Transcript Finansnæringen generelt

Kopiering eller
videreformidling er ikke
tillatt uten kildeangivelse
Finansrett
Utgitt av
Finansforlaget AS
4 utgaver pr. år
Org.nr. NO 911 765 241
Finansrett
Nytt om rammebetingelser
for finansnæringen
Nummer 51 – andre kvartal 2012 (april - juni)
Ansvarlig redaktør:
Trond Søyland
Redaksjonssekretær
Anita Fagersand
Innhold
 Finansnæringen generelt
Abonnement
Terje Sand
 Bank og betalingsformidling
 Forsikring, pensjon
Adresse
Finansnæringens Hus
 Verdipapirmarkedet, kapitalforvaltning
Hansteens gt. 2
 Regnskap, skatt
Postadresse
Postboks 2473 Solli
 Andre aktuelle saker
 Internasjonalt, EU/EØS
0202 Oslo
E-post: [email protected]
Internett: www.fno.no
I redaksjonen:
Telefon: 23 28 42 00
Telefaks: 23 28 42 01
Redaktører: Trond Søyland (ansv.), Carl Flock.
Bankgiro
Elisabeth Auren, Helene T. Guldbrandsen, Tore A. Hauglie, Charlotte
Tvedt, Arne Johan Hovland, Herborg Horvei, Liv Tove Bakken, Torkil
Wiberg, Tone Meldalen, Espen Tørum, Øivind Flatner, Mia Ebeltoft,
Gunnar Harstad, Anita Fagersand (red. sekr.)
6030 05 62518
Ny utgave av Finansrett
Med dette kommer Finansrett nr. 51. Redaksjonen ble avsluttet 27. juni 2012.
Red.
Finansrett på nett!
Finansrett publiseres i søkbar form på internett. På www.finansrett.no vil du finne alle utgaver som
er utgitt siden 2000.
Å finne igjen artikler av spesiell interesse er enkelt gjennom den gode søkemotoren på nettstedet.
Du kan avgrense søk til de nyeste utgavene om du ønsker det.
Ønsker du å skrive ut hele Finansrett finner du en pdf-fil av hele utgaven.
For medlemmer og abonnenter
Finansrett.no er en lukket web-tjeneste, hvor alle medarbeidere i FNOs medlemsbedrifter har enkel
tilgang. Også eksterne brukere kan abonnere på nettjenesten. I dag gjøres dette blant annet av
Finansdepartementet, Finanstilsynet, Norges Bank og Banklovkommisjonen, i tillegg til flere av de
store advokatkontorene.
Om rammebetingelser
Finansretts ambisjon er å holde deg oppdatert om det som skjer med rammebetingelsene for
finansbedriftene og annen relevant rettslig informasjon. Publikasjonen produseres av jurister og
andre fagmedarbeidere i FNO.
Bredt spekter
Finansrett kommer ut fire ganger i året, og inneholder hver gang et hundretalls artikler om nyheter
fra finansnæringen. Vi legger betydelig vekt på det som skjer internasjonalt, spesielt i EU.
Ved siden av nettutgaven, vil det fortsatt bli utgitt en papirversjon.
Er du interessert i et abonnement på Finansrett - enten den elektroniske søkbare utgaven eller
papirversjonen - kan du ta kontakt med Anita Fagersand på tlf. 23 28 43 40, eller sende en e-post
til [email protected].
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs
FNHs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Finansrett nr. 51
INNHOLDSFORTEGNELSE
Finansnæringen generelt ................................................................. 3
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
Finanstilsynets årsmelding 2011 ............................................................................................................... 3
Finansmarkedsmeldingen (I) - fremmet .................................................................................................... 3
Finansmarkedsmeldingen (II) – FNO innspill .......................................................................................... 3
Finansmarkedsmeldingen (III) – stortingsbehandling .............................................................................. 3
Lovfestet forbrukeransvar for Finanstilsynet – høring.............................................................................. 4
Finansklagenemnda under politisk press – dok.8-forslag ......................................................................... 4
Opphevelse av øvre grense for Bankenes sikringsfond - høring ............................................................... 4
Egnethetsvurderinger – personkrets utvides ............................................................................................. 4
Adgangen til å innhente politiattest for ansatte i finansinstitusjoner ........................................................ 5
Produktpakker – ny tilsynsavgjørelse (studentpakker) ............................................................................. 5
Sammenslåing av autorisasjonsordningene – FNO rundskriv .................................................................. 5
Nytt statlig selskap for eksportfinansiering etablert.................................................................................. 5
Foredrag om reguleringer og finansiell stabilitet ...................................................................................... 6
FNO blir arbeidsgiverforening fra årsskiftet ............................................................................................. 6
Bank og betalingsformidling ........................................................... 7
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
Reviderte mønsteravtaler for kreditt ......................................................................................................... 7
Retningslinjene om forsvarlig boliglån – brev fra Finanstilsynet ............................................................. 7
Vergemålsreform – høring ........................................................................................................................ 7
Overdragelse av elektronisk tinglyste panteretter ..................................................................................... 7
Opplysningsplikt om motregningsforbud i OMF ...................................................................................... 7
Bankens og kundens rettigheter ved bruk av eksterne tjenester ................................................................ 8
Endring i lov om banktjenester gjennom Posten ...................................................................................... 8
ROS-analyse 2011 om finansforetakenes bruk av IKT ............................................................................. 8
Markedet for internasjonale betalingskort – høring .................................................................................. 8
Klage på diskriminering ved søknad om kredittkort ................................................................................. 9
Beregning av risikovekter - arbeidsgruppe ............................................................................................... 9
Forsikring, pensjon ........................................................................ 10
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
Arbeidsskadeforsikring – åpent om reform ............................................................................................ 10
Standardisert personskadeerstatning – høring......................................................................................... 10
Banklovkommisjonens arbeid med ny lov om kollektiv tjenestepensjon ............................................... 10
Ny lov om investeringsvalg for fripoliser – høring ................................................................................. 10
Begrensninger i fritaksmetoden for livselskaper – høring ...................................................................... 11
Infrastrukturinvesteringer – utredningsoppdrag til Finanstilsynet .......................................................... 11
Kjønnsnøytralitet i forsikring – utredningsoppdrag til Finanstilsynet .................................................... 11
Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven - høring ....................................................................... 11
Høyesterettsdom - objektivt ansvar for skade voldt av avløpsanlegg ..................................................... 12
Høyesterettsdom - linearitet i foretakspensjon ........................................................................................ 12
Honoraravtale mellom Legeforeningen og FNO .................................................................................... 12
Nytt grunnbeløp fra 01.05.12 mv. ........................................................................................................... 12
Verdipapirmarkedet, kapitalforvaltning ........................................ 14
38.
39.
40.
41.
42.
43.
44.
45.
Endringer i verdipapirhandelloven mv. .................................................................................................. 14
Røeggen- og ING-saken til Høyesterett .................................................................................................. 14
Tilbakekall av konsesjon som verdipapirforetak (I) – to enkeltvedtak ................................................... 14
Tilbakekall av konsesjon som verdipapirforetak (II) – rådgivning i fond .............................................. 14
Utkontraktering av compliancefunksjonen i verdipapirforetak .............................................................. 15
Høyesterettsdom om innsidehandel (I) – definisjon av innsideinformasjon ........................................... 15
Høyesterettsdom om innsidehandel (II) – rekkevidde av taushetsplikt .................................................. 15
Høyesterettsdom om markedsmanipulasjon – robotsaken ...................................................................... 16
-1-
46.
47.
48.
Retningslinjer for automatisert handel .................................................................................................... 16
Endringer i obligasjonsreglene for Oslo Børs og Oslo ABM ................................................................. 16
Gjennomføring av AIFMD–direktivet – arbeidsgruppe nedsatt ............................................................. 16
Regnskap, skatt .............................................................................. 18
49.
50.
51.
52.
53.
54.
55.
56.
Endringer i bokføringsloven ................................................................................................................... 18
Utsatt frist ved elektronisk innsending av årsregnskap videreføres ........................................................ 18
Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet ....................................................................................... 18
Forenklinger i aksjeloven – skattefri omorganisering mv. ...................................................................... 18
Revisors ansvarsforsikring – høring ....................................................................................................... 19
Exit-reglene i skatteloven strammes inn ................................................................................................. 19
Fradragsrett for merverdiavgift ved nybygg ........................................................................................... 19
Skattemessig behandling av andelseiere – forhåndsuttalelse til VFF ..................................................... 19
Andre aktuelle saker....................................................................... 20
57.
58.
59.
60.
61.
62.
63.
64.
65.
66.
67.
68.
69.
70.
Europautredningen – høring ................................................................................................................... 20
Revisjon av konkurranseloven – høring ................................................................................................. 20
Nye forskrifter om offentlige anskaffelser .............................................................................................. 20
Forslag til nye EU-regler om personvern – høring ................................................................................. 21
Aksjelovene § 3-8 – FNO brev ............................................................................................................... 21
Dokumentavgift ved omregistrering fra BA til AS – uttalelse fra Kartverket ........................................ 21
Notarialbekreftelser – deponering av underskrifter ................................................................................ 21
Særskilt pantsettelse av immaterialrettigheter – høring .......................................................................... 21
Formidling av eiendomsinformasjon – høring ........................................................................................ 22
Økt verdigrense i panthavergarantipoolen .............................................................................................. 22
Forslag til forordning om ny europeisk stiftelsesform - høring .............................................................. 22
Schengen-standardisert oppholdskort - forholdet til hvitvaskingsregelverket ........................................ 22
Ligningskontroll hos tredjemenn – høring .............................................................................................. 22
Høyesterettskjennelser om advokaters taushetsplikt ............................................................................... 23
Internasjonalt, EU/EØS................................................................... 24
71.
72.
73.
74.
75.
76.
77.
78.
79.
80.
81.
82.
83.
84.
85.
86.
87.
88.
89.
90.
91.
92.
93.
Forslag til nytt krisehåndteringsdirektiv fremmet ................................................................................... 24
CRD IV (I) – status ................................................................................................................................. 24
CRD IV (II) - økt grad av nasjonale valg................................................................................................ 24
CRD IV (III) – egenkapitalbevis som kjernekapital? ............................................................................. 24
CRD IV (IV) – innføring av bonustak? .................................................................................................. 24
EUs ekspertutvalg om reformer i bankstrukturen - åpen høring ............................................................. 25
Solvens II (I) – status .............................................................................................................................. 25
Solvens II (II) – bransjeinnspill til Kommisjonen .................................................................................. 25
Fellesregulering av spareprodukter (PRIPs/IMD II) – status .................................................................. 25
FATCA (I) – forskrifter på høring .......................................................................................................... 26
FATCA (II) - bilaterale avtaler ............................................................................................................... 26
EUs nye verdipapirregelverk knyttet til infrastruktur – status ................................................................ 26
Regulering av shortsalg og aspekter knyttet til kredittbytteavtaler på EU-nivå ...................................... 26
Grønnbok om skyggebankvirksomhet - konsultasjon ............................................................................. 27
Direktiv om pantelån til boligformål – status ......................................................................................... 27
Forbrukerkredittdirektivet – EU-rapport om nasjonal implementering .................................................. 27
Utenomrettslig tvisteløsning – oppdatering ............................................................................................ 28
Financial Action Task Force (FATF) – nye anbefalinger, nytt mandat og norsk presidentskap ............ 28
Anvendelsen av tredje hvitvaskingsdirektiv – høring ............................................................................. 28
Opprettelse av spesialkomité mot organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking ........................... 28
Meddelelse om modernisering av regelverket om offentlig støtte .......................................................... 28
EU-kommisjonens strategi for samfunnsansvar (CSR) - høring ............................................................. 29
Consumer Markets Scoreboard ............................................................................................................... 29
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Finansrett nr. 51
påvirket av uroen i internasjonal økonomi. Norske
myndigheter bør videre avvente EUs beslutninger når det
gjelder aktivitetsskatt. For norsk sparebanknæring er det
ytterligere avgjørende at egenkapitalbeviset sikres som
fortsatt godkjent beste kjernekapital i nytt EU-regelverk.
