Transcript FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv fra

Foto: NGI
FLOM OG SKRED i et helhetlig perspektiv
fra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima
Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?
Sammendrag
CIENS arrangerte 7.februar 2012 et seminar «Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klimaHvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?»
Bakgrunnen for at seminaret var en erkjennelse av manglende kunnskap om forventet effekter av
klimaendringer knyttet til flere tilfeller av ekstremvær. Hyppigere og mer intense nedbørepisoder kan gi
flere og mer alvorlige flommer og skred kan utløses oftere og på nye lokaliteter. Vi vet for lite om hvilke
endringer i flom- og skredrisiko vi kan forvente i et endret klima og hvilke konsekvenser dette vil få for
samfunnet på en rekke områder. Tiltak og beredskap må være basert på kunnskap!
I workshopen deltok 35 forskere og andre fagpersoner som gjennom foredrag og gruppearbeider belyste
og diskuterte kunnskapsbehovet inne flom og skred. Hovedvekt lå på naturfagene, men også
samfunnsfagene var tungt representert i forhold til virkemidler og konsekvenser. representert.
Målsettingen med seminaret var å oppnå en sterkere konsolidering av kunnskapen i CIENS–instituttene
og NGI rettet mot temaet flom og skred og å starte arbeidet med å utvikle en strategisk plattform for
videre arbeid og posisjonering.
Etter seminaret etablerte CIENS en arbeidsgruppe under ledelse av Anders Solheim NGI. Andre
deltakere i gruppen har vært Hege Hisdal NVE, Anders Elverhøi og Nils Roar Sælthun begge UiO
Institutt for Geofag, Brit Lisa Skjelkvåle NIVA, Toril Engen-Skaugen Met.no, Ronny Klæboe TØI,
Martin Lund-Iversen NIBR og Jon Museth NINA. Resultatet av arbeidsgruppen er dokumentert i dette
notatet.
Notatet presenterer problemstillingene, drøfter utdannings- og kunnskapsstatus, samarbeidspotensialet i
Oslo- miljøet og finansieringsmuligheter. Arbeidsutvalget foreslår at CIENS etablerer en faglig struktur
f.eks. et faglig forum for «Skred og flom». NGI må være deltaker selv om de ikke er med i CIENS.
Sentrale oppgaver for en slik faglig enhet vil være etablering av faglig møteplass, informasjonsutveksling,
etablering av studentoppgaver og være en pådriver for videreutvikling av forskning og utdanning og
initiere prosjektsøknader.
Arbeidsgruppens notat behandles videre i CIENS med sikte på å følge opp arbeidsgruppens anbefalinger.
Oslo, juni 2013
Haakon Thaulow
CIENS Forskningsforum
Flom og skred i et helhetlig perspektivfra naturvitenskapelig aktivitet til
samfunnsplanlegging, - nå og i et fremtidig klima
Hvordan kan FoU-miljøene i Osloregionen bidra?
Problemstilling- hensikt med notatet
Skred og flom er naturfenomener som på hver sin måte truer mennesker og menneskelig
aktivitet. I perioder med unormale eller ekstreme meteorologiske forhold vil flom ofte medføre
visse typer skred, og når skred og flom opptrer samlet fører dette til store materielle skader og
ofte med tap av menneskeliv. Selv om denne type naturfenomener opptrer jevnlig, og vi har en
landsdekkende varsling av flom og noen skredtyper, er det fortsatt en utfordring å varsle med
stor nøyaktig tidsmessig så vel som geografisk. Internasjonal forskning viser at konsekvensene av
ekstremvær og dermed skred og flom, er avhengig av hvor godt forberedt myndigheter,
virksomheter og befolkning er på at uventete situasjoner kan oppstå, og hvilken
motstandsdyktighet som er bygget inn i infrastruktur.
Vi er inne i en periode med klima i endring og vi vet for lite om effekten av disse endringene
særlig med hensyn på endret skredrisiko og hvilke konsekvenser dette vil få for samfunnet på en
rekke områder. Det er spesielt mangel på kunnskap om hvordan vi skal koble den
naturvitenskapelige viten om flom og skred med de mer samfunnstrettete aspekter, jfr. risiko,
sårbarhet og kostander.
