Transcript Dimitrij Samoilow

Tryggere barndom
Parterapi for å bekjempe vold i familien
Enerhaugen familiekontor
Bufdir-konferansen, 24.10.2012
Dimitrij Samoilow
Slide nr 1
Enerhaugen Familiekontor
Familievern og Vold
Mange typer voldssaker på familiekontor
- Separate meklinger der vold er tema
- Enesamtaler når voldsoffer vil komme ut av et forhold
- Sinnemestringsgrupper (Brøset modell)
- Æresrelatert vold – Brobyggerprosjektet
- Bearbeidende samtaler når familien har opplevd vold tidligere
- Par som kommer til parterapi og der vold forekommer i krangler
Slide nr 2
Enerhaugen Familiekontor
Familievern og vold
Litt uklar omfang
• Dahl og Guldbrandsen (1983) – vold i 9,4 % av sakene på
Oslokontorene;
• Bø Vatnar (2000) – stort sprik (0,4 – 34%)
• Bufdir undersøkelse 2009 – ca 10 % av sakene
Slide nr 3
Enerhaugen Familiekontor
Omfang og konsekvenser for barn av å leve
med vold i familien
• Høy forekomst av vold i kliniske utvalg (ca 10 – 30 %)
• Ofte gjensidig
• 50% av barn som lever med vold i voksenrelasjon blir også utsatt
for vold
• Vitneposisjon er like alvorlig som å være utsatt
• Barn som eksponeres har høy risiko for å utvikle liknende atferd
• Svekket omsorgsevne hos foreldre
• Symptomutvikling hos barn: eks. konsentrasjon, ADHD-liknende,
søvn, somatiske og sosiale problemer, utagering/tilbaketrekking
• Traumer
Slide nr 4
Enerhaugen Familiekontor
Historie
• Bakgrunn: våre erfaringer med å møte familier med vold i vår
kontekst, behov for nye arbeidsmetoder
• Prosjekt 2004 – 2006 ATV/SFK, utvikle systemisk arbeidsmodell
• Prosjektgruppe: Jon Middelborg , Grete Lilledalen, Asbjørn
Solevåg, Jannicke Tindberg og Nina Lang
• Videre arbeid med modellen etter avsluttet prosjekt
Slide nr 5
Enerhaugen Familiekontor
Ulike former for vold
• Patriarkalsk terrorisme / Intim terrorisme
• Voldelig motstand (violent resistance)
• Episodisk partnervold
Slide nr 6
Enerhaugen Familiekontor
Inspirasjonskilder
Arlene Vetere og Jan Cooper
• Systemisk modell
• Taushetsplikt
• Stabil 3.
• Skille sikkerhetsarbeid og parterapi
Sandra Stith og Eric McCollum
• Strukturert sikkerhetsarbeid
• Forhandlet time-out
• Løsningsfokusert tilnærming
Slide nr 7
Enerhaugen Familiekontor
Hvem får tilbud om parbehandling?
• Par med barn som ønsker å fortsette samlivet, til tross for at det
forekommer vold
• Eskalerende, høylytt krangling, en eller begge utsatt for trusler
og/eller fysisk skade
• Episodisk partnervold, ikke patriarkalsk terrorisme
• Barn og en forelder alene, ihht ekslusjonskriterier
Slide nr 8
Enerhaugen Familiekontor
Når vold blir tema
• Stopper vanlig parterapi, starter sikkerhetsarbeid
• Informerer om hvordan vi jobber
– Fokus på sikkerhetsarbeid inntil vold har opphørt fordi:
- skremmende og skadelig for barns utvikling
- endringsarbeid i parforhold vil være påvirket av potensielle
voldshandlinger. Parterapi gir ikke mening når vold sitter i veggene
– To terapeuter neste time
– Sikkerhetsplan og ikkevoldskontrakt
– Alltid gå tilbake til sikkerhetsarbeid
– Taushetsplikt og stabil 3.
Slide nr 9
Enerhaugen Familiekontor
• Det er like viktig å kunne avgjøre når vi ikke skal tilby
parsamtaler
• Vi må ikke forføres til å selge parterapi hvis det fører til at
folk holder ut i destruktive forhold
• Når det er høy grad av kontroll, emosjonell misbruk og
individuell psykopatologi så er ikke parterapi insidert
Slide nr 10
Enerhaugen Familiekontor
Ekslusjonskriterier, kontinuerlig vurdering
•
Erkjenner ikke volden som problem
•
Tar ikke ansvar for voldelige handlinger
•
Ute av stand til å jobbe konstruktivt med å løse problemer knyttet til vold
•
Problemer med alkohol / rus og vil ikke søke behandling
•
Ingen ønske eller indre motivasjon for endring
•
Ingen erkjennelse av at relasjonelle aspekter kan bidra til problemet
•
Ute av stand til å vise empati ifht offeret eller høre andres synspunkter
•
Kontinuerlig anklager andre og begrunner egen voldshandling med andres
adferd
•
Lyver / skjuler / forvrenger - ikke konsistens mellom andres rapporter og eget
utsagn
•
Ser ikke nytten av terapeutiske intervensjoner
•
Ute av stand til å samarbeide med profesjonelle eller se på dem som nyttige
Slide nr 11
Enerhaugen Familiekontor
Stabil 3.
• Offentlig instans eller en i familiens nettverk som begge parter har
tillit til
• Skal være i jevn kontakt med familien, stå fritt til å komme med et
tredje perspektiv
• I kontakt med terapeutene
• Rolle som «barnets person»
• Terapeutiske utfordringer
Slide nr 12
Enerhaugen Familiekontor
Barnevern
• Betydning av gjensidig tillit og generelt samarbeid
• Opplysningsplikt
• Reelt samarbeid vs bekymringsmelding
• Utfordringer:
– Kjennskap til hverandres kompetanse, arbeidsmetoder og lovverk
– Ressurser
– Betydning av personlige relasjoner, sårbarhet
– Forankring i ledelsen
– Våre egne forforståelser og erfaringer
– Familievernets tradisjon
Slide nr 13
Enerhaugen Familiekontor
HVOR ER VI NÅ?
• 2011 – 2012 Utvikling av en manual
• 2012 – 2013 Midler fra Bufdir til forskning og
kompetansespredning
• Pågående forskningsprosjekt (Pilotstudie) på Christiania Torv
Familiekontor
Slide nr 14
Enerhaugen Familiekontor
Utfordringer fremover
• Tyngre saker i familievernet
• Krever større ressurser - mer tid og mer samarbeid med andre
instanser
• Systemutfordringer når det gjelder samarbeid med barnevernet
• Den enkelte terapeut må sette av mer tid til voldssaker enn andre
saker, og det er behov for drøfting og veiledning underveis
• Behov for kunnskap om hvordan modellen virker
Slide nr 15
Enerhaugen Familiekontor