Transcript Program Forskningstorget (pdf.)

Forskningstorget i Oslo
Universitetsplassen, Karl Johan
Fredag 19. sep. kl. 9-17
Lørdag 20. sep. kl. 10-17
Velkommen til kunnskapsfest
– Forskningstorget i Oslo!
Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt
Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Gjør
som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre – besøk
Forskningstorget og møt flere titalls ulike forskningsmiljøer
som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og
underholdende måte!
Forskningstorget er det største arrangementet under de
landsomfattende Forskningsdagene i september. Med årets
hovedtema «kommunikasjon», er det duket for et bredt
spekter av aktiviteter og temaer på torget.
Mari Sundli Tveit, NMBU. Foto: Gisle Bjørneby
Besøk over 40 utstillere, få ny lærdom, delta i aktiviteter
og morsomme eksperimenter. Prøv deg som trafikk­
sikkerhetsagent, lær hvordan en kameradrone virker, bli
med i laben og se hvordan en kreftcelle ser ut i forhold til
vanlige celler. Kom og prøv ut virtuell teknologi som gir deg
en følelse av å være magiker! Tror du forresten det er lyder
i verdensrommet? Test din hukommelse, og test ny
teknologi for å måle luftkvalitet og mye mye mer.
Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen
OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet
i Oslo.
Vi gleder oss til å møte deg!
Universitetsalliansen OSLO
Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand
1
Innhold
Utgiver:
Universitetsalliansen OSLO
Ansvarlig redaktør:
Prosjetgr. FT/FGP
Opplag:
5 000
Forsidefoto:
Benjamin A. Ward
Design og grafisk produksjon:
07 Media AS
241 570
2
Kjemi, matematikk og natur
Fakultetet for teknologi, kunst og design:
Institutt for informasjonsteknologi, HiOA
Er du smartere enn en datamaskin?
Matematisk Naturvitenskapelig Fakultet,
Institutt for biovitenskap, UiO
Fugle-karaoke og øgle-dans
Norsk Regnesentral
Hvor er bilen?
SUCCESS OSLO, Center for environment-friendly
energi reserarch, Institutt for geofag, UiO CO2-lagring, dypt ­under havets bunn?
CIENS- Forskningssenter for miljø og samfunn
Frisk luft og rent vann
Transportøkonomisk institutt
Hvor sikker er ­skoleveien din?
NILU – Norsk institutt for luftforskning
Hva puster du nå?
Norsk institutt for naturforskning
Hva gjør en natur­forsker?
Meteorologisk institutt
Hva betyr egentlig dette?
Institutt for geofag, UiO
Vann farger den blå planeten
Norsk institutt for by- og regionforskning
Klimatilpasning og kommunikasjon
CICERO Senter for klimaforskning
Handlingene våre ­påvirker klima
Miljødirektoratet
Klima i endring
Norsk Romsenter
Astronauter og ­romsonder
Forsvarets forskningsinstitutt
Hvordan snakke med en laserstråle
Norges forskningsråd
Hva skjer i mellomrommet?
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
3
4
Bioforsk
Å kommunisere med lukt
24
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Handler du ansvarlig?
25
Miniforsker`n26
Naturhistorisk museum, UiO
Kommunikasjon mellom kjønn
28
Universitetsbiblioteket, UiO
Jungelguidene39
Det humanistiske fakultet, UiO
Antikkens mennesker i sine egne stemmer og skrifter 40
Det humanistiske fakultet, Institutt for arkeologi,
konservering og historie, UiO
Vikingtidens smykkestøpere
41
Historie, kultur, kunst og samfunn
Helse og ernæring
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier:
Institutt for internasjonale studier
og tolkeutdanning, HiOA
Prat på tvers
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier:
Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA
Hva sier reven?
Fakultet for samfunnsfag:
Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA
Flygende nyheter
Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO
Digitale læringsressurser Handelshøyskolen BI
Talent for kommunikasjon?
Norsk Ordbok 2014, UiO
Omvend ordbok
Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Økonomisk institutt, ESOP, UiO
Trekk et lodd i livslotteriet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Sosiale og økonomiske skiller i Oslo
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ENERGI, UiO
Energi for framtiden
Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Psykologisk institutt, UiO
Test din hukommelse!
Fakultet for helsefag,
Institutt for atferdsvitenskap, HiOA
Bilder som forandrer
42
Fakultet for helsefag,
Institutt for naturvitenskapelige helsefag, HiOA
Hvordan kommuniserer celler?
43
Kreftforeningen
Finn kreftcellene!
44
Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken,
Oslo universitetssykehus, UiO
Bæsj, blod og betennelse – hva gjør det med kroppen?45
Det odontologiske fakultet, UiO
Kan bakterier snakke sammen?
46
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Hvor mye kunstig søtt er greit for helsa?
47
Norges idrettshøgskole
GET SET – skadefri med ny app!
48
Det medisinske fakultet, Institutt for
helse og samfunn, UiO (Sykepleievitenskap)
Teknologi for aktiv aldring
49
Det medisinske fakultet, Institutt for helse
og samfunn, UiO (Helseøkonomi og medisinsk etikk)
Hvem skal vi redde først?
50
Det medisinske fakultet, Institutt for helse
og samfunn, UiO (Samfunnsmedisin)
Blodsukkerregulering og helse
51
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
5
Det medisinske fakultet, Institutt for helse
og samfunn, UiO (FYSIOPRIM)
Er det viktig å være sterk?
Det medisinske fakultet, Institutt for helse
og samfunn, UiO (Antibiotikasenteret)
Hvem har verdens­rekorden i nysing?
Det medisinske fakultet,
Institutt for medisinske basalfag, UiO
Kald hjelp til små hjerner
Det medisinske fakultet,
Institutt for medisinske basalfag, UiO
Visste du at halvparten av hjernecellene
dine ser ut som stjerner?
Det medisinske fakultet,
Institutt for medisinske basalfag, UiO
Hva spiser barn og unge i Norge? Det medisinske fakultet,
Institutt for medisinske basalfag, UiO
Hva skjer i hjernen din?
52
53
Er du smartere enn
en datamaskin?
54
55
56
Foto: CCO
57
Forskningsdagene58
Explore the adventurous Oslo Science Fair
62
Datamaskiner er overalt, på jobb, hjemme, i bilen din og i
lomma di. For hvert år som går blir de smartere, men er de
smartere enn deg? I boden vår kan du være med på en
«Turingstest» der du kan finne ut om du snakker med en
datamaskin eller et menneske.
For 20 år siden veide en mobil 20 kg og kom i en ryggsekk.
Bruker vi fortsatt mobiltelefon om 20 år eller har vi funnet
opp en ny dings? Kanskje du har idéen til den neste
dingsen? Kom innom boden vår og lag en prototype.
Bodnr. 6
Fakultetet for teknologi, kunst og design:
Institutt for informasjonsteknologi, HiOA
Kontaktperson: Anis Yazidi | Tlf. 467 44 088
E-post: [email protected] | www.hioa.no
6
7
Fugle-karaoke og
øgle-dans
Hos oss kan du etterlikne fuglesang i ren Idol-stil, og lære
dansetrinn fra øgler.
Dyr kommuniserer med hverandre hele tiden, og det er
viktig for at de skal kunne overleve og reprodusere. Enten
det er for å tiltrekke seg en partner eller advare mot farer.
På vår stand vil du kunne høre fugler som synger med ulike
dialekter, og se video av øgler som danser for å imponere
mulige partnere. Og visste du at fugler som lever i byer
synger høyere enn fugler i skogen? Og at grunnen er støy
fra oss mennesker? Kom til oss for å høre forskjellen!
