Transcript eurojuris informerer nr 1-2014

EUROJURIS
INFORMERER
Tema Erstatning ved
personskade og sykdom
Nr. 1/2014 - 20. årgang
Eurojuris Informerer
Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 15 norske
advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av
advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det
internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de
norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i
Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten
av verden.
Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i
relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder.
Eurojuris Informerer omhandler denne gang aktuelle juridiske emner knyttet til
personskadeerstatning.
Mennesker er sårbare, og en hverdagslig hendelse kan få alvorlige og varige konsekvenser for helse,
livsutfoldelse og fremtidsplaner. Foruten de personlige belastninger, vil en personskade skape usikkerhet og utfordringer knyttet til økonomi. Ulike erstatningsordninger kan avhjelpe de økonomiske
sidene, men rettighetene kan være vanskelig tilgjengelige. Å fremme og sikre sine rettmessige krav,
kan oppleves som en tilleggsbelastning i en ellers vanskelig situasjon.
Mange av advokatene i Eurojuris rådgir og bistår skadelidte med å avklare og sikre deres rettigheter etter personskader. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer som deles i nettverket, og
som benyttes til ytterligere å øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av
advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få
relevante temaer.
Innhold
Forord 4
Av advokat Carl Gunnar Sandvold
Grunnelementer ved personskade og sykdom 5-13
Av advokatfullmektig Agnete Velde Jansson
Yrkesskade og -sykdom14-19
Av advokat Carl Gunnar Sandvold
Erstatning ved feilbehandling og personskade. Hvem, hva, hvor? Av advokat Odd Gunnar Kallevik
20-27
Oppreisningserstatning etter trafikkulykker Av advokat Trine Vøien
28-33
Voldsoffererstatning
Av advokat Carl Gunnar Sandvold
34-38
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS
39
Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan
advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon.
God lesing!
Bjarte Røyrvik
Styreleder i Eurojuris Norge AS
Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen
Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen
E-post: [email protected]. Telefon: 32 25 55 00. Faks: 32 25 55 01
Besøk vår hjemmeside
www.eurojuris.no
Utgivelsesdato: Mars 2014
2 Eurojuris Informerer
Innhold 3
Grunnelementer ved personskade og sykdom
Av advokatfullmektig Agnete Velde Jansson
[email protected]
Forord
Agnete Velde Jansson er advokatfullmektig i ProJure
Advokatfirma DA i Stavanger. Hun er medlem av ProJures
personskadegruppe, som utelukkende arbeider med
personskade og sykdom. Fra tidligere har hun bred
arbeidserfaring blant annet fra NAV, hvor hun også
arbeidet med yrkesskader.
Innledning av advokat Carl Gunnar Sandvold - ProJure Advokatfirma DA
[email protected]
Disse artiklene er myntet
på skadelidte, pårørende,
etterlatte, helsepersonell,
arbeidsgivere, fagforeninger
og alle som kan bidra til
at de som rammes av en
skade eller sykdom, får den
økonomiske støtten de har
krav på.
Helsevesenet skal ta seg av behandlingen av
skade og sykdom, mens advokater kan ta seg
av det økonomiske. Vi arbeider imidlertid for
samme sak, og det er at belastningen som de
skadelidte har blitt utsatt for, blir minst mulig.
Vi mener i den forbindelse at utsiktene for at
behandling kan hjelpe i stor grad vil bli bedre,
dersom skadelidtes økonomi blir minst mulig
påvirket.
Det er dokumentert at bare 1 av 4 skadelidte
fremmet krav om yrkesskadeerstatning. De tre
andre lot være fordi de ikke kjente til sine rettigheter. Dette tjener de ansvarlige mye på hvert
år, på bekostning av de skadelidte, som ofte får
både en anstrengt økonomi og en utfordrende
skade eller sykdom å forholde seg til.
Hensikten er ikke å gå dypt inn i juridiske
problemstillinger eller gjengi mange paragrafer,
4 Forord
men å gi en oversikt som vil vise at svært mange
skader og sykdommer gir et grunnlag for økonomiske ytelser. Da kan man bedre vurdere om
man har en «sak» eller ei.
Når det skjer alvorlige skader i arbeid eller i
trafikken, vil de fleste vite at de har krav på
erstatning fra et forsikringsselskap. Det er
imidlertid ikke like kjent at det også kan være
grunnlag for ménerstatning og høyere uførepensjon fra NAV ved yrkesskader. Etterlattepensjon
kan også være aktuelt, selv om man var skilt fra
avdøde på dødstidspunktet.
Forsikring er utbredt, men det er f.eks. lite kjent
at det kan være dekning for personskader via
kredittkort, og at fraskilte kan få pensjon via
avdødes arbeidsgiver.
Mange poster reguleres av folketrygdens grunnbeløp (G), som endres av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år. Før 1. mai 2014 er
G kr 85 245.
Vi svarer også på spørsmålet: Hvordan kan det
ha seg at en røyker som får lungekreft, likevel
kan få full erstatning i henhold til yrkesskadeforsikringsloven?
På denne bakgrunn håper vi at artiklene kan
komme til nytte. Dersom leserne har spørsmål,
kan det stilles til artikkelforfatterne på e-post, og
vi vil forsøke å svare på dette så godt som mulig.
Vi tilbyr også en gratis halvtime til å få vurdert
om skadelidte har en «sak».
1. INNLEDNING
Når det oppstår personskade eller sykdom, kan
det være grunnlag for et økonomisk oppgjør.
Denne artikkelen er ment som en generell introduksjon til noen av de mest praktiske spørsmål
ved personskader.
For å få erstatning, må det foreligge tre vilkår:
ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et
økonomisk tap. I tillegg kan man få erstatning for
tapt livsutfoldelse (ménerstatning) og oppreisning
for tort og smerte. Kravet må ikke være foreldet.
For å få forsikring, må det foreligge en gyldig
polise i et forsikringsselskap. Mange poliser er
opprettet frivillig, mens andre er lovbestemte.
Foreldelsesfristen avbrytes når kravet meldes.
2. SYKDOM
I forbindelse med en helt ordinær sykdom kan
det bli tale om erstatning selv om ingen har
skyld i sykdommen og uansett årsak, enten
gjennom private eller arbeidsgivers forsikringer.
Det kan være tale om livs- eller uføreforsikringer,
gjeldsforsikringer eller ulykkesforsikringer. For
eksempel kan uførhet og død gi grunnlag for
sletting av gjeld i Statens lånekasse for utdanning.
Det første året man er syk, kan man ha krav på
sykepenger fra arbeidsgiver/NAV. Arbeidsgiver
dekker vanligvis full lønn de første 16 dagene av
sykemeldingsperioden.
I tillegg dekker mange arbeidsgivere sykepengene
som overstiger den maksimale sykepengeutbetalingen fra folketrygden på 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp (G). G er i februar 2014 kr 85 245.
Sykepenger utbetales i inntil ett år, og er man
fortsatt ute av stand til å jobbe, vil man som
regel oppleve en inntektsreduksjon i forbindelse
med overgang til arbeidsavklaringspenger (AAP)
fra NAV. AAP utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget,
og utgjør maksimalt 4 G.
For å få erstatning, må det foreligge tre vilkår:
ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et
økonomisk tap.
Grunnelementer ved personskade og sykdom 5
i skianlegg og for nakkeskader med radiobil.
Ansvaret basert på skyld/uaktsomhet, kaller vi
subjektivt ansvar.
Dersom sykdommen resulterer i dødsfall, kan
etterlatte ha krav på pensjoner fra NAV eller
forsikringsselskaper. Dette kan også gjelde
fraskilte ektefeller, selv om avdøde hadde giftet
seg på ny. Gjennom forsikring kan både engangsbeløp eller sletting av gjeld være aktuelt.
kommer bare til anvendelse ved ulykke, enten
ved ervervsmessig uførhet eller medisinsk invaliditet. Men i tillegg til dette kan det bli tale om
utbetaling av rene ulykkesforsikringer basert på
graden av medisinsk invaliditet fra 0 til 100 %.
3. ULYKKER
Det vanligste ansvarsgrunnlaget er uaktsomhet,
dvs. at man ikke har utvist den nødvendige
aktsomhet. Man kan sies å ha opptrådt på en
uforsiktig/forsømmelig måte. Gjennom det
såkalte arbeidsgiveransvaret har arbeidsgiver
ansvar for ansattes uaktsomme væremåte på
arbeidsplassen. Det tas hensyn til om de krav
skadelidte med rimelighet kan stille til tjenesten,
er tilsidesatt.
Dersom skaden skyldes et ulykkestilfelle, som
vanligvis er en plutselig eller uventet ytre
hendelse, må både egne, fagforeningens og
arbeidsgivers forsikringsvilkår undersøkes.
Ved trafikkskader vil ofte fører- eller passasjer-/
ulykkesforsikring være aktuelt i tillegg til lovbestemt bilansvar. Reiseforsikringer er gjerne mer
omfattende enn navnet tilsier. Enkelte kredittkort
inneholder også forsikringsdekninger som skadelidte ofte glemmer å sjekke.
Det er ikke alle som er klar over at bilens
ansvarsforsikring gjelder selv om ingen har skyld.
Førers eller passasjerers personskade blir dekket
selv om man kjører på en elg eller kjører utfor
veien. Alle ulykker i arbeid er også dekket uten
at det kreves skyld. Enkelte gjeldsforsikringer
6 Grunnelementer ved personskade og sykdom
4. ANSVARSGRUNNLAG
Arbeidsgiver kan ikke pålegges å utbetale oppreisning for tort og smerte på vegne av en ansatts
grove uaktsomhet. Foreligger det imidlertid en
såkalt systemsvikt, kan det bli betydelig ansvar for
en bedrift, for eksempel hvis en heis faller ned på
grunn av manglende vedlikehold.
Man kan imidlertid få erstatning etter alminnelige
regler selv om det ikke foreligger uaktsomhet.
Gesimsdommen fra 1939 gjaldt en gesims som
falt ned fra et hotell og drepte en mann. De
etterlatte fikk erstatning på objektivt grunnlag,
dvs. selv om det ikke forelå skyld, fordi en gesims
representerer et særpreget og ekstraordinært
faremoment ved bygningen. En avveining av risiko
tilsa at eieren var nærmere til å bære tapet enn
en tilfeldig forbipasserende.
Det finnes flere lovbestemte ansvarsforsikringer.
Bilansvar og yrkesskade er mest kjent og har
til felles at det ikke kreves skyld. I tillegg er
såkalte feilbehandlinger og voldsskader dekket.
Produktansvaret kan også nevnes, som blant
annet kan dekke skader påført av legemidler.
P-pillesaken og Disprilsaken er eksempler.
Ved personskader av mer alvorlig karakter vil
man ofte først gå gjennom en medisinsk rehabiliteringsfase. Dersom man ikke kan gjenoppta sitt
tidligere arbeid, må man som regel gjennom et
attføringsopplegg via NAV. Det er viktig i forhold
til å konstatere tap i fremtidig ervervsevne, å få
avklart hvilken arbeids-/inntektsevne man har
etter skaden.