FNO er for øvrig overrasket over departementets
forslag om å oppheve den øvre grensen som gjelder for
størrelsen på Bankenes sikringsfond (når det gjelder
avgiftsinnbetaling). Reglene om innskuddsgaranti
behandles nå også i EU gjennom nytt
innskuddsgarantidirektiv, og dette skal også behandles
av Banklovkommisjonen. FNO vil i den forestående
høringsrunden foreslå andre løsninger når det gjelder
avgiftsinnbetaling til sikringsfondet, jf. pkt. 7 nedenfor.
Finansnæringen generelt
1. Finanstilsynets årsmelding 2011
Finanstilsynet publiserte 13.03.12 sin årsmelding for
2011. I årsrapporten gis en oversikt over de viktigste
hendelsene i 2011, samt over aktiviteten innenfor de
ulike tilsynsområdene, herunder også internasjonalt. Det
gis også en generell omtale av Finanstilsynets strategi for
2010-2014, organisasjon og ressursbruk, sentrale tall
knyttet til tilsynsvirksomheten, informasjon og
kommunikasjon samt forbrukervern.
Selv om norsk økonomi går godt og norske banker
er solide og lønnsomme – er tilsynet like fullt bekymret
for at den internasjonale uroen raskt kan smitte over på
norske finansmarkeder.
Finanstilsynet har i 2011 vektlagt internasjonalt
arbeid, og det varsles i årsmeldingen at arbeid i regi av
de europeiske tilsynsmyndighetene, arbeid med strengere
kapitaldekningsregler for banker og verdipapirforetak
(CRD IV og Basel III), nytt soliditetsregelverk for
forsikring (Solvens II) og revisjon av direktivet om
investeringstjenester (MiFID) vil være viktig og prege
mye av Finanstilsynets arbeid også i 2012.
4. Finansmarkedsmeldingen (III) –
stortingsbehandling
Finanskomiteen avga 31.05.12 sin innstilling til
Finansmarkedsmeldingen (Innst. 360 S (2011-2012)), jf.
pkt. 2 og 3 ovenfor. Finanskomiteens flertall viser bl.a.
til at høy gjeldbelastning begrunner en mer restriktiv
utlånspraksis, og at det bør vurderes en styrking av
egenkapitalkrav for boliglån innenfor internasjonale
rammeregler.
Komiteens flertall tiltrer Norges Banks syn om at
nye egenkapitalkrav bør innføres så raskt som praktisk
mulig og at nasjonalt handlingsrom må benyttes for å
sikre solide finansinstitusjoner i Norge. Det ble
imidlertid poengtert at nye rammevilkår også må være
tilpasset små banker. Komiteens flertall støtter videre at
departementet jobber videre med aktivitetsskatt og en
innføring av motsyklisk tilleggskrav.
Som påpekt av FNO, jf. pkt. 3, erkjenner
Finanskomiteen at innføringen av Solvens II - sammen
med lav markedsrente og økt levealder - medfører store
utfordringer for livsforsikringsnæringen, særlig for
selskaper med fripoliser. Komiteen legger til grunn at de
ventede forslagene fra Banklovkommisjonen, jf. pkt. 28,
vil lette overgangen til Solvens II-reglene. Det
understerkes samtidig viktigheten av at selskapene
forbereder seg på overgangen gjennom god risikostyring
og tilfredsstillende bufferkapital.
Finanskomiteens flertall peker videre på viktigheten
av finansinstitusjonenes navnebruk er reell og ikke
tildekket. Flertallet støtter at det innføres en
opplysningsplikt om bortfall av motregningsrett ved
overdragelse av lån under det særskilte instituttet
obligasjoner med fortrinnsrett, jf. pkt. 19. Komiteens
flertall er også positiv til at finansinstitusjoner som ikke
følger avgjørelse i Finansklagenemnda bør dekke
kostnadene ved påfølgende rettsprosesser.
Et mindretall i komiteen ønsker en nærmere
vurdering av reguleringen av kompliserte spareprodukter
og organiseringen av Finansklagenemnda. Se omtale av
dok.8-forslaget (Dokument 8:88 (2011-2012) under pkt.
6.
2. Finansmarkedsmeldingen (I) - fremmet
Finansmarknadsmeldinga 2011 ble lagt frem
11.05.12. I meldingen omtales finansiell stabilitet,
utviklingen av finansmarkedsreguleringen i Norge og
internasjonalt, samfunnsansvar i finansnæringen, samt
endring av regelverk og større konsesjonssaker.
Meldingen inneholder også omtale av virksomheten i
Norges Bank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og
Statens finansfond.
I meldingens kapittel 5 gis det en omtale av
utviklingen av regelverk og større konsesjonssaker.
Omtalen gir en nyttig oversikt over viktige endringer på
de ulike virksomhetsområdene for finansinstitusjoner.
Det ble avholdt høring i Stortingets finanskomité
29.05.12 og Finanskomiteen avga sin innstilling
31.05.12 (Innst.360 S (2011-2012)), jf. pkt. 3.
3. Finansmarkedsmeldingen (II) – FNO
innspill
FNO deltok 29.05.12 på høringen om
Finansmarkedsmeldinga 2011 i Stortingets finanskomité,
jf. pkt. 2 og 4. FNO adresserte her utfordringene i
livsforsikringsnæringen mht. pensjonsforpliktelser som
følge av økt levealder og lavt rentenivå, samt usikkerhet
om nye kapitalkrav fra EU gjennom Solvens II.
Situasjonen er særlig krevende for fripoliser, og det har
ført til at de fleste livsforsikringsselskaper våren 2012
har stanset mottak av fripoliser.
Videre understreket FNO at internasjonal og nordisk
harmonisering bør etterstrebes. FNO etterspurte i denne
sammenheng også en offentlig utredning om forholdet
mellom norske bankers behov for finansiering i utlandet
som følge av at Norges sparing i all hovedsak skjer i
utlandet. Sistnevnte medfører at norske banker blir
-3-
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
5. Lovfestet forbrukeransvar for
Finanstilsynet – høring
Finansrett nr. 51
legge føringer for fremtidige endringer av
rammevilkårene for Finansklagenemnda.
Dok.8-forslaget om ”warrants” fikk ikke
tilstrekkelig tilslutning, mens forslaget om
forbrukerhensyn for Finanstilsynet allerede er utredet av
departementet, se pkt. 5 ovenfor.
Finansdepartementet sendte 27.03.12 på høring et
forslag om å lovfeste forbrukeransvar for Finanstilsynet.
Endringen foreslås gjennomført ved tilføyelse av
ordlyden ”se til at institusjonene under tilsyn i sin
virksomhet hensyntar forbrukernes interesser og
rettigheter” i finanstilsynsloven § 3 første ledd.
I høringsuttalelse av 29.05.12 understreker FNO at
organisasjonen deler departementets syn om at
finansmarkedet må fungere godt for forbruker, og at
organisasjonen ikke finner grunn til å gå i mot lovfesting
av forbrukerhensyn. FNO presiserer imidlertid at
tilsynets hovedfokus må være på de soliditetsmessige
hensyn samt på å oppnå velfungerende markeder hvor
også tilsynsenhetenes interesser ivaretas. FNO
konkluderer derfor med at en eventuell endring av
finanstilsynsloven bør resultere i en formålsangivelse
hvor flere av tilsynets hovedformål for virksomheten
listes opp, for eksempel hensynet til finansiell stabilitet,
velfungerende markeder, forbrukerinteresser og hensynet
til tilsynsenhetene.
7. Opphevelse av øvre grense for
Bankenes sikringsfond - høring
Finansdepartementet sendte 11.05.12 på høring et
forslag om avskaffelse av øvre grense for størrelsen på
Bankenes sikringsfond. Høringsfristen er 06.08.12.
Det fremgår av høringsnotatet at det etter
banksikringsloven § 2-7 ikke kreves inn avgift fra
medlemsinstitusjonene for innskuddsgarantien når
Bankenes sikringsfond overstiger minstekravet i fondets
størrelse i lovens § 2-6. Da fondets kapital har vært over
lovens minstekrav på 21,6 mrd. kroner, har avgift ikke
vært krevet inn for 2011 og 2012.
Departementet ber nå om høringsinstansenes
synspunkt på at banksikringsloven § 2-7 første ledd gis
ordlyden: ”(1) Medlemmene skal hvert år betale en
avgift til sikringsfondet.” Forslaget kommer som en
konsekvens av Finanskriseutvalgets utredning hvor
utvalget går inn for at ”avgiftene for innskuddsgarantien
i størst mulig grad reflekterer risikoen i den enkelte
bank, og at avgiften ikke faller bort når fondet når en
bestemt størrelse. Utvalget viser videre til viktigheten av
at fondet har en hensiktsmessig og tilstrekkelig størrelse
ut fra den risiko fondet i realiteten bærer.”
Departementet begrunner også forslaget med at fondet i
så fall kan bygges opp slik at det kan håndtere problemer
i større enkeltbanker, evt. flere banker, og til at
avgiftsplikten blir jevnere og mer forutsigbar.
6. Finansklagenemnda under politisk
press – dok.8-forslag
To stortingsrepresentanter fra KrF fremmet tidligere
i vår et dok.8-forslag (Dokument 8:88 S, 2011-2012)
som omhandler ulike sider av sparemarkedet for
forbrukere. Det foreslås her at regjeringen sikrer tiltak
som bidrar til: 1. at kompliserte spareprodukter som
”warrants” ikke blir tilbudt ikke-profesjonelle investorer,
2. at det opprettes et uavhengig, statlig klageorgan for
finansielle tjenester og 3. at Finanstilsynet legger større
vekt på forbrukerhensyn.
Forslaget om endringer i Finansklagenemnda er bl.a.
foranlediget av at nemnda for tiden har 2030 saker om
strukturerte spareprodukter som er registrert og lagt til
side i påvente av Høyesteretts behandling av
Røeggensaken, som nemnda venter at vil få betydning
for også andre liknende saker, se pkt. 39.
Finanskomiteen avga 22.05.12 innstilling i saken. I
innstillingen ber Stortinget om at regjeringen vurderer
om det er grunnlag for endringer i organiseringen og
virksomheten i Finansklagenemnda som kan bidra til å
styrke klagers rettssikkerhet.
Gjeldende ordning for sammensetning og
finansieringen av Finansklagenemnda, samsvarer med de
krav som er foreslått i NOU 2010:11 om
nemndsbehandling av forbrukertvister, se Finansrett nr.
47 pkt. 10 og nr. 46 pkt. 8. I dok.8-forslaget anføres at
gjeldende ordning ikke er tilstrekkelig uavhengig
ettersom finansnæringen både er representert i nemnda
ved behandlingen av saker og finansierer nemndas
virksomhet.
