Transcript Årsmelding Namdal Skogselskap 2012 leses her.

Årsmelding Namdal Skogselskap
2011
98. årgang
WWW.SKOGSELSKAPET.NO
Namdal Skogselskap Årsmøte 2012
Holdes på Kvatninga i Overhalla kommune.
fredag den 22. juni 2012 kl. 10.00
Kaffe serveres fra kl. 09.00
Årsmøtesaker:
1. Årsberetning
2. Regnskap
3. Valg
4. Fastsette godtgjørelse til styret
5. Fastsette medlemskontingent.
6. Velge nytt medlem i valgkomiteen, og blant disse, ny leder
Etter årsmøtet er det lagt opp til orientering om, og omvisning i arboreet. Dersom været er bra
legges det opp til grilling utendørs. Det blir derfor ingen tradisjonell årsmøtemiddag i år.
Husk å ta med støvler om det regner.
Vel møtt til årsmøte i Namdal Skogselskap!
Randi Dille
leder
Trond Sagmo
sekretær
Alle foto i årsmeldinga unntatt på side 17, er tatt av Trond Sagmo.
2
ÅRSMELDING 2011
Namdal Skogselskap
Med utdrag av årsmelding for 2011 fra Skogplanter Midt-Norge AS.
Innhold
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Styret m.v.
Beretning
Årsmøte og skogutferd
Overhalla, årsmøtekommunen 2011
Legater og gaver
Skogselskapets medlemmer
Personell
Informasjon
Frø- og planteforedling
Skogkultur
Åsen Frøavlsgård
Finsås forsøksveksthus
Eiendommer
Regnskap
Noter til regnskap
Revisjonsberetning
Valg i Namdal Skogselskap 2011
16. Årsberetning fra Skogplanter Midt-Norge AS
4
4
5
9
10
10
10
10
22
28
32
32
32
33
37
42
45
48
3
1. Styret i Namdal Skogselskap
Styremedlemmer:
Leder:
Randi Dille, Namsos
Valgt på årsmøtet fra 01.07.11 - 30.06.14
Nestleder:
Anne Lise Haugan, Overhalla
Valgt på årsmøtet fra 01.07.09 - 30.06.12
Styremedlem:
Andreas Vannebo, Namsos
Valgt på årsmøtet fra 01.07.09 - 30.06.12
Styremedlem:
Pål Fjær, Namsos
Valgt på årsmøtet fra 01.07.10 - 30.06.13
Styremedlem:
Karin Søraunet, Grong
Valgt på årsmøtet fra 01.07.11 - 30.06.14
Varamedlemmer i prioritert rekkefølge:
1. Jørgen Vikestad, Vikna
2. Sigbjørn Gjeset, Fosnes
3. Bodil Haukø, Røyrvik
2. Beretning.
Lederen har ordet.
Skogbrukets æra er nå på vei tilbake. Denne våren har gitt oss håp til optimisme.
Klimameldingen ble levert og skogbruket fikk sin fortjente plass. Skogbruket har slitt i
mange år med å få gjennomslag for sitt bidrag i samfunnsregnskapet når det gjelder binding
av CO2. Det Norske Skogselskap og Kystskogbruket har jobbet med dette over mange år og
fortjener mye av æren for det som står i meldinga.
Namdal Skogselskap har også gitt sitt bidrag i denne satsingen, vi planter klimaskog. Dette
gjør vi sammen med Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trøndelag Skogselskap. At vi gjør
noe lokalt, er vår måte å fortelle at miljø og skogbruk er viktig for fremtiden. Alle snakker
om miljø og miljøutfordringene, dette er noe som må tas på alvor. Vi har sett på dette som en
av Skogselskapets oppgaver.
I Trøndelag, etter at Skognæringa i Trøndelag kom på plass, har begge fylkene fått på plass
regionale skognettverk. I Namdalen har vi tre, Indre, Ytre og Midtre Namdal skognettverk.
Namdal Skogselskap bidrar i alle nettverkene, noen med midler andre med ressurser. Vi er
med på felles arrangement for å sette skogbruket på dagsorden. I fjor vår hadde alle
nettverkene en felles dag hvor det ble arrangert skogdager med ulike tema på tre plasser i
Namdalen. Jo flere som jobber sammen om en sak, dess større fokus.
4
Fremover ser vi at Skogselskapene vil ha en viktig rolle for å vitalisere klimameldingen som
kom. I august åpner vi et arboreet ved Kvatningen planteskole, en gave som ble gitt til
tidligere mangeårig planteskolebestyrer Gunnar Grande. Her ligger ansvaret hos
Skogselskapets, men arboreet er finansiert av mange ulike instanser, Nord-Trøndelag
Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, banker, stiftelser og ikke minst familie og
venner rundt Gunnar Grande. En stor takk til alle bidragsytere og Gunnar Grande som kom
med dette ønske til sin 100 års dag.
Hva Skogselskapets kan gjøre ut av arboreet, her har vi mange ideer som det kan jobbes
videre med.
Skogselskapets har og vil fortsatt ha en viktig rolle for å gi allmenheten informasjon om
hvordan skogen bidrar, både for hver enkelt skogeier og for samfunnet.
Randi Dille
Leder
3. Årsmøte og skogutferd.
År 2011 den 8.juni holdt Namdal Skogselskap sitt årsmøte på Revyrikets Gjestegård på
Høylandet.
Møtet ble satt kl. 10.00. Det var møtt opp 25 personer.
Randi Dille ønsket velkommen. Spesielt velkommen til ordfører Lars Otto Okstad i Høylandet
kommune. Ordføreren ønsket årsmøtet velkommen til Høylandet. Han kunne bl.a. fortelle at
gårdsskogen har stor betydning for landbruket i kommunen. Avvirkningsnivået holdet godt
ballansekvantum, det utføres en god del ungskogpleie, men det plantes for lite.
Sysselsettingsmessig er det på Høylandet som ellers slik at det er maskinene som står for
avvirkninga. Men det er et stort behov for manuell arbeidskraft til stell og pleie av ungskogen.
I kommunen er det noen biovarmeanlegg med flis og pellets som brensel.
Innkalling og sakliste ble enstemmig godkjent.
Anne Lise Haugan og Thomas Halbostad ble valgt til å underskrive møteboka.
Randi Dille ble valgt til møteleder og Trond Sagmo som sekretær.
Randi Dille refererte fra årsmeldinga. Skogselskapet vektlegger behovet for økt innsats i
planting av ny skog og behov for bedre rammevilkår til skogbruket. Skognettverketableringa i
Namdalen ble spesielt nevnt. Nettverkene er naturlige samarbeidspartnere for skogselskapet.
Trond Sagmo orienterte om klimaskogfeltetableringene. Bjarne Haug supplerte fra planene
om etablering av klimaskog i Ytre Namdal. Har stor tro på at skogselskapet får en jobb å
5
gjøre i denne sammenheng. Mathias Sellæg orienterte fra Kystskogbruket. Fra klimaskog til
skogreising. Tror på suksess på sikt.
Hans M. Storø tok tak i unenighet mellom skognæringa og Holsmark i SSB vedrørende
utslipp fra avvirkning av skog. For detaljert til å referere, men budskapet var at skogselskapet
i større grad burde motsi fremsatte påstander om skogens negative effekt i klimasammenheng.
Dille fortsatte med å orientere om vår satsing på FN´s internasjonale skogår i 2011, om
ministerkonferansen, Skog og Tre 2011, samarbeidet med DnS og flaggstang på Bygdøy.
Avsluttet med at nå var endelig stiftelsen Finsås Forsøksveksthus opphørt.
Dille refererte fra regnskapet. Det kom som forventet en del kommentarer.
Hans M. Storø hadde spørsmål om tiltak for å begrense underskudd i kommende år.
Per Olav Grande var kritisk til negativt regnskap for 2010 all den tid det fra styret på årsmøtet
i 2009 ble lovet å jobbe med forbedring.
Mathias Sellæg stilte spørsmål om det var riktig å tære på kapital fra “forna dar”. Ja, mente
han, det er risikofylt å trappe ned aktiviteten. Det er bl.a. innledet samarbeid med DnS om
klimaskogetablering.
Jens P. Holand utfordret styret til å igangsette en strukturdebatt vedrørende aktivitet og årlige
underskudd.
Andreas Aavatsmark mente at all drift av skogselskapet skjer i samsvar med
formålsparagrafen. Er det riktig å sitte på eiendommer som f.eks. Spjutnes? Kan det skaffes
flere leietaker i Kvatninga? Vil en sammenslåing av skogselskapene i Trøndelag være
løsningen? Styret ble utfordret til å se på disse momentene.
Mathias Sellæg mente at det er gode tegn i tiden for at regional skogpolitikk blir styrket, i
såfall bør det være plass til skogselskapet. Utfordret styret til å legge opp til en skogpolitisk
debatt på hvert årsmøte. Tror dette er bedre enn en strukturdebatt og tilpasset aktivitet for
overlevelse i eks. antall år med dagens nivå på underskudd. Men bedre samarbeid med DnS
må til.
Jens P. Holand presiserte at det ikke var meningen å oppfordre til sammenslåing av
skogselskapene på nåværende tidspunkt. Mente også at med å holde aktiviteten innenfor
vedtektsrammene , er det akseptabelt med noe underskudd.
Dille refererte fra revisjonsberetninga. Årsmelding og regnskap enstemmig godkjent.
6
Valg. Jon E. Bøgseth refererte fra valgkomiteens innstilling:
1.
Valg av to nye styremedlemmer for tre år.
På valg: Randi Dille, Namsos og Steinar Aspli, Nærøy
Forslag: Randi Dille, Namsos og Karin Søraunet, Vikna.
Vedtak:
2.
