Transcript Byggfagbladet 3 2010 - Tømrer og Byggfagforeningen

Mer kamp og kultur for Opposisjonsbyggerne!
Gratulerer med overstått; Tømrer og Byggfagforeningen (se midtsidene)
• Gamleformannen retter side 5
• Vikarbyrådirektivets utfordringer side 16
• Vi må prioritere HMS-arbeidet side8 • EUs Vikarbyrådirektiv side 18
• Jubileumsdebatt side 10
• Ungdom og boliger side 21
• Pensjonistforeningens jubileum side 19
LEDER
Bortsetting/innleie
= Sosial Dumping.
Ansett Folk.
Leder: Ken Gordon Solfjell
(Foreningens Parole i 1. mai toget de siste 3 årene)
Det kan synes som at det i noen
bedrifter er en felles holdning
mellom klubb og bedriftsledelse
om å bruke UE eller innleie for å
ta ”toppene”. Det på tross av at i
flere av disse bedriftene viser det
seg at ”toppene” sågar kommer
opp i 60% av produksjonen som
normalt har vært gjennomført av
egne ansatte.
Felles begrunnelse fra bedriftenes
side har i disse tilfellene vært at
man skal slippe å permittere eller
si opp egne ansatte. Min påstand
er derfor at ved flere tilfeller av
permitteringer de siste 10 årene
har det vært enten bortsatt arbeid
eller/og innleide samtidig med
at våre medlemmer har blitt
permittert.
Jeg tror nok at klubber og
tillitsvalgte har et visst press for
å gå med på avtaler om innleie
og bortsetting, og at de mener at
dette kan beskytte egne kolleger.
Men slike avtaler er ingen garanti
for at kolleger får beholde jobben.
Og hva med solidariteten med
bransjekolleger? Det er få, om
ingen, av UE som betaler en lønn
som er lik eller bedre enn det som
egne håndverkere får. Det å er
bare noen av bemanningsbyråene
som betaler sine ansatte ventelønn.
Mange ansatte i bemanningsselskapene opparbeider de for
lite inntekt for å få arbeidsledighetstrygd fra NAV. Ved å godta
avtaler om innleie og bortsetting i
stedet for å ansette folk er vi med
og bidrar til større usikkerhet og
dårligere forhold i bransjen. Her
er noen konsekvenser jeg mener
vil følge:
1. Dårligere ledere og dårligere
logistikk. Det er veldig enkelt å
ringe et bemanningsselskap for
å skaffe folk til i morgen og kvitte
seg med dem i overimorgen uten
å planlegge annet en å ta telefonen.
Undertegnede var så heldig/uheldig
å kunne jobbe på prosjektet
”Nye Operahus” der logistikken
var mangelfull for å si det pent.
På Operaen florerte det av både
underentrepriser og innleie. Det
medførte bl. a. budsjettsprekker.
2. Press på lønn som vil medføre
lønnsnedslag. Når vi lar oss presse
til å gå med på innleie/bortsetting
kan det bli som å skjære over den
greina vi sitter på sjøl. Jeg vil
hevde at hvis vi godtar dette vil
det snarere bidra til å undergrave
våre medlemmers lønns -og
arbeidsvilkår enn til å redde egne
arbeidsplasser.
3. Manglende utdanning av fagarbeidere. Som de fleste vet driver
ikke bemanningsbyråer opplæring,
og få av UE. Som situasjonen er
i dag får bare 1 av 4 lærlinger
lærlingplass.
Konsekvensene ser vi alt, færre
og færre unge søker seg inn i de
praktiske fagene.
Bemanningsbyråer driver ikke
fagopplæring. Dette er enda et
argument mot innleie og bortsetting, og for å ansette i stedet.
”Innleie og bortsetting fører
til kortere hopp”
(Nytt Ken G ordtak.)
Byggfagbladet utgis av Stiftelsen Byggfag
Redaktør:
Egil Mongstad
Adresse:
Grønland 12, 0188 Oslo - Telefon: 22 99 28 70 - Telefaks: 22 99 28 71
E-post: [email protected] - web-adr.: www.byggfag.org
Åpningstider:
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30, 15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredag kl. 8.00 - 13.30
Redaksjonskomité:
Egil Mongstad (ansv. red.), Ken Gordon Solfjeld, Bård Sogge,
Pål Austad Solfjeld, Svein-Dagfinn Vestheim, Bjørn Larsen,
Mikal Olechnowicz, Thomas Rustestuen
Grafisk produksjon:
Gjerholm Design AS, Telefon: 23 15 70 00
Forsidefoto: Bård Sogge
2
ISSN 1890-3452
Styret i Tømrer og Byggfagforeningen:
Leder:
Nestleder:
Sekretær:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem:
Studieleder:
Ungdomsleder:
1. vararepr.:
2. vararepr.:
3. vararepr.:
4. vararepr.:
Ken Gordon Solfjeld
Jan Åke Persson
Kristinn Sigurjonsson
Per O. Grönlund
Piotr Oklecinski
Michal Olechnowicz
Jukka Siikaluoma
Roger Andersson
Thomas Rustestuen
Ivar Dahl Hansen
Christoffer Sørensen
Dirk Flick(1 år)
Svein D. Vestheim
Pål Austad Solfjeld
Bård Sogge
Dikt
Dikt
Jeg drømte en natt at jeg klistret tapeter, jeg
klistret og klistret - mangfoldige meter.
Jeg våknet om morgenen sturen og gnaven
med kosten i hånden og klister på maven.
Av Hermann Wildenvey
Diktet er valgt av
Vidar Svindal
Jeg valgte dette diktet fordi det var det
første jeg tenkte på,
når jeg ble utfordret
til å legge inn et dikt i
fagbladet.
Det er drøm som han
ikke glemmer så lett
(stakkars).
Jeg utfordrer Tore
Hokstad til å sende
inn neste dikt.
(Foto Egil Mongstad)
3
2
fagforeningskamerater
Hjelp til selvhjelp blant polske
bygningsarbeidere i Norge
Kvinner og jobb market 29. september 2010
AV: Hannah adams
Anna Aarsheim, en representant fra Fellesforbundet i Stavanger, presenterte på det siste
møtet for kvinner, som en del
av Hjelp til selvhjelp blant
polske bygningsarbeidere, prosjektet. Fellesforbundet beskytter rettighetene til arbeidstakere som tilhører fagforeningen.
Som Fellesforbundets medlem
har du rett til juridisk bistand
i forbindelse med konflikter på
arbeidsplassen. Det finnes også
stipend for de som ønsker å ta
ytterligere kvalifikasjoner. Anna
snakket om mange situasjoner
hvor rettighetene til polske ansatte i bygge,- og industribransjen blir brutt, samt hvordan
problemer kan unngås.
Det viktigste skrittet før nytt
arbeid begynner, er å få tak i
og undertegne en arbeidsavtale.
Uten en slik avtale bør man
ikke begynne arbeid, dens fravær kan føre til en rekke misforståelser og problemer.
4
Vanlige former
for sysselsetting er:
• fulltid
• substitute (vikariatet)
• arbeidet med prosjektet
Før man begynner i en midlertidig
ansettelse, skal det avklares
med Arbeidstilsynet eller Fellesforbundet om dette tilbudet tilfredsstiller kravene i norsk lov.
Retten til overtidsbetaling, størrelsen på overtidsbetalingen,
kontra oppsamling av timer og
avspasering/ferie, ble også diskutert i detalj.
Dessverre er det folk som velger
å jobbe uten registrering og
som ikke betaler skatt, så kalt
“svartarbeid”.
Slik sysselsetting kan føre til
følgende problemer:
• lav timelønn
• fare for sosial dumping og
diskriminering
• manglende forsikring
• mangel på tilgang til
fastlegen
• mangel av pensjonsavgift
• bot og muligens fengselsstraff for skatteunndragelse
 utvisning
Anna Aarsheim, Fellesforbundet avd. 730
Den andre delen av økten ble
viet til informasjon om hvor å
finne arbeid, eksempler på CVer
og jobbsøknader er distribuert
til deltakerne i prosjektet.
NAV Eures viste filmen ”Flytte
til Norge”.
Hvordan registrere eget firma
samt anerkjennelse av vitnemål
og kvalifikasjoner i Norge var
andre tema som ble diskutert.
Retten til tolk for utlendinger er
også en viktig sak, særlig når
man besøker et sykehus eller
søker juridisk bistand.
Møtet endte med utveksling av
erfaringer og råd om hvordan å
håndtere bestemte situasjoner.
ARTIKKEL
Gamleformannen
retter!
I forbindelse med sitt 125års jubileum utgav Tømrer og Byggfagforeningen et hefte med tilttelen; ”Opposisjonsbyggern –
Tømrer og Byggfagforeningen 125 år”.
