Laila Lerum - Læringsmiljø Hadeland

Download Report

Transcript Laila Lerum - Læringsmiljø Hadeland

Forsknings – og
Utviklingsarbeid
Bedre læringsmiljø
2010-2014
Rektor Laila Lerum
Agenda:
1. Tilnærming – bakgrunn og veivalg
Implementering
2. Skoleledelse - Skolevandring
Veilederkorps
Veiledning av nyutdanna ( mindre enn 2 år)
Veiledning av nytilsatte
FOU – mellomlederrollen og veiledning ( HIT)
3. Klasseledelse
Fra pilot 2011/ 2012 til VG1- 2012/2013
4. Elevmedvirkning
Fra pilot 2011/2012 til VG1- 2012/2013
5. Revitalisering og tydeliggjøring av pedagogisk plattform
Veien videre
Slide 2
Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014!
Porsgrunn videregpående skole
2012
Slide 3
Porsgrunn videregpående skole 2012
Slide 4
Porsgrunn videregpående skole 2012
Slide 5
Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av
Sammen om Mestring. Mangfold og Miljø
Innholdet i felles plattform
VISJON
Sammen om Mestring,
Mangfold og Miljø
Kvalitetsstandard
Kunnskapssyn
Syn på elever
Syn på læring
Relasjon lærer- elev
Verdier, normer,
etiske
retningslinjer
Skolekulturen
Felles plattform
Slide 6
Kjølnes Nord
Studieforberedende
program
( 1970)
450 m
Yrkesforberedende
program
Kjølnes Sør ( 2006)
Slide 7
Slide 8
GODT LÆRINGSMILJØ!
Porsgrunn videregpående skole 2012
Slide 9
HØYT FAGFOKUS!
Porsgrunn videregpående skole 2012
Slide 10
Utvikling fra 2009 – 2012 PVS er blant annet:
• Økt mangfold i elevmassen
• Den globale elev
• Den digitale elev
• Utdanningsdirektoratets føringer ( VFL og BB)
• Flere elever
• Flere ansatte
• Ny rektor og etter hvert flere nye i ledergruppen
• Generasjonsskifte i personalet
• Økt elevmedvirkning + Tilsyn 9a i Opplæringsloven++
• Økt dokumentasjon – PULS – Tilstandsrapporter
• Internasjonalisering. Nytt IB - Diploma programme
Slide 11
PVS sine hovedutfordringer 2012 / 2013 :
Elevenes motivasjon for skolearbeidet er for varierende
Forskjell i kvalitet på undervisningen er for stor
Elevenes faglige resultater burde vært bedre
Andelen som ikke består er for høy
Slide 12
Kjernen i ledelse:
Resultatansvar
Suksesskriterier for ansatte og skoleledere:
• At elevene lærer mye (fag + personlig utvikling)
• At elevene fullfører og består
• At elevene trives
Slide 13
L E DE R S K A P S D I ME NS J ON E R
LEDERFERDIGHETER
Bruke
relevant
kunnskap
Løse
komplekse
problemer
Bygge tillit
og gode
relasjoner
Etablere mål og forventninger
Bruke ressurser strategisk
Sikre kvalitet på undervisning
Undervisning og
læring
med høy
kvalitet
Lede lærernes læring og utvikling
Sørge for et ryddig og trygt skolemiljø
Slide 14
Faglærer
Faglærer
Faglærer
Venner
Kontaktlærer
Foreldre
Faglærer
Rådgiver
Faglærer
Faglærer
S
K
O
L
E
L
E
D
E
R
E
Skolelederes viktigste oppgave:
Å sikre kvalitet på møtet elev - lærere
Slide 15
Faktabasert ledelse:
Vise til anerkjent forskning
(Hattie o.a)
Bruke PULS – pedagogisk
utviklings- og læringsspeil
Finn ut hvilke nøkkeltall
som skal foreligge når, og
hvordan de skal brukes
Slide 16
KUNNSKAPSGRUNNLAGET
Fem grunnleggende forhold
Lærernes klasseledelse og hvordan ansatte, elever og foreldre
samhandler om skolens oppgaver og mål er viktige forhold i et
læringsmiljø. Dette er også forhold som skolen kan påvirke og
forbedre.
For å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø, er følgende
forhold avgjørende:
• Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
• Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver
enkelt elev
• Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
• Godt samarbeid mellom skole og hjem
• God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
Slide 17
Bedre læringsmiljø
Hva innebærer det?
