Transcript Hvis vi står stille, løper verden fra oss.

portrettet • Reidar Bergene Holm
tema • klima og miljø
vis vi står stille, løper
verden fra oss.
H
Den 1. mai sluttet Reidar Bergene Holm som administrerende direktør i Bergene Holm
AS, et selskap han har ledet i nærmere 40 år. Han fratrådte etter eget ønske. Kubikk
inviterte seg selv til Kvelde for å få et innblikk i Bergene Holms historie og tanker om
trelastindustrien.
tekst Hilde Bringsli foto Einar Aslaksen
-----
Bergene Holm er fagmann til fingerspissene,
og den rollen trer han sjelden ut av. Forsøk på
å komme inn på litt mer personlige ting blir
derfor høflig avvist. Skribent og forfatter Niels
Chr. Geelmuyden skal en gang ha uttalt: Skal
man bli kjent med folk, må man i blant stille
upassende spørsmål. Det ble verken personlige eller upassende spørsmål. Vi fokuserte på
skogindustri.
Historien om Bergene Holm AS startet i 1946,
i Kvelde utenfor Larvik. Det året skar Paul Bergene Holm sin første tømmerstokk på selvbygget
sag. Sakte, men sikkert bygget han opp virksomheten – stokk for stokk. Det var en tid med sagbruk i nær sagt hver bygd, men det var Holmsaga
som skulle overleve. Paul Bergene Holm var en
dyktig mann som brukte mesteparten av tiden sin på sagbruket. Gårdsdriften sto kona
Thora for, i tillegg til at hun tok seg av hus og
fire barn. Da Paul Bergene Holm døde i 1973,
bare 63 år gammel, tok familien farvel med en
arbeidsom, samfunnsengasjert og omtenksom far og ektefelle.
Hver sin retning, men samme vei
Det ble tidlig klart at brødrene Olav og Reidar
skulle ta over driften av selskapet. Broren
Sverre overtok gården, mens søsteren Randi
fant seg en gårdbruker i Tjølling.
Utdanningsmessig valgte de to brødrene
hver sin retning. Olav tok handelsutdanning.
Reidar ble sivilingeniør med hovedfag i havnebygging, ved det som i dag er NTNU. – Det var
ikke et veldig bevisst valg, men det var heller
ikke så mye som passet inn med mine interesser, som jo var sagbruket, sier Bergene Holm.
Rollefordelingen mellom de to brødrene
ble litt annerledes enn man kunne forvente.
Sivilingeniøren ble administrator og den han20 • et magasin fra sb skog
delsutdannede broren fikk ansvaret for den
tekniske utviklingen. Alt tyder på at det har
vært en god løsning. – Vi har utfylt hverandre
og brukt mye tid og energi på å drøfte ulike
løsninger opp gjennom årene. Vi har ikke alltid
vært enige, men hadde vi vært det hadde vi
heller ikke fått testet ut våre mange ideer og
meninger, sier Bergene Holm.
Temperatur i styrerommet
Han sier ikke noe om høy temperatur mellom brødrene, men styremedlem i Bergene
Holm fra 1994, Erik Withbro, uttaler i boken
Livsverk: – De har ikke alltid vært enige i utgangspunktet og det kan ha gått friskt for seg
på styremøtene fra tid til annen. Men når beslutningen først var tatt, manglet det ikke på
gjennomføringsevne. Withbro sier også at det
er fantastisk hvordan brødrene har bygget
opp og videreutviklet virksomheten. Bergene
Holm er nok fornøyd han også, men han liker
ikke å skryte av egne meritter. I boken Livsverk sier han: «Jeg føler nesten det er som å
gå opp til eksamen ved hvert styremøte. En
skal være forberedt på å svare på spørsmål av
alle slag når det gjelder virksomheten».
Bedre – hver dag
Bergene Holm AS har utviklet seg fra å være
et lite sagbruk med ti mann i Kvelde til å bli en
ledende totalleverandør av trelast til byggevarehandel og industrikunder i inn- og utland. På
spørsmål om hva som er hovedårsaken til at
utviklingen har gått slik, sier Bergene Holm:
– Det finnes det ikke noe enkelt svar på. Det
handler om flere ting. Vi har kanskje sagt ja
når andre har sagt nei, eller omvendt. Vi har
vokst gradvis og gjort mange oppkjøp opp
gjennom årene. Vi har hatt til sammen 18 sag-
Reidar Bergene Holm (66)
-----
Administrerende direktør i
Bergene Holm AS fra
1973 – 2012 (1. mai)
-----
• Sivilstatus: gift med Sissel
Bergene Holm. Sammen har
de én datter og én sønn
• Bosted: Kvelde, tettsted i
Larvik kommune i Vestfold
• Har hatt en rekke verv opp
gjennom årene; president
i Norges Trelastforbund,
styreleder i Trelastindustriens Sentralforbund og styremedlem/styreleder i Norsk
Treteknisk Institutt m.m
• Omtales i bransjen som en
gründer og industribygger. En svært arbeidsom
mann, som har få interesser
utenom jobb
et magasin fra sb skog • 21
portrettet • Reidar Bergene Holm
portrettet • Reidar Bergene Holm
01. Fotografiet er tatt rundt 1960.
Paul Bergene Holm ytterst til
høyre, Reidar Bergene Holm (14)
nr. tre fra høyre.