Skadelidte har plikt til å gjøre det som er mulig
for å begrense tapet. Dette kan for eksempel
Skadelidte har plikt til å gjøre det som er mulig for
å begrense tapet. Dette kan for eksempel innebære
at man må ta mer utdannelse for å kunne kvalifisere
seg for en mer helsetilpasset jobb.
Også fritidsulykker kan være dekket. Det finnes
dommer med erstatningsansvar for skader
Grunnelementer ved personskade og sykdom 7
og 3 gram gift fra B, får begge et felles ansvar for
dødsfallet dersom 5 gram gift er dødelig. Vi skiller
derfor mellom atskilte/konkurrerende årsaker (A
eller B) og samvirkende årsaker (A+B). Uansett
er spørsmålet om skaden ville oppstått hvis man
tenker seg (betinger) det ansvarlige forholdet
borte. Dette kaller vi for betingelseslæren.
Hvis det i utgangspunktet foreligger et ansvar,
men forsikringsselskapet hevder at skadelidte
enten allerede var syk på skadetidspunktet,
eller ville blitt syk uavhengig av skaden, er det
selskapet som må bevise det.
innebære at man må ta mer utdannelse for å
kunne kvalifisere seg for en mer helsetilpasset
jobb.
samordning, og det er derfor nødvendig å se på
alle virkningene av skaden eller sykdommen.
Dersom attføringsopplegget drar ut i tid, har
forsikringsselskapet en selvstendig plikt til å
dekke løpende utgifter. Ved en eventuell uenighet
om dette, kan man ta ut søksmål for å få en
deldom hvor man bare krever erstatning for lidt
tap.
I utgangspunktet er det skadelidte som må
bevise at det foreligger tilstrekkelig nær og påregnelig årsakssammenheng mellom skaden og det
økonomiske tapet. Det kan bli hevdet fra skadevolder at det er en annen mer sannsynlig årsak
til det økonomiske tapet enn det skadevolder er
ansvarlig for (A i stedet for B). Men det er ikke
alltid snakk om A eller B. Ofte er det A+B som
er årsak til skaden. Hvis C får 2 gram gift fra A
Erstatningsbeløpet kommer som regel i tillegg til
forsikringer man har. Noen ganger skjer det en
5. ÅRSAKSSAMMENHENG
Legenes vurderinger vil ofte tillegges avgjørende
vekt. Det er derfor viktig at man i forhold til
legen på akuttmottaket, fastlegen og spesialister
er åpen om sine plager i etterkant av en ulykke.
Det kan være lett å tenke at plagene vil gå over,
og at det derfor ikke er nødvendig å belemre
legen med dem. Likevel kan det i ettertid vise
seg at plagene ikke gikk over. Bevisverdien
svekkes dersom opplysningene kommer lenge
etter at ulykken skjedde. Hvis man er usikker på
om opplysningene som er notert i journalen,
stemmer med de symptomer/plager man har, kan
man be om å få en utskrift av journalen. Dette
gir en mulighet til å få rettet opp feil og mangler
som kan få avgjørende betydning i forbindelse
med erstatningsoppgjøret.
6. ØKONOMISK TAP
Legenes vurderinger vil ofte tillegges avgjørende
vekt. Det er derfor viktig at man i forhold til legen
på akuttmottaket, fastlegen og spesialister er åpen
om sine plager i etterkant av en ulykke.
8 Grunnelementer ved personskade og sykdom
I et nøtteskall er hensikten å gi skadelidte full
erstatning, dvs. at han/hun økonomisk sett skal
stilles i samme posisjon som om ulykken ikke
hadde hendt. Det er nettotapet etter skatt som
erstattes.
Aktuelle erstatningsposter for økonomisk tap vil
kunne være erstatning for inntektstap og utgifter.
I tillegg har vi ménerstatning og oppreisning som
dekker skadelidtes ikke-økonomiske tap.
Erstatning for påført og fremtidig inntektstap
beregnes fra skadetidspunktet og frem til antatt
pensjonsalder. Deretter kan det bli tale om
pensjonstap. Det gjøres fradrag for trygdeytelser,
sparte utgifter (for eksempel reiseutgifter) og
endrede skattemessige forhold som følge av
skaden. Etter 2003 har forsikringsbransjen, i
motsetning til staten, gitt avkall på å kreve fradrag
for forsikringsytelser.
Noen skader resulterer i hel eller delvis ervervsmessig uførhet, som er en ren sammenligning av
inntekter med og uten skaden. Dette begrepet
blir ofte misforstått. Dersom skadelidte ville tjent
kr 600 000 i året uten skaden, og kr 300 000
etter skaden, er den ervervsmessige uførheten
50 %. Vedkommende fyller da vilkårene for 50 %
uførepensjon fra folketrygden. Ved yrkesskader
har man rett til uførepensjon ved en uføregrad
på 30 %. Det er altså mulig å tjene 70 % av
det man tjente før skaden, og likevel ha rett til
uførepensjon.
Mange skader og sykdommer fører med seg
utgifter. Dersom for eksempel en bonde blir
påkjørt og havner på sykehus, må forsikringsselGrunnelementer ved personskade og sykdom 9
kr 150 000 i 2014, mens det ellers er mange
individuelle vurderinger av flere elementer.
En rik bedrift vil kunne få et mye større ansvar
enn en privatperson uten penger. I det nevnte
heiseksempelet ble det for snart 20 år siden
utmålt til sammen kr 550 000 til enken og to
barn.
skapet dekke utgifter til avløser. Dersom skaden
gjør det nødvendig å bruke rullestol, kan det bli
nødvedig å bygge om boligen og kreve dette
dekket sammen med utgifter til nødvendig pleie
og omsorg ut over det som kommer fra NAV.
Arbeid i hus og hage må kanskje også overtas av
andre, som fører til utgifter. Det er derfor viktig
at skadelidte tar vare på kvitteringer på alt som
blir betalt, og som kan være dekningsmessig på
grunn av en ansvarsskade. Det vil igjen kunne
danne grunnlag for beregning av utgifter i fremtiden.
Fremtidig inntektstap og utgift neddiskonteres til
dagens verdi, til 5 % rente. Dette betyr i praksis
at skadevolder får et mye større fradrag enn
markedet tilsier. Renten har stått stilt i over 20 år,
og reguleres av Høyesterett.
7. MÉNERSTATNING
Ménerstatning fastsettes på bakgrunn av kjønn,
alder, G og størrelsen på varig medisinsk invaliditet (VMI), som må være minst 15 %. Det er en
høy terskel. For eksempel er blindhet på et øye
20 %. Utgangspunktet er at alle som har samme
skade, skal ha lik erstatning. Det skal imidlertid
10 Grunnelementer ved personskade og sykdom
også tas hensyn til hvilken betydning skaden har
for den personlige livsutfoldelse. Dermed er
det en åpning for et individuelt tillegg, og erstatningen kan avrundes og utbetales vanligvis som
et engangsbeløp.
En VMI på 50 % for en 25 år gammel skadelidt
kan i februar 2014 gi kr 600 000 i erstatning.
Ved yrkesskade får man også ménerstatning fra
NAV, og da kan man velge terminvise ytelser,
som bør velges med mindre skadelidte har en
terminal sykdom. Ved neddiskontering bevilger
staten seg hele 6 % rente, og G på skadetidspunktet legges til grunn, slik at engangsbeløpene
blir små, sammenlignet med eksempelet ovenfor.
8. OPPREISNING
Oppreisning skal gi en kompensasjon for tort
og smerte for skader som ofte går over, men
som kan være smertefulle mens det står på,
for eksempel et lengre sykehusopphold. Som
nevnt under Ansvarsgrunnlag ovenfor, kan grov
uaktsomhet/systemsvikt gi grunnlag for oppreisning for tort og smerte. Nivået er standardisert
for enkelte skadetyper, for eksempel er voldtekt
Ofte kan det bli uenighet om selve erstatningsutmålingen. For de som har is i magen, viser
det seg at domstolsbeløpene ofte blir høyere
enn det selskapene tilbyr på forhånd. De fleste
sakene blir likevel løst utenfor domstolene.
Skadelidtes tålmodighet kan være av stor betydning for erstatningsoppgjøret. Enkelte ganger er
skadelidte villig til å redusere kravet sitt for å bli
ferdig med saken. Det kan være en stor påkjenning med en sak som varer i årevis.
9.TREDJEMANNSSKADER
Andre enn den som er direkte skadelidt, kan
også kreve erstatning. En arbeidsgiver kan
utenom yrkesskadetilfellene få dekket utgifter til
sykelønn i arbeidsgiverperioden, og pårørende
kan ha rett på erstatning av sine tap. Det er også
eksempler på at pårørende i spesielle tilfeller kan
få erstatning for psykisk skade etter en ulykke.
Ved dødsfall har de som ble forsørget, krav på
erstatning for tap av forsørger.
10. BESLAGSFRIHET OG SKIFTE
Erstatningsutbetalinger er etter ekteskapsloven
unntatt fra deling ved et eventuelt skifte.
Skadelidte bør derfor være påpasselig med
å holde orden på hva erstatningen brukes
til. Denne såkalte forloddsregelen gjelder også
surrogater, dvs. gjenstander som er kjøpt for
erstatningspengene. Hvis pengene er brukt opp,
får man ikke noe forloddskrav.
Etter nærmere regler i dekningsloven kan erstatning unntas for kreditorbeslag.
11. AVKORTING/LEMPING
Dersom det foreligger medvirkning fra skadelidte selv, kan det bli aktuelt med en avkorting.
Promillekjøring og deltakelse i slagsmål er
praktiske eksempler. Kjøring uten bilbelte gir ikke
alltid avkorting.
Terskelen for å avkorte i forhold til etterlatte er
høyere enn i forhold til skadelidte selv. Det må
derfor vurderes nøye om forsikringsselskapet har
hjemmel til å foreta avkorting.
Ved yrkesskade skal det foreligge grov uaktsomhet før avkorting er aktuelt. Det avkortes
ikke mot barn.
I trygden er det ingen regler om avkorting. Den
som blir ufør på grunn av et mislykket selvmordsforsøk, har samme krav på uførepensjon
som andre.
For private skadevoldere kan såkalt lemping bli
aktuelt, dvs. plikten til å betale erstatning blir
redusert fordi man bl.a. ikke har økonomisk
mulighet til å betale fullt beløp.
Grunnelementer ved personskade og sykdom 11
fleste ha rett på rettshjelp, fortrinnsvis gjennom
kollektive forsikringsordninger på arbeidsplassen
eller gjennom forsikringsvilkårene på villa eller
innbo. Rettshjelpsforsikring kan også gjelde for
forsikringstakerens andre husstandsmedlemmer.
Som regel er egenandelen kr 3 000 + 20 % av
overskytende, innenfor en ramme på kr 100 000.