AV: Johan Østberg
Heftet har to forfattere, hvorav
redaktør i Byggfagbladet, Egil
Mongstad har skrevet del 1,
under tittelen ’Sett innenfra’
og Paul Bjerke fra DeFacto har
skrevet del 2, under tittelen
’Sett utenfra’. I sistnevnte del
forekommer det flere feil knyttet
til mine tidligere stillinger og
verv i foreningen, som jeg ønsker å få rettet opp. Et innlegg
i Byggfagbladet kan være en
tilnærmet måte å gjøre det på.
På side 89 (i heftet) står det:
”På medlemsmøte 5. mai 1982
vant opposisjonen sin langvarige kamp for å utgi medlemsblad”. Dette er feil.
Bladet kom ut som planlagt til
Årsmøtet i 1981 med undertegnede som redaktør, - et verv jeg
skjøttet til og med første nr. i
1982. Deretter som ansvarlig
redaktør med Johan Hjort som
redaktør fram til og med første
nr. i 1986.
”Jeg tok på meg
denne dobbeltstillingen for å hjelpe
på foreningens sårbare økonomi, ved å
spare en årslønn”.
På side 90 (i heftet) står det:
”Men ingen utfordret arbeiderpartimannen Jan Steinar Vang i
ledervalget. Han ble enstemmig
valgt etter Johan Østberg som
gikk av for å overta som forretningsfører i foreningen”.
Omtalen av meg er ikke riktig.
På dette tidspunktet, altså
Årsmøtet i 1986, hadde jeg
innehatt stillingen som forretningsfører i 3 år ved siden av
formannsvervet i foreningen.
Ansettelsen av meg skjedde
på Årsmøtet i 1983, da Thor
Becher gikk av med pensjon.
Jeg tok på meg denne dobbeltstillingen for å hjelpe på foreningens sårbare økonomi, ved
å spare en årslønn. Derfor var
det noe traumatisk å oppleve at
bladet ”Klassekampen”, dagen
etter, hadde et oppslag om at
nå hadde ”Johan Østberg, formann i Tømrer og Snekkernes
Fagforening, sikret seg dobbelt
lønn!”
Jeg ringte omgående redaktøren i ”Klassekampen” og spurte
ham hvor han hadde slikt vås
fra? ”Jeg fikk inn en lapp på
pulten min”, svarte han.
”Ja, er dette arbeidsstilen i
avisen din så må jeg si at dette
er lavmål”, sa jeg. ”Så nå må
du rette dette og at det er det
motsatte som er sannheten; At
Johan Østberg gjør to jobber
for en lønn!”
”Det er ikke interessant”, svarte
han.
Men jeg fikk mitt dementi!
5
Tømrer og Byggfagforeningen;
billigere og
bedre!
R&F
Redaktør og Frifant
Egil Mongstad
Med denne ambisjonen som er formulert av Årsmøtet i Tømrer og
Byggfagforeningen, og behandlet gjennom en rapport med samme
tittel, vil jeg denne gang kommentere noen utspill som er kommet
fra enkelte klubbmiljøer.
Det skulle kanskje ikke vært
nødvendig, men av og til må
vi minne våre medlemmer i
enkelte bedriftsklubber om
at det virkelig finnes tre ulike
fagforeninger for bygningsarbeidere i Oslo;
vegne av noen tillitsvalgte og
medlemmer i vår forening som
jobber i Veidekke. Essensen
i henvendelsen var at man
reagerte på at det ikke var
samme regler for lokal streikestøtte i TBF som i OBF.
•
Ettersom vi syntes at dette
ikke var en sak å reise midt
under en streik, sa vi til Morten Rønningen at vi skulle
komme tilbake til saken, - og
det gjør vi herved.
•
•
Oslo Bygningsarbeider-
forening (OBF),
Tømrer og Byggfagforeningen (TBF) og
Rørleggernes Fagforening
Oslo (RF)
Det skulle vel, egentlig, heller
ikke være nødvendig å minne
om at disse foreningene har
egne styrer som fatter suverene
vedtak innenfor Fellesforbundets,
og egne, vedtekter.
Når vi vet dette så skulle det
ikke komme som en overraskelse for noen at disse tre
foreningene har litt ulik tilnærming til ulike saker, - deriblant
lokal streikestøtte. Det er jo
en av fordelene ved å ha ulike
foreninger; At man kan prøve
ut forskjellige løsninger på
samme problem.
Under streiken i vår, fikk TBF
en henvendelse fra Morten
Rønningen, klubbleder i Veidekke. Henvendelsen kom på
6
”At vi ikke er enige i
alle detaljer, ikke
noe reelt problem, i hvert fall bare et luksusproblem.”
Først må det presiseres t
det er Fellesforbundet som i
henhold til sine vedtekter og
vedtak på Landsmøter skal
sørge for streikestøtte til våre
medlemmer. Det er og de som
tar medlemmene ut i streik.
Bare noen få fagforeninger gir
tilleggsstøtte fra egen kasse.
Deretter vil jeg si at det ikke
er negativt at foreningene blir
sammenlignet, dersom det skjer
på bakgrunn av reelle fakta.
Ettersom disse spørsmålene
er reist, finner vi grunn til å
gi en enkel orientering om
TBFs forhold til kontingent og
streikestøtte:
1. TBF har en kontingent på
1,8%, mens OBF har en kontingent på 2%. For et medlem
som tjener 450 000 i året
utgjør dette en besparelse
på kr. 900 i året. Det betyr at
medlemmene i TBF har spart
kr. 1 800, - mer enn OBFs
streikestøtte (1 250), i løpet av
en tariffperiode.
2. Målekontoret Byggfag har
et målegebyr på 3,4%, mens
OBF har et målegebyr for sine
fag på 3,5%. Denne forskjellen
gjør at de som bruker Målekontoret Byggfag (TBF m. fl.)
betaler kr. 450 i året mindre
i målegebyr enn gruppene
i OBF. I en tariffperiode blir
dette kr. 900,-
3. Sammenlagt betyr dette at
medlemmene av Tømrer og
Byggfagforeningen, i en tariffperiode, betaler kr. 2 700,- mindre
i avgifter til sin fagforening
enn medlemmene i Oslo Bygningsarbeiderforening. Selv
om disse ikke fikk noe lokal
streikestøtte, ville medlemmene i TBF ha kr. 1 450 mer å
rutte med.
4. Så er det i tillegg slik at Stiftelsen Byggfag, i henhold til
sine vedtekter, kan gi støtte til
de som får økonomiske vansker p.g.a. arbeidskamp. Denne
stiftelsen bevilger henholdsvis
500, 1000 eller 1500 kroner
etter søknad.
Poenget har dere sikkert forstått; Vi mener at medlemmene
av Tømrer og Byggfagforeningen
kommer svært godt ut av denne
sammenligningen, rent økonomisk.
Så får våre medlemmer vurdere
om det tilbudet som de får for
pengene er godt nok! (?) TBF
har nå en gang vedtatt å prøve
å bli en ”billigere og bedre fagforening”. Den ambisjonen står
fortsatt ved lag!
Streiekestøttefond
En grunn til forskjellen i streikestøtte er at OBF har et streikestøttefond, som er opprettet for
en god del år siden.
Dersom medlemmene i TBF
ønsker seg et slikt streikestøttefond, så er det selvsagt fritt
frem for å fremme forslag om
dette på foreningens Årsmøte.
Men da må eventuelle forslagsstillere være klar over at et slikt
forslag ville bety en økning i
kontingenten.
Per dags dato har vi i foreningen ikke mottatt noe slikt
forslag.
Sammenslåing?
Men ikke noe av det jeg har
skrevet ovenfor er noe ”fasitsvar”.
Forskjellene mellom de to foreningene OBF og TBF er små,
men de er viktige eksempler på
foreninger som prøver ut ulike
ordninger for å kunne være et
best mulig redskap for sine
medlemmer.
At vi ikke er enige i alle detaljer,
er ikke noe reelt problem, - i
hvert fall bare et luksusproblem.
Og kanskje er disse forskjellene
bare midlertidige?
Det pågår jo drøftelser om sammenslåing av de to foreningene;
OBF og TBF, så hvem vet om
ikke disse forskjellene vil opphøre å eksistere?
Men inntil videre må det jo
være en fordel om vi ”bryner
oss på hverandre” for å bli et
kvassere redskap for våre medlemmer!
Eller???
Gapskratten
En fotballdrøm blir til:
Frank og hans venner planla en 5-dagers fotballtur.
Dessverre måtte Frank fortelle sine venner at han ikke
kunne være med fordi hans kone ikke ville la han reise.
Etter en masse fleip og mobbing, drar Frank hjem - totalt frustrert.
