Transcript søknaden frå Bergene Holm AS, Nidarå

BERGENE
HOLM AS
Fylkesmannen i Aust-Agder
Miljøvernavdelingen
www,bergeneholm.no
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkeshuset, Serviceboks 606
4809
Arendal
1
3 JUL
2012
Sak
Dok.
Ark.
Saksb.
Bereene Holm AS Nidarå
Vedlagt følger søknad om revidert utslippstillatelse, med 6 vedlegg, for biobrenselanlegget ved
Bergene Holm AS Nidarå.
Simonstad, 12.07 .2012.
Med vennlig hilsen
Bergene Holm AS Nidarå
n
direktør
BERGENE HOLM AS, PB.2060 STUBBERøD, 3255 Larvik TÍ: +47 33 15 66 66 Fax: +47 33 15 66
6l
Ory.nr.: NO 812 750 062
NORSK@ENERct
ENERGI
. MaLtø. SIKKERHET
Søknad om rev¡dert
utsl ippsti llatelse for
bioenergianlegg
Bergene Holm AS Nidarå
Endelig utgave
70.07.2012
EinarKjerschow
Bergene Holm AS
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
NORSI(
ENERGI
ENERGI . MlLlø . SIKKERHET
Rapport
Oppdragsgiver: Bergene
Dato:
Holm AS
Prosjektnavn: Søknadomutslippstillatelse
Tittel.:
Deres ref:
Utarbeidet av:
Kontrollert av:
Status:
Dok.
lD:
10.07.2012
30875-010-1.3
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Johan Mørland
Einar Kjerschow
Stine Torstensen
Endelig utgave
Sammendraq:
Bergene Holm AS søker om å få endret sin utslippstillatelse på Nidaråanlegget for bioenergianlegget
som utgjør bedriftens energisentral. Bedriften benytter i dag sortert returtreflis (RT-flis) i tillegg til bark
og flisprodukter fra egen produksjon. Brenselet inneholder mindre mengder forurensninger og går derfor
ikke inn under forurensningsforskriftens kapittel 27 om rene brensler. Samtidig skal ikke brenselet
inneholde impregnerte trematerialer, halogenerte forbindelser, PVC, kompositter eller annen
forurensning eller fremmedstoffer av betydning. Slikt brensel er unntatt avfallsforskriftens kapittel l0 og
anlegget skal derfor formelt sett ikke reguleres etter denne forskriften.
Bergene Holm søker derfor om egen utslippstillatelse som er tilpasset anleggets muligheter for
utslippsreduserende tiltak og mulighetene for kvalitetssikring av tilgjengelig RT-flis i regionen.
Søknaden er relatert både til utslippsgrensene fra forurensningsforskriftens kapittel 27 og
avfallsforskriftens kapittel 10, og vil ta med de parameterne og de grenseverdiene som anses relevante
for den kvalitetssikrede RT-flisen.
Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi
HOVEDKONTOR
Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N - 0212
Telefon: 22 06 18 00
Telefaks: 22 06 18 90
Oslo
AVD GJØVIK
Strandgt, 13 A, N - 2815
Telefon: 61 13 19 10
Telefaks:61 '13 19 11
Gjøvik
AVD BERGEN
Damsgårdsveien 165, N - 5160
Telefon: 55 50 78 30
ïelefaks: 55 50 78 31
Laksevåg
Org nr. 945 469 277 MVA
Kto.nr. 7034 05 00014
kontakt@energi,no
www,energr,n0
Side2 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
NORST< @ENERG|
t
2
BAKGRUNN
3
MIUøMESSIGE OG øKONOMISKE FORDEtER.........
4
OPPTYSNINGER OM SøKERBEDRIFT...............
5
BESKRTVET.sE
AV ANIEGGET.................
6
7
BRENSEt......
8
UTSTIPP TIL VANN
9
UTSTIPP TIL lUFT......
9.1.1
Forbrenningstekniske parometre, CO og
NOx...
............L2
10
tt
STøY
t2
KVATITETSSIKRING AV BRENSEI
t7
13
OVERVAKNING AV UTSIIPP...
2t
t4
OVERGANGSPERIODE
................. 22
15
VEDLEGG.....
.................22
Dok
lD:
.................... 17
Effektiv, miljøvennlig og s¡kker utnyttelse av energi
30875-010-1.3
Side 3 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
I
NORSI(
EN ERGI
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Søknad
Bergene Holm AS søker ved dette om revidert utslippstillatelse for et biobrenselbasert anlegg som
produserer prosessvaÍne til trelastproduksjonen på Nidarå-anlegget ved Ä,mli i Aust Agder.
Biobrenselet som vil bli benyttet, er sortert, kvalitetssikret og oppmalt returtrevirke (heretter omtalt som
RT-flis).
Det søkes om utslippstillatelse for utnyttelse av opp til 20.000 tonn RT-flis per år i eksisterende
biobrenselanlegg på 2 x 5 MW termisk effekt (levert). Økningen i forhold dagens kapasitet pä2 x 3,4
MW termisk effekt er en forestående utvidelse på Nidaråanlegget der produksjonen av trelast skal økes
betydelig iløpet av 2013. Dette vil øke behovet for tørkekapasitet og dermed økt effekt- og
energiproduksj on fra bioenergianlegget.
2
Bakgrunn
Anlegget har i dag en midlertidig utslippstillatelse datert 16.5.2011 for et biobrenselanlegg på 10 MW.
Denne erstattet tillatelse datert 12.10.1982. I brev av 28.3.2003 fra Fylkesmannen (FM) i Aust-Agder
presiseres det at bruk av RT-flis ikke kommer inn under ny forskrift om forbrenning av avfall (kap 10 i
avfallsforskriften) forutsatt at trevirket er softert og forbehandlet slik at det ikke inneholder halogenerte
forbindelser eller tungmetaller som følge av behandling. Forutsetningene stammer fra direktivet om
avfallsforbrenning og vilkår fra unntakene, den senere Avfallsforskriftens kapittel 10.
FM i Aust-Agder har etter inspeksjon 17.8.2010 utarbeidet en midlertidig tillatelse datert 16.5.2011 om
bruk av "mellomfraksjonen" av RT-flis ved anlegget. Her settes det nærmere vilkår for kontroll og
kvalitetssikring av brenselet. Videre krever FM at det gjennomføres et mer omfattende måle- og
kontrollprogram ved brenning av RT-flisen før det gis en endelig tillatelse. I den midlertidige tillatelsen
ble det også satt et vilkår om at fuktigheten i alle typer brensel skal være maksimum 30olo uten noen
nærmere begrunnelse for denne begrensningen. Da den midlertidige tillatelsen i mellomtiden er gått ut
er det i brev av 11.6.2012 søkt om forlenget virkningtid.
For rent brensel av ulike kategorier (angitt som type I, II og III) er det gitt utslippsvilkår etter
forurensningsforskriftens kapittel 27 for rene brensler. For type IV "Annet gjenvunnet trevirke fra riving
etc som er overflatebehandlet eller limt" gis det utslippsvilkår primært etter avfallsforskriftens kapittel
10. Den midlertidige tillatelsen gjelder frem til 01.06.2012.
Den midlertidige tillatelsen er påklaget i brev av 27 .06.201 1. KLIF har i brev av 19.03.2012
opprettholdt vilkårene i den midlerlidige tillatelsen.
I mellomtiden har Bergene Holm AS i 2011 og2012 gjennomført to runder med tiltak på anlegget, samt
omfattende brenselsundersøkelser, askeanalyser og utslippsmålinger. Resultatene fra de mest
omfattende undersøkelsene i april2012 er mottatt sent i mai 2012. Denne søknaden er utarbeidet på
grunnlag av resultatene fra undersøkelsene og målingene.
RT-flisen vil ikke være helt ren og vil derfor ikke kurxre reguleres etter kapittel2l i
forurensningsforskriften som har virkeområde kun for rene brensler.
Avfallsforskriftens kapittel 10 har virkeområde husholdnings- og næringsavfall med en langt høyere
forurensingsgrad i brenselet. Denne forskriften stiller såpass strenge krav til utslipp og måling at det
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-'l 3
Side 4 av 22
Oppdragsgiver:
Bergene Holm AS
Tittel:
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
NORSI< EN ERGI
ikke vil være økonomisk mulig å fortsette driften med RT-flis etter avfallsforskriften. Det pekes på
forskriftens $ 10-2 c der det står:
"Virkeområde: Bestemmelsene gjelder anlegg somforbrenner aufall, både aufallsforbrenningsanlegg
o g s amforbr e nnings anl e gg. Anl e g g s om kun forb r e nner fø l gende aufal l s typ er :
(...)
c) treaufall, med unntak av treaufoll som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller
tungmetaller somfølge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler
(...)
er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet. (kap 10, forbrenning av aufall)"
Dermed faller utnyttelse av RT-flis mellom avfallsforskriftens kapittel 10 og forurensningsforskriftens
kapittel 27 som en "mellomfraksjon". Med dette som grunnlag, søkes det herved om individuell
utslippstillatelse etter Forurensingslovens $ 1 1 for bioenergianlegget på Ä.mli.
3
Miliømessige og økonomiske fordeler
Prosjektet vil være med å beholde RT-flis som en lokal ressurs fra Agder-regionen. Avfallet oppstår i
regionen og omdannes til kvalitetssikret brensel på Avfall Sør sine anlegg i Agder. Alternativet for dette
brenselet vil være å eksportere det til utlandet, da det er få anlegg i Sør-Norge som kan utnytte denne
"mellomfraksj onen" av RT-fl is.
Alternativt brensel for Bergene Holm AS vil være bark og annen flis fra produksjonen på Ä.mli eller fra
de andre Bergene Holm-anleggene på Østlandet. Det er imidlertid både miljømessige og økonomiske
ulemper forbundet med dette.
Miljømessig vil barkfyring kunne gihøyere lokale utslipp av støv, sot og mangan (Mn). Støv og sot
kommer som følge av mindre god forbrenning som ofte skjer med bark, samt lempeligere støvgrenser i
kapittel 27. Økt mangan-utslipp kommer som følge av betydelig oppkonsentrasjon av mangan i barken
som et kjent fenomen. Barken fra Bergene Holm benyttes i dag til et bedre egnet formål - som
jordforbedring og til hage- parkformåI.
Annen treflis fra produksjonen benyttes i dag som ressurser til andre bioenergianlegg. Kutterspon
benyttes til brikettproduksjon på Nidarå og leveres til mindre fyrsentraler på Sør- og Østlandet.
Tørrspon benyttes som brenselskilde i Arendal varmesentral. Tørr kutterspon benyttes til strø i staller og
annet husdyrhold. Industrifl is benyttes av treforedlingsindustrien.
Fyring med RT-flis fra Agder-regionen på Nidaråanlegget vil med ufførte og planlagte investeringer
derfor bäde føre til bedret luftkvalitet lokalt og bedre utnyttelse av lokale biomasseressurser.
Økonomisk er det samtidig en fordel for Bergene Holm å utnytte RT-flis fra Avfall Sør ved at utnyttelse
av bark gir noe avkastning og samtidig betaler Bergene Holm en lavere pris for RT-flisen enn inntekten
fra salg av bark og flis. Det er gjort betydelige investeringer ved Bergene Holm avd Nidarå for å få til
den over nevnte endringen i ressursutnyttelse. Det er investert i eller skal investeres i f,ølgende enheter:
.
¡
elfilter på bioenergianlegget for ä møte skjerpede støvgrenser
endring av styringssystem for rist og forbrenningsluft
Effektiv, mi|øvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 3
Side 5 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Hohn AS
Tittel:
.
o
o
o
.
NORSI<
@ENERG!
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
sekkeanlegg for bark
briketteringsanleggforkutterspon
siloanlegg for tørrspon
lager for flisprodukter
barkbehandlingsanlegg (bestilt)
Totalt utgSør dette investeringer på rundt 20 - 25 mill. NOK som er tatt for å kunne legge om til den
bedrete ressursutnyttelsen av de ulike biomassefraksjonene ved Bergene Holm og Avfall Sør. I tillegg er
det gjort undersøkelser, målinger og analyser for i alt NOK 500.000 det siste året som grunnlag og
dokumentasjon til denne søknaden (se kostnader vedlegg 6).
Dersom Bergene Holm AS eventuelt mä gà tilbake til tidligere fyring av egen biomasse vil disse
investeringene storl sett være tapt.
I tillegg vil det måtte gjøres ytterligere investeringer i en del utstyr og ombygninger på anlegget for at
anlegget skal kunne oppfylle de forventede utslippsvilkårene. Disse investeringene vil imidlertid
avventes til ny utslippstillatelse foreligger. Følgende tiltak vil da gjøres:
.
o
o
o
forbrenningstekniske tiltak som ombygning av forbrenningsluftsystem og oppgradering av
styringssystem (må bestilles og gjennomføres innen seks måneder etter at tillatelse gis)
kontinuerlig CO-måler (må bestilles om monteres innen fire måneder etter at tillatelse er gitt)
innjustering av anlegget og av nytt utstyr (forventet ätaca2 måneder)
forlengelse av skorstein (må bestilles og fullføres innen 2016)
Disse investeringene kan beløpe seg til mellom 1,5 og 3 mill NOK fordelt omtrent som følger:
1. Forbrenningstekniske
tiltak ca 0,6 mill kr pr
ovn
2. Kontinuerlig CO-måler med registrering- og rapporteringssystem
3. Ny skortstein høyde ca 38 meter inkl nytt fundament
: 1,2 mill NOK
: 0,4 mill NOK
: | - 1,4 mill NOK
Årlige kostnader for service og kalibrering av CO-måler vil beløpe seg til ca NOK 60.000 per år.
4. Måler for kontinuerlig
målingav støv dersom dette
kreve
0,2 mill NOK
,Årlige kostnader for service og kalibrering av støvmåler vil beløpe seg til ca 100.000 NOK per år uten
årlig kontrollmåling. I tillegg kommer daglig ettersyn og vedlikehold. Slikt utstyr er relativt mer
krevende enn CO-måler å drifte og vil kreve både utdannings- og bemanningsressurser utover dette
beløpet.
Til sammenlikning vil hver manuelle støvmåling av måleinstans koste NOK 40 - 50.000 som utgjør
NOK 80 - 100.000 per år dersom det vil kreves støvmålinger 2 ganger i året. Hver støvmåling består da
av 3 separate delmålinger over måledagen. Daglig sjekk av funksjonsparametre på elektrohlter vil sikre
god kontroll av stør,'utslippet ved dette alternativet.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 3
Side 6 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
4
NORST(
@ENERG|
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Opplysninger om søkerbedrift
Firmanavn :
Adresse anlegg:
Bergene Holm AS avd Nidarå
Jordøya Simonstad,4868 Selåsvatn
Postadresse:
Pb2060 Stubberød,3255
Organisasjonsff. :
NO 812 750 062 MVA
UTM-koordinater: 6501404 N,476106 E
Kontaktpersoner
Funksjon:
Mobil:
E-post
:
LARVIK
Johan Mørland
Direktør
98 250 320
:
Kommunenr.:
Kommune:
Gårds- og bruksnr:
0929
Ämli, Aust-Agder
44194
NACE-kode og bransje: 16 100 Saging, høvling og impregnering av tre
NOSE-kode:
101 .03.00 - Forbrenningsanlegg
Antall ansatte:
Driftstid pr.døgnlpr
är
Søknadengjelder:
5
80
24 1365
Reviderttillatelseforeksisterendebioenergianlegg
Beskrivelse av anlegget
Bergene Holm Nidarå har et bioenergianlegg som primært forsyner tørkeanlegget for trelast med varme.
Bioenergianlegget er således et hjerte for hele virksomheten på Amli.
Anlegget har en kapasitet fordelt på to linjer med en innfyrt effekt pä2 x 6,3 MW. Med en
virkningsgrad på 80o/o gir dette en termisk effekt pä2 x 5 MW. Mengde RT-flis som ønskes utnyttet i
anlegget er opp til 20.000 tonrVår . Dette tilsvarer en produsert energimengde på ca 58 GV/h/år forutsatt
en gjennomsnittlig effektiv brennverdi pã3,6 kV/h/kg.
Anle g get
o
o
.
.
o
o
be
står av følgende hovedkomponenter :
Silo stangutmater i bunn
Transportsystem som forsyner begge ovnene etter behov
To stk ovner med kjel
Syklon for forutskilling av støv
Elektrofilter for sluttrensing av støv
Skorstein på ca 20 meter
Se ellers
figur
1 under med prinsippskisse av anlegget.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1.3
SideT av22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
NORST(
@ENERG|
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
I
l(
Figur 1 [)rinsippskissr: hiocnr:rgianlcgg på l\idarå
Anlegget er av anerkjent fabrikat Saxlund og er bygget
i
1983. Kjelene ble
utskifteti2003.
Forbrenningsteknisk ligger anlegget noe etter dagens moderne bioenergiteknologi, men resultatene fra
undersøkelsene og målingene i20II og2012 viser at det vil være mulig å få innjustert anlegget slik at
det tilfredsstiller de forbrenningsrelaterte utslippsgrensene for rene brensler frakap 27 i
foruren snin g s forskri ften.
6
Lokalisering
Anlegget er lokalisert i Ämli kommune päJordøyaindustriområde ved Simonstad. Se kart Figur 2 og
flyfoto Figur 3.
Teruenget er relativt flatt i området med en skogkledd ås som stiger slakt i nordvest samt vann og
vassdrag i det flate terrenget i omgivelsene. Se ellers kapittel 0 om utslipp til luft og spredningsforhold.
Det er lite bebyggelse innefor en radius av ca 5 km. Avstand til nærmeste nabo er ca200 meter i NV
retning.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 .3
Side 8 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Hohn AS
Tittel:
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
NORST< @ENERct
rÐ.
/¡6
)
58 70661¡
ll ! t$sl. ø
,/ Fræ.¡ot,l
,l10nl
F'igur 2 l,okaliscring anlcgg på Simonstad i Ämli kr¡mrnunc
Figur 3 Flyfoto lìergene Holm Nidarå på Jordø¡'a ved Simonstranda, bioenergianlegget mot høyre
i mørkt bygg.
Dok
lD:
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
30875-010-1.3
Side 9 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
7
NORS|<
@ENERG|
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Brensel
Det primære brenselet i anlegget vil være biobrensel basert på sortert og kvalitetssikret RT-flis fra
Avfall Sør. Det årlige forbruket av RT-flis vil variere og ligge normalt på 20.000 tom/år.
Ferdigbehandlet RT-flis vil være basert på returtre fra lokale gjenvinningsstasjoner og fra bygg- og
anleggsvirksomhet.
Følgende tre kvaliteter
1.
vil
vil
være tilgjengelige:
Rent biobrensel, dvs. kutterspon, tørrspon eller bark fra produksjonen hos Bergene Holm. Dette
være mindre mengder.
2.
Sortert og behandlet returflis;dvs. fliset trevirke med og uten overflatebehandling (malt, lakket
eller limt tre). Kan inneholde små mengder fremmedstoffer som spiker, annet metall, stein, plast, tapet,
gips eller lignende. Vektprosenten av fremmedstoffer vil ikke overstige2vekt-o/o*. Mer om behandling
og kvalitetssikring av brensel i kapittel 12.
