Naturskader Skadetakstkonferansen

Download Report

Transcript Naturskader Skadetakstkonferansen

Naturskader

Skadetakstkonferansen

Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond Fagsjef Arne Lycke If Skadeforsikring

1

Naturskader på dagsorden

www.naturskade.no

Foto NGI 2

Leirskred

3

Fjellskred

Ålesund 2008 4

Jordskred

2005 Bergen 5

Kvikkleire

Lyngseidet 2010 3.sept 6

Flom Gudbrandsdalen

Kvam juni 2011

7

Flom Odden camping Øyer

juni2011 8

Stormflo

Kabelvåg 2011

Berit

9

Stormflo

2011

Berit

10

Stormflo 2011

Cato

11

Storm 2011

Dagmar Lodalen 12

Storm 2011

Dagmar tap for uforsikra skoge

igarar

13

Erstatningsordninger

Forsikring  Norsk Naturskadepool – lovbestemt  Annen forsikring Offentlig  Statens naturskadefond Andre  Skogbrand forsikring – stormskade på skog 14

Sentrale aktører ved naturskader Landbruksdep Justisdept. Statens landbruksforv. Statens naturskadefond Norsk Naturskadepool Skadeforsikringsselskap Finansnæringens fellesorganisasjon FNO Skadelidte NVE ; sikring/forebygg Kommunene 15 15

Hva er en naturskade?

Naturskader er definert i lov om Naturskadeforsikring (Nfl) § 1, 1.ledd ; Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring.

Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

” Gudenes vrede, ei menneskers dårskap ”

16

17

Naturskadeerstatninger totalt 1980-2010

Erstatninger i NOK  Nominelle: 8,25 milliarder  Kpi-justerte:11,6 milliarder Antall skader: 206.516

Foreløpige tall for 2011

 Antall skader  Erstatninger 19.994 (foreløpig) 1.450 milliarder (foreløpig)

Norsk Naturskadepool

Opprettet ved lovendring i 1979 ( I dag; Nfl. § 4 ) Instruks, fastsatt ved kgl. resolusjon Obligatorisk ordning Risikospredning Lik opptreden, felles naturskadevilkår ): Like takseringsprinsipper 19

Medlemsselskapene svarer for utgiftene i poolen fordelt etter markedsandelen i brannforsikring. Den maksimale erstatning (limit) pr hendelse er kr. 12.500.000.000,- pr hendelse. (sist endret 1. jan 2006) Gjenforsikret med egenregning lik kr. 600.000.000 Denne egenregningen, poolens driftsutgifter og utgifter til kjøp av gjenforsikring belastes medlemsselskapene fordelt etter markedsandel. 20

Utdrag fra Utlikningsgrunnlag pr. 01.07.10 gjeldende for forsikringsåret 2011 88 medlemsselskaper Kode Selskap Brannfors.sum 820 100 070 053 964 068 861 Gjensidige forsikring If Skadeforsikring TrygForsikring SpareBank 1 Skadeforsikring Terra Forsikring Tokio Marine Europe Insurance ltd/citius Vishay Insurance Limited % 27,2686 23,9883 12,1280 10,6031 3,5591 0,0089 0,0000 Totalt 12 692 974 227 274 21

Norsk Naturskadepool Det er medlemsselskapet som tar imot premie, beholder denne – øremerket naturskader - i sitt regnskap, behandler skader og utbetaler erstatning. Skadeutbetaling etter avregningsvilkår (fellesvilkår) fordeles mellom medlemmene etter markedsandel 22

Administrative forhold

Styret : 8 personer samt personlige vararepresentanter valgt inn fra forsikringsselskapene og FNO FNO er forretningsfører; Poolkontoret i forsikring utgjør administrasjonen og svarer til Styret i Norsk Naturskadepool. Poolkontoret ivaretar avregningen mellom medlemsselskapene, og rapportering av økonomi og historikk til de samme. Poolkontoret ansvar for etablering/drifting av rapporteringsserver, beredskapsserver og hjemmesider/elektronisk skadehåndbok på web. Selskap som ikke har representant i Skadeutvalget kan henvende seg til poolkontoret med spørsmål - i særlige skader. 23

