Ved å sete uppercase ”manuelt” vil den taggen du setter uppercasen i få forandringer og ingenting annet. Ulempen med den måten vil være at om du ønsker å gjøre dette flere steder ETTER å ha skrevet mange linjer med kode vil det ta enormt mye lengere tid å skrive inn manulet på hver enkelt sted du ønsker å ha det. I CSS kan du enkelt velge og gi denne funksjonen til de taggene du ønsker i en og samme linje. Dermed sparer du litt ekstra tid.

Oppgave E.3 I kurset har vi sett på tre ulike teknikker for å tilpasse en webside til ulike skjermstørrelser; relative måleenheter, medietyper med spesiell vekt på handheld og

media queries. a) Hva er forskjellen på disse teknikkene, og hvilke(n) vil du anbefale? b) Hvilke av disse teknikkene er relatert til, og hvordan?

A) Relative måleenheter    em: skriftstørrelsen til skrifttypen som blir brukt ex: høyden på karakteren 'x' til skrifttypen som blir brukt px: piksler, relativt til oppløsningen på skjermen relative måleenheter brukes i forbindelse med å skalere boxer ved bruk av em, ex og px måleenheter som posisjonerings muligheter. Med Media Queries @media print { body { font-size: 10pt } } @media screen { body { font-size: 13px } } Noen av mulighetene til å gi spesefikt design til div devicer kan være f.eks når man skal printe så viser man inneholde i tekst og ikke masse bilder, videor og lyd som ikke gir mening på papir. ”screen” hvor man tilpasser i forhold til en dataskjerm/maskin. ”handheld” som er tilpasset mobile devicer, små skjermer og ”limited” bredbånd. Man har også det som kalles ”all” som er tilpasset all devicer. B) Jeg vil personlig anbefale å bruke medie queries, fordi det lar deg tilpasse designet ditt mer spesektikt til de devicene du ønsker. For kanskje du ønsker et annet design til en annen skjermstørrelse f.eks mobil enn på dataskjermen. Da kan du kutte ved en viss ”width” altså ”max-width” f.eks 600px for større mobiler istedet for 1680/1050px og 1920/1080px som er vanlig px skjermstørrelse til datamaskiner.

HVORDAN TESTE OM EN SIDE ER RESPONSIV

Ta tak i hjørnet på nettleseren og gjør viduet mindre. Legg merke til hvordan nettsiden og elementene automatisk endrer seg etter størrelsen. Nettsiden justeres automatisk etter skjermstørrelsen. Elementene som forsvinner utenfor browser vinduet ditt og gjør at du f.eks må til å scrolle sidelengs for å lese innholdet, vil det bety at siden IKKE et responsivt design. En annen fordel er at man med responsive nettsider f.eks kan strukturere en annen hovedmeny for de ulike variantene.

Oppgave E.4 Det dukker stadig opp "utvidelser" til HTML-språket, og MathML er en av disse vi har sett på i kurset. Hvilke fordeler og ulemper er det ved å bruke MathML fremfor å sette inn et bilde slik det ble gjort tidligere?

Det lille jeg vet så langt om MathML er at fordelene ved MathML er at man kan kode grafiske ting og gjøre slik at søkemotorer kan forstå innehold selvom det er et bilde som generellt bare mennesker kan forstå. En av ulempene er at det blir mye kode å skrive for forklare datamaskinen alt det grafiske inneholde som noe å ”enkelt” som et bilde inneholder.

Oppgave E.5

Forklar kort, og så pressist som mulig, hva RSS er og hva det benyttes til,

Med RSS vil du få tilsendt innholdet fra slike nettsteder automatisk. Stadig flere aktører støtter RSS som medium for å formidle informasjon - alt fra norske og utenlanske aviser til fagspesifikke websider, universiteter og høgskoler, institusjoner, læreplattformer, blogger og så videre. RSS står for Really Simple Syndication og er en ny teknikk som i korthet går ut på at du abonnerer på en såkalt RSS-kanal, og så får innholdet automatisk levert hver gang noe nytt publiseres av den som sender ut RSS-stoff. Du kan samle informasjon fra:  Vanlige hjemmesider  Større nettsteder, portaler, aviser, etc  Blogger  Podcasting og andre liknende teknikker  ... Stadig flere aktører tar i bruk RSS for å formidle informasjon På Internett vises RSS ofte i form av klikkbare oransje bilder: eller eller . Du kan lese RSS-informasjonen på mange måter. Varslingen kan du få enten i nettleseren din, i ditt e-postprogram eller i et eget RSS-program. Slike dedikerte RSS-lesere kan også være webbaserte. Her følger korte eksempler for hvordan du kommer i gang med RSS, og hensikten er at du skal få en praktisk og nyttig innføring til teknologien. Et lite apropos: Det er mange standarder innen RSS-verdenen: RSS 1.0, RSS 2.0, Atom med flere. I denne veiviseren gjennomgås prinsippet bak RSS-teknologi - det er samme prinsipp uansett hvilken standard som brukes og du som bruker vil som regel forholde deg til ordet "RSS".