Den følgende uke, da Franks venner ankom puben, ble de overrasket over å se
Frank sitte i lobbyen, med en øl og konjakk og noen engelske/skotske babes!
”Hvordan har du overtalt din kone til å la deg reise, Frank?”
”Det har jeg heller ikke svarte Frank.
”I går kveld da jeg satte meg i min stol med en øl for å drukne mine sorger, snek
min kone seg opp bak meg, holdt for mine øyne og sa, ”surprise”.
Da jeg dyttet vekk hendene hennes, sto hun der i en liten gjennomsiktig neglisjé
og sa, ”Bær meg inn i soverommet, bind meg til sengen, og gjør hva du har mest
lyst til”.
Så her er jeg!
7
ARTIKKEL
Vi må opprioritere
HMS-arbeidet
Innføringen av arbeidsmiljøloven i 1977 var en av fagbevegelsens store seire i forrige århundre. Loven ble endret fra at
det skulle dreie seg om vern mot fare og ulykker til å se på
hele arbeidsmiljøet. Loven gir en klar føring til at arbeidslivet
skulle både gi meningsinnhold og unngå psykiske og fysiske
skadevirkninger.
AV: Steinar Krogstad
økonomisk gulrot ville få folk til
å velge å arbeide lengre enn i
dag.
”De fleste yrker og
bransjer konkluderer de med at tømrerne er blant de grupper som har det mest
fysiske belastende
arbeidsmiljøet.”
Loven har vært gjennom flere
revisjoner og vært utsatt for angrep fra borgelige regjeringer.
Når de rødgrønne vant valget i
2005 var en av sakene vi mobiliserte på i fagbevegelsen å slå
tilbake de svekkelsene som var
innført.
Så hvordan er situasjonen nå 33
år etter?
Stortingets flertall mente tydeligvis at arbeidsmiljøet og helsetilstanden for arbeidstakerne
var på rett vei når de innførte
den nye pensjonsreformen.
Den var basert på at helsetilstanden var slik at en ved en
8
Fra store deler av fagbevegelsen ble dette kritisert da vi
mente store grupper er utslitte
og ikke kan velge å arbeide
lengre. Erfaringstall fra byggebransjen sier at ca 50 % av
langtidsfraværet skyldes belastningsplager og at flertallet går
av med uførepensjon og ikke
AFP.
Så selv om vi har blant verdens
beste arbeidsmiljølover har
vi ikke klart å utjevne helseforskjeller knyttet til yrke og
klasse.
I en undersøkelse fra STAMI
(Statens Arbeidsmiljøinstitutt)
om det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet for de fleste yrker
og bransjer konkluderer de med
at tømrerne er blant de grupper
som har det mest fysisk belastende arbeidsmiljøet, samtidig
som vi er den yrkesgruppen
(sammen med advokater) som
sier de har størst kontroll og
innflytelse over arbeidet.
At vi svarer vi har stor kontroll
og innflytelse over arbeidet er
positivt. Det er også en konsekvens av akkord- og lagssystemet hvor laget tar ansvar for
å planlegge og gjennomføre
arbeidet.
I en annen rapport fra STAMI
har de gjennomgått de fleste internasjonale undersøkelser om
arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. Etter å ha rensket ut
det de mener ikke er vitenskapelig holdbart står de igjen med
de viktigste risikofaktorer som
en må begynne å arbeide med:
• Vedvarende tungt fysisk arbeid som krever stor kraft
og er energikrevende
• Tunge løft med samtidig vridning av kroppen eller foroverbøyning
• Arbeid med løftede armer uten støtte (over ca 600) >
1 time pr arbeidsdag
ARTIKKEL
• Bruk av tungt håndverktøy
uten støtte, særlig med repeterte bevegelser
• Arbeid med store leddutslag
i store deler av arbeidstiden
• Lav kontroll over egne ar-
beidsoppgaver (lite autonomi)
• Lite støtte fra nærmeste leder
• Lav jobbtilfredshet
At vi også mener vi har det
mest belastende arbeidet er
som forventet, men må det
være slik? Mange av oss mener
dessverre det er en naturtilstand en ikke kan gjøre noe
med. ”En må regne med å ha
litt vondt når en arbeider som
tømrer” er et utsagn en ofte
hører.
I utgangspunktet er fysisk arbeid sunt, det er ensformig og
belastende fysisk arbeid som
skader helsa. Dette kan vi gjøre
noe med hvis vi vil!
I AML, byggherre- og internkontrollforskriften og forskriften om
tungt og ensformig arbeid er
det klare krav om arbeidet skal
planlegges og gjennomføres slik
at det ikke skal føre til helseskader.
Når vi har lover og forskrifter
nok til at vi skal arbeide lenge
med god helse så må dagens
problemer skyldes andre forhold. Jeg vil derfor påpeke noen
forhold som har betydning.
Vi har vært for slappe
Vi har vært mer opptatt av kompensasjon for svekket helse enn
å gjøre noe med de egentlige
årsakene. Vi har nok også akseptert belastende arbeidsoppgaver uten nødvendige hjelpemidler mot å få tillegg til akkorden, og vært stolte over det.
Vi har sjeldent tatt opp HMS i
fagforeningssammenheng eller
brukt AMU’ene aktivt. Vi kan
ikke forvente å snu holdningen
til arbeidsgiverne før vi har
endret vår egen holdning.
HMS har blitt definert til å
dreie seg om sikkerhet
Når HMS-fokuset kom for fullt
i bransjen på 80-tallet kom det
fra oljebransjen. Det ble innført rutiner for registrering av
uønskede hendelser og småskader, oppfølging og statistikk.
Resultatet ble mindre skader,
men helsedelen ble glemt. Et
kutt i fingeren blir registrert og
tiltak blir gjennomført, men når
en blir sykemeldt p.g.a. ensformig og belastende arbeid er det
ingen gjennomgang av årsaken
og ingen tiltak som blir satt i
verk.
”Svaret medfører at 95 %
av dagens
platemontasje
er i strid med
forskriften.”
Arbeidstilsynet fokuserer på
internkontrollen
At arbeidsgiver har et klart ansvar er bra. Men det er en klar
svakhet at når en skal utvikle
og innføre bedre produkter
og hjelpemidler kreves det at
bedriftene samtidig gjennom
internkontrollsystemet konkluderer med det samtidig for at
leverandører ser at markedet
endrer seg. I Sverige og Danmark gir arbeidstilsynet klarere
krav noe som gjør at produkter
og hjelpemidler kommer raskere
i bruk der. I Danmark har også
Arbeidstilsynet gått tilbake til
mer inspeksjoner og pålegg
overfor byggebransjen da de ser
at tidligere praksis med veiledning ikke fører til forbedring.
Avd. 766 sendte i fjor et brev
til Arbeidstilsynet hvor vi stilte
noen konkrete spørsmål om
hvordan de vil fortolke forskriften
om tungt og ensformig arbeid.
Det mest aktuelle spørsmålet var
om forskriftens regler om tunge
løft ville medføre at arbeid med
gipsplater på 120 cm bredde
ville kreve håndtering av to
mann eller hjelpemidler.
Bakgrunnen for dette var at
arbeidstilsynet i Sverige og
Danmark hadde stilt det kravet
basert på de samme anbefalinger
som ligger i den norske forskriften.
Svaret kom før sommerferien
etter grundig vurdering i lovavdelingen. De svarer ikke på
om tilsynet ville innføre pålegg,
men sier imidlertid at de legger
de samme vurderinger til grunn
som i den danske gipsplateveiledningen og at arbeidsgiver
også er forpliktet til det. Dvs at
det kun er 90 x 250 gipsplater
og mindre som kan håndteres
av en person. For platedimensjoner over dette skal det i
utgangspunktet benyttes hjelpemidler eller platene skal deles.
Svaret medfører at 95 % av
dagens platemontasje er i strid
med forskriften.
Styret i foreningen ba tillitsvalgte i de største bedriftene
ta dette opp med ledelsen i
sine møter og AMU’ene. Det er
også tatt opp sentralt i landsdekkende bedrifter som bl.a.
Skanska, Veidekke, Bache og
Block Watne. Vi avventer nå
hva svaret blir før vi gjør nye
framstøt.
HMS må også inn i akkordkursene. Basene har viktige oppgaver med å tilrettelegge arbeidet. Skal akkordlønnssytemet
overleve må vi også bruke det
som et verktøy for god HMS.
Aksepten for at vi selger helsa
vår mot noen kroner må bort.
Det er viktig at dette blir fulgt
opp videre. Å ivareta medlemmenes ”psykiske og fysiske
helse” som det står i AML må
også bli en høyt prioritert oppgave for en fagforening.
Fakta:
Steinar Krogstad er
leder av Snekker og
Tømmermennenes
fagforening i Trondheim, og sentral
tillitsvalgt i Veidekke.
