Transcript MS Oppsummering

Protokoller
Pensum:
Olsen, kap. 5 og 6
Kommunikasjon





Er en viktig del, kanskje den viktigste
del, av moderne databehandling
Med det får vi tilgang til data
Kan utføre oppgaver mot sentrale
systemer
Kan kommunisere med andre
Kan hente data, programvare og
oppdateringer fra nett
Kommunikasjonsprotokoll

Rutiner for å administrere og kontrollere
oversending av data:





For å kontrollere at avsenderen er den han
sier han er
At bare mottakeren (e) får data
At data er mottatt
At data kommer fram akkurat slik de ble
sendt
At data kommer fram innen rimelig tid
Nødvendig også uten
datamaskinen

Telefonsamtale:




”Hallo”
”Dette er Nils”
”Ha det”
Radiosamtale (enveissamband):


”Over”
”Over og ut”
Pakke-svitsjet nettverk

Vi deler komplekse oppgaver (store filer) inn i mange
små, enklere oppgaver:




Store filer deles inn i mange pakker
Pakkene har fast størrelse
”Mange” er som kjent intet problem for moderne datautstyr
Fordel:





Pakkene kan sendes forskjellig vei
Mister vi en pakke, eller er det feil i en pakke, trenger vi
bare å sende denne på nytt
Enklere protokoller
Vi utnytter nettet bedre med pakke- enn med linjesvitsjing
Pakke-svitsjing er robust
Internet




IP – Internet Protocol
Brukes av maskinene i begge ender av en
kommunikasjonsvei, og av alle mellomstasjoner
(rutere)
32-biters adresse. 4 milliarder forskjellige adresser –
ikke nok! Ny standard bruker 128 biter
For å kunne leses presenteres IP-adressene i
punktnotasjon, f.eks:


158.38.10.00
Vi mennesker trenger noe enklere:

Navnekonvensjon, f.eks. himolde.no, uib.no
Områder (” Domains”)





com – kommersielle institusjoner
edu – undervisning (”education”)
org – non-profit organisasjoner
no – Norge
Hierarkisk oppbygging, f.eks.:



uib.no (alle adresser ved Univ. i Bergen)
microsoft.com
DNS (”domain name services”), egentlig en
tabell, tar seg av konverteringen fra navn til
numerisk IP adresse
Lagdeling
Application layer
Transport layer
TCP/IP
Internet layer
Network access protocol
Physical layer
Høynivå protokoller






Simple Mail Transfer Protocol (SMTP)
File Transfer Protocol (FTP)
Internet Message Access Protocol (IMAP)
Multipurpose Internet Mail Extensions (MIME)
Hypertext Transfer Protocol (HTTP)
Simple Object Access Protocol (SOAP) for å
sende XML dokumenter
Oppgavefordeling





Om vi skal sende en ePost vil epostprogrammet bruke SMTP (høyeste nivå)
SMPT kan benytte IMAP
IMAP protokollen vil bruke TCP/IP
TCP/IP vil bruke nettverksprotokoller for å få
sendt pakkene
Nettverksprotokollene vil bruke fysiske
innretninger for å få sendt signalene (laveste
nivå)
Svakhet ved dagens
epostprotokoller






Lett å endre på innhold
Lett å endre på avsenderadresse
Dette utnyttes av dem som sender SPAM,
virus m.m. til å skjule avsender eller bruke
falsk avsender
Vi trenger sikrere protokoller for ePost
I dag velger enkelte organisasjoner å unngå
epost pga SPAM og lignende. Ingen god idé.
Posten og andre organisasjoner tilbyr sikrere
epost (Digipost m.m.)
Web

HTML


HTTP


Språk for å beskrive layout av en Web-side
Protokoll for å oversende Web-sider
XML

Språk for å lage standarder for dokument
og dataoverføring
HTML
(Hypertext Markup Language)


Utviklet av Tim Berners-Lee ved CERN
”Markup” eller tag-språk. Vi markerer dataelementer med
tagger. F.eks.:



Basert på SGML (Standard Generalized Markup Language)
Hovedideene bak HTML:






<title>Inf 111 </title>
Enkelhet
Hypertext
Alle skulle kunne lage sider
Universelt
Distribuert
Et Intranet for CERN, men ble fort langt mer
Mer om HTML


Beskriver layout
Link-muligheten sentral (til bilder, andre sider, m.m.), f.eks.:






<a href="http://www.uib.no/index.html">UiB</a>
Når vi klikker på denne linken (vist som UiB) vil browseren
utføre en GET-kommando for å få denne siden
HTML er enkelt, men det er også språkets store styrke!
HTML kan programmers av mennesker, eller av
dataprogrammer
”View Source” – viktig kommando!
Feil blir ignorert
Eksempel (kursside)
…
<h3>Eksamen</h3>
<p>Tidligere eksamensoppgaver (fra IDA 105) ligger på nettsiden. For 2007 vil vi bruke samme
eksamensform som i 2006. Oppgavene for dette året er derfor relevante. Eksamensettet vil
bestå av to deler…. (tilsvarende oppgavene i eksamenssett fra før 2006). <b> Begge deler
må bestås for at en skal kunne få bestått på eksamen! </b>Før 2006 ble det delvis brukt
andre lærebøker, likevel er kursinnholdet er ganske likt</b>
Merk! Feil
<h3>Viktig:</h3>
<ul>
<li><a href="godkjentH07.xls" target="_blank" >Oversikt godkjente øvinger
(Excel)</a></li>
<li><a href="plan.doc" target="_blank" >Forelesningsplan (sist oppdatert 09.08.07)
</a></li>
<li><a href="../IBE150/hjelpelarerplanh07.doc" target="_blank" >Hjelpelærerplan (felles
med IBE150)</a></li>
</ul>
…..
HTTP
(HyperText Transfer Protocol)


Bygget opp-på TCP/IP
GET-kommando:



Ber om å få den aktuelle Web side
Siden identifisert med en URL (”Uniform Resource
Locator”)
URL identifiserer server og adresse til siden, f.eks.


http://www.ii.uib.no/persons/index.html
Visual Basic og andre språk har innebygget moduler
som kan hente Web sider for oss, om vi vil gjøre
dette fra et program
SOAP



For å understøtte
Web services, dvs.
der vi kan kalle
tjenester på andre
maskiner i et nettverk
Basert på XML
SOAP er konvolutten
der vi kan legge data i
XML format
Eksempel
Soap
Web
service i
Norges
Bank
<currency>USD
</currency>
Valutaprogram
Soap
<value>5.68
</value>

Et valutaprogram trenger dagens kurs for USD. Sender en
forespørsel i XML-format til en Web tjeneste i Norges Bank. Denne
returnerer kursen tilbake, også i XML format.
Tilstandsløs (stateless) protokoll


Serveren utfører HTTP oppgaver, uten å ”huske” hva
den har gjort
F.eks:




Om vi først ber om å få se de 10 første resultater av et søk,
deretter de 10 neste
Så må serveren få beskjed om at vi vil se 11-20 i det andre
søket
En tilstandsløs protokoll er meget enkel, og vi
håndterer greit det at brukere stopper midt i en
prosess
Men vanskeliggjør applikasjoner med innlogging osv.
Vi skal komme tilbake til dette senere.
Miniøving

Vi skal i fellesskap lage en enkel Webside, basert på:




Direkte innskriving (Notepad)
Direkte innskriving forenklet (uten tags)
Endring av eksisterende Web-side (bruk av
”source”)
Bruk av verktøy (her Word)