Transcript Askeladdens metode

liv / PSYKOLOGI
Askeladdens
metode
Vil du vinne prinsen og halve kongeriket? Les denne spalten!
Moralen fra eventyrene kan nemlig hjelpe deg å nå målene dine.
Tekst cathrine moestue illustrasjon tess jacobsen
i
eventyrene om Askeladden er det ikke Per og Påls måte å tenke
på som fører til suksess, men Espens. Det er han som vinner både
prinsessen og halve kongeriket. Men det er jo bare et eventyr, så
det er vel ikke relevant for oss, og er han ikke bare naiv og god­
troende?
Svaret er nei, han er ikke så naiv som det kan virke – og ja, det er
­relevant for oss. Det finnes faktisk også støtte for Askeladdens ten­
kemåte i moderne beslutningspsykologi. Har du lyst til å vite hvilke
tankeprosesser som fører frem til de gode valgene og de gode relasjon­
ene? La oss da studere Askeladden litt nærmere sammen, og lete etter
klokskapen som ligger i eventyrene, fordi jeg tror de er den aller første
formen for psykologi menneskene hadde.
Nå er vi kanskje ikke så interessert i å vinne verken en prins eller et
halvt kongerike, men tenk på det som en metafor for det du ønsker å
oppnå denne høsten. Hva er ditt neste mål? Hvilket prosjekt jobber du
med nå, som du ønsker gjennomslag for? Tenk på det prosjektet, og se
om ikke Askeladdens metode kan hjelpe deg å komme helt i mål.
Aller først: Tenk deg tilbake til eventyret om Askeladden og de
gode hjelperne, der kongen lover prinsessen og halve kongeriket til den
som kan lage en båt som går like fort til vanns som til lands. Brødrene
Per og Pål prøver seg først. Per møter en gammel, krokete og stakkars­
lig mann, som lurer på hvor han er på vei.
«Jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i
lag med oss andre,» lyver Per.
«Trau skal det bli!» sier mannen og spør så hva Per har i sekken.
«Møkk,» sier Per.
«Møkk skal det bli,» sier den gamle mannen.
Så drar Per inn i skogen for å begynne å lage båten, men alt han
hugger, og alt han tømrer, blir bare trau. Og da han oppdager at nisten
også har blitt til møkk, blir han så sint at han bare gir opp og drar hjem.
Som vi vet, gikk det ikke bedre med Pål da han prøvde seg på å bygge et
skip som kongen ville ha. Alt det de hugde, ble bare trau.
Svaret de to brødrene hadde gitt den gamle mannen, ble en selvopp­
fyllende profeti. De tenkte nok ikke særlig over hvordan de svarte, fordi
78 september 2013
de bare ville videre. De var helt blinde for muligheten for at denne lille,
rare mannen kunne hjelpe dem. I stedet tenkte de bare på målet sitt, og
hadde helt glemt at vi klarer ingenting alene.
Per og Pål er metaforer for hvordan vi reagerer uten å tenke når vi
responderer på ren impuls. Vi møter et hinder på vei mot målet, og rea­
gerer med å si «faen» eller svarer frekt som Per gjør: «møkk». Kanskje
du kan kjenne deg igjen i denne tenkevanen? Hvor mange ganger
har du, mens du har syklet eller kjørt nedover veien, opplevd at en bil
plutselig kjører inn rett foran deg slik at du må bråbremse? Hva gjør
du da? Blir du sinna, banner og lar det ødelegge dagen din? Eller tar du
det helt med ro, ler litt og går videre? Per og Pål tenker reaktivt, de tar
valg som er basert på automatikk og gammel vane. Når vi er reaktive,
vil vi ofte slåss eller flykte. Sagt på en annen måte; det er ikke særlig
mye tenkning involvert.
For å få tak på vårt tredje alternativ og på hva som er «Askeladdens
metode», er det viktig å se den i kontrast til denne reaktive tenkemåten,
at vi faktisk kan velge å gjøre noe helt annet isteden. Vi er ikke reaktive
med vilje, det er noe vi gjør uten særlig bevissthet. Å trene på å velge
noe annet kan være krevende, men det er heldigvis også bare en vane­
sak. Vi kan øve opp en proaktiv tenkevane. Det er det Espen Askeladd
har gjort, han tar helt andre valg enn brødrene fordi han kan. Og hvis
Askeladden kan, så kan vi. Det starter med å vite at vi har valg: Minst
100 ganger i løpet av dagen, hver dag, kan vi velge å tenke før vi handler.
Men det blir lettere hvis vi først har bestemt oss for hva vi vil oppnå, og
hvordan vi ønsker å være som mennesker. Sagt med andre ord: ➻
tanketrening med
cathrine moestue
Organisasjonspsykolog og CMCT
(Cialdini Method Certified Trainer).