Skoleledelse / skolevandring
Veiledning av nytilsatte/ veiledning av
nyutdanna. Mer ut og se og høre/ veilede
Etablering av Veilederkorps
Klasseledelse – Pilot TIP – VG1
Elevmedvirkning / Vurdering for læring- pilot
Idrett.
2012/2013; Innta plassene for VG1
Slide 18
Framdriftsplan:
2009/2010: Implementering i personalet + Prosjektorg på plass
2010/2011: Pilotering av de 3 delprosjektene + aktivisering av
elevrådet i læringsarbeidet
2011/2012:Pilotering + standarder/ maler/ Veledning
2012/2013: Fra pilotering til VG1 og alle nytilsatte og nyutdanna
elever. Etablering av veiledningskorps.
Revitalisering og tydeliggjøring av plattform
2013/2014: Alle har inntatt plassene. Skolevandring med
observasjon
Slide 19
Delprosjekt 1
Skoleledelse
Skolevandring som etterspørrende
lederskap
Ledergruppa ved rektor
Slide 20
Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014!
Porsgrunn videregpående skole
2012
Slide 21
“Ledelse handler om å skape
rammer for medarbeidernes
kreative, intelligente og
selvstendige handlingsrom på
helhetens vegne…”
Livergood
Porsgrunn
videregpående skole 2012
22
Slide 22
SKOLEVANDRING på Porsgrunn videregående skole
Slide 23
Skolevandring ved Porsgrunn videregående skole skal:
1. være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring
2. ha fokus på elevens læringsutbytte og effektiv
undervisningstid
3. bidra til utvikling av lærende og delende fagmiljøer i
avdelingen og på skolen
4. bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon
5. inngå i fylkeskommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling
med fokus på etterspørrende lederskap
Slide 24
På vår skole vil vi oppnå:
1. Opplevelse av tydelig og omsorgsfull ledelse hos elever
og ansatte
2. Mer motiverte elever og ansatte som har fokus på elevenes
læring, vekst og utvikling
3. Få et godt grunnlag for å ta tak i det som ikke fungerer og få
til forbedring
4. Å få en mer bevisst holdning til utøvelse av kontaktlærer- og
faglærerjobben
5. Å få eleven mer delaktig i eget læringsmiljø og egen læring
Slide 25
Klasseledelse som tema i Skolevandringen
Kjennetegn og observasjonsark
Startet frivillig,
Veiledning av nytilsatte
Veiledning av nyutdanna
HIT som samarbeidspartner
Alt lagt ut på vår Udirside
F
E
L
L
E
S
M
A
N
D
A
T
Slide 27
OVERGANGSJOBBING mellom
Skole- Næringsliv - Høgskole
Felles mål
Initiativ
Bli kjent
Rutiner
28
HIT; Mette Bunting
Forskningsprosjekt med utgangspunkt i
“Bedre Læringsmiljø”
Tema:
Mellomlederrollen, dvs. avdelingslederne ved
skolen
De er tettest på lærerne i utviklingsprosjektet og flere
av dem har 40% undervisning. Hvordan opplever
avdelingslederne at dette påvirker deres jobb i
implementeringen av et nytt prosjekt?
Utgangspunkt i hvilken rolle de har og tar i skolens
utviklingsarbeid – her eksemplifisert med “Bedre
Læringsmiljø”?
Slide 29
Foreløpig problemstilling og forskningsspørsmål
Hvordan lede et utviklingsarbeid i den videregående skole når lederen
er både leder og kollega?
• Hvordan beskriver avdelingslederne sin rolle som leder?
• Hvordan beskriver avdelingslederne sitt arbeid med
implementering av utviklingsarbeidet ”Bedre
Læringsmiljø”?
• Hvordan beskriver rektorgruppen lederfunksjonene og
implementeringen av ”Bedre læringsmiljø” ved skolen?
Slide 30
Datainnsamling
Kvalitativ tradisjon
Individuelt semi-strukturert intervju med
• Rektor
• 2 assisterende rektorer
• 8 avdelingsledere
Dokumenter rundt utviklingsarbeidet, prosjektskisse, rapporter,
referater mm
Slide 31
Hvor er vi nå?
Transkribering ferdig, analyse underveis
Skriving og publisering over jul
Slide 32
Delprosjektgruppe 2
Klasseledelse
( Pilot TIP)
Innta Plassene 2012
v/ Avdelingsleder Kristine Haugen
Rubilar
Porsgrunn videregpående skole 2012
Slide 34
INNTA PLASSENE 2012 !!!
