Transcript VOLDSOFFERERSTATNING

VOLDSOFFERERSTATNING
1
INNLEDNING
I det følgende vil det i korte trekk bli redegjort for ordningen med voldsoffererstatning. Vi bemerker at
notatet kun er ment som en oversikt til veiledende bruk, og ikke som en uttømmende redegjørelse for
reglene.
Ønsker du mer informasjon om ordningen så kan du finne dette for eksempel lagt ut på
www.voldsoffererstatning.no. Dette er hjemmesiden til voldsoffererstatningskontoret, som er
forvaltningsorganet som behandler søknadene om voldsoffererstatning. På denne siden finner du også
skjema som må benyttes ved søknad om voldsoffererstatning. Se også www.kriminalitetsofre.no.
I tillegg til ovennevnte er ordningen godt beskrevet på statens sivilrettsforvaltnings hjemmeside:
http://www.justissekretariatene.no/nb/Innhold/Voldsofferestatning/.
2
HVEM KAN KREVE VOLDSOFFERERSTATNING
I henhold til voldsoffererstatningsloven § 1 kan følgende kreve erstatning:
-
”den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller
friheten”.
-
Etterlatte: Ektefelle, samboer, barn, forelder eller søsken.
-
Personer som er blitt skadd i forbindelse med hjelp til politiet i visse situasjoner.
Også utenlandske statsborgere kan kreve erstatning etter loven.
3
VILKÅR FOR Å KUNNE BLI TILKJENT ERSTATNING
Voldsoffererstatningsloven § 3 oppstiller to vilkår for at ovennevnte personkrets kan tilkjennes
erstatning:
-
Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet.
-
Søkeren må ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen.
Av samme bestemmelse følger imidlertid også at det kan gjøres unntak fra disse vilkårene i særlige
tilfeller. Justisdepartementet kunngjorde i en pressemelding 8. august 2011 at det vil bli gjort unntak fra
vilkårene i saker knyttet til bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Pressemeldingen ligger
på Justis- og politidepartementets hjemmeside (www.regjeringen.no, velg Justis- og politidepartementet
under fanen ”Departementene”, meldingen ligger under ”nyheter” og heter ”Erstatning for personskade –
ytterligere informasjon”).
Justis- og politidepartementets pressemelding inneholder i tillegg til ovennevnte, annen viktig
informasjon. Eksempelvis fremkommer at også pårørende kan ha rett til erstatning selv om denne
gruppen ikke er direkte nevnt i loven.
4992711/1
1
Voldsoffererstatningen trer ved utbetaling av erstatning inn i kravet til den skadede slik at det kan
fremmes et krav om tilbakebetaling mot gjerningspersonen.
4
HVA KAN KREVES ERSTATTET
Hva som kan kreves erstattet er regulert i kapittel 2 i voldsoffererstatningsloven. Erstatningsberegningen
kan være komplisert. Vi anbefaler derfor at du kontakter en advokat som kan gi deg råd om hva du kan
kreve erstattet.
I korte trekk kan følgende kreves erstattet:
Erstatning for økonomisk tap
-
Utgifter til medisinsk behandling, i form av egenandeler og medisiner, samt reiseutgifter i
forbindelse med behandlingen
-
Utgifter til behandling av tannskader.
-
Erstatning for ødelagte klær og andre personlige bruksting du hadde på deg da voldsepisoden
fant sted.
-
Inntektstap som følge av skaden.
-
Fremtidig inntektstap som følge av skaden.
-
Fremtidige utgifter som følge av skaden.
Tap som søkes erstattet må sannsynliggjøres. Det er derfor sentralt at alle kvitteringer og annen
dokumentasjon for utgifter vedlegges. Vi bemerker også at voldsoffererstatning er subsidiær til andre
dekningsmuligheter. Det vil si en primært skal søke sitt tap dekket gjennom sin forsikring eller andre
offentlige velferdsordninger. Egenandel til forsikringsselskaper dekkes av erstatningen.
Ménerstatning:
Hvis du har fått varig og betydelig skade av medisinsk art som følge av voldsepisoden, kan du søke om
ménerstatning. Det må da fremlegges en spesialisterklæring som fastslår at du som følge av den
straffbare handlingen er påført en varig medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 %. Skaden må stabilisere
seg før den medisinske invaliditet utredes og fastslås. Det er imidlertid intet til hinder for at du først
søker om erstatning for økonomisk tap og eventuelt oppreisning, for så å komme tilbake med søknad om
ménerstatning, når det blir klart om skaden blir varig.
Oppreisning:
Oppreisningserstatning er en skjønnsmessig utmålt engangssum for den voldte tort og smerte og for
annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Vi bemerker for øvrig at det er en egen bestemmelse
i voldsoffererstatningsloven § 1 om at barn som har opplevd vold mot nærstående har rett til
oppreisning.
Særlig for etterlatte:
4992711/1
2
Avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre vil kunne tilkjennes erstatning for inntektstap og utgifter
til behandling. I særlige tilfelle kan også søsken tilkjennes dette.
Det kan kreves erstatning for tap av forsørger.
Avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre vil kunne tilkjennes oppreisning. I særlige tilfelle kan
også søsken tilkjennes dette.
Vanlige utgifter til gravferden og andre utgifter i anledning dødsfallet vil kunne dekkes i rimelig
utstrekning. Er man dekket av regjeringens ordning med tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse
med gravferd mv. vil dette gå til fradrag på dette punkt.
Maksutbetaling:
Det er en maksgrense for hvor stor voldsoffererstatning som kan utbetales pr. skadetilfelle. Grensen er
40 G, hvilket tilsvarer 3 168 640. Dødsfall anses som et skadetilfelle.
5
ADVOKATKOSTNADER
Tidligere har det ikke vært praksis for å tilkjenne erstatning for advokatkostnader. Erstatningsnemnda
for voldsofre har imidlertid i sak ENV-2005-2374, åpnet for at voldsoffererstatningen også kan dekke
søkers advokatutgifter i en begrenset grad, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er ikke av betydning
om søker kan få innvilget fritt rettsråd eller ei, da rettshjelpsordningen er subsidiær i forhold til andre
ordninger der søker kan få dekket de aktuelle utgiftene, jf. rettshjelpsloven § 5.
Fornærmede har etter straffeprosessloven § 107 c rett til bistand i forbindelse med en eventuell søknad
om voldsoffererstatning, blant annet jf. Rt. 1996 s.293 og Rt. 1999 s. 254. Se også Ot prp. nr. 33
(1993-1994) s. 36.
4992711/1
3