- VANNSKADER OG FORSIKRING. ANSVAR, UTFORDRINGER OG FREMTID

Mia Ebeltoft

8.12 - 2011

Temaer ….



Flom og overvann/vannskader i forsikring – ulike forsikringsdekningssystemer



Hva koster dette samfunnet/forbruker



Det rettslige ansvaret



Utfordringer og muligheter - veien fremover

2

”Naturskader” 0g flom

Foto NGI 3

Norsk Naturskadepool

   Regulert av Lov om naturskadeforsikring:

§ 1.

Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom , stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.  Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang.



§ 4.

De skadeforsikringsselskaper som etter § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool. (=dvs Norsk Naturskadepool)  Alle forsikringstakere betaler det samme i premie (flat) 4

Hva er definert som flom?

Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder Ekstraordinær nedbør eller sterk snøsmelting som fører til unormal høy vannstand ”Villbekker” som dannes i skrånende terreng (”nytt vassdrag”) Må medfører ”ekstraordinær skade” 5

Utenfor flombegrepet

 Kraftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning gjennom avløp  Grunnvann presses inn i bygning  Vann samler seg i groper/forsenkninger Når skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool. Må finne dekning for skaden under villa/-bygningsforsikring, 6

Statens Naturskadefond

Reguleres av:



Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven).



§ 1.

Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring.

 Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.

7

Kart over andre aktører

Landbruksdep Justisdep. ( Lov om Naturskadeforsikring ) Statens naturskadefond Hvis ikke dekket av NNP Norsk Naturskadepool /NNP Selskapet utligner ”naturskader” mot NNP Skadeforsikringsselskap Kommuner – ansvar etter bygningsloven 8

Vannskader

9

Vannskader

Dekkes ikke av Naturskadepoolen, men under den enkeltes hjem/villaforsikring.

Hva dekkes:  ”Lekkasje fra bygningens rørledning og installasjoner”  ”Vann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng når dette fører til vannspeil over laveste gulv” Dekker ikke vannskader som skyldes dårlig/svikt i drenering 10



Hva koster flom og overvann/vannskadene samfunnet/forbrukerne

01.05.2020

11

NB! Både bedrift og privat og brudd på stikkledning 12

Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr.

(nom. og kpi-just.)

2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

Orkanen på Vestlandet i 1992.

Storflommen på Østlandet i 1995

Fordeling, antall skader 1980-2010

Fordeling, samlet erstatning 1980-2010

Stormflo, jordskjelv Flom Skred Storm

Meldte vannskader – viser trenden

1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Erstatning Antall

År

45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 16

Vannskader vs flomskader

Snitt årlig erstatning

4%

Vannskader NP-flomskader

96% 17

Vannskader vs flomskader

Erstatning i mill kr

4,3 mia 4 000,0 3 500,0 3 000,0 2 500,0 2 000,0 1 500,0 1 000,0 500,0 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011*

Året i alt - vann NP-flom NP-totalt

18

Flom og vannskader – mer enn forsikringskostnader

Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB/Ås v prof Lindholm) har de siste 3 år arbeidet med et forskningsråd prosjekt om flom/vannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer: ”

Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer”

 I den forbindelse ble avløpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert.  UMB fant følgende eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved ”oversvømmelser”: 19

        

Eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser:

 Trafikkforstyrrelser som påfører forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser og private bilister.

Skader på veier og gangveier. Erosjonsskader på andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsområder.

Eiendommer med vannskader i kjellere eller første etasje.

Sykedager som følge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning.

Næringsliv som mister omsetning som følge av vannskader på lokaler eller lagre, eller produksjonstap.

Skader på vann- og avløpssystemets kummer, ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg.

Drikkevannsbrønner som infiseres skadelige organismer.

Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon og datakabler o.l.

Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av.

Store forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, skadede kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder.

 Grunnvannsnivået som oftere vil stå på et høyere nivå enn i dagens klima. Dette fører til at infiltrasjonsvannmengdene i rørene øker og reduserer kapasiteten i systemet. Dette gir økte overløpsutslipp og økte flomskader.   Økt vannføring til renseanleggene gir økte utgifter til kjemikalier og pumping, samt økte utslipp p.g.a. økte totalvolumer av avløpstilførsler og økt tid med høy hydraulisk belastning.

Arbeidstid som må nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon.

20



Det rettslige ansvaret – hvor står vi og hva bygger det på?

21

Hva sier loven om ansvarsforholdet?

Lovens utgangspunkt: Forurensningsloven § 24a.

(særlige erstatningsregler for avløpsanlegg)

Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Dvs: Fra år 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar) 22

KS endrer sanitærvilkår – endrer ansvaret!

KS standardvilkår ut mot forbruker/abonnent (fra 2006):



”Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o. l.) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side .”