Det pågår for tiden både et nasjonalt og
internasjonalt regelverksarbeid om utenrettslige
ordninger for løsning av forbrukertvister (”Alternative
dispute resolution (ADR)” og ”Collective Redress”), se
pkt. 87 nedenfor. Disse regelverksinitiativene vil også
8. Egnethetsvurderinger – personkrets
utvides
Finanstilsynet publiserte vinteren 2012 en revidert
utgave av sitt rundskriv om egnethetskrav for ledere og
styremedlemmer, se Finansrett nr. 50 pkt. 11. Samtidig
pågår et arbeid i Det europeiske banktilsynet (EBA) om
felles prinsipper for vurdering av egnethet for personer i
ledelse og styrende organer, samt nøkkelpersonell i
kredittinstitusjoner.
EBA sendte 18.04.12 ut en konsultasjon om
nærmere utfyllende prinsipper for egnethetsvurderinger,
som også inneholder et utkast til retningslinjer. I utkastet
gis nærmere kriterier for vurdering av egnethet og
kravene til dokumentasjon ved slike vurderinger.
Konsultasjonen varer til 18.07.12. Retningslinjene vil når de er vedtatt - utfylle de nye grunnleggende kravene
til egnethet og kompetanse som følger av den kommende
revisjonen av kredittinstitusjonsdirektivet, CRD IV, jf.
pkt. 72 nedenfor.
Til forskjell fra gjeldende norsk praksis omfatter
retningslinjene ikke bare personer i ledende stillinger,
men også nøkkelpersonell utenom ledelsen, som innehar
særlig viktige stillinger, f.eks leder av internkontroll,
internrevisjon mv. En tilsvarende utvidelse av
-4-
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
personkretsen følger allerede av kravene i det
konsoliderte forsikringsdirektivet Solvens II.
Finanstilsynet har derfor allerede – i brev 30.11.11 til
FNO - varslet at de vil vurdere kretsen av personer som
skal egnethetsvurderes i forbindelse med
gjennomføringen av Solvens II i norsk rett.
forsikringsnæringen, skal samordnes. FNO publiserte
19.03.12 et rundskriv om samordningen.
Samordningen skal bl.a. sikre at næringens bruk av
ressurser utnyttes mer effektivt, samtidig som næringens
troverdighet og omdømme forbedres ved å synliggjøre
satsingen på kompetanse. Målsettingen er at interne
faglige ressurser i foretakene skal kunne utnyttes bedre,
og at opplæring mv. skal bli mer kostnadseffektiv. For
kandidatene vil en samordning innebære at de slipper å
avlegge flere prøver i samme pensum/innenfor samme
områder og gjøre det lettere å bygge opp skreddersydd
kompetanse.
Gjennomføringen av samordningen vil skje trinnvis,
men de fem autorisasjons- og godkjenningsordningene
vil bestå. I første omgang skal det som er definert som
faglige fellesområder bygges inn i den enkelte ordning.
Dette gjelder områdene: grunnleggende jus og regelverk,
etikk og god rådgivningsskikk, og deler av personlig
økonomi. Det langsiktige målet er en modulbasert
struktur, dvs. et fleksibelt byggekloss-system som gjør
det enkelt å bygge ut kompetansen, f.eks. ved endring i
stilling/ansvarsområde. Det planlegges også et
”Finansnæringens kompetanseførerkort”.
9. Adgangen til å innhente politiattest for
ansatte i finansinstitusjoner
Finansdepartementet har i brev 29.03.12 til FNO
avslått FNOs henstilling om at finansinstitusjonenes
adgang til å innhente politiattest ved ansettelse av
personer utvides. FNO argumenterte i brev 06.04.11
sterkt for at finansinstitusjoner gis en generell adgang til
å innhente politiattest ved ansettelser, se Finansrett nr. 47
pkt. 22 og nr. 46 pkt. 17.
Finansdepartementet viser til at Finanstilsynet har
opplyst at antallet interne misligheter i bankene er få, at
hjemmel til å innhente politiattest i utgangspunktet er et
inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8 nr. 2 og
at styremedlemmer, daglig leder eller andre personer
som inngår i den faktiske ledelsen av en finansinstitusjon
egnethetsvurderes av Finanstilsynet, se også pkt. 8
ovenfor. Departementet legger imidlertid til grunn at
Finanstilsynet og FNO fortsatt vil ha oppmerksomhet på
problemstillingen og at saken blir tatt opp på nytt dersom
behovet øker.
Ved endringslov 22.06.12 nr. 35 er det gjort en
rekke endringer i bestemmelsene om innhenting av
politiattest i spesiallovgivningen på
finansmarkedsområdet som en del av tilpasningen av
reglene om vandelskontroll til ny politiregisterlov.
Endringene i bl.a. finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
sjette ledd, forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 annet
ledd, sparebankloven § 3 og forretningsbankloven § 8a
annet ledd, klargjør hvilken attest som kan kreves.
12. Nytt statlig selskap for
eksportfinansiering etablert
Statens nye selskap for eksportfinansiering,
Eksportkreditt Norge AS, ble stiftet 25.06.12. Selskapet
skal være operativt fra 02.07.12. Om bakgrunnen for
opprettelsen av det nye selskapet og avvikling av
nåværende ordning i Eksportfinans, se Finansrett nr. 49
pkt. 18-19 og nr. 45 pkt. 4.
Selskapets virksomhet er regulert i lov 22.06.12 nr.
57 om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven)
med tilhørende forskrift. Loven skal tre i kraft 01.07.12.
Se også Prop. 102 L (2011-2012).
Eksportkreditt Norge skal på vegne av staten yte lån
til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRRlån og CIRR-kvalifiserte markedslån på
forretningsmessige vilkår. Tilbudet til næringslivet skal
dermed videreføres slik det har blitt levert av
Eksportfinans.
Selskapet vil ivareta hele prosessen knyttet til salg,
søknadsbehandling, tilsagn, utbetaling og oppfølgning av
lån. Utlånene skal stå på statens balanse. Alle låntagere
som oppfyller kriteriene vil få tilbud om lån, og det
fastsettes ikke øvre grense for enkeltengasjementer. For
å sikre at det ikke utdeles statlig støtte i strid med EØSavtalens forbud mot statsstøtte, er det viktig at CIRRkvalifiserte markedslån får en markedsmessig prising.
Nærings- og handelsdepartementet er i dialog med
EFTAs overvåkingsorgan ESA om et prissystem som
sikrer dette.
Advokat Else Bugge Fougner er valgt som
styreleder i Eksportkreditt Norge AS.
10. Produktpakker – ny tilsynsavgjørelse
(studentpakker)
Finanstilsynet har i brev 24.05.12 gitt DNB pålegg
om å endre praksis knyttet til studentpakker med
innskuddskonto med debet- og kredittkort. Pålegget er
hjemlet i produktpakkeforskriften § 2, men tilsynet viser
også til markedsføringsloven § 6.
Avgjørelsen er begrunnet med at studentene ikke
hadde adgang til å avstå fra kredittkortet og fortsatt nyte
godt av fordelene ved studentpakken - med mindre de
fikk avslag på kredittvurderingen. Tilsynet anser debetog kredittkort som ulike tjenester etter
finansieringsvirksomhetsloven § 2-14. Tolkningen synes
å ta lite høyde for det behovet som man i dag har for
kredittkort knyttet til netthandel mv.
Finanstilsynet publiserte høsten 2011 et rundskriv
om produktpakkeforskriften, se Finansrett nr. 48 pkt. 9.
11. Sammenslåing av autorisasjonsordningene – FNO rundskriv
Styret i FNO har besluttet at de fem autorisasjonsog godkjenningsordningene som finnes i bank- og
-5-
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
13. Foredrag om reguleringer og finansiell
stabilitet
Under Finansnæringens dag 27.03.12 holdt direktør
for finans- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Emil
Steffensen, et foredrag om regulering av finanssektoren.
Foredraget var bredt anlagt og Steffensen gikk bl.a. inn
på bakgrunnen for finanskrisen og de store endringene i
rammebetingelser for finansnæringen (Solvens II og
Basel II/CRD IV) jf. pkt. 72-75 og pkt. 77-78), herunder
tiltak mot systemrisiko gjennom makrotilsyn. Han
kommenterte også behovet for nasjonalt handlingsrom
for å møte trusler mot finansiell stabilitet. Foredraget er
publisert på Finanstilsynets nettside.
14. FNO blir arbeidsgiverforening fra
årsskiftet
Styrene for Finansnæringens Fellesorganisasjon
(FNO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA)
er enige om å slutte de to foreningene sammen til en
felles interesseorganisasjon som ivaretar både det
næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeid i
finansnæringen. Sammenslutningen vil skje med
virkning fra 01.01.13, og organisasjonens navn blir
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Planen om
sammenslutning er tidligere omtalt i Finansrett nr. 50
pkt. 14.
Som arbeidsgiverforening blir FNO avtalepart i
finansbransjens tariffavtaler (sentralavtale, hovedavtale)
som er inngått med Finansforbundet og LO. FNO overtar
alle partsinteresser som i dag ivaretas av FA og vil
representere næringen og arbeidsgiverinteressene ved de
årlige sentrale tarifforhandlinger med Finansforbundet
og LO, som omhandler lønns- og arbeidsvilkår for ca.
38.000 ansatte.
FNO vil bygge videre på de ressurser og den
kompetanse som eksisterer i FA. Ved sammenslutningen
vil alle ansatte og alle aktiviteter i FA innplasseres som
en egen arbeidsgiveravdeling. Ansvaret for de oppgaver
som i dag ligger hos styret i FA, vil heretter ligge i FNOs
styre. Styret vil delegere det løpende oppfølgningsansvaret til et nytt Bransjestyre arbeidsgiver.
-6-
Finansrett nr. 51
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
modeller som er ment å ta høyde for myndighetenes
målsetninger om 1. lik avkastning, 2. størst mulig
sikkerhet under banksikringsordningen, 3. nøytral
ordning med hensyn til avkastning, samt 4. profesjonell
og kostnadseffektiv forvaltning.
FNO avga 04.06.12 høringsuttalelse hvor det bl.a.
påpekes at det er positivt at Justisdepartementet har valgt
en ”fler bank”-modell. FNO foreslår videre en annen
bankforvaltningsmodell enn de modellene som er
presentert i utredningen, nemlig en modell som legger til
grunn en administrativ fastsettelse av avkastning fra den
sentrale vergemålsmyndighetens side som enten knyttes
til daglige/ukentlige tre måneders NIBOR-noteringer
med administrativt fastsatt margin som justeres
periodisk, eller som er fast med justering periodisk basert
på markedsrenter.
Bank og betalingsformidling
15. Reviderte mønsteravtaler for kreditt
FNO v/Dokumentutvalg har siden vinteren 2011
gjennomført drøftelser med Forbrukerombudet (FO) om
innholdet i mønsteravtalene for kreditt. FO fører tilsyn
med at bestemmelsene om kreditt fastsatt i eller i
medhold av finansavtaleloven kapittel 3 blir overholdt,
jf. forskrift om kredittavtaler § 16. Se tidligere omtale i
Finansrett nr. 46 pkt. 31.
FO har gitt uttrykk for at mønsteravtalene
gjennomgående er bra, men har likevel ønsket enkelte
mindre endringer. Bl.a. har FO oppfattet ordlyden i
mønsteravtalenes klausul om kredittkundens innsigelser
og krav mot annen kredittgiver enn selger, som strengere
enn det som følger av finansavtaleloven § 54b. FNO har
fastholdt at ordlyden i avtaleklausulen ikke har et annet
meningsinnhold enn det som følger av lovens ordlyd, og
at den bidrar til å klargjøre regelen for kredittkunden.
FNO har likevel besluttet å endre avtaleklausulen, slik at
den blir i tråd med lovens ordlyd.
