Transcript Humaniora og pedagogikk

Fakultet for
humaniora og
pedagogikk
«Humaniora eller humanistiske fag/vitenskaper er en
betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles
fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av
1900-tallet) fra samfunnsvitenskap. I eldre tid kan skillet
mot teologi og jus ha vært oppfattet som viktig.
Humaniora kalles av og til for «menneskevitenskapene».
«Pedagogikk
er et vitenskapelig fagområde som
tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og
oppdragelse, læring og utvikling. Pedagogikk er
nært knyttet opp mot fagområdene psykologi,
filosofi og sosiologi.»
Fagdag for studieområdet - 29. juni 2011
Fakultetets overordnende visjon og
strategi:
Gjennom studier av
pedagogikk,språk,litteratur, kultur,
religion, filosofi og historie har fakultetet
som mål å bidra til forståelse av
mennesket og samfunnet før og nå, og til
kritisk og verdiorientert tenkning og
handling. Slik kan våre fag bidra til
demokrati og dannelse…
Mål:

forstå mennesket og samfunnet før og nå

bidra til kritisk og verdiorientert tenkning
og handling

bidra til demokrati og dannelse
Årsstudier (11):
•
Kommunikasjon (Visuelle medier/Tekst og medieanalyse)
•
Litteratur, film og teater
•
Nordisk språk og litteratur
•
Filosofi
•
Historie
•
Religion og etikk
•
Engelsk
•
Fransk
•
Spansk
•
Tysk
•
Pedagogikk
Bachelorprogrammer: 12
•
Kommunikasjon (Visuelle medier/Tekst og medieanalyse)
•
Litteratur, film og teater
•
Nordisk språk og litteratur
•
Skolebibliotekkunnskap
•
Historie
•
Religion, etikk og kultur
•
Pedagogikk
•
Spesialpedagogikk
•
Engelsk
•
Oversetting og interkulturell kommunikasjon - engelsk
•
Tysk
•
Fransk
Masterprogrammer (6):
•
Samfunnskommunikasjon
•
Nordisk språk og litteratur
•
Historie
•
Religion, etikk og samfunn
•
Engelsk
•
Pedagogikk
Ph.d.-programmet – 4 spesialiseringer:
•
Litteraturvitenskap
•
Språkvitenskap
•
Religion, etikk og samfunn
•
Pedagogikk
Emner :
•
Ca. 250
•
Ca. 3000 studiepoeng
•
Mange av emnene inngår i lærerutdanningene
•
Noen gis som enkeltemner
•
De fleste bachelorprogrammene på fakultetet inneholder 60-80
studiepoeng med valgfrie emner
Fagdag for studieområdet - 29. juni 2011
Bachelor - struktur
1. år: Årsstudium (60 sp)
2. år: Ex.phil. + Ex.fac. + fritt valgt emne (10 sp)
Påbygging/nivå 2 (30 sp)
3. år: Breddefag

Årsstudium (60 sp)

To emnegrupper à 30 sp

En emnegruppe à 30 sp og 30 sp frie emner

Studentutveksling
Fagdag for studieområdet - 29. juni 2011
Studentutveksling
Lagt til rette for i alle bachelorprogrammene på fakultetet – særlig i 3. studieår
og i de fleste masterprogrammene – 3. semester.
Samarbeidsavtaler med en rekke utenlandske universiteter, bl.a. i