02. Reidar Bergene Holm har vært
engasjert i en rekke bransjeorganisasjoner. Her ønsker han
kronprins Harald velkommen
til et møte om «Skog og tre» i
Universitetets Aula i Oslo i 1987.
De to herrene til venstre i bildet
er Alf G. Skeppstedt og Kristian
Løvenskiold.
01.
bruk. Vi har hele tiden passet på å ikke
kjøpe noe som har vært for stort til at vi
kunne makte det. Vi har også brukt mye
energi og kapital på å rette opp tidligere
feil og forsømmelser, og vi har avviklet
til sammen 13 sagbruk og sitter nå igjen
med fem. Det skal bli moro å følge disse
videre, sier mannen som vært en viktig
aktør i bransjens omstrukturering. Her
ligger nok mye av årsaken til at det har
gått så bra som det har.
Rammevilkårene for norsk treindustri
har endret seg dramatisk siden faren
startet opp for 66 år siden. Innen produksjon, handel og ny teknologi og kunnskap har Bergene Holm tidlig sett mulighetene. Det er vel og merke ikke hans
egne ord, han nøyer seg med å si:
– Selskapets slogan er: «Bedre – hver
dag». Hvis vi står stille, løper verden fra
oss.
Rammebetingelser
Norsk skogsindustri opererer i et internasjonalt tømmer- og produktmarked. Hele
næringen er direkte og indirekte påvirket
av konjunktursvingninger og utvikling i internasjonal økonomi og politikk. Blant alle
mørke skyer ser han noen spesielle:
­ Myndighetene må ta innover seg at
tremekanisk sektor, treforedling, plateindustri og bioenergibransje er gjensidig
avhengig av hverandre. Disse utgjør til
sammen et nasjonalt kombinat. Uten avsetning på spon og flis dør tremekanisk
22 • et magasin fra sb skog
02.
sektor. Uten tremekanisk sektor blir det
mangel på råstoff til spon- og fiberplater, og til cellulose- og papirproduksjon.
Ønsker staten at hele landet skal være i
bruk og opprettholde bosetningen i grisgrendte strøk, er internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for hele skogindustrien en absolutt forutsetning.
Skogindustrien er transportintensiv.
Transportkostnadene på vei, jernbane og
båt er avgjørende for skogsektorens konkurransedyktighet. Kostnadene til transport i Norge ligger dramatisk høyere enn
i Sverige. Årsaken ligger i de nasjonale
myndighetenes forskjellige holdning til
transport som industriell nødvendighet.
Bergene Holm er fortvilet over forholdene
i samferdselssektoren. – Varetransportens rammevilkår er en av de største
offentlige forsømmelser, men det synes
ikke myndighetene å ta innover seg, sier
direktøren. – En tilsynelatende bagatell
som utgifter til bompenger, utgjør store
og økende kostnader for bransjen. Før
leverte skogbruk og industri over korte
strekninger. Slik er det ikke lenger. En moderne bransjestruktur krever en moderne infrastruktur, understreker Bergene
Holm.
Inspirasjonspriser
Konkurranseevnen til norske tremekaniske bedrifter preges av det høye lønns- og
kostnadsnivået i Norge. Landet har ingen
importbeskyttelse på tømmer eller trepro-
dukter. Men Bergene Holm tror bransjen
har mulighet til å klare seg også i framtiden. – Våre komparative fordeler ligger i
nærheten til kundene og vår evne til å tilpasse produkt og tjenester til kundenes
behov, sier Bergene Holm og ber Kubikks
utsendte bli med en tur bort til pc-en.
– Se her, sier han og peker fornøyd på
hjemmesiden til selskapet. – Vi er opptatt
av å bygge relasjoner til kundene våre.
Det er viktig, og det er det enklere for oss
å gjøre enn for våre utenlandske konkurrenter. Vi hjelper kundene våre med opplæring, med å arrangere kurs, seminarer
og bedriftsbefaringer, og vi inspirerer sågar «folk flest» til å bruke tre, blant annet
gjennom fem inspirasjonspriser, rettet
mot alle private byggherrer som bygger
nytt, restaurerer eller pusser opp i eller
rundt boligen sin. Bergene Holm avslører en viss entusiasme over at selskapet
både har utarbeidet en fin hjemmeside, at
de twitrer og har egen Facebookside.
