Transcript Hypertekst - HiOA

Hypermedia
HiO
FAØ 17.9.05
Plan for dagen
• Uformell tilnærming – hva er hypermedia
• Teoretisk grunnlag/forelesning
• Oppfølgings- og oppsummeringsoppgave
Uformell tilnærming (i)
• Hva er hypermedia? Finn en definisjon
• Eksempler på hypermedia
• Teknisk tilnærming:
– Hva er det?
• Akademisk tilnærming:
– Hva gjør det med læring?
– Hva må ”læring” gjøre med det?
– Hva skjer i skolen?
Uformell tilnærming (ii)
• Offentlig tilnærming
– Informasjon
– Tjenester
• Næringslivet
– Handel
– Nye tjenester
• Samfunnmessig tilnærming
– Hva gjør hypermediene med oss?
Uformell tilnærming (iii)
• Konvergens
– Hva er det?
– Hva fører det til?
Opplegget videre
• Om å forstå noen konsekvenser av
hypertekst
• Bakgrunn, historikk, personligheter bak
hypertekst
• Om hypertekst
• Om Lars Qvortrups ”Det hyperkomplekse
samfunn”
• Oppgave
Pensumlitteratur
• Nettsamfunn (Braa, Liestøl et al)
• Artikler
– Gonzales et al
– Abbot
– Osnes
Grunnlaget
• Vannevar Bush
– http://www.ibiblio.org/p
ioneers/bush.html
– As we may think – The
Atlantic, Juni 1945
• Ted Nelson
– Oppfant begrepet
”hypertekst” (1965)
– http://www.ibiblio.org/p
ioneers/nelson.html
Vannevar Bush’s grunnlagsartikkel
As We May Think, juni 1945
• Krigen var slutt – han
hadde 6000 forskere i
sin tjeneste
• Forskerne hadde vært
opptatt med å utvikle
krigsmateriell
• Hva nå?
• Hvilke felles mål
skulle vi nå kjempe
for å nå?
• Noen hovedpoenger
As We May Think (i)
• Hva har vitenskapen
(science) oppnådd?
– Økt kontroll av
omgivelsene
– Forbedring av klær, ly
(shelter), økt sikkerhet, mer
enn ren eksistens
– Økt kunnskap om egne
biologiske prosesser –
bedre helse, økt livslengde,
forventning om bedre
psykisk helse
– Økt kunnskap: hvordan
håndtere den økte
kunnskapen?
• Eksempel: Mendels
arvelover misset en
generasjon – før de ble
kjent
– Våre normale måter å
håndtere kunnskap på er
”totally inadequate for their
purpose”
As We May Think (ii)
• Bedre maskiner – nå
har vi nye muligheter
(som Babbage,
Leibnitz og andre ikke
hadde)
• ”complexity and
unreliability were
synonymous”
• Krigen og
krigsproduksjonen har
gitt nye muligheter
• ”an age of cheap
complex devices of
great reliability”
As We May Think (iii)
• Om nye muligheter med
foto
• Om hvordan
Encyclopedia Britannica
nå kan lagres i en
fyrstikkeske – for en cent
pr stk!
• Om nye maskiner for
beregninger
• Om organisering av
informasjon: Memex
• Memex beskriver
hypertekst – uten å bruke
begrepet
• Forholdet mellom registre
og lagring flere steder
• Om assosiative
hukommelser – om å
kjede informasjoner
sammen i ”trails”
Ted Nelson
Theodor Holm Nelson, born 1937, obtained his BA in philosophy from
Swarthmore College. In 1960, he was a masters student in sociology
at Harvard. Shortly after enroling in a computer course for the
humanities, he was struck by a vision of what could be. For his term
project, he attempted to devise a text-handling system which would
allow writers to revise, compare, and undo their work easily.
Considering that he was writing in Assembler language on a
mainframe, in the days before "word processing" had been invented, it
was not surprising that his attempt fell short of completion. Five years
later, he gave his first paper at the annual conference of the
Association of Computing Machinery (ACM). It was around this time
that he coined the term "hypertext."