Randi Dille, Namsos (gjenvalg)
Karin Søraunet, Vikna.(ny)
Valg av tre varamedlemmer for ett år, i prioritert rekkefølge.
På valg:
Jørgen Vikestad, Vikna
Sigbjørn Gjeset, Fosnes
Bodil Haukø, Røyrvik
Vedtak: Gjenvalg på Jørgen Vikestad, Vikna
Sigbjørn Gjeset, Fosnes
Bodil Haukø, Røyrvik
3.
Valg av leder for ett år.
Randi Dille, Namsos er på valg.
Vedtak:
4.
Valg av nesteleder for ett år.
På valg:
Anne Lise Haugan, Overhalla.
Vedtak:
5.
Anne Lise Haugan, Overhalla.
Valg av revisor for ett år.
På valg:
BDO AS
Vedtak:
6.
Randi Dille, Namsos.
BDO AS
Valg av 3 delegater til Det norske Skogselskap's Landsmøte i år 2012.
Vedtak:
Randi Dille, Pål Fjær og Trond Sagmo.
7
7.
Godtgjørelse til tillitsvalgte:
Godtgjørelse etter utvalgsregulativet i Statens Personalhåndbok (SP), et ledertillegg på kr
10.000,- pr. år og at reiser godtgjøres etter Statens Regulativ.
Godtgjørelser i henhold til SP for år 2011 er:
Leder: Møtegodtgjørelse kr 475,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått
møtetid inntil 6 timer pr. dag.
Øvrige styremedlemmer:
Møtegodtgjørelse kr 360,- pr. time i styremøte.
Der styremedlemmer representerer Namdal Skogselskap gis en møtegodtgjørelse på kr 360,pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag.
I tillegg godtgjøres alle styremedlemmer for 2 timer som forberedelse til hvert styremøte, med
kr 360,- pr. time.
Selvstendige næringsdrivende godtgjøres i tillegg med kr 635,- pr. dag som kompensasjon for
tapt arbeidsfortjeneste.
Medlemskontingenten beholdes uendret.
Valg av nytt medlem i valgkomiteen ble Nils Alte, Namsos.
Steinar Aspli ble avtakket med kniv og blomster for sine 3 år i styret.
Møtet slutt. Thomas Halbostad(sign) Anne Lise Haugan (sign)
Skogutferd Namdal Skogselskaps årsmøte 8.juni 2011 ble lagt til Aavatsmark skog og
sag.
Andreas Aavatsmark orienterte om eiendommen.
Hallstein Tødås fra kommunen orienterte om skogen på Høylandet.
Knut Sklett orienterte om skogprosjektet i Indre Namdal.
Skogvandring med to poster.
1. post, ubehandlet og utynnet.
2. post, behandlet og tynnet.
Det kom frem forstlige synspunkter og meningsutvekslinger på og mellom postene.
Omvisning på Aavatsmark Sag. Orientering om Inspirasjonstre m.m. v. Andreas.
Bård Håvard Viken fra lokalt skogeierlag sørget for grillmat og kaffekoking.
Dagen ble avsluttet på tradisjonelt vis med middag på Gjestegården.
Meny: Saltkjøtt og kålstappe med is til dessert.
8
Knut Sklett har klare meninger om skogbehandlinga som er foretatt, i dette tilfellet maskinell
tynning.
4.
Overhalla, årsmøtekommune i 2012.
Overhalla kommune deles i to av Namsen, ”sørsida” og ”nordsida”. Dette er faktisk en større
utfordring i dag enn tidligere da vannet var bindeleddet, mens det i dag er landjorda med
veger og biler som utgjør den funksjonen. Hovedvegen gjennom kommunen er riksveg 17 og
760 mellom Høylandet/ Grong og Namsos på ”nordsida”. Forbindelsen til sørsida er bru ved
Ranemsletta, kommunesenteret. På ”sørsida” er det også vegforbindelse mellom Grong og
Namsos.
Overhalla kommune har ca. 3500 innbyggere. Det er barnehager og skoler på Ranemsletta,
Skage og Øysletta.
Landbruket er den viktigste næringen i kommunen med 45.000 daa jordbruksareal i drift og
220.000 daa produktiv skog. Ellers utgjør Namsen, som en av landets beste lakseelver, en
betydelig ressurs for lokal verdiskapning. Overhalla industrier som produserer prefabrikkerte
byggeelementer i tre og Overhalla Cementvare som produserer betongelementer er to større
industribedrifter i kommunen.
Av det produktive skogarealet er ca 155.000 daa gårdsskoger, 55.000 daa statsskog og
underkant av 10.000 daa tilhørende Ulvik-Kiær. Det er lite høybonitets skog i kommunen. De
mest intensivt drevne områdene ligger på bonitet 11 og 14 som utgjør ca halvparten av det
produktive skogarealet, og da er det gran det først og fremst er snakk om. Avvirkningen de
siste årene ligger på et gjennomsnitt på 15 – 17.000 m3 etter at den rundt årtusenskifte lå på
20 – 25.000 m3. I områdene nærmest bygda er det for det meste yngre skog, og
gammelskogen ligger stort sett spredt og vanskelig tilgjengelig.
9
Det felles ca. 300 elg i året og jakta utøves stort sett av lokale jegere. Vi tror vi har en
elgbestand som er i rimelig balanse med beitegrunnlaget, noe som derimot er vanskelig å vite
med sikkerhet. Av hjort er det enkelte streifdyr, av og til småflokker, og det har vært felt en 23 dyr de siste to årene. Rådyravskytingen har de siste 5 årene variert mellom 30 og 50 dyr i
året.
Vi ønsker Namdal Skogselskaps medlemmer og gjester velkommen til Overhalla og håper at
alle vil få et godt faglig utbytte og trivelig samvær i våre omgivelser.
5. Legater og gaver.
P.Torkildsens gavefond utgjør pr. 31.12.11 kr.38.168,60 . (renter 2011 kr 38,13 )
6. Skogselskapets medlemmer.
Antall livsvarige medlemmer
Antall årlige betalende
Antall æresmedlemmer
pr. 31.12.11
pr. 31.12.11
pr. 31.12.11
451
17
0
7. Personell.
Det leies en del tjenester fra Skogplanter Midt-Norge AS ved Valborg Øiaas til
arbeidsoppgaver som er knyttet til regnskap og arkivering. Rannveig Jørstad Kristiansen er
ansatt i 50% stilling for 2 år i prosjektet Our Wooden Future. Skogtekniker Trond Sagmo er
daglig leder i Namdal Skogselskap.
8. Informasjon og daglig ledelse.
Trond Sagmo, daglig leder.
I meldingsåret har Namdal Skogselskap gjennomført en rekke aktiviteter, nedenfor er disse
aktivitetene omtalt og illustrert med bilder.
2011 - FN´s internasjonale skogår.
Namdal skogselskap tok tidlig i 2011 tak i de muligheter som lå i å markere skogen ulike
muligheter og utfordringer. Skognettverkene ble med på laget, og i løpet av 2011 ble det
gjennomført en rekke markeringer.
I ytre Namdal ble det gjennomført stor skogdag på Kolvereid, i Indre Namdal ble Bjørgan i
Grong valgt som arena, og i Midtre Namdal ble Namsos valgt som arena, alle ble gjennomført
10
på lørdag 30. april. Nedenfor er gjengitt noen av annonsene som ble utformet i anledning
markeringa.
Etter innspill fra Bjarne Haug, ble det organisert overlevering av flaggstang på Trøndertunet
på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Elever ved Olav Duun v.g.s. lagde flaggstangfoten,
Norsk Sagbruksmuseum påSpillum høvlet flaggstanga og firma Flasnes Transport sørget for
transport til Bygdøy. Randi Dille, Bjarne Haug og Trond Sagmo var tilstede ved overlevering
og flaggheising.
Flaggstanga er hermed plassert på Trøndertunet.
11
SKOGDAG FOR HELE FAMILIEN
FOR Å MARKERE AT
2011 ER FN´S INTERNASJONALE SKOGÅR.
Lørdag 30. april kl. 11.00 – 15.00 blir det markering av skogåret på Høknesøra ved Namsos Camping. Det vil
bli skiltet fra RV 17.
Skognæringa i Midtre Namdal, Namdal Skogselskap, Allskog og kommunene er ansvarlig for arrangementet.
Det blir skogsvandring med innlagte temastopper, lunsj med kaffe og grillmat og smaksprøver fra TINE.
Flak Gårdsbarnehage og Grønt Miljø bidrar med masse aktiviteter for barna.
Tidligere landbruksminister og nåværende styreleder i Det norske Skogselskap Johan C. Løken og skogeier
Mathias Sellæg deltar med innlegg om skogens muligheter i klimasammenheng.
For øvrig deltar lokalt ansatte i de medvirkende organisasjonene i fagprogrammet.
Tradisjonell skogskaffe og wienerbrød serveres ved oppmøte kl. 11.00.
Ta med hele familien og kom på skogdag. Ta gjerne med stolsekk eller annet å sitte på.
Velkommen!
12
Nærøy kommune
Vikna kommune
Leka kommune
Bindal kommune
SKOGDAG FOR HELE FAMILIEN
- 2011 ER DET INTERNASJONALE SKOGÅRET
Lørdag 30. april kl. 11.00 – 15.00 blir det familieskogdag i lysløypa på Kolvereid.
Det er skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal i samarbeid med Skogselskapet i Namdalen som er
arrangører.
Jeger og Fiskeforeninga i kommunen blir med, samt Allskog med ny ansatt driftsleder.
Styringsgruppa i skogprosjektet består av representanter både fra næringa og fra politikere i
prosjektregionen. På denne dagen ønsker vi å vise fram noen av mulighetene i skognæringa, og det
vil bli aktiviteter for både små og store deltakere.