Instituttene i CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn) og NGI (Norges geotekniske
institutt) i Osloregionen utgjør et sterkt fagmiljø som samlet dekker de aller fleste aspektene
innenfor temaet flom og skred, både innen naturfagene og samfunnsfagene. De 10
kunnskapsmiljøene som står bak dette dokumentet har som mål å samarbeide tett om felles
problemstillinger, både i forhold til FoU, og til utdanning. På denne måten kan
problemstillingene synliggjøres og bidra til at samfunnet er bedre rustet til å møte framtidens
utfordringer. Ved at miljøene også omfatter etater og konsulentbedrifter ligger det godt til rette
for at FoU resultater raskt kan anvendes både i forvaltningen og i praktisk rådgiving for
samfunnet. På denne måten kan FoU miljøene i Osloregionen bidra til at vi skal kunne ”leve med
farene” for flom og skred.
Etter mange episoder med ekstremvær, flom og skred i 2011 og 2012, er det betydelig politisk
fokus på området. Olje- og energidepartementet fremmet en stortingsmelding om tiltak mot flom
og skred i mars 2012 (St. meld nr.15 (2011-2012) ”Hvordan leve med farene - om flom og skred”
og Miljøverndepartementet har fulgt opp NOU-en om Klimatilpasning (NOU 2010:10). St. meld
33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge ble lagt frem av Miljøverndepartementet 7. maiI KLIF`s
rapport om klimatiltak (”Klimakur”) og med klimameldingen (St. meld nr. 21(2011-2012) ”Norsk
klimapolitikk” settes fokuset på utslippsreduksjoner. De foreslåtte tiltak for å redusere flom- og
skredskader i dag og i fremtiden, bør være kunnskapsbaserte, problemdrevne og
løsningsorienterte. Statlig farekartlegging viser at mer enn 150 000 mennesker i Norge bor i
områder utsatt for flom eller skred.
Forskningsmidler rettet mot klimaeffekter og klimatilpasning har ikke fått det løftet Klima21utvalget la opp til, jfr. Statsbudsjettet for 2012. I tillegg sier Stortingsmelding 15, om flom og
skred, at det ikke er nye bevilgninger knyttet til meldingen. Dette gjør det ennå mer nødvendig å
samle og koordinere forskningsressursene. Her har Oslo-regionen både et ansvar og muligheter.
Mange miljøer har utviklet kompetanse som det må bygges videre på, og som kan styrkes ved økt
grad av samarbeid i regionen. Et godt eksempel er det vellykkete samarbeidet mellom NGI og
UiO innen forskning og utdanning rettet mot skred i regi av
SFF-en ”International Center for Geohazards” (ICG).
Dette dokumentet beskriver kort den samlede kompetansen og peker på mulige tema for
samarbeid. Hensikten med dokumentet er først og fremst å:
• Fremstå som et samlet, tverrfaglig miljø som kan argumentere overfor regionale og
sentrale og lokale myndigheter, samt næringslivet, i forhold til problemer som må løses
innen temaet flom og skred.
• Synliggjøre (for politikere, bevilgende myndigheter, NFR og departementene samt
medier) hvilken samlet kompetanse Oslo miljøet besitter.
• Påvirke nasjonale strategier og utlysninger gjennom felles innspill og være et underlag
for posisjonering i forhold til utlysinger av forskningsmidler innen flom- og
skredproblematikk. Både i forhold til NFR og EU vil det kunne være en styrke å fremstå
samlet i stedet for 10 individuelle institutter.
Utdannings- og kunnskapsstatus
Som det fremgår av sammenstillingene for de 10 kunnskapsmiljøene (nedenfor), spenner de
bredt, både naturvitenskapelig og innenfor samfunnsfag og økonomi. Det er svært få
problemstillinger som ikke kan dekkes, enten av en institusjon alene eller i felleskap. At
samfunnssektoren er såpass sterkt representert, ved CICERO, TØI og NIBR, er en styrke for
Oslomiljøet og kan gjøre veien kortere til direkte samfunnsanvendelse av forskningsresultater.
