Transcript V1_V2 Jentedusj Vitne_V5

HVEM ER BØRGE BOGEGREND?
Børge Bogegrend var til stede da Are Arna klatret over taket og videofilmet
jentedusjen i Jussvikhallen. Han går også i klasse med fornærmede, Tone
Takvam. Børge synes ikke Are fortjener straff, men samtidig synes han at det
Tone har gjennomgått ikke bør skje uten at den som gjør det straffes.
Født: 27. september 1990
Bolig: Fjellveien 13, 2570 Jussvik
Om hendelsen 23. mars (fortalt til politiet under anmeldelsen)
Han var sammen med tiltalte Are Arna i garderoben etter gymtimen i
Jussvikhallen.
Det var han som oppdaget at takplatene var skjøvet til side. Han innrømmer også
at han var med på å utfordre Are Arna til å klatre opp gjennom hullet for å
undersøke om man kunne se jentedusjen derfra.
Are Arna valgte likevel selv å klatre opp veggen og gjennom hullet.
Ga Are beskjed til Tone i dusjen om at han kunne se henne?
Børge husker at det bråket ganske voldsomt da Are klatret opp, og at Are også
ropte noe da han var oppe i hullet. Tone Takvam burde ha hørt dette!
Om videoen
Are viste opptaket etter at han kom ut i skolegården. Filmen var ikke særlig bra,
og hadde han ikke visst det, ville han ikke sett hvem det var.
Han mottok også videofilmen med Bluetooth i neste pause. Han så den, men
slettet videoen.
Hvem sendte videoen ut på Bluetooth?
Han så etter Are da han mottok videofilen, og etter å ha sett seg om fikk han øye
på Are. Vitnet mente å ha hørt at slike Bluetooth-signaler ikke går særlig langt,
og så seg derfor rundt etter Are. Børge mener at avstanden til Are var mindre
enn 10 meter.
Are fortalte ham på slutten av dagen at noen hadde stjålet mobilen hans som han
hadde lagt igjen i jakka. Are påsto da at den eller de som hadde gjort det også
hadde sendt videoen videre. Børge husker at Are også spurte et par av de andre
guttene i gjengen om de visste hvem som hadde tatt mobilen hans. Ingen visste
noe om det eller tilsto noe.
Børge synes det er vanskelig å si om Are sendte filmen ut selv eller om mobilen
faktisk ble stjålet. Børge merket at Are var skikkelig fortvilet da han fant ut at
videoen spredde seg rundt på skolen.
Men Børge tror nok at det var Are som sendte ut videofilen!
HVA ER DET Å VÆRE ET VITNE?
Du blir innkalt til å vitne fordi du antas å ha kjennskap til noe som kan være viktig og
derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at domstolen treffer
en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet av en sak. Vitner
har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Når du møter fram ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor om hva saken gjelder og hva man er
uenige om. Deretter skal fornærmede og tiltalte gi sine forklaringer. Denne får vitnene
ikke høre på fordi de skal avgi sin forklaring uten å være påvirket av det som er sagt
tidligere.
I rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver side.
I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken
skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.”
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
betydning for saken, selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om dette. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig.
Når du har forklart deg, kan du følge forhandlingene som tilhører.
HVEM ER PB TRENGEREID?
Politibetjent Trengereid er ekspert på datakriminalitet og etterforsker på
Datakrimsenteret i Oslo. Politibetjenten er innkalt som ekspertvitne for å fortelle
om hvordan videofiler og annet materiale spres via Bluetooth. Rapporten er en
del av sakspapirene i saken.
Stilling: Etterforsker i Datakrimsenteret
Rapport om spredning av krenkende innhold på mobiltelefon
Denne typen spredning av krenkende materiale er blitt stadig mer utbredt. Ofte
er det uskyldige ting som spres ved bruk av Bluetooth, og denne måten å spre
bilder og video på brukes ofte fordi avsenderen ikke avslører seg selv.
Rekkevidden på å sende filer med Bluetooth er ca. 10 meter. Signalene kan gå
gjennom tynne vegger. Fri sikt mellom enhetene som sender og mottar signaler
gir likevel den mest stabile overføringen.
