Transcript – Det tok tid å akseptere sykdomm

8 ● nyheter
Lørdag 22. November 2014
Haugesunds Avis
Merket de første symptomene på ALS for tre år siden
– Det tok tid å akseptere
Anne Grethe Lauknes
gikk fra å være travel
omsorgssjef i Tysvær
til selv å bli pasient.
Sykdommen ALS gjør
at hun i dag verken
kan gå eller snakke.
helse
Tone Lütcherath
[email protected]
B
ak døra med en sommerfugl på er det nye hjemmet til Anne Grethe
Lauknes. En omsorgsbolig på
Havnaberg. Fram til for tre år
siden var hun omsorgssjef i
Tysvær kommune. En travel
kvinne som reiste mye, både i
jobb og privat. Snart skulle hun
bli pensjonist.
Men så begynte hun å merke
at noe var galt. Det var en svakhet i den venstre foten. Hun
begynte å sikle.
– Jeg tenkte at det var ALS,
men fortalte det ikke til noen,
sier hun ved hjelp av Ipaden.
For nå er det Ipaden som
«snakker», når hun taster med
den høyre hånden. Språk har
hun ikke lenger. Det ble dårligere og dårligere i fjor høst.
– En annen person ville nok
ikke tenke ALS, men jeg hadde
en venninne som døde av det. I
tillegg kjenner jeg til sykdommen fra jobben min, sier hun.
Savner fjellet og koret
Etter noen måneder ble hun
enig med fastlegen om en undersøkelse. I august ble hun
innlagt. Måneden etter fikk
hun diagnosen ALS. En sykdom som etter hvert vil ramme
muskulaturen i hele kroppen.
– Jeg ville ikke akseptere diagnosen og reiste til Dødehavsklinikken i tre uker. Ved hjelp
av trening ble jeg bedre der,
sier hun.
En lege på Haukeland universitetssykehus var derfor i
tvil om hun virkelig hadde
ALS, men etter et nytt opphold
på Dødehavsklinikken ble hun
verre.
– Da hadde jeg akseptert diagnosen, men jeg har hele veien vært opptatt av å trene. Det
har nok vært med på å gjøre at
jeg har klart meg såpass godt
uten hjelp. Jeg er sta, smiler
hun.
Beina kan hun ikke bevege.
Høyrearmen er sterk og til god
hjelp, men bevegelsen i den
venstre armen sier hun er på
vei til å forsvinne. Helt fram til
mandag denne uken har hun
klart seg på egen hånd. Forrige
helg ble hun verre, og får nå
hjelp til å komme seg opp av
kommuniserer med iPad: Anne Grethe Lauknes har ikke lenger språk og ingen bevegelse i beina. – Det gjelder å ta fram de siste
foto: terje størksen
ressursene og ikke gi seg, men også tillate seg å kjenne på sorgen, sier hun. sengen og når hun skal legge
seg.
– Men jeg vasker klærne
mine selv. Stolen min er gull
verdt. Den gjør at jeg både kan
støvsuge og moppe gulvet selv.
Det er viktig for meg.
Tiden etter at hun fikk sykdommen har vært tøff.
– Men jeg forsøker å fokusere
på det jeg kan og ikke det jeg
ikke kan. Jeg har tunge stunder, men velger å ikke bli der,
sier hun.
Lauknes har alltid vært aktiv.
Gått mye i fjellet og sunget i kor
siden hun var ni år. Noe av det
tyngste med sykdommen har
vært å måtte gi slipp på de aktivitetene.
– Og så savner jeg å kunne
spise vanlig mat. Men det er
med det som med andre ting
jeg ikke får til, jeg fokuserer i
stedet på det jeg kan, sier hun.
Lauknes har to sønner og
fem barnebarn. Den ene sønnen bor i Haugesund, han andre i Kristiansand. Bestemors
Ipad er populær hos barnebarna når de kommer på besøk.
– Jeg kan ikke ha dem på besøk alene, men vi finner måter
å leke på som er annerledes.
Som å spille på IPaden, sier
hun.
I mange år reiste hun land og
strand rundt og foreleste om
eldreomsorg og kultur. I februar 2013 holdt hun sitt siste foredrag.
– Jeg har hatt tid til å venne
!
Jeg gruer meg
til jeg ikke kan
bevege noe.
Da ønsker jeg å dø.
anne grethe lauknes
ALS-pasient
meg til at det er jeg som er pasienten nå. Jeg vet og merker at
det går nedover. Jeg gruer meg
til jeg ikke kan bevege noe. Da
ønsker jeg å dø. Jeg vil ikke ha
noen livsforlengende behandling, sier hun.
Lauknes forteller at personer
med ALS i snitt lever med sykdommen i tre år.
– Jeg har god pust og trener
jevnt, det tror jeg er viktig for
kroppen både fysisk og psykisk. En gang i uka er jeg i bassenget med en venninne, da
kan jeg gå, smiler hun.
Lauknes trives godt i leiligheten sin. Den er nær Haugesund Billedgalleri, hvor hun
ofte er innom, og Edda kino.
Under Filmfestivalen så hun 21
filmer. Forrige helg var hun på
lørdagsjazz. Søndag skal Udland-koret hun har vært en del
av ha kirkekonsert. Men denne
gangen blir Anne Grethe Lauknes med som tilhører.
– Det blir tøft, men jeg tar
den utfordringen. Det gjelder å
ta fram de siste ressursene og
ikke gi seg, men også tillate seg
å kjenne på sorgen, sier hun.