De reviderte mønsteravtalene vil publiseres
01.07.12, og vil fra dette tidspunktet finnes tilgjengelig
på FNOs medlemsnett.
18. Overdragelse av elektronisk tinglyste
panteretter
FNO sendte 15.05.12 brev til Statens kartverk, hvor
det vises til prøveordning for elektronisk tinglysing og
kartverkets praksis med å påføre ”uomsettelig” på
panteattesten når en panterett er tinglyst elektronisk.
Praksisen har medført at det har oppstått usikkerhet rundt
adgangen til å overdra panteretter.
I brevet viser FNO til at banker har et klart behov
for å kunne overdra panteretter, og som eksempel nevnes
bl.a. overføring av låneengasjementer med tilhørende
sikkerheter til boligkredittforetak som utsteder
obligasjoner med fortrinnsrett.
Når en elektronisk tinglyst panterett får betegnelsen
”uomsettelig”, kan det forstås som en inngripen i den
privatrettslige adgangen til å overdra eller pantsette
panteretten. Det følger imidlertid av prinsippet i
panteloven § 1-10 at panteretten kan overdras og
pantsettes med mindre annet er avtalt eller fremgår av
forholdet. Det er også et grunnleggende prinsipp at når et
krav avhendes, følger panteretten med. FNO legger til
grunn at Statens kartverk ikke har hatt til hensikt å
begrense retten til å overdra en panterett eller innskrenke
avtalefriheten mellom partene, men ber i brevet likevel
om en klargjøring vedrørende overdragelse (transport) av
elektronisk tinglyste panteretter.
16. Retningslinjene om forsvarlig boliglån –
brev fra Finanstilsynet
Finanstilsynet innførte 01.12.11 ved rundskriv
29/2011 endringer i retningslinjene for forsvarlig
utlånspraksis for lån til boligformål. Rundskrivet, samt
senere presiseringer fra tilsynet er nærmere omtalt i
Finansrett nr. 49 pkt. 20-21 og nr. 50 pkt. 15.
Finanstilsynet har fulgt opp endringene og sendte
03.05.12 likelydende brev til styrene i forretningsbanker,
sparebanker m.fl. om implementeringen av endringene i
retningslinjene for forsvarlig boligfinansiering.
Finanstilsynet skriver i brevet at de har bedt 18 av de
største bankene om en redegjørelse for hvordan
innstrammingene i retningslinjene er implementert og
kommunisert i organisasjonen, samt hvordan det
kontrolleres at endringene etterleves. På bakgrunn av
tilbakemeldingene som er gitt fra bankene, kommer
tilsynet med ytterligere presiseringer om hvordan enkelte
av punktene i rundskrivet skal tolkes.
Tilsynet varsler også at det vil gjennomføre et
tematilsyn i et utvalg større banker i 2. kvartal 2012 for å
kartlegge bankenes faktiske etterlevelse. Bankenes
interne retningslinjer for boligfinansiering og faktiske
etterlevelse vil også være tema ved generelle stedlige
tilsyn.
19. Opplysningsplikt om
motregningsforbud i OMF
Finansdepartementet og Finanstilsynet arbeider med
et forslag om en lovfesting av en opplysningsplikt om at
en kredittkunde mister sin motregningsrett når lån sikret
med pant i fast eiendom overføres til kredittforetak.
Problemstillingen knyttet til bortfall av kundens rett til
motregning er tidligere omtalt i Finansrett, senest i nr. 38
pkt. 23.
I brev 14.02.12 fra Finansdepartementet til
Finanstilsynet skriver departementet at det er enig i
Finanstilsynets vurdering om at en ”Styrking av
opplysningsplikten i de tilfellene pantelån overføres fra
en bank til et kredittforetak vil kunne avhjelpe ulempene
med at motregningsretten avskjæres.” En eventuell
17. Vergemålsreform – høring
Justisdepartementet sendte 07.05.12 på begrenset
høring en utredning om bankplassering av
vergemålsmidler. Høringsfristen var 04.06.12. Temaet
for utredningen er hvordan myndighetene kan gå frem
for bestemme hvilke finansinstitusjoner som kan motta
vergemålsmidlene og på hvilke vilkår dette bør skje. I
utredningen er det foreslått ulike bankforvaltnings-7-
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
lovbestemmelse om bankens/ kredittgivers plikt til å
opplyse om at kredittkunden mister sin motregningsrett
ved overføring av lånet til et boligkredittforetak, vil etter
all sannsynlighet inngå som en del av den
prekontraktuelle opplysningsplikten kredittgiver har
overfor kredittkunden.
I innstillingen fra Stortingets Finanskomite til
Finansmarkedsmeldingen ga komiteen utrykk for støtte
til innføring av en slik opplysningsplikt, se pkt. 4.
FNO har i høringsuttalelse 08.03.12 bemerket at det
med dagens utbredelse av elektroniske
betalingsløsninger neppe er en vesentlig ulempe at
bankkunden må forhåndsbestille eventuelle kontantuttak.
22. ROS-analyse 2011 om
finansforetakenes bruk av IKT
Finanstilsynet publiserte 12.04.12 sin årlige risikoog sårbarhetsanalyse (ROS) om finansforetakenes bruk
av IKT i 2011. Rapporten er basert på interne og
eksterne kilder og inneholder vurderinger av hvordan
identifiserte risikoer globalt kan få innvirkning på
finanssektoren i Norge.
Finanstilsynet viser til at den teknologiske
utviklingen og bruk av mer komplekse tjenester i
finansforetakene gjør arbeidet med risiko mer krevende
både for den enkelte virksomhet og for myndighetene.
Særlig pekes det på utfordringene ved ny teknologi, som
ofte inneholder ukjente sårbarheter. I en tidlig fase kan
dette medføre feilsituasjoner og utnyttes av kriminelle.
Den omfattende bruken av internett gjør dette til en del
av den kritiske infrastruktur og åpner dessuten for global
elektronisk kriminalitet.
Finanstilsynet omtaler i rapporten også spesielt
enkelte utviklingstrekk som bl.a. bruken av internett,
tjenesteutviklingen i betalingstjenester (nettbank på
mobil, mobilbank på ”app” mv.), bruk av sosiale medier,
utkontraktering av IKT og identitetstyveri. Rapporten
inneholder også en generell gjennomgang av risiko og
sårbarhet i systemene for betalingstjenester.
20. Bankens og kundens rettigheter ved
bruk av eksterne tjenester
Finanstilsynet gir i brev 11.06.12 til FNO en
vurdering av bankens og kundens rettigheter og plikter
etter kontoavtalen i de tilfeller hvor kunden tar i bruk
eksterne tjenester - som krever at kunden må gi fra seg
egen påloggingsinformasjon og passord til nettbank.
Brevet følger opp en tidligere forespørsel fra FNO
om Finanstilsynets syn på såkalte ”Overlay Payment
Services”. Den konkrete tjenesten som er vurdert av
tilsynet er SpendChart (budsjettverktøy på nett).
Etter en vurdering av partenes rettigheter og plikter
etter ordlyden i kontoavtalen og henholdsvis
finansavtaleloven § 34 første og annet ledd, konkluderer
tilsynet med at SpendChart og andre liknende tjenester
ikke er forenlig med vilkårene for bruk av nettbank, og at
kunder som benytter denne typen tjenester sannsynligvis
bryter kontoavtalen med banken. Det påpekes videre at
det vil være uklart hvilke ansvarsforhold som vil gjelde
ved misbruk av konto for de som benytter SpendChart,
og at tiltak fra banken som innebærer sperring av konto,
kan forsvares. Videre fremholder tilsynet at SpendChart
og liknende tjenester kun bør tilbys kundene når det
foreligger en avtale med banken om tjenestene som
tilbys, og da helst som en integrert løsning i nettbanken.
Finanstilsynet har i pressemelding 13.06.12 advart
bankkunder mot å gi fra seg brukernavn og passord for å
få tilgang til budsjettverktøy på nett.
23. Markedet for internasjonale
betalingskort – høring
En prosjektgruppe med representanter fra
Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Norges Bank har
på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert mulige tiltak
i markedet for internasjonale betalingskort i Norge.
Gruppens rapport til Finansdepartementet er omtalt i
Finansrett nr. 50 pkt. 17. Finansdepartementet sendte
18.04.12 rapporten på høring.
FNO støtter i all hovedsak rapportens vurderinger og
anbefalinger. I høringsuttalelse 12.06.12 fremhever FNO
spesielt at arbeidsgruppen fraråder en direkte
prisregulering av brukerstedsgebyrer. I likhet med
arbeidsgruppen mener FNO at direkte prisregulering vil
være et betydelig inngrep i markedet. FNO mener videre
utstederkostnadsmetoden og ikke «Merchant Indifferent
Test» (MIT-metoden) bør ligge til grunn for beregninger
av formidlingsgebyrer. Hvis MIT-metoden blir lagt til
grunn for regulering av formidlingsgebyrer, bør
kontanter og ikke BankAxept være standard
sammenligningsgrunnlag.
For øvrig fremholder FNO, slik det også anbefales i
rapporten, at det er fornuftig å avvente eventuelle
konklusjoner i EU på politisk og rettslig nivå - før en
vurderer å iverksette regulerende tiltak i det norske
betalingskortmarkedet. Et moment som ikke er direkte
omtalt i rapporten, men som FNO mener er relevant i
denne sammenhengen, er at brukersteder bør ha mulighet
21. Endring i lov om banktjenester gjennom
Posten
Posten Norge er etter lov 21.06.02 nr. 44 om pålagt
å tilby fem grunnleggende banktjenester (innskudd,
uttak, innbetaling, utbetaling og åpning av bankkonto) i
hele sitt ekspedisjonsnett.
Ved endringslov 22.06.12 nr. 60 er det gjort
endringer i denne plikten. Heretter vil plikten til å tilby
banktjenester kun omfatte landpostnettet. Med
landpostnett menes mobile ekspedisjonsenheter som, i
tillegg til postomdeling, ekspederer leveringspliktige
posttjenester og grunnleggende banktjenester innenfor
sitt geografiske dekningsområde. Med grunnleggende
banktjenester menes innbetalinger og innskudd samt
avtalte utbetalinger og uttak. Åpning av konto utgår
dermed som grunnleggende banktjeneste, ettersom det
ikke lar seg foreta på grunn av kravene i
hvitvaskingsregelverket. Lovendringen trer i kraft
01.07.12.
-8-
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
til å ta betalt av kunden dersom kunden velger å betale
med kontanter.
24. Klage på diskriminering ved søknad om
kredittkort
Likestillings- og diskrimineringsombudet har i
uttalelse 18.05.12 vurdert om en bank har handlet i strid
med forbudet mot indirekte diskriminering på grunnlag
av etnisitet ved behandling av søknad om kredittkort, jf.
likestillingsloven § 4.
Klageren anførte bl.a. at banken ikke aksepterte kopi
av hans pass som gyldig legitimasjon og mente at dette
dokumenterte at banken diskriminerte ham på grunnlag
av rase. Banken var uenig i klageren påstand. Den viste
bl.a. til at mannen fikk innvilget søknaden om
kredittkort, men at kortet ikke ble aktivert ettersom
legitimasjonen banken hadde mottatt fra klageren – kopi
av utenlandsk førerkort - ikke er gyldig legitimasjon etter
hvitvaskingsregelverket.
Etter en helhetsvurdering hvor det bl.a. legges vekt
på at banken har opplyst at utenlandsk pass er å anse som
gyldig legitimasjon - og at klageren fremdeles har
anledning til å sende inn kopi av gyldig legitimasjon til
banken, slik at avtalen ikke kanselleres - konkluderer
ombudet med at banken ikke har handlet i strid med
diskrimineringsloven § 4 ved behandlingen av As
søknad.