Skadeutvalget

(jf § 17 i Instruks for Norsk Naturskadepool) 5 medlemmer fra selskapene  policyutøvelse vilkår, håndbøker, koordinering av større hendelser mm  kontrollerende (revisjon)  støttende ( krevende enkeltsaker )  gjennomføring av naturskadekurs opplistingen er ikke uttømmende 24

Sentrale lovverk for forsikringsselskapene og Norsk Naturskadepool

   Forsikringsavtaleloven (Fal) Lov om naturskadeforsikring (Nfl) Instruks for Norsk Naturskadepool – gitt som forskrift   Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (Nl) Plan- og bygningsloven (Pbl.) 25

Naturskadeforsikring i Norge

 er et av verdens beste forsikringstilbud mot naturskader  har alle, når de har brannforsikring på bygning og løsøre (og noen andre objekter)  er lovpålagt og obligatorisk knyttet til brann(elementet)  er særlig gunstig fordi langt de fleste i Norge har en viss risiko for å bli rammet av naturulykke (der risikoen er lavere - er den også dyrere – enn gjennomsnittet)  dekker tilnærmet alle, premien er den samme for alle (per mille), og prisen dermed også gunstig for alle. 26

27 27

Statens naturskadefond

Dersom ikke dekket av forsikring etter  Naturskadeforsikringsloven  Annen forsikring Ordningen er under utredning/revisjon  modernisering Mer utfyllende informasjon på hjemmesidene https://www.slf.dep.no/no/ 28

Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) Første kapittel. Statens naturskadefond. § 1. Statens naturskadefond har til oppgave: å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Lovendring fra 1.1.2009 - NVE har overtatt ansvaret for å fremme sikring mot naturskade, og å yte tilskott til sikringstiltak. 29

Statens naturskadefond

Naturskade på følgende skadeobjekter erstattes:      Veier og bruer i privat eie Frittstående murer/forbygningsanlegg Kaier/moloer som småbåthavneanlegg av mur/stein i privat eie Gjerde det ikke er adgang til å forsikre Jordbruks- og skogsbruksareal   Utmark ved skade på grunnen Skog. Stormskader dekkes ikke. (forsikring må tegnes)  Hage, hageanlegg, gårdsplass utover 5 da samt den delen av tilførselsvei som ligger utenfor hage, hageanlegg eller gårdsplass.

Verdsettelse

etter en egen takseringsforskrift, gjenopprettingskostnad /bruksverdi 30

Forsikring - Statens naturskadefond 1.1.2012 Forsikring Statens naturskadefond

Brannforsikrede ting Naturskadepoolen Ting som ikke kan brannforsikres Ikke kan forsikres under alminnelige forsikringsordninger F.eks. grunn, veier, bruer, moloer

-

Bygninger, løsøre Utvendige. ledninger < 200’ Fast trebrygge < 50’ Bolig: Hage, hageanlegg og gårdspl. m.v. - Riving/rydding < 300’

-

Tap husleie/egen bolig <200’ - Påbud < 500’ Meldes lensmann/namsfogd /pol.mynd. innen 3 mnd - Ekstrautg. til prisstign. inntil 24 mnd. Egenandel kr 10.000 - Flytting/midl. lagring < 50’ - Penger/verdipapirer/rekonstruksjon < 10’ - Egenandel kr 8.000 Selskapene uten utligning gjennom Poolen: - Bygningskasko/”superdekninger” - Kasko på bil, traktor og båt

31

Statens naturskadefond

Skadene meldes lensmannen - utenfor lensmanndistrikt til namsfogden eller politi med sivilrettslige oppgaver - senest 3 måneder etter at skaden er inntrådt.