8
9
Jubileumsdebatt
Kommer alt godt
ovenfra?
Paul Bjerke har skrevet del to av Tømrer og Byggfagforeningens jubileumshefte ”Opposisjonsbyggerne”.
En del av hans oppgave var å gi kritiske kommentarer, ”sett
utenfra”, av mine litt personlige betraktninger av foreningens
siste 25 år. Hans betraktninger er vel verdt å lese.
AV: Egil mongstad
Men noen av betraktningene
får preg av ren politisk uenighet, og jeg vil i tiden fremover
drøfte noen av disse ”uenighetene” mellom oss to som har
skrevet jubileumsheftet. Det
skulle både gi meningsinnhold
og unngå psykiske og fysiske
skadevirkninger.
Er fagforeningen
til for medlemmene?
På side 141, 2. avsnitt har Paul
Bjerke en kritikk av foreningens
holdninger om å være en forening ”eid av medlemmene”.
Jeg siterer;
”Noen lignende innvendinger
kan reises mot en for streng
fortolkning av prinsippet om at
”fagforeningen er til for medlemmene”. På en måte er det
selvsagt at fagforeninger er til
for medlemmene og at tillitsvalgte må handle i tråd med
medlemmenes uttrykte interesser. Men hva gjør for eksempel
en fagforeningsledelse hvis foreningens medlemmer fatter vedtak som i ord eller konsekvens
er rasistiske, kvinnediskriminerende eller direkte skadelige for
fagforeningens langsiktige interesser? Da kan man ikke uten
videre vise til prinsippet om
”medlemmenes fagforening”.
Hva gjør en fagforeningsleder
10
når medlemmene åpenbart tar
feil? For å sette dette problemet
på spissen: Hvis TBF-medlemmene vedtar å nekte å delta i
en streik som Fellesforbundets
ledelse setter i gang, hva da?”
Ja, hva da?
Dette er en situasjon vi aldri
har opplevd! Men det kan nok
komme andre tider, så spørsmålet
er nok interessant å tenke igjennom.
Hvis våre medlemmer fremmer
slike forslag som fagforeningsledelsen er helt uenig i så må det
få konsekvenser.
For det første så håper jeg at
ledelsen har kjempet durabelig
for sine standpunkter, og evnet
å gjøre konsekvensene klare for
Årsmøtet.
Hvis det allikevel skulle bli
vedtatt forslag som er direkte
skadelige for foreningen, så må
ledelsen innkalle til ekstraordinært Årsmøte og stille sine
plasser til disposisjon. Dersom
ledelsen skulle bli nedstemt, så
må den ta sin hatt og gå!
Dette kalles medlemsdemokrati!
Men det som kanskje er mer
interessant er å spørre hvorfor
Paul Bjerke bare advarer mot
skadelige forslag som kommer
fra medlemmene?
Hva med alle de tallrike forslagene som kommer ovenfra?
Gjennom den siste perioden har
jeg sittet som fagforeningsleder
i 20 år. Jeg har ikke tall på alle
de forslag som LO og Fellesforbundet har fremmet som både
jeg og fagforeningsstyret har
vurdert som reaksjonære og
bakstreverske. Vi har argumenter i mot disse, sabotert dem så
godt vi har kunnet, og beveget
oss så langt henimot vedtektsbrudd som vi har våget.
Dette har vært forslag som har
ost av sjåvinisme, arbeiderfiendtlighet, - og det kan vel
ikke sies at LO og forbundenes
tariffpolitikk er utpreget likestillingsfremmende?
Vi har lært oss mange måter
å kjempe mot – og leve med –
vedtak som vi er dønn uenige i.
I perioder har vi stilt spørsmål
om vi er tjent med å være medlem av en slik organisasjon.
Men igjen, Paul, - hvorfor er du
bekymret for skadelige forslag
fra medlemmene våre? Det
finnes da ikke svært mange
eksempler på slike forslag i
virkelighetens verden?
Og så kunne jeg være interessert i å høre hva du mener vi
skal gjøre, for eksempel med
denne ”sjåvinistiske” finanspolitikken som LO og Fellesforbundet står som garantister for, og
som har det ufortjente navnet
”Solidaritetsalternativet?”
Dette er ikke forslag som kommer fra våre medlemmer!
Jubileumsdebatt
Åpent brev til
Yngve Hågensen
Kjære Yngve Hågensen!
Først en hjertelig takk for at du tok deg tid til å komme til vårt jubileumsarrangement på Parkteateret,
8. september. Du bidro i stor grad til å gjøre samlingen vellykket. Jeg sa det på møtet og jeg
gjentar; det er alltid hyggelig å høre på deg, Yngve, og du er oftest til å bli klokere av, - selv om
man ikke er enig i ett og alt.
Som du vet så har vi ikke laget noen historiebok, bare et debatthefte over noen av de valgene som
Tømrer og Byggfagforeningen har gjort i de siste 25 år. Og vi har kanskje lagt vekt på noen av de
mest kontroversielle.
Det var derfor helt på sin plass da du i din tale trakk opp de store rammene, og bidro til å plassere
oss inn i en større virkelighet
Takk skal du ha!
Du kommenterte flere saker fra vårt jubileumshefte, ”Opposisjonsbyggerne”, men jeg vil denne gang
fokusere på en, - nemlig internasjonalisme, og faren for at fagbevegelsen kan bli sjåvinistisk. Da
du kommenterte det jeg har skrevet om dette samarbeidet mellom arbeid og kapital som kalles for
”Solidaritetsalternativet”, - trakk du en klar konklusjon;
”Men vi må nå bygge velferdsstaten i vårt eget land”.
Selvsagt må vi det! Vi kan jo ikke begynne å bygge velferdsstat for kineserne? Norge er det redskapet
vi har å arbeide med, det er her vi kan sette tanker ut i livet, og å bidra til et bedre liv for nordmenn
flest. Men vi kan ikke bygge vår velferdsstat på ryggen til de land i verden som lever under elendige
forhold, eller som har en arbeidsledighet som er 10 ganger høyere enn i Norge.
Du husker sikkert da lederen for COSATU, fagbevegelsen i Sør-Afrika holdt sin tale til LO-kongressen
i 2005. Litt unøyaktig sitert så sa han at det ikke hjalp med u-hjelp dersom de rike industrilandene
ikke ville slippe, for eksempel Sør-Afrika, inn på våre markeder. Altså en kommunist som tok til orde
for en styrt frihandel, og som fordømte den proteksjonismen som de rike land, med USA i første
rekke, fører, og som rammer utviklingsland og andre hardt.
Jeg har pekt på at det vil være fremtidige internasjonale, politiske konsekvenser av at Norge lager
en ”nasjonal allianse”, som solidaritetsalternativet er, for å konkurrere ut bedrifter og arbeidere i fattige land. Spesielt i en situasjon der noen av disse landene er i voldsom fremvekst og vi er en del av
de ”gamle” industriland som sliter i motvind.
Jeg har ikke tatt til orde for at Norge, og LO, ikke skal ha en finanspolitikk, slik som du antydet i
din tale. Jeg ønsker ikke at prisstigningen skal løpe løpsk igjen. Men den formen som finanspolitikken har fått gjennom ”Solidaritetsaternativet” må kunne problematiseres. Du kan sikkert nok av
historien til fagbevegelsen både i øst og vest til å vite at det kan oppstå uheldige og internasjonalt
splittende forhold når fagbevegelsen i ett land allierer seg for sterkt med ”sine kapitalister” og ”sin
stat”. Fagbevegelsen i øst-europa ble, mer eller mindre, en del av statsapparatet og ble ensidige forsvarere av ”systemet”, og det som skjedde i Tyskland i mellomkrigstiden er et eget studium verdt.
Jeg bekymrer meg over at LO er blitt en for ensidig forsvarer av ’systemet’ i Norge. Jeg frykter for
at vi vil komme i fremtidige konflikter med andre lands arbeidere. Jeg frykter at samarbeidet gjennom ”Solidarititsalternativet”, i et av verdens rikeste land, kan fremstå som så vellykket, nasjonalt,
at det blir en tvangstrøye for LO, internasjonalt.
Dette handler om å gjøre velferdsstaten politisk bærekraftig i et stadig mer internasjonalisert samfunn.
Beste hilsener fra Egil Mongstad
10
11
REPOrTASJE
Opposisjonsbyggere med
kamp og kultur inn i fremtiden
- Vel overstått jubileumsfeiring
Tekst: Egil mongstad Bilder: Bård Sogge
På vegne av Tømrer og Byggfagforeningens styre, vil jeg få lov
til å takke alle deltakere og fremmøtte for at dere gjorde jubileumsfeiringen vår til en uhøytidelig, hyggelig og verdig samling.
Spesiell takk til Yngve Hågensen for en tankevekkende tale.