  NOU2010:10 eit klima i endring:

9.2 Vatn og avløp: ”

Klimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og avløpstenestene (VA). Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og næringsliv raskt, og svikt i avløpshandteringa kan få alvorlege konsekvensar for helse og miljø. Det er difor viktig for heile samfunnet at vass og avløpssektoren tilpassar seg eit endra klima. Vass og avløpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot. Fragmenterte ansvarsforhold, mangel på ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som særleg sårbar for klimaendringar.” 23

Stavanger dommen

  Gjaldt kapasitet/ underdimensjonering Kommunens standardvilkår:  …”uten ansvar for overforsvømmelser som følge av nedbør overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjonering”  Enighet om at vilkårene strider mot lovens ORDLYD.



Stavangerdommen, Rt. 2007 s. 431-

. HR mente: • • • • • lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnent Huseierne er bundet av reglementet Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringen Huseier kan uansett ikke påvirke tilknytningsvilkårene Abonnent må generelt være kjent med at slikt reglement kan finnes, og selv søke informasjon om dette 24

Hva sier NOU2010:10 eit klima i endring om Stavangerdommen

 ” Kor langt kommunane kan fråskrive seg ansvaret etter lova, har vore prøvd for domstolane (sjå bl.a. Rt. 2007/431). Kommunane har fått delvis medhald. 2007-03-19. Rt. 2007 431/Noregs Høgsterett – dom.

Eksempelet frå saka der Stavanger kommune var part, viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i møte med ekstreme vêrhendingar, blant anna som følgje av klimaendringar.

Kommunane har i dag høve til å leggje inn klausul om ansvarsfråskriving ved tilbakeslag under spesielle (vêr)forhold.” 25

Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)

Fakta:

Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250).

Rettslig spørsmål:

Når er kommunen ikke lenger ansvarlig for ”ekstremnedbør” med påfølgende tilbakeslag?

- Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter § 24 a?

- Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for?

Er sanitærreglementet i strid med avtalelovens § 36 (”urimelige avtaler”)?

26

(fortsettelse)…..Fredrikstad II, RG 2007-1281

Hva sa Lagmannsretten: Nedbør med gjentaksintervall på mer enn 50 år er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1).

Men hva er egentlig et 50års-regn?

Hydrolog svarer (Rosim): Regnbyger er svært lokale, men fins kun enkelte nedbørsmålene. •Ifølge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende år, men svært mye oftere! •Betyr det at standarden må endres?

27

Alta-dommen (18-10- 2011)

-

 Fakta: 20.1.2008 (!) – tilbakeslag: proppdannelse grunnet sand og grus i avløpsnetter kloakk fløt opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta Reparasjonskost/Erstatningsutbet: 241 719,- kr Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vært ”tilstrekkelig”

-

 Jussen/det rettslig spm som ble prøvet: I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avløpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens § 24 a for utilstrekkelig vedlikehold

Fra Alta-dommen

Note 26 01.05.2020

29

01.05.2020

30

Alta-dommen:



Høyesterett justerer/innsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007:



”Stavangerdommen må anses å være begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er forårsaket av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å ta unna uvanlig store nedbørsmengder.” (note 31)

Hva står vi igjen med?



Stavangerdommen:

   Ikke ansvarlig når ”uvanlig store nedbørsmengder”? Dvs vær opp mot 50 årsregn. Når er det det?

Hva skal til for at kommunen er ”uaktsom”?

Hvor enkelte er det å bevise det – fører det til flere rettsprosesser og krangling?



Fredrikstaddommen 2007

   Hvor stort er egentlig et ”50-års regn”? Er dette målet allerede foreldet?

Hva sier de i våre naboland?

Hva tjener samfunnet best?

  Høyere forsikringspremie for de som er utsatt, progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som ”uforutsett” og dermed ingen forsikringstilbud?

Dårligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen?

 ELLER…at avgiftene sikrer fokus/større aktivitet i form av forebyggingstiltak og investeringer  Her må man tenke mange år fremover. Gjøres det?

33

Spørsmål til ettertanke

  Hvem er nærmest til å ta tak i problemet?

Hva med føre-var-prinsippet og ”polluter pay”-prinsippet?

 Klimaendringene er kommet for å bli - hva gjør egentlig kommunene for å avverge nye flommer og tilbakeslag?   KS må endre sine standardvilkår for vedlikehold – er det riktig å ha ulike ansvarskrav /at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene?

For dårlig kapasitet til å håndtere ”ekstremvær” – Abonnenten/forsikring må bevise uaktsomhet: Er kommunen åpne med hva de har gjort/ saksbehandlingen?

34

Fra en dialog med en kommune…(referanse: klimatilpasning.no)

Ingeniør:  en større ansvarsbyrde burde legges på kommunene     Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra grønt til tett siste 20 år) Kommunene har forsømt planlegging av flomveier på overflaten Kommunene eier det avløpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar iht loven (inntil juristene kompliserer bildet..) Ved å legge større ansvar på kommunene får vi også hengt bjella på katten: Når kommunene må betale erstatninger, da gjør de mer for å forebygge vannskader   Jurist:  Bør Naturskadefondet og/eller Naturskadepoolen i større grad dekke skadene fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for?