Since that date, Nelson has been pursuing his dream, a software
framework he named Xanadu, after Coleridge's "Kubla Khan" (he
came up with the name while working for a publisher). This he
describes at length in Literary Machines, calling it a "magic place of
literary memory" (1/30).
Hypertext and Xanadu (i)
The Xanadu software is as mythic as the place after which it was named. In Dream
Machines, published in 1974, Nelson announced that it would be ready for release
by 1976. In the 1987 edition of Literary Machines, the due date was 1988. The
development of Xanadu was given a large boost in early 1988 when Autodesk (the
company which made their fortune from AutoCAD) bought the Xanadu Operating
Company. Code for a prototype of part of the system was made public later that year.
In an article published in Byte in January 1988, Nelson expected to be fully
completed by 1991. Then, nothing. Autodesk has since relinquished interest in
Xanadu.
Nelson's conception of hypertext is a rich one. Dream Machines describes
hypergrams (branching pictures), hypermaps (with transparent overlays), and
branching movies, such as the film at the Czechoslovakian Pavilion at Expo '67. The
modular layout of this book attempts to impart the interconnectedness of knowledge
which hypertext can convey. Its large format, hand-drawn illustrations, and irreverent
tone were inspired by Stewart Brand's Whole Earth Review. Flip the book over, and
you'll find a second polemic--Computer Lib. The book sold a total of 50,000 copies.
Hypertext and Xanadu (ii)
In Dream Machines, Nelson provides three categories of hypertext. The first,
basic or chunk hypertext, supports what we have been calling reference and
note links. The second, stretchtext, is a full implementation of expansion links.
The third, collateral, stems from his work in 1971 with the Parallel Textface,
which provides a view of two documents on one screen, with full support for
versioning. Nelson also distinguishes between "fresh" or original hyperbooks on
one topic, "anthological" hyperbooks linking different works, and "grand"
systems:
[These consist] of "everything" written about the subject, or vaguely relevant to
it, tied together by editors (and NOT by "programmers," dammit), in which you
may read in all the directions you wish to pursue. There can be alternate
pathways for people who think different ways. (Dream Machines 45)
Se også http://www.xanadu.com.au/general/
http://www.xanadu.com/ og http://www.xanadu.com/HISTORY
Douglas Engelbart
Må også ta med Douglas Engelbarth
Mannen som har funnet opp det meste innen moderne IT:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
the mouse
2-dimensional display editing
in-file object addressing, linking
hypermedia
outline processing
flexible view control
multiple windows
cross-file editing
integrated hypermedia
email hypermedia publishing
document version control
shared-screen teleconferencing
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
computer-aided meetings
formatting directives
context-sensitive help
distributed client-server architecture
uniform command syntax
universal "user interface" front-end
module multi-tool integration
grammar-driven command language
interpreter
protocols for virtual terminals
remote procedure call protocols
compileable "Command Meta
Language"
http://www.thocp.net/biographies/engelbart_douglas.html
Om hypertekst
•
•
•
•
•
•
•
•
Se Hypertext in Context, McKnight, Dillon, Richardson – Cambridge Series
on Electronic Publishing
http://telecaster.lut.ac.uk/HiC/Contents.html
http://telecaster.lut.ac.uk/HiC/chapter1.html
Eller: Hypertext: A Psychological Perspective
http://telecaster.lut.ac.uk/HiC/Contents.html
"Intertwingularity is not generally acknowledged – people keep pretending
they can make things hierarchical, categorizable and sequential when they
can’t. Everything is deeply intertwingled."
Ted Nelson: Dream Machines
"As the art of reading (after a certain stage in one’s education) is the art of
skipping, so the art of being wise is the art of knowing what to overlook."
William James: The Principles of Psychology
"A man ought to read just as inclination leads him; for what he reads as a
task will do him little good."