Ellers lar vi noen utvalgte bilder tale for seg selv!
Og så må vi takke for alle de gode ord, vakre gaver, - og ikke
minst bevilgningene til flomkatastrofeofrene. Men fremfor alt;
Takk for at dere kom!
Hans Graasvold, vikar for Kika Hjort på gitar.
Egil Mongstad sang ”Strilagut”.
Prominente gjester foran Parkteateret (foto: Erling Henriksen).
12
Thorkild Thorkildsen med ”ståbass”.
REPORTASJE
Paul Bjerke redegjør for sin del av ”Opposisjonsbyggerne”.
Bygg Band-sjefen, Geir Otnæs, i fint driv på
sitt trekkspill.
Yngve Hågensen viser som vanlig finger’n,
og holdt en god tale for jubilanten, - som
varslet med både ris og ros.
Tellef Hansen fra DeFacto overleverte gave; Et bilde av en verktøykasse.
Leder; Petter Vellesen hilste jubilanten fra Oslo Bygningsarbeiderforening.
Pensjonistsjefen; Reidar Mørkhagen, sang en
tåredryppende skillingsvise.
12
13
”Jeg blei så
sliten av å høre på
den jævla surmulinga at det rett og
slett gikk på
humøret løs.”
Sigurd spekulerer
Det var sol, sommer og det var juli. Jeg blei 18,
og det var to måneder for sent. Etter fire kjøretimer var jeg klar til å ta lappen, sa kjøre læreren.
Jeg krangla meg til fire timer til, men da var det
slutt. Skolen slutta i mai, og det var på Voss.
Ennå hadde jeg ikke prøvd meg på bykjøring, og
det var to måneder til jeg ble atten. Jeg hadde
ikke sett hverken lyskryss eller rundkjøringer
siden jeg var hjemme sist.
Det gikk som det måtte gå, timene rant på og
”bilsakkyndige” hadde fellesferie. En hvit løgn
redda meg den sommeren, og endelig var lappen
i boks.
Men egentlig var jeg født for tidelig, starta opp
i kuvøse et par uker tror jeg det var. Og kanskje
var det derfor jeg ble 10 cm for lav. Jeg måtte
bestandig dra med meg den dumme krakken for
å nå opp til taket. Gipsplatene skulle jo skrus i
toppen også. Ja ja, heller det enn å krabbe rundt
på gulvet.
Ja og så bodde jeg i feil kommune, nemmelig
Oslo. Jeg søkte på tomt i Ski kommune den
gangen jeg drømte om eget hus. Hadde ikke lang
nok botid i kommunen sa dem. Skulle vel helst
vært tredje generasjons innbygger tror jeg.
Men lykken smilte til meg likevel, etter noen år
fikk jeg være med på loddtrekning om tomt i
Oslo. Det ble ingen gevinst, og det var kanskje
like greit. Jeg vokste opp på Veitvet, og fyllingene
langs Loelva, som Alnaelva het den gangen var
den beste lekeplass en kunne ønske seg. Det var
den gangen ingen hadde hørt om ”miljøvern”.
14
Men å flytte derfra til Grønnmo fyllingene hadde
kanskje ikke vært det beste alternativet.
Det er rart med det, sånn tror jeg at jeg kunne
holdt på lenge, ramsa opp den ene uheldige,
triste tingen etter den andre. Og når jeg først
har fått de tankene så er det så lett å huske mer.
Men nei, nok er nok. Det er liksom ikke meg!
Men jeg får det til hvis jeg vil.
Jeg hadde med meg en lærling en gang, han gikk
å klagde hele tiden. Absolutt alt dreide seg om
klaging. Enten det var lønna som var for dårlig,
prisene som var for høye (i butikken altså) jobben
som var kjedlig, været som var for varmt, kaldt,
vått eller gud veit hva. Jeg blei så sliten av å
høre på den jævla surmulinga at det rett å slett
gikk på humøret løs.
Så er det på tide med en positiv hyggelig avslutning, for å få tankene på plass der de burde være.
Neimen om det var så lett da. Jeg prøvde å rope
ut ”tenk positivt” ! Nei det funka ikke, men jeg
kom på et gammelt tømrerord, eller ordtak om du
vil som jeg tror på.
”Som du roper i skogen får du svar. . . !”
Visste du at...
AV: PER AURLAND
Du har rett til velferdspermisjon med lønn ved
flytting til ny fast bopel. Permisjonens varighet er
nødvendig tid, inntil en dag. Bilag 10 i fellesoverenskomsten for byggfag 2010 - 2012 omhandler
hvilke situasjoner som gir mulighet for velferdspermisjon med lønn.
Kort velferdspermisjon
Med kort velferdspermisjon etter overenskomstens regler, menes permisjoner for nødvendig
tid, inntil en dags varighet. Godtgjørelsen er
kr. 202,83 pr time.
Tidligere inngåtte avtaler
Det forutsettes at tidligere bedriftsvise avtaler om
korte velferdspermisjoner, som er likeverdige eller
bedre enn avtalen i bilag 10 fortsatt skal gjelde.
Ved bedrifter hvor partene skulle ønske å inngå
egen avtale om korte velferdspermisjoner, er det
adgang til dette.
Noen eksempler
Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehave og første gang det begynner på
skolen. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de
tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må
forlate arbeidsstedet
Ektefelle / samboer
Permisjon for ektefelle / samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller
ved innleggelse på sykehus. Det kan være greit
og vite at med samboer menes person som har
hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år,
og har vært registrert i folkeregisteret på samme
bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Anmodning om velferdspermisjon.
Anmodning om velferdspermisjon leveres til nærmeste overordnede så tidlig som mulig.
Dersom anmodningen ikke kan fremmes på forhånd, må nærmeste overordnede varsles omgående og anmodning leveres så snart det lar seg
gjøre. Det forutsettes at arbeidstakeren så snart
som mulig gis svar på anmodningen.
14
15
Kronikken
Løsarbeid og likebehandling: Vikarbyrådirektivets utfordringer
§
EUs vikarbyrådirektiv er ute på høring denne høsten. Hensikten med direktivet er å ”anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere” og å ”utvikle fleksible former for arbeid.”
AV: Jonas bals
I bytte mot en slik liberalisering foreslår direktivet å innføre likebehandling av innleide arbeidstakere med
de fast ansatte i innleiebedriften hva
angår lønn og en del andre arbeidsvilkår. Direktivet gir staten stort spillerom i den praktiske gjennomføringen
av disse to (potensielt motstridende)
prinsippene. Derfor er det viktig at
fagbevegelsen tar en grundig debatt
om hvorvidt, og i tilfelle hvordan, vi
ønsker at direktivet skal implementeres
i Norge.
I lengre tid har bemanningsselskapene
ikke bare omgått, men også undergravd, flere fundamentale rettigheter
som fagbevegelsen har kjempet frem.
16
De useriøse aktørenes torpedering av
lov- og avtaleverk er én ting. Alvorligere er det at bransjens ”seriøse”
flaggskip, sekundert av NHO Service,
nå bidrar til å snikinnføre en helt ny
stillingskategori: “Faste” ansatte uten
rett til lønn mellom oppdrag, som kan
sendes hjem uten lønn fra én dag til en
annen. Kampen mot disse ansettelsene kan ikke vinnes med ett enkelt
grep, men krever en kombinasjon av
virkemidler. Kanskje byr direktivet
på én slik mulighet – i så fall må den
gripes.
I lengre tid har bemanningsselskapene ikke bare omgått,
men også undergravd, flere fundamentale rettigheter
som fagbevegelsen
har kjempet frem.
Det som hittil har vært en glidning
vekk fra faste ansettelser til løsarbeid, er i alle fall i byggebransjen i
ferd med å bli et formidabelt ras. For
mange tillitsvalgte i bransjen er en
krisestemning i ferd med å bre seg:
Det føles som et nå eller aldri – og vi
vet av erfaring at det kan være vanskelig, om ikke umulig, å reversere
utviklingen når den har kommet til et
visst punkt.
Vikarbyrådirektivets hensikt om å
normalisere utleiebedriftene ytterligere har derfor ikke mange tilhengere i
landets byggfagforeninger. Det er det
siste vi trenger. Høringen vil gi oss
en pekepinn om hvilke konsekvenser
NHO mener direktivet vil få for lovgivning og tariffbestemmelser. Det vil
ha betydning for hvordan vi skal stille
oss. Men uansett kan vi ikke stille oss
likegyldige til hvordan direktivet blir
gjennomført, i tilfelle det blir gjennomført.
Direktivet kan påvirke arbeidsvilkårene til dem som arbeider i bemanningsforetakene både til det bedre og
til det verre, avhengig av hvordan det
blir implementert.
I Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening har vi påbegynt
diskusjonen. Tre av de spørsmålene
vi har diskutert så langt er disse:
1. Krav om garantilønn?
Som nevnt opererer direktivet med et
likebehandlingsprinsipp. Det finnes to
muligheter for å få unntak fra dette
prinsippet. Det ene er ved landsomfattende tariffavtaler, det andre
Kronikken
er ved at de utleide arbeiderne har
lønn mellom oppdrag. Erfaringene fra
den tyske lovgivningen, som kan sies
å ha stått som modell for direktivet,
er ikke særlig oppløftende, verken
hva angår likebehandlingsprinsippet
eller mulighetene for å få unntak ved
tariffavtale. Om noe, så viser de tyske
erfaringene at likebehandlingsprinsippet lett kan forbli i prinsippenes fagre
verden. De viser også at man må
tenke nøye gjennom både hvordan et
slikt prinsipp enkelt og effektivt kan
håndheves, og hvilke muligheter man
skal gi for å unntas fra det.
§
Hva sier så departementet?
De går inn for unntak i tilfeller der
det er tariffavtale, men ikke der det
er garantilønn. En utilsiktet følge av
det kan bli at ingen leieansatte lenger
vil få lønn mellom oppdrag. Da kan i
så fall heller ikke direktivets hensikt om likebehandling sies å være
oppfylt. Den største forskjellsbehandlingen mellom ansatte og innleide
arbeidstakere består jo ikke i ulik
lønn, men i at de ansatte i innleiebedriften er fast ansatt, har arbeidsplikt
og arbeidsgivere med lønnsplikt,
mens de innleide arbeiderne er løsarbeidere. Departementets forslag gjør
ingenting med dette. Begrunnelsen er
merkelig nok at likebehandlingsprinsippet kan undergraves, for eksempel
ved at garantilønna blir for lav. Men
det er jo mulig å foreta et valg om
hvor høyt eller lavt man vil sette
nivået for en slik garantilønn.
I Sverige har man for eksempel valgt
lønn tilsvarende 90 prosent av gjennomsnittlig lønn siste tre måneder.
Nå er heller ikke dette ukomplisert,
men det er ikke noe som tilsier at en
slik garantilønn må bli en minilønn
(slik den på mange tariffområder har
blitt i Tyskland). Og gjør man unntak
for bemanningsforetak som er omfattet av tariffavtale med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon med
innstillingsrett, og som betaler arbeiderne sine lønn mellom oppdrag, vil
det være tariffavtalen som regulerer
ventelønna. Det vil være en garanti
mot at ventelønna blir for lav.
Departementets forslag om å gi unntak for tariffavtale uten å samtidig
kreve garantilønn, vil derimot bety at
et bemanningsselskap kan unngå likebehandling ved å inngå tariffavtale
med en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. Det behøver verken
å likebehandle arbeiderne sine med
de ansatte i innleiebedriften eller
betale dem mellom oppdrag. En slik
gjennomføring av direktivet må vi
unngå.
Tariffkurs
Tømrer og Byggfagforenigen inviterer medlemmer
til tariffkurs på Bæk kurs og konferansesenter på
Tømrernes feriehjem på Nesset.
Kurset er for tømrere og taktekkere.
Kurset går over to onsdagskvelder, 3. nov.og 10. nov.
fra kl 17.00 til ca kl 20.00. Fredag den 12. nov fra 16.30 til 21.00 og
lørdag 13. nov fra 09.00 til 16.00. Det blir servert mat fra kl 16.15.
De som ønsker overnatting fra fredag til lørdag må gi beskjed 10. nov.
(obs! taktekkere kurses 3. nov, 10. nov og 12. nov)
2. Hvem sin tariffavtale?
Departementet går altså inn for at
likebehandling kan fravikes ved tariffavtale som er inngått av landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. Men
hvilken tariffavtale er det snakk om?
Den som gjelder for innleiebedriften,
den som gjelder for utleiebedriften,
eller begge deler? Uansett burde
det ikke kunne være sånn at organisasjoner som ikke representerer de
innleide arbeidstakerne skal kunne
avtale bort rettighetene deres. Det
bør derfor avklares at det gis adgang
til å fravike likebehandlingsprinsippet
ved tariffavtale i utleiebedriften, men
ikke ved tariffavtale i innleiebedriften.
3. Solidaransvar?
Hva om utleiebedriften ikke betaler
den lønna de utleide arbeidstakerne
har krav på? Ifølge forslaget har ikke
innleiebedriften noe ansvar. Særlig
for utenlandske arbeidstakere, som
utgjør en svært stor del av de ansatte
i bemanningsselskapene, kan det fort
skje at likebehandlingen forblir på papiret. Det bør derfor innføres solidaransvar for innleier. Erfaringene våre
med solidaransvar i byggebransjen
viser at det både har en preventiv
virkning og er et effektivt redskap for
ansatte som ikke får det de har krav
på.
Temaer:
- Situasjonen i Byggebransjen
- Fellesoverenskomsten for Byggfag
- Akkordtariffene
- Akkordforhandlinger
med rollespill
- Akkordseddel
- Hvordan skrive protokoll
- Hvordan jobbe akkord
Påmelding innen fredag 29. november 2010 til
Ivar Dahl Hansen, telefon 922 08 204
Kurset
og 10.
Fredag
lørdag
går over 2 onsdagskvelder, 3.nov.
nov. fra kl 17.00 til ca kl 20.00.
den 12.nov fra 16.30 til 21.00 og
13.nov fra 09.00 til 16.00
16
17
INNLEGG
EUs VIKARBYRÅDIREKTIV
-En trussel mot arbeidsmiljøloven
EU vedtok et nytt vikarbyrådirektiv i 2008. Direktivet må
implementeres i EUs medlemsland før 5. desember 2011.
AV: Boye Ullmann,
faglig leder i Nei til EU
Norge som EØS-land har muligheter
til å nytte sin reservasjonsrett i EØSavtalen (”veto”). Formålet med vikarbyrådirektivet er å fjerne hindringer
for at bemanningsselskap/vikarbyråer
skal operere fritt i arbeidsmarkedet.
Dette undergraver målet om at faste
ansettelser skal være hovedregelen i
arbeidslivet. Innleie og outsourcing
fragmenterer arbeidskollektivet og
vil endre maktballansen i disfavør av
fagbevegelsen. Faste ansettelser, kontinuitet og forutsigbarhet er fundamentalt for å bygge organisasjon med
skolerte tillitsvalgte.
Mye innleie med gjennomtrekk av
ansatte undergraver derimot fagbevegelsens maktgrunnlag. Vikarbyrådirektivet utvider markedet for vikarbransjen. NHO har meldt at direktivet
kommer i konflikt med Arbeidsmiljøloven (AML) og viktige overenskomster
i LO i både privat og offentlig sektor.
Samtidig har direktivet en intensjon
om at innleide skal ha samme vilkår
som i innleiefirmaet. Dette må utnyttes for alt det er verdt. Likevel åpner
direktivet for unntak og i praksis blir
dette vanskelig.
Den rød-grønne regjeringa sikret fort-
18
satt forbud mot midlertidige ansettelser i den ordinære virksomheten
(§14.9) i AML etter valgseieren i 2005.
AML §14.9 om forbud mot midlertidige ansettelser i den ordinære virksomhet gjelder også for vikarbyråer/
bemanningsselskaper som er nedfelt
i §14.12 i AML. Regjeringa har nylig
sikret en ny bestemmelse §14.9 pkt.3)
om at ledelse og tillitsvalgte skal drøfte bruken av midlertidige ansettelser
for å begrense midlertidige ansettelser
som tilkallings ”vikarer”.
”Etter mediapress og
møter med Tommy
Sharif, ble gutta ansatt fast og tariffavtale er undertegnet.
Det gir ca kr.120 000 i
tillegg mer i året for
latvierne
(ca. 320 000 pr.år).”
Lovendringen kom på bakgrunn av
boka ”En såkalt drittjobb” skrevet av
Lotta Elstad om hotellbransjen. Boka
fokuserte bl.a om misbruk av tilkallings ”vikarer” i hotellkjeden til Olav
Thon.
AML er et viktig utgangspunkt for
når Oslo Hotell og Restaurant fører
forhandlinger med hotellene. De
krever faste stillinger basert på timelister slik at ansatte får arbeidskontrakter fortrinnsvis på 100% stillinger.
Jeg var med på forhandlinger med ledelsen i Gate Gourmet på Gardemoen
som driver catering for flyselskaper.
Gate Gourmet leide inn folk fra Vikarformidlingen til kr. 110 pr time. Tre
fornøyde personer fikk faste stillinger
med kr. 25 mer pr time.
Fagforeningene fører diskusjoner
med entreprenører for å oppnå faste
ansettelser framfor innleie. Dette er
en diskusjon som føres innad blant
byggefirmaer.