  Kommunene bør ikke selv fastsette hvor grensen går Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest på plutselig fjellskred som er i kjerneområdet for Naturskadefondet, (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner).

Når vi slik står over for "ekte force majeure" (i motsetning til kommunalt definert) bør dette dekkes av det nasjonale fellesskapet ?

35

FNO har forsøkt å kartlegge problemet.

Vi har hatt samtaler med… -Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan) Professor i VA v

UMB (Universitetet -for Miljø og Biovitenskap).

- Hydriologer (Rosim, Regnbyge.no) -Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) Klimatilpasning.no (nasjonalt ansvarlige)

-

Miljøverndepartement – ansvarlig for St.melding i etterkant av NOU2010:10 eit klima i endring -VA-ansvarlige i Bærum kommune Rådgivende ingienørers foreninge/RIF

-

Norconsult

-

Sintef og NTNU

-

Forsikringsnæringen satt i NOU2010:10- utvalget

36

    

Inntrykk av at kommunene gjør lite!

Vis avisside VG U1 - 04.09.2011 - Side: 8 Til sammen har flommen på Østlandet i juni i år og Trøndelag i august kostet forsikringsselskapene nærmere 300 millioner kroner. Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifølge tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO.) Nå vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak. Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse.

Både vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995, sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad.

Alle forsikringsselskapene vil nå se om kommunene har gjort det de kunne for å forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller. Vi vil også undersøke om kommunene har gitt byggetillatelser i områder som ble rammet av flommen i 1995. Det er imidlertid for tidlig å forskuttere om dette eventuelt kan føre til regresskrav mot kommunene dersom så ikke er gjort.

Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Høyesterett senere denne måned - med en kommune som motpart. På grunn av for dårlig dimensjonert avløpssystem.

Stor økning Vi har sett en stor økning i antall saker hvor avløpssystemene til kommunene ikke klarer å ta unna vann. Det kan skyldes mer nedbør, men dårlige avløp er også en årsak. Mange norske kommuners rør og avløp er for trange og for dårlig vedlikeholdt, sier Berge. 37

Noen problemstillinger og spørsmål reist fra forskersiden: Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen Det har ikke v æ rt passende nasjonale forskningsprogram Ingen felles agenda for FoU milj ø , forsikringsbransje, kommuner og VA-konsulenter Det er i samfunnets interesse å kunne svare p å f ø lgende sp ø rsm å l: Hvor store nedb ø rhendelser skal vi p å regne i fremtiden.

Hvordan vil v å re VA-nett fungere ved slike nedb ø rhendelser, finnes det flaskehalser?

Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike p å regnelige nedb ø rhendelser?

Skal vi kunne gi svar p å disse sp ø rsm å lene s å Hydrauliske modellsimuleringer for å krever det: Mer lokal m å ling og forskning p å korttidsnedb ø r At skadedata og gjentak for nedb ø rhendelse sees i sammenheng avdekke flaskehalser i ledningsnettet 38

Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning?

Ny undersøkelse 2011 ( http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Klima-og-miljo/Nye-rad om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning/ ) FoU: Nye råd om hvordan komme i gang med klimatilpasning

Det er gjennomf ø rt av Vestlandsforskning, Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret. De har sett n æ rmere p å konsekvenser av klimaendringer, aktuelle tiltak og hindringer for tiltak p å disse fagomr å dene: arealforvaltning, vannforsyning, avl ø ps- og overvannsh å ndtering, offentlige bygg, offentlig transport og transportinfrastruktur, kraftoverf ø ring og elektronisk kommunikasjon Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning: 1. Tilpass til dagens klima 2. Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning 3. Analyser s å rbarheten for klimaendringer 4. Informer om lokal s å rbarhet og tilpasningsutfordringer 5. Vurder om det er mest fornuftig å “ vente-og-se ” 6. Prioriter strategisk f ø r operasjonelt arbeid 7. Prioriter å rsaks- f ø r effektinnrettede tiltak (for eksempel er å hindre at boliger bygges i et rasutsatt omr å de et å rsaksinnrettet tiltak, mens å bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak) 8. Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier ( “ no-regret tiltak ” ) 9. Klimatilpasningen m å ikke f ø re til vesentlig ø kte utslipp av klimagasser 10. Klimatilpasningen m å ikke komme i konflikt med m å let om b æ rekraftig utvikling 39

Hvordan kan forsikring bidra?

 Bidrar inn mot forskning: klima 2000, Norconsult-prosjekt, Fram VA/regnbyge.no/bruk av nedbørsmålere, Sintef/Norsk Vannskadekontor    Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fno.no/vask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO  NOU2010:10 eit klima i endring:  Forsikringsbransjen ønsker å starte et samarbeidsprosjekt med noen kommuner for å se på om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv  Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool også kan benyttes i forebyggende øyemed?

 Er i dialog med KS, forskere, Fremtidenes Byer /DSB og Miljøverndepartementet 40

 

Takk for meg!

Spørsmål?

01.05.2020

41