Transcript Source=%2F_layouts%2Fmobile%2Fview.aspx%3FList%3D7cd6c9f4-7bf8-4595-9028-78da971d68e3%26View%3D64fa33e3-7066-43eb-9366-1893939f32d1%26CurrentPage%3D1;RØRVIK - Ytre Namdal videregående skole

Fredag 3. oktober 2014
17
Først tømrer – så ingeniør
RØRVIK
Terje Solberg
[email protected]
Ida Laugen har gjort et bevisst valg
og har en klar målsetting. Hun skal bli
bygningsingeniør gjennom en praktisk
tilnærming uten å gå veien om studiespesialisering.
16-åringen begynte i høst på tømrerlinjen ved Ytre Namdal videregående
skole.
– Jeg har som et klart mål å bli
bygningsingeniør, men jeg vil ha en
utdanning som tømrer som ballast.
Jeg ønske å ha ei grunnutdanning i
faget. Derfor velger jeg en praktisk
tilnærming til mine videre studier.
Jeg ønsker også å gå fagskolen og ta
mesterbrev etter at jeg har tatt fagbrevet, sier Ida Laugen.
Det vil ta henne seks år. Først to år
på Ytre Namdal videregående skole,
deretter to år som lærling og to år på
fagskolen.
– Jeg er klar over at dette løpet vil
ta meg noe mer tid, men jeg ønsker å
ha med meg hele pakken – også den
praktiske, sier hun.
Ida hadde gode karakterer i matematikk og fysikk fra ungdomsskolen.
Nok til å ta studiekompetanse. Hun
vil ta matte ved siden av tømrerutdanningen på egen hånd med hjelp
fra venner som går studiespesialisering.
Garanterer jobb
Fagansvarlig Joar Hamlandsø ved
Ytre Namdal videregående skole
mener at elevene i ungdomsskolen i
for stor grad veiledes inn mot studiespesialisering.
– I alle fall de teoretisk sterke
elevene. Det er flere veier å gå for å
studere til ingeniør eller arkitekt
for den saks skyld. Jeg mener at en
elev som velger en mer praktisk tilnærming, vil stå sterkere faglig sett
når de kommer ut i arbeidslivet. De
trenger ikke sette seg inn i det tømrere eller andre fagfolk holder på
med i hverdagen. Jeg er kjent med at
enkelte større entreprenørfirmaer
arrangerer et kursopplegg for nyutdannede bygningsingeniører uten
praktisk erfaring for at de skal kunne
sette seg inn i hva som skjer ute på
anleggsplassen, sier Hamlandsø.
Fagskole eller med mesterbrev i
hånden mener han er den beste veien
å gå. En annen måte å skaffe seg nok
studiekompetanse til et ingeniørstudium, er et forkurs på ett år.
– Jeg kan nesten garantere at ingeniører eller arkitekter som har den
rette praktiske kompetansen i bunnen er garantert jobb etter endt studier, er Hamlandsøs påstand.
Får sterk støtte
Dette støtter daglig leder Jonny Rian
i Opplæringskontoret for byggfag i
Namdalen.
– I festtaler snakkes det ofte om at
realfagene må styrkes og at landet
trenger flere ingeniører. Det mange
ikke vet er at det er mange veier for å
bli ingeniør Jeg vil slå et slag for den
fjerde. Nemlig Y-veien. Du kan søke
opptak på enkelte universitets- og
høgskolestudier uten generell studie-
Ida Laugen ønsker å bli bygningsingeniør uten veien om studiespesialisering.
– Et klokt valg, sier fagansvarlig for bygg- og anleggsteknikk Joar Hamlandsø ved Ytre Namdal videregående skole.
kompetanse eller forkurs. Opptak til
studiene forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.
Studiene er tilrettelagt for personer
med yrkesfaglig bakgrunn. Noen av
de tekniske grunnlagsfagene, som
anses å være gjennomført i yrkesfaglig utdanning, er tatt ut av Bachelorstudiene. Disse er erstattet med relevant matematikk, fysikk, norsk og
engelsk, som er tilrettelagt for teknisk utdanning, sier Rian.
Han legger til at det er klare signaler fra bedriftene at de ønsker ingeniører med praktisk erfaring.
– Byggenæringens landsforening
lovpriser denne veien å gå og etterspør presoner allsidig kompetanse
- med en praktisk ballast, sier Rian.
Åtte høyskoler og fire universiteter
har tilbud Y-veien innen flere fagfelt.
I Nord-Trøndelag jobbes det med å få
på plass en Y-veis utdanning ifølge
Rian.
Unisont
Mauri Lappalainen er daglig leder i
Namdal Ingeniør- og Byggtjenester
på Kolvereid.
– Man ikke bare bør ha en praktisk
bakgrunn. Det burde vært et krav
for å kalle seg en ingeniør. En med
håndverksutdanning ser løsningene
på en mer praktisk tilnærmet måte.
De har vært på en byggeplass og kan
lese arbeidstegninger. Jeg har hørt –
uten å kunne gå god for det – at man
i USA må ha en praktisk bakgrunn.
Jeg har selv ansatt en person med
slik bakgrunn og ser nytten av det,
sier Lappalainen.
Ole Martin Bergslid fra Kolvereid
har tatt den utdannelsen Ida Laugen
vil ta. Først byggfag ved YNVS med
påfølgende fagbrev. Så tømrer i ett
år før han tok fagskole-utdanning –
bygg og anlegg.
– Så fant jeg ut at jeg skulle ta
bachelor som bygningsingeniør og
gikk tre år ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Jeg hadde ingen problemer
med å få med jobb hos Teknobygg
Anlegg i Trondheim etter endt utdannelse. Mens jeg studerte hadde jeg et
enkeltmannsforetak og jobbet som
tømrer i sommerferiene og ellers i
ledige stunder. Mange av mine medstudenter slet fordi de ikke visste noe
om faget. Forskalling, armering og
arbeidstegninger var helt ukjent for
mange, sier Bergslid.
Jeg har staket ut kursen mot en utdanning som bygningsingeniør, sier Ida Laugen.