32

Naturskadeforsikringsloven    § 1. Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som

direkte

skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Er den forsikrede ting et bolighus eller fritidshus, omfatter forsikringen også naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av en tilførselsvei som ligger innenfor hagen, hageanlegget og gårdsplassen. 33

Naturskader - forsikringsvilkår

 Selskapets eget forsikringsvilkår  Felles naturskadevilkår/avregningsvilkårene  Skadelidte får oppgjør for skaden etter den inngåtte avtalen  Selskapet kan avregne mot poolen etter avregningsvilkårenes bestemmelser  Avregningsvilkårene anses som ”minimumsvilkår”  Ved taksering/skadeoppgjør må det derfor tas hensyn til de forskjellige vilkårenes bestemmelser  Saksbehandlers ansvar å påse at dette gjøres riktig  Takstmenn må taksere etter naturskadevilkårene 34

Avregningsvilkårene

Minstevilkår - dvs.; er selskapets vilkår dårligere i dekning/sum skal sikrede ha erstatning etter avregningsvilkåret. Økonomisk ramme for hva selskapet kan belaste Norsk Naturskadepool; er selskapets vilkår bedre i dekning/sum enn avregningsvilkåret, skal merutbetaling utover avregningsvilkåret belastes selskapets eget regnskap. Inneholder oppgjørsregler som kan avvike fra selskapets egne og spesielle naturskaderegler.

(t.eks. drensledning, oppgjør for eget arbeide, påbud ) Begge vilkår må hensyntas ved taksering og i skadeoppgjøret - fra første utbetaling.

35

Instruks for Norsk Naturskadepool § 3, Naturskadeerstatning, 2. ledd ; Naturskadeerstatning omfatter ikke utgifter til forebygging, sikring, flytting eller andre tiltak som ikke skyldes direkte skade på forsikret byggverk eller løsøre. Er forsikret ting skadd eller direkte truet ved utløst naturulykke, dekkes nødvendige redningsutgifter som omhandlet i forsikringsavtaleloven § 4-10 inntil forsikringsverdien. 36

Hageanlegg… Hage er det området omkring et beboelseshus som tilhører huseieren, og som disponeres av huseieren eller bygningens beboere. Også det areal som for en større villaeiendom betegnes som "park", er hage i vilkårenes forstand. Hageanlegg omfatter vegetasjon, bed, trapper, gelendre, porter, forstøtnings- og pyntemurer, svømme- og andre bassenger, veier, broer og andre innretninger i hage, som ikke er løsøre eller del av bygning. Tilsvarende omfattes også gjerde og flaggstang. 37

Naturskadeerstatningen kan settes ned eller falle bort når; Skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som måtte stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. (subjektivt grunnlag) Avkortning kan ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last. 38

Eksempler  åpenbart mangelfullt vedlikehold,  synlig råte,  synlige spor etter – eller kjennskap til treødeleggende insekter,  svekkelser over tid (elde, bruk, slitasje)  mangelfull forankring eller sikring Forhold som skadelidte burde forstå fører til økt risiko for naturskade. Skadelidte kan bebreides for ikke å ha forebygget skaden eller begrenset dens omfang

.

39

Klagebehandling Er det tvil om  det foreligger naturskade,  det er inntruffet en eller flere naturkatastrofer eller  betingelsene for erstatningsnedsettelse på grunn av svak konstruksjon er tilstede, kan sikrede eller selskapet forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond. Ankefrist 6 mndr! 40

Redningsutgifter Hvis utløst naturulykke, dekker selskapet nødvendige redningsutgifter, begrenset til verdien av den truede gjenstand. Rapport fra sakkyndig ofte nødvendig, oppdraget må defineres/avgrenses. Kommunen skal varsles. Dekkes ikke: Permanent sikring eller forebygging Utgifter til å gjøre et område beboelig 41

     3

Fal § 4-10.

(sikredes plikt til å avverge og gi melding om forsikringstilfelle)

Fal § 6-4.