12. SKATT
De utbetalinger som skal erstatte påført
inntektsskatt, blir naturligvis beskattet som
inntekt. Dette betyr at selskapene må betale
både nettotapet og skatten, slik at skadelidte
sitter igjen med det reelle tapet. Dersom erstatningen gjelder flere år tilbake i tid, kan skadelidte
be ligningskontoret foreta en omligning av
hensyn til marginalskatten.
Det gjelder imidlertid et viktig unntak for yrkesskader i rettshjelpsforsikringen, slik at skadelidte
i disse sakene ofte må betale for dette selv,
eller inngå en avtale med advokaten om «no
cure – no pay». I så fall kan det avtales en bonus,
dersom kravet når frem.
For øvrig er erstatningen skattefri, både forsikringer, ménerstatning, tap av forsørger, tap i
fremtidig erverv og dekning av utgifter som følge
av skaden.
Forsinkelsesrenter beskattes som kapitalinntekt
med 28 %.
13. FORELDELSE
Det er en forutsetning for erstatning at kravet
ikke er foreldet. Hovedregelen er at foreldelse
inntrer 3 år etter at skadelidte burde skaffet
seg nødvendig kunnskap om skaden og den
ansvarlige. Det kan i praksis bety 3 år etter at
en spesialisterklæring fra lege beskriver årsakssammenheng og medisinsk invaliditet, slik at
skadelidte har en ”sak”. Det gjelder vanligvis en
ytre frist på 20 år fra skadedato, bortsett fra ved
yrkesskader.
Hvis kravet er meldt forsikringsselskapet innen
fristen, foreldes ikke kravet før man har fått
skriftlig varsel med 6 måneders frist til å ta ut
søksmål. Varselet kan ikke brukes til å redusere
3-årsfristen.
Ved yrkesskader kan melding til arbeidsgiver
være identisk med melding til forsikringsselskapet.
Arbeidsgiver har plikt til å melde slike skader til
NAV, og dersom det er gjort, kan det også anses
som en melding til selskapet. Det kan bl.a. få
betydning for renteberegningen.
12 Grunnelementer ved personskade og sykdom
Et krav kan imidlertid foreldes hvis man bare
fremmer krav mot trygden, men ikke gjør noe i
forhold til det ansvarlige selskapet.
14. TRYGDEYTELSER
Sykdom og skade vil som regel også medføre
at man har rett på trygdeytelser. Disse ytelsene
ligger i bunnen, slik at andre bare blir ansvarlige
for resten.
Ved yrkesskade gjelder såkalte yrkesskadefordeler både med hensyn til beregningen av aktuelle trygdeytelser, samt i forhold til utgiftsdekning
av medisiner og legehjelp.
15. UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND
En viktig post under alle ansvarssaker er at skadelidte har krav på at skadevolder sitt forsikringsselskap dekker nødvendige utgifter til juridisk
bistand. Det er ikke knyttet egenandel til dette.
Dersom bistanden gjelder rene forsikringer, er
utgangspunktet at skadelidte selv må dekke dette.
Men i tilfelle tvist om forsikringen, vil de aller
Medlemskap i fagforening gir ofte en mulighet for
rettshjelp. Det vanlige er at en advokat vurderer
saken, og dersom den blir akseptert, dekker
foreningen utgiftene, eventuelt med fradrag for
det skadevolder betaler.
Dersom det ikke foreligger rettshjelpsforsikring,
kan det være en mulighet å søke subsidiært
rettshjelp gjennom det offentlige, som er behovsprøvd. For tiden er de økonomiske vilkårene en
formue på maksimalt kr 100 000 og en bruttoinntekt på kr 246 000 for enslige og kr 369 000
for par.
16. TAUSHETSPLIKT
For å kunne behandle en erstatningssak er vi
avhengige av å innhente taushetsbelagt informasjon. Vi ber derfor om skriftlig fullmakt. De
skadelidte vet sjelden hva som står i de papirene
vi mottar. Helsevesenet er forpliktet til bare å gi
oss det vi trenger, dvs. det som kan ha noe med
skaden/sykdommen å gjøre, uansett om det er til
skadelidtes fordel eller ulempe. Hvis journalene
inneholder sensitive opplysninger som ikke har
relevans for erstatningssaken, kan det bli aktuelt å
skjerme dette av personvernhensyn.
17. AVSLUTNING
Hovedpoenget med denne artikkelen er å vise
at den som av en eller annen grunn blir syk eller
blir utsatt for en skade, bør tenke nøye gjennom
sine rettigheter, og foreta sine undersøkelser
med henblikk på erstatning/forsikring. I mange
tilfeller må de pårørende gjøre arbeidet på vegne
av de skadelidte.
Det er ikke tvil om at forsikringsselskapene hvert
år sparer store beløp på at svært mange som har
krav på forsikring og erstatning, ikke gjør dette
gjeldende, fordi de selv ikke er klar over sine
rettigheter.
Personskadeerstatning er ofte så komplisert at
det er vanskelig for den enkelte selv å finne ut av
sine rettigheter. Det er derfor viktig å få avklart
hvilke muligheter man har til å få gratis juridisk
bistand, og i hvilke situasjoner man må betale
for dette selv. Selv om man i utgangspunktet
må betale av egen lomme, vil det ofte være en
god investering i form av en øket forsikrings-/
erstatningsutbetaling. Uten advokat kan det
lett bli ingenting. Skade og sykdom kan i mange
tilfeller aktualisere behovet for juridisk bistand i
forbindelse med generasjonsskifte, ektepakt eller
testament, slik at man kan forebygge at det på
et senere tidspunkt blir unødige tvister om slike
forhold.
Grunnelementer ved personskade og sykdom 13
Yrkesskade og -sykdom
Av advokat Carl Gunnar Sandvold
[email protected]
Carl Gunnar Sandvold er par tner i ProJure Advokatfirma DA
i Stavanger. Han er medlem i ProJures personskadegruppe,
som utelukkende arbeider med personskade og sykdom.
Det vanligste er yrkesskader og sykdom, trafikkskader og
feilbehandling i helsevesenet. Sandvold har siden 2004
vær t medlem av Erstatningsnemnda for voldsofre, som er
klageinstansen i voldssaker.
1. GENERELT OM YRKESSKADEFORSIKRINGSLOVEN
Yrkesskadeforsikring er en obligatorisk dekning
som alle arbeidsgivere plikter å tegne til fordel
for sine ansatte. Som motytelse er arbeidsgiver
immunisert mot krav fra de ansatte. Dersom
det ikke foreligger gyldig forsikring, hefter
Yrkesskadeforsikringsforeningen, på tilsvarende
måte som Trafikkforsikringsforeningen gjør ved
trafikkskader, slik at den skadelidte likevel er
sikret dekning. Loven gjelder uansett om noen
har skyld i det som har skjedd, et såkalt objektivt
ansvar. Dersom du får en meteor i hodet på
jobb, kommer loven til anvendelse.
Formålet er å gi kompensasjon for den særlige
risiko som arbeidsforholdet representerer. Loven
gjelder således skader og sykdommer som
påføres i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden, såkalt listesykdom og såkalte skadelige
arbeidsprosesser.
Videre dekker loven skade eller sykdom som
konstateres etter at loven trådte i kraft i 1990,
selv om årsaken ligger før 1990, og terskelen for
avkorting på grunn av medvirkning er at skadelidte har vært grovt uaktsom, noe vi sjelden møter
som et problem.
Det ansvarlige selskapet er som regel det
arbeidsgiver hadde da skadelidte oppsøkte lege
14 Yrkesskade og -sykdom
for skaden eller sykdommen. Skadelidte slipper
altså å lete etter det selskapet som hadde
polisen da eksponeringen eller ulykken skjedde,
noe som er en stor fordel for sykdommer som
oppstår lenge etterpå, f.eks. lungekreft på grunn
av asbest.
Det er et generelt problem at altfor få kjenner
til hvilke rettigheter de ansatte har i henhold
til loven. Den dekker for eksempel menige i
militæret 24 timer i døgnet, og dersom den
skadelidte ikke lenger er i arbeid når sykdommen
konstateres, hefter forsikringsselskapet til den
arbeidsgiveren den skadelidte sist var ansatt hos.
Loven gir også de etterlatte krav på erstatning
for tap av forsørger.
Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i
Trondheim utførte i 1994 en spørreundersøkelse
blant nærmere 7000 personer med yrkesskade/
yrkessykdom for å få avklart hvilke krav som ble
fremsatt. Man kom da til den meget begredelige konklusjon at bare 1 av 4 som hadde krav
på erstatning, fremmet dette. De resterende
3 kjente ikke til ordningen. Denne manglende
kjennskap gjelder både ansatte, arbeidsgivere og
helsepersonell.
Det er viktig å understreke at et krav mot
arbeidsgiverens forsikringsselskap ikke innebærer
noen økonomisk ekstrabelastning for arbeids-
giver. Premien er betalt, og vår erfaring er at
arbeidsgiver som regel bistår den skadelidte
ansatte så godt de kan.
Endelig vil det ofte være ytterligere dekning
gjennom forsikring og tariffavtaler.
I tillegg til dette vil man ved yrkesskade ha rett
på ytelser fra NAV, først og fremst dekning av
utgifter til behandling og medisiner. Uførepensjon
med såkalte yrkesskadefordeler kan gi høyere
enn vanlig uførepensjon. Ved varig medisinsk
invaliditet på minst 15 % har man også krav på
ménerstatning både fra NAV og yrkesskadeforsikringsselskapet.
De typiske tilfellene vil være dersom det skjer en
plutselig uforutsett ytre påvirkning, for eksempel
en gruve raser sammen, en eksplosjon, fall fra
stillas, klem- og kuttskader med redskaper eller
maskiner. Men en arbeidsulykke kan være langt
mer udramatisk enn som så, for eksempel fall
bakover på kontorstolen, fall på vått og glatt gulv.
Fysiske og psykiske skader er likestilt.
2. ARBEIDSULYKKE
Belastningslidelser er derimot unntatt fra dekning,
Det er viktig å understreke at et krav mot
arbeidsgiverens forsikringsselskap ikke
innebærer noen økonomisk ekstrabelastning
for arbeidsgiver.
Yrkesskade og -sykdom 15
for eksempel en utslitt rygg, utbrenthet eller
musesyke. Dersom arbeidstakeren har vært
utsatt for en påkjenning eller belastning som
er usedvanlig i forhold til det som er normalt i
vedkommende arbeid, er det likevel dekning, for
eksempel en redningsmann som tar så mye i
at bicepsen revner. Her blir ulykkesbegrepet
gjort relativt i forhold til hvilke gjøremål som
ligger til yrket. Det kan være vanskelig å se
begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen
når både arbeidsulykken og belastningslidelsen er
yrkesbetinget, men unntaket for belastningslidelser
er økonomisk motivert. Det forventes imidlertid
snart en lovendring på dette.