Boswell’s Life of Johnson
Hypertekstualitet (i)
(fra ”tekst.no” Schwebs-Otnes)
• Hypertekstbaserte sjangrer
– Nettportaler
– Nettaviser
– CD-rom-produkter
• Nøkkelbegreper
– Link - relasjon
– Node
– Peker – hot spot ”words that
yield” - referansested
– Anker
• Konvensjonell tekst
– Tekst organisert i en på
forhånd fastsatt rekkefølge
– Lineært ordnet, sekvensielt,
kjedet
Hypertekstualitet (ii)
• Ofte flere forbindelser til en node – en node kan nås ad
flere veier
• Leseren kan bevege seg ad forskjellige veier – ikkesekvensielt, multisekvensielt
• Leseren har flere lesemuligheter
• Sendertekst – mottakertekst:
• Senderteksten: et meningspotensial – et sett av mulige
lesninger
• Mottakerteksten: ”realisert mening” – resultat av faktisk
leseforløp
• Det som gjør mottakerteksten til hypertekst, er valg, ikke
fravær av linearitet
• Skille mellom tekstens struktur og lesningen av den
Hypertekstualitet (iii)
• Hypermedium – en multimedievariant av hypertekst –
eller synonyme begreper
• Tjenlig å skille mellom tekst og medium – medium:
teknologi som formidler tekst
• Node
– Skrift, bilde, film, lyd
– Et avgrenset hele – en helthetlig sekvens
– Samme krav til en node som til en tekst – tematisk, språklig
koherens – meningsfylt og sammenhengende hele
– Kort opplysning
– Lengre resonnement
– Fortelling, verk
– Dokument – nettside
• En node kan være flere skjermsider
Struktureringsparadigmer (i)
• Når betydningsinnhold skal formidles må det
struktureres
– Linearitet
•
•
•
•
Sekvensiell oppstilling
Synliggjøre kausalitet og temporalitet (årsaksforløp/kronologi)
Viktigste fremstillingsform: skrift
Viktigste medium: boken (skuespill, film, musikkstykker)
– Spatialitet - romlighet
•
•
•
•
Påpekning av det ikke-lineære
Bilder, figurer, illustrasjoner
Leseren velger rekkefølge
Spatialitet fremhever relasjoner, romdimensjonen, topologien
(stedslære)
Struktureringsparadigmer (ii)
• Verktøy for å synliggjøre det lineære:
– Enkel tekstbehandling
– Presentasjonsprogramvare (Power Point)
• Verktøy for å synliggjøre det romlige
– Tekstbehandling med linker
– Bilde- og multimedieverktøy
– Programvare for å fremstille hypertekst
• Storyspace, hypercard, front page, netscape composer
• ”surfe” gir følelse av stedsforflytning, ikke tidsforflytning
Struktureringsparadigmer (iii)
•
Tre og stjerne
–
Hypotaktiske/
•
•
Vev
–
Parataktisk
•
•
Spesialtilfelle av tre
Vev
–
–
–
–
•
Hierarkisk
Rotkatalog, grener, underkataloger
Stjerne
–
•
Sideordnet
Tre
–
–
•
Underordnede
Flat struktur
Intet sentrum, intet hierarki
Alle noder på samme nivå
Stjerne – vev:edderkoppnett
Internett speiler den postmoderne,
fragmenterte bevissthet – i stadig
endring – intet begynner og intet
slutter, alt bare fortsetter å utvide seg
Informasjonsdesign
• Enhver tekst større enn en umiddelbart kan se
skaper utfordringer i å skaffe og beholde oversikt
• Med boktrykkerkunsten standardiserte
tekstgjenfinningssystemer og navigasjonsdesign
• Innholdsfortegnelsen
• Fotnoter
• Referanser
• Sakregister
• Paginering
Å reise i hypertekst (i)
• Rullesjakt
• Navigasjonsproblemer
• Metaforer for å møte utfordringene
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Hoppe/forflytte seg
Gå til ny side
Reise som hovedmetafor
Maritim terminologi (surfe, navigere)
Problemer knyttet til å beskrive hva en kan vente seg ved
ankomst
Bildekart
Navigasjonsmeny
Tilbakeknapp
Pekerkonvensjoner
Å reise i hypertekst (ii)
•
•
•
•
•
•
•
•
Off-site/eksterne linker
On-site/lokale linker
Intralinker
Kontekst: den større tanke og
meningssammenheng
Kotekst: de umiddelbare
sprsåklige omgivelsene
Intralinker bidrar til kotekst
Eksterne linker bidrar til
kontekst
Bruk av rammer
– For orientering og navigering
– Rammer utfordrer enheten
Å reise i hypertekst (iii)
• Hypertekst i fiksjon (hypertekstsjanger)
– Litterært virkemiddel
– Når episk forløp blir hypertekst: betyr fortellinger uten
slutt slutt på fortellingen?