Storbritannia

Irland

Tyskland

Frankrike

Spania

Italia

USA

Canada

Australia

Norden
Yrkesmuligheter
•
Studier på Sørlandet/Studiehåndboka
•
5 ferdigheter/holdninger: Nysgjerrighet,fleksibilitet,
risikovillighet, utholdenhet, optimisme
•
Etterspørsel etter arbeidskraft endres
•
Lese stillingsannonser
•
Velg med hjertet!
Fagdag for studieområdet - 29. juni 2011
Institutt for fremmedspråk og
oversetting
Instituttleder: Charles Armstrong,
tlf. 38 14 22 84.
Konsulent: Anne Foss
tlf. 38 14 20 56.
Besøksadresse:
Camilla Collets hus, E (1. etg.),
Gimlemoen
Postadresse:
Fakultet for humaniora og
pedagogikk, Institutt for
fremmedspråk og oversetting,
Serviceboks 422, 4604 Kristiansand
Telefaks: + 47 38 14 10 51
Faglige ressurser
• 25 vitenskapelige ansatte, inkludert åtte
professorer.
• Forskningsfelleskap/grupper i tidlig-moderne
engelsk litteratur og kultur, irske studier,
oversettelsesstudier, historisk lingvistikk,
kontrastiv språkvitenskap og
fremmedspråksdidaktikk.
• Bred deltagelse i UiAs forskningssatsing
MULTIKUL (Multimodalitet og kulturendring).
Studietilbud
• Oversettelse og interkulturell kommunikasjon:
Bachelorstudium.
• Engelsk: Lærerutdanning, årsstudium, bachelor
og master.
• Fransk: Årsstudium og bachelor.
• Spansk (i samarbeid med Fak. for øk. & samf.,
HiT): Årsstudium.
• Tysk: Årsstudium og bachelor.
• Diverse andre: PPU, EVU-virksomhet, Beat-emne,
etc.
Institutt for
religion, filosofi
og historie
Vi tilbyr religion og etikk som
Enkeltemner, halvårsstudium, (Religionsstudier i
Asia), årsstudium, bachelorstudium, master og ph.d.
Hvorfor studiet? Vi jobber for eksempel med
følgende problemstillinger i forelesningene:
•
Hvilken rolle spiller religion og livssyn i historien
og i vår tid?
•
Hvordan blir hellige tekster til og hva inneholder
de?
•
Hvordan forholder du deg til etiske problemer i
samfunnet og i eget liv?
God forståelse for andre kulturer er en attraktiv
kompetanse å ta med inn i arbeidslivet!
Studiested: En kombinasjon av
to eller flere land i Asia, f.eks.
Sri Lanka, Malaysia, Indonesia,
Thailand, Laos og Kambodsja.
Situasjonsrapport fra studiet
•
«Eksamen innebar åpen romløsning der vindkastene
helst skulle holde seg unna besvarelsene, musikk fra
de to nærmeste strandbarene som bare var pittelitt
irriterende, et bønnerop/karaokesynging (vi er ikke
helt sikre) fra like unna, svensker som søkte regnly
på restauranten over der de beskuet oss, en katt
som ønsket kos, og en lærer som tok opp
baguettbestilling til lunsj. Jeg tror vi tar
førstepremien for UiAs særeste eksamensforhold!»
Fagdag for studieområdet - 29. juni 2011
Historie
Vi tilbyr også historie som enkeltemner, helog halvårsstudier, bachelor og videre til
master og ph.d.
Studiet skal gi innsikt i og forståelse for økonomiske,
sosiale, politiske og kulturelle utviklingsprosesser,
både nasjonalt og internasjonalt.
Jobbmuligheter innen
• undervisning
• arkiv
• forlag
• studieveiledning
• saksbehandling
• personal (HR)
• forskning
• kultursektoren
• journalistikk
• organisasjoner
Filosofi årsstudium
Hvorfor studiet?
Det er naturlig å føle et behov for å forstå
seg selv og sin plass i verden. Ved å
studere filosofi, lærer du å imøtekomme
dette behovet på en ryddig og reflektert
måte.
Filosofi om sommeren?
Nytt fra 2015: Ex.phil., ex.fac og
skriveteknikk i Hellas. Studenter kan i
flere tilfeller gjøre ferdig ba-graden på
21/2 år. Gir solid grunnlag til å skrive
bacheloroppgave!
Hææ,…….
javel, se det!
et heilt semester?
Likestillingsstudiet
•
Halvårsstudium: Likestilling (30 sp – tilbys i vårsemesteret)
•
Hvorfor studiet?
Norge er et av verdens mest likestilte land, samtidig finner vi store forskjeller i
samfunnet i forhold til hvordan kvinner og menn lever. Studiet vil fokusere på
hvordan gutter og jenter og menn og kvinner får flere reelle muligheter
uavhengig av kjønn og dermed får økt individuelt handlingsrom.
Fagdag for studieområdet - 29. juni 2011
Institutt for nordisk og mediefag
Årsstudier og bachelorprogram:
Nordisk språk og litteratur (også lektorutdanning)
Kommunikasjon
to studieretninger:
- tekst- og medieanalyse
- visuelle medier og praktisk produksjon
Litteratur, film og teater
Nordisk språk og litteratur
Nordisk språk og litteratur
Nordisk språk og litteratur
Nordisk språk og litteratur
Kommunikasjon