Hvor er bilen?
I vårt telt kan du prøve gameshowet ”Monty Hall”, hvor
matematisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å
forbedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon!
Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak
hvilken luke befinner bilen seg?
Bodnr. 15
Bodnr. 25
Foto: Antonieta Labra Lillo
Illustrasjoner: www.clipart.com
8
Institutt for biovitenskap, UiO
Norsk Regnesentral
Kontaktperson: Helene Lampe | Tlf. 22 85 45 82
E-post: [email protected] | www.mn.uio.no/ibv/
Kontaktperson:Seniorforsker Ariel Almendral-Vazquez | Tlf. 97 41 20 81
E-post: [email protected] | www.nr.no
9
Frisk luft og rent vann
CO2-lagring, dypt
­under havets bunn?
Hva skjer med luft, vann og dyr når byene blir større og
større og bilene stadig fler?
Lik det eller ikke, men fossile energikilder vil fortsatt være
viktig globalt i flere 10-år. Men CO2-håndtering fra store
utslipp med CO2-lagring under havets bunn kan bli et viktig
klimatiltak. Kanskje i Nordsjøen? Har vi kunnskapen for slik
trygg lagring i 1000ner av år? Hvordan kan det overvåkes?
Er du interessert i hvordan CO2-lagring kan redusere
klimaeffektene. Besøk boden til FME SUCCESS.
CIENS-samarbeidet tar dagens miljøutfordringer på alvor,
og lar forskere med ulik bakgrunn møtes på tvers av
fagfeltene. Vi slår sammen vår kunnskap om vann, luft,
klima, natur, meteorologi, oseanografi, transport, byplan­
legging og styring og organisering av samfunnet, for å få
til sunn og bærekraftig byutvikling.
FME SUCCESS er et senter hvor forskingsinstitutter og
universitetene i Oslo og Bergen samler sin brede kunnskap
fra oljeleting for å forstå hva som skjer i CO2-lager, men
også til å overvåke dem og skille mulige effekter fra
naturlige variasjoner.
Bodnr. 29
Illustrasjon: Alligator film/BUG/Statoil
CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forsknings­
institutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere
samarbeider på tvers av naturvitenskap og samfunns­
vitenskap, under mottoet «flere tanker i hodet».
Disse er med i CIENS:
• CICERO Senter for klimaforskning
• Meteorologisk institutt (met.no)
• NILU – Norsk institutt for luftforskning
• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
• Norsk institutt for naturforskning (NINA)
• Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
• Transportøkonomisk institutt (TØI)
• Universitetet i Oslo (UiO)
Bodnr. 28
10
FME SUCCESS
CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn
Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Mobiltel.: 412 23 956
E-post: [email protected] | www.fme-success.no
Kontaktperson: Erik Tollefsen | Tlf. 908 54 963
E-post: [email protected] | www.ciens.no
11
Hvor sikker er
­skoleveien din?
Høsten 2014 og våren 2015 inviteres alle elevene i Osloskolene til å være «skoleveisagenter» og registrere hva de
synes om skoleveien sin. På TØIs stand på forskningstorget
kan du se hva du har i vente.
Ved hjelp av en app på smarttelefonen trykker du :) dersom
du finner et sted på veien som du synes er sikkerhetsmessig
bra. Dersom det er trafikkløsning som er utfordrende
(uoversiktelig fotgjengerfelt etc) trykker du :-( .
Du kan også delta i en undersøkelse hvor du svarer på
hvordan du opplever skoleveien din og sammenligne
resultatet med hva andre svarer.
Bodnr. 28
12
Hva puster du nå?
Mange av oss bor i byer. Vi kjører til jobben, fyrer i peisen, tar
trikken til sentrum, griller i parken og sykler til barnehagen.
Hva betyr det vi gjør for lufta vi puster?
Det finnes mye rart i lufta rundt oss. Alt fra bittesmå
støvkorn til gasser og pollen. Hvor kommer alt dette fra?
Hva betyr det for oss som bor her? Og hvordan kan vi vite
om det er farlig eller ikke?
Bli med og test ny teknologi: mål luftkvalitet med mobile
sensorer, og del det du finner ut via en app på mobilen.
Bodnr. 28
n Bjørklid, NILU
: Fin
Foto/fotomontasje
Transportøkonomisk institutt
NILU – Norsk institutt for luftforskning
Kontaktperson: Harald Aas | Tlf. 926 05 899
E-post: [email protected] | www.toi.no
Kontaktperson: Christine F. Solbakken | Tlf. 63 89 80 77, 416 12 181
E-post: [email protected] | www.nilu.no
13
Hva gjør en
­natur­forsker?
Moderne kommunikasjonsteknologi hjelper forskerne å
avsløre naturens hemmeligheter.
NRK YR
Det kan være vanskelig å studere dyr som vi ikke ser så
ofte. Men forskerne har funnet frem til gode løsninger. Med
moderne kommunikasjonsteknologi kan forskerne blant
annet studere villreinen på Hardangervidda og følge ulven i
Østmarka på nært hold.
Hva betyr egentlig
dette?
Selv verdens beste værvarsel er unyttig og verdiløst hvis
ikke vi forteller om været som kommer på en måte som
folk forstår.
Bodnr. 28
Test deg selv hos Meteorologisk institutt.
Samtidig hjelper du oss å lage bedre værsymboler.
Bodnr. 28
#villreinselfie
#Hardangervidda
#kamerahalsbånd
#GPS-teknologi
#naturforskning
#fjernstyrtkamera
#pilotprosjekt
#viltkamera
NRK YR
TWO LAYERS
#ulv i #østmarka #oslo
#viltkamera #naturforskning
#valpekull #bekreftet med
#DNA-analyser av #ulveskit
#dyrelivibyen
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Kontaktperson: Erik Framstad | 40 63 17 52
E-post: [email protected] | www.nina.no
14
NRK YR
Meteorologisk
institutt
STENCIL
Kontaktperson: Pernille Thapa | Tlf: 22963320/90805864
E-post: [email protected] | www.met.no
15
Vann farger
den blå planeten
Vann. Vann i bekker, i elver og innsjøer. Vann i bakken, myr og
jordsmonn, sand og stein. Vannforsyning. Rent drikkevann.
Vannkraft.
Mye vann kan gi flom og skred, for lite gir tørke. Snø og is,
og isbreer, eller vanndamp og skyer. Vann transporter
energi fra havet til atmosfæren. Skyer. Nedbør. Vær. Klima.
Vann gir liv. Vann bryter ned og forvitrer stein og fjell. Vann
transporter næringsstoffer, sand og grus. Kanskje ut i
havet. Sedimentene kan bygge nye steiner og bergarter.
Vann over alt. Vann strømmer ut fra jordens indre i
oseaniske midthavsrygger. Her dannes ny havbunn og
jordplate. Samtidig presses andre deler av dem sammen til
nye ruvende fjellkjeder som igjen brytes ned av vann.
Klimatilpasning og
kommunikasjon
Mange steder i verden må byer og mennesker tilpasse seg et
klima i endring. Ekstremnedbør, flommer, jordskred og andre
hendelser krever planer, tiltak og beredskap. Men hvilke ord
og begreper bruker myndighetene når de kommuniserer
rundt disse temaene?
NIBR forsker på klimatilpasning i blant annet Russland,
Afrika, India og Norge. På Forskningstorget 2014 vil vi vise
noen av forskjellene på disse landene: Hva gjøres for å
tilpasse seg et klima i endring og hvordan kommuniseres
det rundt klima og miljø? Brukes begrepet «menneskeskapt
klimaendring», eller er ordbruken heller «uønskede
hendelser» og naturkatastrofer? Besøk oss i CIENS-teltet og
finn ut mer!