Opplegget er skogsløype med poster om skog og utmark, med vekt på bioenergi og skogens
betydning for klimaet.
Lokalpolitikerne fra kommunene som er med i skogprosjektet inviteres spesielt, og vi ser fram til gode
diskusjoner undervegs.
Mye god kaffe fra svartkjel vil bli servert samt grillmat.
VELKOMMEN !
13
Ourwoodenfuture
Årsrapport prosjekt ”ourWOODENfuture” 2011
”ourWOODENfuture” er et toårig prosjekt som er rettet mot ungdomskolen i Nord
Trøndelag. Hovedmålet er å bidra til å skape entusiasme og gi kunnskap rundt skog, trebruk
og bioenergi i en klimasammenheng blant ungdomskoleelever, lærere og rådgivere. Prosjektet
startet 1. januar 2011 og prosjektleder er Rannveig J. Kristiansen. Prosjekteiere er
Skogselskapet i Trøndelag og Namdal Skogselskap, og blir støttet av Fylkesmannen i
Trøndelag og Nord Trøndelag Fylkeskommune.
Resultater så langt.
Det er i 2011 gjennomført 30 skolebesøk, samt at prosjektet deltok ved tre skoleskogdager for
Egge og Steinkjer ungdomskoler, og for Halsen U. skole i Stjørdal. Det er gjennomført 17
bioenergikamper, 16 bioenergikurs og 5 trebrukskurs. Til sammen har nærmere 1550 elever,
105 lærere og 2 studenter vært involvert i de ulike aktivitetene. Fordeling av elever på de
ulike aktivitetene ser dere i tabellene nedenfor. Prosjektleder deltok også på Skogselskapets
stand på Agrisjå 2011, samt et par skoleskogdager for barnetrinnet sammen med Arne
Rannem.
Fremdrift undervisningsopplegg
3 nye undervisningsopplegg ble lagd senvinteren 2011; bioenergikurs, bioenergikamp og
trebasert arkitektur (se side 2). Innhold i undervisningene er forankret i kunnskapsløftet og er
tverrfaglig. Kursene ble kjørt for første gang senere på våren 2011.
Det er sendt ut invitasjoner i fire omganger, to på våren og to på høsten. Responsen på
invitasjonene i høst har vært veldig god. Etter prosjektgruppe møte i juni ble invitasjonene
forenklet og sendt ut uten vedlegg, noe som ga positiv respons. Utsendingstidspunkt er viktig
i forhold til skolenes planlegging frem i tid.
Innhold i de ulike undervisningsoppleggene er kontinuerlig blitt oppdatert og finpusset.
”Landskamp i Tre”
Siste del av ”Landskamp i Tre” 2010/2011 ble gjennomført på våren 2011, og konkurransen
samlet 240 elever fra 5 skoler på norsk side. Både elever og lærere var godt fornøyd med
gjennomføringen og opplegget. Steinkjer U. Skole tok en flott 3. plass med sin modell
”Postkasse med lys”.
Foran årets landskamp er det jobbet hardt med å få finansiert prosjektet på norsk side. Per
Reidar Næss fra Trøndelag Forskning og Utvikling og Torgunn Sollid (Midtnorsk Skog og
Tresenter) har tatt ansvar for det økonomiske. Det er sendt ut invitasjoner til alle skoler i Sørog Nord- Trøndelag, men responsen har ikke vært som ønsket. Det ble igangsatt ekstra
utsending pr post med et hefte fra fjorårets Landskamp i romjula. Den endelige beslutningen
rundt Landskampen tas i begynnelsen av januar 2012.
Økonomi
Økonomien i prosjektet er god. Det er i løpet av første år ikke brukt mer enn budsjett.
Reiseutgifter ca kr 20 000 (budsjett kr 25000), materialkostnader ca kr 3000 (budsjett kr
25000).
14
Erfaringer med ”OWF” så langt!
Prosjektet er positivt mottatt i skolene rundt om i hele Nord Trøndelag fylke, både geografisk,
ulike klassetrinn og når det gjelder skolestørrelse. At temaene er forankret i kunnskapsløfte og
dekker ulike læringsmål er viktig for skolene, og det gir skolene et enklere valg nå
invitasjonen kommer. At undervisningsoppleggene er gratis og innholder alt av nødvendig
utstyr til gjennomføringen er likeså viktig. Da bruker ikke skolene ekstra ressurser på tilbudet.
At aktivitetene skjer enten på skolen eller i nærområdet er også oppfattet som positivt.
Selv om tidspresset og konkurransen i ungdomskolen er stor, har mange tatt seg tid til å
”bruke oss”! Det er derfor viktig at skolene er med og bestemmer tidsrammene, og at
oppleggene tilpasses deres ønsker. Kontakt opp mot lærere har også vært positiv.
Det er tydelig å se at bioenergi er et tema skolene ønsker å lære mer om og hvor at de ønsker å
hente inn kompetanse utenfra.
Trebrukskurset er ikke like etterspurt. Årsaken kan være at skolene har lærere som har
kunnskap omkring temaet, eller at budskapet vårt ikke har kommet godt nok frem i
kursbeskrivelsen. Enn annen årsak kan være at bioenergi mangler omfang i lærebøkene
fremfor trebruk. Tilbakemeldingen fra skolene som har hatt trebrukskurset er gode, men
prosjektleder mener undervisningsopplegget i trebrukskurset har et stort potensial og kan bli
mye bedre. Her må prosjektgruppa involveres i større grad. Å fokusere på skog og tre i en
klimasammenheng, samt ønsket bruk av trekonstruksjoner i større bygninger, vil være viktig å
få frem i den videre. Arkitektur, teknologi og design er egne temaer innenfor kunst/håndverk
og naturfag i kunnskapsløftet for 8. – 10. trinn, og innholder dermed viktige kompetansemål
prosjektet bør kunne oppfylle i større grad.
At oppleggene innholder praktiske oppgaver og øvelser som gir økt elevaktivitet er svært
positivt. Det bidrar til at elevene får jobbet med temaene ved å bruke andre metoder, enn det
de vanligvis gjør. Praktiske oppgaver er også med å fange opp elever som ikke er like sterk
teoretisk, og de aller fleste ungdommer synes det er gøy og spennende å jobbe praktisk i faget.
Det har vært viktig for prosjektleder å sette klare begrensninger på gruppestørrelse i
oppleggene. En klasse per gjennomføring, dvs maks 25-30 elever er optimalt. Når elevene
jobber med oppgaver og øvelser deles de inn i mindre grupper på 2-4 personer for å få et
bedre læringsutbytte. Lærere har stilt velvillig opp i undervisningsoppleggene, og stort sett
vært veldig delaktige på en positiv måte.
Det er vanskelig å få med rådgivere i undervisningsoppleggene, da de ikke prioriterer tiden
sin til undervisning. Det er ikke arrangert egne lærerkurs.
Å lage undervisningsopplegg og å formidle kunnskap til ungdomskoleelever slik at de
opplever det som lærerikt og ”arti” er ikke alltid like enkelt. Men første år av
”ourWOODENfuture” har vært både utfordrende, lærerikt og veldig givende.
Prosjektleder ser frem til andre år i prosjektperioden, og håper på like stor tilslutning omkring
tilbudet. Foreløpig bestilling til vårsemesteret 2012 er på ca 530 elever. Nye invitasjoner
sendes ut i januar 2012.
15
OurWoodenFuture
Gjennomført aktivitet
vår 2011
BYGG I TRE
Antall
Antall
Dato Aktivitet
elever
lærere
Trebruk, lafting av
09.jun hundehus
300
16
Fotosyntesen/CO28
20.jun binding
145
2
Bygge gjenstander i
9 2010/2011 tre
240
20
Sted
Klasse
Skoleskogdag Steinkjer og Egge
U. Skoler
8
Skoleskogdag Halsen U. Skole
Landskamp i Tre
Sum vår 2011
685
Andre
38
0
FYR MED VED
Sted
Høknes U. Skole
Snåsa U. Skole
Verdalsøra U. Skole
Verdalsøra U. Skole
Sum vår 2011
Sum total vår 2011
Klasse
8A
9B
10C
8A
Dato
14.apr
03.mai
30.mai
08.jun
Aktivitet
Bioenergikampen
Bioenergikurs
Bioenergikurs
Bioenergikampen
Antall
elever
Antall
lærere
Andre
26
17
22
25
90
3
1
2
2
8
0
775
46
0
16
821
Bioenergikampen, Frosta ungdomsskole våren 2011. Foto: Rannveig J. Kristiansen.
Gjennomført aktivitet høsten 2011
BYGG I TRE
Sted
Nesset U. Skole
Bjørkly
Åsen B. o g U. Skole
Vanvikan
Steinkjer Montessori
Sum høst 2011
Klasse
9B
8, 9 og
10
8 og 9
8 og 9
7 og 8
Dato
Aktivitet
26.aug Trebrukskurs
03.okt
04.nov
08.des
09.des
Trebrukskurs
Trebrukskurs x 2
Trebrukskurs
Trebrukskurs
Antall
elever
Antall
lærere
Andre
18
2
12
45
23
22
2
4
2
2
120
12
0
17
FYR MED VED
Sted
Grong U. Skole
Nesset U. Skole
Høknes U. Skole
Verdalsøra U. Skole
Verdalsøra U. Skole
Verdalsøra U. Skole
Dato
23.aug
25.aug
01.sep
05.sep
06.sep
12.sep
Bjørkly
Overhalla B. og U. Skole
Overhalla B. og U. Skole
Steinkjer ungdomskole
Steinkjer ungdomskole
Steinkjer ungdomskole
Inderøy U. Skole
Inderøy U. Skole
Frosta
Klasse
9A og B
9B
9B
8A
8D
8B
8, 9 og
10
8C
8, 9 og
10
8B
8A
10
10
10
10
10
9
Høknes U. Skole
Høknes U. Skole
Vanvikan Skole
Steinkjer Montessori
8
8
8
9 og 10
21.nov
22.nov
06.des
09.des
Antall
Aktivitet
elever
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Antall
lærere
Andre
35
17
24
28
26
25
5
1
1
2
2
1
19.sep Bioenergikampen
20.sep Bioenergikampen
12
25
2
2
26.sep
04.okt
06.okt
24.okt
25.okt
27.okt
31.okt
03.nov
14.nov
12
26
26
60
50
60
80
20
24
2
4
2
3
3
3
3
2
1
40
25
13
20
2
2
2
2
Sum høst 2011
648
47
2
Sum total høst 2011
768
59
Sum totalt
2 829
Bjørkly
Verdalsøra U. Skole
Bioenergikurs
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Bioenergikurs x3
Bioenergikurs x3
Bioenergikurs x2
Bioenergikurs x2
Bioenergikurs
Bioenergikampen
Bioenergikampen
x2
Bioenergikampen
Bioenergikampen
Bioenergikurs
2 Studenter
18
Skoleskogplanting.