Skadelidte har bevisbyrden eller den såkalte
tvilsrisikoen for at helseplagene skyldes en
arbeidsulykke, og vil derfor tape saken dersom
retten er i tvil.
Ved trafikkskader, hvor den skadelidte samtidig
er i arbeid, kan skadelidte velge å fremme krav
om erstatning etter bilansvarsloven eller etter
yrkesskadeforsikringsloven. Reglene for utmåling
av erstatning er litt forskjellige, og det er ikke lett
for den skadelidte å finne ut hva som gir høyest
erstatning.
16 Yrkesskade og -sykdom
3. LISTESYKDOM
Hvordan kan det ha seg at en røyker som får
lungekreft. likevel kan få erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven?
Utgangspunktet er som nevnt at belastningslidelser ikke dekkes. Det er imidlertid noen viktige
unntak fra dette, og det er listesykdommer. Det
er en egen forskrift om dette med en liste over
diverse eksponeringer og sykdommer som følge
av det, derav navnet. Det gjelder forgiftning eller
annen kjemisk påvirkning, allergiske hud- og
lungesykdommer, strålingsenergi, nedsatt hørsel
som skyldes larm, lungesykdommer som skyldes
finfordelte stoffer, sykdommer i armer og
hender som skyldes vibrasjoner fra forskjellige
former for verktøy, sykdommer som skyldes
trykkendringer (dykkere, flygere), sykdommer
som skyldes smitte, og sykdommer som skyldes
vaksinasjon i forbindelse med yrke.
Ved listesykdommer er bevisbyrden snudd og
terskelen for bevis er høynet. Det er forsikringsselskapet som må bevise at sykdommen åpenbart
ikke skyldes yrket. Dette kan illustreres gjennom
Cobra-sakene jeg hadde i Høyesterett i år 2000
og 2005.
I 1992 fikk en barsjef ved nattklubben Cobra i
Stavanger konstatert lungekreft i venstre lunge.
Hun fikk umiddelbart operert bort lungen og
litt av en hjerteklaff, og ble deretter kreftfrisk. Da
lungekreften ble oppdaget, var hun bare 40 år,
og hun hadde røykt 10-15 sigaretter daglig fra
hun var 21 år. Dette tilsvarte gjennomsnittet på
landsbasis.
Lungekreften ble oppdaget 15 år etter at hun
begynte å arbeide i nattklubben, og de 10 første
årene var ventilasjonssystemet langt fra godt
nok. Det var lavt under taket og som regel svært
mange røykende gjester, slik at de ansatte som
oppholdt seg der en hel kveld, ofte fikk problemer
med hoste, rennende øyne og nikotindråper på
hvite skjorter fra kondenserte vannavkjølingsrør
i taket.
Dersom man hypotetisk ser bort fra den
passive røykingen, er det liten grunn til å anta
at lungekreften ville oppstått da skadelidte var
40 år. På samme måte er det ikke grunn til å tro
at lungekreften ville oppstått dersom hun ikke
hadde røykt selv. Det er med andre ord tale om
to såkalte samvirkende faktorer, aktiv og passiv
Ved listesykdommer er bevisbyrden snudd og terskelen
for bevis er høynet. Det er forsikringsselskapet som
må bevise at sykdommen åpenbart ikke skyldes yrket.
Yrkesskade og -sykdom 17
hvor forskjellen kunne være en hel uke, vant ofte
anbudene, og dermed ble dykkerne påført en
urimelig stor risiko for langtidsskader.
røyking, som begge ble ansett som nødvendige
betingelser for utviklingen av lungekreften.
Det ble oppnevnt to sakkyndige, og de kom til
at bidraget fra passiv røyking var minst 40 %,
mens skadelidtes egenrøyking hadde bidratt med
maksimum 60 %. Det var da nærmest en umulig
oppgave for forsikringsselskapet Vesta å skulle
overbevise lagmannsretten om at lungekreften
åpenbart ikke stammet fra passiv røyking på
arbeidsstedet. De tapte derfor saken, og anførselen ble ikke opprettholdt for Høyesterett, som
for øvrig slo fast at egenrøyking ikke ble ansett
som grovt uaktsomt, slik at kravet om avkorting
ble avslått. Selskapet hevdet i tillegg at skadelidte
ville fått kreft i 2002 pga. egenrøyking, og at man
derfor ikke skulle ha ansvar utover 2002. Heller
ikke det fant Høyesterett åpenbart, og vi vant
saken i år 2000.
I 2005 hadde vi samme sak i Høyesterett, men
da mot trygden. Høyesterett la da ganske overraskende til grunn at 45 % av sykdommen skyldtes
yrket, og 55 % egenrøyking, og tilkjente deretter
bare 45 % i erstatning. Årsaken til at resultatet
ble annerledes enn mot Vesta, er at Høyesterett
la til grunn et annet årsakskrav, den såkalte hoved18 Yrkesskade og -sykdom
årsakslæren, mens det i erstatningsretten gjelder
en såkalt betingelseslære. Det ble ikke skilt mellom
risiko og årsak, og dommen har blitt mye kritisert
fra medisinsk side. Det er vanskelig å forstå
hvordan man kan skille to samvirkende faktorer i
en sak, men ikke i en annen. Det blir som å skille
whisky fra selters etter at det er blandet.
Et interessant eksempel på smitte som
listesykdom er da Høyesterett i 2009
aksepterte reaktiv artritt som følge
av matforgiftning på en restaurant
under en tjenestereise i Damman.
Det er ellers flere dommer om
hørselsskader og tinnitus/øresus, astma
og KOLS, løsemiddelskader, endringer i
barometertrykk og vibrasjonsskader.
I 2013 kom dykkerdommen fra
menneskerettighetsdomstolen
i Strasbourg, som satte til side
Høyesteretts frifinnelse av statens
ansvar for ikke å ha orientert dykkerne
bedre om risikoen ved dykking, og for
manglende kontroll av dykketabeller. Det dykkeselskapet som hadde kortest dekomprimeringstid,
I 2013 vant en tannlegeassistent i en sak mot
staten hvor Høyesterett la til grunn at det var
årsakssammenheng mellom eksponering for
kvikksølv og helseplager. Høyesterett satte til side
en prinsippsak vi tapte i Trygderetten, som baserte
seg på en for streng fortolkning av årsaksvilkårene
for at tannlegeassistenter kan få erstatning fra
NAV. Dommen har allerede ført til at NAV har
omgjort flere saker, bl.a. den saken vi tapte i
Trygderetten. Dette kan få betydning også for
erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.
I 2013 ga Høyesterett oss medhold i en sak hvor
skadelidte hadde fått håndeksem før loven kom i
1990. Hun var deretter i arbeid i minst 10 år før
hun ble ufør på grunn av forverret eksponering
og eksem. Spørsmålet var om skaden
var konstatert før 1990. I så fall
ville hun ikke ha krav på
erstatning.
Høyesterett har en egen evne til å formulere seg
prinsipielt og klart, og det avgjørende var:
Skader som påføres som følge av eksponering i
arbeidsforhold etter at loven trådte i kraft, vil ikke
kunne være konstatert før lovens ikrafttredelse, og er
dermed ikke avskåret av overgangsregelen i § 21.
Dermed ble forverring på grunn av eksponering
etter 1990 akseptert. Selskapet tapte da saken, og
måtte betale over kr 335 000 i omkostninger.
Mange arbeidstakere bruker vibrasjonsverktøy,
som kan gi skader i armer og hender. Mange
behandlere ser på dette som en belastningslidelse
som ikke er dekningsmessig, men det er altså helt
feil.
Vi har også hatt flere saker om strålingsenergi,
som regel radioaktiv stråling, men også annen
stråling kan medføre skader.
4. UTMÅLING AV ERSTATNING
Utgangspunktet er at utmålingen skjer som nevnt
i artikkelen Grunnelementer ved personskade og
sykdom. Det er imidlertid enkelte poster som er
standardiserte, og det gjelder først og fremst tap
i fremtidig erverv og forsørgertap.
For kommunalt ansatte gjelder Hovedtariffavtalen
(HTA) slik at forsikringsselskapet er bundet av
trygdens vedtak om uførepensjon med yrkesskadefordeler om ménerstatning. Ved 100 % uførhet
har skadelidte f.eks. krav på 15 G uavhengig av
alder.
Yrkesskade og -sykdom 19
Erstatning ved feilbehandling og pasientskade
Hvem, hva, hvor?
Av advokat Odd Gunnar Kallevik
[email protected]
Advokat Odd Gunnar Kallevik er par tner i Advokatfirmaet
Eurojuris Haugesund AS. Han jobber hovedsakelig med saker
innenfor fast eiendom og erstatnings- og forsikringsrett.
Han har tidligere arbeidet som kommuneadvokat og som
advokatfullmektig i et skadebehandlingsselskap hvor de store
forsikringsselskapene var klienter.
1. INNLEDNING
Et stort antall mennesker blir skadet som følge
av behandling av helsepersonell. Det er dessverre
slik at mange av de behandlingene som gis til
pasienter, har en del uønskede og alvorlige følger,
men som ikke er til å unngå. Det er kjent at f.eks.
cellegift, og/eller stråling som ledd i behandlingen
av kreft, påfører pasienten skader. Men da dette
er påregnelige og kjente skader, vil ikke dette
kunne betegnes som feilbehandling og vil derfor
i utgangspunktet ikke være erstatningsrettslig
vernet. Tanken er at «målet helliger middelet».
I retts- og nemndspraksis stilles spørsmålet om
hvorvidt helsepersonellet/institusjonen har fulgt
forsvarlige og adekvate retningslinjer. Svares
det bekreftende på at forsvarlig og adekvate
retningslinjer er fulgt, er hovedregelen at det ikke
er grunnlag for erstatning.
I denne artikkelen vil jeg gi en kort redegjørelse
for hva som betegnes som feilbehandling. Jeg vil
også si noe om hvem kravet kan rettes mot.
2. FEILBEHANDLING = «SVIKT»
I pasientskadeloven er ikke begrepet «feilbehandling» benyttet. Da forslaget til pasientskadeloven
skulle behandles, ble ordet «feil» fjernet av
Sosialkomiteen.
Grunnen til at «feil» ble fjernet, var at pasientska-
deansvaret skulle være et objektivt ansvar, og at
det ikke skulle være nødvendig for en pasient å
bevise at helsepersonellet hadde opptrådt «uaktsomt» eller «forsettlig» eller peke på en konkret
skadevolder. De uttalte:
«Komiteen vil understreke at det er skaden og
skaderesultatet som skal være avgjørende for om
pasienten får erstatning, ikke om det kan påvises
at enkeltpersoner har gjort feil eller utvist uaktsomhet...»
3. PASIENTSKADEERSTATNING – SVIKT VED
YTELSEN AV HELSEHJELP
Det følger av passkl. § 2 første ledd bokstav a at
det må foreligge en svikt ved ytelsen av helsehjelp for å få en erstatning. Hva som betegnes
som «helsehjelp», følger av passkl. § 1 annet ledd.