Bodnr. 28
I CIENS-teltet kan du snakk med oss fra Institutt for geofag
om prosessene som former vår fascinerende planet.
16
Foto: www.kremlin.ru
Foto: NASA
Bodnr. 28
Institutt for geofag
Norsk institutt for by- og regionforskning
Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Tel.: 412 23 956,
E-post: [email protected] | www.mn.uio.no/geo/
Kontaktperson: Inger Lise Næss | Tlf. 452 77 566
E-post: [email protected] | www.nibr.no
17
Handlingene våre
­påvirker klima
Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse
gassene ville det vært 33 grader kaldere enn i dag.
Siden den industrielle revolusjonen har menneskenes bruk
av fossilt brensel økt mengden CO2 i atmosfæren med over
40 prosent. Handlingene våre har gjort det omlag 0,8 grader
varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med
forbruket vårt.
På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite
mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss,
hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene og
hvordan menneskene som bor i områder der klimaendringer
allerede merkes håndterer det.
Klima i endring
Temperaturen øker, isen smelter, havet stiger og det blir flere
ekstreme værhendelser som hetebølger og kraftig nedbør. Hva
er det egentlig som skjer? Hva betyr det for mennesker og
natur? Og hva kan vi gjøre få å redusere utslippene og tilpasse
oss et endret klima?
Alt dette og mer får du svar på hvis du besøker Miljøstatus.
no sin stand på Forskningstorget. Her kan du se filmer, delta i
kunnskapsduell og finne ut hvordan stedet du bor kan bli
påvirket av klimaendringene. Vi deler også ut en helt ny
versjon av brosjyren ”Klima i endring” med oppdatert
informasjon fra FNs klimapanel.
Bodnr. 13
Bodnr. 28
Foto: Gonzalo G. Useta
18
Foto: Fotolia, Kwest
CICERO Senter for klimaforskning
Miljødirektoratet
Kontaktperson: Erik Tollefsen | Tlf. 908 54 963
E-post: [email protected] | www.cicero.uio.no
Kontaktperson: Ingrid Marie Nissen | Tlf. 73 58 05 00/452 91 087
E-post: [email protected] | www.miljødirektoratet.no
19
Astronauter og
­romsonder
Hvordan snakke med
en laserstråle
Astronautene må samarbeide når de er på jobb i rommet.
Hos Norsk Romsenter kan du bygge Lego med astronaut­
hansker på – sammen med en annen. Det krever kommuni­
kasjon!
Alle kommuniserer, ikke minst Forsvaret. Hvordan kommer all
denne informasjonen fram?
Hvis du skal fjernstyre en robot på Mars, må du være veldig
tålmodig. Det kan ta mer enn ti minutter før signalet ditt
når fram til roboten. Og like lang tid før det kommer et
signal tilbake. Hvor mange minutter tror du det tar hvis en
romsonde skal sende kommunikasjonssignaler fra Jupiter?
Tror du forresten det er lyder i verdensrommet?
Bodnr. 12
Visste du at all kommunikasjon på internett er lys? Lasere
sender våre data gjennom optiske fiberkabler rundt hele
verden. Også i trådløs kommunikasjon kan vi bruke lys.
Forsvaret har faktisk i mange hundre år brukt lys til å sende
meldinger over lange avstander. Vi kan også bruke
radiosignaler, slik vi gjør i mobiltelefoner. FFI vil vise
eksempler på hvordan du kan sende et budskap over lange
avstander, både med enkle midler og med avanserte
teknikker. Kanskje viser vi deg hvordan du selv kan snakke
gjennom en laserstråle.
Foto: ESA/NASA
Foto: ESA/NASA
Bodnr. 27
20
Foto: FFI
Norsk Romsenter
FFI, Forsvarets forskningsinstitutt
Kontaktperson: Marianne Moen | Tlf. 480 63 743
E-post: [email protected] | www.romsenter.no
Kontaktperson: Jan Olav Langseth | Tlf. 906 43 123
E-post: [email protected] | www.ffi.no
21
Bilde av svensk
propagandaskrift
i 1814. Fra general­
guvenør Hans
Henrik von Essen
til det norske folk.
Foto: Nasjonal­
biblioteket
Hva skjer i mellom­
rommet?
Kom og prøv deg som forsker, fortell forskerne hva vi må
forske mer på, og prøv deg som magiker med ny teknologi.
Det er i mellomrommet det skjer!
I Forskningskampanjen de siste årene har elever blant annet
registrert 15 000 skolemåltider og femdoblet antall
registrerte observasjoner av meitemarkarter i Norge. Kom
og se hvordan!
I år handler kampanjen om språk. Hvilke ord og uttrykk er
populære blant barn og unge? Hvor mange språk behersker
norske elever? Bli med og ta tempen på språket!
Hva betyr klimaendringene for deg?
Hva føler du når du ser hva forskere, politikere og ungdom
sier om klimaendringene? Hvordan tror du klimaendringene
vil påvirke livet ditt? Møt forskere som vil vite mer om dine
følelser og tanker.
mpanjen 2014
I forskningska
ske på
skal elever for
språk
Norge og verden i 1814
Hør hva svensker, engelskmenn, dansker og andre mente om
Norge i 1814! Prøv å tyde brev som ble skrevet om oss på
gotisk. Du kan også se og smake på varer vi kjøpte fra fjern
og nær for 200 år siden.
Teknologi eller magi?
I mellomrommet mellom teknologi og mennesker skjer det
mye spennende. Kom og prøv ut virtuell teknologi som gir
deg en følelse av å være magiker!
Bodnr. 32
, Forskningsrådet
man
anje. Foto: Thomas Keil
forskningskamp
Elever tester ut årets
22
Norges forskningsråd
Kontaktperson: Karin Totland | Tlf. 920 85 402
E-post: [email protected] | www.forskningsradet.no
23
Å kommunisere
med lukt
Insekter har fantastisk luktesans. Ved hjelp av svært følsomme
antenner kan de lukte seg fram til bittesmå molekyler som
driver med vinden. Lær mer om insektenes duftende verden.
Handler du ansvarlig?
Vi vet stadig mer om hva som truer matproduksjon og miljø,
men er ikke gode nok til å gjøre noe med det.
Hvorfor er det så vanskelig å skape en bærekraftig
utvikling? Hvorfor er avstanden så stor mellom kunnskap
og handling?
På vår stand får du innblikk i hva som gir motivasjon,
forståelse, varig kunnskap og evne til ansvarlig handling.
Du vil kunne se og kjenne forskjellen på god og dårlig
matjord.
Vil du forske litt på jord og lære hva som gir gode mat­
planter? Hos oss kan du lete etter en av matjordens
viktigste hjelpere.
Foto: Erling Fløistad
Bodnr. 10
Ved å koble antennene til elektroder og studere flygeadferd i
vindtunnel, har forskerne funnet ut hvordan skadeinsekter
reagerer på ulike luktstoffer.
Nå kan nye duftfeller kartlegge forekomsten av rognebærmøll
i norske eplehager. Sommerfuglens oppførsel kan overvåkes,
og man kan hindre skade på eplene.
Du kan også få testet din egen luktesans: Kan du skille mellom
eple og rogn?
Bodnr. 18
24
Foto: Shutterstock
Bioforsk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU
Kontaktperson: Morten Günther | Tlf. 41 909 837
E-post: [email protected] | www.bioforsk.no
Kontaktperson: Anna Marie Nicolaysen | Tlf. 649 66 136 / 412 47 835
E-post: [email protected] | www.nmbu.no
25
MINIFORSKER’N
I Miniforskerteltet er det fritt frem for fantasien! Ved
skaperbordet tilbys kule byggematerialer, verktøy og
tegnebord hvor barna kan designe og skape nye oppfinnelser. Disse kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i
teltet.