Elever fra Overhalla barneskole, mai 2011.
Vår dekorerte hestehenger har også i 2011 vært i flittig bruk. 230 elever var ute i skogen med
Skogselskapet. Det ble plantet ca. 4000 planter.
Skoleskogplantinga ble gjennomført i regi av Plant.tre.no og Learning About Forest.
Les mer om dette på prosjektenes hjemmesider: www.plant.tre.no og www.skoleskogen.no
samt våre egen hjemmeside under www.skogselskapet.no
Ellers var det mange skoler som ville ta en ren skogvandring, da med tema fra det vi fant og
observerte underveis. Disse dagene har dermed ulikt innhold, alt fra spikking, naturstier, spor
og sportegn, store og små trær, ulike treslag, sopp, lav og moser osv. osv.
19
Elever fra Vestbyen skole i Namsos, skal ut på skoleskogplanting i Spillumsmarka.
Diverse aktiviteter.
Vi har, som tradisjon tro, også i meldingsåret gjennomført en skoleskogdag for 4. klassene i
Overhalla kommune i Kvatninga. Dette i samarbeid med skogfolk fra kommunen, Allskog og
lokalt skogeierlag.
Daglig leder har gjennom meldingsåret deltatt på møter og samlinger av ulik karakter. Her
kan nevnes møte i kontaktutvalg for skogbruk, både på fylkes og kommunenivå, fagsamlinger
i Det norske Skogselskap og Skogbrukets Kursinstitutt.
Daglig ledelse.
Namdal Skogselskap administrerer elgjakta både i Kvatninga og på Spjutnes. De andre
grunneierne vi samarbeider med er godt fornøyd med det arbeidet som blir utført, det samme
gjelder jegerne som leier jaktrettene.
Som daglig leder er det en rekke arbeidsoppgaver som må løses, både på kort og lang sikt.
Jord og skogeiendommene skal forvaltes på en god måte. I våre skoger vurderes fortløpende
behov for tiltak som foryngelse, ungskogpleie, tynning, sluttavvirkning, vegbygging, osv.
Dyrkamarka er bortleid.
Våningshuset på Spjutnes ble malt sommeren 2011, både vinduer og vegger ble malt. Dette
ble utført av en polakk og leieboeren på Spjutnes i fellesskap.
Buret ble reparert av leieboer etter at gulvet i 1. etasje delvis falt ned. Svikt i
opphengskonstruksjonen var årsak. Det er også skiftet ut dreneringsmasser og lagt ned
20
isolasjon i forbindelse med inngangspartiet på utleiedelen. Bakgrunn er at vannet i perioder
frøs grunnet kuldegjennomslag i grunnmur.
Som daglig ansvarlig for våre eiendommer blir en i praksis en vaktmester som må sørge for at
det hele fungerer til enhver tid. Ikke minst gjelder det for administrasjonsbygget og
bygningsmassen på Spjutnes.
I administrasjonsbygget i Kvatningen hadde vi pr. 31.12.11 følgende leietakere: Allskog BA
og Skogplanter Midt-Norge AS. Det har dessverre ikke lyktes oss å fylle opp de ledige
kontorene som finnes i bygget, men en av hyblene er utleid til en HINT-student i en 3 årig
avtale.
Vi har etablert et godt arbeidsmiljø for alle som leier kontor hos oss, og vi forsøker til en hver
tid å legge til rette for at dette gode miljøet vedvarer.
Fra markering av FN´s internasjonale skogår på Høknes.
21
Klimaskogetablering.
Feltene er i etableringsfasen, men alle 4 feltene er i god vekst og særlig gledelig er det å se
hvor godt sitkagrana slår til på feltene i Flatanger.
Tabell med detaljert oversikt over etablerte klimaskogfelt i prosjektet.
Kommune Gnr/ Kartref.
Planta Plantet Antall
Treslag,
Bon Fangstbnr WGS 84
areal
planter prov., ref.nr
garanti
daa
tonn
CO2
Namsos
32/1 32W
8,0
Mai
2000
Vanlig gran
17 384
0610934
2010
Prov
7139595
Undesløs
Ref KV09017
Namsos
32/14 32W
8,0
Mai
2000
Vanlig gran
17 384
0610318
2010
Prov
7138765
Undesløs
Ref KV09017
Flatanger
1/1
32W
6,0
August
1500
Sitkagran
17 374
0599090
2010
Prov
7161425
SEWARD.
Ref KV10035
Flatanger
3/2
32W
4,0
August
1000
Sitkagran
17 250
0594580
2010
Prov
7164123
SEWARD.
Ref KV10035
Sum
26,0
6500
1392
9. Frø- og planteforedling
Åsen frøavlsgård
Av Torstein Myhre
Åsen frøavlsgård er i dag landets eneste frøplantasje for furu og består av to avdelinger som
ligger i Inderøy – og i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Avdeling Røra i Inderøy kommune
produserer furufrø for Trøndelag og Helgeland over 200 moh., og avdeling Stiklestad i Verdal
produserer for Trøndelag under 200 moh.
I 1966 kjøpte Namdal -, Inn-Trøndelag - og Sør-Trøndelag Skogselskap eiendommen Åsen i
Inderøy kommune til produksjon av furufrø for bruk i Trøndelag. Avtalen mellom
Landbruksdepartementet v/ Skogdirektoratet og de tre skogselskapene viser at Staten dekket
75 % av kjøpesummen «.. ved at det tillater inntrukket tilstrekkelig av distriktets rentemidler.
Skogselskapene dekker hver sin tredjedel av sin forholdsmessige del ved egne midler.» Videre
22
står det: «Eiendommen skal nyttes fortrinnsvis til produksjon av furufrø for bruk i Trøndelag.
Anlegg og utnyttelse skal skje i samarbeid med Det norske skogforsøksvesen, avd. for
planteforedling, eller med det organ som Landbruksdepartementet bestemmer.» Bruken av
frøet som frøavlsgården produserer er også regulert i avtalen: «Frøproduksjonen ved
frøavlsgården blir prinsipielt å fordele i forhold til interessefellesskapet, dog således at de
interesserte skogselskaper er fortrinnsberettiget til kjøp av to tredjedeler av
Landbruksdepartementets andel i den utstrekning det er nødvendig for dekning av distriktets
behov for furufrø. Dette frøet betales etter den markedspris som er fastsatt for foredlet frø på
det tidspunkt overdragelsen finner sted.»
Av totalt ca. 350 daa, ble det vurdert til at ca. 150 daa var egnet til frøplantasje. I et udatert
notat (trolig 1971 eller 1972) skriver frøavlsleder Sverre Sandvik: «Plantasjen er lagt opp
som plusstreplantasje med tanke på frøproduksjon av 2 provenienser, nemlig en hardfør
proveniens for høyereliggende strøk (over 200 m.o.h.), og en lavlandsproveniens som skal
brukes for områder i Trøndelag opp til 200 m.o.h.»
Videre skriver han: « Vi har valgt å gå vegen om såkalte planteskolepodinger. D.v.s. at
grunnstammer blir plantet i seng med ca. 30 cm. avstand. Etter 3 år i planteseng blir så
podingene utført, og året etter flyttes podingene ut i riktig forband som er bestemt til 5 x5 m
etter samråd med skogforsøksvesenet.
Klonplasseringen er radvis og slik at en får størst mulig avstand mellom kloner fra samme
sted. For den hardføre prov. har vi 79 avlstrær. Det er:
- 23 svenske
- 8 Helgeland
- 20 Namdal
- 5 Inn-Trøndelag
- 23 Sør-Trøndelag
Av lavlandsproveniensen har vi foreløpig 45 avlstrær. Det er:
- 5 svenske
- 3 Sør-Trøndelag
- 5 Namdal
- 32 Inn-Trøndelag
Dette blir i alt 124 kloner. Av disse ble 36 klon podet våren 1970 og utplantet våren 1971,
vesentlig av hardfør proveniens. I år ble det podet i alt 39 klon, det meste av
lavlandsproveniens. De resterende 49 klon som vi skal ha i plantasjen har vi oppformert i
trearkiv på Stiklestad. Vi er således ferdig med innhøstingen av podekvister fra distriktene »
Som det fremgår er det to provenienser og disse plantes i to atskilte områder på eiendommen.