NVE driver egen FoU-aktivitet innen flom og skred og kan gjennom sitt forvaltningsansvar for
disse områdene bidra med kunnskap om forvaltningsmessig relevans for ulike initiativ. NGI har
en anvendt profil i sin forskning, med et uttrykt mål om anvendelse av FoU-resultater raskt i
praktiske prosjekter knyttet til naturfarer.
De aktuelle kunnskapsmiljøene er alle forskjellige og har i all hovedsak forskjellig faglig
hovedfokus. En viss grad av faglig overlapp finnes mellom miljøene, men på en måte som utfyller
hverandre og er nyttig for samarbeid, heller enn at det er et problem. Imidlertid er det et problem
at det er få arenaer der organisasjonene kan drive idéutveksling og utnytte den faglige synergien.
Til tross for at Oslomiljøene dekker de fleste relevante områder, kan også kompetansehull
identifiseres. De siste års kraftige hendelser knyttet til stormer og lokalt bygevær, har satt fokus på
flom i urbane områder samt stormflo langs kysten. Klimaendringer med økt forekomst av
kraftige lokal nedbør og havnivåstigning forventes å øke utfordringene. Dette er også områder
der forvaltningsansvaret er uklart. Oslomiljøet dekker i liten grad urbanhydrologi. Når det gjelder
stormflo, har NGI bygget opp kompetanse knyttet til gruppa for flodbølgeberegninger. Etter de
siste års kraftige stormer er stormflo også omtalt i Stortingsmelding 15.
Innen flom er det behov for mer helhetlig tenking rundt sikring. Biologiske forhold, etablering av
buffersoner og restaurering av vassdrag er viktige stikkord her. Betydningen av intakt landskap er
også identifisert som et viktig element i forskning rundt flom og skred i St. meld. nr. 15 (20112012). Her bør Oslomiljøet ha en klar fordel dersom man klarer å samle krefter fra de forskjellige
organisasjonene med dette som hovedfokus.
Fig 1: Oversikt over fagmiljøene relevant for skred og flom i CIENS inkludert NGI
(NVE omtale: avsluttes med FoU innen flom og skred)
Som en utfordring kan også påpekes at det stadig er betydelig avstand mellom naturfagene og
samfunnsfagene, selv om det konstateres en positiv utvikling her, bl.a. gjennom CIENSsamarbeidet. Dette gjelder så vel innen utdanning som i forskning (og også i oppdragsprosjekter).
Noen viktige stikkord her er risikoadferd og -aksept, beslutningssystemer og kost/nytte analyser.
Med mulig unntak av temaet urban hydrologi og drenering, er det ingen store kompetansehull
blant de miljøene som er representert i dette dokumentet. Samlet har fagmiljøene noen
utfordringer, også fordi det utdannes for få kandidater innenfor enkelte viktige fagfelt (nedenfor).
Den største utfordringen er å få til et bedre og mer utstrakt samarbeid på prosjektbasis mellom
miljøene, der kompetansen finnes, og på tvers av faggrensene.
Der kompetanse mangler og ikke kan skaffes innen gruppa, bør man være åpen for å hente slik
kompetanse utenfra.
Universitetet i Oslo bidrar gjennom å utdanne kandidater med god og bred naturfaglig
kompetanse, samt å ha fokus på klimaendringer, både de langsiktige og naturlige så vel som de
menneskeskapte endringene (Fig. 2).
Fig. 2 Eksempler på relevante utdanningsprogram ved Institutt for geofag. Tilsvarende program finnes også på
doktorgradsnivå.

I nevnte stortingsmelding om flom og skred poengteres nettopp dagens mangel på fagfolk
og behovet for å øke utdanningskapasiteten innen disse temaene. Meldingen påpeker også
ganske riktig at i bunnen av en økt spesialistutdanning er grunnleggende forståelse av
klimasystemene og av de hydrologiske og geologiske prosessene innen flom og skred viktig.