– Er prisen en fortelling som faller fra hverandre?
– Angripe narrativiteten
– Skillet mellom forfatter og leser brytes ned
• Hypertekst i sakprosa
– ”Tekstens effektivitet trues av navigasjonsproblemer”
– Rasjonaliserende effekt
– Logiske sammenhenger kan gå tapt
Eksempler
• Project Gutenberg
– Litteratur gratis tilgjengelig for almenheten
• Literature Online
– Fulltekstdatabase, abonnementstjenester, britisk og
amerikansk poesi fra 600-tallet til vår tid – 260 000
titler
•
•
•
•
Goethes Werke
The On-Line Books Page
Litteraturnettet
Dokumentasjonsprosjektet
Eksempler
• Bayeux-teppet – fra
1070 – med
hypertekst (i)
– Enkeltscener/tablåer,
tegneseriestripe
– Brutt kronologi, border
med kommentarer til
handlingen i
hovedfeltet
Undervisning og læring med
hypertekst
• Hva kan hypertekst bety for undervisning
og læring?
– Får begrepet pensum ny betydning?
– Bredde og overflatekunnskap i forhold til
dybdekunnskap
– Får det betydning for hvordan elevene
skriver?
– Har forståelsen av hypertekst betydning i
skolen?
Oppfølgingsoppgave
• Innlevering
• Frist 1 uke
• Innhold
– Hva er hypermedia (ca 1/3 s)
– 3-5 nettreferanser til hypermedia ( ca 1/3 s)
– Refleksjon om hypermedia (ca 1/3 s)
(totalt maks 2 s)
• Sendes: [email protected] med kopi til
[email protected]
Oppgaver til videre refleksjon
1. Ta ut utskrift av “As we may think”. Les
den.
2. Tenk over noe av det du nå har lært/hørt
om hypertekst. Hva er dine refleksjoner.
(Fem punkter)
3. Se nærmere på Qvortrup-poengene. Hva
er din oppfatning av “det
hyperkomplekse samfunn”?
Interessante referanser
• http://stud.hsh.no/lu/inf/piol1/materiell/Stau
pe/hypermedia%20for%20kurset%20h2001.htm (Staupe-forelesning)
Tilleggsmateriale
Lars Qvortrup:
Det hyperkomplekse samfunn
• Midt i en samfunnsforandring av uhyre omfang
• Hvordan forstå denne samfunnsforandringen?
• På den ene side overvurderes et nye – på den annen
side banaliseres og undervurderes det nye
• Hva består egentlig det nye samfunn ”den globale
landsby”, hvor alle er naboer med alle av?
• Nettverkssamfunnet? Eller Det hyperkomplekse samfunn
• Vi er en del av et verdenssamfunn – som er integrert,
hvor vi ikke kan skjelne mellom lokalområdet i forhold til
resten
Qvortrup (i)
•
•
•
•
Hva er det grunnleggende spørsmål i et slikt samfunn?
