn av sin herrnhutiske innstilling. Nu ble han ordinert ti1 prest
for de norske herrnhuter i Amerika.78) Han anses gjerne som den
eneste norske herrnhuterprest i Amerika,Tg) men Tank var jo o g s i
prest, sB de var d a to. lverse~im i ha vrert en mann det var fart i.
D a han hadde vrert prest i 38 Br, studerte han litt medisin, o g fortsatte som k g e i mange Br.80)
D e norske herrnhutene som bodde i Milwaukee, ville gjerne flytte
ut p a landet, men hadde ikke niidler ti1 kjope land. Her kom Tanks
rikdom vel med. Han kjapte land ved Green Bay. Her ville ha11
anlegge en koloni etter herrnhutisk monster, i likhet nled Herrnhut
o g Christiansfeld. O g folk var begeistret. Allerede i august 1850
flyttet 42 voksne med sine faniilier ti1 den nye koloni son1 fikk navnet
Ephrain~.De indelige ledere var foruten Tank o g Iversen, en tysk
herrnhuterprest ved navn Fett.81)
Ti1 B begynne tned gikk alt bra. Tank bygget et stort hus hvor
tle hadde felles husholdning samt daglige andakter o g gudstjenester,
slik som herrnhutene bruker. E n h6yere skole ble o g s i begynt. Den
skulle bli et slags universitet for utvandrerne. Men alt et i r s tid
etter ble det rivninger. Fett og lversen fryktet Tanks innflytelse.
Han var i all sin ierd den belevne mann, mens de andre utvandrere
korn fra helt andre sosiale lag. De ville han skulle stykke ut jorden
ti1 deni. Men det var stikk i strid med Tanks store planer om et
satnfunn hvor jorden var felleseie, og hvor a l l e arbeidet sanimen
for det felles beste, get virkelig Jesu rike>, son1 ha11 hadde sagt ti1
Hermann Anker.
Dette kunne utvandrerne ikke forsta. D e var redd for bli husmenn. Under lversens ledelse flyttet de i 1853 ut ti1 Door County
hvor d e anla et nytt Ephraiin. Tank satt alene igjeo i sin koloni.
Hans store tanke var det ingen sorn forstod, hans vffervilje var forgjeves.82)
T a n k ble boende i Tanktown (Ephraim) ti1 sin d a d den 4. mai
1864.83) Ett i r fyir hadde han fatt oppleve at slaveriet ble opphevet
i Suriname, 1. juli 1863. Hans datter Mary d$de i 1872 o g fruen
i 1891.84)
Otto Tanks liv ble rikt pa omskiftelser. Han hadde v a t Norges
rikeste arving med hyiye politiske ambisjoner. )Men han oppga dem
for evangeliets skyld. O g d a faren tapte sin rikdom, var han likevel
tilfreds, ng like gavmild sorn for. Hall haddc s t i t t som leder for
andre bade i Christiansfeld o g i Suriname, men han visste o g s i selv
3 adlyde. P i misjonsniarken var han lederen som gikk foran de
andre i selvfornektelse. Handelslykken fulgte ham b i d e i Christiansfeld o g i Suriname, ti1 gagn for det arbeid han ledet. Da han p i nytt
ble en rik mann, satte ha11 hele sin formue inn pa i hjelpe andre.
Men de forstod ham iklte, d e skjyinte ikke at for ham var det omsorgen
f o r sjelene sorn var dct drivende, ikke bare n i r ha11 forkynte Guds
ord, ikke bare n i r han underviste barna, men o g s i n i r han administrerte sin formue. I utvandringshistorien s t i r han son1 en bli$yet
idealist som ikke forstod den verden han levde i. Men det er ikke
riktig. Man forstir ikke Tank uten at man forstir at for ham var
det bare ett som betydde noe - Guds rike.
NOTER
') Hjalmar Rued Holand: De Norske Settlementers Historie, Chicago 1912.