(selskapets ansvar for redningskostnader)

Nl § 20.

Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven økning i tomteverdi §§ 25 - første ledd, nr. 5 og 68, samt ved nødvendige sikringstiltak. Kan søke regress for Divergerende avgjørelser om ansvar i rettsapparatet før ny pbl. Forhåndskonferansen tilfører kommunen et mer ”sikkert” ansvar som plan og bygningsetat. Betenkninger fra adv.firmaet Arntzen de Besche; Ansvarsforhold ved naturskader, Ansvar for skader forårsaket av vann- og kloakkverk og Redningsomkostninger ved naturskade er distribuert til selskapene (se håndbok på www.naturskade.no

, vedlegg 25, 30 og 31) 42

Arbeidsdeling Fondet Skadelidte Kommunen Hvis brannforsikring - akutte redningstiltak Uforsikret Forsikringsavtaleloven §§ 4-10 og 6-4 samt naturskadeforsikringslovens § 1, 3. ledd (krav og konsekvenser) Naturskadeloven §§ 20 og 22 samt plan og bygningsloven §§ 25 pkt. 5 og 68 43

Storm

Vindstyrke sterkere enn 20,8 m/s - liten storm

(Beauforts skala) Få målestasjoner gjør det nødvendig å se på vindens skadevoldende egenskaper fremfor alene å se på registrert måling et eller annet sted Meteorologiske målinger angir i utgangspunktet middelvind, 10 m over bakken. For oss er vindstyrken i kastene kriteriet for erstatningsbetingelse (kontroller at dette er oppgitt) Stedlig topografi kan sterkt påvirke vindstyrken.

44

Utenfor stormbegrepet

Nedbør

 Haglvær gjør skade på taktekking  Vann blåser oppover tak og presses inn under taktekking  Vann/snø presses inn i bygning i forbindelse med storm 45

46 Trombe/ fallvind over Romerike, 2002

47

48

49

Flom Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder/oversvømmer sitt naturlige tverrsnitt En situasjon der ekstraordinær nedbør og/eller sterk snøsmelting fører til unormal høy vannstand i vassdrag med skadevoldende oversvømmelser. ”Villbekker” som dannes i skrånende terreng. Ved naturlig avrenning etter ekstraordinær nedbør/snøsmelting. Det forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade. 50

Utenfor flombegrepet  K raftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning gjennom avløp  Grunnvann presses inn i bygning  Vann samler seg i groper/forsenkninger Når skaden ikke skyldes flom jf tidligere definisjon, må skaden eventuelt dekkes av selskapets ordinære dekning, utenom Norsk Naturskadepool. 51

Flom - andre unntak:  Isgang  Vann fra kulverter (bekker i rør) når kulvert er hovedårsaken  Vann fra stikkrenner/veigrøfter med mindre dette kan defineres som ”villbekk”.  Kjøving (dvs. gjenfrysing av bekkeleie/over tid)  Tilbakeslag fra offentlig eller privat ledning  Dambrudd I dagens klimabilde – en utfordring 52

53

54

55

56

57

Skred

Plutselig u trasing av større eller mindre masser av   Stein, jord, leire eller snø i form av: Snøskred, steinskred og steinsprang, jord og leirskred Inntreffer ofte i en eller flere kombinasjoner, ofte med vann Ingen minstegrense >Moder jord som raser ut 58

Ikke skred

      Telepress Leirsig Jordtrykk på murer Utrasing i byggegruver og grøfter Utglidning av oppfylte masser (for eks. planering av hage) Snøsig, drivsnø eller snøras fra tak Ikke et preg av en akutt hendelse Stikkord: Husk hva som er forsikret 59

Steinsprang

60

Namsos 2009

Kattmarka 61

62

Kvikkleire

Verdalsraset 1893 63

Kvikkleire

Byneset 2012 64

65

66

Steinsprang/blokkefall

67

68

69

70

Tafjord før 7.april 1934

72

Stormflo

Stormflo inntreffer ved kombinasjon av høy vannstand og sterk pålandsvind, dvs. en kombinasjon av astronomisk tidevann og et meteorologisk bidrag

.