Kjemi
Gjør dette hjemme! Opplev god kjemi med oss. Kom innom
og fortell oss om eksperimenter du har gjort hjemme, eller
spør oss om ting du lurer på og lær deg noen nye eksperi­
menter. Del ditt eksperiment med #godkjemi på instagram.
Bodnr. 33
Foto: Maker Faire Oslo
Tankelesning og tallmagi
Hos Forskerfabrikken vil du lære et triks som gjør deg til
”tankeleser”. Vi deler ut kort som gjør det mulig å finne ut
hvilket tall andre mennesker tenker på. For de som ikke
forstår trikset, virker kortene magiske, men egentlig er det
bare snakk om en kode. Kortene følger den binære koden
som alle datamaskiner bruker for å kommunisere, og den
skal vi lære deg hvis du har tid.
Maker Faire
Maker Faire er en festival som arrangeres på over 100 ulike
steder i verden – og nå også i Oslo!
Vitensenteret ved Teknisk museum og Universitetet i Oslo
inviterer deg til å delta på Forskningstorgets Maker Faire
byggeverksted hvor teknologi, kunst og vitenskap møtes.
Finn frem skaperen i deg!
Scratch
Vil du lage ditt eget dataspill? Eller en kul animasjon? Hos
Kodeklubben kan du være kreativ med programmerings­
språket Scratch som er lett å lære og morsomt å bruke. Vi
kan også gi deg tips om andre måter du kan lære deg å
være kreativ med datamaskinen.
Scratch er et samarbeid mellom Kodeklubben og FFI (Forsvarets forskningsinstitutt).
ire Oslo
Fa
Foto: Maker
Miniforsker’n
Kontaktperson: Turid Guddingsmo | Tlf. 41 66 93 614
E-post: [email protected] |
26
27
Kommunikasjon
mellom kjønn
Foto: Bjørn Aksel Bjerke, NHM
Kjønn, og kommunikasjonen mellom dem, er en nøkkel til å
forstå mangfoldet av livsformer på Jorda.
Kjønn er en grunnleggende forskjell mellom individer. Den
skaper spenninger, konkurranse og tiltrekning. Og
forskjeller er selve fundamentet for evolusjon. Artene
utvikler ikke bare tilpasninger til det ytre miljø, de formes
også av kjønnskamp og tiltrekning til det motsatte kjønn.
Prat på tvers
Mennesker er pratende vesener. Vi prater når vi møtes, og vi
møtes når vi prater. Enten det er på gata, på mobilen, på
snapchat eller facebook.
Vi forteller og vi juger, vi roser og vi disser, vi krangler og vi
løser problemer – på forskjellige språk.
Når vi ikke snakker samme språk, kan vi bruke en tolk.
• Hvor mange språk snakkes det i Norge?
• Hva gjør en tolk?
• Hvor mange tegnspråk finnes det ?
•Hvordan snakker du med moren din og hvordan snakker
du med vennen din?
Diskuter disse spørsmålene med våre forskere, test
kunnskapene dine og prøv deg som tolk i teltet vårt!
Bodnr.
5
Foto: Stockys
Valg av en make er en viktig del av livet hos kjønnete
organismer. For å sikre at dette valget blir best mulig, har
det utviklet seg mange former for kommunikasjon.
Hos dyr er visuell kommunikasjon ved for eksempel flott
hodepryd eller kurtisespill vanlig. Det samme er lyd- og
luktkommunikasjon. Men visste du at det også foregår
kommunikasjon mellom kjønnscellene etter paringsakten?
Bodnr. 30
Naturhistorisk museum, UiO
Kontaktperson: Einar Strømnes | Tlf. 22 85 16 64
E-post: [email protected] | www.nhm,uio,no
28
Høgskolen i Oslo og Akershus,
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning (IST)
Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir | Tlf. 454 31 420
E-post: [email protected] | www.hioa.no
29
Flygende nyheter
Illustrasjon:
Eivind Karlsson
Hva sier reven?
Har du lurt på hvorfor ”The Fox” ble så populær?
Vi tror folketradisjonen kan gi noe av svaret. Hos oss får du
lære mer om hvordan tekster påvirker hverandre og hva
som skjer når tekst kombineres med bilder og musikk.
Sang- og eventyrtradisjoner er interessante. Du har kanskje
også ridd ranke og lekt bjørnen sover? Plutselig dukker
dette stoffet opp i ny ham og sprer seg på nettet som virus.
Snart har en halv milliard mennesker sett videoen. Er ”The
Fox” en tradisjonsbærer, eller bare en døgnflue?
Små, flygende kameradroner er på full fart inn i
­journalistikken. Hvordan fungerer de, hva kan de brukes
til og hvilke problemer kan oppstå når amatører og
profesjonelle filmer ved hjelp av fjernstyrte droner?
Kameradroner kan gi spektakulære bilder fra lufta, men kan
også føre til etiske dilemmaer, som under brannen i Lærdal
tidligere i år.
Se en ekte kameradrone på nært hold og lær mer om
hvordan den virker. Hva synes du er bra eller dårlig med å
filme med droner? Hvor bør grensene gå?
Si din mening, se filmopptak gjort av droner og tegn din
egen drømmedrone!
Bodnr.
1
Husker du hva reven sier? Kom innom og test dine
kunnskaper.
Bodnr.
4
Foto: Lars Os
30
Høgskolen i Oslo og Akershus,
Institutt for barnehagelærerutdanning
Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag,
Institutt for journalistikk og mediefag
Kontaktperson: Eivind Karlsson | Tlf. 928 38 247
E-post: [email protected] | www.hioa.no
Kontaktperson: Robert W. Vaagan | Tlf. 984 76 888
E-post: [email protected] | www.hioa.no
31
Digitale
læringsressurser
– kommunikasjon, læring og distraksjon
Mobiler, PCer og apper har forandret måten vi kommunise­
rer, finner informasjon, deler opplevelser og lærer. De nye
teknologiene gir mange muligheter for å være aktivt
involvert i egen læreprosess.
Når du skal lære noe nytt, lærer du mest dersom du er
aktiv. Samtidig er teknologiene en kilde til distraksjon.
PC-ens inntog i klasserommet har ført til store mengder
kopiering, plagiering og ikke-faglig surfing.
I boden vår kan du få vite mer om forskning på læring og
bruk av digital teknologi i skolen og på museum. Du kan
også prøve deg som forskerspire ’i museet’ med interaktive
landskapsmodeller, og du kan være med på å videreutvikle
en læringsressurs til skolen.
Talent for
kommunikasjon?
Er du utadvendt? Er du åpen for andres ideer? Er du
omgjengelig? BIs test ”Talent for kommunikasjon?” gir
svar.
Utadvendthet, åpenhet og omgjengelighet er tre personlig­
hetstrekk som vil hjelpe deg når du skal snakke med andre.
Populært kan vi si at om du skårer høyt på disse tre trekkene,
har du stort talent for kommunikasjon.
Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test for å
måle ditt «Talent for kommunikasjon».
Testen passer for alle fra 14-100 år. Du får personlig tilbake­
melding om hva testen forteller. De får også vite mer om
hvilke rolle personligheten vår spiller.