Klageren har brakt saken inn for Likestillings- og
diskrimineringsnemnda til fornyet vurdering.
25. Beregning av risikovekter arbeidsgruppe
Finansdepartementet informerer i brev 30.03.12 til
Finanstilsynet om at det nordiske ministermøtet har
nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere ulike forhold ved
Basel III/CRD IV og forestående innføring av dette
regelverket i nasjonal rett, herunder mulig samarbeid
mellom de nordiske landene om gjennomføring av det
nye nasjonale regelverket.
Gruppen skal bl.a. vurdere felles innføring av CRD
IV (Basel III) når det gjelder strengere kapitalkrav,
herunder motsyklisk kapitalbuffer og likviditetsregler,
høyere risikovekter for banker som benytter interne
metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån, herunder
samordning av disse risikovektene på nordisk basis.
Gruppen skal også vurdere samordning av
vertslandsregulering og vekter mellom landene.
Finansdepartementet mener at det ut fra hensynet til
finansiell stabilitet, er gode grunner til å redusere
forskjellen i kapitalkravsberegningen som følger av
interne beregningsmetoder, og viser til at alle banker bør
ha mer kapital bl.a. bak sine boliglån.
-9-
Finansrett nr. 51
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Forsikring, pensjon
26. Arbeidsskadeforsikring – åpent om
reform
En yrkesskadereform med endret erstatningsordning
for arbeidsskader har vært på trappene i lang tid og
gjenstand for flere utredninger og høringer. Et offentlig
utvalg ledet av professor Asbjørn Kjønstad ga i NOU
2004:3 en bred vurdering og fremmet forslag om endret
organisering av erstatning for arbeidsskader, se bl.a.
Finansrett nr. 18 pkt. 40 og nr. 19 pkt. 57. Senere ble en
høringsrunde med reviderte modeller gjennomført, først i
2007 og deretter i 2008, se Finansrett nr. 31 pkt. 51 og
nr. 37 pkt. 67. En siste høringsrunde ble avholdt i 2009,
se Finansrett nr. 38 pkt. 39.
Hovedintensjonen har vært å slå sammen
særytelsene i trygden og den forsikringsbaserte
ordningen til en enhetlig løsning og at denne nye
ordningen skal være etablert som markedsbasert
forsikring. Videre ble det foreslått visse utvidelser av de
sykdommer som ordningen skal omfatte. Endelig har det
vært ulike forslag om hvordan organiseringen av
erstatningsoppgjørsbehandlingen skal være. Ett alternativ
har vært oppgjør i forsikringsselskapene, ett annet har
vært at trygdevedtak skal binde forsikringsselskapene, og
et siste har vært å opprette et eget oppgjørskontor som
skal behandle sakene og så instruere de risikobærende
forsikringsselskapene om utbetaling.
Regjeringen ga i revidert nasjonalbudsjett – RNB (Prop 111 S 2011-2012) en beskrivelse av
yrkesskadereformen som nå varsles fremmet ved en
lovproposisjon våren 2013. I RNB ble det bl.a. lagt opp
til at det skal opprettes et oppgjørskontor og at dette skal
forestå all erstatningsbehandling, bortsett fra mindre
utgiftserstatninger som fortsatt skal behandles i
forsikringsselskapene. Regjeringen vil erstatte dagens to
ordninger for yrkesskader med en
arbeidsskadeforsikring. Det foreslås også endringer i
yrkessykdomsregelverket for å tilpasse dette til dagens
arbeidsliv.
Mange aktører har vært på banen i forbindelse med
Stortingets behandling av RNB, og det har vært sterke
motforestillinger mot skissene til ordningen. Dette
gjelder også fra skadelidtesiden som ikke ønsker en slik
stor offentlig skadebehandlingsenhet. Utfallet av
Stortingets behandling av saken ifb. med RNB var at
organiseringsspørsmålet likevel ikke ble avgjort.
Finanskomiteen har avgitt en rekke merknader til
forslaget og bedt regjeringen om å drøfte
organiseringsspørsmålet bredt i forbindelse med den
forestående lovbehandlingen. Dette betyr at spørsmålet
om oppgjør i selskapene vs. oppgjør i oppgjørskontor vil
bli gjenstand for dialog i forbindelse det forestående
arbeidet med lovproposisjonen.
27. Standardisert personskadeerstatning –
høring
Justisdepartementet sendte 12.06.12 på høring
utredningen fra Personskadeerstatningsutvalget om
standardisert personskadeerstatning. Høringsfristen er
15.12.12.
Utredningen – som ble publisert i NOU 2011:16 –
ble avgitt 27.09.11 og er tidligere omtalt i Finansrett nr.
48 pkt. 37 og nr. 49 pkt. 28. Det foreslås her til dels store
endringer i gjeldende rett mht. erstatning til skadelidte og
etterlatte etter personskader. Det foreslås også innført
felles erstatningsregelverk for yrkesskader og andre
personskader.
I høringsbrevet viser departementet til at de
gjeldende rettsprinsipper for individuell fastsettelse av
erstatninger kan innebære en tidkrevende, konfliktfylt og
kostbar prosess for skadelidte. Den kan derfor være
grunn til å vurdere om systemet bør legges om med
større grad av standardisering av erstatningsutmålingen. I
høringsbrevet bes det spesielt om høringsinstansenes syn
på hvilket av de foreslåtte standardiserte regler om
erstatningsutmåling som anses mest hensiktsmessig der
det er dissenser i utvalget.
Som omtalt i Finansrett nr. 50 pkt. 37 er det i FNO i
lengre tid arbeidet med forberedelse til høringsrunden,
hovedsaklig i regi av Fagutvalg personskade. Høringen
vil også bli behandlet i Bransjestyre risiko og skade
(BRS).
28. Banklovkommisjonens arbeid med ny
lov om kollektiv tjenestepensjon
Banklovkommisjonen utreder for tiden et nytt
forsikringsbasert tjenestepensjonsprodukt
(hybridpensjon) som bl.a. er tilpasset pensjonsreformen.
Arbeidet vil resultere i et utkast til ny lov om kollektiv
tjenestepensjonsforsikring, se tidligere omtale av
mandatet i Finansrett nr. 40 pkt. 2, og nr. 43 pkt. 2 og 54.
Utredningen vil overleveres Finansdepartementet
28.06.12 og blir trolig sendt på høring kort tid etter dette.
Dette er annen fase av Banklovkommisjonens arbeid
med å utrede tilpasninger i tjenestepensjonslovene i
privat sektor til ny alderspensjon i folketrygden
(pensjonsreformen). Første fase av dette arbeidet ble
ferdigstilt våren 2010 med forslag til nødvendige
tilpasninger til ny folketrygd, herunder bl.a. regler om
fleksibelt uttak av alderspensjon. Disse reglene ble
vedtatt høsten 2010 og trådte i kraft samtidig med regler
om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra
01.01.11, se Finansrett nr. 45 pkt. 43.
29. Ny lov om investeringsvalg for fripoliser
– høring
Finansdepartementet sendte våren 2012 på høring
Banklovkommisjonens utredning nr. 25 publisert i NOU
2012: 3 ”Fripoliser og kapitalkrav”, se Finansrett nr. 50
pkt. 30. FNO har ved brev 25.04.12 avgitt
høringsuttalelse i saken.
Høringsnotatet beskriver hvordan eksisterende
regelverk for fripoliser, som allerede medfører
betydelige utfordringer for norsk livnæring, vil føre til
skjerpede kapitalkrav når Solvens II-regelverket innføres
i norsk rett. FNO mener denne beskrivelsen gir et
realistisk bilde av hvor alvorlig situasjonen vil bli for den
- 10 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
videre forvaltningen av de ca. 151 milliarder kroner som
forvaltningskapitalen til fripoliser utgjør pr. 31.12.11.
Eksisterende fripoliser vil utløse så høye krav til
solvenskapital under Solvens II at livnæringen står
overfor betydelige utfordringer.
FNO er derfor positive til at det foreslås tiltak som
kan lette situasjonen for fripoliser under Solvens II, og
mener dette er et steg i riktig retning. Tiltakene som
foreslås vil imidlertid ikke kunne lempe kapitalkravene
for fripoliser i tilstrekkelig grad. FNO har også noen
konkrete forslag til forbedringer av lovforslaget.
FNO mener at innføringen av Solvens II
nødvendiggjør ytterligere tilpasninger i regelverket for
fripoliser enn de som foreslås i NOU 2012:3.
Finansdepartementet har antydet at det tas sikte på at de
foreslåtte endringene skal tre i kraft 01.01.13.
30. Begrensninger i fritaksmetoden for
livselskaper – høring
Finansdepartementet sendte 31.12.11 på høring et
forslag om å begrense fritaksmetoden for aksjer mv. som
eies av livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak, se
Finansrett nr. 50 pkt. 31. Forslaget innebærer at inntekter
fra aksjer mv. som inngår i kollektiv- og
investeringsvalgporteføljen i livsforsikringsselskaper og
pensjonsforetak skal skattlegges som alminnelig inntekt
og at de tilsvarende vil få rett til tapsfradrag for tap på
slike aksjer mv.
FNO har i høringsuttalelse 30.03.12 påpekt at
forslaget om oppheving av fritaksmetoden for
aksjeinntekter i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen
kommer på et meget uheldig tidspunkt for livselskapene.
Eventuelle endringer i fritaksmetoden kommer i tillegg
til nytt solvensregelverk og et generelt lavrenteregime,
som allerede innebærer store utfordringer for
livsforsikringsselskapene og pensjonsforetakene. FNO
har derfor anmodet om at eventuelle endringer i
fritaksmetoden utsettes til bransjen har fått anledning til
å innrette seg etter det nye solvensregelverket og
rentenivåene igjen er normalisert. FNO ber også om at
det innføres en overgangsordning som innebærer at
skattemessig inngangsverdi for de aksjer mv. som
omfattes av lovforslaget settes til det høyeste av historisk
kostpris eller markedsverdien på virkningstidspunktet for
lovendringen, eventuelt på vedtakelsestidspunktet
dersom dette kommer senere. Tilsvarende
overgangsregler har tidligere vært benyttet ved lignende
regimeendringer, bl.a. ved skattereformen i 1992 og
innføringen av fritaksmetoden i 2004/2005.
31. Infrastrukturinvesteringer –
utredningsoppdrag til Finanstilsynet
Med virkning fra 01.01.11 ble
kapitalforvaltningsforskriftene endret for at
forsikringsselskaper i større grad skal kunne plassere
kundenes midler i private infrastrukturprosjekter, se
Finansrett nr. 45 pkt. 2. I forsikringsnæringen har det
vært en utbredt oppfatning at rammene for slike
investeringer – til tross for liberaliseringen – har vært for
snevre. Ikke minst i etterkant av at departementet i et
enkeltvedtak høsten 2011 avslo en investering i
kraftlinjenett, se Finansrett nr. 49 pkt. 31. Vedtaket ble
også fulgt opp i Stortingets spørretime, se Finansrett nr.
50 pkt. 34
Departementet har nå bedt Finanstilsynet om en
nærmere vurdering av om rammevilkårene for norske
forsikringsselskaper er snevrere enn tilsvarende
rammevilkår i andre sammenlignbare land. I brev
27.03.12 bes Finanstilsynet om å innhente informasjon
fra ni europeiske land (Norden og store land i Europa)
om hvordan livsforsikringsselskapers investering av
kundemidler i infrastruktur er regulert i disse landene.