Hjalmar Rued Holand: Den merkeligste Emigrant i Nordm.forb. julehefte 1924
s. 10 ff. Hjalmar Rued Holand: Old Peninsula Days. Tales and Sketches of the
Door Couniy Peninsula. Ephraim ,Wlsc. 1928. 0 . F. Korlie: History of the
Norwegian People in Amerika. 1925. Th. C. Blegen: Norwegian Migration
to America 1 8 2 S 6 0 . 1931. 1. Semmingsen: Veien mot vest. Utvandringen
tra Norge ti1 Amerika 1825-1865. Oslo 1941. - 2) eUkjendt nordmand
haedresw i eNordmandsforbundet~1910, s. 53, Alice Oftedal: En norsk misjonrer i Midt-Vesten minnes i Green Bay bymuseum. Stav. Aftbl. 1935, 2318. 8) Smilenenes Amtstid. 1922, 25/4 o g ,15/5, Glommen 1926 1115. - &) Dag
over Norge nr. 4. 1945. For Fattig o g Rik nr. 28-29, 21/7 1946. - 9 Holand:
De N. Settlem. H. s. 231 ff. - 0 ) Se o g s i S. Beck: Aus dem Leben von Niels
Utto Tank i aDer Briiderbotschafterw (som utk, i U S A . ) 26/9 1923. 7) Kr. Roll: Norske Hjem, i Morgenbl. Extranr. 1904, 1 f. Srnl. Det n. Folks
Liv o g Hist. passim. 0 . Forstram: Fredrikshald i 250 Aar 1665-1915 1,
s. 346 ff. - 9 Kirkebok for Fredrikshald. 1792-1812. Statsarkivet, Oslo. 0 ) Kirkeb. f. Fredrikshald 1 8 1 S 3 4 . Statsark., Oslo. - 10) Opplysn. fra Hr.
sogneprest, dr. Theol. J. Holdt, Bredebro, etter brev fra Holm av 17/2 1834
ti1 Christianfeld. - ") Likes&, etter brev fra Holm av 3/6 1835. Omtalt av
Ella Anker i <Sagatuna 1936, s. 13. - ' 1 ) ,1778-1845, Forstander i Chri.a
1820-34. - 18) 1803-44. - 9 1 8 0 S 7 8 . - '9 1793-1874. Biskop i
Chri.a fra 1846. - 10) Brev av 13/4 1825. 1 Hr. Forlagsbokhandler Cappelens
eie. - ") Tank-J. Kielland 5/8 1825. Riksark., Oslo. - ' 8 ) Sml. Morgenbl.
1825 nr. 265, 22/9 o g 1827 nr. 170 19/6. - '0) Sml. note 10. - ?O) Ibidem.
- 91) Holm-Hermhut
15/4 ,1830. Misj.arkivet, Herrnhut. - '=) Tank:. Kielland 1/4 1833. Riksark., Oslo. - ' 8 ) Holm-Hermhut 10/12 1830.
Misj.ark., Herrnhut. - 24) Carl Wulff- J. Kielland 13/7 1829. Riksark.,
Oslo. -. z" Det Norske Folks Liv o g Historie, VIII, s. 323. Srnl. Tank9/2 1832. Riksark. -Kielland 2/3 1830. Riksark. - 2 0 ) Tank-Kielland
' 7 ) Holni-Hermh.
3/5 1832. Misjmk., Herrnhut. - a) Holm-Hermh. 10/10
1833. Misj.ark., Hermh. - 28) Han kom ti1 Chri.a 30/6 og passerte ot over
Svinesund 13/7. (Morgenbl. 1832 nr. 183 1/7 o g nr. 197 (,15/7.) Tank20/10 1838.
Kielland 16/7 o g 20/9 1832. Riksark. - 90) Tank-Kielland
Riksark. - 8 ' ) Memorabilia 1834 for Christiansfeld i Misj.ark., Herrnhut. 3 3 Diarium 1835 for Christiansfeld i Misiark., Herrnhut. - 33) Memorabilia.