Allerede få år etter etablering er Inderøy kommune interessert i å nytte arealene for
lavlandsprovenienser til boligformål. I 1976 er flyttingen i gang og ny frøplantasje anlegges
23
for lavlandsproveniensen i nær tilknytning til Stiklestad planteskole i Verdal. Notater viser at
det ble podet på Stiklestad både i 1977 og 1978, og i 1979 er det eldste arealet ved Stiklestad
ferdig tilplantet. Også ved denne utplantingen ble klonene plantet rekkevis. Ved Stiklestad
ble det videre foretatt utplantinger og utviding av plantasjen i tre omganger til, i 1982, 1986
og i 1987. Ved de tre siste ble klonene plantet ut parvis i et forband på 8 x 3 m. Den delen
som ble igjen på Røra er ikke forandret og er slik den ble anlagt først på 1970-tallet.
Allerede i 1967 ble de første podingene plantet ved Stiklestad, da det ble etablert et trearkiv
for materialet som skulle plantes ut på Røra. Det første klonkartet er datert mai -67.
På Røra ble det etter hvert stor avgang på podingene pga museangrep, rådyr og av andre
årsaker. En registrering i 1977 viser at det på Røra stod 872 levende podinger og at 834 var
døde. Ved Stiklestad var utviklingen mer tilfredsstillende med få skader og god vekst.
Klonene på Røra er hentet fra et stort geografisk område, fra Oppdal i Sør-Trøndelag i sør til
Hattfjelldal i Nordland i nord. I tillegg ble det podet inn ca. 20 svenske kloner fra Jämtland.
Ved Stiklestad er det ikke kloner fra Nordland, og hovedvekten er kloner fra sørdelen av
Nord-Trøndelag. Også her er det svenske kloner, fem i antall.
Dette viser for begge avdelinger en stor spredning i materialet. Spredningen, sammen med
den store avgangen på Røra ble gjenstand for diskusjoner. 2.6.1981 ble arealene på Røra og
Stiklestad befart av fylkesskogmester i Nord-Trøndelag, Oddvar Mørkved, veiplanlegger
Steinar Børresund, planteskolebestyrer Georg Kjeldset og fagkonsulent Reidar Tutturen ved
NISK. På Røra var da trehøydene 0,7 – 3,0 meter og på Stiklestad 3 – 4 meter. I Tutturen sitt
referat fra befaringen står det om Røra: «Feltet er sterkt skadet av musegnag siste vinter ….»
For Stiklestad kommenteres: «Feltet var meget velstelt og podingene var i god vekst.» Det
kommenteres også blomstringen og muligheten for utvidelse ved Stiklestad: «En del kloner
hadde rikelig med hunnblomster. Hannblomstringen var sparsom. Det er fortsatt ledige
arealer – og muligheter for utvidelse. Flere alternativer ble diskutert.
1.
Utvide med podinger av blomstringsvillige kloner og samtidig forsøke å minske den
geografiske spredningen (samme for Åsen).
2. Vente med utvidelse til en har fått resultater fra avkomtesting av de klonene som nå har
begynt å blomstre (lite aktuelt).
3. Inventer nye trær i gode bestand i typiske furuområder – inn til 500 stk. og bruke ledige
arealer til et arkiv med fem – seks vellykkede podinger fra hvert tre. I neste omgang
gjøres det kontrollerte kryssninger på disse sammen med det materialet som nå finnes.
De 10 % beste av dette – eller om lag 50 kloner settes så inn i den fremtidige frøavlen
for dette høydelaget. Personlig mener jeg at alt tre vil være det som på sikt vil tjene
skogbruket best.»
Fylkesskogmester Mørkved nevner i sitt referat at det ble diskutert: «… registrering av
klonenes blomstringseffekt for årene 1979 – 80 – 81 samt for 1982. Han skriver videre:
24
«Kloner med liten blomstring bør kuttes ut straks. Likså mener Tutturen at kloner fra
geografiske ytterpunkter (høgtliggende og sterk østlig) bør fjernes.» Tutturens råd for Røra er:
«Suppler de podinger som er gått ut, bortsett fra ev. kloner som bør kuttes ut.»
Når det gjelder Stiklestad gjentas det at det bør utvelges 100 – 200 nye avlstrær med mindre
geografisk spredning: « De nye avlstrærne bør komme fra noen få gode furuområder – f.eks. 4
– 5 områder – ikke spredt over Trøndelag og Helgeland.»
Åsen frøavlsgård ble anlagt i en tid der det fremdeles var stort behov for furufrø og
furuplanter, og diskusjonene om utvelgelse av nye avlstrær som grunnlag for utvidelse,
spesielt ved Stiklestad, sammen med forslag om å utføre kontrollerte kryssninger må sees i lys
av dette. Et tema på befaringen var hvem som skulle ta seg av frøavl – og foredlingsarbeidet i
Trøndelag. Tutturen understreket at NISK hadde små muligheter til å ta seg av dette arbeidet
pga. både personalmangel og «trange økonomiske skranker. Dette arbeidet mener han stort
sett må løses av skogbruket i Trøndelag sjøl.»
Ikke alt som ble diskutert på denne befaringen i 1981 ble gjennomført. Om det var redusert
satsing på furu fra skogbruket pga økte elgbeiteskader eller om det var andre årsaker til at
rådene ikke ble fulgt vites ikke.
Det ble foretatt suppleringsplantinger på Røra og de ledige arealene ved Stiklestad ble
tilplantet i tre omganger. Som anbefalt ved befaringen i 1981 ble det gjort
blomstringsregistrering som grunnlag for hvilke kloner som skulle nyttes ved utvidelsen.
Steinar Børresund, ansatt ved Nord-Trøndelag Fylkesskogkontor, stod for arbeidet i
frøavlsgården. I årsmeldingen for Åsen frøavlsgård for 1982 skriver han om det videre
arbeidet: «Ved kvistsanking i år på Stiklestad, må det tas kvist fra kloner som i flg.
blomstringsregistreringen kunn har rik blomstring. Det viser seg nå at etter 4 blomstringsår,
at omkring halvparten av klonmaterialet er minusvarianter med tanke på blomstringseffekt» I
1983 ble det sanket podekvist fra 29 kloner ved Stiklestad som resulterte i 370 podinger, brukt
til supplering og utvidelse ved Stiklestad. Anbefalingen fra Tutturen om å inventere nye
avlstrær ble ikke fulgt, og antallet kloner er i dag omtrent det samme som ved starten i 1971.
Den første konglesankingen ble gjort i 1981. Det ble sanket kongler både fra Røra og
Stiklestad og fra i alt 28 kloner. I årsmeldingen for 1981 står det at frøet ble klenget og sådd
på Stiklestad. Dette var nok små mengder og plantene gikk til forsøk. I årsmeldingen for
1983 står det: «Den 7/7 ble 345 planter fra 25 kloner utplantet til testing ved Stormoen i
Verdal. Det er meningen at kloner fra 1983-såingen skal utplantes til testing innen samme
område i 1984.» Den første ordentlige konglesankingen ble gjort i 1983: «Kongler ble sanket
23 – 24/3 og sendt Statens Skogfrøverk på Hamar for klenging. Av i alt 62 kg kongler ble det
300 g frø. Dette vil gi ca. 30 000 planter til utplanting våren 1984.» (Årsmelding 1983)
Mengden kongler og frø ble ikke store de første årene, men det ble sanket flere ganger på
25
1980-tallet. På Røra sankes det første gang i 1986, men kun 22 kg kongler som ga 0,3 kg frø.
Først i 1989 er det frøår som gir et bra utbytte.
Avdeling
Kg kongler
Kg frø
Stiklestad
Røra
124
29
1,84
0,21
Spirehastighet i
%
10 dager
88
87
Spireevne i %
21 dager
90
91
Mengden kongler er ikke store, men frøutbytte og spesielt spirehastigheten er meget god og
det er den første sankingen som gir over 1 kg med frø.
En av de største sankingene ble utført i 1991. Da ble det totalt sanket 1017 kg kongler fordelt
på 640 kg ved Stiklestad og 377 kg ved Røra. Det ga henholdsvis 6,1 kg frø fra Stiklestad og
2,46 kg fra Røra. Dessverre ble utviklingen videre slik at i takt med økende produksjonsevne
i frøavlsgården, minket behovet for furuplanter i skogbruket. Med jevne mellomrom, ved
gode frøår og ved behov, er det likevel blitt sanket kongler, men både Røra og spesielt
Stiklestad har i dag et potensiale langt over frøbehovet. Det faglige rådet fra bl.a. Tutturen
om «…å fjerne kloner fra geografiske ytterpunkter (høgtliggende og sterk østlig)..» ble ikke
fulgt, men ved de fleste sankingene ble det ikke sanket fra bl.a. de svenske klonene.
På 1990-tallet ble det gjort tiltak ved begge avdelingene for å lette konglesankingen. I 1991
ble det bygd «kongleplukkerplattform». I årsmeldingen for 1991 står det: «De beste konglene
finnes i øvre del av kronen, og det ble derfor etterjulsvinteren 1991 bygget en
«kongleplukkerplattform» for at vi enkelt kunne få tak i disse konglene.
Kongleplukkerplattformen består av en platt med gelender som er plassert på toppen av
høgkarmene på en traktortilhenger.»
Etter en befaring i plantasjen høsten 1993, der Statens skogfrøverk, skogselskapene i
Trøndelag, fylkesskogmesteren i biologiske fag i Nord-Trøndelag og planteskolene i
Trøndelag deltok, ble det bestemt å begynne å kutte topper for at furuene ikke skulle bli for
høge og vanskelige å sanke i. I 1994 er det på nytt konglesanking og topping blir utført på
Røra, og i 1995 på deler av plantasjen ved Stiklestad. I 1996 fortsetter toppingen på
Stiklestad. Toppingen ble hovedsakelig utført på klonene som ble utplantet parvis. Etter
toppingen i 1996 var det bare klonene fra den siste utplantingen og den eldste plantingen som
ikke var toppet.