Departementet ba om tilbakemelding fra tilsynet innen
25.05.12.
32. Kjønnsnøytralitet i forsikring –
utredningsoppdrag til Finanstilsynet
Finansdepartementet har i brev av 15.06.12 bedt
Finanstilsynet utrede nødvendige lovtilpasninger i lys av
EU-domstolens avgjørelse 01.03.11 om krav til
kjønnsnøytrale premier og ytelser i nye individuelle
forsikringsavtaler (Test Achats-dommen), se Finansrett
nr. 46 pkt. 94. Domstolen slo fast at det generelle
unntaket fra kravet om kjønnsnøytralitet for forsikring i
likestillingsdirektivet (2004/113/EF) art. 5 (2) er ugyldig
med virkning fra 21.12.12.
EU-kommisjonens ga 22.12.11 retningslinjer om
anvendelsen av likestillingsdirektivet (2004/113/EF) på
forsikring i lys av Test Achat-dommen. Inngåelse av nye
avtaler og fornyelse av eksisterende kontrakter som
ellers ville gått til opphør vil etter 21.12.12 være
underlagt kravet om kjønnsnøytralitet i direktivets
artikkel 5(1).
I norsk rett fastsetter forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-3a en eksplisitt adgang til å bruke kjønn som
beregningsfaktor ved fastsettelsen av premier i
livsforsikring. Inntil norsk rett endres gjelder denne
adgangen til å fastsette kjønnsdifferensierte premier.
Selv om det kan stilles enkelte prinsipielle spørsmål
ved dommens relevans for norske forhold, antar
Finansdepartementet etter en helhetsvurdering at norsk
rett bør endres som følge av EU-domstolens avgjørelse.
I brevet ber departementet om at Finanstilsynet
utarbeider utkast til nødvendige endringer i
forsikringsvirksomhetsloven i tråd med EU-domstolens
avgjørelse og Kommisjonens retningslinjer for tolkning
av denne. Endringene vil innebære at det må innføres
kjønnsnøytrale premier og ytelser i
livsforsikringskontrakter som gjelder private og frivillige
forsikringer utenfor ansettelsesforhold. Etter mandatet
skal Finanstilsynet også utarbeide utkast til nærmere
forskrifter om hvilke kontrakter reglene om
kjønnsnøytrale premier og ytelser skal gjelde for.
33. Gjennomføring av Rotterdamreglene i
sjøloven - høring
Sjølovkomiteen fremmet 12.04.12 NOU 2012:10
om gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven. Disse
- 11 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
reglene bygger på en FN-konvensjon (De Forente
Nasjoners konvensjon av 11. desember 2008) om
transportavtaler for internasjonal godstransport som helt
eller delvis gjennomføres til sjøs.
Reglene omhandler kontraktsspørsmål i forbindelse
med godstransport med skip, f.eks. erstatningsansvar ved
skade på en transportert konteiner. Konvensjonen ble
vedtatt av FNs generalforsamling i 2009 etter forarbeid
av FNs organ for handel og utvikling, UNCITRAL.
Konvensjonen er en avtale mellom land om hvordan det
enkelte lands sjøfartslovgivning skal være, og siktemålet
er ensartede regler. Hvert enkelt land må ta stilling til om
det godkjenner avtalen ved eventuelt å ratifisere
konvensjonen og endre lovgivningen i samsvar med
konvensjonens regler.
Sjølovkomiteen anbefaler at Norge ratifiserer
reglene og har utarbeidet et lovutkast for gjennomføring
i norsk rett. Komiteens utredning er omfattende, men et
sammendrag av Rotterdamregler på side 11-12 og av
komiteens utredning på side 12-14 gir kortfattede
oversikter over henholdsvis de internasjonale
forpliktelsene samt komiteens vurderinger og
anbefalinger.
FNO deltok i utredningsarbeidet fordi konvensjonen
utvider virkeområdet for ansvar for varer fra ”dør til dør”
i motsetning til tidligere fra skipsside til skipsside. Den
får dermed betydning for landsbasert forsikring, særlig
transportforsikring, og spørsmålet om hvilket regelsett
som vil være gjeldende for erstatningsansvaret for f.eks.
skade på varer som lastes i Norge for levering i
Singapore.
Transportforsikring er en forsikringsform som sikrer
vareeiere mot økonomisk tap, når varene er på vei fra
leverandør til mottaker. Det sentrale utgangspunkt for
ansvar vil være en tolkning av kontrakten mellom kjøper
og selger, men ved tolkningstvil kan de
bakenforliggende reglene i sjøloven utfylle kontrakten.
Justisdepartementet sendte utredningen på høring
ved høringsbrev 08.05.12. Høringsfrist er 15.10.12.
34. Høyesterettsdom - objektivt ansvar for
skade voldt av avløpsanlegg
Høyesterett avsa 24.05.12 dom i sak som gjaldt
spørsmål om objektivt erstatningsansvar etter
forurensningsloven (forurl.) § 24a for skade voldt av
avløpsanlegg. Dommen ble avsagt under dissens (4-1).
Dommen føyer seg inn i en rekke med
høyesterettsdommer som har tatt stilling til det
offentliges ansvar for skader etter § 24a. For nærmere
omtale om henholdsvis Alta-dommen (HR-2011-01946A) og Stavanger-dommen (Rt. 2007 s. 431), se Finansrett
nr. 49 pkt. 29.
Den sentrale problemstillingen i saken var om
vannavløpet for to fylkesveier er omfattet av
forurensningslovens definisjon av ”avløpsanlegg”. Avløp
fra fylkesveiene tok ikke unna for store mengder regn,
snø og smeltevann fordi ristene ble tettet til av snøvann
(så kalte ”snøbommer”), noe som medførte
vanninntrenging i privatboliger. Høyesterett måtte
dessuten ta stilling til om ansvar for fylkeskommunen
likevel er utelukket, fordi det var tale om ”forurensning
fra veger” som faller utenfor lovens dekningsområde
etter forurl. § 5.
Flertallet kom til at avløpene fra fylkesveiene falt
inn under definisjonen av "avløpsanlegg" i forurl. § 24 a,
jf. § 21. Det ble videre slått fast at unntaket for
"forurensning fra veger" i § 5 første ledd, jf. § 6, ikke
fikk anvendelse. Det var i dette tilfellet tale om fukt- og
vannskader, og ikke "forurensning". Flertallet forkastet
dermed fylkeskommunens anke.
Mindretallet anførte at det bl.a. på grunnlag av
forhistorien og forarbeidene til forurl. §§ 24 a og 21
måtte være et minstevilkår for ansvar for skade ved
overvann fra veier at vannet skulle ledes inn i det
kommunale avløpsnettet, eventuelt et tilsvarende privat
nett.
35. Høyesterettsdom - linearitet i
foretakspensjon
Høyesterett avsa 06.12.11 dom i en tvist mellom
Sunnmørsposten og Storebrand om forståelsen av
overgangsregler i foretakspensjonsloven § 16-2 og
spørsmålet om kravet om linearitet i
foretakspensjonsloven skulle gjelde tilbake til
ansettelsestidspunktet eller kun tilbake til opptak i
pensjonsordningen. I tilpasningsavtalen hadde
pensjonsleverandøren lagt til grunn at linearitetskravet
skulle gjelde fra tidspunktet for opptak i
pensjonsordningen, men tok samtidig forbehold om at
kravet om linearitet eventuelt gjaldt tilbake til
ansettelsestidspunktet.
Høyesterett konkluderte med at avtalen ikke kunne
tolkes slik at den ga rett til lineær opptjening fra
ansettelsestidspunktet. Høyesterett la også til grunn at
medlemmene av pensjonsordningen heller ikke hadde
krav på lineær opptjening for tiden før overgangen til
nytt regelverk.
36. Honoraravtale mellom Legeforeningen
og FNO
FNO sendte 12.06.12 ut rundskriv nr 17/2012 til
skade og livsforsikringsselskapene om ny honoraravtale
mellom Legeforeningen og FNO. Avtalen regulerer
veiledende satser for honorar og retningslinjer for
legeundersøkelse og utlevering av helseopplysninger
Gjeldende avtale løper ut 30.06.12. De veiledende
satsene er reforhandlet og justert med 3 % (avrundet til
nærmeste kr 5). Det er kun satsene som er justert i årets
forhandlingsrunde. Ny avtale trer i kraft 01.07.12 og
løper til 30.06.13.
37. Nytt grunnbeløp fra 01.05.12 mv.
Arbeidsdepartementet meldte 16.05.12 at
regjeringen og organisasjonene i arbeidslivet er enige om
grunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet og
pensjonene fra 01.05.12.
Grunnbeløpet øker fra 79 216 kr til 82 122 kroner.
Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert
- 12 -
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
gjennom grunnbeløpet, får dermed en inntektsøkning på
3,67 prosent. Alderspensjon under opptjening
oppreguleres følgelig også med 3,67 prosent.
Alderspensjonister får en økning i pensjonen på
2,89 prosent. For alderspensjonister øker satsene for
minste pensjonsnivå med 3,16 prosent. Grunnbeløpet,
uførepensjon og alderspensjon under opptjening skal
reguleres fullt ut i samsvar med lønnsveksten for de
yrkesaktive.
Regjeringen inngikk 05.06.12 for øvrig nye avtaler
med Pensjonistforbundet som sikrer drøftingsrett i
forbindelse med trygdeoppgjøret og
statsbudsjettene. Avtalen sikrer pensjonistenes, de
funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner
drøftingsrett i forbindelse med trygdeoppgjøret. Den
første pensjonistavtalen ble inngått i 1982, men avtalen
har ikke vært fornyet siden 1991.
- 13 -
Finansrett nr. 51
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Verdipapirmarkedet,
kapitalforvaltning
”Lognvik-saken”, hvor Storebrand ble frifunnet og som
tidligere i år ble stadfestet av Høyesterett, se Finansrett
nr. 50 nr. 41 og 42.
38. Endringer i verdipapirhandelloven mv.
40. Tilbakekall av konsesjon som
verdipapirforetak (I) – to enkeltvedtak
Ved endringslov 22.06.12 nr. 35 er det gjort en
rekke endringer i verdipapirhandelloven (vphl),
eiendomsmeglingsloven og bokføringsloven m.m., se
Prop. 107 L (2011-2012). Endringene i bokføringsloven
er omtalt nedenfor i pkt. 49.
Motregningsretten av enkelte finansielle
instrumenter etter vphl kapittel 14 er nå utvidet til å
omfatte alle finansielle derivater etter loven § 2-2 femte
ledd – i tillegg til handel med valuta. Denne
motregningsadgangen vil medføre at aktørenes kostnader
blir redusert; risiko og likviditetsbehov reduseres til
nettoposisjoner. Likeledes reduseres kravene til
kapitaldekning. Dette er en sak som finansnæringen har
arbeidet for i mange år, se Finansrett nr. 27 pkt. 54.
Ved endringer i vphl § 9-1 nytt tredje og fjerde ledd
er det innført krav om at foretak (med noen unntak) som
yter investeringstjenester i tilknytning til andeler i
selskaper regulert etter selskapsloven (typisk ANS og
KS-andeler) overfor ikke-profesjonelle skal ha konsesjon
som verdipapirforetak.
Det er også gjort endringer i prospektreglene i vphl
kapittel 7 som følger opp endringer i prospektdirektivet.