Her har UiO sterke fagmiljøer og utdanningstilbud innen alle relevante fagfelt og bør kunne
være en sterk aktør i å bidra til at behovet for kompetanse dekkes. Imidlertid ligger det også
en del utfordringer hos universitetet i, til en viss grad, å tilpasse utdanningen til behovet fra
omverdenen. Flere forhold som kan bedre denne situasjonen er som følger: Samarbeid på tvers
av faggrenser (institutt- og fakultetsgrenser). Skred og flom har per i dag lite fokus i for eksempel de
samfunnsvitenskapelige miljøene ved Universitetet i Oslo. Det er viktig at disse fagmiljøene
engasjeres til å gå inn i denne type problemstillinger. Det er en utfordring å definere
relevante tverrfaglige problemstillinger for master- og doktorgradsoppgaver som dekker flere
fagfelt. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom koplede oppgaver, der samfunnsvitere og
naturvitere angriper og løser hver sine deler av en felles problemstilling, i samarbeid. Denne
type prosjektarbeid ville kreve tverrfaglighet på veiledersiden så vel som hos studentene.
Slike prosjekter vil danne ”grobunn” for at tverrfaglighet er en naturlig måte å jobbe på.
Juridiske aspekter er også et tema i denne sammenhengen, i og med at juridiske forhold
knyttet til ansvar og forsikring ved naturskade ofte er uavklarte spørsmål.

Systematisk informasjonsutveksling mellom UiO og instituttene/etatene. Universitet må få innblikk i
aktuelle problemstillinger fra institutter og direktorater og på sin side informere om egen
utdannings- og forskningsaktivitet, slik at det kan tilrettelegges for relevante master- og
doktorgardsoppgaver.



Økning i antall master- og doktorgradskandidater innenfor emnene flom og skred. Forskningsinstituttene
bør i større grad bistå med veilederkompetanse, samt med å definere relevante oppgaver. Et
viktig tiltak vil være økt formell kopling mellom instituttene og UiO gjennom II’er stillinger.
Økt fokus på grunnutdanning i ”basisfag” som fysikk og matematikk. Dette gjelder for eksempel den
fysiske bakgrunnsforståelsen knyttet til skredskreddynamikk og hydrologiske prosesser og
modellering av skred- og flomprosesser.
Utvikling av master- og doktorgradsprogram. Gjennom SFF-en ”International Center for
Geohazards” (ICG) har UiO og NGI utviklet et eget master- og doktorgradsprogram innen
geofarer (geohazard). Denne type program bør videreutvikles til ikke bare å dekke de
naturvitenskaplige aspekter, men også ta inn over seg de samfunnsvitenskapelige aspekter.
Samarbeid i Oslo-miljøet
Det er flere gode eksempler på samarbeidsprosjekter, som går på tvers av fagdisipliner, mellom
Oslo-miljøene de siste årene. Innenfor NORKLIMA programmet har flere av instituttene
samarbeidet om prosjekter med fokus på skred som ”GeoExtreme”, ”GeoTrans”, og nå det
pågående ”InfraRisk”. Videre er det store EU-prosjektet SAFELAND (fokus på skred, ledet av
NGI) et prosjekt som kan tjene som en modell. Prosjektet har over 30 partnere fra 13 forskjellige
land, og det legges stor vekt på samfunnsmessige forhold som demografi. Deler av dette
prosjektet kan evt. nedskaleres til norske forhold. Metodikk, samarbeidsforhold, resultater og
ideer fra dette prosjektet kan videreføres for Norge. I et stort EU-prosjekt som fokuserte på bl.a.