Overkompleksitet – kompleksitet som ikke kan avskaffes
Vi kan ikke stenge oss ute fra verdenssamfunnet
Kompleksiteten er blitt verdenssamfunnets
omdreiningspunkt
Qvortrup (ii)
• Overgangen fra det tradisjonelle til det moderne
samfunn, fra 1400-tallets renessanse som for alvor skjøt
fart på 17-1800-tallet med industrisamfunnet
• Troen på Gud ble erstattet med troen på mennesket,
troen på den menneskelige fornuft og troen på den
menneskelige skjønnhet
• Den avgjørende kategori er ikke lenger troen på Gud
som skaper men mennesket som skaper av en
altomfattende artificiell kultur
• Et deosentrisk samfunn ble erstattet av et
antroposentrisk samfunn
• Kunsten sluttet å tale på Guds vegne, nå på menneskets
vegne
Qvortrup (iii)
• Blaise Pascal (1623-62) gikk til kamp mot perspektivet i
maleriet – perspektivet som menneskets blikk i
motsetning til det guddommelige blikk
• Kritikk mot det menneskeskapte (eks. Kierkegaard)
• Kampen mot demokratiet som satte mennesket i
sentrum og satte Gud til side
Qvortrup (iv)
• Om å hylde den menneskelige rasjonalitet, fremskrittet,
seieren over irrasjonalisme og overtro – mot styrkelsen
av den samme menneskelige skjønnhet
• Mennesket som den grunnleggende målestokk for den
rene vitenskapelige erkjennelse
• Mennesket satte standarden
• Marx: Religion som opium for folket
• Laplace – på spørsmål fra Napoleon om hvor Gud var i
hans system: ”Jeg har ikke bruk for denne hypotese”
Qvortrup (v)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Slik det guddommelige, som det høyeste prinsipp, ble angrepet ved overgangen til
industrisamfunnet, angripes de moderne guder – den menneskelige skjønnhet og
rasjonalitet – ved overgangen til informajsonssamfunnet – eller det hyperkomplekse
samfunn
Økt innsikt i rasjonalitetens begrensning
Mennesket tilhører samfunnets omverden, det er ikke dets sentrum
Samfunnets byggesten er ikke mennesker, og et sosialt system kan ikke forklares
som summen av alle kommunikasjoner
Ikke lenger ett universelt prinsipp som verden kan betraktes ut fra
Vi får et verdenssamfunn hvor en målestokk, ett prinsipp ikke er tilstrekkelig
Eks: antropologene som gikk ut fra et europeisk prinsipp – oss og de andre
Grunnlaget: veksten i kommunikasjoner – kompleksiteten
Virilio: Ida har vi iverksatt guddommelighetens tre attributter: allestedsnærværelse,
øyeblikkelighet, umiddelbarhet
Om uhell som kan skje overalt, samtidig
Motsetning: Negroponte, Gates, Dertouzos – som hylder det globale, digitaliserte
samfunn fordi det muliggjør kompleksitetens grenseløse vekst – Gates: frictionless
capitalism – gjennom bredbånd
Kampen står i dag mellom kompleksitetsoptimister og kompleksitetspessimister
Qvortrup (vi)
•
•
•
•
•
Kompleksitet som analytisk grunnkategori
Den antroposentriske reduksjon er ikke tilstrekkelig
Polysentrisme
Herbert Simon: Bounded rationalilty – rasjonalitetens begrensning
Industrisamfunnet: arbeidsverdibegrepet som grunnenhet i
industrisamfunnet – mennesket som subjekt, i kampen mot den
naturlige og sosiale omverden
• Om fast og løst koblede elementer – systemet og systemets
omverden
• Kommunikasjon er ikke transport av mening, heller ikke (som
Habermas – handling hvor det ene subjekt gjør noe i forhold til det
andre subjektet)