Kommunikasjon
Kommunikasjon
Kommunikasjon
Litteratur, film og teater
Litteratur, film og teater
Litteratur, film og teater
Institutt for nordisk og mediefag
Årsstudier og bachelorprogram:
Nordisk språk og litteratur
Kommunikasjon
to studieretninger:
- tekst- og medieanalyse
- visuelle medier og praktisk produksjon
Litteratur, film og teater
Institutt for pedagogikk- hva vi gjør
og hvem vi er!
Astrid Birgitte
Eggen, professor/
institutt leder
Tonny Kvestad
Pedersen,
instituttkonsulent
Skole- og
utdanningshistorie
Læringspsykologi
Læringsteori
Læreplanteori og
Evalueringsteori
Kunnskapsteori
Pedagogikk/
Utdanningsvitenskap som praksis og
forskningsfelt
Spesialpedagogikk
Kunnskapssosiologi
Styrings- og
ledelsesteori
Allmenn- og
fagdidaktikk
Utdanningsfilosofi
39
Doktorgradsprogrammet: Undervisning som kunnskaps- og forskningsfelt i
barnehage, skole, lærerutdanning og arbeidsliv
Master i pedagogikk; to spesialiseringer
didaktikk og spesialpedagogikk
Bachelor i
pedagogikk
Grunnskolelærerutdanning,
master
Førskolelærerutdanning
Bachelor i
spesialpedagogikk
Praktisk
pedagogisk
utdanning
Grunnskolelærerutdanning
Undervisningsprogram
•
•
•
•
Praktisk pedagogisk utdanning for videregående (PPU) for allmennfag og for
yrkesfag. Hilde Witsø—NB- nytt program under utvikling
Pedagogikkdelen av grunnskolelærerutdanning, GLU 1-7 og 5-10. Åse
Haraldstad/Lars Gunnar Briseid.
Pedagogikkdelen av førskolelærerutdanningen/barnehagelærerutdanningen. Dag
Nome (småbarnspedagogikk)
Bachelor i spesialpedagogikk (opptak hvert annet/tredje år, neste gang 2015, nytt
program 2013) Anne Dorthe Tveit
– Spesialpedagogikk I og II (60 studiepoeng)
•
Bachelor i pedagogikk Ilmi Willbergh
– Årsstudiet i pedagogikk
•
•
•
Master i pedagogikk Turid Skarre Aasebø
PhD; Ragnar Thygesen
Etter og videreutdanningstilbud:
– Spesialpedagogikk som videreutdanningstilbud for lærere (spes ped I og II, totalt 60 stp) Anne
Dorthe Tveit
– Comparative education (30 stp) Lans Cameron.
– Veiledning. Mette Cyvin
•
For mentorer, praksislærere. Div tilbud.
Undervisning som kunnskaps- og
forskingsfelt i barnehage, skole,
lærerutdanning og arbeidsliv
• Et Phd program for utvikling av forskningskompetanse i
tilknytning til profesjonsutdannelsene med vekt på
pedagogikk
• Fire søyler:
– Pedagogisk grunnlagsproblematikk innenfor
profesjonsområdet
– Allmenndidaktikk og empirisk didaktikk
– Skoleutvikling med vekt på evaluering og elevvurdering
– Spesialpedagogikk inkludert rådgivning
UIA
Bachelor i spesialpedagogikk
• Spesialpedagoger arbeider med å tilrettelegge for
et godt liv for barn, unge og voksne med særlige behov.
Det handler om hvordan vi kan sikre oss at alle er
inkludert i vårt samfunn.
• Vi er opptatt av mennesket som enkeltindivid og som del
av en større sammenheng.
• Du får kunnskap om utviklingshemming, autisme, sosiale
og emosjonelle vansker, hørsels- og synsvansker,
språkvansker og spesifikke lærevansker.
• Vi diskuterer etiske utfordringer og lovverk, for eks. hva
som regnes som normalt og hva regnes som avvikende. Du
lærer også om hvordan en kan planlegge og gjennomføre
opplæring.
• 2 praksisperioder
Yrkesmuligheter og videre utdanning
• Bachelor i spesialpedagogikk gir grunnlag for opptak til
masterstudium i spesialpedagogikk, pedagogikk eller
tilsvarende
• Gir ikke undervisningskompetanse i skolen,
men kan gi annet arbeid i skolen
• Barnehage
• Helse- og sosialsektoren
• Arbeids- og velferdsforvaltningen
46
Hvor jobber tidligere studenter?
Jordtveit (2007), Stousland (2008)
•
•
•
•
•
•
•
•
Assistent, fagarbeider, pedagog,
pedagogisk leder, miljøterapeut i
barnehage
Sosiallærer i skolen
Fritidsleder i skolefritidsordningen
Miljøterapeut i spesialskole
Rideskole
Lærer i videregående skole
Miljøterapeut i avlastningshjem
Miljøterapeut i behandlingshjem,
rus+RISK
'
47
Hvor jobber tidligere studenter?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Spesialpedagogisk oppfølging i hjem med barn med
funksjonshemming
Miljøterapeut/lederansvar i bolig for psykisk/fysisk
funksjonshemmede
Ressurssenter for barn med autisme
Brukerorganisasjonen ROM (mental helse, rus,
pårørende innen psykiatri
Miljøterapeut, administrativ stilling i barnevernet
Uteteam i Kirkens Bymisjon
Ungdomsklinikken, Abup
Prosjektmedarbeider, NAV
Master, spesialpedagogikk
'
48