Terskelverdien for EØS-prospekter øker fra 2,5 til 5
millioner euro. For at prospektplikt skal inntre, må
tilbudet rettes mot minst 150 personer (tidligere var
kravet 100). Det er også gjort mindre endringer i
meldepliktreglene i vphl kapittel 4 og noen endringer i
reglene om periodisk informasjonsplikt etter vphl
kapittel 5 II og III.
Ved endringer i eiendomsmeglingsloven § 1-2 annet
ledd er det nå presisert at også formidling av
kjøperposisjoner i fast eiendom faller inn under lovens
virkeområde.
Nærmere oversikt over endringene og ikrafttredelser
er gitt i Finansdepartementets omtale av endringene
publisert 22.06.12.
39. Røeggen- og ING-saken til Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg besluttet 08.05.12 at ankene
i både ”Røeggen-saken” (DNB) og ”ING-saken” (Fokus
bank) skal henvises til behandling i Høyesterett i
avdeling. Sakene vil behandles i sammenheng og
hovedforhandlingene er berammet til månedsskiftet
oktober/november 2012.
Begge sakene gjelder salg av sammensatte
spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder. Sakene
tillates fremmet for full prøvelse (herunder
bevisbedømmelsen). Underrettsdommene i sakene er
tidligere omtalt i Finansrett, se senest omtale av
lagmannsrettsavgjørelser i nr. 48 pkt. 47 og nr. 50. pkt.
43. I begge sakene i lagmannsretten ble bankene frikjent
fra krav om erstatning. Lagmannsrettsdommene i både
Røeggen- og ING- saken bygget for øvrig sin rettslige
argumentasjon på lagmannsrettsavgjørelsen i den såkalte
Finanstilsynet har i to enkeltvedtak 12.04.12 kalt
tilbake Acta Asset Managements og Terra Markets
konsesjoner som verdipapirforetak. Begge vedtakene er
alt vesentlig begrunnet med overtredelser av kravene til
god forretningsskikk og compliance i
verdipapirhandelloven, jf. vphl §§10-11 og 9-5 nr. 5. Se
også pkt. 41.
Vedtakene er særlig begrunnet i at foretakets
investeringsrådgivning fra meglerbordet til ikkeprofesjonelle kunder (Terra) og allokering av kunder inn
i bestemte produkter (Acta), er utøvet i strid med
kundenes interesser.
Det ble også i begge foretakene konstatert i brudd
på kravene til compliance. Etter vphl § 9-11, og
verdipapirforskriften § 9-8, skal verdipapirforetak ha en
effektiv og uavhengig kontrollfunksjon. Tilsynet
understreker i vedtakene at denne må ha nødvendig
autoritet, ekspertise og ressurser til - gjennom løpende
kontroll, regelmessige vurderinger og iverksetting av evt.
tiltak – for å sikre at foretaket oppfyller sine forpliktelser
etter verdipapirlovgivningen. I de to foretakene var
compliancefunksjonen - etter tilsynets vurdering - ikke
tilfredstillende pga. få kontroller og stikkprøver,
manglende oversikt over hendelser og avvik
(hendelsregister), samt manglende rapportering til styret.
I et av foretakene (Acta) var det ifølge tilsynet også
manglende rolleavklaring mellom compliance og diverse
internkontrollfunksjoner. Om compliance, se også pkt.
42 nedenfor.
Terra Markets har påklaget vedtaket til
departementet og tilbakekallet er gitt oppsettende
virkning. Selskapet var da Finanstilsynet varslet sitt
tilsyn, allerede i gang med en gjennomgang og
opprydding i foretakets meglervirksomhet, i lys av nyere
lovforståelse kommunisert i et Finanstilsynsvedtak i
2011(Agilis), se Finansrett nr. 49 pkt. 36.
41. Tilbakekall av konsesjon som
verdipapirforetak (II) – rådgivning i fond
I vedtaket om tilbakekall av tillatelsen til
verdipapirforetaket Terra Markets (jf. pkt. 40 ovenfor)
uttaler Finanstilsynet seg også om forståelsen av
grensedragningen mellom ulike regelverk knyttet til
agentnettverkets rådgivning i verdipapirfond.
Verdipapirforetaket hadde 70 tilknyttede agenter
(sparebanker). Disse formidlet ordre på vegne av
foretaket, jf. verdipapirhandelloven § 10-16, jf. § 2-1 (1)
nr 1. Agentene hadde i tillegg avtale om distribusjon av
verdipapirfondsandeler via et forvaltningsselskap for
verdipapirfond (også dette et foretak i Terra-gruppen).
Tilsynet presiserer i vedtaket at en tilknyttet agent
til et fondsforvaltningsselskap kun kan yte
(investerings)rådgivning knyttet til verdipapirfond
- 14 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
dersom fondsforvaltningsselskapet innehar konsesjon til
å yte tjenesten aktiv forvaltning med tilleggstjenesten
investeringsrådgivning, jf. verdipapirfondloven § 2-1.
Finanstilsynet har tidligere bl.a. på sin nettside
kommunisert at det er adgang til å yte rådgivning i
verdipapirfond under en distribusjonsavtale iht. tidligere
verdipapirfondlov § 6-6 (tilsvarer ny § 9-1). I vedtaket
tar tilsynet selvkritikk for uklar kommunikasjon, etter at
en uttalelse fra 2007 om rådgivning i verdipapirfond
under fondsforvaltningsselskapets konsesjon ble fjernet
fra tilsynets nettsider - uten at en endring i lovtolkningen
ble kommentert nærmere.
42. Utkontraktering av compliancefunksjonen i verdipapirforetak
Finanstilsynet har i et brev av 27.03.12 til et
advokatfirma besvart enkelte spørsmål vedrørende
utkontraktering av compliancefunksjonen i
verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven (vphl) § 911 og verdipapirforskriften (vpf) § 9-8.
Tilsynet understreker at kontrollfunksjonen i et
verdipapirforetak anses som en viktig operasjonell
funksjon, og at utkontraktering derfor er underlagt
kravene i vphl § 9-11 annet ledd og vpf § 9-14.
Utkontraktering reduserer ikke foretakets ansvar for
oppfyllelsen av forpliktelsene knyttet til
kontrollfunksjonen, da det uansett er verdipapirforetaket
som har det fulle ansvaret for virksomheten som
utkontrakteres. Det skal iht. vpf § 9-14 (3) utarbeides en
avtale mellom verdipapirforetaket og oppdragstaker som
er tilstrekkelig detaljert til å sette foretaket i stand til å
følge opp utførelsen av oppdraget, og føre en effektiv
kontroll med og håndtere risikoen forbundet med de
utkontrakterte oppgavene. Tilsynet mener at det ikke er
tilstekkelig med kun dokumentbasert kontroll, men at
oppdragestaker bør gjennomføre stedlige kontroller for å
følge opp hvordan foretaket gjennomfører rutiner og
instrukser i praksis.
Finanstilsynet presiserer at en eventuell
utkontraktering av kontrollfunksjonen ikke må medføre
redusert fokus på kontroll av etterlevelse i foretaket. Om
compliance, se også pkt. 40 ovenfor og Finansrett nr. 46.
pkt. 62.
43. Høyesterettsdom om innsidehandel (I) –
definisjon av innsideinformasjon
Høyesterett har i dom 23.04.12 avvist anke over
lovanvendelsen knyttet til forståelsen av definisjonen av
innsideinformasjon, jf. verdipapirhandelloven (vphl) § 32. Sakens rettslige og faktiske side er tidligere omtalt i
Finansrett nr. 48 pkt. 48.
Hovedproblemstillingen i saken var knyttet til
forståelsen av legaldefinisjonen ”innsideinformasjon” i
verdipapirhandelloven 1997 § 2-2 (tilsv. ny vphl § 3-2),
De norske reglene bygger på Europaparlamentets og
Rådets direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivetMAD) og kommisjonsdirektiv 2003/124/EF.
Etter ordlyden i bestemmelsen skal
innsideinformasjon være ”egnet til å påvirke kursen i de
finansielle instrumentene”. Tingretten hadde frikjent en
tidligere journalist for å lekke informasjon om et
børsnotert oljeselskap, med den begrunnelse at
informasjonen ikke var egnet til å påvirke kursen
tilstrekkelig og oppstilte en minimumsterskel for
kursendringer.
Høyesterett la i dommen til grunn til at det
avgjørende kriterium for om en opplysning er egnet til å
påvirke kursen, blir om ”en fornuftig investor
sannsynligvis vil benytte informasjonen som del av
grunnlaget for sin investeringsbeslutning”. Det kan ikke
oppstilles et særlig kvantitetskrav i tillegg til denne
testen. Det var ikke grunn til å modifisere denne
lovtolkningen med grunnlag i den definisjon av
innsideinformasjon som følger av
markedsmisbruksdirektivet (”significant effect”).
Frikjennelsen ble derfor opphevet og saken er sendt
tilbake til tingretten for ny behandling.
44. Høyesterettsdom om innsidehandel (II)
– rekkevidde av taushetsplikt
Høyesterett har i dom 10.05.12 tatt stilling til en
konkret problemstilling om rekkevidden av den
straffesanksjonerte bestemmelsen om taushetsplikt i
verdipapirhandelloven § 3-4 (1).
Tiltalte var porteføljeforvalter i et fondsselskap, og
hadde i denne egenskap ansvaret for oppfølgingen av en
større aksjepost som fondet hadde i et børsnotert selskap.
Han ble oppringt av en megler som informerte om at en
klient ønsket å kjøpe en større aksjepost i selskapet ved
direkte kontakt med de største aksjeeierne, og ble spurt
om fondet ønsket å selge på disse vilkårene. Han ble
videre spurt om han aksepterte å være innsider for disse
opplysningene ut dagen. Tiltalte aksepterte å være
innsider, men avslo å selge aksjene.
Kort tid senere ringte tiltalte ledelsen i selskapet og
informerte om samtalen med megleren. Han ga overfor
ledelsen uttrykk for bekymring for om det foregikk
handel i markedet basert på ulik informasjon.
Retten slo fast at taushetspliktregelen i § 3-4 må
forstås slik at innsideinformasjon normalt bare kan gis
videre i den grad det er nødvendig for ivaretakelsen av
den funksjon innsideren har. Høyesterett kom til at
henvendelsen til ledelsen ikke innebar brudd på
taushetsplikten - i det selskapet ikke kunne anses som
"uvedkommende" for opplysningene etter § 3-4 i den
spesielle relasjonen som forelå her. Tiltaltes mistanke
om irregularitet i markedet var grunnet i at det dagen i
forveien hadde vært uvanlig stor omsetning av aksjen,
slik at kursen sank om lag 15%. Hans mistanke viste seg
i etterkant å være riktig, og førte bl.a. til at en person ble
bøtelagt for kursmanipulasjon. For å forhindre omsetning
av aksjen basert på ulik informasjon og
markedsmanipulasjon, og fare for tap for andre
aksjeeiere, var det nødvendig å handle raskt, og det var
bakgrunnen for at tiltalte informerte selskapet om
forholdene. Lagmannsrettens frifinnende dom ble derfor
stadfestet.
- 15 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
45. Høyesterettsdom om
markedsmanipulasjon – robotsaken
Høyesterett opprettholdt i dom 02.05.12 (dissens 32) frifinnelsen av to daghandlere som var tiltalt for
markedsmanipulasjon mot en aksjerobot. Sakens kjerne
var om utnyttelse av en aksjerobots handlemønster falt
inn under definisjonen av markedsmanipulasjon i
verdipapirhandelloven (vphl) § 3-8.