Smått er ikke alltid godt
Bergene Holm er klar på at alle deler av verdikjeden må ta del i den teknologiske utviklingen. Men her ligger noe av utfordringen
i skogbransjen. Norsk skogbruk foregår
nesten utelukkende i småskala. Enkeltpersoner eier hele 97 prosent av skogeiendommene og om lag 78 prosent av det
produktive skogarealet i Norge.
– For mange små skogeiere blir
kostnadene knyttet til egen bruk av ny
teknologi og maskiner for høye. Andre
sliter med vanskelig terreng. Mye av den
hogstmodne skogen vår finnes i bratt
terreng og/eller langt fra vei. I Norge er
driftskostnadene større enn tømmerverdien for om lag halvparten av skog­arealet
av hogstmoden skog. Realverdien på
tømmer har også sunket betydelig slik
at skogeierne får mindre igjen for tømmeret enn tidligere. En god lønnsutvikling ellers i samfunnet de siste tiårene,
sammen med at driftsprisene ikke har
hatt tilsvarende utvikling som tømmerprisene, bidrar til å marginalisere betydningen av skogsinntekt for skogeierne.
Dette er et viktig bakteppe for lønnsomhets- og aktivitetsutviklingen i primærskogbruket, og som Bergene Holm sier:
– Industrien trenger tømmeret fra alle
skogarealene, men skogbruket trenger
kanskje ikke 57 000 skogeiere.
SB Skog – ryddig og strukturert
Det har tidvis vært liten konkurranse om
skogeiernes virke, og det har vært underavvirket. Ikke bare skogmiljøet, men hele
verdikjeden taper på det. Konkurranse i
alle ledd styrker og effektiviserer verdikjeden, mener Bergene Holm som ser på SB
Skog som et ryddig og strukturert alternativ til skogeierandelslagene. – Det er bra at
det skapes en balansert konkurranse om
tømmeret og at skogeierne opplever alternative muligheter. Konkurranse er sunt.
Det gjør at man yter mer, blir mer kreativ
og oppfinnsom. Man kan ikke fiske med
den samme marken om og om igjen, sier
Bergene Holm og tilføyer: – Det var leveringsplikt i mange år. Slik er det ikke lenger
og det er bra.
SB Skog er opptatt av relasjonsbygging til skogeierne som selskapet forvalter, drifter og skjøtter skogen for.
Bergene Holm mener dette er positivt.
– Personlige relasjoner er svært viktig.
Det handler om tillit og om trygghet for
et best mulig resultat. Dette er noe man
ikke skal undervurdere.
Medeier, kunde og leverandør
Bergene Holm AS eies av familien Bergene
Holm gjennom selskapet AS PETRA (54
prosent) og av Løvenskiold-Vækerø AS (46
prosent). Det er to sterke eierkonstellasjoner. Løvenskiold-Vækerø AS er også eier av
Maxbo, som omsetter mye trelast. Maxbo
er slik sett konkurrent til Bergene Holm AS
sine øvrige kunder. Noen tenker at dette
kan skape problemer. Bergene Holm ser
det som uproblematisk.– Vår salgsdirektør behandler Maxbo som våre andre store
kunder og vår virkesdirektør behandler
Løvenskiold Skog som andre store tømmerleverandører. Slik har jeg praktisert det
og slik må det også være for min etterfølger.
Historisk lederskifte
Da Bergene Holm gikk av som administrerende 1. mai skjedde det et historisk
lederskifte i selskapet. Mange tenkte
at hans sønn og assisterende direktør i
selskapet, David Bergene Holm, skulle ta
over. Slik ble det ikke.
– Det var uansett en forutsetning at
ny sjef skulle velges ut fra profesjonelle
forutsetninger. Når det heller ikke var søkere til stillingen fra noen av familiene,
var valget ukomplisert. Forventningspresset mange føler rundt det å skulle
lede en familievirksomhet er ofte urimelig, sier Bergene Holm som selv ikke følte
det som et press da han tok over etter
sin far. – Vi var to, og det var en styrke.
Han blir av de fleste omtalt som et
arbeidsjern uten like. Kommunikasjonsdirektøren i selskapet sier det slik: – Han
er en hardtarbeidende mann, som kommer tidlig og går sent. Hva skal han fylle
tiden sin med, lurer vi?
– Dette blir helt fint, sier Bergene
Holm rolig. – Jeg vil jo fortsatt ha et kontor her og jobbe med oppgaver for selskapet. Men akkurat hva jeg skal gjøre
må avtales med påtroppende direktør,
Erland Løkken. Så har jeg jo en familie
jeg har forsømt gjennom mange år. Jeg
tilbringer gjerne mer tid sammen med
dem. Jeg kan også tenke meg å reise
mer, men alt med måte, sier Bergene
Holm og legger til på tampen: – Det største savnet på sikt blir kontakten med
alle menneskene jeg har jobbet sammen
med. Arbeidsplassen er vår største sosiale møteplass.
et magasin fra sb skog • 23