Bodnr. 14
Bodnr. 24
Foto: Linn Stensrud
Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO
Kontaktperson: Ingvill Rasmussen | Tlf. 22 84 07 49
E-post: [email protected] | www.uv.uio.no
32
Foto: Torbjørn Brovold
Handelshøyskolen BI
Kontaktperson: Audun Farbrot | Tlf. 46 41 02 30
E-post: [email protected] / [email protected] | www.bi.no/bizreview/
33
Omvend ordbok
Skjønar du kva ord x er når du ser denne definisjonen?
x = «styreform der (fleirtalet av) folket har avgjerdsmakta»
Trekk et lodd
i livslotteriet
Loddet du trekker i Livslotteriet bestemmer hvor du blir født.
Har du tenkt på hvor stor sannsynligheten er for at du hadde
blitt født i et helt annet land, i et helt annet samfunn? Hvordan
hadde livet ditt vært da? Hadde du hatt mulighet til å ta
utdannelse? Hvor mye hadde du hatt å leve av?
Hva er Gnierindeksen? Delta i konkurransen!
Utforsk verden i vårt interaktive kart og finn ut hvilke land som
er gjerrige. Dette er samfunn hvor de rike samler seg formue
og lar de fattige leve i nød. Delta i vår konkurranse og vinn
klingende mynt.
Bodnr. 16
Illustrasjon: ukjend
I bua til Norsk Ordbok kan du drive kodeknekking ved hjelp
av ei «omvend ordbok» der oppgåva er å finne fram til kva
ord som skjuler seg bak definisjonstekstane. Vinnarane får
kinobillettar og bøker. Vi sender på førehand ut oppgåvene
til ungdomsskulane i Oslo og Akershus, så her blir det skarp
konkurranse.
I tillegg til dette kan du spele gateturnering i Wordfeud med
kjempeklossar og elles vere med på fleire andre aktivitetar
som har med språk og demokrati å gjere.
Bodnr. 22
Illustrasjonsfoto: colourbox.no
34
Norsk Ordbok 2014
Økonomisk institutt, ESOP, UiO
Kontaktperson: Andreas Tandberg | Tlf. 452 27 244
E-post: [email protected]| www.no2014.uio.no
Kontaktperson: Rhiana Berg-Seeley | Tlf. 980 78 940
E-post: [email protected]| www.sv.uio.no/econ/
35
Sosiale og økonomiske
skiller i Oslo
Oslo har en lang historie med sosiale grenser. Historisk
trekkes disse opp som et øst-vest-skille langs Akerselva, men
stemmer dette også i dag?
Hva er egentlig gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå i
Ullevål hageby, på Holmlia eller på Bygdøy? I hvilken bydel kan
folk forvente å leve lengst?
På forskningstorget kan du selv undersøke byens sosiale
skiller gjennom et interaktivt kart. Hvilke sosiale klasser
tilhører personene i akkurat ditt nabolag?
Test din hukommelse!
La hukommelsen løpe løpsk i opplevelsesrommet og se hva
du husker!
Forskningsprosjektet Barn som vitner ønsker å styrke barns
rettsikkerhet i det norske samfunnet ved å undersøke
hvordan barn gjenforteller informasjon fra hendelser de har
opplevd. Dette har betydning for det praktiske arbeidet med
avhør av barn, og hvordan man best mulig kan tilrettelegge
for samtaler med barn som skal vitne i kriminalsaker.
Ta turen til Psykologisk institutts opplevelsesrom og delta i
fire spennende aktivitetsstasjoner – hvor du tar hukommel­
sen med på maraton!
Bodnr. 17
Bodnr. 16
Harald Mild
e
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Kontaktperson: Dyveke Johnsen | Tlf. 22 85 44 18
E-post: [email protected] | www.sv.uio.no/iss
36
Foto: Svein Harald Milde
Illustrasjon: Maren Toft og Jørn
Ljunggren
Foto: Svei
n
Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP),
Psykologisk institutt, UiO,
Kontaktperson: Lisa Victoria Burrell | Tlf. 22 84 52 46
E-post: [email protected] | www.sv.uio.no/psi/
Facebook: https://www.facebook.com/psiuio
37
Energi for framtiden
Visste du at sola på ett sekund sender ut nok energi til
å dekke Norges strømforsyning i 600 millioner år?
Også vinden, vannet og bølgene kan gi oss mye energi,
om vi bruker det riktig.
Jungelguidene
Kan du stole på jungeltelegrafen? Hva gjør du når du blir
rammet av jungelfeber? Hvem følger jungelens lov?
Illustrasjon: colourbox.no
Energi er viktig for at vi skal kunne spise, reise og forbruke.
Fordi menneskene på jorda blir flere og rikere, øker
energibehovet vårt stadig. Det meste av energien vår
kommer fremdeles fra olje, gass og kull. Dette skaper
utslipp og endrer det globale klimaet.
På standen til UiO Energi vil du få lære mer om framtidens
energi.
Bli med inn i informasjonsjungelen på kunnskapssafari!
Forskerne finner ut stadig mer, det blir mer og mer
vitenskap. Men det blir også mer og mer informasjon som
ikke er vitenskap. Hvor og hvordan finner man riktige svar?
Hvordan skiller man fakta fra sprøyt? Hvem kan man stole
på?
Jungelguidene fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet
i Oslo guider deg gjennom jungelen av informasjon! Vi tar
deg med på kunnskapssafari og hjelper deg med å finne
frem. Jungelskattene venter på deg!
Bodnr. 23
Bodnr. 17
Universitetsbiblioteket, UiO,
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Energi
Kontaktperson: Øystein Moen | Tlf. 0047 22 84 16 22
E-post: [email protected] | www.uioenergi.uio.no
38
Kontaktperson: Live Rasmussen | Tlf: 90 06 61 38 | Heidi Rustad | Tlf: 45 86 13 50
Twitter: @uboslo | Instagram: @uboslo
Facebook: https://www.facebook.com/Universitetsbiblioteket
E-post: [email protected]
39
Antikkens mennesker
i sine egne stemmer
og skrifter
Editing Greek and Egyptian papyri in Oslo
Papyrussamlingen som tilhører Universitetsbiblioteket i Oslo,
består av over 2000 tekster på papyrus. Tekstene, som er på
gresk, latin, egyptisk og arabisk, ble kjøpt via antikvitets­
handlere i Egypt mellom 1910 og 1936. De stammer både fra
perioden da Egypt var gresk (fra 332 fvt.), senere romersk
provins (fra 31 fvt.) og fra tidlig i Egypts arabiske periode (fra
641 evt). Innholdsmessig dekker tekstene et bredt spektrum,
fra klassisk poesi og prosa til dokumenter om hverdagslivet.
Således belyser de samfunnslivet i Egypt fra landet ble
erobret av Aleksander den
Store til den arabiske
overtagelsen.
Arkeologene har funnet tusenvis av smykker fra vikingtiden
og mye avfall fra smykkestøping. Smykkene ble laget av
dyktige håndverkere som hadde tilgang til råmaterialer av
høy kvalitet.
I boden vår kan du lære mer om hvordan smykkene ble
laget og om hvordan håndverkerne ble inspirert av nye
impulser.
Du kan undersøke kopier av smykker og redskaper, og høre
om hvordan forskning og utgravninger gir ny kunnskap om
vikingtidens smykkestøpere. Du kan også på være med på å
lage et smykke.
Om besøket vekker interessen for vikingtidens smykker, kan
du senere rusle bort på Kulturhistorisk museum for å se
originalene i utstillingen.
Bodnr. 8
Møt forskerne som tyder
og oversetter disse
tekster og som gir de
døde sine stemmer
tilbake, og lær om
Universitetsbibliotekets
digitaliseringsprosjekt!