Her fremgår det at helsehjelp er:
«…behandling, undersøkelse, diagnostisering, veiledning, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie,
vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen,
forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet og donasjon av organer, blod og vev.»
Som er ser av denne bestemmelsen, er det
helsehjelpen som skal vurderes, og ikke om
hvorvidt skadevolder har opptrådt uaktsomt, ei
heller vurdering av om det er ansvar i kraft av
arbeidsgiveransvaret.
20 Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor?
Hvorvidt det foreligger svikt ved ytelsen av
helsehjelp, er vurderingstemaet nedfelt i passkl.
§ 2 annet ledd. Her fremgår det:
«Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med
rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten
på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige
ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i
alminnelighet holder en forsvarlig standard.»
4. HVILKE MOMENTER BRUKES I
VURDERING AV «SVIKT»?
For at erstatningsansvar skal bli ilagt, må det ha
skjedd noe irregulært. Hvorvidt det har skjedd
noe «irregulært», vurderes opp mot hva som er
«vanlig god praksis».
Vanlig god praksis er praksis som er i tråd med
gjeldende medisinskfaglige retningslinjer og prinsipper på behandlingstidspunktet.
For at erstatningsansvar skal bli ilagt, må det ha
skjedd noe irregulært. Hvorvidt det har skjedd
noe «irregulært», vurderes opp mot hva som er
«vanlig god praksis».
Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor? 21
I vurderingen av «vanlig god praksis» vil man
bl.a. se hen til normer som er gitt ved lov eller
forskrift. Det finnes en lang rekke lover med
tilknyttede forskrifter som er relevante i den
sammenheng: spesialisthelsetjenesteloven,
kommunehelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Også etiske
retningslinjer for helsepersonell vil være med i
en slik vurdering.
Fare for skade skjerper kravet til aktsomhet.
Dersom en lege har feiltolket en infeksjon som
influensa, som har fått dødelig utgang, vil dette
kunne danne grunnlag for erstatning.
I PSN-2012-1767 var saksforholdet at en kvinne
ble operert i en alder av 47 år. Hun ble skrevet
ut uten at det ble tatt røntgenbilde, begrunnet
i fare for allergisk reaksjon. En uke senere ble
hun akutt dårlig, og det ble påvist lekkasje i
buken. Hun ble reoperert, fikk dren i magen og
antibiotika. Etter noen dager ble det lagt ned et
indre rør (stent) i spiserøret/magesekken. Den
ble forsøkt fjernet uten at dette lykkes. Det
ble gjort et nytt forsøk to måneder etterpå, og
stenten ble fjernet i narkose. 9 måneder etterpå
ble pasienten lagt inn på ny da det hadde utviklet
seg en fistel (kanal) mellom hovedpulsåren og
magesekkstumpen som sprakk, og pasienten
kastet opp blod. Hun døde.
Nemnda kom til at det ikke forelå noen svikt
ved behandlingen av pasienten. Det var god
indikasjon for operasjonen. Pasienten var plaget
av betydelig overvekt og hadde en BMI på 40
ved operasjonen. En kjent operasjonsmetode ble
valgt, og inngrepet ble utført i henhold til alminnelige prinsipper og god kirurgisk praksis.
Dersom det foreligger alternative og mindre
risikofylte behandlingsmåter, vil dette tale for
et erstatningsansvar.
22 Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor?
En vil også se på om hvorvidt skaden er vanlig
eller ikke (prevalens). Dette innebærer at en ser
på hvor stor sannsynlighet for at skade vil oppstå
og skadens størrelse. I praksis ser vi på statistikker og erfaringstall. Dersom skaden er sjelden
og omfanget er stort, taler dette for at erstatning
tilkjennes.
Dette henger sammen med et annet moment:
hvorvidt skaden er påregnelig eller ikke. Dersom
det er påregnelig at en type skade(er) oppstår
som følge av ytelsen av helsehjelp, vil dette tale
mot et erstatningsansvar.
er dette ikke tilstrekkelig til at behandlingen ikke
kan anses adekvat...»
Dette illustrerer at behandlingsalternativ er
relevant, men ikke alltid tilstrekkelig for at det
kan anses som svikt.
Manglende informasjon om en behandlingsfare
for skader/komplikasjoner kan også betegnes
som svikt. Det er et krav at informasjonen
formidles på en slik måte at pasienten kan foreta
et bevisst valg. Det er imidlertid også et krav at
informasjonssvikten er årsak til skaden. Retten
vurderer da om pasienten/skadelidte uansett
hadde latt seg behandle om informasjonen ble
gitt.
Dersom det foreligger alternative og mindre
risikofylte behandlingsmåter, vil dette tale for et
erstatningsansvar. Et eksempel fra rettspraksis
som illustrerer dette, er en dom fra Borgarting
lagmannsrett. Det ble gjort gjeldende at skadelidtes lave natriumnivå var korrigert for raskt, og
at dette ikke var en adekvat behandling i samsvar
med kjente anbefalinger. Retten uttalte imidlertid
at:
Et eksempel til illustrasjon har vi i en dom fra
Borgarting lagmannsrett fra 2006. Saken gjaldt
en kvinne som fikk utført en prolapsoperasjon.
Dette resulterte i en nerveskade, og at hun
fikk en såkalt «dropfot» (foten bøyes oppover i
ankelleddet, men blir hengende ned). Skadelidte
hevdet at dersom hun hadde fått informasjon
om faren med «dropfot», ville hun ikke latt seg
operere. Lagmannsretten fulgte henne ikke på
dette og uttalte:
«… selv om en mer langsom korreksjonstakt i
ettertid kunne tenkes å ha ført til et annet resultat,
«Lagmannsretten finner det, som tingretten, klart
mest sannsynlig at A ville ønsket operasjonen
Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor? 23
5. ERSTATNING SELV OM DET ER UTVIST
«VANLIG GOD PRAKSIS»
Det kan i unntakstilfeller tilkjennes erstatning for
skader som ikke betegnes som «pasientskade».
Denne sikkerhetsventilen er nedfelt i passkl.
§ 2 tredje ledd. Denne bestemmelsen lyder som
følger:
«Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det
unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en
pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet,
og som ikke kan anses som utslag av en risiko som
pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på
om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.»
gjennomført selv om han hadde blitt informert om
risikoen for nerveskade før operasjonen. I følge
seksjonsoverlege Grundnes velger et meget stort
flertall av dem som får utfyllende informasjon om
risikoen for nerveskader, å la seg operere. Ut fra
de foreliggende journalopplysningene, hadde A
før operasjonen betydelige smerter og plager fra
ryggen, og medisinske undersøkelser, bl.a. strekktesten, viste en klar indikasjon for operasjon.»
Dette innebærer at dess mer plaget/hemmet en
pasient er i dagliglivet av smerter, dess lettere vil
domstolen komme til at pasienten uansett hadde
ville latt seg operere. På den annen side vil en
pasient som har få smerteanfall per år, og som
fungerer forholdsvis bra i lengre perioder, kunne
ha et godt erstatningsgrunnlag i informasjonssvikt.
I de tilfeller der det er teknisk svikt, sykehussmitte eller infeksjon på grunn av vaksiner, kan
det gi grunnlag for erstatning, selv om ingen har
gjort en personlig feil.
Det som har vært særlig aktuelt i den siste tiden,
er erstatningskrav for bivirkninger som følge
av vaksine (Pandemrix) mot svineinfluensa. Per
1. januar 2013 hadde NPE mottatt 284 klager/
saker. NPE ga medhold i 47 av sakene, avslag i
105 saker, 8 saker henlagt og 124 fortsatt under
behandling. I sakene som har fått medhold,
gjelder 39 av dem barn t.o.m. 18 år som har fått
narkolepsi etter vaksineringen. De øvrige sakene
er voksne personer, der tre gjelder skader etter
stikket (smerter og infeksjon), én som har fått
en forverring av en nevrologisk tilstand, én som
har utviklet Guillain-Barrès-syndrom, én som har
utviklet en tretthetstilstand, og én som har fått
ME etter vaksineringen.
Per 17.02.2014 har Pasientsskadenemnda avsagt
vedtak i 6 saker som omhandler Pandemrix.
Ingen har fått medhold, da nemnda er kommet
til at det ikke foreligger noen årsakssammenheng.
Det vil si at det er mer sannsynlig at skadene
som anføres som ansvarsbetingende, skyldes
andre forhold.
24 Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor?
Som det fremgår av ordlyden, er terskelen for
at det konstateres et erstatningsansvar høy.
Bestemmelsen fastsetter at det «unntaksvis»
kan gis erstatning dersom skaden er «særlig stor
eller særlig uventet», og skaden ikke er «utslag av
risiko som pasienten må akseptere».
Rt. 2013/653 gjaldt en kvinne som hadde fått
konstatert kreft i endetarmen uten spredning.
Det var sannsynlig at ved behandling var hennes
sjanse for å overleve 80-85 %. Uten behandling
ville hun med sikkerhet dødd. Hun fikk en
adekvat behandling med cellegift. På grunn av
kuren ble hennes immunforsvar svekket, noe
som medførte at hun fikk en infeksjon med
hjernesvinn. Hun døde. Partene var enige om
at dødsårsaken var «særlig stor eller særlig
uventet».
Spørsmålet Høyesterett behandlet, var om
skaden var «utslag av en risiko som pasienten
må akseptere». Høyesterett viste til at § 2 tredje
ledd er en sikkerhetsventil som skal brukes med
forsiktighet. Der behandlingen er adekvat og
nødvendig for å redde pasientens liv, vil skade
som følge av behandlingen normalt anses som
«utslag av en risiko som pasienten må akseptere». Også svært store og uventede skader,
inkludert dødsfall, kan anses som akseptabel
risiko ved livstruende sykdom, og de etterlatte
tapte.
6. ADVOKATBISTAND
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i Oslo
behandler klager på helsepersonell i hele Norge,
dvs. både offentlige og private virksomheter.
NPE dekker bare unntaksvis utgifter til juridisk
bistand før det er fattet vedtak om ansvar. Tanken
er at NPE besitter den faglige kompetansen til
Der behandlingen er adekvat og nødvendig
for å redde pasientens liv, vil skade som følge
av behandlingen normalt anses som «utslag av
en risiko som pasienten må akseptere».
Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor? 25
å ivareta skadelidtes interesser på en objektiv
måte. Innvendingen er om det er en slik bistand
pasienten trenger, i stedet for en advokat som
ivaretar pasientens interesser med et helseforetak som motpart.
Dersom NPE erkjenner ansvar, betaler de for
juridisk bistand ved utmåling av erstatning. I
2009 ble det imidlertid bestemt av staten som
skadevolder at skadelidtes advokat bare skal få
statens timesats (benefisert), som ofte ligger på
halvdelen av vanlig sats. Dermed vil skadelidte
ikke alltid få en spesialist i erstatningsrett til å ta
saken.