*Med vekt-Yo menes vekten av fremmedstoffer av plast, metall eller malte, beisete eller
lakkerle overflater samt limt tre av ulike slag. For trebiter med maling, regnes
fremmedstoffer kun som vekten av maling og ikke hele trebitens vekt. Normalt utg¡ør
maling ca.
I
%o
av trebitens vekt.
3.
Kjemisk behandlet returflis, dvs. Trykkimpregnert trevirke (CCA), kreosotimpregnert trevirke
eller andre impregneringsmidler som tributyltinn og lignende. Disse kvaliteter defineres som farlig
avfall etter avfallsforskriften. For energiutnyttelse av slikt brensel kreves det tillatelse til å brenne farlig
avfall etter avfallsforskriftens $ 1 0.
Kun type
1 rent biobrensel og type 2 sortert og behandlet
RT-flis, vil bli benyttet som brensel i
bioenergianlegget i Ä.mli.
B
Utslipp til vann
Anlegget vil ikke ha prosessutslipp til vann.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1.3
Side 10 av 22
NORSI(
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
9
EN ERGI
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Utslipp til luft
Forbrenningen vil ha utslipp til luft av røykgass fra forbrenningsprosessen via skorsteinen på anlegget.
Disse utslippene til luft vil bli regulert av utslippstillatelsen det nå søkes om.
I tabellen under er det foreslått aktuelle grenseverdier for anlegget. De forventede verdiene er basert på
omfattende målinger på anlegget i november 2011 og i april2012, samt på erfaringsdata fra en rekke
anlegg med tilsvarende teknologi og rensesystem som er installert på Nidaråanlegget. Det er tatt
utgangspunkt i kap. 2J iforurensingsforskriften $ 27-4 a) gjeldende for eksisterende anlegg. Antall
parametre er utvidet i omfang og med grenseverdier for disse som tilsvarer avfallsforskriftens kap. 10
der det kan tenkes å være relevant. Forventede utslippsverdier er også tatt med, men disse vil være
avhengig av kvalitet på brensel og forbrenningstekniske forhold.
Parameter
X'oreslått
grenseverdi
X'orventede
fmsll\m3)*
lmslllm3l*
Midlingstid Merknader
utslipp
Totalt støv
50
20-30
12 timer
Karbonmonoksid (CO)
230
150 - 250
12 timer
75v6%oOzi
F.forskrift kap 27
350 v 6Yo 02 i
F.forskrift kap 2l
Som
Nitrogenoksider QrlOx)
Kadmium (Cd) + thallium (Tl)
Antimon (Sb) + arsen (As) + Bly
(Pb) + krom (Cr) + kobolt (Co) +
kobber (Cu) + mangan (Mn) +
nickel (Ni) + vanadium (V)
400
200 - 300
1
0,05
0,01 - 0,03
6
0,5
0,1
0,3
time
8 timer
6 - 8 timer
avfallsforskriften
Timesmiddel på
400 mgA{m3 er
benyttet i
spredn.beresnins
Som i
avfallsforskriften
Som
*Crenseverdiene er normalisert
til 1 I
i
avfallsforskriften
Som
Hydroeenklorid (HCl)
i
l0
5-10
12 timer
i
avfallsforskriften
% (volurnprosent) 02 og tørr gass
Det er i Tabell 9-1 også foreslått grenseverdier for parametere som ikke er med i
forurensningsforskriftens $ 27. De to metallgruppene med respektive grenseverdier er hentet fra
Avfallsforskriftens $ 10. De er foreslått fordi de vil være gode indikatorer på graden av forurensninger
fra impregnering, maling og andre kilder. I tillegg er det foreslått å regulere hydrogenklorid (HCl) som
en indikator på om det følger med klorholdige stoffer, for eksempel PVC-plast.
Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 3
Side l1 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
:'r
NORS|<
@llENERGt
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Lit,,
II
.t,i
ì,,
I
t,I
i
i.:,
I:,
Målingene gjennomført i novembet 20T log april 2012 viser at det er noe som gjenstår av innjusteringer
på anlegget for å klare de foreslåtte grenseverdiene for NOx og CO. Resultatene var som følger, midlet
over en måledag:
Parameter
Nov.2011
April2012
Kommentar
CO
fmsy'l\m3)*
136
fmslflm3)*
r012
S
NOx
263
JJI
S
TOC
2,4
27
*Crenseverdiene er nornlalisert
til 1 I % (volumprosent)
ste verd V I bedres betvdelie ved nv inmesulerins
ste verd V I bedres ved ny innreeulerins
S ste verd V I bedres betvdelie ved ny innresulerins
02 og tørr gass
Det ble i mars 2011 gjennomført tiltak med endring av styring på av risten slik at denne beveges seg
oftere men kortere. Dette vil gi jevnere forbrenning og mindre svingninger i CO og NOx. Tiltaket har
foreløpig ikke har gitt det ønskede resultat i snitt. Det vil bli installert kontinuerlig måler for CO og
deretter vil både rist og forbrenningsluft (primær- og sekundærluft) bli innregulert for å oppnå betydelig
bedre forbrenningstekniske forhold enn målingene i april 2072 viste. Det forventes å oppnå verdier
betydelig under verdiene fra november 2011 slik at disse vil ligge jevnt under de foreslåtte
grenseverdiene.
For parameteren CO er det imidlertid viktig å huske at dette ikke er en forurensningsparameter, men en
indikator på forbrenningskvaliteten. CO går raskt over til COz ved oksidasjon i luft.
TOC derimot er en parameter forbundet med helsefare og er derfor uønsket. Resultatet fra målingene i
november 2011 viste at det vil være oppnåelig å komme godt under grenseverdien i avfallsforkriften på
10 mgÀ{m3. Det er derfor foreslått å utelate parameteren TOC fra listen over parametre med faste
grenseverdier.
Fuktighet i brenselet vil ellers ha liten innvirkning på de forbrenningstekniske forholdene så lenge
fuktigheten ligger innefor de rammene anlegget er designet for, her ca20o/o til 55% fuktighet. I tillegg er
det viktig at fuktigheten i brenselet er relativt homogen over tid. Ä. sette noen annen begrensning for
fuktighet enn de over nevnte vil således ikke ha noen forurensningsmessig betydning.
For støv ble det målt følgende verdier i de to rnålingene:
riilì.,Ì1,,:i
,;
Parameter
Støv
,t,ii;
,,, iilr
,
,,,.,ìi,;ir
i.,'i
1 ,,ì,,
Nov.2011
April2012 Kommentar
(mey'Nm3)*
(me/Nm3)*
52
22
*Crenseverdiene er normalisef
til I I % (volumprosent)
Feil på elektrofìlter i november 201 1
02 og tørr gass
Resultatene viser at så lenge elektrofilteret fungerer tilfredsstillende vil det være oppnåelig å klare
utslippsgrenseverdiene for rene brensler på 50 mgAtrm3 ved 11 o/o Oz. Det er planlagt at det skal føres
kontinuerlig tilsyn og logging av driftsparametre på elektrofilteret. Støvutslippene skal dermed kunne
holdes på et kontinuerlig lavt nivå under utslippsgrensen i forurensningsforskriftenskap2T.
Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 .3
Side 12 av 22
NORSI< EN ERGI
Oppdragsgiver:
Bergene Holm AS
Tittel:
Søknad om revidert utsl ippsti I latelse for bioenergian legg
,i i
r,' r' ,11 ì,,i:i, ., ,ilrtil
Gammel maling vil inneholde en del tungmetaller. Grundige undersøkelser av PIL1 fra är 2000 av ulike
sorterte returtrefraksjoner viser at kildesorterl og kvalitetssikret retuftre har svært lave mengder av
tungmetaller. Jomfruelig tre inneholder også naturlig tungmetaller. Resultatene fra undersøkelsene viste
at metallene i kildesortert returtre, med unntak av Pb, ikke hadde vesentlige forhøyete vetdier i forhold
til jomfruelig trevirke. At et av metallene den gang viste forhøyet verdi kan være en tilfeldighet.
Brenselsundersøkelsene fra april 20I2hos Bergene Holm bekreftet i hovedsak resultatene fra PILundersøkelsene, med unntak av kobber (Cu) og krom (Cr) der det var noe forhøyede verdier i forhold til
jomfruelig virke. Dette tyder på at det kan ha vært noe trykkimpregnert tre i brenselsprØveî. Dette vil bli
tilbakemeldt til brenselsleverandøren Avfall Sør slik at det blir innskjerpede rutiner for utsortering og
kontroll av trykkimpregnert tre.
Utslippene av tungmetaller viste imidlertid at man 1å under grenseverdiene i avfallsforskriftens kapittel
10 for alle gruppene I, II og III med god margin med unntak av ett resultat fra nov 2011 som skyldes feil
på elektrofileteret. Verdiene var som føIger:
Parameter
(mey'Nm3)*
Ãpril2012 Kommentar
lmsli\m3l*
0,011
0,002
Grenseverdi avfall 0,05 mg/lllm3
0.00
0,001
0.77
0,I72
Grenseverdi avfall 0,03 mgAtrm3
Grenseverdi avfall 0,5 mgÀ{m'.Høy verdi fra nov.
2011 grunnethø>t støvutslipp og primært blvßb)
Nov.2011
Metallgruppe I,
Cd+TI
Metallgruppe II,
He
Metallgruppe III,
9 stk, Sb.....+V
*Crenseverdiene er normalisert
til 1 I
% (volumprosett) O2 og tørr gass
Måleverdiene tyder på at det ikke skal bli problemer med utslipp at metaller så lenge støvutslippet
holdes under den foreslåtte utslippsgrensen på 50 mglNm3. Vi ser at det for kvikksølv (Hg) ikke er
problemer med utslipp uansett om støvutslippet er lavt eller høyt.
Tungmetallene, med unntak av Hg, bindes i hovedsak til støv i bunnaske og flygeaske. Av denne årsak
anser vi at anlegg med god støvrensing vil kunne energiutnltte slikt returtrevirke uten at
forurensningsnivået for tungmetaller økes i særlig grad sammenlignet med anlegg som brenner
jomfruelig virke.
Det er likevel i søknaden foreslått grenseverdier for tungmetallgruppene I og III i henhold til kapittel l0
i avfallsforskriften med kontrollmåling en gang pr år for å ha en jevnlig kontroll med mulig utslipp av
komponenter knyttet til trykkimpregnert tre. Hg er foreslått utelatt fordi dette er en spesielt omfattende
og kostbar måling, og det er ingen faktorer som tilsier at innholdet av Hg i returtre vil være høyt dersom
de andre metallgruppene har lave konsentrasjoner.
(¡,1,-'+ 15lll e' .iÌtirirlr(l)ìi-lrit t
Innholdet av komponenter i brenselet som nitrogen (N) og svovel (S) ble i april 2012 mälttil
henholdsvis 0,9Yo og0,03%o av tørrstoffet. Nivået for S er normalt, mens verdien for N var en del høyere
enn normalt for rent trevirke av ulike slag (0,1 til0,3yo). Dette kan vær'e noe av forklaringen til de
I
Prosessindustriens Landsforening. Avfallsbaserte brenselprodukter. Norsk Energi m.fl. 25.05.2000
Dok
lD:
Effektiv, mifiøvennlig og sikker utnyttelse av energi
30875-010-1 .3
Side 13 av 22
NORSI< EN ERGI
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Tittel:
forhøyede NOx-verdiene som ble målt da, men hovedårsaken er trolig mindre gode
forbrenningstekniske betingelser ved siste måling. N kan komme fra noen limtyper i treplater av ulike
slag.
Det er gjennomført forbrenningsforsøk av
like limtyper for å undersøke
utslipp sammenliknet med forbrenning av
ble gjennomført ved ulike
temperaturer mellom 500 og 1000 "C for sponplater og mellom 750 og 850 oC for finerplater. Ulike
limtyper som utea formaldehyd (UF), polyvinyl acetat, emulsion polymer isocyanate (EPI), melamin
urea formaldehyd (MUF) og phenol resorcinol formaldehyd (PRF) var med i forsøkene. Forsøkene viste
at utslipp fra både sponplater og finer med disse limtypene var relativt like sammenliknet med utslipp
ved forbrenning av rent trevirke. Slike plater førte altså ikke til økte utslipp av NOx i nevneverdig grad
eller utslipp av andre sure komponenter.
Utslippene av de ulike sure komponentene fra de to måleperiodene var som følger
Parameter
Nov.2011
April2012 Kommentar
(mey'l{m3)*
fmelllm3)*
NOx
263
337
SOz
3,8
20
HCI
HF
15
3,4
0,3
2
*Crenseverdiene er normalisert
til I I % (volurrprosent) 02 og tørr
vil bedres ved ny innregulering.
Grenseverdi rent brensel ca 300 mgÀtrm3 v ll%o
Grenseverd avfall 50 mg/I.{m' v TlYo Oz
Grenseverd avfall 10 mg/lrlm' v ll%o Oz
Grenseverd avfall 1 mgA{m' v llo/o Oz
Siste verdi
Oz
gass
Årsaken til at HCI og HF var noe over grenseverdiene for avfallsforbrenning i den første målingen er
ukjent. Det er imidlertid klart at Avfall Sør hadde en bedre sortering kvalitetssikring av brenselet før
siste måling. Stoffer som kan inneholde mye klor er PVC-plast og dette var det mer fokus på før siste
måling.
Det er ellers erfaringsmessig ikke noe som skulle tilsi at sortert returtrevirke skal inneholde forhøyete
verdier av S, Cl eller F. Dette gjelder så lenge gipsplater, PVC og andre fremmedstoffer unngås.
Kvalitetssikring av brenselet må sikre at slike fraksjoner ikke inngår. Dette viser resultatene fra PIL
prosjektet fra2000.I referanseprosjektet for PIL var det for stoffene nitrogen (N), svovel (S) og klor
(Cl) ikke store forskjeller mellom jomfruelig virke og kildesortert returtre.
Av komponentene NOx, HCl, SO2 og HF søkes det om at det settes grenseverdier for NOx i henhold til
kapittel 27 i forurensningsforskriften og HCI i henhold til avfallsforskriften. NOx foreslås slik fordi det
også er en forbrenningsparameter og anlegget har ikke forutsetninger for å oppnå de lave grenseverdiene
som gjelder for avfall.
9,1,5 fJioksilre'r
Utslippsmålingene av dioksiner fra de to undersøkelsene i20ll og2012 viste et dioksinnivået ligger
noe over den lave grenseverdien i avfallsforskriften på 0,1 nglNm3. Verdiene var:
'European Journal of Wood and Wood Products, vol 63, nr 3, 179-185. Emissions during combustion of particleboard and
glued veneer, by Risholm-Sundman and vestin.
34u6381 534681
Dok
lD:
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energt
30875-010-1 3
Side 14 av 22
NORSI< EN ERGI
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Parameter
Nov.2011
(ns/flm3)*
Klorerte dioksiner
(TEO WHO 2005)
*Grenseverdiene er nornralisert
April2012
3,0
til 1 I
Kommentar
(ne/I,[m3)*
1,3
Snitt av to målinger. Siste verdi skyldes^trolig bedre
sortering. Grenseverdi avfall 0,1 ngÀtrm3 v lTYo Oz
% (volumprosent) 02 og tørr gass
Prøvebrenningene på en rekke fraksjoner gjennomført i 2000 i Pll,-prosjektet viste svært lave
konsentrasjoner av dioksiner så lenge klorholdige fraksjoner unngås. Det er foreslått en utslippsgrense
for HCI på 10 mgÀtrm3 og kontrollmåling av HCI en gang per år.
Kostnader for eventuelle dioksinmålinger (2 paralleller) er ca NOK 130.000 per gang. Det anses at så
lenge kontrollmålingene og kvalitetssikring av brensel utføres som beskrevet, skal det ikke være fare for
forhøyete dioksinkonsentrasjoner i røykgassen som vil ha betydning i forhold til nærmiljøet.
|
1,,::t' jïr J 11r il,¡l
Norsk Energi har på oppdrag fra Bergene Holm AS beregnet nødvendig skorsteinshøyde og maksimale
bakkekonsentrasjonsbidrag for utslipp av NO* fra biokjel på Jordøya i Ämli kommune.
11,
t
Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammet AERMOD sorn bygger på
modeller utarbeidet av US Environmental Protection Agency (USEPA). Det er benyttet "screening"
meteorologidatafra AERSCREEN. Med "screening" meteorologidata er det ikke behov for lokale
meteorologidata til modellberegningen. Spredningsberegningene er utført for et "worst case" mht. utslipp, dvs.
med utslipp tilsvarende maksimal timemiddelverdi, og maksimal last på kjelene.
KLIF anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 Yo av
differansen mellom KLIF's anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Kapittel2T i
Forurensningsforskriften angir at skorsteinshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget/
fyringsenheten normalt ikke overskrider 50 %o av differansen mellom bakgrunnsverdiene og maksimalt tillatte
grenser for luftkvalitet, jf. Forurensningsforskriftens kapittel 7.
Det er benyttet estimat vedrørende bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. For dette anlegget er NO2 den
utslippsparameter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest luftkvalitetskriteriet. Bakgrunnskonsentrasjonen er
vurdert til 25 ¡tglm3. Luftkvalitetskriteriet for NOz timemiddel er 100 þglm3 . Dette gir en maksimalt anbefalt
tilleggsbelastning på 38 ¡rglm3.
Beregningene er utført for flatt terreng, og for worst case rneteorologiske forhold. Det er tatt hensyn til de høyeste
bygningene i nærområdet.
Skorsteinshøyde på 38 meter ga maksimalt tirnemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på 35 ¡rg NO2 /m3 ved
ugunstigste meteorologiske forhold. Dette er innenfor maksimalt anbefalt tilleggsbidrag og tilsier dermed at det er
tilstrekkelig med en slik skorsteinshøyde. Det er derfor nødvendig å forlenge skorsteinen fra dagens 20 meter til
38 meter.
Spredningsberegningene er konservative, noe som frerngår av følgende:
o
Det er lagt
¡
o
nærområdene
De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner vil opptre sjelden
Kombinasjonen av ugunstige meteorologiske forhold og rnaksimal last på anlegget vil inntreffe svært sjelden.
Dok
lD:
til
grunn at all NO*
i
utslippet foreligger som NO2 Dette medfører et overestimat for NO2 i
Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi
30875-010-1 .3
Side 15 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
NORSK @ENERG|
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Årsmiddelverdiene for ornrådet omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn de beregnede maksimale
timemiddelverdiene på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Tidligere
gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på inntil l0 %
av maksimal timemiddel, og dermed langt lavere enn aktuelle grenseverdier.
Komplett rapport for spredningsberegninger "Spredningsberegninger biokjeler. Bergene Holm AS"
datert 20.06.2012 er vedlagt.
