Transcript IT has become Crucial

Del 7. Kap. 49 – 56
Business-to-Business (B2B) Applications
How Information Technology Is Conquering the World:
Workplace, Private Life, and Society
Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i
Molde
1
B2B

Kan vi bruke B2C istedenfor B2B?






I prinsippet kan B2B erstattes med B2C, f.eks. ved å be
kunden fylle ut skjema
Upraktisk, siden kunden vanligvis vil ha dataene lagret i sitt
datasystem og ofte store antall av ordrer
Da er B2B på sin plass med overføring fra maskin til maskin
(en mellomløsning er å sende ordrer etc. som vedlegg til post)
Datamaskin i hver ende av kommunikasjonslinjen
Data må ha riktig syntaks
Formalisering på høyt nivå
Kai A. Olsen, 08.07.2015
2
Fordeler med B2B
Rask overføring
 Automatisk håndtering
 Kan kutte ut unødvendig papir og
unødvendig manuell behandling
 Redusere tidsfrister

Kai A. Olsen, 08.07.2015
3
Miniøving

Hva er lettest






å innføre B2B i en liten bedrift?
å innføre B2B i en stor bedrift?
B2B krever et høyt formaliseringsnivå
I mange bedrifter har en allerede dette, for å kunne
håndtere et stort antall ordrer, innkjøp, m.m.
Derfor er deler av formaliseringen allerede på plass
her
Langt vanskeligere i små bedrifter, der fleksibilitet ofte
kan være en konkurransefordel.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
4
Små bedrifter

Utnytter fleksibilitet
 Mulig med få (viktige) ordrer/få kunder
 Eksempler:



Bestilling: 100 enheter av type X2 for levering
mandag
Svar: Vi kan levere 50 mandag og 50 tirsdag
Svar: Vi har bare 80 av X2, dere skal få 20 X3
(kompatibel) for samme pris
Kai A. Olsen, 08.07.2015
5
Store bedrifter
Har mange ansatte, mange kunder,
mange ordrer, kan ha mange produkter
 Må ha formaliserte rutiner på plass for å
unngå rot
 Prosessene skal utføres uavhengig av
person
 Grunnlaget for B2B er da lagt

Kai A. Olsen, 08.07.2015
6
B2B krever
Høyt IT nivå i hver bedrift
 Standardiserte overføringsformater
 Standardisert terminologi (på leksikalsk,
syntaktisk og semantisk nivå)
 Elektroniske ID
 Sikre systemer
 Validering (avsender, innhold, mottaker)

Kai A. Olsen, 08.07.2015
7
Digital B2B har en lang historie
1960, banker og forsikringsselskaper
bruker oppringte telefonlinjer til
dataoverføring
 1975, EDI standarden etablert for
dataoverføring mellom organisasjoner
 Lukkede nett, spesialprogrammer
 Åpnet opp og forenklet med
Internett/Web

Kai A. Olsen, 08.07.2015
8
Kap. 49. Data Exchange

Krever standardisering:





Mellom to firma
Innen bransjen
Nasjonal standarder
Internasjonale standarder
Problemer:



Forskjellige data
Forskjellig koding
Forskjellige formater
Kai A. Olsen, 08.07.2015
9
I praksis
Må beskrive nøyaktig hvilke
dataelementer overføringen skal
inneholde
 Må beskrive hva som er tillatte verdier i
hvert felt
 Må beskrive struktur
 Må bli enige om klassifisering, koder,
benevnelser m.m.

Kai A. Olsen, 08.07.2015
10
Problem
Vi bruker forskjellige systemer
 Har forskjellige struktur
 Forskjellig praksis for koding
 Løser dette ved konvertering til en felles
standard

Kai A. Olsen, 08.07.2015
11
Konvertering
Conversion
Conversion
INTERNET
Common format
Manufacturer’s system
Kai A. Olsen, 08.07.2015
Supplier’s
system
12
Kap. 50 Formalized Data Exchange
Til nå har en stort sett kunnet gjøre hva
en ville innad i en organisasjon
 Med mer kontakt med omverdenen
kommer behovet for standardisering
 Ytterligere forsterket med elektronisk
kommunikasjon

Kai A. Olsen, 08.07.2015
13
Eksempler







Et telefonnummer 40287150 er greit i Norge, men ikke
internasjonalt.
Et kontonr. 2345 23 45678 er entydig i Norge, men bare her
En dato 20.09.06 kan skrives på mange måter (06.09.20,
09.20.06)
Et kundenummer, 1234, refererer til en lokal database
Mål er i Norge i det metriske system, andre land kan ha andre
standarder, en konvertering er ofte ikke nok (kanskje 10 mm
skruer ikke finnes)
Andre standarder (som for TV) kan være forskjellige
Ingen av disse problemene er uløselige, men vi må avtale hva
som skal gjøres i hvert tilfelle. Det tar tid.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
14
Konvertering
Amerikansk
firma tapte
5 890 000 000 kroner.