Bodnr. 7
Vikingtidens smykke­
støpere
Foto: Arthur Sand
Foto: Kulturhistorisk museum,
Det humanistiske fakultet, UiO,
Kontaktpersoner:
Anastasia Maravela | Tlf. 22 85 68 43 | [email protected]
Federico Aurora | Tlf. 22 85 55 33 | [email protected] | www.hf.uio.no
40
Universitet i Oslo, fotograf E.I.
Johnsen.
UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie
Kontaktperson: Unn Pedersen | Tlf: 22841999
[email protected] | www.hf.uio.no/iakh/
41
Hvordan
kommuniserer celler?
Foto: Gabi Hurlen
Kroppens milliarder av celler ”snakker sammen” på ulike
måter.
Bilder som forandrer
Kostholdsveiledning ved hjelp av bilder for ikke- etnisk
norske analfabeter.
Vi lever i en økende globalisert verden der vi møter
multikulturelle utfordringer når det gjelder kommunikasjon
og det å forstå hverandre. Livsstilssykdommen diabetes
type 2 opptrer hyppigere i gruppen av ikke- vestlige
innvandrere.
Hormoner og andre budbringere som dannes ett sted i
kroppen, kan virke på naboceller eller transporteres med
blodet og virke andre steder.
Bakteriene i tarmen kommuniserer med resten av kroppen
og påvirker blant annet energiomsetning i musklene.
Sædcellen og eggcellen kommuniserer så godt at det kan
bli barn av det!
Delta i sædcellenes kappløp mot egget og få testet
kunnskapene dine i en cellequiz i vår bod!
Bodnr.
2
Hvordan kan helse- og sosialpersonell veilede og hjelpe
ikke- etnisk norske analfabeter når tolk ikke er tilstede?
I boden vår kan du se eksempler på hvordan bilder brukes i
kostholdsveiledning.
Bodnr.
3
kphoto
Illustrasjon: frentusha/ iStoc
42
Høgskolen i Oslo og Akershus,
Fakultet for helsefag/ Institutt for atferdsvitenskap
Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag/
Institutt for naturvitenskapelige helsefag
Kontaktperson: Kari Høium | Telefon: 64 84 93 16 / 416 53 063
www.hioa.no
Kontaktperson: Trine B. Haugen | Telefon: 67 23 61 04 / 991 52 426
Epost: [email protected] | www.hioa.no
43
Foto: Scanpix NT
B
Finn kreftcellene!
Visste du at hver celle i kroppen inneholder proteiner som de
vi finner i melk?
Proteiner er viktige byggesteiner i cellene. Kreftceller har
de samme proteinene som vanlige celler. Grunnen til at
kreft oppstår er at det har skjedd en eller flere feil i cellene.
For eksempel kan en feil være at ”snille” proteiner blir
”slemme” og det gjør at kreftcellene vokser fortere enn
vanlige celler.
Hvordan ser disse kreftcellene ut?
På standen hos oss kan du leke deg i laben vår, og med
riktig utstyr og vernebriller vil du se forskjell på de vanlige
cellene og de cellene som inneholder for mye av et slemt
kreft protein.
Bæsj, blod og
betennelse – hva gjør
det med kroppen?
Mange tror at bæsj er bæsj og bare ekkelt. Men i dag vet vi at
tarmens bakterieflora er et eget univers sammensatt av
mange ulike typer bakterier som samspiller med hverandre
og med vertens kropp.
Bakteriefloraen kan bidra til helse og velvære eller til
mange ulike typer sykdom, også i mage-tarmsystemet og
hjertet. For å forstå dette bedre forsker vi på hvordan
tarmbakteriene påvirker immunforsvaret og gir betennelse
som kan lede til sykdom.
På standen vår kan du få se hvordan et stoff fra en spesiell
krabbe kan påvise bakterier. Du vil få anledning til å
studere hvordan immunforsvaret fungerer og hvordan et
sykt hjerte ser ut forstørret i mikroskop. Du vil også få
mulighet til å se hvordan tarmens bakterieflora kan
avsløres.
Bodnr. 26
Besøk oss på stand og prøv deg!
Du kan også oppleve andre spennende ting om cellenes liv
og delta i konkurranse med premie.
Bodnr. 11
Kreftforeningen
Kontaktperson: Ruth Ida Andreassen | Tlf. 415 61 365
[email protected] I www.kreftforeningen.no
44
Illustrasjon: Den lille muldvarpen, Omnipax forlag.
Fagbilder: Sverre Holm, Martin Kummen, Maria Belland Olsen
Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken,
K.G.Jebsen-senter for betennelsesforskning,
Oslo universitetssykehus, UiO
Kontaktpersoner: Bente Halvorsen | [email protected] | Tlf. 23072783
Annika Michelsen | [email protected] | Tlf. 23073616
Johannes Espolin Roksund Hov | [email protected] | Tlf. 91687143
http://ous-research.no/riim
45
Kan bakterier snakke
sammen?
Hver dag foregår det en stille konversasjon blant
de mest suksessrike livsformene på planeten vår.
De 5,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000 encellede
bakteriene som finnes på jorden, har utviklet en egen evne
til å samle seg, snakke sammen og ikke minst koordinere
adferden sin. På det Odontologiske fakultet prøver vi å
finne ut av hva bakteriene i kroppen vår prater om, hvilke
språk de bruker og ikke minst om det er mulig at vi prater
med dem?
Kom til standen vår for å finne ut hvor mange bakterier
som bor i munnen din og hva de snakker om.
Bodnr. 19
Hvor mye kunstig søtt
er greit for helsa?
Er morsmelk trygt? Og er økologisk mat bedre?
Dette er noe av det du får svar på hos Vitenskapskomiteen
for mattrygghet. I VKM er rundt 100 av landets fremste
forskere samlet for å sikre trygg mat. Vi bruker forskning til
å vurdere nytte og risiko ved stoffer vi får i oss gjennom
mat. Våre rapporter er viktige når Mattilsynet og Miljø­
direktoratet lager regelverk og gir råd.
På Forskningstorget i Oslo får du vite mer. VKM trygger
maten!
Bodnr. 21
hoto
Foto: iStockp
Hva sier bakteriene som bor hos oss? Foto: Jan Unneberg, UiO
Det odontologiske fakultet, UiO
Kontaktperson: Kim Henrik Ruud | Tlf. 22 85 21 99
E-post: [email protected] | www.odont.uio.no
46
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Kontaktperson: Astrid Bjerkås | Tlf. 21 62 28 00 / 94 24 60 55
E-post: [email protected] | www.vkm.no
Blogg: www.tryggmatbloggen.com
47
GET SET –
skadefri med ny app
Foto: Anbjørg Kolaas,
UiO.
Det hjelper ikke hvor glad du er i idrett hvis du er skadet. På
Norges idrettshøgskole har vi utviklet Get Set – en app med
forskjellige øvelser som kan halvere risikoen for skader.
Holder du deg skadefri, kan du bruke mer tid på trening.
Get Set hjelper deg å trene riktig.
På Forskningstorget kan du prøve Get Set. Forskere fra
Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøg­
skole er på plass for å hjelpe deg og vise øvelsene.
Last ned Get Set gratis i App Store i dag og kom i gang!
Bodnr.
Teknologi for aktiv
aldring
Hvilken mat bør du helst spise? En fancy app hjelper deg
med å finne svaret.
9
Vi får stadig nye muligheter og teknologi som skal hjelpe
oss til å være friske så lenge som mulig. Det er viktig å ha
informasjon på rett sted og samarbeide godt for å få
hensiktsmessig og god helsehjelp der vi trenger det.