• Ikke lenger mulig å beskrive verden ”utenfra” – verken deosentrisk
eller antroposentrisk
Qvortrup (vii)
•
Politiske konsekvenser:
–
–
–
–
–
–
•
Teknologiske konsekvenser
–
–
•
IKT som svar på kompleksiteten (Daniel Bell)
Den digitale revolusjon som svar på voksende kompleksitet
Moderne organisasjoner
–
–
–
–
–
•
Utrygghet som konsekvens av stadige forandringer
Grenser for forandringsdyktighet
Slitasje
Temporeduserende strategier
Ikke lenger høyre – venstreakse, men en akse intellektuelle/teknokrater med fremskritt og hastighetsøkning,
mot folkelige krefter med ansvarlighet, selvforglemmelse og det gode liv
Ondets rot: det moderne samfunns frigjørelse fra fellesskapets og religionens nødvendighet
Herbert Simon – Bounded rationality – organisasjonsteorien inn i det hyperkomplekse
Desentralisering, fleksibilitet som svar, isteden for regelstyring, sentralstyring og byråkrati
I tillegg til økonomisk regnskap: etisk regnskap, grønt regnskap, desentraliserte beslutningsstrukturer,
lærende organisasjoner – felles læring som forutsetning for å klare seg
Nye former for kompleksitetsdugelighet
Oppgavene er å håndtere kompleksitet
Ny dannelse
–
–
På tvers av koder og ”frames”
Refleksjon og egne iakttakelser
Fra Tekst.no
Om arbeidet med å etablere forståelse og finne begreper i en ny verden.
IT-verdenen sett fra norsklærerens side
• Perspektiver
– Fra epos til epost
– Det digital-litterære
• Tekstmønstre
– Hypertekstualitet
– Interaktivitet
– Multimedialitet
• Sjangre
–
–
–
–
–
Skjermtekst-sjangrer
Informasjonssjangrer
Nettsteder
Fiksjonstekster
Nettkommunikasjon
• Didaktikk
– Skjermtekster i skolen
Perspektiver
•
•
•
Datamaskinene har gått over fra å være
kontormaskiner til å bli kulturmaskiner
Fra det analoge til det digitale
Mediekonvergensen
–
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
En samlet kunnskaps- og medieindustri
Digitale tekster = skjermtekster
Nye begreper og termer
Internett som motorvei eller verdensvev
Teknofober og teknofiler
Nye brukergrupper – sosiale skiller?
The information superhighway – Al Gore
1992
Nomadelivet
Nettjegeren
Om ny tilgang til medier
Om muligheten til å publisere utenom
forlagene
Behovet for mediekompetanse
”The Future of Hypertext” – Jakob Nielsen
Interaktivitet
• Mottakerens
tilbakemeldingsmulighet
eller styringsmulighet i
forhold til avsender
– Interaktiv TV
– Video on demand
– Innringing etc
• Følelsen av reell
samhandling
• eLæring
• Eliza-eksemplet
Multimedialitet
• Nytt begrep – fantes ikke
i Bokmålsordboken fra
1993
• Knyttet til digitale medier
• CD-rom, DVD, bredbånd
• Kombinert bruk av flere
media samtidig –
fjernsyn, musikk, film,
trykt materiale, internett,
telefoni
• Kravene til
overføringshastigheter
• Om konvergens
Sjangrer m.m.
•
Hovedsjangre
–
•
Digitale sjangrer
–
–
–
–
–
–
–
•
•
•
Sakprosa, fiksjon
Nettstedet/nettportaler
Generelle: horisontale – brede
målgrupper (startsiden.no,
kvasir.sol.no, online.no, msn.com,
dinside.no, sol.no)
Spesielle : vertikale – veivisere
innenfor avgrensede felt (norge.no,
odin.no, skoleporten.no, utdanning.no)
Aktualitetssider
Nettaviser
Leksika, ordbøker
Om å forstå nye mediers muligheter, jf
ITU-konferansen 2003, Deep
Constructivism
Om innhold og forretningsmodeller
Om nettkritikk – ”speaking digital”
Om Weblogs - blogs