Stormbidraget behøver ikke nødvendigvis treffe land

.

Lavtrykket og pålandsvinden kan ligge utenfor kysten slik at vi ikke får noen annen føling med det enn vannstandsøkningen

.

73

Stormflo  

HAT

Høyeste astronomiske tidevann - høyeste flo når vi ser bort fra meteorologisk påvirkning på vannstanden

.

    

LAT

Laveste astronomiske tidevann (LAT) Felles referansenivå i sjøkartene fra 01.01.2000 for Nordsjølandene Det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted (den laveste fjære når vi ser bort fra meteorologisk påvirkning). I praksis bestemmes LAT ved å beregne tidevannstabeller for 19 år (eg. 18,6 år som er den astronomiske syklus) og plukke ut det laveste tidevannet

.

74

Terreng- høyde

Friseilingshøyde

H M 2

Høyeste astronomiske tidevann (HAT)

Middel høyvann Normalnull 1954 Middelvann Z 0

Laveste astronomiske tidevann (LAT)

Kystkontur 0-nivå for høyder i landkart 0-nivå for dybder i sjøkart (Sjøkartnull) Dybde

Nord for Utsira faller LAT og Sjøkartnull sammen 75

76

77

HAMMERFEST HONNINGSVÅG TROMSØ ANDENES HARSTAD KABELVÅG NARVIK BODØ VARDØ RØRVIK HEIMSJØ KRISTIANSUND ÅLESUND MÅLØY TRONDHEIM BERGEN STAVANGER HELGEROA TREGDE OSLO OSCARSBORG VIKER Sjøkartverkets faste vannstandsmålere

78

Stormflo

Meteorologisk bidrag

Pålandsvind og lavtrykk vil medføre heving av vannstanden Høytrykk og fralandsvind vil redusere den

Tidevannsbidrag

lar seg beregne og Statens kartverk ved Sjøkartverket gir årlig ut tabeller med tidspunkt for høy- og lavvann (omtales som forventet tidevann) for en rekke havner. Den meteorologiske delen er ikke forutsigbar på samme måte. 79

Stormflo

Kriterier for erstatningsmessig stormflo - Vannstanden er

betydelig over

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT), dvs. over 5 års returperiode

.

- Vesentlig sammenheng med meteorologisk bidrag (storm – ikke nødvendigvis i umiddelbar nærhet). - Vann kommer inn over land (oversvømmelse)

Primært vannets skadevoldende egenskaper

er skadeårsak - Skadene som bølgeslagene gjør i denne situasjonen er erstatningsmessige. 80

81

82

Henningsvær, sommeren etter "Frode"

84

Vulkanutbrudd

 Ingen aktive vulkaner i fastlands-Norge  Senest på Jan Mayen (Beerenberg, 1970)  Steder hvor smeltet stein (lava), damp og gasser bryter frem fra jorden  Renner relativt sakte (max. 40 km i timen) avhengig konsistens.  Katastrofe på grunn av: Lava, jordskjelv oppstår ofte, samtidig flom/slam, askeavfall, giftige gasser 85

86

Jordskjelv

 Rystelser i jorden  Utløsninger av spenning i jordskorpen (grensene mellom jordskorpeplatene)  Senter under jordoverflaten (mindre enn 70 km under)  Episentrum - på jordoverflaten  Hyposentrum (focus) - senter under jordoverflaten  Ligger i ”foldesoner” hvor det kontinuerlig pågår jordskorpebevegelser  Typisk: Alpene - Atlasfjellene - Sierra Nevada - Pyreneene - Karpatene - Krim - Kaukasus - Lilleasia - Iran - Himalaya - Bakindia - Ostindia - Japan - Kina - Amerikas vestkyst - Island m.fl. 87

Takk for meg!!

88