Frem til først på 2000-tallet ble lauvoppslag, gress og urter årlig fjernet både på Røra og ved
Stiklestad. Fra 1983 blir plantasjen slått med traktormontert gressknuser. De to første årene
blir utstyr trolig leid, men i 1985 blir ny gresskutter av type Willibald kjøpt inn. Hensikten
med bruken av gresskutteren var å holde frøavlsgården fri for ugress og lauvoppslag, men
også å redusere faren for smågnagerskader.
26
På 1980-tallet økte elgstammen jevnt, og det registreres skader både ved Røra og ved
Stiklestad. I mars i 1989 gjør elg vesentlig skade ved Stiklestad i form av både skuddbeiting
og barkgnaging. Etter et par vintre med relativt store elgskader blir det i 1990 søkt Verdal
viltnemd om midler til å sette opp elggjerde rundt deler av de eldste klonene ved Stiklestad.
Kr. 5000,- blir innvilget og høsten 1991 blir et 270 meter langt og 2 meter høyt elggjerde satt
opp, til en meterpris på kr 170,- Etter fratrekk av tilskuddet fra Verdal viltnemd, dekker
Statens skogfrøverk 75 % av restbeløpet.
Nytten for skogbruket i Trøndelag har, selv om furuplantingen er redusert betraktelig, vært
stor. Begge avdelinger har forsynt planteskolene Trøndelag med godt frø og skogbruket med
gode planter. Det er blitt sanket kongler flere år, hovedsakelig etter gode blomstringsår og når
det har vært mye kongler og godt frø. Forholdene ved Stiklestad har vist seg å være noe bedre
enn ved Røra pga mindre nedbør og flere soltimer, og har gitt litt bedre frøutbytte.
Spirehastighet og –evne har det ikke vært noen vesentlig forskjell på.
Inn-Trøndelag - og Sør-Trøndelag Skogselskap er nå slått sammen til Skogselskapet i
Trøndelag, og frøavlsgården eies i dag av Skogselskapet i Trøndelag og Namdal Skogselskap.
Det faglige og økonomiske ansvar ved drift og utnyttelse av frøplantasjen ivaretas av
Stiftelsen Det norske Skogfrøverk.
27
10. Skogkultur
Skogkultur Nyanlegg
2011
Markbered. Kostnad
Antall
Areal
Kostnad
Kommune
daa
kr
Tilskudd
planter
daa
kr
Tilskudd
Steinkjer
78
28 125
414 692
2 507
2 217 611
534 773
Namsos
160 400
966
763 172
154 623
Meråker
18
7 670
76 600
962
402 180
928
Stjørdal
244 885
1 831
1 239 637
229 395
Frosta
52 100
370
280 071
52 100
Leksvik
329
74 230
11 903
79 350
542
402 427
60 445
Levanger
125 785
803
660 046
120 985
Verdal
215 090
1 555
1 104 568
215 090
Mosvik
180 500
1 194
810 317
211 000
Verran
105 550
752
524 520
158 325
Namdalseid
55 650
336
285 725
69 559
Inderøy
59 160
362
284 843
56 123
Snåsa
15
4 220
198 520
2 304
977 784
240 779
Lierne
199 911
1 423
946 309
179 661
Røyrvik
57 500
472
308 761
9 298
Namsskogan
289
102 250
30 675
55 040
336
239 186
66 370
Grong
89
33 850
10 154
138 605
793
685 092
193 516
Høylandet
3
3 150
155 640
1 031
761 268
150 150
Overhalla
80
10 800
181 575
1 001
893 650
226 417
Fosnes
17 350
114
88 730
21 687
Flatanger
805
8
4 500
1 610
Vikna
Nærøy
37
11 100
5 550
18 050
118
100 193
49 094
Leka
350
2
2 028
1 014
Sum fylket
938
275 395
58 282
2 793 108
19 782
13 982 618
3 002 942
28
Skogkultur Etterarbeid
2011
Kommune
Supp.pl
ant.Planter
Kostnad kr Tilskudd
Steinkjer
Namsos
9 150
41 580
Meråker
8 500
45 050
Stjørdal
2 000
11 025
Mekanisk
daa
Kostnad
kr
Tilskudd
mek.etterarb.
2 392
807 043
257 694
11 437
555
205 305
82 215
414
226 045
72 450
1 400
1 392
621 411
105 206
155
51 295
17 550
Frosta
Leksvik
1 266
342 275
41 760
Levanger
3 900
22 637
3 700
2 782
897 006
317 293
Verdal
3 200
17 680
3 200
602
220 921
85 041
249
122 980
9 750
25 825
Mosvik
Verran
186
65 120
Namdalseid
200
1 200
250
466
158 500
62 000
Inderøy
150
684
136
943
317 046
143 946
Snåsa
9 530
47 885
11 762
2 284
647 948
285 057
Lierne
8 850
46 683
4 850
1 918
663 600
258 930
Røyrvik
4 200
22 596
413
20
6 368
636
Namsskogan
2 000
10 990
3 296
276
152 415
33 800
Grong
8 000
45 507
12 079
1 183
453 965
158 944
Høylandet
4 485
24 956
4 485
1 188
414 391
110 205
Overhalla
812
263 293
103 506
Fosnes
60
18 000
8 800
Flatanger
70
18 500
9 600
Kjemisk
daa
Kostnad kr
71
15 273
8
1 913
79
17 186
Vikna
Nærøy
5 800
37 833
18 400
73
25 600
12 800
69 965
376 306
75 408
19 286
6 699 027
2 203 008
Leka
Sum fylket
29
Skogkultur Grøfting
2011
Supplerings-grøfting
Kommune
meter
Steinkjer
700
Namsos
Meråker
1 233
Stjørdal
Frosta
Leksvik
710
Levanger
Verdal
Mosvik
Verran
Namdalseid
Inderøy
300
Snåsa
300
Lierne
Røyrvik
Namsskogan
30
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
Sum fylket
3 273
Skogkultur
- Gjødsling
2011
Kommune Myr
kg
Steinkjer
Sum fylket
daa
Grøfte-/bekkerensk
meter
3 820
Kostmad
Tilskudd
kr
kr
58 130
18 235
200
960
600
9 100
15 140
3 420
2 456
20 710
3 300
18 329
9 281
1 300
475
2730
3456
1026
450
290
2 000
4 400
23 250
12 101
183 745
Fastmark
kg
30
30
daa
3
3
7 212
Kostnad
kr
460
460
30
Avvirkning
for salg
2011
Kommune
Gran kbm Furu kbm Sum bartre Lauv kbm
Steinkjer
71 720
1 845
73 565
47
Namsos
20 674
382
21 056
Meråker
11 813
129
11 942
Stjørdal
24 404
581
24 985
Frosta
8 799
2 101
10 900
4
Leksvik
11 803
63
11 866
40
Levanger
17 229
2 947
20 176
Verdal
30 641
189
30 830
22
Mosvik
Verran
7 372
11
7 383
Namdalseid
16 239
20
16 259
Inderøy
Snåsa
44 283
1 810
46 093
230
Lierne
29 928
172
30 100
Røyrvik
3 838
3 838
Namsskogan
6 953
6 953
Grong
19 604
1 529
21 133
Høylandet
17 873
43
17 916
Overhalla
25 346
440
25 786
Fosnes
1 134
55
1 189
Flatanger
314
314
Vikna
1 197
1 197
Nærøy
3 555
758
4 313
25
Leka
Sum fylket
374 719
13 075
387 794
368
Sum
73 612
21 056
11 942
24 985
10 904
11 906
20 176
30 852
13 056
7 383
16 259
12 445
46 323
30 100
3 838
6 953
21 133
17 916
25 786
1 189
314
1 197
4 338
388 162
Bruttoverdi
kr
24 986 055
7 332 532
3 981 051
8 353 616
3 468 537
3 747 728
6 884 273
10 497 204
4 698 185
2 426 834
5 588 271
3 975 717
16 152 391
10 133 718
1 228 630
2 218 553
7 037 591
6 117 685
8 625 946
405 042
103 841
353 622
1 387 063
139 704 085
31
11. Åsen frøavlsgård.
Se rapport fra Torstein Myhre i avsnitt 9.
12. Finsås Forsøksveksthus.
Stiftelsen er oppløst.
13.
Eiendommer.
KVATNINGEN GÅRD
Dyrkajorda/Juletresalg.
Dyrkajorda har vært disponert som tidligere år. Arealer som ikke brukes til produksjon av
juletrær, er bortleid. Det er inngått avtale med Sturla Buvik, Namsos om sanking av juletre i
dette feltet så lenge det er praktisk mulig å høste juletre.
Inntekter av jordleie i 2011 er kr.37.989,Inntekt fra juletresalg i 2011 er kr.3.720,Elgjakta på Kvatningen elgjaktvald.
Arealene tilhørende Kvatningen gård, inngår i Vestre Skage jaktfelt. Elgjakta blir utført av
jaktlag bestående av grunneiere og andre interesserte.
Meosen jaktfelt.
Jaktlaget, med jaktleder Per Helge Fossbakken, fikk i 2011 tildelt 7 elger, 6 dyr ble felt.
Namdal Skogselskaps samlede andel av utleiejakta ga i 2011 en inntekt på kr.13.276,66,-.
Fra grunneiernes jaktlag Dættsupen, er det innbetalt kr. 4808,- for vår arealandel.
Fiskekort i Namsen
Fiskevaldets navn: Fiskevaldet Kråkholten/Sandmoen
Det selges båtkort og kort for fiske fra land. Solgt fiskekort for kr. 750,-.
SKOGEN
Tømmerhogst
Ingen hogst i meldingsåret.
KRÅKHOLTEN
Tidligere disponerte arealer av dyrkajorda er omdisponert til arkiv for frøplanteplantasje og
granarkiv fra utvalgte bestand i Trøndelag.
32
HAKKMOEN, FLASNESMYRA
Ingen aktivitet i meldingsåret.