Driver Moestue Consulting: Cathrine­
moestue.com. Hun jobber med å trene
ledere og privatpersoner i bevisst påvirkning; å øke deres gjennomslag og å hjelpe
dem å gjennomskue uetiske påvirkere.
september 2013
79
Det er ikke lett å tro på
bestandig, men det er
muligheter nok
for alle at vi velger våre verdier først. Askeladdens metode handler om å ta 100 pro­
sent ansvar for egne reaksjoner og å forestille seg hva vi ønsker å føle, gjøre og
tenke istedenfor det som kommer automatisk. Hva ville vi tenke hvis vi fikk
tenke med vilje? Se det for deg, slik Espen ser for seg skipet han vil bygge, og
det skal ikke bare gå like fort til lands som til vanns, men det skal gå i lufta
også! Å bruke god tid på å tenke over hva vi egentlig ønsker oss, er en viktig
del av hemmeligheten med å nå målet, vinne prinsen og halve kongeriket.
La oss se på hva Askeladden svarer den gamle mannen:
«Hva har du i sekken din?» spør mannen.
«Å, det er ikke stort å tale om, det skulle nå være niste,» svarer Aske­
ladden.
«Gir du meg litt av nista di, skal jeg hjelpe deg,» sier mannen.
«Gjerne det,» sier Askeladden,
«men det er ikke annet enn to havrelefser og en doven øltår.»
For den gamle var det det ikke så nøye hva det var, bare han fikk litt, skulle han
nok hjelpe. Og mens Askeladden sover, bygger den gamle mannen skipet som kon­
gen hadde ønsket seg, og med det kan Askeladden nå sitt mål om å vinne prinses­
sen. Det er en vinn–vinn-situasjon, alle får litt av det de ønsker seg. Legg merke til
at selv om Askeladden har lite å by på, så byr han på det han har. Han svarer åpent
og ærlig, og han vil gjerne hjelpe til. Vi trenger ikke å ha mye for å være nyttige, og
det er helt gratis å bry seg om andre. Askeladden investerer i relasjoner ved å gi. Og
da er det ikke snakk om en belønning først etter at skipet er bygget, nei, han gir før
han vet om han får noe tilbake. Han stoler på et menneskelig prinsipp som sosial­
psykologer kaller for «gjensidighetsprinsippet». Det forteller oss at vi mennesker
gir tilbake til dem som har gitt til oss. Askeladdens metode går ut på å spørre seg
selv «hvem kan jeg hjelpe her?» først – ikke slik Per og Pål spør «hvem kan hjelpe
meg her?»
Og det er det som er den store forskjellen på de tre figurene. Askeladden vet hva
han vil, og han er ikke redd for å si det, være åpen og ærlig, samtidig som han møter
mennesker med respekt. Han forsøker å forstå før han selv blir forstått, og holder
målet sitt høyt i bevisstheten. Han bruker ikke tid på å irritere seg eller å dømme
dem han møter på sin vei, men forsøker å hjelpe dem. Han ønsker å være nyttig, og
det er denne tenkemåten som vil gi oss suksess også.
Hvordan tror du det vil gå med prosjektet ditt i høst hvis du hjelper kollegaer før
du trenger hjelp selv? Hvis du møter dem med nysgjerrighet og forsøker å forstå
dem før du ber om å bli forstått? Vi mennesker gjør en for­
skjell for dem som har gjort en forskjell for oss. Det visste
vi egentlig fra før, men så kan det hende vi bare reagerte
automatisk allikevel. Hvis for eksempel vi har som mål å
få større ansvar på jobben, så holder det ikke bare å kaste
seg over muligheten og si det høyt. Da kan vi blir oppfat­
tet som «for ivrig», og det vil slå tilbake på oss. Det blir
litt som Per og Pål som bare holder fokus på målet, men
glemmer at det alltid er andre som gir oss muligheter til
å nå våre mål. Søk heller å hjelpe andre frem, og gi andre
noe av det de ønsker seg. Nå snakker jeg ikke om å være
en dørmatte og tenke at «jeg taper – du vinner», eller kon­
kurrere og tenke «jeg vinner – du taper», men det å tenke
«vinn–vinn». Det er da det blir gøy. Det er ikke lett å tro på
bestandig, men det er nok muligheter til alle.
Askeladdens metode handler om å bruke nysgjerrig­
het som et verktøy for å tilpasse oss og knytte bånd til
andre. Velge å være åpen, ærlig og nysgjerrig når vi møter
motstand eller rare mennesker på vår vei. Det er ikke alltid
lett, men i motsetning til å være dømmende, reaktiv og
irritert er ikke åpen og nysgjerrig så dumt og naivt som det
kan se ut. Jeg er sikker på at Per og Pål ville ledd godt av
Espen når han gir bort sin havrelefse og dovne øltår til den
gamle, men så var det ikke dem som stakk av med prinses­
sen og halve kongeriket. Håper det blir deg!
spør og få svar! Har du et tema du ønsker at psykologen skal ta opp? Kontakt oss! ➻ [email protected]
80 september 2013