Kosthold har stor betydning for å ta vare på helsa. Det er
sammenheng mellom å være aktiv og uavhengig, spise
godt og oppleve god livskvalitet.
ansen/NIH
Foto: Andreas B. Joh
Vi har derfor utviklet Appen «APPETITT» som fremmer
matglede, hjelper til å velge sunn mat og bidrar til å
forebygge risiko for feil- og underernæring.
Bodnr. 31
48
Norges idrettshøgskole
Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn
Kontaktperson: Kathrin Steffen | Tlf. 990 04 398
E-post: [email protected] | www.nih.no
Kontaktperson: Anne Moen | Tlf. 22 85 05 40
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
49
Foto: Anbjørg Kolaas,
UiO.
Hvem skal vi redde
først?
Gravide, unge eller gamle?
Med begrensede midler og helsepersonell må vi prioritere
hvem som skal få behandling først. På vår stand kan du
prioritere hvem som bør reddes først etter et flykrasj.
Diskuter dine vurderinger med forskere innenfor helseøko­
nomi og medisinsk etikk. Skal du redde den som er hardest
skadet først? Har alder noe å si? Har det noe å si hvor dyr
behandlingen er?
Bodnr. 31
Blodsukkerregulering
og helse
Blir blodsukkeret ditt himmelhøyt etter at du har drukket et
glass saft?
Mediene flommer over av saker om hvilken mat vi bør spise
for å få god helse. Men det samme virker ikke for alle.
Hvordan tåler din kropp maten du spiser?
Foto: Anbjørg Kolaas,
UiO.
Det kan du finne ut mer om på vår stand. Du kan måle
blodsukkeret ditt med et lite stikk i fingeren, før du spiser
en matvare som vi serverer. Etter å ha ventet i 20 minutter
på en stol, måler vi blodsukkeret ditt igjen. Da vil vi kunne
diskutere med deg hvordan din kropp tåler det du har spist.
Bodnr. 31
50
Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn
Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn
Kontaktperson: Hans Olav Melberg | Tlf. 22 84 50 31
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
Kontaktperson: Victoria Telle Hjellset | Tlf. 22 85 06 12
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
51
Er det viktig å være
sterk?
Hvor sterk er du egentlig? Test styrken din hos FYSIOPRIM!
Forskerne i FYSIOPRIM har funnet ut at det er en sammen­
heng mellom grepsstyrke og hvor gammel du er. Men det er
hvis du er over 50 år. Kom og test din egen grepsstyrke og
bli med og lag statistikk for deltagernes grepsstyrke på
Forskningstorget 2014. Hva kan vi bruke disse målingene
til? Og hvorfor tror forskerne at det er viktig å være sterk?
Bodnr. 31
Illustrasjon:
Public Health England
Hvem har verdens­
rekorden i nysing?
Hvilke mikrober gjør oss syke og hvilke holder oss friske? Og
hvorfor skal du bruke såpe når du vasker hendene?
Visste du at det finnes flere mikrober på hendene til et
menneske enn mennesker på jorden, og at du til og med
kan finne mikrober inne i vulkaner?
Mikrober kommer i alle former og fasonger og kan være
både snille og slemme. Noen er med på å holde oss friske,
mens andre kan gjøre oss syke.
d
Foto: Line Blixt Hauklan
Hos oss kan du lære mer om dette. Du kan også lære om
verdensrekorden i nysing, hvorfor antibiotika ikke hjelper
mot forkjølelse og hvorfor det er viktig å bruke såpe når vi
vasker hendene.
Bodnr. 31
52
Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn
Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn
Kontaktperson: Anne Therese Tveter | Tlf. 22 84 50 68
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
Kontaktperson: Siri Jensen | Tlf. 22 85 06 55
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
53
Visste du at halvparten
av hjernecellene dine
ser ut som stjerner
Kald hjelp til små
hjerner
– og at de snakker med hverandre og med omgivelsene?
Bodnr. 31
Foto: UiO
Vi har forskjellige typer celler i hjernen. De fleste har hørt
om nerveceller, men vi har faktisk like mange gliaceller. En
type gliacelle har stjerneform og kalles stjerneceller. I over
hundre år antok hjerneforskere at stjernecellene var
passive støtteceller. De ble sett på som fyllmasse eller lim
mellom nervecellene (ordet glia betyr faktisk lim). Nå vet vi
at stjernecellene slett ikke er tause!
Hva gjør vi når noe går galt ved fødselen?
Under en uventet vanskelig fødsel kan for lav blodtilførsel
og for lite oksygen til babyen føre til hjerneskade. Dette er
en av hovedårsakene til alvorlig funksjonshemming, og en
sjelden gang død hos nyfødte.
På GliaLab studerer vi hvordan stjernecellene snakker med
nerveceller og blodåreceller. Vi lager et vindu i hodeskallen
på bedøvede forsøksmus og titter ned i hjernebarken med
avanserte lasermikroskop.
Kom innom standen vår for å lære mer om hvordan
hjernens stjerneceller kommuniserer. Kanskje du til og med
får holde en ekte hjerne?
Bodnr. 31
Kom og lær om hvordan dyreforsøk har ledet til effektiv
behandling mot hjerneskader hos nyfødte.
Det finnes kun én effektiv form for behandling for disse
babyene i dag; terapeutisk nedkjøling, også kalt hypotermi­
behandling. Du kan selv få prøve ut effekten av hypotermi!
Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag
Kontaktpersoner: Prof. Marianne Thoresen, Mari Falck, Thomas Wood | Tlf. 22 85 12 21
E-post: [email protected], [email protected],
[email protected] | www.med.uio.no
54
Laserbildet viser hvordan stjernecellene
lyser opp når nervecellene er aktive.
Stjernecellene bruker kalsium for å
kommunisere med hverandre og med
omgivelsene sine. Lyse signaler tyder på
høyt kalsiumnivå inne i stjernecellene.
Bilde: Wannan Tang.
Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag
Kontaktperson: Erlend A. Nagelhus | Tlf. 91 73 63 16
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
55
Hva spiser barn og
unge i Norge?
Hva skjer i hjernen din?
Akkurat nå, mens du leser denne teksten, farer milliarder av
elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din.
Hva er hukommelse? Hva er bevissthet? Hva skjer i hjernen
din når du føler noe? Hvordan kan elektriske impulser kode
tanker? Hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene?
Vi prøver å finne svarene.
eller eple?
Hva har du mest lyst på – cola
Foto: Christine Henriksen, UiO.
Hva spiser vi mest av – sukker eller gulrøtter? Kom og se
hvordan vi forsker på barn og unges kosthold, og hva vi har
funnet ut om de nyeste trendene.
Hos oss kan du:
– Se hjernebølger
– Se levende hjernevev og hjerneceller
– Se og høre hjernecellene sende signaler til hverandre
– Se matematiske modeller av hjernecellenes signaler
Kom og sjekk hva som foregår i hjernen din!
Bodnr. 31
Du får muligheten til å prøve vår nettbaserte kostdagbok
og andre dataprogrammer vi bruker for å finne innholdet
av næringsstoffer i kosten.
Hos oss kan du også få se hva slags kosthold som anbefa­
les av Helsedirektoratet. Du får gjette hvor mye grønnsaker
som inngår i «5 om dagen», se hvilket brød som er grovest
og sjekke forskjellen på mettet og flerumettet fett.
Vi har en morsom quiz for å finne ut om du har fulgt med i
Mat og helse-timene, med premier til de 500 første
deltagerne!