HEIA
Ingen aktivitet i meldingsåret.
SPJUTNES GÅRD
Dyrkajorda
Det er ingen endringer fra foregående år.
Tømmerhogst.
Ingen aktivitet i meldingsåret.
Planting.
Ingen aktivitet i meldingsåret.
Juletrær og pyntegrønt.
Videreføring av avtale med Sturla Buvik om klipping av pyntebar fra nobelgran i
Svardalsvika. Det er inngått en 10-årig avtale med Sturla Buvik der han påtar seg enkelt
vegvedlikehold og fjerning av lauv og bartrær langs vegtraseen inn til Svartdalsvika. Som
gjenytelse kan han stelle og sanke alle bartrær som egner seg til juletrær langs vegkanten.
Videre er Buvik gitt tillatelse til å sanke juletrær under alt linjenett på Spjutnes.
Det ble i 2011 solgt pyntebar for kr.840,Elgjakt.
Arealene på Spjutnes inngår i jaktfelt Elvalandet Søndre. Det er til sammen 6 grunneiere i
dette jaktfeltet. Elgjakta ble i meldingsåret utleid til nytt jaktlag med jaktleder Torfinn Aglen.
Det ble tildelt og felt 3 dyr.
Namdal Skogselskap hadde en samlet inntekt på kr.20.009,20 av elgjakta i 2011.
Da er husleie og administrasjonskostnader inkludert.
33
14. Regnskap 2011.
NAMDAL SKOGSELSKAP
Balanse pr. 31.12.2011
(Alle tall i hele kroner)
Eiendeler
2011
2010
Bygninger (note 2)
Eiendommer
Maskiner/driftsløsøre (note 3)
Andre langs.fordringer (note 4)
Sum anleggsmidler
1 443 800
120477
15 092
1 749 116
3 328 485
1 503 836
120 477
18 864
2 028 244
3 671 421
Beholdninger
Andre korts. Fordring
Kundefordringer
Andre verdipapirer, korts. (note 5)
Aksjer/andeler, korts. (note 6)
Kasse, bank
Sum omløpsmidler
1
242 006
51 770
1 923 815
4 167 951
3 049 971
9 435 514
1
78 610
39 687
2 860 268
4 117 951
2 996 227
10 092 744
Sum eiendeler
12 763 999
13 764 165
Egenkapital og gjeld
Egenkapital (note 7)
Sum egenkapital
12 458 896
12 458 896
13 482 139
13 482 139
169 718
69 420
-19 114
85 079
305 103
191 949
68 419
-35 571
57 229
282 026
12 763 999
13 764 165
Leverandørgjeld
Sk.trekk/andre off. avg. (note 8)
Oppgjørskonto mva.
Påløpt lønn/feriepenger
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld og egenkap.
34
Namdal Skogselskap
Resultat-rapport pr. 31.12.2011
(Alle tall i hele kroner)
Salg avgiftspliktig (note 9)
Salg avgiftsfritt
Leieinntekter
Andre driftsinntekter (note 10)
Sum driftsinntekter
Varekjøp avg.pl.
Sum varekostnader
Bruttofortjeneste
Personalkostnader
Arbeidsgiveravgift
Andre personalkostnader
Sum personalkostnader
Avskrevet maskiner/inventar (note 3)
Avskrevet bygninger (note 2)
Sum avskrivninger
Kostnader lokaler (note 11)
Driftsmaterialer (note 12)
Fremmede tjenester (note 13)
Div. kontorkostnader
Reiser og diett
Kilometergodtgjørelse
Annonser og reklame
Diverse avgifter (note 14)
Kontingenter (note 15)
Forsikringer
Andre kostnader (note 16)
Sum andre driftsutgifter
Innkommet tap på fordringer
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Finansinntekter (note 17)
Finanskostnader (note 5)
Sum finansposter
Ekstraordinære inntekter
Ekstraordinære kostnader (note 18)
Sum ekstraordinære poster
Resultat før skatt
Skatter
Årsoverskudd/underskudd
2011
149 449
79 839
384 563
581 669
1 195 520
4 490
4 490
1 191 030
563 568
30 385
37 583
631 536
3 772
60 036
63 808
136 200
103 483
300 145
69 549
20 548
65 497
21 600
0
39 480
29 074
62 196
847 772
0
1 543 116
-352 086
160 909
900 409
-739 500
0
2010
534 417
171 892
298 895
252 017
1 257 221
189 343
189 343
1 067 878
546 794
28 878
24 684
600 356
4 716
62 660
67 376
148 847
134 407
162 302
56 780
28 551
39 255
30 432
98 073
38 720
26 203
149 116
912 686
1 580 418
-512 540
168 892
519
168 373
-
0
-1 091 586
-21 059
-1 112 645
-344 167
-27 213
-371 380
35
36
Elever fra Naturbrukslinja ved Grong vg. skole ute i praksis.
Noter til regnskapet 2011 Namdal Skogselskap
Note 1
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak, og under forutsetning av fortsatt drift.
Note 2
Bygninger
Administrasjonsbygg
Garage Spjutnes Gård
Vannledning Spjutnes Gård
Sum
Verdi
01.01.2011
1 359 836
38 400
105 600
1 503 836
Avskriving
2011
54 336
1 500
4 200
60 036
Verdi
31.12.2011
1 305 500
36 900
101 400
1 443 800
37
Note 3
Maskiner/driftsløsøre
Vegger kontorlandskap
Sum
Verdi
01.01.2011
18 864
18 864
Avskriving
2011
3 772
3 772
Verdi
31.12.2011
15 092
15 092
Note 4
Andre langsiktige fordringer
Lån Skogplanter Midt-Norge
Nedbetaling lån
Arbeidshjelp
Vegavgift
01.01.2011
2 028 244
2011
31.12.2011
1 749 116
250 000
37 735
-8 607
Note 5
Andre verdipapirer,korts.
Type
Fid.European Growth Fund
Aberdeen Eiend.f. Norge II ASA
Realkapital Eur.opportunity
inv.ordinære
Prime Office Germany AS
PPN Eiendomsinvest II AS
Verdijustering aksjer
Sum
Bokført verdi
01.01.2011
818
1 000 000
Utbet
overkursfond
2011
28099
1 000 000
335 500
523 950
8354
2 860 268
36 453
Bokført verdi Markedsverdi
31.12.2011
31.12.2011
818
848,92
971 901
521 240,00
1 000 000
335 500
515 596
-900 000
1 923 815
1 008 257,00
104 295,00
270 986,00
1 905 626,92
Verdien på aksjene er nedskrevet til markedsverdier pr. 31.12.11.
Nedskrivingen er bokført som annen finanskostnad.
Note 6
Aksjer/andeler korts.
Type
Andeler Skogbr.Kurssenter
Andel arboret
Andeler Grønt Miljø Namd.
Andeler bevaring av
Finsåshistoria
Aksjer Overh.Klonavels.
Aksjer i Skogpl.Midt-Norge
Aksjer i DNB Nor ASA
Sum
Kostpris
01.01.2011
32 000
500
Kostpris
31.12.2011
32 000
50 000
500
2 500
40 000
4 015 000
27 951
4 117 951
2 500
40 000
4 015 000
27 951
4 167 951
38
Note 7
Egenkapital
Utviklingsfond
Arboretfondskonto
P.Torkilsens Gavefond
Kapitalkonto
Sum
Note 8
Sk.trekk/andre off.avg.
Forskuddstrekk
Arbeidsgiveravgift
Arb.g.avg.av feriepenger
Note 9
Salg avgiftspliktig
Juletresalg
Pyntegrønt (nobelkvist)
Vannavgift
Vegavgift
Fellesutgifter leietakere
Tjenester for SPMN
Salg jakker
Jakt pliktig
Note 10
Andre driftsinntekter
Erstatning vannskade
Kontingentinntekter
Tilskudd plant.tre.no
Tilskudd skogskoleplanting
Tilskudd info/veiledningstiltak
Markberedingsrefusjon
Ref skogforsikring
Tilskudd Our Wooden Future
Tilskudd Klimaskogetablering
Note 11
Kostnader lokaler
Strøm
Komm.avgifter/slamtømming
Renhold
Verdi
01.01.2011
426 645
38 130
13 017 364
13 482 139
Innskudd/renter
2011
Resultat
2011
89 364
38
89 402
-1 112 645
-1 112 645
Verdi
31.12.2011
426 645
89 364
38 168
11 904 719
12 458 896
58 355
7 122
3 943
69 420
3 770
840
34 420
16 499
56 504
6 475
11 586
19 355
149 449
11 519
21 700
113 000
17 900
50 000
10 800
1 949
351 580
3 221
581 669
63 840
13 022
2 560
39
Vegavgift
Leie lokaler
Rep/vedl hold adm.bygg
Oppussing utleieleilighet Spjutnes Gård
Note 12
Driftsmaterialer
Varehenger
Snøfres
Inventar
Leie lift og minigraver
Leie kildevann
Utstyr henger
Diverse rekvisita
Utstyr/verktøy
Service ventilasjonsanlegg
Rep div utstyr
3 468
11 000
14 207
28 103
136 200
16 650
7 500
30 380
14 140
1 599
6 320
13 216
4 148
6 233
3 297
103 483
Note 13
Fremmede tjenester
Regnskap og EDB tjenester
Inkassohonorar
Revisjonshonorar
Sekretærhjelp
Vaktmester
Kontorhjelp
Vegarbeid
Vannanlegg
Årsmøte/hagearbeid/vindusvask
Skogdag
Skognæringa i Trøndelag
46 975
160
14 400
20 000
10 000
55 810
24 860
42 566
16 428
6 192
62 754
300 145
Note 14
Diverse avgifter
Måleutgifter/kostn.målekvittering
Avsatt skogfond
-
40
Note 15
Kontingenter
Allskog BA
Det norske Skogselskap
Tresenteret
Jenter i skogbruket
Namsenvassdraget
Norges Bondelag
Note 16
Andre kostnader
Årsmøte/årsmelding
Møter/kurs
Gaver
Bankgebyr
900
31 780
5 000
300
500
1 000
39 480
37 951
14 908
7 118
2 219
62 196
Note 17
Finnansinntekter
Renteinntekter bankinnskudd/utestående fordringer
Renteinntekter lån Skogplanter Midt-Norge AS
Utbytte
69 865
83 821
7 223
160 909
Note 18
Ekstraordinære kostnader
0
Note 19
Ansatte/godtgjørelse m.v.
