Transcript Hva er konsekvenspedagogikk

LAFY vårkonferanse 2014
HVA ER
KONSEKVENSPEDAGOGIKK ?
Stein O. Gjesteby
Konsekvenspedagogikken
• En relativt «ung» retning med historie fra 70-tallet
• Utviklet av den danske filosof og psykolog Jens Bay
• Handler om sosial læring,
sosial handlingskompetanse og sosial selvdannelse
• En humanistisk pedagogikk som bygger på
eksistensialistisk filosofi
• Med fotfeste i Norge, Sverige og Danmark
• Fra spesialpedagogikk til allmennpedagogikk
• Ekspanderer primært i norske videregående skoler
Konsekvenspedagogikk
fra spesialpedagogikk til allmennpedagogikk
”… fremtidens pædagogik må bygge på
en forståelse for individet, dets
frihed og personlige ansvar”
•
•
Jens Bay (1940-2013) har bygd
opp treningsskolene i Danmark
(TAMU) som er skoler/
arbeidsmarkedstiltak for unge
mennesker som av forskjellige
årsaker har problemer med å
komme inn på arbeidsmarkedet
og finne en positiv mening med
tilværelsen. Det er i dag 6 TAMUsentere som dekker Danmark.
Allmennpedagogisk status
3
Hva er hjemmelen for «sosial læring»?
• Opplæringsloven, formålsparagrafen (§1-2)
• Den generelle delen av læreplanen (overordnet)
• Prinsipper for opplæringen
• Grunnleggende ferdigheter
SIGNALER FRA NÆRINGSLIVET
Kilde: Utdanningsdirektøren i Akershus 1996
I en undersøkelse der 255 bedrifter deltok, ble man
spurt om hvilken kompetanse man primært ønsket at
elever med grunnkompetanse hadde.
Følgende 5 faktorer ble rangert høyest:
• Samarbeidsdyktighet
• Ærlighet/til å stole på
• Effektivitet på jobben
• Møte presis
• Høflig og utadvendt
NOEN FORSKERSYNSPUNKTER
Professor Terje Ogden om «de sårbare unge», september 2013:
• Økte krav til sosiale ferdigheter i arbeidslivet er en avgjørende
forklaring på uføreveksten.
• Sosialt kompetente elever lærer mer.
Professor Thomas Nordahl, oktober 2013:
• Elevene uttrykker at de har for stor frihet i skolen og at de får
for mange negative tilbakemeldinger.
• Det handler ikke om å frigjøre seg fra foreldregenerasjonen,
men om å kompensere for strukturoppløsningen. Et samfunn
der alt er mulig, du kan bli hva og hvem du vil, og plikt er et
fremmedord, blir for mange vanskelig å håndtere.
Utfordringer i utdannelsesområdet
Skolene settes under press
-
Av den individuelle tid
Av globaliseringen
Av den nye tids unge
Av behovet for å kombinere faglig og sosial læring
Av kravet om å redusere frafallet i skolen
Av kravet om å fremvise resultater
Av den gjennomsiktighet som preger informasjonssamfunnet
MENNESKE- OG LÆRINGSSYN I PEDAGOGIKKEN
•
•
•
•
•
•
•
•
Mennesket som fritt tenkende og handlende vesen
Født uten en statisk og begrenset personlighet
Ikke forutbestemt av ubrytelige lover, genetikk, arv mv.
Ikke bundet til noen form for «sosial skjebne»
Mennesket er unikt, hele tiden under utvikling, kan forandres
Konsekvensforståelse som viktig ledd i utviklingen
Bygger på at alle kan gjøre noe annet i dag enn i går
Man fremstår for andre som summen av sine valg og
handlinger
• Den frie vilje gir eierskap til handlingen og dermed et ansvar
DEN PEDAGOGISKE GRUNNIDEEN
Den grunnleggende pedagogiske ideen
har bygget på et oppgjør med
såvel de psykologiske som de samfunnsvitenskapelige
tanker og forståelse om
at det enkelte menneskes utvikling
skulle være forutbestemt
av ubrytelige biologiske eller sosiale omstendigheter
som det ikke kunne gjøre noe med
PEDAGOGIKKENS PRAKTISKE BEGRUNNELSER
• Å få etablert en pedagogisk kultur hvor det blir lagt vekt på
sosial læring og utvikling av sosial handlingskompetanse
• Å få profesjonalisert den pedagogiske innsatsen gjennom en
holdningsstyrt og forpliktende arbeidsform
• Å få skapt en pedagogisk hverdag der nåtiden og fremtiden
står i sentrum for innsatsen
Jens Bay om handlingsvalg (sitat)
I konsekvenspedagogikken går vi helt grunnleggende ut fra at
individet er kjennetegnet ved at det, gjennom selvstendige
beslutninger, fritt kan velge mellom de forskjellige
handlingsalternativer som det subjektivt kan få øye på.
