(PDF, 305KB)

Download Report

Transcript (PDF, 305KB)

1. Hva er fotballferdighet?
Hva er fotballferdighet?
Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for
å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag.
Innenfor denne ligger det et enormt stort område som skal dekkes. Denne definisjonen sier
oss følgende:
-
Ferdigheten kan bare måles i en spillsituasjon, og er både relativ og relasjonell. Der
med må ferdigheten alltid ses på i hvilken sammenheng du spiller fotball i. Hvem
spiller du med og hvem spiller du mot.
-
Komponenter av ferdigheten kan måles atskilt, men må alltid ses i sammenheng med
helheten, og kan være med på å avklare årsak - virkningsforhold. Som f.eks en som
slår en god lang pasning i en teknisk test, men som ikke får det til i kamp. Da vet man
i alle fall at potensialet ligger der, men at det kan være andre ting som gjør at
spilleren ikke klarer å få det til i kamp.
-
Ferdighet knyttes opp til både handlinger og handlingsvalg. Det å gjøre gode
handlinger krever blant annet at du har et repertoar innenfor det tekniske,
fysiologiske ressurs og mentale og sosiologiske ferdigheter. Å gjøre gode
handlingsvalg betyr blant annet at vi kan velge det riktige virkemidlet innenfor den
situasjonen du befinner deg i kamp. Dette krever en god problemløsningsevne.
-
Gode ferdigheter er når du gjør de riktige handlinger og handlingsvalg over tid, og
mot forskjellige motstandere.
-
Gode ferdigheter er bare når vi gjør det beste for laget vårt. Dermed er det viktig å
bedømme ferdigheten ut i fra om det er hensiktsmessig for laget. Dermed vil en
dribling i forsvar som ikke lykkes ses på som dårlig ferdighet i dette tilfellet.
-
Handlinger og handlingsvalg ses på en symbiose. Altså vil handlinger og handlingsvalg
være noe som alltid opererer sammen. Det vil si at du oppdager – vurderer –
bestemmer/ombestemmer – handler/avbryter handling – evaluerer konstant.
Samtidig vil også handlingsvalget være skjult. Det vil si at man ikke kan se ut i fra
spillsituasjonen hva valget egentlig kunne ha vært.
-
I en fase av under spillet, og i spillerens mentale tilstand vil også enkelte sekvenser av
ferdigheten være automatisert, eller være så raskt at den bevisste delen av hjernen
ikke vil registrere valget som blir tatt.
-
Ferdigheten deles inn i en individuell, relasjonell, strukturell og kamp dimensjon. Den
individuelle dimensjonen vil være spilleren og dens handlinger og handlingsvalg.
Innenfor dette ligger det tekniske repertoar, mentale ferdigheter, evnen til
problemløsning innenfor spillsituasjoner, samt fysiologiske ressurser.
-
Den relasjonelle dimensjonen er den dimensjonen som går på en felles forståelse
som to eller flere spillere på et lag innehar sammen. Det kan f.eks være spesifikke
radarpar kombinasjoner som kombinasjonen mellom to gode spisser.
-
Den strukturelle dimensjon vil være lagets overordnede måte å spille på. Her kan
man også si om man har mye frihet eller mindre frihet. Det vil f.eks være hvordan vi
organiserer oss som lag i 2-3-1 eller i 2-2, om vi vil spille oss ut bakfra eller om vi
ønsker å slå mer langt. Eller om vi velger å presse høyt eller lavt.
-
Kampdimensjonen vil være møtet mellom to lag som møter hverandre, dette
medfører at alle bidragene fra alle kampens aktører blir satt sammen i en symbiose.
Kampdimensjonen kan avgrenses av det som kalles for spillsituasjoner, av analytiske
og pedagogiske grunner. Dette medfører at om du ønsker å se et angrep som en
enhet kan du gjøre det, for å få en mer håndgripelig mengde informasjon.
Ut i fra dette ser vi at kampdimensjonen er et viktig element som det må trenes i. Samtidig
må vi få trening i alle dimensjonene, men samtidig må de trenes forskjellig, og vektlegges
forskjellig med tanke på hvilken modning og hvor i utdanningen de forskjellige befinner seg i.
Det er svært viktig at alle dimensjonene er representert under en trening, men de skal være
vektet forskjellig. På de yngste trinnene vil vi ha en hovedtyngde på den individuelle og etter
hvert den relasjonelle dimensjonen før de er i 11-12 års alderen får en større påvirkning
innenfor den strukturelle dimensjonen. Spill skal alltid prioriteres, og spill er den viktigste
komponenten innenfor spillerutvikling, men spillets kompleksitet skal tilpasses etter
modning og ferdigheter.
Forskning forteller oss at det er nødvendig å trene 10.000 timer for å kunne slå igjennom
som fotballspiller. Dette krever at både det vi gjør på trening, samt mengden trening er
avgjørende for at vi skal kunne få frem spillere som er godt skolerte, og har en motivasjon
som gjør at de trener utenfor treningen i tillegg.
Vi vet også at antallet ballberøringer er avgjørende for å nå fram som toppspiller, også at
smålagsspill er mye mer motiverende og mer involverende enn å spille f.eks 8 mot 8.