Dok
lD:
Effektiv, miljøvennlig og s¡kker utnyttelse av energi
30875-010-1 .3
Side 16 av 22
NORSI(
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
EN ERGI
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
10 Avfallshåndtering
Avfall fra forbrenningsprosessen vil være i form av flyveaske og bunnaske. Mengden bunnaske er
forventet å variere mellom ca.3 Yo og ca. 4 o/o av total mengde RT-flis (av tørrstoff). Mengde flygeaske
kan variere mellom 0,1 og 0,2yo. Det gir følgende mengder:
o
o
Bunnaske mellom ca 600 og ca 800 tonn per år
Flyveaske mellom ca20 og 40 tonn per år
Siden asken kommer fra annet brensel enn helt rent trevirke skal asken basiskarakteriseres og eventuelt
testes i utlekkingstester (dersom det kan gå til ordinært deponi) etter regelverket i avfallsforskriftens
kapittel 9. Bergene Holm AS har en returavtale med Avfall Sør som tar ansvar for
basiskarakteriseringen og äfølge regelverket for deponering samt å få godkjennelse hos Fylkesmannen i
Vest-Agder.
Flyveasken fra filter og kjel må basiskarakteriseres på samme måte. Undersøkelsene vil vise om de to
fraksjonene kan leveres til ordinært deponi eller om for eksempel flygeasken må håndteres som farlig
avfall. Bunnasken vil primært benyttes som dekkmasser på fyllplassen på Støleheia dersom resultatene
fra undersøkelsene er tilfredsstillende. For flyveasken er det mulig at dette vil klassifiseres som farli"
avfall siden metallene oppkonsentreres i flyvestøvet.
11 Srøy
Støy er normalt ikke et problem ved slike anlegg.
dermed avgi begrenset med støy til omgivelsene.
Alt utstyr som avgir støy vil bli plassert innendørs og
En varmesentral med biobrensel som grurìnlast vil ha flere mulige støykilder. De viktigste er:
o
o
o
o
Vifter
Skorstein
Transportsystemerforbiobrensel
Støy ved inntransport av brensel.
Støy fra bioenergianlegget ved drift på natten, vil ikke forventes å overskride normale grenseverdier for
støy ved mest støyutsatte fasade.
12 Kvalitetssikring av brensel
Anlegget skal kun benytte kvalitetssikret returtreflis produsert av treavfall med begrenset innehold av
skadelige forurensninger som halogenerte organisk stoffer og tungmetaller.
Krav blir satt til leverandører om at brensel skal produseres iht. følgende brenselsspesifikasjoner:
Brenslet skal være kildesortert ved byggeplass eller miljøstasjon og kontrollert ved flising. Følgende
materialer skal ikke følge med til oppmaling:
.
o
Trykkimpregnert trevirke (farlig avfall)
Kreosotimpregnert trevirke (farlig avfall)
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1.3
Side 17 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
.
.
o
o
o
o
o
o
NORSI< EN ERGI
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
PVC-plast og annen plast
Gips
Kabler og ledninger
Magnetiske metaller i svært liten grad
Aluminium
Glass
Grus og sand
Vinduskarmer med mulighet for fuger av PCB eller klorparafiner (farlig avfall)
Det aksepteres inntil totalt2vekt-o/o fremmedmaterialer av de fraksjonene over som ikke er merket
farlig avfall, samt av malte og limte flater. }y'red2 vekt-Yo fremmedmaterialer definerer søker dette som
vekten av selve fremmedmaterialet. For maling på trebiter skal det regnes at IYo av vekten av malte
flisstykker er fremmedmaterialer og det kommer i tillegg til de andre fremmedmaterialene.
Ved funn av farlig avfall skal lasten returneres.
I tillegg skal følgende spesifikasjoner oppfylles:
o
o
o
o
.
o
Fuktighet skal ligge mellom 20 og 50Yo av total vekt
Maks askeinnhold skal være 4 o/o av ßrtvirke
Askesmeltepunkt (initielt) minimum 1100 "C
Effektiv brennverdi ved fuktighet2lo/o skal være minimum 3,5 kWh/kg (12,6 MJ/kg)
Stykkstørrelse skal være maksimalt 12 cmmed enkelte stikker opp til 30 cm (1%)
Finstoff begrenses for å redusere utslipp og driftproblemer
Brenslet vil bli kvalitetssikret i alle ledd i kjeden:
1. Ved sortering der avfallet
2.
3.
4.
oppstar, ved byggeplass eller avfallssorteringsstasjon
Ved mottak av treavfall hos brenselsprodusenten (visuell kontroll)
Ved produksjon av kvalitetssikret returtreflis
Ved mottak på energianlegget
Det skal foreligge skriftlige prosedyrer for alt kvalitetssikringsarbeidet. All kontroll skal dokumenteres
skriftlig. Awik skal dokumenteres skriftlig og det skal være klare og omforente prosedyrer for
awiksbehandling.
Ansvar for kvalitetssikring vil bli satt i alle ledd av brenselskjeden. Gjennom avtaler mellom aktørene
blir det satt krav til avfallseiernes og brenselsprodusentenes prosedyrer og kvalitetssikringssystem.
Følgende prosedyrer kan være aktuelle ved de ulike leddene i brenselskjeden:
1.
Ved kilden
Ved byggeplasser, rivningsprosjekter eller produksjonsbedrifter settes det opp egne containere
for rent treavfall med godt synlig merking og anvisning av hva som regnes som rent nok. I
tillegg må det være containere for farlig avfall der hhv impregnert trevirke legges, samt
containere for restavfall der plater med plastbelegg eller plastlaminater plasseres. Eier av
containere er som regel avfallsselskapet og de står for merking av containere, følgeseddel og
transport av disse.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 .3
Side 18 av 22
Oppdragsgiver:
Bergene Holm AS
Tittel:
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
NORSI< EN ERGI
Avfallseier må ha prosedyrer for jevnlig kontroll av avfallssorteringen på stedet. Kontrollen må
dokumenteres hos avfallseier.
2.
Ved mottak og brenselsproduksjon
Avfallsselskapet eller eventuelt annen transportør leverer (og evt veier) containere med det
sorterte brenselet før oppmaling på anviste plasser og leverer følgeseddel ved ankomst. Hver last
skal kontrolleres visuelt før eller ved tømming. Avfallsselskapet skal også ha et kontrollsystem
med jevnlige stikkprøver og dokumentasjon av dette. Eventuelle feilsorteringer plukkes ut fra
brenselet før blanding og før oppmaling. Magnetseparering etter oppmaling må være så effektiv
at metaller som spiker ikke skaper problemer for energianleggene.
Kontrollsystemet hos avfallsselskapet, som da blir brenselsprodusent, skal inkludere et system
for jevnlig etterkontroll av ferdig brensel før opplasting. Dokumentasjon av kontroll skal
oppbevares hos brenselsprodusent. Det skal kontrolleres mot kravet om maksimalt2oÁ
fremmedstoffer i brenselet som følger:
Samleprøve
En samleprøve skal undersøkes minimum hver annen måned, og vil bestå av flere delprøver fra
samme leverandør. Antall delprøver bestemmes av totalleveransen.
Nødvendig antall delprøver er avhengig av totalleveransens størrelse. Som en hovedregel skal
det tas minimum 10 delprøver per 1500 tonn brensel (ca 50 lass) fra hver leverandør. Dette
tilsvarer en delprøve fra om lag hvert femte billass.
For å unngå lagring av store mengder delprøver over tid kan det gjennomføres
kampanjeprøvetaking som gjennomføres minst en gang hver annen måned, men der foreskrevne
antall delprøver tas fra ulike tider av produksjonen over en kortere tidsperiode.
Prøvetaking for delprøver
Prøvene tas ut slik at muligheten for representativt prøveuttak er så optimal som mulig.
Anleggene skal ha et system for tilfeldig utvelgelse av billass som skal undersøkes.
Prøven skal fortrinnsvis tas fra bevegelig transportsystem; som fallende strøm eller stillestående
transportbånd. Er dette ikke mulig kan prøve tas fra mellomlagret haug eller fra bil. Prøvetaking
skal utføres umiddelbart etter mottak av brenselet.
Ved prøvetaking fra fallende strøm føres skuffen med jevn hastighet inn i brenselstrømmen.
Skuffen skal ikke fylles helt opp. Ved prøvetaking fra transportbånd stoppes båndet og det tas ut
en delprøve ved å skrape av alt materialet i hele båndets bredde over en viss båndlengde.
Ved prøvetaking fra haug tømmes billasset og blandes godt ved hjelp av hjullaster. Det tas ut en
hjullasterskuffe (ca 5-10 m3) fra lasset som tippes på egnet sted.
Til hver delprøve skal det tas ut minimum 4 skuffer fra haugen tilfeldig fordelt fra toppen,
midten og bunnen av haugen som vist under3.
\E¿
En mö¡lig upplåggning av provultag
'
SS
t8 71 13, pkt 7 ogBilagA rabell 4
Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 3
Side 19 av 22
NORS|(
Oppdragsgiver: Bergene Hohn AS
@ENERGt
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
T tte
Figur
l. Uttak av skuffer fra haug
Minimumstørrelsen på prøvetakingsredskapet (skuffen) skal være som vist i figur 2 under, der a
a
er størrelsen på de normalt stffste flispartiklene i brenselet (maksimale stykkstørrelsen for 95
o/o
av materialet). Prøvetakingsutstyret skal ikke påvirke prøven verken fysisk eller kjemisk, og
alle flispartikler skal ha lik mulighet til å bli med i prøven.
Figur 2. Skuffefor prøvetaking
Uttak kun på overflaten er ikke tilstrekkelig for å oppnå tilstrekkelig representativitet. Når en
graver en grop for å ta ut en prøve, må gropens sidevinkler være mindre enn rasvinkelen for
brenselet slik at ikke store stykker raser ned i gropen og påvirker representativiteten. Det skal tas
prØve fra bunnen av gropen.
Delprøvene samles i en plast-/søppelsekk som lukkes etter hvefi, eller i en større plastboks/dunk
med tett lokk slik at fuktigheten i prøven bevares. Prøven oppbevares svalt (5 'C) eller fryst og
oppbevaringstiden skal være så kort som mulig for å unngå muggdannelse. Prøven merkes
entydig og med hva slags analyser som ønskes utført.
Fraksjonsfordeline
Dersom det ikke er tatt ut prøve for bestemmelse av fuktighet tidligere må dette g¡øres før
bestemmelse av fraksjonsfordeling. Samleprøven veies og legges utover på en plan flate.
Sorteringen må foregå umiddelbart etter innveiingen for å unngå vektreduksjon pga tap av
fuktighet. Alle fremmedstoffer sorteres ut manuelt. Alle fraksjonene veies på nytt og vekten
noteres i måleprotokoll. Vekten skal ha en nøyaktighet på 1 gram. Fraksjonsfordelingen angis
som vektinnhold i prosent av total mengde. Prøvene oppbevares til en eventuell etterkontroll
eller klage er avklart. Fraksjonsfordeling kan også gjøres pàtørt brensel.
Følgende fraksjoner skal veies og regnes som fremmedstoffer:
o
o
o
.
.
.
o
.
Stein
Glass
Plast, PVC
Metall
Gips
Malte og overflatebehandlete trebiter
Limte trebiter med plastbelegg eller plastlaminater
Trykkimpregnert eller kreosotbehandlet trevirke
For malte og behandlete flater forutsettes det at
vekten av forurensingen.
I
o/o
av vekten
til
en trebit med malingutgSør
Analyser av brenselet for forbrenningstekniske verdier som spesifisert over, kontrolleres fra en
tilsvarende samleprøve som tas en til to ganger per år. Det analyseres for:
o
ss l8 71 13,pkt.4.3
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 .3
Side20 av 22
Oppdragsgiver:
Bergene Hohn AS
Tittel:
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
.
.
o
.
o
NORst<
(@ENERGt
Fuktighet
Askeinnhold
Askesmeltepunkt
Effektiv brennverdi
Stykkstørrelsesfordeling
3. Ved energianlegget
Energianlegget mottar følgeseddel for hvert lass der opplysninger om brenselet gis med
verif,rsering om at brenselet jevnlig kvalitetssikres i forhold til kravet om2Yo fremmedstoffer.
Energianlegget skal også ha et system for jevnlig kontroll av brenselet som mottas. Det foreslås
at tilsvarende kontrollsystem som gjennomføres hos brenselsleverandør foretas to ganger i året
ved energianlegget. I tillegg gjøres en visuell kontroll av brenselet minst for hvert femte billass
og dette dokumenteres.
Videre vil det være en god sikkerhet for energianleg get at det tas fuktighetsprøver av brenslet
samtidig med den visuelle kontrollen for å ha en sjekk på at brennverdien ligger på et jevnt og
riktig nivå i forhold til det som det betales for.
13 Overvåkning av utslipp med måleprogram
Det skal gjennomføres regelmessige målinger av utslipp til luft fra anlegget. Med bakgrunn i krav til
målehyppighet og måleomfang som er beskrevet i forurensningsforskriftens ç 27 -6 b) om rene brensler,
foreslås det at måleprogrammet på dette anlegget utvides som følger:
For anlegget
o
o
o
o
o
þr fast biobrensel med total innfyrt effekt på inntil I2,6 MW:
Det settes krav om oksygenstyrt forbrenning
Det settes krav om kontinuerlige målinger av utslipp til luft av CO (ingen krav til kontinuerlig
måling i forurensningsforskriften).
Det settes krav om kontrollmåling av støv to ganger per år samt føring av daglig logg for
drift sstatus på elektrofilter.
Det settes krav om kontrollmåling av NO* , CO og HCI og de to tungmetallgruppene I (Cd + Tl)
og III (9 stk Sb til V) en gang per år (kun krav om årlig kontrollmåling av støv, NO* og CO i
forurensningsforskriften).
Det første året måles det også for støv, TOC, HF, SOz, Hg og dioksiner i røykgassen med det
formål å sjekke nivåene i forhold til avfallsforskriftens $ 10 Vedlegg 5.
Alle støvmålingene skal bestå av minimum 3 delmålinger per måling og snittet av disse er
utslippsnivået.
Dersom målingene det første året viser forhøyede verdier av TOC, HF, SO2, Hg eller dioksiner i forhold
til grenseverdiene i avfallsforskriften, vil det gjennomføres ytterligere 2 målinger med alle parametrene i
løpet av det neste halve driftsåret etter utbedringstiltak på anlegget for å se om det blir mulig å komme
ned i utslippsverdi.
Kontrollmålingene vil bli gjennomførl av uavhengig og akkreditert måleinstans.
I tillegg til
dette holdes det kontinuerlig kvalitetssikring av brensel som beskrevet i
kapittel12.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-1 .3
Side 21 av 22
Oppdragsgiver: Bergene Hohn AS
Tittel:
NORSI(
EN ERGI
Søknad om revidert utslippstillatelse for bioenergianlegg
Alle resultater fra målinger og undersøkelser vil være åpent tilgjengelig og blir rapportert til
myndighetene årlig. Alle målinger skal foregå etter CEN-standarder eller tilsvarende. Måleutstyr som
overvåker utslipp til luft og vann kalibreres minst hver 12. måned ved hjelp av parallellmålinger eller
ved andre metoder. Kontinuerlig måleutstyr skal kalibreres ved hjelp av parallellmålinger minst hvert
femte år.
14 Overgangsperiode
Det søkes om en overgangsperiode med forsøksdrift i seks måneder fra utslippstillatelsens dato til å
oppnå de omsøkte utslippsgrensene (fr redegjørelse i kapittel 3). Innjustering og måling må påregnes i
minst to runder for å få anlegget til å tilfredsstille de forventede vilkårene. Det vil være en del utstyr som
skal bestilles og leveres samt tiltak som skal gjennomføres på anlegget. Først etter det kan innkjøring av
anlegget starte opp og ferdigstilles.
I tillegg søkes det om en frist for skorsteinsforlengelse til 31.12.2016 siden dette krever en helt ny
skorstein og nytt fundament og den henger sammen med en mulig senere investering i tørkeanlegg for
flis og spon.
15 Vedlegg
1. Spredningsberegninger for anlegget datert 20.06.2012
2. Utslippsmålinger november 20Il
3. Utslippsmålinger fra apriI2012
4. Analysebevis for brenselsprøver tatt samtidig med utslippsmålinger fraapril2072
5. Analysebevis for askeprØver tatt samtidig med utslippsmålinger fra april2012
6. Kostnader målinger i april2012
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-010-l .3
Side22 av 22
NORST<@ENERGI
ENERGI o MlLl@ o SIKKERHET
Spred
n i ngsbereg n
i
nger biokjeler
Bergene Holm AS
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
NORSI<
ENERGI
ENERGI . MlLlø . SIKKERHET
Rapport
Oppdragsgiver: Bergene
Holm
AS
Prosjektnavn:
Tittel.:
Spredningsberegninger
Deres ref:
Johan Mørland
Utarbeidet av: Dag Borgnes
Kontrollert av: Stine Torstensen
Status: Endelig utgave
Dato:
Dok. lD:
20.06.2012
30875-003-l.I
biokjeler
Sammendrag:
Norsk Energi har på oppdrag fra Bergene Holm AS beregnet nødvendig skorsteinshøyde og maksimale
bakkekonsentrasjonsbidrag for utslipp av NO* fra2x5 MW biokjel på Jordøya i Ärnli kommune.
Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammet AERMOD som bygger på
modeller utarbeidet av US -Environmental Protection Agency (USEPA). Det er benyttet "screening"
meteorologidatafra AERSCREEN. Med "screening" meteorologidata er det ikke behov for lokale
meteorologidata til modellberegningen. Spredningsberegningene er utført for et "worst case" mht. utslipp, dvs.
med utslipp tilsvarende maksimal timemiddelverdi, og maksimal last på kjelene.
KLIF anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 %o av
differansen mellom KLIF's anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Kapittel2T i
Forurensningsforskriften angir at skorsteinshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget/
f,ringsenheten normalt ikke overskrider 50 Yo av differansen mellom bakgrunnsverdiene og maksimalt tillatte
grenser for luftkvalitet, jf. Forurensningsforskriftens kapittel 7.
Det er benyttet estimat vedrørende bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. For dette anlegget er NO2 den
utslippspararneter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest luftkvalitetskriteriet. Bakgrunnskonsentrasjonen er
vurdert til 20 pgln3. Luftkvalitetskriteriet for NO2 timemiddel er I 00 pgln3 . Dette gir en maksimalt anbefalt
tilleggsbelastning på 40 ¡tglm3.
Beregningene er utf,ørt for flatt terreng, og for worst case meteorologiske forhold. Det er tatt hensyn til de høyeste
bygningene i nærområdet.
Skorsteinshøyde på 38 rneter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på 35 pg NO2 /m3 ved
ugunstigste meteorologiske forhold. Dette er innenfor maksimalt anbefalt tilleggsbidrag og tilsier dermed at det er
nødvendig med skorsteinshøyde på 38 meter.
Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende:
o
o
.
til grunn at all NO* i utslippet foreligger som NO2 Dette medfører et overestimat for NOz i
nærområdene
De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner vil opptre sjelden
Kombinasjonen av ugunstige meteorologiske forhold og maksimal last på anlegget vil inntreffe svært sjelden.
