Transcript Terminologier i Norge Pasientsikkerhet – først og fremst

Terminologier i Norge
Pasientsikkerhet – først og fremst
24. november 2010
SSN konferanse
Kathryn Niemi Mølstad, seniorrådgiver
Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Å beskrive sykepleie er
kompleks
Litt historikk
•
•
•
•
Nasjonalt – arbeide med standardisering (lenge)
Ingen nasjonal politikk knyttet til terminologier
Vente å se - hva skjer i Danmark og Sverige?
Myndighetene har så langt vært lite interessert i
sykepleiernes bidrag
• På tross av dette er det faktisk interesse……
Ønsker å vite
• Hvilke
problemstillinger og
tiltak sykepleiere
arbeider med og
resultatene som
oppnås.
Trenger en radikal
endring – terminologi
Det er et gap mellom det vi vet
og det vi gjør
Lukke gapet mellom forskning og praksis
NSFs eHelsestrategi
Målsetning om
sykepleieterminologi:
Relevante og pålitelige
data om utøvelse og
resultater av sykepleie
er synliggjort og
benyttes i kunnskapsog
kompetanseutvikling
og klinisk praksis.
NSF opprettet et terminologiråd
mars 2008
Hensikten:
Sørge for en fremtidsorientert vurdering og anbefaling
som bidrar til å sikre god kvalitet, kontinuitet og
sikkerhet i dokumentasjon av sykepleiernes planlagte
og gjennomførte helsehjelp.
Rådet sammensetning
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Elin Albrigtsen, Virksomhetsleder,Tromsø kommune
Asbjørn Finstad, Prosjektleder, Drammen kommune
Marianne Fossum, Universitetslektor og Phd student, U. i Agder
Heidi S. Glomsås, Fagkonsulent ,Nes kommune i Akershus
Ragnhild Hellesø, postdoc ISV
Anne Moen, førsteamanuensis, ISV, UiO
Ann Kristin Rotegård, Phd student, Rikshospitalet og representant for
NSFID
Ulf Rønneberg, Virksomhetsleder, Kragerø kommune
Sissel Skarsgaard, prosjektleder elin-k, NSF
Hildur Thingnes, Oversykepleier, Helse Førde
Elisabeth Ursfjord, Avdelingssykepleier, UNN
Lisa Øien, Høgskolelektor, Høgskolen i Narvik
Grete Bach, observator, rådgiver KITH
Kathryn Mølstad, leder. Seniorrådgiver, fagpolitisk avdeling NSF
Arbeidsprosess
• Gjennomgang av litteratur og forskning
• Gjennomgang og innhenting av erfaring, ekspertise
• Beskrive og diskutere hva som er viktig for klinisk
praksis for å sikre pasienten
• Innhente og utvikle kriterier (internasjonalt og
nasjonalt definerte krav)– prioritere kriterier
• Evaluere den enkelte terminologi basert på kriterier
Vurderingskriterier
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Komplett og dekkende
Mulighet for videreutvikling, deltagelse, eierskap
Pasientperspektiv, medvirkning
Synonymer
Syntaks og kombinasjonsregler
Unike koder
Definisjoner
Hjelpeord
Hierarki og arv
Resultat av terminologirådets vurdering
1. Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP)
refereranseterminologi (31)
2. International Health Terminology Standards
Development Organisation. refereranseterminologi (28)
3. Nursing Outcomes Classification – Sykepleieresultater
(14)
4. Nursing Intervention C Sykepleieintervensjoner (13)
5. Clinical Care Classification Hjemmesykepleie (13)
6. International Classification of Functions Funksjonsevne
til pasienten (11)
7. North American Nursing Diagnosis Association:
Sykepleiediagnoser (9)
International Classification
for Nursing Practice (ICNP®)
ICNP og WHO
• Nylig blitt medlem i paraplyorganisasjonen WHO
Familiy of International Classification, sammen
med ICD10 og ICF.
• ICN gjennom ICNP samarbeider med Verdens
Helse Organisasjon (WHO) med globale
helseproblemer.
• International Health Terminology Standards
Development Organisation og ICN har en avtale
om utvikling av sykepleierbegreper
®
ICNP Historikk
• 1996: Alfaversjon
• 1999: Betaversjon
•
•
•
•
2005: Versjon 1. Oversatt
2007: Versjon 1.1 Oversatt
2009: Versjon 2 Oversatt
2011: Versjon 3 – mai 2011 på ICN
konferanse
Behov for gode teknologiske og faglige
løsninger
• Hele ICNP integreres i EPJ systemet
• ISO standarden danner basis for utforming av diagnoser,
tiltak og mål/ (forventede)resultater sammenheng mellom
diagnose, tiltakene og resultat
• Definisjoner må være lett tilgjengelig
• Nye versjoner = Oversettelser = Utvikling
Utfordringer
• Ikke alle er opptatt av at sykepleiebegreper er
viktig for dokumentasjon og pasientsikkerhet
• Anbefalingen har ingen påvirkningskraft før
helsedirektoratet kommer på banen –
(ansvarsfordeling mellom NSF og direktoratet).
Utfordring:
Validering av oversettelse og
begrepene
Lost in translation
Største utfordring
• Informere og engasjere sykepleiere om
mulighetene ICNP gir
• Faglige diskusjoner og kunnskapsutvikling helt
avgjørende
• Høgskoler – nøkkel
Hva gjøres nå
• Arbeider med helsedirektoratet – for å få aksept
og støtte. De vil ha prosjekter.
• Ønsker kravspesifikasjon for bruk av ICNP i EPJ
• Informerer og ønsker å stimulere EPJ
leverandører
Hva må gjøres?
• Langsiktig planlegging
• Bygge opp
kunnskapsbaserte planer
• Utvikle kjernesett av
begreper for spesifikke
fagområder
• Utvikle kvalitetsindikatorer
• Hva ønsker vi å vite av
aggregerte data?
Hvor er vi?
EPJ gir muligheter
Bruke data / informasjon til flere formål:
Fagutvikling
Forskning
Administrasjon og ledelse
Undervisning
Sikre helhet og kvalitet
Finansiering av sykepleie?
Kvalitetsindikatorer = Pasientsikkerhet
Visjonen: Tilgang til pålitelig
data om sykepleietjenesten Pasientsikkerhet