Et avslag fra NPE kan klages inn for Pasientskadenemnda (PSN). Dersom også PSN avslår,
utløses som regel skadelidtes eventuelle rettshjelpsforsikring, og skadelidte kan ta ut stevning
for tingretten med mindre risiko.
gjøres gjeldende. I passkl. § 2 står det bl.a.:
«Pasienten og andre som har lidt tap på grunn
av pasientskade, har krav på erstatning når
skaden skyldes... forhold som medfører ansvar for
helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige
erstatningsregler.»
Alminnelig erstatningsrettslige regler vil være
«bærebjelken» for bl.a. skader som er forårsaket
før pasientskadelovens ikrafttredelse. Aktuelle
alminnelige erstatningsrettslige regler er uaktsomhet, arbeidsgiveransvar, objektivt ansvar samt
kontraktsansvar.
helsepersonell eller privat virksomhet. Dersom
det for eksempel foreligger grunnlag for erstatning mot en lege på grunn av grov uaktsomhet,
vil det naturligvis også være tilstrekkelig grunnlag
for andre krav, hvor det bare kreves uaktsomhet.
Det er da mer praktisk å fremme alle kravene
direkte mot legen i en og samme sak enn å dele
det opp i krav om oppreisning mot legen og
resten mot NPE.
Et erstatningskrav direkte mot helsepersonell
og/eller privat virksomhet kan imidlertid ikke
fremmes med grunnlag i pasientskadelovens
regler. Det må bygges på alminnelige erstatningsrettslige regler. I praksis blir det ofte et spørsmål
om sviktbegrepet i pasientskadeloven har en
lavere terskel for ansvar enn uaktsomhetsbegrepet i erstatningsretten. Det er lite som tyder
på et en eventuell forskjell er stor. Direkte krav
kan gi en raskere saksgang, da saksbehandlingstiden i NPE/PSN er svært lang.
Ved klar svikt i behandlingen har også fylkeslegen
en plikt til å vurdere helsepersonellets arbeid.
Dersom de får en advarsel eller lignende, kan
det lette arbeidet med erstatningssaken.
Krav om oppreisning for tort og smerte forutsetter grov uaktsomhet, og dekkes uansett ikke
av NPE.
7. DE ANSVARLIGE FOR PASIENTSKADEN
Det følger imidlertid av passkl. § 4 at krav ikke
kan fremmes direkte mot det offentlige. Det er
NPE som ivaretar det offentliges ansvar.
Selv om NPE er ansvarlig for skade, er det ikke
til hinder for at erstatning etter andre regler kan
Unntaket for direkte krav mot det offentlige
utenom NPE gjelder ikke krav direkte mot
26 Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor?
Erstatning ved feilbehandling og pasientskade. Hvem, hva, hvor? 27
Oppreisningserstatning etter trafikkulykker
Av advokat Trine Vøien
[email protected]
Trine Vøien er advokat i Svensson Nøkleby Advokatfirma
ANS i Drammen. Hun arbeider hovedsakelig med forsikringsog erstatningsrett, og har bred erfaring på området fra
sin tidligere stilling hos Finansklagenemnda og fra flere av
Norges største forsikringsselskap.
1. INNLEDNING
Bilansvarsloven av 1961 gir utstrakte rettigheter
for de som blir skadet i trafikken. Både fører og
passasjer i de involverte kjøretøyer har krav på
erstatning – uavhengig av hvilken fører som har
skyld i ulykken. Bilansvarsloven bygger således på
et objektivt ansvar for alle skader motorvogn gjør.
En bilfører som er uheldig og kjører utfor veien og
forvolder skade på seg selv eller eiendom, har krav
på erstatning på lik linje med andre.
Eier av motorvogn er forpliktet til å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer at erstatningskrav
etter trafikkulykke kan fremmes direkte overfor
forsikringsselskapet. Skadelidte trenger derfor ikke å
fremme sine krav overfor skadevolder.
Skadelidtes anledning til å fremme oppreisningskrav
for tort og smerte mot forsikringsselskapet er imidlertid en nyvinning i norsk rett. Tidligere måtte et
slikt krav fremmes mot sjåføren personlig, og man
var da avhengig av at vedkommende var søkegod.
Bakgrunnen for endringen var at en skadelidt av en
slik grunn ikke fikk utbetalt en tilkjent oppreisning.
Den skadelidte saksøkte staten og anførte at det
var i strid med EUs motorvognforsikringsdirektiv å
unnta oppreisning fra bilansvarsloven. Oslo tingrett
besluttet å innhente en rådgivende uttalelse fra
EFTA-domstolen, som ga skadelidte medhold.
28 Oppreisningserstatning etter trafikkulykker
Bruddet på EØS-retten var tilstrekkelig kvalifisert
til å kunne utløse erstatningsansvar for den norske
stat.
På bakgrunn av dette ble bilansvarsloven endret
med virkning fra 1. juli 2009 og lyder nå:
«Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på
skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda
i etter kapitel IV, endå om ingen er skuld i skaden.
Oppreisnad for ikkje økonomisk skade fell likevel
berre inn under trygdelaget sitt ansvar når skadevaldaren fyller vilkåra for ansvar etter lov 13. juni
1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-5.»
Høyesterett slo fast i 2012 at staten er erstatningsansvarlig for oppreisningskrav etter trafikkulykker
i perioden 1. januar 1997 til 31. desember 2000
grunnet manglende gjennomføring av EØS-avtalens
motorvognforsikringsdirektiver.
Forut for Høyesteretts dom hadde staten erkjent
ansvar for perioden etter 1. januar 2001.
Dette innebærer at skadelidte som i perioden
01.01.97 til 01.07.09 mener å være berettiget
til oppreisningserstatning etter trafikkulykke, må
henvende seg til Statens sivilrettsforvaltning med
krav om erstatning innen 8. august 2014:
http://www.sivilrett.no/
Staten vil ikke påberope seg foreldelse når
kravskjema er sendt innen fristen, og vilkårene for
oppreisningserstatning er oppfylt.
er til sammenligning en avsnøring av blodforsyningen til en arm ved hjelp av en pinne og et tau
som vris rundt til blødningen stanser.
2. NÆRMERE OM VILKÅRENE FOR
OPPREISNINGSERSTATNING
Oppreisningens funksjon og formål er noe
sammensatt. Den har et klart pønalt anstrøk i
den forstand at den skal virke som en straff og gi
skadelidte et plaster på såret eller en kompensasjon
for den krenkelsen vedkommende har vært utsatt
for. I tillegg må det antas at oppreisningen har en
preventiv funksjon i noen tilfeller.
2.1 Innledning
Reglene om oppreisning har lange tradisjoner
i norsk rett. Ordet tort er latin, og kommer av
torquere, som betyr å dreie eller pine. Tourniquet
Skadelidtes anledning til å fremme oppreisningskrav
for tort og smerte mot forsikringsselskapet er en
nyvinning i norsk rett. Tidligere måtte et slikt krav
fremmes mot sjåføren personlig, og man var da
avhengig av at vedkommende var søkegod.
Oppreisningserstatning etter trafikkulykker 29
Bestemmelsen om oppreisningserstatning finner
man i skadeserstatningsloven § 3-5, som har
følgende ordlyd:
«Den som forsettlig eller grovt aktløst har
a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt
i § 3-3
kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2
eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges
å betale den fornærmede en slik engangssum som
retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for
den voldte tort og smerte og for annen krenking eller
skade av ikke-økonomisk art...
Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en
annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle,
samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt
i første ledd.»
Det er viktig å merke seg at det ikke gjelder et
objektivt ansvar for oppreisningserstatning. Det
grunnleggende vilkår er at skaden er forvoldt
forsettlig eller grovt uaktsomt, nærmere om dette
i punkt 2.2. Forsettlig skadeforvoldelse vil i det
følgende ikke bli behandlet. Det samme gjelder
alternativ b) i § 3-5.
Det må videre foreligge en personskade, men
det er ikke et krav at denne skal være varig eller
betydelig, som er vilkårene for rett til ménerstatning
i skadeserstatningsloven § 3-2. Dette innebærer
at oppreisning kan tilkjennes selv om betingelsene
for ménerstatning ikke er til stede. Særlig aktuelt
kan det være å gi oppreisning for de plager av
forbigående karakter skaden har medført, for
eksempel smertefulle operasjoner. Videre kan
oppreisningserstatning gis i tillegg til ménerstatning
og, i motsetning til ménerstatning, kan oppreisning
30 Oppreisningserstatning etter trafikkulykker
gis til «avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre».
Skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger
grov uaktsomhet. Utgangspunktet er at det kreves
alminnelig sannsynlighetsovervekt, men rettspraksis
viser at det gjøres unntak ved sterkt belastende
faktum, jf. Høyesteretts dom (Rt. 2005 s.1322):
«Det er altså hvor det sivilrettslige kravet må baseres
på et særlig belastende faktum, at beviskravet
skjerpes. Men rettspraksis kan ikke forstås slik at
ethvert straffbart forhold innebærer et slikt belastende
eller klanderverdig faktum at det skjerpede beviskrav
kommer inn… Spørsmålet må avgjøres ut fra en
konkret vurdering av det aktuelle forholdet. Hvor sterkt
beviskravet skal skjerpes, kan også variere.»
Ved sterkt belastende faktum kreves det således
klar sannsynlighetsovervekt for at skadevolder har
begått handlingen.
2.2 Hva ligger i kravet til grovt uaktsomt?
For at en handling skal anses grovt uaktsom, må
den være kvalifisert klanderverdig og gi grunnlag
for sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet,
dvs. et markert avvik fra det forsvarlige. Dette henger
nært sammen med risikoen for skade, dvs. om den
er stor, om den er nærliggende, og om den gjelder
skade på person. Det stilles derfor forholdsvis
strenge krav til en fører av motorvogn.
Det foreligger en rekke rettsavgjørelser knyttet til
oppreisningserstatning etter trafikkulykker, men kun
et fåtall avgjørelser fra Høyesterett. De to sentrale
dommer er inntatt i Rt. 2008 s. 1360 og Rt. 2009
s. 6.
I Rt. 2008 s. 1360 kolliderte bilfører med en gruppe
biler som hadde stanset i veien på grunn av en
trafikkulykke. Dette medførte blant annet at flere
personer ble påkjørt og påført personskader.
Det ble av Høyesterett lagt vekt på at bilføreren
fortsatte kjøringen i samme hastighet til tross for at
det lenger fremme i veien sto en bil med blinkende
nødlys, og at føreren først 40 meter fra bilen
startet oppbremsingen. Det var vanskelige kjøreforhold hvilket medførte at bilen hadde betydelig
fart da den kjørte inn i første kjøretøy. Høyesterett
antok at bilfører på en graverende måte unnlot å
innrette sin kjøring etter forholdene, til tross for
at han hadde rikelig tid. Skadelidte, som ble påført
brudd samt ledd- og korsbåndskader i venstre kne
som nødvendiggjorde to operasjoner, fysioterapi
og 10 måneders sykmelding, ble tilkjent kr 30 000 i
oppreisningserstatning.