Det er lagt
Effektiv, miljøvennlig og s¡kker utnyttelse av energi
HOVEDKONTOR
Hoffsveien 13,PO827 Skøyen, N - 02'12
Telefon: 22 06 18 00
Telefaks: 22 06 1 I 90
Oslo
AVD, GJØVIK
Skandgt 13 A, N - 2815
Telefon:61 13 19 10
Telefaks:61 13 19 11
Gjøvik
AVD, BERGEN
Damsgårdsveien 165, N - 5160
Telefon: 55 50 78 30
Telefaksr 55 50 78 31
Laksevåg
0rg. nr, 945 469 277
Kto
nr 7034 05
i/VA
00014
[email protected]
www.energt.n0
Side 2 av l1
j
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
NORSK @ENERGI
Spredninçberegninger biokjeler
,A.rsmiddelverdiene for området omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn de beregnede maksimale
timemiddelverdiene på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Tidligere
gjennomførte beregninger i fo:rbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på inntil l0 %
av maksimaltimemiddel, og dermed langt lavere enn aktuelle grenseverdier.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1.1
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
NORSK @ENERG|
Spredningsberegninger biokjeler
Innhold
2
3
4
5
6
7
Lokalisering og bygningshøyder
data......
Meteorologi og spredning............
Bakgrunnskonsentrasjon av NO2..........
Grenseverdier, nasjonale mål og anbefalte luftkvalitetskriterier...
Spredningsberegninger - forutsetninger og resultater..
7.1 Metodikk
7.2 Resultater - beregnede maksimale timemiddelkonsentrasjoner..........
8 .Ä.rsmiddelkonsentrasjoner
Tekniske
...............5
.....................7
..............7
.......................7
..................8
.................9
........9
..................... 10
.....
11
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1.1
Side 4 av 1l
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
L
NORSI<
@ENERG|
Spredningsberegninger biokjeler
Innledning
Norsk Energi har på oppdrag fra Bergene Holm AS beregnet skorsteinshøyde og maksimale
bakkekonsentrasjonsbidrag fra utslipp til luft fra2x5 MW biokjel på Jordøya i Åmli kommune.
Bakkekonsentrasjonsbidraget fra anlegget er vurdert i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier,
og i forhold til øvrige bidrag fra omgivelsene.
2
Lokalisering og bygningshøyder
t.
'\.\
Ir
i,.a
':
¡,.;/-r',
,ì,.
lqr r.
.{,
i
Figur I Lokaliscring
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1.1
Side 5 av
11
NORSI< EN ERGI
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
Spredningsberegninger biokjeler
F-igur 2 l,okaliscring
\:]
/i
Gi;
l/a
:,
I
l-igur 3 llvgnin gshøvder
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1
.1
Side 6 av 1l
NORSI< EN ERGI
Oppdragsgiver: Bergene Hohn AS
Tittel:
3
Spredningsberegninger biokjeler
Tekniske data
Tabell I viser tekniske data for de to kjeltypene som det er tatt høyde for i spredningsberegningene, og
er satt opp
[;r
i¡tll
i
samarbeid med oppdragsgiver.
1 'í'e'.lcii,sr]ri, f'ùt
ttl'¡É'lhinÍl{rt
A.veitt effekt
Jksvsenkons. i røykgass
tJO*-konsentrasj on (som NOz)
11 vol-Vo Oz
\O"-utslipp (som NOz)
'¡ed
Røykgasstemperatur
Skorsteinsdiameter
Røyksasshastiehet
4
Enhet
MW
Yol o/o
mgA{m'
2x5
6
400
g/s
2,8
C
m
0,7'
m/s
21
r40
Meteorologi og spredning
Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Svak vind og
ustabil atmosfære gir normalt maksimalkonsentrasjoner nær skorsteinsutslipp. Slike forhold vil det
typisk være når det er sol om sommeren.
Er atmosfæreforholdene nøyll:ale vil maksimalkonsentrasjonene forekomme lengre fra skorsteinen. Svak
til moderat vind og stabil atmosfære (inversjon) forekommer om vinteren og om natten på sommeren.
Slike forhold gir normalt maksimalkonsentrasjoner lengre fra skorsteinen enn ustabil og nøytral
atmosfære.
Det finnes ikke relevante meteorologidata for dette området. Nærmeste meteorologistasjon med måling
av vindhastighet og vindretning over en lengre periode er ved Tveitsund i Nissedal. Tilgiengelige
måledata (01.05.195 6 - 27 .02.2012) viser at dominerende vindretning er sørlsørvest og nord, og at
vindhastigheten er lavere enn 5,2 m/s 99 Yo av tiden.
Dominerende vindretning og vindhastighet ved anlegget vil kunne avvike fra dette fordi lokale forhold
påvirker vindforholdene.
5
Bakgrunnskonsentrasion av NOz
For å vurdere resultatene fra spredningsberegningen trenger vi et estimat for bakgrunnskonsentrasjon
timemiddel. Med bakgrunnskonsentrasjon i denne sammenheng menes bakkekonsentrasjonsnivå som er
relevant for et større område (ikke nær trafikkerte veier).
På bakgrunn av målte verdier og erfaringstall fra tilsvarende lokaliteter, velger
20 pglm3 som konservativt estimat på timemidlet bakgrunnsverdi.
vi å benytte
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1.1
SideTavll
NORSI(
Oppdragsgiver:
Bergene Holm AS
Tittel:
Spredningsberegnin ger biokj eler
6
EN ERGI
Grenseverdier, nasionale mål og anbefalte luftkvalitetskriterier
Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterierl for konsentrasjoner av bl.a. NO2 i
uteluft,Grenseverdiene ei gitt i kapittel 7 i Forurensningsforskriften2. Ut fra hensynet til helse og miljø
for bybefolkningen er det satt opp nasjonale mål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner'. De
anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av KLIF og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra
nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppståro. Tabell
2 viser grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier for NOz.
l:rl,llì lr ¡,r¡rr¡('\ti(lrri
(rfJ
lrril)ilitlitcflklitc'ritÌ
Midlinsstid
Parameter Enhet
l
rËùrur
Noz
pglm3
Støv
pg/m
Anbefalte I uftkval.kriterrer
(KLIF/Folkehelsa)
Noz
pglm3
Støv
þglm3
time 24timer 1 år
100
16
mnd)
402)
2001)2)
,]
NOP
l'¡rl ¡r'()'1¡tr'¡rí¡r'
503)
40
75
50 (6 mnd)
35
Grenseverdien må ikke overskrides mer enn l8 ganger pr. kalenderår
t)
Innen år 2010
3)Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år
Maksimal anbefalt tilleggsbelastning
KLIF anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 o/o av
differansen mellom KLIF's anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen.
Kapittel 27 iFowensningsforskriften angir at skorsteinshøyden skal beregnes slik at bidraget fra
forbrenningsanlegget/fyringsenheten normalt ikke overskrider 50 Yo av differansen mellom
bakgrunnsverdiene og maksimalt tillatte grenser for luftkvalitet, jf. Forurensningsforskriftens kapittel 7.
For dette anlegget er NOz den utslippsparameter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest
I uftkvalitetskriteriet.
Luftkvalitetskriteriet for NOz timemiddel er 100 pglm3. Dette gir en anbefalt tilleggsbelastning på
(100-20)12:40 p,slm3
I Luftkvalitetskriterier: SFT (1992) Virkninger
2
av luftforurensninger på helse og miliø. Rapport TA 848/1992.
kap 7. http://www.lovdata.no/cei-wift/ldles?doc:isflsf/sf-2004060lForurensningsforskriften
luftkvalitet:
Grenseverdier
0931 .html#7-6
3
Samferdselsdepartementet (1998): Nye nasjonale resultatmål for luftkvalitet. St prp nr 1 (1998-99).
Sf'f ltOeS;: Veiledning til forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og stØy, SFT-veiledning 98:03, Statens
forurensingstilsyn I 998.
o
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1
1
Side 8 av 1l
Oppdragsgiver: Bergene Hohn AS
Tittel:
7
NORSK @ENERG|
Spredningsberegninger biokjeler
Spredningsberegninger - forutsetninger og resultater
7.'],, l\fictotlihk
I beregningene har vi benyttet modellen AERMOD som bygger på modeller utarbeidet av US
Environmental Protection Agency (USEPA). Det er benyttet "screening" meteotologidata fra
AERSCREEN med ulike overflateruheter. Med "screening" meteorologidata er det ikke behov for
lokale meteorologidata til modellberegningen.
Vi har ikke lagt inn terrengdata i modellen, idet de mest aktuelle
reseptorene (boliger i nærheten av
bedriften) ligger omtrent på samme høydenivå som bedriften.
Effekter av turbulens og levirvler bak bygninger ivaretas i beregningene. Vi har i tråd med retningslinjer
for modellen lagt inn de nærmeste bygningene.
NO*-utslippet fra anlegget vil hovedsakelig foreligge som NO. Under påvirkning av sollys og ozon vil
noe NO oksideres til NOz i nærområdet. I beregningene er det lagt til grunn at all NO* i utslippet
foreligger som NO2, noe som medfører et overestimat for NOz i nærområdene.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1.1
Side9avll
NoRSt< (o;lEN ERGt
Oppdragsgiver: Belgene Holm AS
Tittel:
Spredrringsberegningel biokjeler
Vi har utfør't beregninger med ulike skorsteinshøyder for to aktuelle overflateruheter; vannoverflate og
barskog, se Overflateruhet tilsvarende barskog
Figur 4.
Ov
rfl at eru he t til sv ar ende v annov er.fl at e
e
rt!i:!i
!:
;d
I
'{
Overfl ateruhet tilsvar ende barskog
Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energt
Dok
lD:
30875-003-1.1
Side l0 av 1l
Oppdragsgiver: Bergene Holm AS
Tittel:
NORSI(
EN ERGI
Spredningsberegninger biokjeler
Vi
ser av Overflateruhet tilsvarende barskog
Figur 4 at skorsteinshøyde på 38 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på 39 ¡rg NO2 /m3
ved ugunstigste meteorologiske forhold. Dette er innenfor maksimalt anbefalt tilleggsbidrag og tilsier dermed at
det er nødvendig med en skorsteinshøyde på 38 meter.
Spredningsberegningene er ellers konservative, noe som fremgår av følgende:
.
o
o
B
Det er lagt til grunn at all NO* i utslippet foreligger som NO2. Dette medfører et overestimat for
NO2 i nærområdene
De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner vil opptre sjelden
Kombinasjonen av ugunstige meteorologiske forhold og maksimal last på anlegget vil inntreffe
svæft sjelden
^Ärsmiddelkonsentrasjoner
Ä,rsmiddelverdiene for området omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn den beregnede
maksimale timemiddelverdien på grunn av lavere gjennomsnittlige utslipp og variasjoner i vindretning,
vindstyrke og stabilitet. Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt
maksimale årsmiddelverdier på inntil I0 o/o av maksimal timemiddel.
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
Dok
lD:
30875-003-1.1
Side 11 av I I
o'q
*tcrä
Ë
'4ðo
t
r$
IIMP AB
Kontroll Mil-jö Process AB
r tgt
,.,
,
Ekström
TEST REPORT isstrc¿l
bt'
on -lcoed¡ted Testing Laborotott'
-',,.
Vår Èfercns
20ll-12-15
Tomas
Tel: 070-281 73 43
tomasekstrom.krnp@te lia. com
utf:irdat av ackrediterat pro'ningslaboratorium
'lì'ì
Dahrur
Hmrdlà¡rgue
RAPPORT
KMP-uppdrag: I1066
Bergeneflolm AS, avd. Nidarå
Att: Ole August Rustad
4868 SEL.Ä.SVATN
NORGE
Rapport avseende luftemissionsmätningar vid biopannor Saxlund
2 x3,4 MW i Åmli, den 29 november 2011.
Sammanfattning
Undersökningen har utförts på uppdrag av BergeneHolm AS, med avseencle att genomföra
mätningar avluftemissioner frân2 st Saxlund biopannor i Åmli.
Mätningen utfördes som tre (3) delprov under dagen av mättekniker Tomas Ekström och LarsOve Gross vid KMP AB.
Följande resulÍal har erhållits som medelvcirde av proven:
Provpunkt
Avgiven effekt
Stofthalt
NO*
co
MW
mg/m3 ntg
rng/rn'r ntg
rng/rn3 ntg
6,22
52
263
t36
t0
200
50
Biopannor (2 x 3,4 M'W)
Utslippsgrenser till
lt(i
*
* dygnsrnedeh,ärde enl avfàllsdirektiv vid eldning rned l¡ränslefì'aktion IV.
Mer detaljerad informaÍion presenleras nedan i rapporten under ntbriken "Sammanslcillning at'
emissioner till luft".
Kontroll Miljö Process AB
ñ(<kd
El*ton¡*l undd<kmd
¿vlmur
OmaS l[1ïti**,u,*,.=*,*.
Ekküq¡rtt
I
ou=HjúdjbbR,
Ekström ffiff.:*T,ffi
Tomas Ekström
M(illekniker
Denna rapport fär endast återges
skriftlisen sodkänt annat.
àv
Lars-Oveï,i#t!få,"","",
o=WPAB,
Gross
il,"i
Ðr'@'
Lars-Ove Gross
Kvalitetsansvarig
i
sin helhet, om inte utfürdande laboratorium
i
ñrväg
KMP AB
Videggensgatan 3, 593
-12
Västen'ik. Tel. 0490-351 70, Fax 0490-425 80
Säte i Västen'ik
(ìganisationsmulnrer 556063-7182.
C:,tr{inn dohment'KMp AB\Projeht 201 l-a\l 1066: Be¡ge Hohn AS aÏd Nid¡¡¡i ¡rov dec 201 I \dok\RâPpor BergeneHobn AS bio
Ädi. 29 nov-l l - uppdr
I | 066 doc
KMP-uppdragnr 11066
sid
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Bakgrund
J
Anläggning
J
Driftforhållanden
J
Undersökningsmetodik
3
Sammanställning
av emissioner till luft
4
Kommentarer
5
Mätosäkerhet
5
Bilaga I
Bilaga2
Bilaea 3
Bilaga 4
C:Mina dokment\KMP AB',Projekl 201 l-a\l1066; Bqge Hol¡n
A.S avd
Nidarå nov dec 201I irlok\Rapport BageneHobn AS bio
Änl|
29 nov-l I, uppdr I t066-rloc
KMP-uppdrag nr 11066
1.
Sidctn 3(5)
BmcnuNn
Undersökningen har utfürts på uppdrag av BergeneHolm AS, med avseende att genomfüra
mätningar av luftemissioner från 2 st Saxlund biopannor i Åm[.
2.
ANlÄccnrxc
Anlâggningen består av tvä identiska förbränningsugnar av fabrikat Saxlund om vardera 3,4
MW norninell effekt. Dessa är utmstade med konvektionsdelar av fabrikat Halvorsen
tillverkade är 2003, med en nominell effekt på 5 MW. Den producerade värmen från
pannorna används frärnst till virkestorkning sarnt lokaluppvärmning.
Stoftavskiljning ur rökgasema sker i multicyklon, samt i elektrofilter av fabrikat Alstorn innan
utsläpp till utornhusluften sker via skorsten.
3.
Dnmrr'önnÅr,r,aNonN
I
samband med undersökningen uttogs tre prov som vardera omfattade 6-7 tirnrnas effektiv
provtagningstid. Mätningar har utförts vid normalt driftfall för säsongen, d v s vid 87 -94Yo av
nominell effekt.
eldades biobränsle av typ RT-flis (bränslefraktion
IV), vilket normalt används. Analyserat stickprov av bränslet gav en bränsleftikthalt på 19,6yo
och en askhalt på l,l o/o ts. rJttaget kondensatprov ur rökgaserna uncler de timmar kontrollen
Vid det tillfÌille då mätningarna utfürdes
genomlordes visade dock på en rnedelbränsleftikthalt på 3 l,l %. Undre värmevZirdet (effektivt
vdrmevåirde Hi) bestämdes som medelvärde till 12,I8 MJ/kg tillf. bränsle.
4.
UNpInsöTNINGSMEToDIK
Proven från pannorna uttogs inomhus efter elektrofilter, i vertikal kanal till skorstenen ft)re
rökgasflåikten. Provpunkten uppfyller de krav på flcides- och provtagningsbetingelser som kan
ställas på en mäçlats utformning, enligt SS EN 13284-1.
skedde under isokinetiska forhållanden använde vi oss av en
nolltrycksutrustning typ Flrikt, forsedd med filterþlsa av hydrofob glasfiber. Svensk standard,
SS EN 13284-l samt gällande standard ISO 9096 har loljts i tillämpliga delar.
Vid stoftprovtagningarna vilka
Differensvâgning av filterþlsor har utförts sedan dessa torkats vid 180 samt vid 160 "C i l0
timmar, och därefter fätt anta rumstemperatur under några timrnar i en excikator med aktivt
torkmedel. Vägning har utförts på en analysvåg med gällande kalibreringscertifikat.
Förbränningsgaserna analyserades sedan de befriats från fukt och partiklar med avseende på
sitt innehåll av NO, NO*, Oz. och CO. Kväveoxider har analyserats med ett instrument av typ
Ecophysiçs, mätprincip kemilurniniscens. För syre och kolmonoxid har ett instrument av typ
Maihak Sidor anvànds. mätprincip pararnagnetism resp IR. Utsignalerna från instrumenten
loggades kontinuerligt på en datascanner.
Vid kalibrering av instrumenten användes certifieracle gaser från AGA, som håller
analystolerans bättre ân + 2
o/o
och är spårbara
till
en
en internationell standard.
C:,À'Iina dohurent'KMP AB\kojekt 201 I -a\l 1066; Berge Holm AS ar d Nidarâ nov dec 201 I 'dok'rRapport BergeneHohn AS bio Ámli. 29
novl l.
uPpdr I 1066 doc
KMP-uppdrag nr
11066
Sidan 4(51
AvgasternperaÍtren följdes med ett kalibrerat termoelernent typ K, som också var anslutet till
datascannern. Till sarnrna scanner var även utsignalen från en mikromanometer ansluten, för
att kontinuerligt registrera rökgasflödet genorn det dynamiska trycket från ett Prandtl-rör, som
var fast rnonterat i avgaskanalen. Som komplement till detta Prandtl-rör utfördes även
traverserande mätningar.
Sarntliga ovanstående mäþarametrar har uppmätts enligt NFS 2004:6.
De insamlade mätvärdena på scannern har bearbetats för att kunna ligga till grund for bl. a.
beråikningarna av bränsleflode och irunatad effekt, enligt en generell analytisk metod som är
beskriven i STU-information nr 635-1987.
Mcitprinciper och mcitområden redovisas,i bilaga
3.
Exlerna analyser/bercikningar avseende metaller (både partikllcirt och ga.sþrnigr), sqmt de
våtkemiska analysst'ltq, redovi.,sas i bilaga 2. Brcin,çleanalys redovisas i bilaga 4.
5.
Sluu¡¡srÄr,lNrNc Av EMTssIoNER TILL LUFT
till luft är enligt foljande:
Den genomfürda undersökningen visar att utgående emissioner
Biopannor Saxlund.2 x 3.4 MW
Parameter
Enhet
Provtid
kl
Rökgastem¡r
OC
Avgiven effekt
kw
Pannverkningsgratl
o/
/o
THC (Totalkolväte)
ppm prop.ekv.