$1 000 000 000 er ikke lik
5 890 000 000 kroner, selv om
kursen er 5,89!
Kai A. Olsen, 08.07.2015
15
Formalisert dataoverføring






Mennesker i dataoverføringen gir fleksibilitet
Men ofte også inneffektivitet
Med formaliserte data kan vi automatisere
Vi må bli enige om standarder
Ikke så enkelt, f.eks. for beskrivelse av
propellere finnes det utallige
koordinatsystemer og beskrivelsesmetoder
Hvordan skal vi bli enige?
Kai A. Olsen, 08.07.2015
16
Innlesning av propelldata
Hver av Oshaug Metall’s kunder
har sitt eget format. Noen har
flere. Her er innlesningsdelen med
to års mellomrom.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
17
Isolasjon - kommunikasjon

På isolerte øyer kan kulturer utvikle seg fritt
 Når disse øyene skal kommunisere kommer
behovet for:


konvertering/oversetting
standarder

Datamaskinen gir belønning for
standardisering (gjennom automatisering)
 Men kan ikke hjelpe nevneverdig til i
standardiseringsprosessen
Kai A. Olsen, 08.07.2015
18
Standardisering
Internasjonale standardorganisasjoner
 Av faglige organisasjoner (som IEEE)
 Av store bedrifter (som Adobe, Microsoft,
IBM)
 ”De facto” standarder (doc, xls, docx…)

Kai A. Olsen, 08.07.2015
19
Kap 51. Electronic Data Interchange (EDI)

X12 (US standard), EDIFACT (UN
standard)
Translation
software
Kai A. Olsen, 08.07.2015
Value Added
Network (VAN)
Translation
software
20
EDI opplegg
Sterk koding
 Ikke lesbart for mennesker
 VAN – Value Added Networks
 Kompleks, mange versjoner
 Stiv struktur, mange kommandoer
 Brukes mest av store firma

Kai A. Olsen, 08.07.2015
21
Kap 52. XML – eXtensible Markup Language


Komitee-arbeid (W3C)
Eksempel:
<?xml version=”1.0”?>
<!doctype address SYSTEM “address.dtd”>
<address>
<street>2000 Fifth Avenue</street>
<city>Pittsburgh</city>
<zipcode>PA 15260</zipcode>
</address>

Vi kan definere egne tagger
Kai A. Olsen, 08.07.2015
22
DTD – Document TypeDefinition

Beskriver dokumentstrukturen, f.eks.:
<!element address (street, city, zipcode)>
<!element street (#pcdata)>
<!element city (#pcdata)>
<!element zipcode (#pcdata)>



XML er altså et språk for å definere markup
språk
Vi kan definere HTML ved hjelp av XML
I nyere versjoner av XML er DTD erstattet
med et schema.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
23
XML i dag

Elementer fra dokumentsystemer, databaser og
programmeringsspråk
 Standardisering av vokabular gjennom namespaces,
f.eks.:
<item
xmlns:invoice=http://www.acmeinc.com/inv
xmlns:delivery=http://www.acmeinc.com/deliv>
<invoice:street>
P.O.Box 5440
</invoice:street >
<delivery:street >
45 Main St
</delivery:street >
</item>
Kai A. Olsen, 08.07.2015
24
Med schema og namespace
Kan vi sjekke om et XML dokument – er
velformet, følger det schemastrukturen?
 Med typedeklarasjonene kan vi sjekke
validiteten til dokumentet
 I B2B kan vi ikke akseptere dokumenter
med feil

Kai A. Olsen, 08.07.2015
25
Andre verktøy

XPATH, for å navigere i XML dokumenter
 XSL (eXtensible Stylesheet Language) gir
formatteringsinformasjon
 XSLT hjelper oss å transformere et XML
dokument med forskjellige XSL beskrivelser
 Ideen er at det skal være lett å transformere et
XML dokument til forskjellige layout formater:

Printer, Web, PC, mobil, osv
Kai A. Olsen, 08.07.2015
26
SOAP
For å understøtte Web
services, dvs. der vi
kan kalle tjenester på
andre maskiner i et
nettverk
 Basert på XML
 SOAP er konvolutten
der vi kan legge data i
XML format