Bodnr. 31
56
Hvorfor husker du? Og hva skjer i hjernen din akkurat nå? Foto: UiO
Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag
Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag
Kontaktpersoner: Christine Henriksen | Tlf. 22 85 13 80
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
Kontaktpersoner: Johan Storm | Tlf. 22 85 12 46
E-post: [email protected] | www.med.uio.no
57
Forskning og debatt
på Litteraturhuset
Hjernen ga navn
til seg selv
#tenklittpådet
Vinn 5 000 for 140 tegn
Under Forskningsdagene vises forskning frem til folk flest,
og du kan snakke direkte med forskerne.
Vil du være med på å dele fakta og tanker om forskning?
Årets tema er kommunikasjon, og vi vil skape rom for store
tanker.
Nå kan DU være med i konkurransen om den beste
Twitter-meldingen eller Instagramposten med hashtag
#tenklittpådet.
Alt du trenger å gjøre er å komme opp med en liten eller
stor tanke som overrasker, skaper undring eller får en til å
tenke, og hashtagge med #tenklittpådet på Twitter eller
Instagram.
Under avslutningen av Forskningsdagene gir vi 5 000
kroner til ett av bidragene på #tenklittpådet. Bli med du
også!
58
Møt forskerne og bli utfordret og underholdt!
Under Forskningsdagene samler vi en rekke interessante
arrangementer på Litteraturhuset. Alle arrangementene er
gratis. For mer informasjon om arrangementene, gjør et søk
på forskningsdagene.no eller sjekk litteraturhuset.no.
Tors. 18. sept. kl. 16.30
Humanistisk helaften
Korte foredrag om kommunikasjon. Paneldebatt om politikere
og sosiale medier og en uformell debatt­konkurranse.
Arrangør: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo
Fre. 19. sept. kl.13
Realfag spesial: Kortforedrag fra realfagene
Ved biolog Dag O. Hessen, informatiker Arjun Chandra og
farmasøyt Karin Svensberg.
Arrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet,
Universitetet i Oslo
Fre. 19. sept. kl.18
Realfag spesial: Debatt om forskningsformidling
Debatt om forskning på forskningsformidlingen. Innledning
v. dekan Morten Dæhlen. Miniforedrag fra formidlingsglade
realfagstudenter ved UiO.
Arrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet,
Universitetet i Oslo
Fre. 19. sept. kl. 19
Bill.mrk: Supermann
Hvem er den norske idealmannen? Vårt ekspertpanel tar
for seg den moderne mannen, og ikke minst hva kvinnen
synes om ham.
Arrangør: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Universitetet i Oslo
59
Søn. 21. sept. kl. 11-16
Hva gjør oss syke?
Sykdom og helse er et resultat av arv, miljø, livsstil - og
tilfeldigheter. Kan genene våre fortelle hvilke sykdommer vi
vil få? Unge forskere forteller om sin forskning.
Arrangør: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Man. 22. sept. kl. 11.00-15.00
Livet på nett: Big data - Hvem er ”the good guys”?
Big data er blitt hverdagen vår. Data produseres og lagres
uavbrutt, også sporene våre. Hva skjer med denne informa­
sjonen? Hvem kan du stole på? Velkommen til debatt!
Arrangør: Forskningsrådet
Man. 22. sept. kl. 19.30
Musikalsk kommunikasjon
Er musikk kommunikasjon? Hva kommuniserer den i så fall?
Muntlige presentasjoner og musikk, fremført av stipendia­
ter og faste ansatte.
Arrangør: Norges musikkhøgskole
Tirs. 23. sept. kl. 11.30-15.30
Livet på nett: Rett til å bli hørt, sett og glemt?
Vi lever stadig mer på nettet, men vet vi nok om hva det
gjør med oss? Hvordan være digitalt bevisste og gjøre de
riktige valgene? Debatt og diskusjon.
Arrangør: Forskningsrådet
Foto: Litteraturhuset
Ons. 24. sept. kl. 18-21
Demokrati i det 21. århundre: Suverent? Stabilt?
Legitimt?
Grunnloven feirer 200-år – hvilke utfordringer står det
norske demokratiet overfor? Boklansering.
Arrangør: Demokratiprogrammet ved UiO
Fre. 26. sept. kl. 17-19
Odontologi spesial: Kortforedrag ved postdoktorer
Er det mulig å lage reservedeler til kroppen ved hjelp av
stamceller fra munnen? Og kan man lage et kunstig
materiale som er like bra som ekte bein?
Arrangør: Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Søn. 28. sept. kl. 13
Sex and evolution of modern humans
Hvilken rolle spiller kjønn for forståelsen av mennesket?
Hvordan former partnervalg vår egen evolusjonshistorie?
Foredragene holdes på engelsk.
Arrangør: Naturhistorisk museum og CEES, Universitetet i
Oslo
60
61
Explore the adventurous
Oslo Science Fair
Notater
Oslo Science Fair is part of the National Science Week, a nationwide
event arranged annually to make science available to the public.
Research and knowledge institutions throughout Norway can
participate. This is a great opportunity to provide new insight and
explain scientific approaches to the general public.
The overall theme of this year’s Science Fair is « Communication».
Oslo Science Fair and the National Science Week
are designed to:
•fuel the public’s curiosity, interest and understanding of
science
•convey the importance of science and research in
everyday life
•highlight the connections between research, innovation,
and industrial activity
•enhance media interest in science projects and scientific
results
• recruit young people to an academic career
People of all ages can learn about and experience science
through various events, many of which are held at venues that
hardly resemble the traditional classrooms.
The events range from science fairs, demonstrations, lectures,
stand-up-scientists, exhibits, discussions, tours, information
stands, and cultural activities.
The National Science Week in Norway has become one of
Scandinavia’s most prominent arena for public information
about science and research activities, with events taking place
at different locations throughout the entire country.
62
63
Vertskap for
Forskningstorget i Oslo 2014
er Universitetsalliansen Oslo, bestående av Høgskolen
i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet og Universitetet i Oslo.
Forskningstorget er en del av Forskningsdagene.
Forsker grand prix
Universitetsalliansen inviterer til Forsker grand prix på
Sentrum Scene 23. september kl. 18.00-20.30.
10 ph.d.-kandidater konkurrerer om å bli den beste for­
midleren i Oslo og Akershus.
De to beste kandidatene går videre til den nasjonale
finalen på Chat Noir i Oslo 27. september kl. 19.00.
Bli med og stem frem den beste formidleren!
Arrangementene er gratis og du trenger ikke billett til
arrangementet på Sentrum Scene 23. september.
Billett til den nasjonale finalen får du ved å sende en mail
til [email protected].
Les om Oslo-kandidatene: www.fgposlo.no
Velkommen!
www.Forskningstorget.net
28
29
FMESUCCES
CIENS
32
31
30
UiO, NHM
For de minste
UiO, MED. fak
NILU
Miniforsker’n
Forskningsrådet
NIBR
33
NINA
Teknisk museum
TØI
Forskerfabrikken
Met inst.
Kjemisk institutt
UiO
UiO – Geo
CICERO
Universitetsplassen
13
Miljødir
27
FFI
26
UiO, OUS
14
BI
15
NR
25
UiO, IBV
24
UiO, UV
23
UiO, UB
22
NO-2014
21
VKM
16
UiO, SV
17
UiO, SV
18
Bioforsk
19
UiO,
Odont.
fak.
20
Infobod
Karl Johans gate
12
Norsk
Romsenter
11
Kreft.f
10
NMBU
9
NIH
8
UiO,
HF
7
UiO,
HF
6
HiOA,
TKD
5
HiOA,
LUI
4
HiOA,
LUI
3
HiOA,
HF
2
HiOA,
HF
2
HiOA,
HF
1
HiOA,
SAM