Relativ THC
rng C/m3 ntg
Prov
I
Prov
Prov
2
l2:50-15:40
l5:54- l8:01
lB:ll-20:ll
r45
146
t45
5 945
6 389
6 322
8s,6
86,2
86,4
medelr'är'de
15:35-19:35
Gränsvärde2
1,5
10
o/
/o
I3,0
12,6
12,5
NOx
rng/m3 ntg
260
266
263
Nox
rng/m3 ntgr
489
474
467
CO
mg/m3 ntg
t24
144
139
CO
mg/m3 ntgr
233
256
246
Stoft
mg/m3 ntg
46
55
56
Stofr
mg/m3 ntgI
86
98
98
Oz
3
200
50
10
Anrn l.
n'rntg vidíYo02
rn'ntg = mt tor. gas vid nonnaltillstånd
2. Dygtsmedelvärde
C:'lr'f
ila dohurent'KMP
(0'C och 101,3 kPa)
AB'Pro-iekt 201 l-a\l 1066: Berge Holm AS ald Nidarå ¡ov dec 201 I rdokrRapport BergeneHohn AS bio Ämli. 29 nov-l
l-
uppdr I l066.doc
KMP-uppdrag nr
6.
I1066
Sidan 5(51
KouunNrARER
Provtagningen har.fttngerat problenlfriÍr och i.nga driftstÒrningar.förekornmil under respektive
protperiod.
Emi.ssionerna avseende NOx, CO, stoft, HCI och HF översh"ider vill.koren, som dygnsmedel,
enligt avfallsdirektivet (se resultattabell ovqn, samr bilaga I och 2).
Vid tidptmkten.fi;r mcitningarna var halva elfiltret urfimktion, vilket troliget¡ har bidragit
förh öj d a s I oft em i,s s i on er.
7.
till
MÄrosÄrcRrrnT
För KMP:s kontrolhnätningar finns en mätosäkerhet presenterad, samt en specificerad
metodförteckning för anvânda instnrrnent. Se nedan i bilaga 3, rubrik I.
C:rMùra doLu¡ent\KMP ÂB'Projekt 201 l-a\l 1066; Berge Holm AS avd Nidnrå nov dec 201 I \dok\Rappor BergeneHoln AS bio.A.mli. 29 trov-l l- uppdr I 1066 doc
Itú
l:--
SAMMANSTÄLLNING A\/ PruM,4,RDATA OCH RESULTAT
ôa
^
-
rà
I
v
I
lo-
l-
^
ü
e
r
FORETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Bergene Holm AS
Ole August Rustad
Ämli avd Nidarå, 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca 87 o/o av norninell efïekt. @
o
lnornhus efter MC, elfilter och ftire rökgasflãkten i vertikal kanal
29-nov-l I
Prov
PROVTAGNINGSTID
BRÄNSLEFLÖDE, ber¿iKnât
TILLF. ENERGI
z.
t!
MEDELTEMP. I MÄTPLANET
VATTENÄ,NGA I RÖKGASEN, Y
KOLDIOXID, medelvärde
KOLMONOXID. medelvåirde
KOLMONOXID, medelvärde
Stopp
kgh
2085
MJ/h
2501 0
nc
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid 6 o/" 02
233
KVÄVEOXIDER
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid 6 7o ()2
GASPLÖDE VID DRIFTTILLST.
DITO VID NTP, FUKTIG GAS
DITO VID NTP, TORR GAS
TT STOFTHALT
DrTO VID 6 "h 02
FIK STOFTEMISSION
villkor
(sonr d¡'gnmedelr'íir<le)
U)
Þ
X
Ft
F
Êl
l¡
l-
o\
o\
N)
X
ê
è
7
tD
U)
"<
êl.
(,)
145
1a
¡t
úe
o
>-t
H
/o
GASBNSDENSITETVTD NTP
DITO VID DRIFTTILLSTÀNDET
Gällande
l0.l
tt/
/o
9
:t
1
12:50
l5:40
Stañ
SYRE, medelvÍirde
i!
till skorstenen.
H
H
124
50
r3,0
260
200
rt
Þ
>
# ã'-ùd
Cú lrl
-. = ¿
"^ì
lat
t/,tt Ø
EÉ
?è
ÉvÊ.:
vP*
k/m3 tg
1,332
g.E q E
a-¡.Ð"O
P.
)
-êt
w!
kg/m3
0.845
--:
m3/h
32056
m3norm/h
m3norm/h
203t6
nrg/m3nonn fg
mg/m3 norm tg
489
o
¡
t8269
45,9
86.1
3
3.5
UY
I0
P
(')
SAMMANSTALLNING AV PRIMARDATA OCH RESULTAT
ôl
E
e
I
!
4
;
¡
1
FORETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
29-nov-l I
X
Èr
Iv
I
F
9
ls'
EÐ
Ê
*¡t
-n
Þ
)
o
,.t
lr
l¡
9
(t
Þ
Stopp
l5:54
l8:01
BRÄNSLEFLÖDE, beTäKnat
TILLF. ENERGI
kg/h
M.I/h
2l 68
26667
MEDELTEMP. I MÄTPLANET
VATTENÅNGA I RÖKGASEN, Y
oc
2,
ã.
Bergene Holm AS
Ole August Rustad
Åmli avd Nidarå,2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca94%o av nominell effekt. Bränsletvp rivninssvirke (tvp lV)
lnomhus efter MC, ellìlter och ftire rökgasfläkten i vertikal kanal till skor.srenen.
x
Prov 2
PROVTAGNINGSTID
IEÐ
lo-
tt
Start
Güllande
F
l-.)
X
(,
'è
?
t46
o/
villkor
(som dygnmedehärde)
o\
o\
"<
t0,3
,a
i
ø
'8
:
KOLDIOXID. medelvärde
KOLMONOXID. medelvärde
KOLMONOXID, medelvärde
SYRE, medelvärde
KVÄVEOXIDER
70
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg
144
vid6
Yo
02
o/o
02
266
N)
l,'l > tË
< ô
=Þ
.Ë õ'-od
Eú
12.6
/o
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid 6
50
256
200
4'74
i,i
' Ø gô
Èvts'.
^'1=Q.'e
5
r.3 H E
O-l-Þ"o
P;
;
E
GASENS
DENSITETVID NTP
DITO VID DRIFTTILLSTÅNDET
kg/m3 tg
kg/m3
t.334
0,845
GASFLÖDE VID DRIFTTILLST.
DITO VID NTP. FUKTIG GAS
DITO VID NTP, TORR GAS
m3/h
323s9
20459
I 8354
PPMATTSTOFTHALT
ovrD6%o,
FIK STOFTEMISSION
m3norm/h
m3norm/h
ntg/m3norm tg
55,1
mg/m3 nonn lg
97.9
mg/MJ
37.9
l\JÉ}
(¿)
^P!
-F='
o
I
r0
=
ã
i
,,\
tE!
:1
l-'
SAMMANSTÄLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
?
It
lo-
FÉ
/
-
þr
e
R
v
tÉ
e.
FÖRETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄGGNING
DRIFTFALL
MÃTSTÄLLE
DATUM
Ole August Rustad
Ämli avd Nidarå,2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca93 Vo av nominell effekt. Bränsletvo rivnins
lnomhus efter MC, ellìlter och lore rökgasfìäkten i verlikal kanal
29-nov- I
Þ
z
PROVTAGNINGSTID
BRÁNSLEFLÖDE, beTäKnat
TILLF. ENERGI
MEDELTEMP. I MÄTPLANET
VATTENÄNGAI RÖKGASEN, Y
4
KOLDIOXID. medelvärde
KOLMONOXID, medelvärde
KOLMONOXID. medelvârde
6
l¡
3
x
MJ/h
26346
"À
,,c
t45
/o
10,4
o/
Gällande villkor
(som dygnrnedclr'ärde¡
tg
vid 6 "/"
02
o
139
50
246
r)5
200
46'7
kg/m3 tg
kg/m3
I,334
0.844
m3/h
m3norm./h
m3norm/h
3l9l
X'rD
-Y ='4=
g.E È
E
o- r:. Þo o
I
I 8052
38.1
EÚFT>W
r' (t
--=
.H
ã'-ùo
"^'l Ø È tD
ga
)
I
55,6
(,
wu¿
,^PJ
WL
r)
20142
98,4
l.J
"<
:É
mg/m3norm lg
ntg/n3 norm lg
F
?
263
tg
o\
!
tJ)
7,9
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid 6 "/" 02
o\
X
21 51
J
¡-
(n
kgh
mg/m3 norm
mg/m3 norm
n
t-t
Stopp
KVÄVEOXIDER
TT STOFTHALT
ITO VID 6 "/" 02
ECIFIK STOFTEMISSION
skorstenen.
l8:ll
20:.ll
/o
GASFLÖDE VID DRIFTTILLST.
DITO VID NTP, FUKTIG GAS
DITO VID NTP, TORR GAS
till
Ê¡
Starl
SYRE, medelvärde
GASENS DENSITET VID NTP
DITO VI D DRIFTTILLSTÄNDET
ã
Ð
I
Prov
I
I
I9
Bergene Hohn AS
l0
-Þ
'Ø
Bilaga 2, sid l(3)
SAMMANSTÄLLNING AV PRJMÁRDATA OCH RESULTAT
FORETÄG
Ber-eene
KONTAKTPERSON
Ole August Rustad
Holm AS
ANLT{GGNING
,Amli avd Nidarå. 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
DRIFTFALL
MIiTSTÄLLE
Ca 87-94 7n av nominell effekt.
DATUM
29-nov-l
Inomhus efter MC, elfilter och före rök-easflãkten i verlikal kanal
Partikulära metaller
Prov I
Prov 2
PROVTAGNINCSTID
12:50
15:40
Start
Stopp
NIK (As)
KADMTUM (Cd)
KOBOLT (Co)
KROM (Cr)
KOPPAR (Cu)
KVICKSILVER (Hg)
NICKEL (Ni)
Y (Pb)
TrMON (Sb)
LLIUM (TI)
ÀNADTN (V)
15:54
18:01
Prov 3
l8: I I
20:,11
Medel
mg/m3norm lg
0.18
0,t 9
0.2l
0,19
3,238
3.554
3,846
3,546
nrg/m3nonn tg
0.0 t
0.1t1
0.01
0.01
0,01
g/1,
0.1 34
0.t36
0,127
mg/mjnorm tg
g/h
0.00
0,00
0.00
0,00
0,005
0.007
0,007
0,007
mg/m3norm tg
0.00
0.00
0.00
0,00
g/t,
0.044
0.056
0,05ó
0,052
mg/m3norm lg
0,06
0,07
0.07
0,07
g/h
t,0t4
1,284
1,302
1,200
mg/m3norm tg
0.00
0.00
0.00
0,00
0,004
0.005
0,004
0,004
mg/m3norm tg
0,01
0,01
0.01
0,01
g/h
0,268
0,23 3
0,246
0,01
mg/m3norm lg
0.00
0.00
0.236
0,00
g/h
0.008
0.0t3
0.01 2
0,00
mg/m3norm tg
0,30
0,39
0,40
0,36
5.401
7,t04
7.t63
6,556
nryhn3norm lg
0.0l
0,02
0,02
0,02
0.348
0,322
g/h
0,269
0.351
mg/m3norm tg
0.00
0,003
0,00
0,00
0,00
0.004
0,004
0,003
mg/m3norm tg
0.05
0.06
0.07
0,06
g/lt
0.907
t.t 63
t.t76
1,082
mg/m3norm lg
0.00
0.00
0.00
0,00
0,00r
0.003
0.002
0,002
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 Metaller 29 nov-1 1 , uppdr
11
Utslioossrenser
0,5
0.05
0,5
0.5
0'5
0.03
05
0.5
I
g/It
g/h
AN (Ti)
skorstenen.
g/h
g/lt
MANGAN (Mn)
till
I
066
0.5
0,5
0,05
0;
0r5
Bilaga 2, sid 2(3)
SAMMANSTÄLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
FÖRETAG
Bergene Holm AS
KONTAKTPERSON
Ole August Rustad
ANLÄGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Åmli avd Nidarå,2 x 3.4 MW Saxlundpannor
Ca 85-94 7n av nominell effekt.
Inomhus efter MC, elfilter och före rökgasfìäkten i verlikal kanal till skorstenen.
20ll-ll-29--30
@,¡@igetaller
I
Prov 2
17:12
14247
19:,21
17 203
0.030
0,003
0,544
0,053
0.002
0,000
0,028
0.002
0.008
0.019
0,145
0,350
0.006
0.001
0.105
0,024
0,037
0,009
0.674
0,1 I
0,020
0.002
0,360
0,038
0.013
0,001
0,235
0,0I 7
0.080
0.0t0
1.469
0.1 84
0,005
0.001
0'092
0,023
0.003
0,003
0'064
0,046
0.000
0,000
0.001
0.000
0,000
0,000
0.006
0.002
Prov
PROVTAGNINGSTID Start
Stopp
mg/mjnorm tg
K (As)
g/h
mg/m3norm tg
KADMTUM (Cd)
g/t,
mg/m3norm tg
oBoLT (co)
g/h
mg/,n3norm tg
f (Cr)
C/h
mg/m3norm tg
AR (Cu)
g/h
mg/m3norm tg
TANGAN (Mn)
C/h
mg/m3norm tg
rcKEL (N¡)
Clh
mg/m3norm tg
Y (Pb)
g/h
mg/m3norm tg
ilMON (Sb)
g/h
n g/nî3nornt tg
AN (T¡)
g/tt
mg/m3norm tg
HALLIUM (Tl)
g/h
mg/m3norm tg
ANADIN (V)
7
Prov 3
09:35
l:45
0.021
0,377
0,001
0.016
0,004
0,073
0.002
0,040
0'025
0'450
0,009
0'169
0,005
0,096
0,070
1,266
0.004
0,071
0.004
0.074
0,000
0,001
0.000
0,003
I
Medel
Utslippsgrenser
0'018
0,5
0J25
0.001
0,05
0.015
0,010
0,5
0'190
0'003
0,5
0'056
0,024
0,5
0,432
0'010
0,5
0'189
0,006
0'l
0,s
16
0,054
0,5
0'973
0'003
0,5
0'062
0'00-3
0,5
0'061
0'000
0'05
0'001
0'000
0.004
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 VATKEM METALLER 29-30 nov-'l1, uppdr 11066
0,5
Bilaga 2, sid 3(3)
SAMMANSTÄLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
FÖRETAG
Bergene Hotm AS
KONTAKTPERSON Ole August Rustad
ANLÄGGNING
Åmli avd Nidarå. 2 x 3.4 MW Saxlundpannor
DRIFTFALL
Ca87-94 %o av nominell effekt.
MÄTSTÄLLE
Inomhus efter MC, elfilter och ftire rökgasfìäkten i vertikal
DATUM
20u-l-29--30
Ery-t
14:.47
17:03
PROVTAGNTNGSTID Start
Stopp
äteklorid
ãtefluorid
(HCl)
(HF)
Svaveldioxid (SO)
mlm3norm
c/h
mg/m3norm
(Hg)
tg
g/h
mg/m3norm
g/1,
Kvicksilver
tg
mg/m3norm
tg
tg
kanal
till
skorstenen.