Antall ansatte pr. 31.12.11 er 3
personer
Ytelser til ledende personer m.v.
Daglig leder
Lønn og annen godtgjørelse:
442 667
Styrets medlemmer:
Honorarer og annen godtgjørelse:
89 666
Revisorers honorarer er utgiftsført med:
14 400
41
42
43
44
Valg i Namdal Skogselskap 2012.
Valgkomiteen i Namdal Skogselskap 2012.
Leder Jenny Domås, Grong.
Medlem Egil Solstad, Nærøy.
Medlem Nils Alte, Namsos.
Valgkomiteens innstilling til årsmøtet i Namdal Skogselskap i 2012.
5.
Valg av to nye styremedlemmer for tre år.
På valg: Andreas Vannebo, Namsos og Anne Lise Haugan, Overhalla
Andreas Vannebo – gjenvalg for tre år
Anne Lise Haugan går ut – nytt medlem Solbjørg Kjølstad, Høylandet
6.
Valg av tre varamedlemmer for ett år, i prioritert rekkefølge.
På valg:
Jørgen Vikestad, Vikna – gjenvalg for ett år
Sigbjørn Gjeset, Fosnes – gjenvalg for ett år
Bodil Haukø, Røyrvik – gjenvalg for ett år
7.
Valg av leder for ett år.
Randi Dille, Namsos er på valg.
Gjenvalg av Randi Dille som leder i ett år.
4.
Valg av nesteleder for ett år.
På valg: Anne Lise Haugan, Overhalla.
Ny nestleder for ett år: Andreas Vannebo
5.
Valg av revisor for ett år.
På valg: BDO AS
Valgkomiteens innstilling på revisorer for ett år:
Jon Strand, Grong
Per Helge Haugdal, Overhalla.
6.
Valg av 3 delegater til Det norske Skogselskap's Landsmøte i år 2014.
Utsettes til årsmøtet i 1013.
45
7.
Valgkomiteens innstilling når det gjelder godtgjørelse for tillitsvalgte:
Valgkomiteen foreslår å opprettholde godtgjørelse etter utvalgsregulativet i Statens
Personalhåndbok (SP), et ledertillegg på kr 10.000,- pr. år og at reiser godtgjøres etter
Statens Regulativ.
Godtgjørelser i henhold til SP for år 2012 er:
Leder: Møtegodtgjørelse kr 496,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått
møtetid inntil 6 timer pr. dag.
Øvrige styremedlemmer: Møtegodtgjørelse kr 376,- pr. time i styremøte.
Der styremedlemmer representerer Namdal Skogselskap gis en møtegodtgjørelse på kr 376,pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag.
I tillegg godtgjøres alle styremedlemmer for 2 timer som forberedelse til hvert styremøte, med
kr 376,- pr. time.
Selvstendige næringsdrivende godtgjøres i tillegg med kr 664,- pr. dag som kompensasjon for
sannsynliggjort tapt arbeidsfortjeneste.
Timesatsene blir justert for hvert år i utvalgsregulativet, og disse justeringene blir fulgt.
Valgkomiteen foreslår i tillegg å godtgjøre revisorer som er valgt blant medlemmene
med kr. 496,- per time for medgått tid til revisjon av skogselskapets regnskap.
Alle personene som vi har innstilt har blitt spurt og sagt ja til å stille til valg.
Grong 14. mars 2012
Jenny K. Domås
Leder i valgkomiteen
46
Skogplanting er gøy!
47
16. Årsberetning fra
Styrets arbeid.
Styret i Skogplanter Midt-Norge AS har bestått av:
Erik Revdal,
styreleder, valgt på generalforsamlingen uten varamedlem
Lars Forberg,
nestleder, Skogselskapet i Trøndelag
Susanna M. Brynhildsen,
Skogselskapet i Trøndelag
Randi Dille,
Namdal Skogselskap
Tormod Aasarød,
valgt av ansatte
Styret har holdt 3 styremøter. Det er behandlet 13 protokollerte saker og 7 referatsaker.
Skogplanteproduksjon.
Planteleveransen endte totalt på 4.612.000 planter. Dette er en økning i forhold til 2010 på
590.000 planter.
Antall leverte høstplanter i 2011 endte på 481.000 planter, noe vi vil betrakte som et
tilfredsstillende resultat.
Arbeidskraft.
Både i Nord- og Sør-Trøndelag er det videreført arbeidskraftprosjekter med innleie av
utenlandsk arbeidskraft. Disse ble benyttet både til skogplanting, ungskogpleie og til arbeid i
planteskolene.
Aktivitet på Skjerdingstad og Kvatninga.
Sommerblomster på Skjerdingstad.
SPMN fortsatte i 2011 samarbeidet med Vikans Gartneri i Stjørdal om produksjon av
sommerblomster. Det ble totalt produsert og levert 380.000 sommerblomster som er ca
100.000 planter mindre enn i 2010. Hovedårsaken til dette er redusert produksjon av lobelia.
Hjemmesalget økte imidlertid betydelig, og utgjorde en økning fra kr 160.000 i 2010 til kr
260.000 i 2011. Regnskapet for sommerblomster i 2011 viser et overskudd på kr 92.438
Salg utenom Trøndelag.
Samarbeidet med produksjon og salg av edelgranplanter til Skogplanter Østnorge as fortsetter.
Det er også solgt planter til andre kunder utenom Trøndelag. I sum utgjorde dette 115.000
planter.
Det er også solgt 35.000 granplanter til Sverige og 2025 fjelledelgran til Island.
Samarbeidsavtale med Det norske Skogfrøverk
I 2010 ble det inngått avtale mellom Det norske Skogfrøverk og Skogplanter Midt-Norge AS
om produksjon av forsøksplanter for etablering av avkomforsøk. Dette samarbeidet fortsatte
også i 2011. Forsøkene er en del av det norske foredlingsprogrammet for gran og fjelledelgran
og har som formål å gi genetisk informasjon for valg av de beste avlstrærne til nye
frøplantasjer.
Forsøksplantene produseres på Skjerdingstad.
48
Utleie av areal til lagring av campingvogner og båter høst 2011/vinter 2012:
Kvatninga:
Pr. 01.12.11 hadde vi 42 stk på lager.
Skjerdingstad:
Pr. 01.12.11 hadde vi 25 stk på lager.
Samlet inntekt kr 124.000,Kurs for ansatte:
I regi av fagrådet for skogplanteskolene er det høsten 2011 arrangert 2 kurs.
- 1. – 2. september:
Kompetansehevingskurs for produksjonsledere, Mære.
- 16. – 17. november: Kompetansehevingskurs for daglig ledere, Værnes
På begge kursene har SPMN deltatt med ansatte fra Skjerdingstad og Kvatninga.
Miljøfyrtårn:
SPMN, avd. Kvatninga ble resertifisert den 15. desember 2011. Det nye sertifikatet vil gjelde
i 3 år.
Selskapet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter, og har
gjennom handlingsplanen i miljøfyrtårnprogrammet forpliktet seg til aktivt å arbeide for å
minske belastningen på det ytre miljø.
Arbeidsmiljø
Styret anser arbeidsmiljøet i SPMN som tilfredsstillende. Det arbeides kontinuerlig med tiltak
til forbedring av arbeidsmiljøet.
Samlet sykefravær inklusive egenmelding har vært 44 dager, hvilket utgjør 1,35 %
Det er ikke rapportert om skader på arbeidsplassene i løpet av året.
Likestilling
Av selskapets 6 helårsansatte er det en kvinne. Antall sesongansatte er 20, derav 16 kvinner.
Av de 19 sesongansatte har 11 polske arbeidere jobbet i planteskolen i Kvatninga i perioden
10. oktober til månedsskiftet november/desember 2011.
Av 5 representanter i selskapets styre er det 2 kvinner.
Oversikt over utvikling og resultat.
Selskapet har hatt en omsetning på kr 12.244.543,Årsregnskapet viser et overskudd etter skatt på kr 979.575,Økt varebeholdning utgjør kr 657.700,-
Produksjon, omsetning og
resultat
Solgte skogplanter (1000 stk)
Solgte sommerblomster (1000
stk)
Omsetning (1000 kr)
Driftsresultat etter skatt (1000 kr)
2003
4022
2004
4161
2005
3136
2006
4437
2007
4466
2008
5364
2009
4831
2010
4022
9474
-2291
38
9815
-647
218
294
345
323
400
470
380
8330 10905 10587 12669 11846 10906 12224
396
535
665
707
106
-981
979
49
2011
4612
Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle
stilling og resultat.
Fortsatt drift
Årsregnskapet for 2011 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Det bekreftes herved
at forutsetningen om fortsatt drift er til stede.
Takk til alle for godt samarbeid i året som gikk!
Skage, 31.12.11
27.03.12
Styret i Skogplanter Midt-Norge AS
___________
Erik Revdal
styreleder
____________
Randi Dille
_____________
Lars Forberg
nestleder
___________________
Susanna M. Brynhildsen
_______________
Tormod Aasarød
____________________
Per Olav Grande
daglig leder
50
51