Transcript Læringsstrategier

Vinderen skole – med lyst for læring
Læringsstrategier
Å lære å lære
Læringsstrategier skal brukes i alle fag. Dette er forankret i K06:
Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin
egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere
eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer
også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye
situasjoner.
(Oppl.l. § 1–2 og LK06 generell del)
Vinderen skole har som mål å gi elevene en rekke strategier som redskaper i elevenes
"verktøykasse" for læring. Dessuten skal de lære seg når det er lurt å bruke den enkelte
strategi.
Hvorfor er læringsstrategier viktig for elevene?
Forskning viser at elever som kan tenke metakognitivt er de som lærer best. Det vil si at de er
klar over og observerer, eller overvåker sin egen læringsprosess, og reflekterer over og aktivt
påvirker den. Elever bør lære mange metoder og strategier som hjelper dem til å ta kontroll
over egen læring. Refleksjon og samarbeid elevene imellom er sentralt.
Læringsstrategiene gir:
effektive lesere
hjelp til utvelgelse av informasjon
støtte til organisering av informasjon
overføring av informasjon til langtidsminnet
Noe av kjernen i "Lære å lære" er at elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier
gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de
gjorde for å lære.
Kan du ikke uttrykke og
benytte hva du har lært –
har du heller ikke lært det!
Med lyst for læring
Nøkkelelementene for god læring:
Bakgrunnskunnskap må aktiveres
Klart definerte mål for hva som skal læres
Forståelse av oppbygging av lærebok og fagtekster
Aktiv innlæring, kjenne læringsstrategier
Diskusjon - snakke om hva de lærer, dialog
Skriftlighet - skriving klargjør tanken
Reorganisering av kunnskapen - forsterker innlæring
Metakognisjon - å vite hva du forstår og lærer - og hvordan du arbeider for å klare det
Elevene skal være aktivt deltakende i egen læring
Elevene kan før arbeidet med ny tekst bli spurt eller spørre seg selv:
Er jeg sikker på hva jeg skal lære?
Er jeg sikker på hvordan jeg skal lære?
Hva kan jeg om dette fra før?
Hvordan kan jeg bruke mine sterke sider for å lære mest?
 Førlesing er aktiviteter vi gjennomfører i forkant av lesingen for å gjøre
leseprosessen fokusert på forståelsen av teksten
 Førlesestrategier klargjør målet for lesingen
 Førlesestrategier henter fram hva elevene kan om emnet fra tidligere
 Førlesestrategier skal gjøre elevene mer motivert og interessert i tema og selve
leseaktiviteten
Elevene kan underveis i arbeidet spørre seg selv:
Hvilke strategier skal jeg bruke?
Skal jeg for eksempel studere en tekst, ta notater, snakke med andre, skumlese, skrive,
løse oppgaver, bruke tankekart, slå opp i ordbøker, bruke sam-skjema eller BISON?
Forstår jeg teksten?
 Nei, hvorfor ikke?
 Hva gjør jeg?
 Hva er viktige og mindre viktige element i
teksten?
 Må jeg velge andre strategier?
Med lyst for læring
Elevene kan etter arbeidet bli spurt eller spørre seg selv:
Hva har jeg lært?
Hva er det jeg behersker og hva er kvaliteten på mitt arbeid?
Hva gjorde jeg som var bra?
Hva kunne jeg gjort annerledes?
Hvordan skal jeg bruke disse erfaringene når jeg skal lære mer?
Ved å omformulere lærestoffet med egne ord i etterkant og formidle det skriftlig eller
muntlig, får elevene mulighet til å strukturere det de har lært og teste egen forståelse.
Gjennom å arbeide med disse spørsmålene kan elevene utvikle et metoderepertoar og bli kjent
med seg selv som lærende menneske.
Et eksempel på å lese for å lære:
Steg 1
Hva kan vi om temaet fra før?
Førlesing:
◦ BISON
◦ Elevene skriver informasjon
inn i en tabell
◦ Felles gjennomgang
Nærlesing:
◦ Stillelesing
◦ Høytlesing
Felles gjennomgang av ett og
ett avsnitt:
◦ Gå gjennom vanskelige ord
◦ Hva lærte vi i dette
avsnittet?
Steg 2 – informasjonsjakt
◦ Lærer setter elevene på sporet av
◦
viktig informasjon - elevene går
på jakt.
Elevene trenes opp i å trekke ut
viktig informasjon.