flom og klimaendringer (WATer and global CHange- WATCH) deltok både UiO og NVE. Flere
problemstillinger herfra følges opp i nye internasjonale og nasjonale prosjekter. NVE deltar
dessuten i et EU-COST-action om flom. Videre foregår det også samarbeid innen mer operative
funksjoner/tjenester både internasjonalt innen flomforvaltning og klimatilpasning (EU-prosjektet
SAWA og EWENT (Extreme Weather Impacts on Transport Networks in Europe) og nasjonalt,
for eksempel innen flomvarsling (NVE og Meteorologisk institutt) og regional snøskredvarsling
(met.no, NVE og NGI). Innen generell klimatilpasning er prosjektet ”Potentials of and Limits to
Adaptation in Norway” (PLAN) et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid – prosjektet (avsluttet
i 2012) ble ledet av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og i tillegg deltok
CIENS-medlemmene CICERO, NIBR og Meteorologisk institutt.
Et mer utstrakt samarbeid mellom miljøene i Oslo vil best kunne utvikles gjennom konkrete
prosjekter. Disse vil sjelden kunne omfatte alle 10 organisasjoner, men kanskje mer typisk 2-5 av
organisasjonene. Det er derfor viktig å få til flere prosjekter slik at man på sikt får til et bredt
samarbeid mellom flest mulig.
Et økt samarbeid, som blant annet innebærer kopling mellom naturvitenskaplige og
samfunnsvitenskaplige miljøer, kan være med på å gjøre forskningen mer anvendbar, og samtidig
styrke kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen. Institutter og etater med nær kobling mot ”sine”
deler av forvaltningen kan bidra i formidling av viktige forskningsresultater til samfunnet, og
tilrettelegge kunnskapen bedre for anvendelse i beslutningsapparatet. Dette kan bidra til med
utstrakt bruk av faglige råd fra ekspertnivået til beslutningstakere og til å klargjøre ansvar og roller
i utforming av strategier for å håndtere samfunnsmessig risikoen knyttet til flom og skred. Et
samlet og sterkt Oslo miljø innen flom og skred vil også kunne påvirke fremtidige utlysninger av
forskningsmidler i større grad, ved å levere felles innspill.
Finansieringsmuligheter
Relevante utlysninger fra Norges forskningsråd er den mest relevante finansieringsmuligheten. Miljøene
må her posisjonere seg i forhold til kommende utlysninger. Særlig er det nye klimaprogrammet (etter
NORKLIMA) interessant. Her er første utlysning kommet, men programmet starter opp med full tyngde i
2014.I tillegg bør de ti miljøene, med et mer utstrakt samarbeid, også kunne fremstå som en sterk
aktør i fremtidige søknader til EU. Finansiering fra andre kilder, som industri samt statlige- og
kommunale prosjekt, kan også være en mulighet.
Veien fremover
Med bedre intern kommunikasjon og et mer utstrakt samarbeid, vil de ti miljøene utgjøre en sterk
og samlet tverrfaglig enhet, som dekker sentrale aspekter ved fagfeltet. Viktig tiltak for å nå disse
målene vil være å etablerere et felles faglig forum for «Skred og Flom» under CIENS. NGI må
her være med selv om NGI ikke er medlem i CIENS.
Sentrale oppgaver for forumet vil være:
1. Etablere en fast faglig møteplass i form av faste møter/lunsjseminarer
2. Utveksling av informasjon om relevante konferanser og søknader
3. Etablere felles rutiner for studentoppgaver, sommerjobber, hospitering eller lignende.
4. Bidra til å definere problemstillinger for felles, tverrfaglige studentoppgaver.
5. Utarbeide felles informasjonsmateriell inkludert en webside.
6. Være en pådriver for videreutvikling av samarbeidet innen forskning og utdanning
innen skred og flom og initiere prosjektsøknader.
En rask organisering og mobilisering er helt nødvendig for å kunne posisjonere miljøene i
forhold til det nye klimaprogrammet i Forskningsrådet (KLIMAFORSK) og EUs Horizon 2020,
som begge starter i 2014.
Et helt essensielt tiltak er at det under CIENS opprettes en organisert faglig struktur – faglig
møteplass - som ivaretar de sentrale oppgavene 1 – 6.