Tank1836. - SSb) F. C. H0y: Christiansfeld 1773-1923 s. 57 f. Kielland 3/12 1839. Riksark. - =J) Tank-Kielland 20/10 1838. Riksark. 3 9 Memorabilia Christiansfeld 1838. Misj.ark., Herrnhut. TanklKielland 20110
1838. Der Briiderbotsch. 1923. - 8') Der Briiderbotsch. 1923. - 9 TankKielland 20/10 1838. - 8 0 ) Memorabilia Christiansfeld 1841. Misj.uk., HermIhut. Der Briiderbotsch. 1923. - ' O ) Der Briiderbotsch. Missionsblatt der Briidergemeine 1841 nr. 14. - 41) Ibidem. Mbl. der Briidergem. 1842 nr. 13. *,) M.bl. der Briidergem. 1843 nr. 5. --&a) Der Briiderbotsch. - 44) Om Suri.
uame o g herrnhuternes misjonsarbeid der, se: G. H. Steinberg: Ons Suriname.
De Zending der evangelische Broeder-Gemeente in nederlandsch Guyana.
Gravenhaage 1933, W. R. Voullaire: Surinam, Le pays, les habitants et la Mission Morave, Lausanne ,1926, og de a h . fremstillinger av bradremlsjonens
I~istorie.- '
9Journal de I'Uoit6 des Freres 1842 s. 123. - ' 0 ) E. Danbolt:
Et hondreirsminne i norsk misjonshistorie. Hans Martin Sand - n l i s j o n ~ r
i Syd-Amerika 1840--1852. 1 Loth. Kirketid. 1940 s. 247 ff. - 0 ) A. Schulze:
200 Jahre Briidermission II s. 133. - ' 8 ) Ibidem s. 257. - " ) A. Schulze.
Ahris einer Geschichte der Brudermission. ,1901 s. 185. - $ 0 ) Schulze: 200 J.
Br.miss. I I s. 276. - 5') Steinberg: Ons Suriname s. 13'3. .- 6 ' ) Ibidem. fi")
Ibid. s. 135. - 5') Ibid. - 5s) Der Briiderbotsch. 1923. - 50) Schulze:
Abriss. s. 198. - fi) Ibidem. - 6 # ) eVingt-deux annees de service missionaire
k Surinamu, Souvenirs de Madame E. S. Dobler, i Journal de I'Unit6 des
Freres 1888 s. 235 ff. - ") Ibidem. - ' 0 ) Journ. de 1'Un. des Fr. 1844
s. 324; Miss.blatt der Briidergen~.1845 nr. I. - "1) Der Bruderbotsch. 1923.
- '*) Ibidem. - $ 8 ) Jouro. de I'Un. des Fr. 1880 s. 370. -- "') K. li. LedderIiose: Die Mission unter den freien Buschnegern in Surinam, 2det opl Heidelberg 1854, s. 90 ff. - '15) Norsk Miss. Blad 1848 or. 9. Steinberg: Ons Suriname, s. 265. - ") Der Brliderbotsch. 1023. - )'U Steinberg s. 138. 0')
Journ. de I'Un. des Fr. 1870 s. 274. - '#) Uer Bruderbotsch. 1923. -.
;O)
Ibidem. - 7') Steinberg s. 137. - ?') Der Briiderbotsch 1923. Steinberg
s. 84, Voullaire s. 22, Miss.blatt der Brudergem. 1913 s. 149 f . - '9 Der
Briiderbotsch. - '4) Ibidem. Norlie: Hist. of the Norw. People in America
s. 219. E. Anker: Sagatun s. 15. - '5) E. Anker: Sagatun s. 31 ff.
7")
Holand: D e norske Settlem hist. s. 230. - 7 ' ) F. 1823. P2 misjonsskolen
1 8 4 4 4 0 . SniI. Sommerfelt: Den norske Zulumission 1865 s. 112 o, Nome:
Uet norske Misjonsselskaps hist. i Norsk Kirkeliv I s. 144. Levnetslvlp i
N.M.S.'s arkiv, Stavanger (under brever 1843). - 7 X ) Holand: De norske
Settleni. liist. s. 230, 235 ff. Norlie s 219 ff. Blegen s. 335 ff. - in) Holand
s. 238. - 8 0 ) Ibidem s. 239. - 8') Sml. note 78. Holand i Nordmandsforh.
juleh 1924. Der Bruderbotsch. 1923. - *') Ibidem. Sml. ogsR Holand: Old
Peninsula Days s. 136 ff. - 83) Der Bruderbotsch. 1923. - ") Ibidem.
-