Faste ansettelser med egne ansatte
betyr muligheter for kompetanseheving og fagopplæring med lærlingeordninger. Kortsiktighet med mye
innleie preger byggebransjen. Ofte er
det useriøse firmaer som blir innleid.
Oslo Bygningsarbeiderforening har
argumentert overfor Bundebygg at
Bygg og anleggsteam behandler sine
polske ansatte dårlig. De har en ukes
kontrakter og får f.eks ikke sykelønn.
Likevel fortsetter Bundebygg å avtale
med Bygg og anleggsteam. De tillitsvalgte forsøker å få polakkene fast
ansatt uten å lykkes.
Nylig viser det seg at en stor trønderentreprenør Hent nå satser på egne
INNLEGG
ansatte framfor innleie. De ansetter
både nordmenn og polakker fast fra
bemanningsbedrifter. Dette er meget
bra for både bransjen og de ansatte.
I tillegg har Fellesforbundet oppnådd
tariffavtale med bemanningsselskapene Adecco Bygg og Jobzone. Dette er
viktig! Oslo Bygningsarbeiderforening
m.fl kjemper for at medlemmene skal
ha betalt mellom oppdrag (”ventelønn”) siden de er ansatt.
Tommy Sharif leide inn latviere fra
bemanningsbedriften Sjanse som fikk
kr. 90 og kr. 100 pr time. Russeren
Jacov Helgeson hadde 4 ulike bemanningsbedrifter alle registrert i Storbritannia og ble da Norsk registrert
utenlandsk foretak i Norge (NUF). Det
koster kun 1£ i UK å få et britisk AS
(ltd). Latvierne ble tvunget til å bli
”selvstendige” næringsdrivende i tillegg. Etter mediapress og møter med
Tommy Sharif, ble gutta ansatt fast
og tariffavtale er undertegnet. Det gir
ca kr. 120 000 i tillegg mer i året for
latvierne (ca. 320 000 pr.år).
Nå får vikarbransjen et kjærkommet
EU-direktiv. Artikkel 4.1 i EU direk-
tivet forbyr restriksjoner og forbud
mot vikararbeide dersom det ikke kan
begrunnes i allmenne hensyn. NHOs
syn er at overenskomster og AMLs
bestemmelse §14.12 som omhandler
begrensinger for bemanningsselskaper står i motstrid til Artikkel 4.1 i
direktivet.
verken regjering og Storting eller partene i arbeidslivet som vil bestemme
om norske lover og tariffavtaler er i
overensstemmelse med EU-regler. For
EU-land vil det være EU domstolen.
Da blir faglige rettigheter overlatt til
den juridiske arena uten innflytelse
for partene i arbeidslivet.
Flere overenskomster som transport
og spedisjon, Fellesoverenskomst for
Byggfag, elektro, heis og overenskomster innafor NNN, har bestemmelser som krever forhandlinger med
de tillitsvalgte. Overenskomstene
er i strid med direktivet fordi dette
kan betraktes som en restriksjon for
vikararbeid dvs en hindring for at
bemanningsselskap kan operere fritt.
Regjeringa og FAFO mener norsk lov
og avtaler består. Utover dette, er det
meget tyst fra LO og regjeringa. NHO
vil på bakgrunn av vikarbyrådirektivet garantert sende lover og avtaler
til ESA og kanskje norsk rett for å
endre lov og avtaler.
Fagbevegelsen jobber hele tiden i retning av at arbeidstakere skal ha faste
ansettelser. Det gir mulighet til lån
og forutsigbarhet i livet. Med innleie
fører til undergraving av de ansattes
lønns og arbeidsvilkår. Vikarbyråer
med vikarbyrådirektivet kan protestere med hjelp fra NHO og sende saker
til ESA dersom de mener tillitsvalgte
hindrer innleie.
I siste instans vil det være EFTAdomstolen som vil bestemme om
Norge følger EU-regler. Det er altså
Direktivet betyr økt innleie. Fagbevegelsen vil motsatt øke faste ansettelser. Nå må regjeringa slutte å
behandle EU-systemet i Brussel som
biskopene underordnet seg Paven i
Vatikanet under middelalderen. Stoltenberg må da kunne si NEI èn gang
til Brussel dvs bruke reservasjonsretten i EØS mot et direktiv som skader
faglige rettigheter.
Inntak av lærlinger 2010
AV: Ken Gordon Solfjeld
Tallene er basert på de klubbledere/tillitsvalgte vi har fått kontakt med i høstferien.
AF Bygg Oslo
90
AF Byggfornyelse 48
Alliero Entr.AS
240
Bunde Bygg AS
80
Moderne Byggf.
70
PEAB
92
Veidekke Oslo
175
Veidekke Byggf.
11
Skanska ASA
165
Selvaagbygg
150
NCC
90
Moderne Byggf.
70
Stensrud Vedlikeh. 10
Icopal Tak
40
Hesselberg Tak
28
Håndverkere.
Tømrer 1 stk.
Håndverkere.
Tømrer 1 stk.
Håndverkere.
Håndverkere.
Tømrer 1 stk.
Håndverkere.
Tømrer 2 stk.
Håndverkere.
Betong 1 stk.
Håndverkere.
Tømrer 4 stk.
Håndverkere.
Håndverkere.
Tømrer 4 stk.
Håndverkere.
Tømrer 1 stk.
Håndverkere.
Tømrer 1 stk.
Håndverkere.
Tømrer 2 stk.
Håndverkere.
Håndverkere.
1 taktekker.
Håndverkere. Mur 1 stk.
Betong 1 stk.
Mur 1 stk.
Betong 4 stk.
Betong 5 stk.
Betong 4 stk.
Betong 4 stk.
Vi kan vel ikke påstå at bedriftene har anstrengt seg veldig for fremtidens fagopplæring. Dette virker
ikke oppløftene med tanke på kunnskapsløftet, som har delegert mer av ansvaret for opplæring til
bedriftene. Vi vet at flere av disse bedriftene har ansettelsesstopp eller et tak på antall ansatte.
Det er store oppdrag i Oslo og Akershus som utføres av bedrifter som har få eller ingen egne ansatte.
Skal vi klare å snu denne utviklingen og få flere lærlinger inn i bransjen må vi få flere ansatte
i bedriftene og her har tillitsvalgte, klubber, fagforeninger, forbund og LO en jobb å gjøre.
18
19
OPPSLAGSTAVLA
Ved en feil, kom det ingen jubilanter i forrige nummer
av Byggfagbladet. I dette nummeret trykker vi derfor
alle de som fyller runde år i 3. og 4. kvartal 2010
90 år
Peer Rustad
28.07.20
85 år
Bjarne Bruget
30.07.25
Willy J. Larsen
02.07.25
80 år
Osvald Karstensen
28.09.30
Leif Larsen
31.08.30
Olav A. Watterud
29.09.30
75 år
Kåre T. Lund
01.09.35
Knut Wold
23.09.35
70 år
Lars J. Bodding
11.07.40
Kjell O. Lindheim
09.07.40
65 år
Roy E. Lindberg
17.08.45
Johnny Løkkemo
02.07.45
Reidar Mamelund
21.07.45
Terje Tømte
27.08.45
20
60 år
Anders Andersson
16.07.50
Snorri Asgeirsson
17.08.50
Lennart G. Bergquist
24.07.50
Jens Gisselbäck
20.07.50
Trond Kristiansen
06.07.50
Bertil Melin
20.07.50
50 år
Jörgen Engdahl
29.08.60
Frank D. Jalass
24.07.60
Eivind H. Mathisen
01.08.60
Peter Schwenk
15.07.60
Jon Strømsrud
31.07.60
STYR
E
MØT
MEDLEMM
ER SOM HA
R GÅTT BORT
James M. Ca
mpbell 22
.01.28 – 06.07.
Halvard Dyr
10
eng
09.02.28 – 28
Lars Dynna
.08.10
31
.08.33 – 28.03.
Arne Foss
10
10.10.24 – 04
Hans M. Hau
.05.10
g
27
.0
6.40 – 04.06.09
Johannes And
ersen 01.06.
29 – 03.06.10
Knut M. Knu
dsen
16.05.27 – 23
.04.10
ER 2
. HAL
Tors
VÅR
dag
2010
Tors
1
dag 2. aug
Tors
dag 2. sept
Tors
dag 23. sept
Tors
dag 14. okt
Tors
dag 4. nov
Tors
dag 25. nov
16. d
es
1/2 Å
RSM
ØTE
TORS
DAG
21. O
KTO
BER
INNLEGG
Unge og boliger
Alle vet at boligprisene i Norge har økt dramatisk de siste 10
årene. Unge uten kapital rundt seg som skal inn på boligmarkedet i dag må belage seg på flere millioner i gjeld for det hele
tatt å eie en bolig i Oslo.