Kai A. Olsen, 08.07.2015
27
Eksempel
Soap
Web
service i
Norges
Bank
<currency>USD
</currency>
Valutaprogram
Soap
<value>5.68
</value>

Et valutaprogram trenger dagens kurs for USD. Sender en
forespørsel i XML-format til en Web tjeneste i Norges Bank. Denne
returnerer kursen tilbake, også i XML format.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
28
Men



XML er bare standarden for å beskrive alle de
standardene vi måtte trenge
Må fortsatt gjøre det vanskelige arbeidet:
Å bli enige om oppsettet for en:





ordre
transportdokument
produktspesifikasjon
…
Med å bygge EDI opp-på XML får vi med oss mange
års standardiseringsarbeide, og eliminerer samtidig
noen av ulempene med EDI
Kai A. Olsen, 08.07.2015
29
Standardisering





Ønskelig for samfunnet, men ikke alle tjener
på dette
Hva skjer om alle ledige plasser på fly ligger
lagret i et standard format?
Om alle dokumenter følger en felles standard?
Om alle forsikringer kan sammenlignes
direkte?
Vi har GPS, hvorfor forsøker EU å utvikle sin
egen standard for satellittnavigasjon?
Kai A. Olsen, 08.07.2015
30
REST - Representational State Transfer

Langt enklere enn SOAP
 Ideen er å bruke HTTP protokollen for
kommunikasjon mellom maskiner
 REST er:




Plattformuavhengig (serveren kan kjøre Unix, klienten kan
være en MAC, osv.)
Språkuavhengig (C# kan snakke med Java, Visual Basic med
PHP…)
Standardbasert (kjører over HTTP)
Takler brannmurer.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
31
Eksempel – oppslag i telefonbok


Med Web Services og SOAP blir løsningen som over.
Med REST som under.
Dette er URL’en. Blir sent til serveren med en enkel
GET-kommando, og HTTP svaret vil være de data vi
ba om. Mer om REST her: http://rest.elkstein.org/
Kai A. Olsen, 08.07.2015
32
Kap. 53. Web services

Med XML og tilhørende verktøy, som
overføringsprotokollen SOAP, kan vi tilby en rekke nye
tjenester, f.eks.:



Værvarslingssystem på nettet, med data overført til aviser og
TV stasjoner som tilpasser dette til eget format
Automatisk kredittkortsjekk
Få fram lagerbeholdning for en artikkel

Men nå gis data i en form som kan brukes direkte av
andre datamaskiner
 Web services har mye til felles med tidligere
standarder for å kunne utføre programmer på andre
datamaskiner (OLE, CORBA)
 Men i dag er dette enklere å realisere, spesielt om en
bruker REST-teknologi
Kai A. Olsen, 08.07.2015
33
En ny måte å organisere IT på?




I dag velger mange store firma ett stort system (ERPEnterprise Resource Planning) for hele virksomheten,
for å kunne utnytte data mellom avdelinger
I praksis betyr dette ofte at ingen får det de trenger, vi
får et ”minste felles multiplum”
Et alternativ er å la hver avdeling ha sitt eget system,
og så bruke Web services for utveksling av data
Eksempel:


Norske undervisningsinstitusjoner
Statoil
Kai A. Olsen, 08.07.2015
34
Norske undervisningsinstitusjoner

Departementet ønsker data (studiepoeng,
grader, antall studenter, etc.)
 I dag krever de at høgskolene og
universitetene bruker felles systemer
 Men departementet kunne fått sine data ved å
kreve at alle institusjonene har felles Web
services som tilbyr de data dept. krever
 Da kunne hver institusjon velge system fritt, så
lenge Web services var en del av systemet
Kai A. Olsen, 08.07.2015
35
Statoil
Stor institusjon
 Ledelsen trenger styringsdata
 Velger å ha ett totalssystem (SAP)
 Men siden selskapet er svært
inhomogent er det ikke sikkert at SAP
fungerer for hver del
 Web services som ga styringsdata kunne
vært en bedre idé

