Transcript Studentoppgaver i bedrift

Roar Andreassen
Førstelektor
Maskinfag
(materialer og mekanikk)
Praktiske tilrettelegging og kontakt
mellom bedrift og utdanningsinstitusjonen
Undervisningstilbud:
  Doktorgradsutdanning (samarbeid med
universiteter)
 Master – sivilingeniør
 Bachelor – ingeniørfag
  Bygg, Maskin, Elektronikk, Data, Prosess mm
  Bachelor – ingeniørfag - Y-vei
  Bachelor – ingeniørfag – Nettbasert
  Bachelor – sykepleier
  Bachelor – økonomi og administrasjon
  Forkurs
  Etter- og videreutdanning
Eksempel: elektroteknikk
Eksempel: maskin
(industriteknikk)
•  Master: 30 sp (ett semester = ½ studieår)
–  Et utviklingsprosjekt, en utredning. –  Krav: et vitenskapelig innhold
(forskningsfronten)
–  En stor del av masteroppgavene ved HiN
utføres i samarbeid med industri
•  Bachelor: 20 sp (2/3 semester)
–  Et utviklingsprosjekt, en konstruksjon, en
utformings- eller konseptløsning. –  Krav: et realistisk ingeniørproblem
–  9 av 10 bacheloroppgaver ved HiN kommer fra
industri og næringsliv
•  Studentantall: ca 200 bachelor og 50
master pr år
• 
• 
• 
• 
Skal gjennomføres som et prosjekt
Ressurs: 400 timer pr student i gruppa
Gruppa bør være på 2 eller 3 studenter
Momenter i hovedprosjektet:
–  Godkjent oppgave
–  Prosjektbeskrivelse (aktivitetsplan,
ressursberegning) med presentasjon
–  Statusmøter med presentasjoner
(Prosjektstatus. dvs. Gantt-diagram, S-kurve,
faglig status)
–  Prosjektrapporten
–  Sluttpresentasjon
1.  Bedriften sender oppgavetekst til
fagmiljøet (lærerne)
–  Pro: Vi kan i felleskap ta frem gode oppgaver –  Kontra: Vi kan ikke love bort studenter
•  eller mer vanlig:
2.  Bedrift og studenter finner hverandre
–  Pro: Stort engasjement fra bedrift og studenter
–  Kontra: Ofte litt prøving og feiling for å finne ut
hva oppgaven «egentlig» er, og deretter justere
den slik at den egner seg som oppgave
3.  Forskningsparken i Narvik v/ Per Åge
Ljunggren – Prosjekt:
Teknologiknutepunkt Nord-Norge, kan
hjelpe til, kan formidle kontakt
•  Rene prosjekteringsoppgaver: –  disse er gode pliktløp, men omfanget er noen
ganger vanskelig å tilpasse
–  Prosjekteringen blir ofte ikke helt ferdig
–  eller nesten ennå verre: oppgaveomfanget viser
seg å være for lite. –  OBS: Bedriften har resultatansvaret, skolen
(lærerne) kontrollerer kun studentenes faglige
forståelse, ikke detaljenes korrekthet!
•  Utviklingsoppgaver: –  Mer krevende å ressursvurdere
–  Mer krevende avklaring av problemstilling
–  Men resultatet er ofte mer givende for begge
parter
•  Bedriften har et produkt eller en
problemstilling som bør utvikles /
utredes, men de daglige ressursene
strekker ikke til.
•  Utvikle et produkt –  brainstorming, konsepter, veivalg, testing,
anbefalinger
•  Ny produksjonsorganisering –  undersøkelser, tidsmålinger, ny produksjonslayout, innsamle og bearbeide synspunkt hos de
ansatte, anbefaling
•  Problemløsning –  Hva er problemet egentlig? Hvorfor er det der?
Brainstorming, evt. tester, forslag, anbefalinger
*)
formulert av oss på maskin
•  Stort engasjement og fleksibilitet hos
studentene
•  Oppgavene gjennomføres iht. plan
•  Studentene har faglig og oppgaveteknisk
veiledning fra høgskolen (lærer-veiledere)
•  Tid til studentene!
–  Bedriften får utført 400 timers arbeid pr
student i gruppa. Man må regne med at det vil
gå med tid til informasjon, avklaringer,
presiseringer etc.
•  Forståelse for studentenes bakgrunn
–  Medarbeidere i en bedrift har ofte lang
innkjøringstid i sine spesialiteter. Gode
forklaringer er ofte bedre enn mengder med
dokumenter
•  Aller viktigst: Vis interesse for
studentenes arbeid
–  En oppgave kan være mislykket mht. konkret
resultat, men likevel være god fordi man finner
ut hvorfor
–  Studentene lærer av arbeidet med oppgaven,
det gjør bedriften som oftest også
•  Studentene er kreative, men ikke oppfinnere –  en ide (om enn aldri så god) kan ikke i seg selv være
et hovedprosjekt
•  Konfidensialitet: –  Ved avtale holdes relevante opplysninger innen for
gruppa = studentgruppa, de andre studentene i
kullet og lærerne (veilederne)
–  Konfidensielle prosjekter blir ikke offentlige (kun
forsida).
•  Konfidensialitet er noen ganger nødvendig
–  men man bør likevel vurdere om ikke selve
oppgavebesvarelsen kan være åpen, og at kun
bakgrunnsopplysninger holdes utenfor. –  Anmerkning: Lærene vil alltid hjelpe til med å
ivareta bedriftens omdømme og vurdere
opplysninger i forhold til sin relevans i oppgaven
•  Økonomi
–  Ingen penger, i utgangspunktet kun studentenes
arbeid
–  Men det er fritt opp til bedriften å bidra finansielt til
evt. reiser, utstyr, programvare mm
•  Tidsvinduer
–  Master: Oppgaven bestemmes tidlig høst og
gjennomføres i vårsemesteret
–  Bachelor: Oppgave for vårsemesteret må godkjennes
senest 1. desember
•  Rettigheter
–  Rapportteksten er i utgangspunktet studentenes
åndsverk
–  Spesielle betingelser fra bedriftens side må
presiseres i oppgaveteksten eller fremgå av
underlagsmaterialet. Slike forhold har dog aldri vært
et problem ved HiN. Vi og våre studenter har
oppfattelsen: ”Uten bedrift, ingen oppgave i bedrift”
•  Teletiner ved Statoil, Hammerfest LNG
–  Sikkerhetsbestemmelser (ex-godkjenning)
stiller spesiell krav til et vanlig produkt
•  Lean-implementering ved Bjerkvik
tekniske verksted
–  Bedriften utfører reparasjoner på tyngre
rullende materiell, ordre- og gjennomløpstider
studeres og analyseres med tanke på økt
produktivitet i vid forstand
•  Teknisk-økonomisk analyse av deler av
11kV distribusjonsnettet på Tromsøya. –  KILE-kostnadene, N-1 prinsippet. 20 årsnettutviklingsplan
•  Energiberegninger i nytt kjøpesenter i
Bodø basert på TEK10. –  Beregningsverktøy og oppfølgingsmetodikk for
å prosjektere rett transformator til
kundegruppe med vanskelig estimerbart
effektbehov.
http://ind-tek.hin.no/
s
ne
e
g
a
d
s
liv
Næring
Hva me
d et ege
Spesielle forhold i prosjektet?
t besøk
?
Takk for meg!