I Rt. 2009 s. 6 ble skadevolder dømt til å betale
kr 75 000 i oppreisningserstatning etter å ha skadet
en annen alvorlig ved å kjøre på vedkommende
som hadde stilt seg opp ved en parkeringslomme
de begge hevdet å ha krav på. Skadelidte ble 100 %
arbeidsufør og 58 % varig medisinsk invalid etter
ulykken. Ved vurderingen av grov uaktsomhet ble
det lagt vekt på at når ikke skadevolder stanset
for skadelidte, til tross for at det ikke var noe i
situasjonen som hindret det, og valgte å fokusere
på den parkerte bilen til høyre istedenfor å forsikre
seg om at skadelidte ikke ble påkjørt, så representerte dette en grov feilvurdering.
Øvrig rettspraksis viser også at når handlemåte er
funnet grovt uaktsomt, og oppreisning er blitt gitt,
er det vist til særskilte klanderverdige forhold. Det er
således ingen generell og skjønnsmessig helhetsvurdering som danner grunnlaget for domstolens
konklusjon omkring uaktsomhetsvurderingen. Et
gjennomgående trekk ved domstolspraksis der
oppreisningskravet er tatt til følge, er at føreren har
tatt en bevisst risiko, for eksempel:
• forbikjøring under forhold som ikke tillater det, jf.
LF-2009-2953
• bilførerens uoppmerksomhet/uaktsomhet har
vært vedvarende, jf. LB-2001-2320
• påkjørsel under påvirkning av alkohol/narkotika
Årsaken til oppmerksomhetssvikten eller feilfordelingen av oppmerksomhet vil være av betydning:
Trafikal årsak godtas oftere enn en ren uoppmerkOppreisningserstatning etter trafikkulykker 31
somhet eller det forhold at bilføreren holder på
med andre ting mens han/hun kjører. Hvorvidt
trafikkbildet er oversiktlig eller komplisert, vil også
være styrende for rettens vurdering av bilførerens
uaktsomhet.
Det er på det rene at hastigheten spiller en
vesentlig rolle, men det er ikke gitt at høy hastighet
i forhold til fartsgrensen automatisk medfører
at forholdet er grovt uaktsomt. Derimot vil lav
hastighet kunne tilsi frifinnelse for oppreisningskravet, jf. dog LB-2013-65264 hvor lagmannsrettenla avgjørende vekt på bilførerens totale mangel
på oppmerksomhet.
2.3 Utmåling
Etter § 3-5 har skadelidte krav på ”engangssum
som retten finner rimelig”. Lovgiver har således gitt
domstolene det fulle ansvaret for erstatningsnivået.
Ved vurderingen skal det legges vekt på følgende
momenter, jf. bl.a. Rt.2009.6:
• handlingens objektive grovhet
• skadevolders skyld
• graden av tort og smerte (omfanget av skadevirkningene)
• fornærmedes subjektive opplevelse av krenkingen
• skadevolders økonomi
• skadelidtes forhold (medvirkning)
Departementet uttalte følgende om erstatningsutmålingen i relasjon til lovendringen:
«Departementet finner ikke grunn til å innføre
et særlig standardisert system for utmåling
av oppreisningserstatning på dette området.
Trafikkforsikringstilfellene vil omfatte et vidt spekter
av skadesituasjoner hvor forholdene i den enkelte
sak vil kunne variere. Den fleksibiliteten som ligger i
32 Oppreisningserstatning etter trafikkulykker
oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven
§ 3-5 bygger på tanken om at erstatningsutmålingen
skal tilpasses det som anses rimelig etter en samlet
vurdering av forholdene i den enkelte sak. Det nevnes
imidlertid at rettspraksis på enkelte områder har
foretatt en viss normering av utmålingen, men også
en slik normering kan fravikes på bakgrunn av de
konkrete forholdene i saken. Ved vurderingen av
oppreisningskravene vil forsikringsselskapene kunne
se hen til retningslinjene trukket opp i rettspraksis for
sammenlignbare tilfeller.»
Departementet uttalte også at det ikke kunne se
at lovforslaget «skulle få noen innvirkning på oppreisningsnivået i den enkelte sak» da forslaget ikke
gikk lenger enn å oppfylle Norges EØS-rettslige
forpliktelse til å innlemme det oppreisningsansvaret
skadevolderen har etter alminnelige regler, i den
obligatoriske forsikringsdekningen. Det vil nok
kunne settes spørsmålstegn ved om hensynet til
skadevolders økonomi fortsatt vil være relevant all
den tid skadelidte kan fremme sitt oppreisningskrav
direkte overfor forsikringsselskapet. I den forbindelse bør det pekes på at departementet særskilt
fremhevet forsikringsselskapenes adgang til å rette
regresskrav mot skadevolderen, noe som kan bety
at skadevolders økonomi fortsatt vil være relevant.
Alternativet er at skadevolder kan få redusert
regressansvaret, dersom vedkommende har dårlig
økonomi.
Som nevnt i forarbeidene, har rettspraksis på
enkelte områder foretatt en viss normering av
utmålingen av oppreisningserstatning. Dette gjelder
imidlertid utelukkende i saker som gjelder dødsfall.
I 2006 kom Høyesterett til at normen ved oppreisning til avdødes foreldre kunne settes til
kr 75 000 (avdøde var 12 år gammel). Denne
normen har underrettspraksis videreført for krav
fra barn for tap av foreldre som følge av uaktsomt
drap, jf. LB-2013-65264 hvor erstatningen dog ble
satt til kr 40 000 under henvisning til at avdøde
var 71 år og barna var godt voksne og etablerte.
Erstatning til foreldre for tap av voksne barn som er
etablert i egne boliger, har Høyesterett satt til
kr 60 000, jf. Rt. 2007/1777.
Ut over de normerte tilfellene skal altså oppreisningserstatningen fastsettes skjønnsmessig.
Nedenfor gis en summarisk oversikt over noen
relevante avgjørelser, som indikerer erstatningsspennet i slike saker:
• LB-2005-110173: kr 25 000 akseptert under
ankeforhandling (brudd i kne, sykehusopphold og
varige plager)
• LG-2007-181893: kr 25 000 (hukommelsestap,
kraftig hjernerystelse, ankelbrudd, brist i rygg,
ribbensbrudd, sårskade på legg og skade i kne)
• LB-2008-130861: kr 50 000 fastsatt av tingretten
(bruddskader i ben, ufør i mer enn 4 måneder)
• LB-2008-162608: kr 40 000 til passasjer/barn
(alvorlig skadet), kr 25 000 til hver av barnets
foreldre (bekymringer for sønnens helse samt egne
fysiske og psykiske ettervirkninger etter ulykken)
• LF-2009-15612: kr 15 000 og kr 20 000 (bruddskader)
• Rt. 2006 s. 535: kr 75 000 (sårskader/arr på lår)
• Rt. 2008 s. 1360: kr 30 000 (brudd og korsbåndskader i kne)
• Rt. 2009 s. 6: kr 75 000 (betydelig skade)
3. AVSLUTNING
For skadelidte har lovendringen medført en
betydelig bedring av rettslig posisjon i og med at
forsikringsselskapet blir ansvarlig for utbetaling av
erstatningen i de tilfeller vilkårene for oppreisningserstatning er til stede. Tidligere var som nevnt
skadelidte henvist til å søke sin erstatning direkte
hos skadevolder i form av søksmål og betydelig
risiko for manglende økonomisk evne til å gjøre
opp for seg.
Til tross for bedret rettslig posisjon skal det
imidlertid bemerkes at terskelen for
søksmål mot forsikringsselskapene
utelukkende på basis av oppreisningserstatning vil være høy. Det
er derfor min antagelse at
skadelidte og deres representanter i større utstrekning
enn i andre utmålingstvister,
vil søke tvisteløsning hos
Finansklagenemnda.
Nemndsbehandling er et
mye rimeligere tilbud enn
domstolsbehandling, og
for det tilfelle at skadelidte vinner frem ved
behandling i nemnda,
vil vedkommende enten
være sikret utbetaling
ved at selskapet aksepterer
nemndas uttalelse, eller
garantert sakskostnadene
for domstolsbehandling
i første instans.
Oppreisningserstatning etter trafikkulykker 33
Voldsoffererstatning
Av advokat Carl Gunnar Sandvold
[email protected]
Carl Gunnar Sandvold er par tner i ProJure Advokatfirma DA
i Stavanger. Han er medlem i ProJures personskadegruppe,
som utelukkende arbeider med personskade og sykdom.
Det vanligste er yrkesskader og sykdom, trafikkskader og
feilbehandling i helsevesenet. Sandvold har siden 2004
vær t medlem av Erstatningsnemnda for voldsofre, som er
klageinstansen i voldssaker.
Siden 1975 har vi hatt forskjellige ordninger hvor
den norske stat betaler erstatning til voldsofre,
slik at skadelidte slipper å forholde seg til skadevolder direkte. Det har vært en stor utvikling av
retten til erstatning i de snart 40 årene som har
gått.
De viktigste trekkene ved dagens lov er at
skadelidte har krav på erstatning fra staten når
vilkårene i loven er til stede, og at grensen for
samlet erstatning er 60 G, med muligheter for å
gå høyere.
Det er ikke bare det vi vanligvis forbinder med
vold, som dekkes. Dagens ordlyd er:
«Den som har lidd personskade som følge av en
straffbar handling som krenker livet, helsen eller
friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.»
I utgangspunktet gjelder loven den som er
strafferettslig fornærmet, men også etterlatte og
pårørende kan ha krav, samt barn som er vitne til
vold, og de som hjelper politi og ofre.
Kravet til personskade innebærer i praksis at
det er en stor fordel for skadelidte å få dette
dokumentert, f.eks. i form av bilder eller legejournaler så nært opp til hendelsen som mulig. I
enkelte tilfeller foreligger det en presumpsjon for
34 Voldsoffererstatning
personskade, f.eks. ved voldtekt, og da er det ikke
nødvendig å bevise personskade.
Kravet til straffbar handling er i aller høyeste grad
en realitet. I dette ligger det et krav om at skadevolder har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.
En nyttårsrakett på avveier faller følgelig utenfor,
da dette er å anse som et uhell og ikke en
straffbar handling.
I strafferetten er prinsippet at all rimelig tvil
skal komme tiltalte til gode. I voldsofferloven
modifiseres imidlertid dette til at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte
har vært utsatt for et straffbart forhold. Dette
betyr at vi befinner oss et sted mellom kravet i
vanlig erstatningsrett om sannsynlighetsovervekt
(mer enn 50 %) og strafferettens prinsipp, som
er tilnærmet 100 %. I praksis vil følgelig søker
få avslag, selv om det straffbare forholdet er
sannsynlig, dersom det ikke er klart. Det mest
kjente eksempelet på dette er Birgitte-saken, hvor
fetteren til Birgitte ble frifunnet for straff, men
dømt til å betale erstatning.