Et program for oppstart av VG1- elevene
Formål
• Øke motivasjon for læring
• Skape aktive elever som engasjerer seg i
egen læring
• Bygge klassemiljø
• Innarbeide gode rutiner
• Stimulere til gode faglige prestasjoner
• Redusere stryk og frafall
NÅ INNTAR VI ALLE PLASSENE – VELKOMMEN TIL SEMINAR!
Slide 35
Delprosjekt 3
Bevisstgjøre elevmedvirkning som
grunnlag for et bedre læringsmiljø og
større læringsutbytte.
Prosjektdeltakere er avdelingsledere og lærere fra
språkavdelingen og Idrett
V/ Lektor1 Anne- Karine Gausnes
To typer elevmedvirkning
1.
Kollektiv organisatorisk 2. Didaktisk medvirkning
medvirkning (systemnivå): (innflytelse over egen læring
- utvikling av demokratiske
prosesser i skolesamfunnet
(drøftinger, høringer, felles
konflikt- og problemløsning,
felles mål osv.)
- representasjon i formelle
organer (plangrupper,
miljøutvalg,
samarbeidsutvalg)
- utvikling av demokratiske
organer (klassens time,
elevråd)
og læringsmiljø, på individog gruppenivå)
• utarbeide arbeidsplaner
• vektlegging av emner
• velge arbeidsmetoder
• velge vurderingsformer
• tidspunkt for prøver osv.
• diskutere læreplanmål
• mappevurdering?
• valg av læremidler
• egenvurdering
Slide 37
Læringsspindelen
Slide 38
Arbeidsplan
Utgangspunkt: læringsspindelen (16 ulike måter å lære på)
Arbeidsplanen må være tilpasset alle elever, på alle nivå: vise
ulike «løyper» til mål
Elevene skal ha innvirkning på vinkling av tema, metodevalg,
hjelpemidler og vurdering
Arbeidsplanen inneholder:
• navn
• læringsmål til alle nivåer
• oppgaver med ulike vanskegrader slik at alle faglige nivåer
ivaretas
• metoder
• egenvurdering + lærervurdering
Slide 39
• underskrifter fra lærer og elev
Eksempel på arbeidsplan i norsk VG2
NIVÅ
MÅL
OPPGAVER
METODER
JEG
TRENGER
2
• Lese og gjengi
innholdet i tekster av
Shakespeare,
Boccaccio, Cervantes
Montaigne
• Kjenne til + liste opp
essaysjangerens mest
sentrale kjennetegn
• Gjøre greie for de
viktigste trekkene ved
litteraturen i perioden
1350-1600
• Gjøre greie for de
viktigste trekkene ved
språket i perioden
1350-1600
Forslag til
oppgaver fra
læreboka +
andre
• Bruke
kroppen,
hendene
• Lytte
• Bruke data
• Wiki
• Samarbeide /
snakke
• Skrive
• Lese
• Bruke tall og
/eller bilder
• Observere
• Lære utenat
• Lage
nøkkelord
• Headset
• Språklab
• Grupperom
• Maler for
tankekart,
nøkkelord
osv.
• Lærerstyrt
foredrag
Selvvalgte
tekster som
leveres inn
(muntlige og
skriftlige) for
å vise at
måla er
nådd
Slide 40
Eksempel på arbeidsplan i norsk VG2
NIVÅ
MÅL
OPPGAVER
METODER
JEG
TRENGER
5-6
• Analysere og drøfte
innhold og
problemstillinger i de
fire tekstene
• Kunne skrive essay på
en selvstendig,
strukturert og
språksikker måte, og
der flere relevante
kilder er brukt aktivt for
å få fram nyanserte
tolkninger/drøftinger
• Kunne vurdere hvordan
språk- og litteratur fra
perioden 1350-1600
kan settes inn i en
samtidssammenheng
Forslag til
oppgaver fra
læreboka +
andre
• Bruke
kroppen,
hendene
• Lytte
• Bruke data
• Wiki
• Samarbeide /
snakke
• Skrive
• Lese
• Bruke tall og
/eller bilder
• Observere
• Lære utenat
• Lage
nøkkelord
• Headset
• Språklab
• Grupperom
• Maler for
tankekart,
nøkkelord
osv.