◦
Førlesing:
BISON
Nærlesing:
Elevene leter etter konkrete deler av
teksten
Oppsummering
Oppsummeringen er viktig fordi den
bidrar til å skape refleksjon og
bevissthet rundt hva som er viktig i
teksten.
Steg 3 – gjenkjenn
påstander
◦
Elevene før- og nærleser en
tekst
◦
Elevene tar stilling til
forskjellige påstander knyttet til
teksten
Påstandene kan nivådeles
Mål: Skape refleksjon rundt teksten
Med lyst for læring
Vinderen skoles læringsstrategitrapp
Læringsstrategitrappen sikrer at alle elever lærer et sett med strategier. Det vil sikre en solid innlæring fordi
alle lærere på samme trinn bruker de samme strategiverktøyene og elevene som samarbeidspartnere gjør det,
som igjen forsterker implementeringen.
7. trinn
6. trinn
5. trinn
4. trinn
3. trinn
2. trinn
1.trinn
På sporet av forfatteren
Sammendrag
Nøkkelord
Læresamtale
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
VØL-skjema
BISON
Sammendrag
Nøkkelord
Læresamtale
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
VØL-skjema
BISON
Sammendrag
Nøkkelord
Læresamtale
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
VØL-skjema
BISON
Nøkkelord
Læresamtale
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
VØL-skjema
B, O og N i BISON
Læresamtale 1. og 2. runde
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
VØL-skjema
B,O og N i BISON
Læresamtale 1. runde
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
V og L i VØL-skjema
B og O i BISON
Begrepskart
SAM-skjema
Tankekart
VØL (muntlig)
B i BISON
( Se neste side for begrepsforklaring)
Med lyst for læring
Vinderen skoles strategier
Tankekart
Et kreativt verktøy brukt til å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et
tema, tekst eller et bilde. Tankekartet kan også brukes som disposisjon for videre
arbeid. Man kan også lage flere tankekart og sammenlikne ting.
Sam-skjema
Synliggjør likeheter /ulikheter ved to eller flere ting. For eksempel land, dyr eller
historiske hendelser. I yttersirklene skrives det som er særegent ved tingen og i
midten det som er felles. Også kalt vennediagram.
Vet
Ønsker
å lære
Har
lært
VØL-skjema
I et VØL-skjema setter man opp hva man vet fra før (V), og hva man ønsker lære
mer om (Ø) i forkant av et arbeid. I etterkant fyller man inn hva man har lært. Man
får frem bakgrunnskunnskap, viser hensikt/mål og motiverer for videre arbeid. Siste
kolonne gir mulighet for refleksjon over egen læring i etterkant. To andre varianter:
VSL: Vet – skal lære – lært
VØSLE: Vet –ønsker å lære – slik vil jeg lære – lært – egenvurdering
BISON
Hver bokstav i dette ordet står for en ting eleven skal gjøre når den tar et BISONoverblikk.
Studere bilder, illustrasjoner, bildetekster, tabeller og skjemaer.
Lese innledningen der forfatteren pleier å skrive noe om hva hele teksten
handler om.
Les siste avsnitt. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag.
Les alle overskriftene. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, hver med
sin overskrift.
NB! Ord som skiller seg ut. Les alle NB-ordene i teksten. NB er forkortelse for
”notabene” og betyr ”legg merke til”. Ordene kan merkes på forskjellige måter:
kursiv, understreking, store bokstaver (av og til er viktige ord skrevet i store
bokstaver)
Læresamtale
Å snakke om fagstoffet hjelper oss til å klargjøre det vi vet. Eks: tenk og del med
sidemannen. I tillegg aktiviseres alle elever, ikke bare dem som velger selv å være
aktive gjennom å rekke opp hånden. Elevene kan for eksempel få i oppdrag å
samtale om et spørsmål i 1. minutt. Så trekker lærer tilfeldig et par som forteller hva
de fant ut. Alle vet at de kan bli spurt- Det er motiverende til å søke løsning på
spørsmålet.
Begrepskart
Brukes til refleksjon rundt nye begreper og begrepsdefinisjon.
Hva er det?
Hvordan kan jeg beskrive det?
Hvilke eksempler har jeg?
Begrepskartet er et visuelt verktøy som kan brukes dialogisk i
Begrepslæringslæringsprosesser. Begrepskartet kan utvikles som verktøy for
elevene gjennom modellering og felles arbeid i
klassen – med en gradvis selvstendiggjøring av elevenes bruk av begrepskartet –
over tid
Med lyst for læring
Med lyst for læring