AV: Kristinn Sigurjonsson
den går utviklingen mot større
forskjeller mellom fattig og rik.
Arbeidsvilkår er også en viktig
faktor der fagorganisasjonene
er vaktbikkje for arbeidslivet.
Hvis det eneste som teller er
utbytte og grådighet hvordan
skal man da til slutt få solgt noe
som helst? Kun balansegang er
mulig i vårt samfunn, ikke ren
utbyttepolitikk.
Dette er en utvikling som er en
stor belasting for denne gruppen. De får ingen mulighet til å
delta som fullverdige medlemmer i samfunnet. Deres situasjon videreføres ofte til neste
generasjon og så videre. Dette
bør de folkevalgte gjøre noe
med og bidra til at vi lager boliger til unge uten særlig tilgang
på kapital.
En viktig drivkraft for en god
samfunnspolitikk er ”alle er med
og alle får en mulighet”. Iste-
”En viktig
drivkraft for en
god samfunnspolitikk er ”alle er
med og alle får en
mulighet.”
Å høre noen fra NHL si at
300.000 ikke er lav årslønn
er hån mot de som tjener så
dårlig. Hvordan skal de unge
kunne kjøpe seg bolig til 1.5 2 millioner i Oslo som ofte er
minste standard? Hvor er valg-
mulighetene deres? Spesielle
tiltak må settes i verk for denne
gruppen. Det nytter ikke med
husbanklån og gunstige renter
når inntekten ikke strekker til.
Hva med å gi bort tomter til
denne gruppen mot kun selve
boligoppføringen som kostnad?
Da har du fort halve prisen i
Oslo. Sett bort til entreprenører
oppføring av boligen, og gi tomten gratis til de som kjøper.
Slik kan kommunen hjelpe de
som trenger å komme seg inn
på boligmarkedet. Om ikke
kommunen gir bort tomten
gratis, så i alle fall til lav pris for
denne gruppen.
Dette er tiltak som kan bidra
til at unge uten særlig kapital
føler seg som fullverdige borgere, styrker deres selvtillit og
videreutvikling av samfunnet. Å
skape tapere koster ingen ting,
å hjelpe dem krever innsats.
De viktigste tiltak må være:
1. Tomtepris
2. Byggemetoder/krav til disse
boligene
3. Gunstige lån
4. Hjelpeordninger
20
21
PENSJONISTENE
Pensjonistenes
dugnad på
Fagerfjell
Tekst og bilde: Odd Sandaker
Bemanning:
Bas: Reidar Mørkhagen
Kjøkken: Erna Haakstad og
Aase Sandaker
Fagfolk: Erling Aspmo, Thorleif
Bjerke, Ole Røisehagen og Odd
Sandaker
Oppdrag:
Oppretting av utebod på hytte
3 – ”Kveldsro”, som hadde
blitt skjev under vinteren
2009/2010, - og maling av tak
og vegger i ”spisestua”.
Vi hadde et hyggelig opphold
med fine dager og kvelder!
Oppdrag utført
PS:
Pensjonistforeningen markerte
sitt 35års jubileum på Kafe NOI
på Bæk. I den anledning skriver
Egil Mongstad et innlegg i
Byggfagbladet nr 2 - 2010 hvor
han berømmer pensjonistene
for innsatsen de gjør på hyttene på Fagerfjell med vedlikehold og reparasjon av hyttene.
Han nevner og at pensjonistforeningen trenger nye medlemmer.
Det sier seg selv at uten nye
medlemmer vil foreningen dø
ut. Er du pensjonist og vil være
med på å holde liv i pensjonistforeningen, er du hjertelig
velkommen som medlem. Vi
har møte den andre onsdagen
i måneden, i juli er det ikke
møte.
22
Møtene holdes i Tømrer og
Byggfagforeningens lokaler i
Grønland 12, fra kl. 11.00 til
13.00.
Dersom du er interessert og
ønsker mer informasjon, kan
du ringe til Reidar Mørkhagen
på telefon 22 28 79 41, eller
Odd Sandaker på telefon 22 26
61 56.
Du kan ha med deg følge på
samlingene våre.
:Fagb
ladet
før i
t
iden
For 20 år sida:
”Jeg synes forbundet er byråkratisk i den forstand at saksbehandlingen overfor avdelingene
tar for lang tid. Det er svært
vanskelig å nå igjennom og å få
aksept på nye og kanskje bedre
løsninger. Jeg stemte for Fellesforbundet på landsmøtet, og en
positiv virkning har vært at avdelingene er blitt nærmere knyttet
til hverandre. Samarbeidet mellom avdelingene i Oslo går bra.
Fortsatt er det store spørsmål
og mye ugjort når det gjelder
forbundets arbeid overfor det
politiske miljø og myndighetene.
Medlemmene våre vil snart
komme til å stille seg spørsmål
om hvilke resultater som det
store Fellesforbundet kan vise til,
- hva oppnådde vi ved å bli ett
forbund?”
Steinar Karlsen, daværende leder
i Rørleggernes Fagforening til
Fagbladet nr 3 - 1990
For 10 år sida:
”Tukthuskvartalet er oppført av
en byggherre som står fagbevegelsen nær, og av en entreprenør som tradisjonelt er blitt
regna som en av de mer siviliserte i bransjen. Byggeplassen
har hatt et sterkt LO-nærvær
og godt om aktive tillitsvalgte
og verneombud. En skulle tru
at alt lå til rette for en ryddig
byggeplass. Det fikk vi ikke.
Tukthuskvartalet tjener så vel
byggherren som entreprenøren
til liten ære.”
Stig Ekrem, leder for KO-utvalget på Tukthuskvartalet til
Fagbladet 3 - 2000
I Historiens lys
Den første tariffen
AV: Hallvard Tjelmeland
(Forts. fra forrige nummer)
Mestrene ville ha en avklaring på om fagforeninga regnet innredningsarbeidet til tømrerfaget før
forhandlingene kunne starte. Fagforeninga svarte
bekreftende på det, og foretok til og med et
navneskifte i desember 1905 for å markere dette.
Foreninga ble nå hetende Tømrernes fagforening,
og det ble og vedtatt at stiftelsesdagen skulle
regnes fra 1885 i stedet for 1898 som før. Tømrerne hadde i sin 20 års historie vært organisert
i 4 ulike fagforeningen med fire ulike navn. Det
skulle nå gå 67 år til neste navneskifte.
Det var altså en helt ny ånd i rekkene. Mismotet
og oppløsningstendensene fra de verste kriseåra
var nå borte. Men fagforeninga kunne ikke legge
seg ned og hvile på laurbæra. Tariffen var ikke
mye verdt dersom mestrene ikke trudde at det
sto organisert makt bak. Dessuten: Å få en avtale
med de organiserte mestre var en ting, å få
bindende overenskomster med hærskaren av uorganiserte mestre en annen.
Det var et historisk skritt som ble tatt i og med
denne tariffavtalen. Det var den første tariffravtalen for tømrerne i Kristiania, og den gir et signal
om endrede styrkeforhold. Det var mye større
tyngde i det faglige arbeidet og det virket tillitsvekkende på de uorganiserte.
De strømmet nå til. 1904 ble et vendepunkt, det
var en svak oppgangstendens og medlemstallet
begynte å stige igjen og kom opp i 30. Året etter
– som frukt av den iherdige agitasjonen i forbindelse med tariffarbeidet – gikk medlemstallet opp
i 80. I 1906 – da tariffen endelig var gjennomført
– gikk medlemstallet opp i 200.
Også Bygningssnekkernes fagforening fikk gjennomført en tariff i 1906. Den inneholdt riktignok
ingen arbeidstidsbestemmelser, men fastsatte i
alle fall minimumsbestemmelser på ”40 øre pr.
time for almindelig duelige, og indtil 45 øre for
fuldt du duelige svende”. Det var framgang å
spore for bygningssnekkerne etter at nedgangen
også her hadde vært betydelig.
Foreninga hadde fått igjennom en skikkelig tariff,
og medlemstallet steg.
22
23
BLAD
Returadresse:
Stiftelsen Byggfag
Grønland 12
0188 Oslo
Annonse
TIL DEG SOM ER FAGORGANISERT
Fordeler i bank
og forsikring
Lavere rente på lånet, bedre betingelser på sparepengene
dine og rabatt på forsikringene betyr tusenvis av sparte kroner.
I tillegg til disse fordelene får
du god rådgivning fra erfarne
og dyktige rådgivere.
Er det lenge siden du hadde
service på økonomien din?
Ring oss på tlf 07040
Din nærmeste bank finner du
på www.sparebank1.no/oslo
SpareBank 1 – en samarbeidspartner
for deg som er fagorganisert
24