• Lærerstyrt
foredrag
Selvvalgte
tekster som
leveres inn
(muntlige og
skriftlige) for
å vise at
måla er
nådd
Slide 41
Observasjoner så langt
En økt bevissthet rundt læringsmål
En økt bevissthet rundt valg av eget «ambisjonsnivå»
Konkretisering av hva som skal til
Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner
Sammenheng mellom det vi driver med i timen, mål,
metoder og vurdering
Tid til individuell støtte, bygge relasjoner, diskusjoner,
underveisvurdering
Utfordringer: vanskelig for faglærer å være overalt på en
gang, for få tilgjengelige rom på skolen, uvant for elevene
å ta dette ansvaret
Slide 42
FRAMTID / Videre utvikling
Fra VG1 til å gjelde hele skolen
Fra nytilsatte og nyutdanna til hele personalet
Personalseminar 1. og 2. november 2012
Reformulering og tydeliggjøring av Visjonen vår:
Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø
Arbeid med relasjon lærer- elev,læringssyn og kjennetegn
på læringsmiljøet vårt
Kunnskapsbasert praksis
Slide 43
Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av
Sammen om Mestring. Mangfold og Miljø
Innholdet i felles plattform
VISJON
Sammen om Mestring,
Mangfold og Miljø
Kvalitetsstandard
Kunnskapssyn
Syn på elever
Syn på læring
Relasjon lærer- elev
Verdier, normer,
etiske
retningslinjer
Skolekulturen
Felles plattform
Slide 44
Etasjene i en velfungerende skole:
Problemløsning
Kreativitet
Relasjoner
Personalledelse
Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter
Administrasjon
Felles plattform
Visjon, verdier,
virkelighetsoppfatninger
(læringssyn,
elevsyn, skolesyn)
Slide 45
Bedre læringsmiljø:
Hvordan kan skoleledere påvirke kvaliteten på møtet elev –
lærer?
Gjennom å gi
lærerne
tilbakemelding
på
undervisningen
Gjennom å
sørge for
ryddige rutiner
Gjennom å gi
lærerne faglig og
didaktisk påfyll
Gjennom å følge opp
elevklager og
elevtilbakemeldinger
Gjennom grundig
stillingsplanlegging
Gjennom å ha
klare
forventninger til
lærere og elever
Gjennom å
legge til rette for
felles refleksjon
over jobbpraksis
Gjennom å
sørge for gode
rammer (utstyr,
rom, materiell)
Gjennom å
skape et godt
kollegialt miljø
Gjennom å
organisere
kollegaveiledning
og skolevandring
Slide 46
Viktige satsninger og prosjekter 2012/2013
• Bedre læringsmiljø ( Udir)
• Bedre læringsresultater ( PULS)
• Faglærerollen/ Kontaktlærerollen/ Elevrollen
• Dialog ledelse/ lærer/ elev
FORSTERKET PLATTFORM FRA SKOLEÅRET 2013/2014
basert på stor medvirkningsprosess i personalet
Formulert av redaksjonsgruppe
4 fra ledergruppa, 8 fra avdelingene og 4
elevrådsrepresentanter
ERFARINGER/ LÆREPUNKTER;
• Kollektivt arbeid over tid, den som ikke vil skal…Nytteverdi
• Tydeliggjøre mål og måle resultat
• Satse på elevrådet - aktive elever til Lærelyst
• Samsnakket og samhandlende ledergruppe
• Jobbe både systemisk og kunnskapsbasert praktisk
• Høre alle stemmer
• Justere kurs, men ikke tape mål av syne
• Veilederkorps – Forskning/ Høyskolen
• Helhet – dele opp- pilotere- samle- helhet!
Slide 48
DRIVE!!!
”Drivkraften i den rette visjonen
gir menneskene energi og
hengivenhet, skaper mening i
medarbeidernes liv, setter mål
for kvalitet og bygger bro
mellom nåtid og fremtid.”
Burt
Nanus
= BEDRE LÆRINGSMILJØ
Slide 49
Porsgrunn videregpående skole 2012
Slide 50
Veilednings og forskningsbistand:
Høgskolen i Telemark ved Mette Bunting ( FOU- tid + midler)
Bistår i delprosjektgruppene med veiledning, på
personalseminar og med spørreskjema . Skal bruke noe av
dette i forsknings- arbeid. Fokus vil være avdelingslederen
som læringsleder.
Blanke Ark 2 – Noen lærere fra PVS som fagveiledere
Se rulletekst på TV Norge
Veiledning av nyutdanna elever
Div Masteroppgaver – tema … Bedre læringsmiljø
PVS som øvingsskole for HIT
Slide 51