Våtkemiska a!!4!E
Prov 2
Prov 3
17:.12
19:20
09:35
11:45
9.52
19.55
15.66
173.9
287,5
351.t
3,18 < 0,89 < 2,19
< 39,40
58,02 < 16,3 I
1,39
6,68
3.29
122,0
24.9
60.4
0,001
0.000
0,000
0,006
0,0 t
7
0.001
Medel
Utslippsgrenser
14,97
10
270,8
\W
I
37,91
3,79
50
69,1
0,000
0,008
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 VATKEM 29-30 nov-11, uppdr 11066
0,03
KMP-uppdrag: 11066
Bergene Holm AS
Avcl. Nidarå
Emissionsmätning, nov- I I
Bilaga 3, sid l(2)
III
Metodförteckni
ecl{nm
Analys
yariabel
N{etocl
Systemprincip
Referens
Ackrediterat
Mätosäkerhet
¡//o
NIätomr¿icle
Använd
vid
mätnins
NO
SS-EN 14792:2005
Kernihurini-
l-10 pprr
24-5 (vid l-l0ppm)
-100 ¡rprn
-100 ppm
-100 pprn
-l()0 ppnt
>24 (r'id<l0ppni)
24-13 (vid l0-20ppn)
l3-17 (vid 20-50 ppn)
7-5 (r,id 50-100 ppm )
-300 pprn
-300 ppm
-300 ppni
-300 ppm
>15 (< 50pprn)
l5-8 (vid 50-l00ppm)
8-6 (vid 100-200ppm)
6-5 (vid 200-30Opprn)
scens/konverter
NO*
NO
SS 028425 :1991
Elektrokernisk
cell
2-300 pprn
>70 (vid <10 pprn)
70-15 (vid I0- 50 pprr)
I5-9 (r,id 50-100 ppm)
9-6 (vid 100-200 pprn)
6-5
X
tr
(vid 200--300
pprÐ
NO,
SS 028425:1991
so,
SS-EN 14791:2005
co"
ss-ISo t2039-2001
IR
0,1-20,0 vol %
CO
SS-ISO 12039:2001
IR
5-1000 ppm
CO
SS-ISO 12039:2001
Elektrokernisk
cell
5-1000 pprn
o,
SS-ISO I2039:200ì
Elektrokemisk
cell
0,1-21,0
o2
SS-EN 14789:2005
Paramagnetisrn
Cìashastighet
SS-ISO 10780:2005
L och S-
Elektrokernisk
cell
Manuell
våtkernisk
prtotl'ör
I
- 50 ppnr
2-l0Orng/m'ntg
6
n
32
tr
>l I (vid <5 %)
I l-7 (vid 5-10 %)
n
7-5 lvid 10-20V.\
> 47 (vid < 5Opprn)
47-l3 (vid 50-200ppm)
l3-17 (vid 200500ppm)
7-5 (vid 500-l000ppm)
>47 (vid <50ppm)
47-13 (vid 50-200ppm)
l -3-7 (vid 200-500ppni)
7-5 (vid 500-l000oom)
>4,8 (r'id <l vol%o)
<4,3 (vid >20 vol%)
n
0,1-21,0 %
>4,8 (vid <l volTo)
<4,3 (vid >20 vol%)
X
5-30 nVs
66-18 (vid 5-l0m/s)
l8-9 (vid l0-15 nVs)
9-6 (vid l5-20 m/s)
6-4 (vid 20--30 nr/s)
X
%ó
C:ùliD¡dohulenl\KiUP-{B\Prclek?0ll-îì1i066:Be¡eeHolD-4,Sa\(l^\i¿1râùo\'¿æl0lldoliEilnga3uetcllìifecbriDgBergereHobr.\Sbio-{ùJj
Dor-l
I
ùpp<L I 1066 doc
-19
X
u
Bergene Holm AS
KMP-uppdrag: 11066
Avd. Nidarå
Emissionsmâtning, nov- I I
Bilaga 3,sid2(2)
Metod
Analys
variabel
Fukthalt i
gaser
Gastemperatur
Systemprincip
Ackrediterat
Mätområde
0,5 - 40 r'ol %
V¿innefì:rsks
rnäthandbok r.rtg 3
2005 kap.5.2 I
Värmefbrsks
Mäthandbok utg 3
2005 ka¡t 5.24
Kondensering
Tennoelement
Typ K
100-300
V¿irlnefbrsks
Termoelement
PT IOO
50-300 "c
Gastemperatur
Mäthandbt.rk utg 3,
rnätn11Ìg
2005 kap 5.24
NFS 2004:6
SNFS l99l:4
Stofìhalt
SS
EN l-3284-l:2001
Manuell
gravimetlisk
Organiskt kol
TOC
SS
EN 12619:1999
Extlaktiv llam-
Järnftirande
"c
7 r'ol
Mätosäkerhet
Använcl
70
vid
mätnins
%o
2
X
I
LI
t_l
3
l- l0(vid 0,3-5 rng/nt3)
I0-9(vict 5-10 mg/rn3)
9 (vidl0-5000 mg/rn3)
X
l-10 ppm
24-5(vid l-10 pprn)
X
-100 ppm
>13 (vid < 20 ppm)
l3-7 ( vid 20-50ppm)
7-5 (vid 50-I00ppn)
-1000 pprn
>24 (vid <l0Opprn)
24-13 (vid 100200ppm)
I3-7 (vid 200-500ppm)
7-5 (vid 500-l000ppm)
0,3 - 5000
ng/rn3 ntg
lonlsatron
-10 000 ppnr
>24 (.vrd <1000 ppm)
24-13 (vid 1000-2000)
l3-7 ( vid 2000-5000)
7-5 ( vid 5000-10000)
DoFlI npp<t I1066¿oc
X
Sida
I
Bilaga
Ll129027
Rapport
(2)
NF236LAXYD
Projekt
KMP uppdr:11066
Registrerad
Utfärdad
2011-12-06
2011-12-13
KMP AB
Tomas Ekström
Videgrensgata 3
593 32 Västervik
Sweden
Analys: MG3
Er beteckning
Bränsleprov
Labnummer
Parameter
Bortolockat material"
u10715281
Resultat
TS*
Aska 550oC*
SiOz*
À¡"o,*
CaO*
FezO¡*
K2O*
MqO*
MnO*
NarO*
0.0116
0.0518
0.0830
0.8
Be'
29.5
50.5
Be*
0.0079
cd
0.335
1.15
21.6
0.0673
0.09s2
0.455
0.911
34.1
si
25',1
Yr
Zn
Z¡"
o.0252
0.157
8.'t6
0.370
<0.5
0.0897
178
4.s2
sb*
0.0597
V*
wr
ALS Scandinavia AB
Aurorum 10
977 75 Luleå
Sweden
78
0.065
0.26
42.8
Ni
Pb
Sc*
Sn*
Sr*
I
Webb: www.alselobal.se
E-post: info. lL¡(Oalsclobal. conr
Tel: +46 920 28 9900
Fax: + 46 920 28 9940
40
0.0385
0.243
70
35
Sion
1
S
S
1
H
1
H
1
S
1
H
1
H
1
1
S
S
1
H
1
H
1
1
S
S
S
S
S
S
S
H
S
3
S
SVS
1
1
1
1
1
1
I
I
1
1
1
W
W
S
S
S
S
S
S
S
S
S
S
1
mo/kq TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/kq TS
mq/kq TS
mq/kq TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/kq TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mo/ko TS
mq/ko TS
mo/kq TS
mo/ko TS
mo/ko TS
1
mq/kq TS
Dokumentet är godkänt och digitalt
signerat av
utf
AENE
SYL
SYL
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
SVS
KS
SVS
SVS
KS
KS
SVS
KS
KS
SVS
SVS
KS
KS
KS
SVS
KS
SVS
SVS
SVS
SVS
KS
SVS
2
0.23s
0.0439
0.204
0.0297
0.0s52
0.0s49
TiOr*
Summa'
As
Mo*
Nb*
Metod
to
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
%TS
1.1
0.0099
Gr*
Gu
Hq
Enhet
80.4
PrOs*
Co
Mätosäkerhet (t)
1
1
I
1
1
1
1
I
H
Lena Wiklund
2011 12.14 17:53:22
ALS Scand¡nav¡a AB
Cl¡ent Service
lena [email protected]
Rapport
L1129027
Sida 2 (2)
Bilaga 4
NF236LAXYD
Metod
Vid analys avAs, Cd, Cu, Co, Hg, Ni, Pb, B, S, Sb, Se, Sn och Zn gäller: Analysprov hartorkatsvid 50"C och
elementhalterna har TS-korrigerats till 105'C. Upplösning har skett i mikrovågsugn i slutna teflonbehållare
med salpetersyra / väteperoxid. För övriga grundämnen gäller: 0.'1 g torkat prov smälts med 0.375 g LiBOz
och upplöses i HNO3
1
Analys har skett enligt EPA -metoder (modifierade) 200.7 (lCP-AES ) och 200.8 (lCP-SMS).
2
Analys enligt TS enligt SS 02 81 13-1.
3
Upplösning har skett med HNO¡ och HCl.
Analys har skett enligt EPA -metoder (modifierade) 200.7 (ICP-AES) och 200.8 (lCP-OMS/SFMS).
AENE
Godkännare
Anton Eneris
KS
Kristina Svedenbjörk
SVS
Svetlana Senioukh
SYL
Sylvia Sandlund
H
urf '
ICP-SFMS
I
Man.lnm.
S
ICP-SFMS
W
Vätkemi
* efter parameternamn
indikerar icke ackrediterad analys.
Mätosäkerheten anges som en utvidgad osäkerhet (enligt definitionen i "Guide to the Expression of Uncertainty in
Measurement", lSO, Geneva, Switzerland 1993) beräknad med täckningsfaktor lika med 2 vilket ger en konfidensnivå på
ungefär 95%.
Mätosäkerhet från underleverantör anges oftast som en utvidgad osäkerhet beräknad med täckningsfaktor 2. För
yfterligare information kontakta laboratoriet.
Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg skriftligen godkänt annat.
Resultaten gäller endast det identifierade, mottagna och provade materialet.
Beträffande laboratoriets ansvar i samband med uppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webbplats www.alsqlobal,se
Den digitalt signerade PDF filen representerar orginalrapporten. Alla utskrifter från denna är att betrakta som kopior.
I
Utförande teknisk enhet (inom ALS Scandinavia) eller anlitat laboratorium (underleverantör).
ALS Scandinavia
Aurorum 10
977 75 Luleå
Sweden
AB
Webb: www.alsolobal.se
Dokumentet är godkänt och digitalt
E-post:info.lut@alscìlobal.conr signeratav
Tel: + 46 920 28 9900
Fax: + 46 920 28 9940
Lena Wiklund
2O11 12 14 17:53:22
ALS Scândinavia AB
Client Seruice
[email protected]
-'**i
? ì.ft 3
KVIIP AB
'4¿o
Kontroll Miljö Process AB
rrt€
RAPPORT
UtfÌirdat av ackrediterat provningslaboratorium
TEST RE\ORT i.sstrcd b1. an.tccredted Tesring Lahorarott,
,*,, ,l'ì'ì -',,.
H¡rdlàg-c{e
Dahuù
Tomas
Tel: 070-281 73 43
tomasekstrorn.krnp@telia. com
2012-05-14 KMP-uppdrag:12029
Ekström
Vfu referens
Bergene Holm AS, avd. Nidarå
Att: Ole August Rustad
4868 SELÅSVATN
NORGE
Rapport avseende luftemissionsmätningar vid biopannor Saxlund
2 x3,4 MW i Åmli, den 18-19 april 2012.
Sammanfattning
Undersökningen har utforts på uppdrag av Bergene Hohn AS, med avseende att genornfüra
mätningar av lufternissioner frän2 st Saxlund biopannor i Årnli.
Mätningen utfördes som tre (3) delprov under wå dagar av mättekniker Tomas Ekströrn och
Lars-Ove Gross vid KMP AB.
Föliande resultaÍ har erhållits som medelvcirde av proven:
Provpunkt
Avgiven effekt
Stofthalt
NO*
CO
MW
mg/rn3 ntg
mglrn3 ntg
mg/m3 ntg
6,35
22
337
t0t2
Biopannor (2 x 3,4 M'W)
Arun. mg/n3 ntg vid llo/o o2. eldning med bränslefìaktion IV
Mer detaljerad information presenteras nedan i rqpporten under ntbriken "satnman,stcillning av
emissioner til| ltft".
Kontroll Miljö Process AB
Eeklronßlt underKkn¿d
av
OmaS lü'=Tïllluuo-,.=*',0u,
Ekström il:¡'*"-'"'
-
l
'ie
ã'
Tomas Ekström
M(ilrekniker
Denna rapport få'r endast återges
skriftlieen sodkänt annat.
LafS-OVe
cioss
av
xMp
åriiîir:;".r;n:ï'
Lars-Ove Oro;;*
Kvalitetsansvarig
i
sin helhet, orn inte utfürdande laboratorium
i
ñrväg
KMP AB
Videgrensgatan 3, 593 32 Västen-ik, Tel. 0490-351 70, Fax 0490-425 80
Organisationsmnmner 556063-7182. Säte i Västen'ik
C;'Users\A¡ri,Documents\I,ll{P
AB,Projekt 2012-a,12029: Ber-eene Holnr AS april 2012\dok',Rappot BergeneHolnr AS bio ,Ånili. l9 apr-12- uppdr l2029.doc
KMP-uppdrag nr 12029
Innehåll
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Íiidan 2(6;¡
sid
Bakgrund
J
Anläggning
J
Driftförhållanden
3
Undersökningsmetodik
3
Sammanställning
av emissioner till luft
5
Kommentarer
6
Mätosäkerhet
6
Bilaga I
Bllaga2
Bilaea 3
Bilaga 4
Bilaea 5
Bilasa 6
C:\Users\Anr'iDocments\I{MP AB',Prcjekt 2012-a,12029: Bergene Holn AS april 2012\dok,Rapport BergeneHolm AS bio .{mli. l9 apr-12, uppdr 12029 doc
KMP-uppdrag nr 12029
1.
Sidan 3(6t
Bnrcnuno
Undersökningen har utförts på uppdrag av Bergene Holm AS, med avseende att genomföra
nrätningar av luftemissioner från2 st Saxlund biopannor i Åmli.
2,
ANr,ÄccxrNc
Anlåiggningen består av Nä identiska fcirbranningsugnar av fabrikat Saxlund om vardera 3,4
MW norninell effekt. Dessa är utrustade med konvektionsdelar av fabrikat Halvorsen
tillverkade är 2003, med en norninell effekt på 5 MW. Den producerade värmen från
pannorna används främst
till virkestorkning sar¡t lokaluppvärmni
ng.
Stoftavskiljning ur rökgaserna sker i rnulticyklon, samt i elektrofilter av fabrikat Alstom innan
till utomhusluften sker via skorsten.
utsläpp
3.
DRTFTFöRHÅllaNon¡v
I samband med undersökningen uttogs tre prov som vardera omfattade ca 4 timmars effektiv
pror,tagningstid. Matningar har utförts vid normalt driftfall för säsongen, d v s vid92-960/o av
nominell effekt.
Vid det tillfÌille då mätningarna utfürdes
eldades biobränsle av typ RT-flis (bränslefraktion
IV), vilket normalt används. Analyserat stickprov av bränslet gav en bränslefukthalt på 40,8o/o
och en askhalt pâ 2,0 % ts. Undre värnevärdet (effektivt värmevärde Hi) bestärndes enligt
bråinsleanalysen till 10,17 MJlkg tillf. bränsle (se bilaga 4 och 5).
4.
UNornsÖrc'qINGSMEToDIK
Proven från pannoma uttogs inomhus efter elektrofilter, i vertikal kanal till skorstenen füre
rökgasfläkten. Prolpunkten uppfiiller de krav på flodes- och provtagningsbetingelser som kan
stâllas på en mäçlats utformning, enligt SS EN 13284-1.
Vid stoftprovtagningarna vilka skedde under isokinetiska fcirhållanden använde vi oss av en
nolltrycksutrustning typ Flcikt, forsedd med filterþlsa av hydrofob glasfiber. Svensk standard,
SS
EN 13284-l samt gällande standard ISO 9096 har följts i tillärnpliga delar.
Differensvägning av filterþlsor har utförts sedan dessa torkats vicl 180 samt vid 160'C i l0
timrnar, och därefter fätt anta rumstemperatur under några timrnar i en excikator med aktivt
torkrnedel. Vägning har utfürts på en analysvåg med gällande kalibreringscertifikat.
Förbränningsgaserna analyserades sedan de befriats från fukt och partiklar med avseende på
sitt innehåll av NO, NO*, Oz. och CO. Kväveoxider har analyserats med ett instrument av typ
Ecophysiss, mätprincip kemiluminiscens. För syre och kolmonoxid har ett instrument av typ
Maihak Sidor anvânds, mätprincip paramagnetisrn resp IR. Utsignalerna från instrumenten
loggades kontinuerligt på en datascanner.
Vid kalibrering av instmmenten
användes certifierade gaser från AGA, som håller en
analystolerans bättre àn+ 2 %o och är spårbara till en internationell standard.
(':rUsers\A¡r'iDocrmlents'\KMP
AB\Projek 20tl-a\Ì2029: Bergene Holm AS npril 2012\dok'tappof BergeneHolm AS bio .Á,mli, l9 âpr-ll, üppdr I2029 doc
KMP-uppdrag nr 12029
Sidan 4(6)
Avgastemperaturen foljdes med ett kalibrerat termoelement typ K, som också var anslutet till
datascannern. Till samrna scanner var även utsignalen fi'ån en mikromanometer ansluten, för
att kontinuerligt registrera rökgasflödet genorn det dynarniska trycket fran ett Prandtl-rör, som
detta Prandtl-rör utfördes även
var fast monterat avgaskanalen. Som komplernent
traverserande mätningar.
i
till
Samtliga ovanstående mâtparametrar har upprnätts enligt NFS 2004:6.
De insamlade mätvärdena på scannern har bearbetats för att kunna ligga till gmnd for bl. a.
beräkningarna av bränsleflclde och inmatad effekt, enligt en generell anal¡isk metod som är
beskriven i STU-information nr 635-1987.
Mdtprinciper och mcitområden redovisas i bilaga
3.
Externa anal¡tser/bercilcningar avseende ntetaller (både partihilrirt och gasformigÍ), saml de
våtkemi,ska analyssvnq, redovisas i bilaga 2.
Brcinsle- och askanalys redot isas i bilaga 4 och
5.
C:\UsersrA¡\'Ðocrmrelts\KMP AB'iProjekt 2012-â112029: Bergene Holm AS april 2012\dok',Rapport BergeneHolm AS bio -Á.udi. l9 apr- 12, uppclr 12029 doc
KMP-uppdrag nr
5.
SAÙTITaNSTÄIT,NTNc
Av
12029
Sidan 5(61
EMISSTONER TILL LUFT
Den genomförda undersökningen visar att utgående emissioner
till luft är enligt följande:
Biopannor Saxlund.2 x 3.4 MW
Parameter
Enhet
Prov
I
Prov
2
Prov
3
MEDEL
Provtitl
kl
I l:43-15:35
l5:40-20:0I
05:55-09:55
Rökgastemp
OC
ll6
ll5
tì5
r15
Avgiven effekt
kw
24t
6 545
6347
Pannverkningsgratl
%
88,2
88,
t
88,0
88,1
TOC (Totalkolväte)
pprn prop.ekv.
13,7
18,7
T)
13
Relativ TOC
rirg C/mr ntg
22,1
30,
l
I 1,6
2l
Relativ TOC vitl6% o,
rng C/m3 ntg
41,3
57,8
22,9
4l
Relativ TOC vi<l trvo 02
rng C/rn3 ntg
27,4
38,5
15,2
27
Or
o/
/o
l3,0
13,2
13,4
13,2
NOx
rng/m3 ntg
272
263
256
264
mg/m3 ntg
508
| 755
507
923
NO¡ vid ll%o 02
rng/rn3 ntg
338
336
337
337
co
mg/rn3 ntg
860
9r5
606
794
CO virl 6% 02
mg/rn3 ntg
I 607
t 755
I
1520
CO vitl ll%o 02
ng/rn3 ntg
I
l
Stoft
rng/m3 ntg
20
Stoft oia eø o,
rng/m3 ntg
Stoft n¡¿ ttvo 01
mg/rn3 ntg
NO¡
vid 6% 02
Arun
6 254
6
t97
797
t0t2
t3
I7
t7
37
25
34
32
25
t7
23
))
070
168
mtutg = ntt to.r gas vid norlnaltillstånd (0 "C och I0l,3 kPa)
C';'Users\A¡r',Docrmrents\KMP -ABìProjekt 20ll-all2019: Bergene Holm AS april 2012\dok',Rappof BergeneHolnr AS b¡o Anili. l9 apr I 2. uppdr I2029 doc
KMP-uppdrag nr
7.
12029
Sidan 6(6¡
MÄrosÄrcnnnr
För KMP:s kontrolhnätningar fïnns en måitosäkerhet presenterad, samt en specificerad
metodfürteckning för anvåinda instrument. Se nedan i bilaga 3.
C:tUsers\A¡r'\Docu¡rents\KMP
AB'iProjekt 2012-a\12029: Bergene Holm AS april 2012\dok\,Rap¡or BergeneHolrn AS bio Änrli, 19 apr-12, uppilr 12029-doc
a
¿
Itd
SAIVIMANSTÄLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
:
¿
9
á
!
4
I
FÖRETAG
KONTAKTPERSON
ANLÁGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Bergene Holm AS
Ole August Rustad
Ä.mli avd Nidarå, 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca92o/o av nominell etfekt. Bränsletvo rivninssvirke ltr.p l\4
fnomhus eÍier MC, elfilter och ftire rökgasflÌikten iverrikal kanal till skorstenen.
l8-apr-12
Prov I
PROVTAGNINGSTID
_9
I
=,
6.
a
õ
It
BRÄNSLEFLÖDE, beTäknat
TILLF. ENERGI
Start
Stopp
l:43
1535
kg/h
25
MJ/h
25523
Þ
X
It
-4.
NJ
X
U)
"è
12,4
"<
KOLDIOXID, medelvãrde
KOLMONOXID, medelvärde
KOLMONOXID, medelvärde
SYRE, medelvärde
'7,6
o
mg/m3 norm tg
nrg/m3 norm tg vid
860
lr6.4
o/
1l
'% 02
o/
/o
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid I
1070
13,0
272
I
7o 02
338
DENSITET\{D NTP
DITO ITD DRIFTTILLST,ÃN DET
kg/m3 tg
kg/m3
GASPIöDE VID DRIFTTILLST.
f¡r3/h
m3norm/h
m3norm,/h
DITO vID NTP, FUICIIG GAS
DITO VtD NTP, TORR GAS
UPPMATT STOFTHALT
DITO VID ll o/"Oz
PECIFIK STOFTEMISSION
mg/m3nonn tg
mg/m3 norm lg
t,332
0,9t2
29845
I
*
9
ru
Ft
ã
ri
0q
J¡
¡.)