Politibetjenten har sett eksempler på at slikt materiale har vært sendt videre og
vært i sirkulasjon i flere år etter at det startet. I slike tilfeller kan mange tusen
være mottakere av materialet etter spredning i mange ledd.
Politibetjent Trengereid har som sakkyndig ikke sett videoen i denne saken, men
av beskrivelser har han fått et inntrykk av at kvaliteten ikke var særlig god. Dette
pleier å begrense spredningen, fordi videoen kun er interessant for de som
kjenner til de som rammes av den.
Uavhengig av dette kan belastningen for den fornærmede være svært alvorlig. I
denne saken har fornærmede holdt seg vekk fra skolen i en lang periode.
Trengereid kjenner til tilfeller der fornærmede har skiftet skole for å komme unna
den store fornedrelsen. Fra utlandet har det også vært rapportert om selvmord i
forbindelse med slike krenkelser.
De som sprer slikt materiale er sjelden klar over hvor alvorlig det rammer. Derfor
drives det et stort arbeid med å spre kunnskap om nettvett og digital mobbing.
Politibetjenten mener det er prinsipielt viktig å straffeforfølge slike saker, fordi de
da er med å sette alvorlighetsgraden av denne type handlinger på dagsordenen.
HVA ER DET Å VÆRE ET VITNE?
Du blir innkalt til å vitne fordi du antas å ha kjennskap til noe som kan være viktig og
derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at domstolen treffer
en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet av en sak. Vitner
har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Når du møter fram ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor om hva saken gjelder og hva man er
uenige om. Deretter skal fornærmede og tiltalte gi sine forklaringer. Denne får vitnene
ikke høre på fordi de skal avgi sin forklaring uten å være påvirket av det som er sagt
tidligere.
I rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver side.
I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken
skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.”
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
betydning for saken, selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om dette. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig.
Når du har forklart deg, kan du følge forhandlingene som tilhører.
HVEM ER VIGDIS VAKSDAL?
Vigdis Vaksdal er innkalt av forsvareren til Are Arna for å snakke om tiltaltes
oppvekst og om Ares modenhet.
Stilling: Saksbehandler i barnevernet i Jussvik kommune (Are Arnas
saksbehandler i fire år).
Vigdis mener det er sider ved tiltaltes oppvekst som må komme fram i
rettssaken, og som bør komme ham til gode ved en eventuell straffeutmåling.
Om Are Arnas oppvekst
Are Arna bodde i barnehjem til han var sju år gammel. Are og hans biologiske
søstre ble da plassert i et fosterhjem hos et ektepar. Her bodde de i fem år. Hele
søskenflokken flyttet da til en fosterfamilie i Jussvik. Her utviklet mistenkte et
vanskelig forhold til sin fostermor, og dette ble verre og verre fram til han høsten
20xx fikk beskjed om å finne seg et annet sted å bo. Han bodde da midlertidig i
en familie, og fikk et halvt år senere bo der han bor nå.
Hans yngste søster bor fortsatt hos fosterforeldrene i Jussvik. Den eldste søsteren
ble kastet ut før ham.
Om Are Arnas modenhet
Som følge av de skiftende fosterfamilieforholdene, startet tiltalte på skole to år
senere enn normalt. Dette gjør at han erfaringsmessig er to år yngre.
Are Arna må behandles som om han er 17 år (egentlig 19).
HVA ER DET Å VÆRE ET VITNE?
Du blir innkalt til å vitne fordi du antas å ha kjennskap til noe som kan være viktig og
derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at domstolen treffer
en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet av en sak. Vitner
har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Når du møter fram ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor om hva saken gjelder og hva man er
uenige om. Deretter skal fornærmede og tiltalte gi sine forklaringer. Denne får vitnene
ikke høre på fordi de skal avgi sin forklaring uten å være påvirket av det som er sagt
tidligere.
I rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver side.
I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken
skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.”
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
betydning for saken, selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om dette. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig.
Når du har forklart deg, kan du følge forhandlingene som tilhører.