Men det er ikke alltid mulig for omgivelsene, andre
mennesker, å se logikken i valget, da dette kanskje vil være i
motsetning til det individet har eller burde ha lært.
Det sosiale er et læringsområde
• Elevene skal lære å opptre hensiktsmessig i forbindelse
med konflikter som alltid vil kunne oppstå
• Elevene skal lære å fungere i ulike sosiale fellesskap
• Elevene skal lære å forholde seg til en pedagogisk
struktur med forventninger, krav og konsekvenser
• Det handler ikke om behandling, oppdragelse eller
sosialisering, men om sosial og faglig læring der målet er
selvdannelse
HVA GJØR MEDARBEIDERNE?
• Snakker om handlinger fremfor atferd
• Legger vekt på hva elever gjør fremfor hva de er eller har
• Forteller elevene hva de bør gjøre fremfor hva de skal
• Beskriver det objektivt konkrete fremfor fortolkninger
• Unngår å omdanne normer til regler
• Møter elevene med en grunnleggende respekt
Om elever handler annerledes enn vi vil
• Skal det ikke problematiseres eller gjøres til et problem
• Det kan bare bety at de hører uten å lytte
• Skal man verken moralisere eller harselere
• Man skal nøkternt fortelle hvordan de oppleves av andre
• Man skal også vise til mulige følger og konsekvenser
• Man tilbyr dem å se seg selv gjennom andre
• Man peker på mulige andre handlingsvalg/væremåter
Sosiale normer
Allment aksepterte normer
Grunnlag for sosial læring
Sosial handlingskompetanse
1. Det forventes at alle selv kan/ vil
skape et innhold i sin tilværelse.
1. Elevene skal lære å finne ut av hva de
vil, kan og skal.
1. Selvbestemmelse- å treffe egne valg
om sin fremtid.
2. Det forventes at alle kan mestre
tilværelsen og derfor streber etter å
klare seg selv.
2. Elevene skal lære at deres fremtid
avhenger av deres egen innsats.
2. Selvhjulpenhet- å kunne klare seg
selv og dermed strebe etter å ikke ligge
andre til last.
3. Det forventes at alle tar ansvar for
sin egen væremåte.
3. Elevene skal lære å ta ansvar for
deres selvvalgte handlinger.
3. Ansvarlighet- å kunne påta seg
konsekvensen av sine handlinger.
4. Det forventes at alle bestreber seg
på å overholde avtaler og regler.
4. Elevene skal lære å skape
sammenheng mellom ord og handling.
4. troverdighet- å få skapt grunnlag for
personlig integritet.
5. Det forventes at man behandler
andre slik man selv vil behandles.
5. Elevene skal lære å vise respekt for
andre mennesker.
5. respekt- å skire en styrkelse av den
enkeltes selvrespekt.
6. Det forventes at alle kan inngå
samarbeid med andre mennesker.
6. Elevene skal lære å inngå i samspill
med andre.
6. Samarbeidsvilje- å få skapt grunnlag
for en høy toleranse.
7. Det forventes at alle er innstilt på å
lytte til andres synspunkter og ikke kun
være seg selv nok.
7. Elevene skal lære at de lever i en
verden med normer og regler som
grunnlag for fellesskapet.
7. Mottagelighet- å få skapt forståelse
for nødvendigheten av å være åpen for
læring.
16
KONSEKVENSBEGREPET
«Skal oppfattes som et av de viktigste metodiske redskaper i
pedagogikken. Lang- og kortsiktige konsekvenser av handlinger
man foretar seg, er avgjørende for den sosiale utvikling.
Begrepet er ikke utviklet for å skape den konsekvente pedagog
eller som et verktøy for atferdsregulering og styring, men for å
møte den konsekventhet som eksisterer i tilværelsen.»
«Det spesielle ved handlinger er ikke selve handlingen, men deres
konsekvenser, for det er disse som er bestemmende for de
handlinger vi velger å gjennomføre, og samtidig det som gir
handlingene betydning for den enkelte og for andre.»
HVOR PRAKTISERES KONSEKVENSPEDAGOGIKKEN?
• TAMU (DANMARK)
• KRAMI (SVERIGE
• LEIRA FENGSEL, TRONDHEIM
• TAFU ROGALAND (STAVANGER) OG TROMS (TROMSØ)
•
•
•
•
•
•
•
KJELLE VGS.
STRØMMEN VGS.
BJERTNES VGS.
ÅRSTAD VGS.
STEND VGS.
OLSVIKÅSEN VGS.
KVADRATUREN VGS.
HALDEN VGS. TOSTERØDBERGET
SKEDSMO VGS
DRØMTORP VGS.
BERGELAND VGS.
HAUGALAND VGS.
GATEAKADEMIET, KRISTIANSAND
M. FL.
UTDANNING: HØGSKOLEN I ØSTFOLD, KONSEKVENSPEDAGOGIKK 1 OG 2 (30 + 30 STP.)