ã
U
¡.¡
\o
Fl.
o/
GASENS
2
o
v)
I
ð
È
Þ
oc
,
;-
o
MEDELTEMP. T MÄTPLANET
VATTENÅNGA I RÖKGASEN, Y
KVIiVEOXIDER
^
Èt
I'v
l=
r>
|1
o
ô
¡t
tÞ
O
.l.
-l.
trl > ôtÞ
<
=ã
,Ë ; Pñ
Eú
ió
- Ø B(D
]_5^'4=äo
3.8 H E
A- 1. or" 9
É+ P.
(})='
^P!
-.Ë
Þ
13
r.l
20387
17857
l9.B
24,6
I3.B
P
U)
l.J
l.J
¿
I
t
ls'
z
9
=
E
ã
?
J-
t!
FORETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Bergene Holm AS
Ämli avd Nidarå. 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca92o/" av nomûrell eflekt. Bränsletvo rivninssvirkc ltvp
i;q
Þ
e
l)
-
BRA|¡SLEFLODE, beräknat
TILLF. ENERGI
MEDELTEMP. I MIiTPLANET
VATTENÄNGAI RÖKGASEN, Y
KOLDIOXID, medelvärde
KOLMONOXII), medelvärde
KOLMONOXID. medelvåirde
SYRE, medelvärde
S-apr- I 2
Start
l5:40
Stopp
20:01
kg/h
2510
MJ/h
25513
oc
I 15.2
l2,t
/o
/o
7,4
mg/m3 nom tg
mg/m3 norm tg vid
915
o/
tl " 02
It68
13,2
g
KVIiVEOXIDER
v
!.
F
z
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid
263
1l
Y"
02
336
VID NTP
DITO VID DRIFTTTLLSTÅNDET
kg/m3 tg
t,331
kg/m3
0,9 t4
GASFLÖDE VID DRIFTTILLST.
DITO VID NTP, FUKTIG GAS
DITO VID NTP, TORR GAS
m3/h
30452
m3norm/h
m3norm/h
20866
GASENS DENSITET
PPMATT STOFTHALT
YID 1l o/"Oz
PECIFIK STOFTEMISSION
I\4
Inomhus efter MC. elfiher och ftire rökgasfllikten ivertikal kanal till skorstenen.
Prov 2
PROVTAGNINGSTIT)
mg/m3norm tg
mghn3 nornt tg
I
H
9
I
EÚ
Ole August Rlstad
I
I
t/\
Èr
I
'v
Itú
l-'
lo-
SAMMANSTALLNTNG AV PRIMARDATA OCH RESULTAT
r
8333
r
3.0
16,6
9.4
É
r't
ìú
Ð
Þ
-
üa
o
ir
¡'J
v
¡¿
>-.!
U)
ÊÞ
X
\o
"+
N)
X
U)
"è
rà
"<
ro
r-t
!..,
EÚFT>Tü
/ ñ
-'3
õ'=rd
rË
ii Ø ryô
.iE
^'4=
äo
,^Øs):
Fa
Ë.5
A-;.æ"9 ll
N)3
5
^!l
wÉ
v!
ue
ró
Þt
ì''J
N)
Ð
(n
a
C
li-
to-
'È
=
z
e
^=
ir
Þ
Ë
e.
FORETAG
KONTAKTPERSON
ANLAGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÃLLE
DATUM
Bergerre Holrn AS
Þ
t
tú
I
!
z
¿
Þ
E
Ämli avd Nidarå, 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca 96 o/o av nominell effekt. @
Inomhus efter MC, elfiher och ftire rökgasfläkten i vertikal kanal till skorstenen.
l9-apr-12
Stârt
3
P
P
X
MJ/h
26760
"è
MEDELTEMP. I MATPI,ANET
VATTENÅNGAI RÖKGASEN, Y
"c
Yr
KOLDIOXID, medelvårde
KOLMONOKD, medelvärde
KOLMONOXID, medelvárde
o/
/o
tg
606
mg/rl3 norm tg vid 1l Y" 02
797
SYRE, medelvärde
"/"
13.4
KVÄVEOXIDER
mg/m3 norm tg
mg/m3 norm tg vid l
256
l
%
02
331
I,-330
kg/m3
0,9r 3
m3ih
m3norm/h
m3norm/h
32832
PECTFIK STOFTEMTSSION
z
i
kg/m3 tg
PPMATT STOFTHALT
vID 1l % 02
(,
t.z
DITO VID
DITO\TD NTP,TORRGÀS
\o
11,8
GASENS DENSITET
GASFLÖD E VID DRIFTTILLST.
DITO VID NTP, FUKTIG GAS
b.)
1..)
2632
mg/m3 norm
l¡
¡'J
U)
X
05:55
09:55
I 15.2
ã
-
üq
o
¡-t
kg/h
VID NTP
RIFTTILLSTÅNDET
I
Þ
RÄNSLEFLÖDE, berä Knåt
TILLF. ENERGI
D
-
'9
9
Ole August Rustad
Stopp
B
Fg
EÚ
,9
q
ià
Fr
Prov
PROVTAGNINGSTII)
ã
7
IEÚ
SAMMANSTALLNING AV PRIMARDATA OCH RESULTAT
mg/n3nonn 1g
ng/m3 ,rorm lg
ms/MJ
22496
r
UJ
EDüI>EË
-.3 / (n
ã'-oti
rË
ôj Ø *'ô
'
i-Ë
^'4=äo
r¡ Ø Þ¡ l+i
Ê.5 Þ1 l{
o.f.Þ"9
P.
uJÉ}
^È)
uJ ='
vi:
uç?
Þ
rõ
ñ
9832
NJ
I7.4
NJ
22,9
12.9
=
(n
Bilaga 2, sid 1(6)
SAMMANSTALLNING AV PRIMARDATA OCH RESULTAT
FORETAG
KONTAKTPERSON
ANLIiGGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Bergene Hoh¡ AS
Ole August Rustad
,4mli avd Nidarå, 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca 92-96 7o av nominell effekt.
Inomhus efler MC, elfilter och före rökgasfìäkten i vertikal karral
20r2-04-18--19
Partikulära metaller
Prov I
Prov 2
PROVTAGNINGSTID
Start
Stopp
tgvid6%O2
KADMIUM (Cd)
KOBOLT (Co)
KOPPAR (Cu)
KVICKSILVER (Hg)
1l:.43
15:35
20:Ol
Prov 3
05:55
09:55
15:40
0,062
0.0s2
0,062
0,059
0.590
0.50
l
0,624
0,571
0,002
mg/nt3norm tg vid 6% O 2
0.0()3
0.002
0.003
g/1,
0.025
0.0t9
0 028
0,024
mg/m3norm tg vid 6% O2
0,000
0.000
0.000
0,000
g/h
0.002
0.000
0,003
0,002
mghn3norm tg vid 6% O2
0,000
().00()
0,000
0,000
c/h
0,000
0,000
0.000
0,000
mg/nt3norm tg víd 6% O2
0.021
0,0r
1
0.022
0.0r8
g/h
0.204
0.t09
0.224
0,119
0.000
0,00r
0.002
0.0
t3
0,007
0,012
0.041
0,032
0.1 11
0,4t
I
0.309
0.00()
0.002
0,001
g/h
0.00t
0.006
0,043
0.407
0.002
0.020
0.001
0.002
0.020
0,014
mg/m3norm tg vid 6% O2
0.t00
0.081
0,094
0,092
s/h
0,957
0,778
0,939
0,891
mg/m3norm tg vìd 6% O2
0.005
0.000
0.00
t
0,002
c/h
0.048
0.000
0.0
I2
0.020
mg/m3norm tg vid 6% O2
0.000
0.000
0.000
0,000
g/h
0,001
0,001
0,00 r
0,001
mg/m3norm tg vid 6% O2
0.06l
0.202
0,1 53
c/h
0.t96
t.872
0.584
2.027
1,494
mg/m3norm tg vìd 6% O2
0.000
0.000
0,000
0,000
0.000
0.000
0,000
0.000
mg/m3norm tg vìd 6% O2
mg/m3norm tg vid 6% O2
g/h
mg/m3norm tg vitl 6% O2
ANADTN (V)
skorstellt"rl.
g/h
c/h
MANGAN (Mn)
till
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 Metaller vid 6% 02, april-1Z, vppdr 12029
Bllaga2, sid 2(6)
SAMMANSTÃLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
FÖRETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄCGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Bergene Holm AS
OIe August Rustad
Âmli avd Nidarå. 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca92-96 7o av nominell effekt.
lnomhus efler MC, elfilter och fðre rökgasfìäkten i vertikal kanal till skorsrenen.
2012-04-t8--t9
Partikulära metallcr
Prov I
Prov 2
Prov 3
PROVTAGNINGSTID Start
Stopp
IK (As)
ruM (cd)
T (Co)
ROM (Cr)
PAR (Cu)
VICKSILVER (Hg)
(Mn)
EL (NÐ
Y (Pb)
MON (Sb)
LLIUM (TI)
AN (Ti)
tg vid 1I% O ,
15:40
20:01
05:55
09:55
Medel
0.041
0.035
0,041
0,039
g/h
0,590
0,624
0,571
mg/m3norm tg vid 1l% O ,
0.0()2
0.s0r
0.00I
0.002
0,002
s/1,
0,025
0.019
0.02¿J
mg/m3norm tg vid l1% O ,
0.000
0.000
0,000
0,024
0,000
g/h
0.002
0.000
0.003
0,002
mg/m3norm tg vid I I% O ,
0.000
0.000
0,000
0,000
c/h
0.000
0.000
0.0()0
0.000
mg/m3norm lg vid 1I% O 2
0.0t4
0,008
0.0r 5
0,012
8/h
0,204
0.1
09
0.224
mg/m3norm tg vitl I1% O 2
0.000
0.000
0.001
0,179
0,000
c/h
0.006
0.002
0.0t3
0,007
mg/m3norm tg vÍd I l% O ,
0.028
0,00¿l
0,027
0,021
g/h
0.407
0.111
0.4t1
0,309
mgy'm3nonn lg vid I1% O t
0.001
0.000
0.001
0,00r
g/h
0.020
0.002
0.020
0,014
O,
0,067
0,0s4
0.062
0,061
g/h
mg/n3norm tg vitl 1I% O ,
g/h
ng/m3norm lg vid 1l% O t
0.957
0.778
0,939
0,891
0.003
0.000
0.001
0,001
0.048
0.000
0.01 2
0,020
0,000
0,000
0.000
0,000
8/h
0.001
0.001
0.001
0,001
mg/m3nonn tg vid I1% O 2
0.1
30
0.041
0,r34
0.102
I ,872
0.584
2.027
r,494
0,000
0.000
0.000
0,000
0.000
0.000
0.000
0,000
mpy'm3norm tg vid 11%
s/t
ANADIN (V)
ll:.43
15:35
mg/m3norm tg vid I1%
O,
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 Metaller vid 11Vo Q2, april-12, uppdr 12029
Bilaga 2, sid 3(6)
SAMMANSTIiLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
FORETAG
KONTAKTPERSON
ANLIiGGNING
DRIF-TFALL
MÃTSTÄLLE
DATUM
Bergene Holm AS
Ole August Rustad
Ämli avd Nidarà. 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
Ca92-96 7o av nominell effekt.
Inonrhus efter MC. elfilter och Ítire rökgasfìäkten i vertikal kanal till skorstenen.
2012-04-18--t9
I
11:43
15:35
Prov
PROVTAGNINGSTID
Start
Stopp
Gasfbrmiga metaller
Prov 2
15:40
20:01
tgvid6%O2
0,00t
0,009
0,0t7
0,0t 5
0,090
0,00l
0,000
0,000
0,000
g/h
0.009
0.001
0.000
0,003
mg/m3norm tg vid 6% O 2
0.001
0.001
0,00t
0,001
g/h
0,0t
I
0,00 t
0,008
0,006
0,008
0.000
0,000
0,000
0.0t 0
0.002
0.002
0,004
0,021
0.003
0,001
0,008
0,200
0,02s
0,013
0,079
0.037
0.001
0,001
0,013
g/lr
0.354
0.01 3
0.009
0,125
mg/m3norm tg vid 6% O
0.002
0.000
0,000
0,001
s/h
0,020
0,004
0.003
0,009
mg/m3norm tg vid 6% O 2
0,061
0.007
0.004
0,024
s/h
0.587
0.067
0.040
0,231
mg/m3norm tg vid 6% O
mg/m3norm tg vid 6% O
2
2
g/h
mg/m3norm tg vid 6% O
2
g/h
mg/m3norm tg vid 6% O
BLY (Pb)
HALLIUM (TI)
ANADIN (V)
05:55
09:55
0,238
g/h
KADMIUM (Cd)
Prov 3
2
2
mg/m3norm lg vid 6% O 2
0,002
0.000
0.000
0,001
clh
0.0t9
0,003
0,004
0,009
mg/m3norm tg vid 6% O
0.000
0.000
0.000
0,000
g/h
0.000
0.001
0.000
0,001
mg/m3norm tg vid 6% O 2
0.000
0.000
0.000
0,000
t
0,000
0,000
0,001
2
0,00
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 VATKEM METALLER vid 6% 02
KMP-uppdrag 12029
,aprill2, uppdr 12029
Bilaga 2, sid 4(6)
SAMMANSTIiLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
FÖRETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄGGNING
DRJF-TFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Bergene Holm AS
Ole August Rustad
Ä.mli avd Nidarä. 2 x 3,4 MW Saxlundpannor
C¡92-96 7o av nominell effekt.
Inomhus etter MC. elfilter och före rökgasfìäkten i vertikal kanal
I
ll:.43
15:35
Prov
PROVTAGNINGSTID
0,00t
0,0t7
0.001
0,006
0,0t5
0,090
0.001
0,000
0.000
0,000
g/lr
0,009
0.001
0,000
0,003
mg/m3norm tg vid 1I% O 2
0.001
0.00t
0.000
0,001
g/h
0,0t1
0,008
0,006
0,008
0.001
0,000
0.000
0,000
0.010
0.002
0.002
0,004
0,014
0.002
0,001
0,006
0,200
0,025
0,01 3
0,079
0.025
0.001
0.001
0,009
0.354
0.01 3
0.009
0,125
0.001
0.000
0.000
0,001
g/h
0,020
0,004
0,003
0,009
mg/m3norm lg vid 1I% O t
0,04l
0.00s
0.00-l
0,016
g/h
0.587
0,067
0.040
0,231
0,00t
0,000
0,000
0,001
0,019
0,003
0,004
0,009
0.000
0.000
0,000
0,000
0.000
0.001
0.000
0,001
0,000
0.000
0.000
0,000
0,001
0.000
0.000
0,001
mg/m3norm tg vid I1% O
mg/m3norm tg vid 11% O
2
,
g/h
mg/m3norm lg vÍd
lI%
O2
II%
O
s/h
MANGAN (Mn)
mg/m3norm lg vid
t
g/h
mg/m3norm tg vid
BLY (Pb)
Prov 3
0,238
0,0t7
KOPPAR (Cu)
Gasformiga metaller
Prov 2
05:55
09:55
g/h
KROM (Cr)
skorsteuen.
15:40
20:01
Start
Stopp
KADMTUTT{ (Cd)
till
2012-04-18--19
Il%
O2
mg/m3norm lg vìd 1I% O
2
gth
mg/mjnorm tg vid 1I% O 2
g/h
mg/n3norm lg vid II% O 2
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 VATKEM METALLER vid 11% 02 ,april-12, uppdr 12029
KMP-uppdrag 12029
Bilaga 2, sid 5(6)
SAMMANSTÄLLNING AV PRIMÄRDATA OCH RESULTAT
FÖRETAG
Bergene Hohr AS
KONTAKTPERSON
Ole August Rustad
ANL/{GGNING
DRIFTFALL
MÄTSTÄLLE
DATUM
Åmli avd Nidarå. 2 x 3.4 MV/ Saxlundpannor
Ca92-96 7o av nominell effekt.
Inomlrus efter MC, elfilter och före rök-qasfläkten i vertikal kanal till skorstenen.
20t2-04-18--19
I
I l:43
15:35
Prov
PROVTAGNINGSTID
âteklorid (HCl)
Start
Stopp
mg/m3norm tg tíd 6% O
xid (SO2)
05:55
09:55
Medet
4.38
2.25
4,04
i)¿
34.0
0.57
49,8
0.24
62.9
0.09
g/h
2.28
t,35
8.68
4,10
mg/m3norm lg vitl 6% O 2
0.08
46.20
3.01
19,76
mg/m3norm tg vìd 6% O
2
c/h
vicksilver (Hg)
15:40
20:01
5.48
2
g/lt
ätefluorid (HF)
Våtkemiska agC¡yggI
Prov 2
Prov 3
mg/m3norm tg vid 6% O
2
t
0J0
0.7
663.5
t96.3
286,8
0,00t
0.001
0,000
0,001
0.009
0.0t4
0.004
0,009
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 VATKEM vid 6%
02 aprill2, uppdt
12029
Bilaga 2, sid 6(6)
SAMMANSTÃLLNING AV PRIMÁRDATA OCH RESULTAT
FÖRETAG
KONTAKTPERSON
ANLÄGGNING
DRIFTFALL
nlÄfSfÄllE
DATUM
Bergene Holm AS
OIe August Rustad
Ämli avd Nidarå. 2 x 3.4 MV/ Saxlunclpannor
Ca92-96 7o av nominell effekt.
Inomhus efter MC, elfilter och lore rökgasfläkten i vertikal kanal till skorstenen.
20t2-04-t8--19
I
llz43
15:35
Prov
PROVTAGNINGSTID Start
Stopp
Väteklorid (HCl)
mg/m
jnorm tg vid I I%
O
mg/m3norm tg víd 1I% O
mg/m3norm lg vìd I I% O
Medel
2.25
34.0
49,8
2
0,16
0.49
0,57
0,28
,
2.28
0.05
46.20
8.68
3.01
19,75
0.7
663.s
196,3
286,8
t
0,00r
0.001
0,000
0,001
0,009
0,0t4
0.004
0,009
g/h
Kvicksilver (Hg)
09:55
62.9
g/h
(Soz)
05:55
4,
5
mg/m3norm tg víd 11% O
Prov 3
15:40
20:01
2,4
2
g/h
âtefluorid (HF)
Våtkemiska ag¡¡Egg¡
Prov 2
1,35
I
Bergene Holm avd Nidarå, biokjel prov 1-3 VATKEM vid 11%
3,43
4,10
02 april12, uppdr 12029
KMP-uppdrag: 12029
Bergene Holm AS
Avd. Nidarå
Emiss ionsmätning, aprll 20 12
Bilaga 3, sid I(2)
Metodftirteckning
Analys
variabel
Metod
Referens
Systernprincip
Mätosäkerhet
Ackrecliterat
I\{ätområde
o/n
Anr'änd
vitl
mätnine
NO
SS-EN 14792:2005
Kernilurniniscens/konvelter
NO.