Kai A. Olsen, 08.07.2015
36
Web Services

Vi er fra tidligere vant til å kunne utføre
forskjellige tjenester på et dataanlegg (søking,
lagring, beregninger…)
 Ideen med Web Services er å tilby samme
funksjonalitet over mange anlegg, gjerne med
forskjellige plattformer
 Ingen ny tanke, men ny innpakning
 Mange måter å implementere ideen på
08.07.2015
Kai A. Olsen, 08.07.2015
kap. 9
37
37
Skjematisk
Hovedkontor
Web services
Web services
Web services
Eget system
Eget system
Eget system
Hver avdeling har sitt system. Fra hovedkontoret ser de like ut.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
38
Beskrive tjenesten
Vi bygger en XML konverter rundt
koden i vårt interne datasystem.
Denne skal konvertere data (inn/ut)
fra XML til det aktuelle prog. språket.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
Alle opplysninger om Web tjenesten,
inkl. data som det er behov for,
legges inn i en formell beskrivelse.
De som skal bruke tjenesten finner
alle opplysninger her.
39
Presentasjon/gjenfinning
Gjennom UDDI kan vi
presentere tjenesten utad (en
slags “Gule sider”)
Kai A. Olsen, 08.07.2015
Vi kan sende en elektronisk
forespørsel til et UDDI register
for å finne aktuelle tilbydere.
40
Bruk
Data (beløp,
kontonr, m.m.)
Kai A. Olsen, 08.07.2015
41
Kap. 54. Automated Value Chain


Vi bestiller en bok på Amazon
Amazon leverer boka fra lager
 Det blir så få bøker igjen at ERP systemet til Amazon
sender en ny bestilling til forlaget
 Forlaget er tom for bøker og sender ny bestilling til
trykkeriet
 Trykkeriet må kjøpe mer papir
 Papirfabrikken må lage mer papir
 Sender bestilling til skogeieren
 som drar ut i skogen og hugger flere trær
 Alt dette skjer automatisk pga din bokbestilling
Kai A. Olsen, 08.07.2015
42
Fordeler
Mindre papir
 Kjappere bestillingsrutiner
 Vi kan ha færre enheter på lager,
implementere JIT (just-in-time) rutiner
 Ha mindre ordrekvantum (mindre
batcher)

Kai A. Olsen, 08.07.2015
43
Ulemper

Noen ganger må det gjøres en ”åpen”
vurdering på om bestillingen skal
sendes:
Er boka like aktuell?
 Skal vi lage flere vinterjakker i mars?
 Er andre leverandører aktuelle?
 Hva vil det koste å redusere batchstørrelsen?

Kai A. Olsen, 08.07.2015
44
Case: Rema og Ark bokhandel





Hva er bakgrunnen til kjeder som Rema eller Ark?
Med IT kan en organisere innkjøp, administrasjon,
regnskap, osv. for mange butikker nærmest som om
det var en.
Derfor gjør IT kjeder enda mer effektive enn før.
Med IT kan en få et enda mer effektiv organisasjon om
en styrer hele verdikjeden (vi ser at forlag kjøper
bokhandlekjeder, dagligvarebutikker vil ha mer kontroll
over leverandørene).
IT stimulerer også til kjeder innenfor andre
forretningsområder.
Kai A. Olsen, 08.07.2015
45
Kap. 55. Electronic Marketplaces





Portaler der leverandører og kunder kan
møtes
Forutsetter formaliserte spesifikasjoner
Forenkler innkjøp
Brukes i dag mye til ikkeproduksjonsspesifikke artikler (f.eks.
kontorartikler)
Ikke fungert like bra i praksis for andre innkjøp
Kai A. Olsen, 08.07.2015
46
Mer om markedsplasser

Eksempler





Bilindustrien
Salg av fersk fisk (auksjoner)
Oljeselskapene i Norge (ikke vellykket)
Offentlige innkjøp (ikke vellykket)
Konkurransesituasjonen:


Om bilfabrikker bruker felles markedsplass og felles
leverandører har de også besluttet å ikke
konkurrere på komponenter
Er innkjøp helt formalisert?
Kai A. Olsen, 08.07.2015
47
Kap. 56. Outsourcing

Ide:




Konsentrere oss om kjernevirksomhet
Outsource alt annet
F.eks. kan et flyselskap konsentrere seg om drift av
fly og outsource IT
Problemer:



Mister vi kunnskap?
Mister vi kontroll?
Kan vi stole på at leverandørene gjør jobben?
Kai A. Olsen, 08.07.2015
48
Diskuter
Røde Kors outsourcer IT drift
 En bank outsourcer vakthold til Securitas
 SAS outsourcer IT drift
 Har også dette med formalisering å
gjøre?

Kai A. Olsen, 08.07.2015
49
I dag: insourcing
Ta virksomheter hjem
 Mulig pga høy grad av automatisering
(IT, maskiner, roboter)
 Kan utnytte kort vei til markeder (eks.
Zara)
 Kan utnytte kort veio mellom design og
produksjon
 Da betyr lønnsforskjellene mindre

Kai A. Olsen, 08.07.2015
50