Det er naturlig at loven omfatter både dødsfall
og personskader. I tillegg til dette omfatter den
imidlertid også en krenkelse av friheten, f.eks.
bortføring og grove tilfeller av trusler. Også
såkalt trafficking (menneskehandel) kan komme i
kategorien frihetskrenkelse.
I Norge er det forbudt å slå barn. Ved mistanke
om barnemishandling koples som regel barnevernet inn, noe som kan bidra til at bevis blir
sikret. Skadelidte ved verge vil da kunne kreve
erstatning. En jevnt over kritikkverdig oppvekst
gir imidlertid ikke krav om erstatning, selv om
det er personskade. Det må foreligge noe
straffbart.
Hovedregelen er at loven bare omfatter skadevoldende handlinger i Norge. I særlige tilfeller
dekker imidlertid loven også skader i utlandet,
dersom skadelidte har fast bopel i Norge. Det
vanligste som dekkes, er overgrep på ferie i
utlandet.
Det er et viktig element i loven at den er subsidiær i forhold til annen dekning. Dersom skaden
skjer i et utland som har en voldsofferordning,
som er vanlig i Europa, må skadelidte forholde
seg til det i forhold til de poster som dekkes.
Som regel er slike ordninger dårligere enn våre,
I utgangspunktet gjelder loven den som er
strafferettslig fornærmet, men også etterlatte og
pårørende kan ha krav, samt barn som er vitne til
vold, og de som hjelper politi og ofre.
Voldsoffererstatning 35
men skadelidte kan ikke kreve dekket differansen
her, med mindre det gjelder poster som ikke
dekkes i utlandet, f.eks. oppreisning for tort og
smerte.
Dersom skaden skjer i et utland uten voldsofferordning, som er vanlig utenfor Europa, kan norsk
ordning bli akseptert fullt ut. Det underlige er
følgelig at de som blir skadet i Europa, som regel
kommer dårligere ut enn de som skades i resten
av verden.
Et svært viktig vilkår for erstatning er at den
straffbare hendelsen er meldt til politiet, og at
skadelidte krever at erstatningskravet tas med
i en eventuell straffesak. Bare i særlige tilfeller
gjøres det unntak fra dette, f.eks. når skadevolder
er død.
Også dette understreker ordningens subsidiære
karakter. Politiet vil etterforske anmeldte saker
og fortrinnsvis få avgjort straffesaken gjennom
avtale i Konfliktrådet, et vedtatt forelegg eller en
fellende dom i en straffesak. Ved forelegg og dom
får staten rett til å kreve regress for sine utgifter
iht. voldsofferloven.
De aller fleste sakene blir imidlertid henlagt,
som regel på grunn av bevisets stilling, men det
betyr ikke at man også automatisk får avslag på
voldsoffererstatning. I vurderingen av om det
er klart sannsynlig at det har skjedd et straffbart
forhold, legges det vekt på flere elementer. De
tre viktigste er å sikre medisinsk bevis så tett opp
til overgrepet om mulig, at anmeldelse til politiet
skjer så snart som mulig, og at annet bevismateriale i form av ødelagte klær og eventuelle
vitner sikres. Jo nærmere alt dette gjøres opp til
hendelsen, jo lettere er det å få erstatning.
36 Voldsoffererstatning
Når det gjelder utmåling av erstatning, vises det
til artikkelen Grunnelementer ved personskade og
sykdom.
Det som særlig preger voldssaker, er oppreisning
for tort og smerte, selv om det i mange saker også
utmåles andre poster. Ved oppreisning er det
enkelte standardbeløp, f.eks. kr 150 000 for voldtekt og kr 200 000 for forsettlig drap, noe som
bare fravikes i særlige tilfeller. Som regel utmåles
erstatningen skjønnsmessig, og utviklingen de
senere år har vært høyere beløp.
I kjølvannet av terroranslaget den 22.07.2011
ble det utmålt mye høyere oppreisning enn før,
fordi det var et helt ekstremt tilfelle som rammet
svært mange mennesker, og som på Utøya gikk
over lang tid med ren forfølgelse. Av den grunn
ble nivået på Utøya kr 100 000 høyere en tilsvarende skader i Regjeringskvartalet.
Også ved utmåling av erstatning kommer
voldsofferlovens subsidiære element inn ved at
absolutt alle andre ytelser går til fradrag krone
for krone. I erstatningsretten ellers får skadelidte
beholde egne forsikringer i tillegg til erstatning
fra skadevolder, men ikke i voldssaker, hvor staten
er motpart.
Det betales heller ikke renter, slik det gjøres i
erstatningsretten.
Også erstatning for ting er mer begrenset enn i
erstatningsretten. Det som dekkes, er begrenset
til skade på vanlige klær, proteser og andre
personlige bruksting som den skadelidte hadde
på seg da skaden ble voldt. Tapte penger som
følge av ran dekkes følgelig ikke.
De tre viktigste tiltakene for å sansynliggjøre at
et overgrep har funnet sted, er å sikre medisinsk
bevis så tett opp til overgrepet om mulig, at
anmeldelse til politiet skjer så snart som mulig,
og at annet bevismateriale i form av ødelagte
klær og eventuelle vitner sikres. Jo nærmere alt
dette gjøres opp til hendelsen, jo lettere er det å
få erstatning.
Voldsoffererstatning 37
Alle søknader om erstatning behandles av
Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø
http://voldsoffererstatning.no/. I alle større byer
er det også et Rådgivningskontor for kriminalitetsofre http://kriminalitetsofre.no/, som er underlagt
Vardø. Her kan skadelidte få lokal gratis bistand
til å søke om erstatning, og eventuell hjelp til å
vitne i en straffesak.
De som er misfornøyde med vedtakene fra
Vardø, kan klage til Erstatningsnemnda for
voldsofre. Nemnda består av tre medlemmer og
har sekretariat i Oslo, som iht. delegert fullmakt
fatter vedtak i de klareste sakene. Klagen sendes
imidlertid til Vardø.
Jeg har vært medlem av Erstatningsnemnda siden
2004.
De som er misfornøyd med nemndas vedtak, kan
klage til Sivilombudsmannen eller prøve saken
rettslig. Retten kan da utmåle oppreisningsbeløp,
men tar for alle andre poster bare stilling til om
nemndas vedtak er gyldig eller ei. Dersom skadelidte får medhold i ugyldighet, tas saken opp igjen
i nemnda.
Ved alvorlige overgrep har skadelidte krav på
bistandsadvokat. Da vil advokaten bistå gratis
også med krav om voldsoffererstatning. Dersom
skadelidte ikke har rett på bistandsadvokat,
dekkes utgiftene til advokat i de tilfellene skadelidte får medhold i at det er en straffbar handling.
Trine Vøien
Advokat
[email protected]
Bygget på erfaring,
Hovedarbeidsområder:
• Forsikrings- og erstatningsrett
kunnskap
og tillit siden 1878
• Arbeidsrett
“ Erstatningsoppgjør etter personskade kan være komplisert.
Tør du overlate alle vurderinger til forsikringsselskapet?”
Advokat Trine Vøien har spisskompetanse og erfaring innen forsikrings- og
erstatningsrett fra sin tidligere stilling hos Finansklagenemnda og fra flere av
Norges største forsikringsselskap. Hun kan ivareta dine interesser dersom
du er blitt rammet av skade eller sykdom.
Send henne gjerne en e-post. Det kan vise seg å bli lønnsomt!
Svensson Nøkleby er Buskeruds største advokatfirma med 40 ansatte. Vi har ekspertise
innen de fleste juridiske fagområder, og bistår bedrifter, private og det offentlige.
38 Voldsoffererstatning
www.svenssonnokleby.no
Erfaring. Kompetanse. Løsning.
39
Advokatfirma Tofte DA
Vestre Strandgt. 27-29
Postboks 759
4666 Kristiansand
Telefon 38 17 70 00
Faks 38 17 70 01
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet
Eurojuris Harstad AS
Asbjørn Selsbanesgate 2, 2. etasje
Postboks 866
9488 Harstad
Telefon 77 00 21 00
Faks 77 00 21 11
E-post: [email protected]
Advokatfirma Storø AS
Dronningensgt. 43
Postboks 712
8509 Narvik
Telefon 75 80 34 00
Faks 75 80 34 01
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet
Holm og Benson ANS
Sjøgaten 27
Postboks 223
8001 Bodø
Telefon 75 50 62 00
Faks 75 52 38 20
E-post: [email protected]
ADNOR Advokat
Dronningens gate 9
Postboks 281 Sentrum
7402 Trondheim
Telefon 73 99 09 00
Faks 73 99 09 01
E-post: [email protected]
Larhammer Aarseth
Advokatfirma AS
Torget 2
Postboks 248
6401 Molde
Telefon 71 19 16 00
Faks 71 19 16 01
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet Tollefsen
Parkveien 5
Postboks 25
6851 Sogndal
Telefon 57 62 88 50
Faks 57 62 88 51
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet
Stiegler ANS
Chr. Michelsensgate 2a
Postboks 1124 Sentrum
5809 Bergen
Telefon 55 21 54 00
Faks 55 21 54 25
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet
Eurojuris Haugesund AS
Haraldsgata 90
Postboks 548
5501 Haugesund
Telefon 52 70 10 30
Faks 52 70 10 31
E-post: [email protected]
ProJure
Advokatfirma DA
N. Holmegt. 30
Postboks 127
4001 Stavanger
Telefon 51 85 84 00
Faks 51 85 84 01
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet
Nordia DA
Olav V’s gate 6
Postboks 1807 Vika
0123 Oslo
Telefon 23 10 30 00
Faks 23 10 30 01
E-post: [email protected]
Svensson Nøkleby
Advokatfirma ANS
Nedre Storgate 15/17
Postboks 294 Bragernes
3001 Drammen
Telefon 32 25 55 00
Faks 32 25 55 01
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet Frøstrup
Løitegaard DA
Storgata 136
Postboks 73
3901 Porsgrunn
Telefon 35 93 19 00
Faks 35 93 19 01
E-post: [email protected]
Advokatfirmaet Ytterbøl & Co as
Sarpsborg: Sandesundsveien 3
Postboks 404, 1703 Sarpsborg
Telefon 69 16 18 00
Faks 69 16 18 01
E-post: [email protected]
Fredrikstad: Nygaardsgt. 55,
Postboks 273, 1601 Fredrikstad
Telefon 69 36 60 00
Faks 69 36 60 01
E-post: [email protected]
Returadresse: Eurojuris Norge AS
Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen
Foto: Dreamstime - Produksjon: kveldsskiftet
Deltakende firmaer
Advokatfirmaet
Alver AS
Storgt. 106
Postboks 10
2601 Lillehammer
Telefon 61 26 87 00
Faks 61 26 87 01
E-post: [email protected]