I-
l0
pprn
-100 ppm
-1001pm
-100 pprn
-100 pprn
>24 (vicklOppru)
24-l-3 (vid l0-20pprn)
l3-17 (vid 20-50 pprn)
7-5 (vicl 50- 100 pprn )
-300 ppm
-300 ppm
-300 pprn
>15 (< 5Opprn)
--300 ppnr
NO
SS 028425 :1991
Elektrokemisk
cell
24-5 (vicl l-l0ppm)
2-300 ppm
X
l5-8 (vicl50-l00ppm)
8-6 (vid 100-200ppm)
6-5 (vid 200-3O0pprn)
>70 (vid <10 ppm)
70-15 (vid l0- 50 ppm)
l5-9 (vid 50-100 pprn)
9-6 (vid 100-200 pprn)
6-5 (vid 200--300
T
pPnÐ
Nor
SS 028425:1991
Elektrokemisk
cel
I-50ppm
SO"
SS-EN 14791:2005
Manuell
vàtkernisk
2-lO0rng/rn'' ntg
co"
ss-Iso
12039-2001
IR
0.1-20.0 r,ol %
CO
ss-Iso
12039.2001
IR
5-1000 ppm
CO
SS-ISO 12039:2001
Elektrokernisk
cell
5-1000 pprr
or
SS-ISO 12039:2001
Elektrokemisk
cell
0,r-2t,0
o,
SS-EN 14189:2005
Pararna snetisrlr
Gashastighet
gasflcide
ùppdl 11029 doc
/ SS-ISO 10780:2005
6
I
L och Spltotrör
32
>l I (vid <5 %)
1l-7 (r,ìd 5-10 %)
7-5 lvid 10-20%)
tr
tr
tr
> 47 (r,id < 5Opprn)
47-13 (vid 50-200pprn)
13-17 (vid 200500ppm)
1-5 tutd500-l000oom)
>47 (vid <50ppm)
47-13 (vid 50-200pprn)
I3-7 (vid 200-500ppm)
7-5 (r,id 500-l000ppm)
>4,8 (vid <l vol%o)
<4,3 (vid >20 voloz'o)
X
0,1-21,0 %
>4,8 (vid <l volTo)
<4,3 (vid >20 vol%)
X
5-30 n/s
66-18 (vid 5-lOuVs)
l8-9 (vid I0-15 nVs)
9-6 (vid l5-20 nVs)
6-4 (vid 20-30 nVs)
X
%
T
t__l
KMP-rrppdr^gt 12029
Bergene Holm AS
Avd. Nidarå
Emis sionsmâtning, aprll 20 12
Bilaga 3, sid2(2)
Analys
Metod
Systemprincip
variabel
Ackrediterat
Mätområtle
Mätosäkerhet
n/
70
Anr,äntl
vitl
mätnins
Fukthalt i
Vänneforsks
gaser
rnäthandbok utg 3
2005 kao.5.2l
Cìastemperatr.rr Vännel'orsks
Mäthandbok utg 3,
2005 kap 5.24
Kondensering
Telnoelelnent
Typ K
100-300
Gastemperatur
Termoelement
PT IOO
50-300 "c
Värrnef'orsks
nlätnlng
Mäthandbok utg 3,
2005 kap 5.24
NFS 2004:6
SNFS l99l:4
Srot'thalr
SS
.Tärnf-ör'ande
Organiskt kol
TOC
SS
EN I3284-l:2001
EN 12619:1999
0.5 - 40 r'ol %
"c
7 vol
o/o
X
2
!
IJ
Manuell
gravirnetrisk
0,3 - 5000
rng/rn3 ntg
Extraktiv tlamlonlsatlon
I-l0
pprn
-100 pprn
-1000 ppm
3
l-l 0(vid 0,3-5 rng/m3)
l0-9(vid 5-10 mg/m3)
9 (vidl0-5000 mg/m3)
24-5(vid l-10 ppm)
>13 (vid < 20 ppm)
l-3-7 ( vid 20-50ppm)
7-5 (vid 50-l00ppm)
>24 (vid <lO0pprn)
24-l-j (vid 10020Opprn)
l3-7 (vid 200-500ppm)
7-5 (vid 500-l000ppm)
-10 000 ppm
>24 (r,id <1000 ppm)
24-13 (r,id 1000-2000)
l3-7 ( vicl 2000-5000)
7-5 ( vid 5000-10000)
C:'tTsers',\nvDocÌrÐerls'KìIP,A.B\.Projekll0l2-s\1f029:BúSeDeHoLùASâpÌil
ùppdr 12029 doc
X
l0ll'dok\Bilngå3ùetqltl¡lecllirgBergeoeHolur.\Sbio-,bìlil9¿pr-1.2
X
X
(,)
0^ /o.g
..llED.{^
Bilaga 4 SidaI/2
>r¿lxJo
o ta, z
BELAB AB
'4â¡
r
t9ç
AI{ATYSCERTIFIIGT
t3l0
ts0¡E(
t70?5
Certificate of analysis
Provnr:
721439
Rapportdatr.rm: 2012-05-11
Ankomstdatum: 2012-04-25
Kundnr
Provmärke: Bränsle(kmp)
Provtyp:
Biobránsle
Märkt:
Bränsleprov, Åmli, 18-79/4 2012.
Kontroll Miljö Process AB
lD.nummer:
Videgrensgatan 3
593 32 Västervik
Sverige
Godkänd av
Albin Klint
Analys
Fukthalt,105"C
Askhalt, 550'C
Askhait, 550''C lever-ans
Kol (C) leverans
Kol (C) tont
Väte (H) leverans
Väte (H) torrt
Kväve (N) leverans
Kväve (N) tont
Syre (O) leverans
Syre (O) torrt
Svavel (S) leverans
Svavel (S) torrt
Kal. w konst. volym leverans
Eff. w konst. tryck leverans
Eff. w konst. tryck torrt
w konst. tryck torrt askfritt
Kal. w konst. volym leverans
Ef[ w konst. tryck leverans
Eff. w konst. tryck torrt
EtT.
Eff. w, konst. tryck torrt askfiitt
Kal. w konst. volym leverans
Eff. w konst. tryck leverans
Eff. w konst. tryck torn
Eff. w konst. tryck torrt askh'itt
1060
Resultat
40.8
2.O
I.2
29.3
49.5
8.2
6.1
0.55
0.93
60.8
47.4
0.018
0.031
11.955
lo.l74
18.868
19.244
2855
2430
4506
4595
3.320
2.825
5.240
5.344
Enhet
Kundreferens
Tomas Ektröm
Notering
o/o
o/o
ts
o/o
o/o
o/o
ts
o/o
*
% rs
o/o
o/o
ts
o/o
*
o/o
ts
o/o
(zo
rs
MJ,ukg
MJ,/kg
MJlkc
MJ/kg
Kcal/kg
Kcaì,zkg
KcaVkg
Kcal,/kg
Mwh,/ton
MWh/ton
MWh/ton
MWh,/ton
Beställningsnr
I2029
Laboratorium
Norm
Belab
Belab
Belaìr
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
Belab
SS-EN 1 4774: 2OO9 / 7 54t4:2ol7
SS -EN 1 4775 : 2OO9 / 15 403 :2OII
SS-EN 14775 : 2OO9 / 15403 :2OII
SS-EN 15 104: 2071 / 75407 :2011
SS-EN 1 5 1 04: 2OIl /75407 :2OLI
SS-EN 1 5 1 04: 2077 / 75407 :2OII
SS-EN 15 104: 2OII / I54O7 :2077
SS-EN 15 104: 2077 /75407 :2OIl
SS-EN 15 104: 2OIl / 154O7 :20L7
Beräknad
Beräknad
SS-EN 1 5289 : 2011, / I54OB :2017
SS-EN 1 5 289 : 201,1, / I 5 4OB :2OII
SS-EN 1 49 1 8 : 2O7O / I54OO :2017
SS-EN 1 49 1 B : 2OIO / 75 4OO :20 17
SS-EN 1 49 1 B : 2O7O / 15400 :2017
SS-EN 1 49 1 8 : 2OrO / 754OO :2OLI
SS-EN 1 49 1 B : 2OIO/ I 54OO :2017
SS-EN 149 1 8: 2O7O/ 75400 :2Oll
SS -EN 1 49 1 8 : 2O7O / 75 4OO:20I7
SS-EN 149 1 B : 2OIO / 7 54OO :2077
S S-EN 1 49 1 8 : 20IO / I54OO :2O77
SS-EN 149 1 8 : 2OlO / 75400:2071
SS-EN 14918:2010,21 5400:201 1
S S-EN 1 49 18 : 2OIO / 1,5 4OO :2OI 7
Màros¿ike rhet, sc BIIAGA TILL ANALYSRAPPOR1.
Lcv.tillst = Lcveranstiìlsrånd. tp - torrr pro\,, + = \'attcn inkludcrat, # - Lj ackrcditetat
Denrìa ìapport får cndast åtcrges i sin hclhet. om inte utfär<irndc lâbontorirìm i fórväg skriltligcn ¡¡odkànt annat
BEI.AB
l.ct:011-157370
Bränsìe&Encrgììaboratorict AB
Fax: 01 1-160740
wrvw.bcìab nrr
rnail@beÌab nu
Exportgatan 2O
Mobil: 070-2428740
556608-0783
602 28 NORRKOPING
KMP-uppdr^g12029
ú;/",
q{ É o'lc
! taa ¡a,
Bilaga
(1
o taa z
BELAB AB
( J)
(
4
Sida2
/
2
X"ñ"è
I
AT{ATYSCERTIFII(AT
3:0
tsotE( tmt5
Certificate of analysis
Provnr:
721.439
Rapportclatum: 2AI2-05-n
Ankomstdatum: 2OI2-O4-25
Kundnr
Provmärke: Bränsle(kmp)
Provtyp:
Biobränsle
Märkt:
BränsleproH Åmh, 78-79/4 2072.
1060
Kontroll Miljö Process AB
ID.nummer:
Videgrensgatan 3
593 32 Västervik
Sverige
Godkänd av
Kundreferens
Tomas Ekström
Albin Klint
Analys
Resultat Enhet Notering
Laborato¡ium Norm
Kisel (Si)
Aluminium (Al)
Kalcium (Ca)
Järn (Fe)
Kalium (K)
Magnesium (Mg)
Mangan (Mn)
Natrium (Na)
3610#
765#
2220#
665#
699#
443#
82.6#
672#
67.6#
l32O#
0.274#
ALS
ALS
ALS
Fosfor
(P)
Titan (Ti)
Antimon (Sb)
A¡senik (As)
Barium (Ba)
Bly (Pb)
Bor (B)
Kadmium (Cd)
Kobolt (Co)
Koppar (Cu)
Krom (Cr)
Kviclailver (Hg)
Molybden (Mo)
Nickel (NÐ
Vanadin (V)
Zink(Zn)
20
mg,/kg ts
mglkg ts
mg/kg ts
mglkg ts
mg/kg ts
mg/kg ts
mg/kg ts
mglkg ts
rnglkg ts
mglkg ts
rng,/kg ts
1.3s
mg/kg ts
mg/kg ts
mglkg ts
mglkg ts
mglkg ts
mg/lrg ts
mglkg ts
mglkg ts
mglkg ts
rng/kg ts
mg/kg ts
0.798#
212
mgz/kg ts
mglkg ts
737#
72.7
8.28#
0.305
0.993
29.7
37.4#
0.0792
0.15#
Beställningsnr
12029
AIS
ALS
ALS
ALS
ALS
AIS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
AIS
ALS
ALS
ALS
AIS
ALS
ALS
Mâtosäkcrhct, se lltlAGA'flLL ANALYSRA})PORI'.
Lcv.tillst = l,cvcrrnstillstånd. tp - torrt pro\i * = vattcn inliluderat, # = Ej ackrcditcrat
Delìnå rapport får cndasr åtcrgcs i sil hclhet, orrr inte utfdrdautle lal¡oratorium i förräg skriftligcn godkànt annat
BET"qB
Brànslc&Encr gilirboratoriet Aß
Exportgatan 20
602 28 NORRKOPING
]'el:011-157370
Fax: 01 1-160740
Mobil: O70-242874Q
KMP-uppdra'912029
mvw.bclab.nu
[email protected]
ss6608,0783
J
Bilaga5 Sidal/1
BELAB AB
AT{ATYSCERTIFIIGT
Certificate of analysis
Provnr:
727440
Rapportdanrn: 2072-05-7I
Ankomstdatum: 2072-04-25
Kundnr
Provmärke: Aska (kmp)
Provtyp:
Aska
Märkt:
Askprov,,{mü, t8-79/4 2012.
Kontroll Miljö Process AB
ID.nummer:
Videgrensgatan 3
593 32 Västervik
Sverige
Godkänd av
Kundreferens
Tomas Ekström
Albin Klint
Analys
Oförbränt
TOC
Kisel
(Si)
Aluminium (Al)
Kalcium (Ca)
Järn (Fe)
Kalium (K)
Magnesium (Mg)
Mangan (Mn)
Natrium (Na)
Resultat
43.4
36.7#
107000
38400
46900
18200
18500
12000
7940
18800
(P)
1360
Titan (Ti)
19600
Antimon (Sb)
65.9#
500
Arsenik (As)
Barium (Ba)
2500
7430
Bly (Pb)
7I3#
Bor (B)
26.7
Kadmium (Cd)
Kobolt (Co)
39.4
Koppar (Cu)
906
580
I(rom (Cr)
Kvicksilver (Hg) 1.37
Molybden (Mo) 6.67#
87.8
Nickel (Ni)
Vanadin (V)
24.7
15000
Zink(Zn)
pH
8.7#
Fosfor
1060
Laboratorium Norm
Notering
Enhet
Beställningsnr
12029
187187, utg.l
rZo
ts
Belab
SS
o/o
ts
Belal>
SS-EN 13137 mod.
mglkg
mglkg
mg/kg
mg/kg
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
ts
ts
ts
ts
mg,/kg ts
mg/kg ts
rng,ukg ts
mg/kg ts
mg/kg ts
mg/kg ts
AIS
AIS
AIS
mglkg ts
mglkg ts
mg/kg ts
mg/kg ts
mglkg ts
mglkg ts
mglkg ts
mglkg ts
ALS
ALS
ALS
AIS
ALS
ALS
ALS
ALS
ALS
mg,/kg ts
mg/kg ts
rng/kg ts
mg/kg ts
mg/kg ts
mglkg ts
AIS
ALS
ALS
Belab
M¿ìtosäkohct, sc BILAGA l'lLL ANALYSRAPPORI.
Lcv.tillst = Levcrrnstilìstånd, tp : torrt pro\,, + : vattcn ìnkludcrat, f = Ej ackrcditcrat
Delìrìa rapport får cndasr åtcrgcs i sìn helhet, om inte utfårlancìc lal¡oratorium i förviig skriftligcu godkiint arÌníìt
BELqB
]'cl:011-157370
änsìe&Ënergilaboratorict AB
Exportg.îtan 20
602 28 NORRKOPING
Fax:
Br
0l 1-160740
Mobil: O7O-242A74O
KMP-uppdrag12029
wrw.belab nu
nail@belab nu
556608-0783
ß"/a¡ ( (,)
Kontroll Miljö A
Process AB
Faktura
r(2)
Fakt nr / Kundnr
98412
Fakturadatum
22 t9 NORGÊ
20t2-0ó-08
Fakturaadress
BERGENE HOLM A/S
AvdNIDARÄ
Postboks 2060 Stubberöd
N-3255 LARVIK
Er
reflerens
referens
Betalningsvillkor
Fsrf'allodatum
Drojsmålsønta
Ole August Rustad
Vàr
En ordernr
I¡veransvillkor
Leveranssält
Artnr
Benämning
Lev ant Enh
Ove Gross
I KMP-12029
20 dagar netto
2012-06-28
0,00 7o
a-pr¡s
Summa
Uppclrag: KMP's projektnr. 12029,Mätn. vid Bergene Holrn AS
avd Nidarå i Âmil Norge.
Mätningarna utfõrdes vid fabriken 1620
april2}l2.
Kostn. Tomas Ekström, KMP AB
Restid
22tim
495,00
l0 890,00
Riggning och mätningar
30 tirn
995,00
29 850,00
ljör/efterarbeten, rapporteri ng
35 tim
Instrumenthyror, mätvagn mm
lst
995,00
34 825,00
20 000,00
20 000,00
EXTERNA ANALYSKOSTN
Belab, aska och bränsleanalyscr
ALS, våtkem och metaller
Umeå universitet, dioxíner
Fraktanalyskostnader
Kostn Fãrja
lr
Reseersättning med släp
lst
lst
lst
lst
lst
147
mil
4st
Traktamente /logi
I430,00
8 430,00
l7 400,00
I
27 ooo,00
27 000,00
5 800,00
5 800,00
7 400,00
500,00
75,00
r 800,00
500,00
I
I
025,00
7 200.00
Kostnader Lars-Ove Cross KMP AB,
22tim
Restid
495,00
l0
890,00
Forts...
IBA-nr:SE988 000000007261 I 835144, SWIFÊAdress SWEDSESS
Videgrensgatan3
593
32
Västervik
0490-351 70
Fax
0490-425
80
Bankgiro
5t60-0013
Organisationsnr
Momsreg.nr
556063-7t82 08-556063-7182
Codkänd ftir F-skatt
0^/o2 ¿ (¿)
Kontroll Miljö &
Process AB
Faktura
2(2)
Fakt nr / Kundnr
984t2
Fakturadatum
20r2-06-08
2219 NORGE
Fakturaadress
BERGENE HOLM A/S
AvdNIDARÄ
Postbok 2060 Stubberöd
N.3255 LARVIK
Er
rcfercns
referens
Betalningsvillkor
Förfallodatum
Dröjsmålsränta
Ole August Rustad
vår
Ert ordcmr
Leveransvillkor
Leveranssätt
Artnr
Benänning
Lev ant Enh
Riggring och märningar
För / efterarbeten, rapportering
Kostnad Färja t/r
2012-06-28
0,00 %
Summa
37 tim
995,00
I tim
lst
995,00
7 960,00
500,00
500,00
4 dygn
Traktamente/logi
20 dagar netto
å-pris
147 mil
Reseerslittning m släp
Ove Gross / KMP- 12029
36
75,00
I
r
l
8 r 5,00
025,00
800,00
7 200,00
Kostnader Torgny Wiberg (extem konsult)
Restid
24 aim
922,00
22 t28,00
mätningar
För/efterarbeten, rapporterin9
lnstrumenthyra (gaspyrometrar mm)
Kostnader Fåirja t/r
Reseersättning m sllip
Traktamente/logi
22 tim
922,O0
20284,00
Riggning och
3
4tim
995,00
3 980,00
st
5 000,00
5 000,00
I st
500,00
500,00
I 500,00
I0 200,00
l 800,00
7 200,00
I
6,8 mil
4dygn
Neno
ATT BETALA
I6 602,00
316 ó02,00
IBA-nr:S8988 000000007261 I 835144, SWIFTAdress SIVEDSESS
3
593 32 Västervik
Videgrensgatan
0490-351 70
Fax
0490-425
80
Bankgiro
5160-0013
Organisationsrrr
556063-7182
Momsreg.nr
08-556063-7t82
Godkänd
ftir F-skatt