Dommen er svært konkret i sin tilnærming og nok
noe mindre prinsipiell enn forventet. En samlet rett har
lagt til grunn at den ulovfestede rettstridsreservasjon kan
komme til anvendelse, også utover tilfellene som er
omtalt i den særskilte rettstridsreservasjonen som er
lovfestet i vphl § 3-8 andre ledd nr. 1.
Flertallet konkluderte med at selv om forholdet
isolert sett falt inn under definisjonen av
markedsmanipulasjon i § 3-8 annet ledd nr. 1, var ikke
handlingene rettsstridige. Etter en helhetsvurdering hvor
det bl.a. ble vist til at handlemåten var akseptert i
markedet og at de tiltalte var små aktører som handlet i
full åpenhet, ble de tiltaltes handlinger ikke vurdert som
rettsstridige.
Mindretallet (to dommere) konkluderte med at det å
utnytte en aksjerobots mangelfulle program til å skape
kunstige kurser i markedet - for så å utnytte dette til å
skaffe seg fortjeneste - er et typetilfelle som ikke
fortjener rettsordenens godkjennelse.
46. Retningslinjer for automatisert handel
ESMA publiserte 24.04.12 de endelige
retningslinjene for automatisert handel, jf. Finansrett nr.
50 pkt. 82. Hensikten er å sikre en felles og konsistent
anvendelse av MiFID og MAD
(markedsmisbruksdirektivet), og samtidig sikre stabile
og robuste handelssystemer. Nasjonale
tilsynsmyndigheter er pålagt å informere ESMA om
etterlevelse av retningslinjene senest to måneder etter
publisering (”følg eller forklar”). Finanstilsynet har
varslet at de fra 01.05.12 vil starte oppfølging av
retningslinjene i sin tilsynspraksis.
Retningslinjene omfatter regulerte markeders (RM)
drift av elektroniske handelssystem og multilaterale
handelsfasiliteter (MHF), og vil dekke automatisert
handel i alle typer finansielle instrument som definert i
MiFID, art. 4 (17). Verdipapirforetak er pålagt å følge
retningslinjene både ved egenhandel og ordreutførelse på
kunders vegne som omfatter bruk av elektroniske
handelssystem, herunder handelsalgoritmer. Direkte
markedstilgang (DMA) og sponset tilgang (SA) omfattes
også av retningslinjene og vil berøre både tilretteleggere
(verdipapirforetak) så vel som selskaper som er unntatt
fra MiFID, men som driver egenhandel og opererer med
tilgang til handelsplattformer som medlem eller gjennom
DMA eller SA.
For markedene innebærer retningslinjene strengere
krav til kontroll og compliance. Bl.a. skal det sikres
kompatibilitet mellom medlemmenes og
handelsplassenes systemer, strengere ordrekontroll med
mulighet for å begrense ordreinngang fra medlemmer, og
gjennomføring av due diligence av medlemmer før de
gis tilgang til markedet. Retningslinjene stiller også krav
til regler og rutiner mot identifisering og rapportering av
mulig markedsmanipulasjon, jf. pkt. 45 ovenfor
(robotsaken). Verdipapirforetakene vil pålegges krav til
utvikling, testing og overvåkning av handelsalgoritmer.
Foretakene skal også kunne stanse handel fra kunder
gjennom DMA eller SA.
47. Endringer i obligasjonsreglene for Oslo
Børs og Oslo ABM
Oslo Børs sendte 11.04.12 på høring et forslag til
endringer i obligasjonsreglene og ABM-reglene, samt en
ny anbefaling om låntagers handel i egne lån.
Endringene i reglene vedtatt av styret i Oslo børs og
trådte i kraft 01.06.12. Anbefalingen er ennå ikke
vedtatt.
Blant endringene i obligasjonsreglene er det innført
et unntak fra krav om revisjonsutvalg for utstedere av
obligasjoner med fortrinnsrett, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 3-11a (2) b). Videre er det innført et
krav om at utstedere som gis dispensasjon fra plikten til
å utarbeide prospekt etter verdipapirhandelloven § 7-6,
skal utarbeide et lånedokument iht. obligasjonsreglene
pkt. 2.12. Det er også åpnet for at det i forbindelse med
registrering av utstedelsesprogram kan søkes om
notering av alle obligasjonslån som utstedes under
programmet innenfor grunnprospektets og
registreringens gyldighetstid.
Etter endringer i ABM-reglene åpnes det nå også for
at utstedere kan offentliggjøre informasjon gjennom
andre kanaler enn Oslo Børs NewsPoint.
Den nye anbefalingen - som også var en del av
ovennevnte høring – skal gi retningslinjer knyttet til
handel i egne lån, herunder utvidelser og tilbudsplikt ved
tilbakekjøp. Anbefalingen inneholder bl.a. kvantitative
grenser for når utsteder må gi melding til markedet.
FNO ga i høringsuttalelse 04.05.12 sin støtte til de
foreslåtte endringene i obligasjonsreglene og ABMreglene, og ønsker på generelt grunnlag velkommen
tiltak som kan bidra til å bedre transparensen i markedet.
Etter FNOs vurdering er imidlertid de kvantitativt angitte
grensene i anbefalingen for restriktive. Det antas at dette
kan ha uheldige konsekvenser for likviditeten i lånene
som er notert på Oslo Børs og Oslo ABM.
48. Gjennomføring av AIFMD–direktivet –
arbeidsgruppe nedsatt
Finansdepartementet har i brev 02.03.12 til
Finanstilsynet gitt tilsynet i oppdrag å nedsette en
arbeidsgruppe som skal foreslå nødvendige endringer i
norsk regelverk for å gjennomføre direktivet om
Alternative Investment Fund Manager (AIFMD).
AIFMD ble sist omtalt i Finansrett nr. 47 pkt. 73.
Alternative investeringsfond er fond med innskudd
fra flere personer (kollektive investeringer) som ikke
krever tillatelse etter UCITS-direktivet om regulering av
verdipapirfond. Utvalget skal vurdere hvorvidt det bør
foreslås vedtatt en ny særskilt lov (og eventuelt
- 16 -
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
forskrift), eller om AIFMD skal søkes gjennomført ved å
tilpasse og endre eksisterende regelverk. Herunder skal
utvalget vurdere om gjeldende norsk regelverk for
nasjonale fond, herunder spesialfond, kan opprettholdes
ved siden av nye regler for forvaltere av alternative
investeringsfond.
Arbeidsgruppens skal også se på om alternative
investeringsfond kan markedsføres overfor ikkeprofesjonelle investorer. I den sammenhengen skal man
bl.a. se hen til reglene om spesialfond, og om også disse
bør kunne markedsføres overfor ikke-profesjonelle
kunder. Generelt skal arbeidsgruppen vurdere om det bør
fastsettes strengere regler i Norge enn det som følger av
direktivet.
Arbeidsgruppen er nå opprettet av Finanstilsynet og
består av representanter fra tilsynet og departementet,
bransjen som reguleres, investorsiden og
forbrukermyndighetene. Fra finansnæringen deltar
Verdipapirfondenes forening (VFF). Arbeidsgruppens
rapport skal oversendes Finansdepartementet innen
31.12.12. Fristen for gjennomføring av direktivet i
nasjonalt regelverk er satt til 22.07.13
- 17 -
Finansrett nr. 51
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Saken er tidligere omtalt i Finansrett nr. 50 pkt. 57.
Regnskap, skatt
49. Endringer i bokføringsloven
Ved endringslov 22.06.12 nr. 35 er det gjort en
rekke endringer i bokføringsloven, jf. prop. 107 L (20112012) og Innst. 378 L (2011-2012). Lovendringene er i
hovedsak basert på delrapport II av
Bokføringsstandardstyrets gjennomgang av
bokføringsreglene, se Finansrett nr. 33 pkt. 68.
Det er vedtatt en lemping av bokføringslovens krav
om utarbeiding av spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering. Mens det etter gjeldende § 5 i
bokføringsloven oppstilles et krav om at spesifikasjoner
faktisk skal utarbeides for hver periode med pliktig
regnskapsrapportering, innebærer lovvedtaket at slike
spesifikasjoner skal kunne utarbeides innen de angitte
frister.
Kravet om minst 10 års oppbevaring av
primærdokumentasjon opprettholdes.
Finansdepartementet legger imidlertid opp til ytterligere
kartlegging av kostnadene knyttet til krav til
oppbevaringstid, og vil deretter legge frem en vurdering
og eventuelle forslag for Stortinget.
Det er vedtatt å oppstille et generelt krav i
bokføringsloven om at all dokumentasjon som den
bokføringspliktige selv utarbeider, skal være på norsk,
dansk, svensk eller engelsk. I dag stiller bestemmelsen
kun krav om at spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering og dokumentasjon av
regnskapssystemet skal være på et av de angitte
språkene. Videre innebærer lovvedtaket at
kontrollmyndighetene gis hjemmel til å kreve at den
bokføringspliktige oversetter regnskapsmateriale som er
utarbeidet av andre, og som er på et annet språk enn
norsk, dansk, svensk eller engelsk, til et av disse
språkene.
Det er også vedtatt flere mindre justeringer i
bokføringsloven av utpreget teknisk karakter, som
primært er ment å skulle avklare eller presisere innholdet
i gjeldende regelverk.
50. Utsatt frist ved elektronisk innsending
av årsregnskap videreføres
Finansdepartementet sendte 18.01.12 på høring et
forslag om å innføre pålegg om elektronisk innsending
av årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret fra og med
innsendelsesåret 2013, det vil si for regnskapsåret 2012
der det ikke er avvikende regnskapsår. Departementet
foreslo at pålegg om elektronisk innsending av
årsregnskap mv. innføres samtidig med at ordningen
med utsatt frist for elektronisk innsending av årsregnskap
oppheves.
Finansdepartementet fastsatte 16.05.12 en forskrift
som viderefører ordningen med utsatt frist ved
elektronisk innesending av årsregnskap. I henhold til
forskriften gis det en måneds utsettelse med fristen for
innsending av årsregnskap, dersom regnskapet sendes
inn elektronisk via Altinn, for regnskapsår som avsluttes
senest 30.06.13.
51. Oppbevaring av regnskapsmateriale i
utlandet
Skattedirektoratet har i brev 26.04.12 til et
advokatkontor uttalt at regnskapsdokumentasjon kan
oppbevares midlertidig i utlandet til årsregnskapet er
fastsatt også når registreringen helt eller delvis skjer fra
Norge mot en server i utlandet.
I den konkrete saken foregår registreringen fra
Norge, men mot en server i utlandet. Både
dokumentasjon av bokførte opplysninger og
spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering blir
oppbevart midlertidig på denne serveren.
Skattedirektoratet vurderer det slik at når
registreringen skjer i Norge mot en server i utlandet, så
skjer bokføringen dels i Norge (registreringen) og dels i
utlandet (oppdateringen i regnskapssystemet).
Skattedirektoratet har derfor lagt til grunn at
bokføringsforskriften § 7-4 første ledd også kommer til
anvendelse i de tilfeller der registreringen helt eller
delvis skjer i Norge mot en server i utlandet. Det vil si at
fristen for å overføre regnskapsmateriale til oppbevaring
i Norge også gjelder i de tilfeller kun deler av
regnskapsføringen skjer i utlandet. Etter
Skattedirektoratets oppfatning er det heller ikke reelle
hensyn som tilsier en annen løsning når deler av
regnskapsføringen skjer i utlandet enn når
regnskapsføringen fullt ut skjer i utlandet. Bestemmelsen
gjelder både når eventuelt skannet dokumentasjon av
bokførte opplysninger og spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering blir oppbevart på den utenlandske
serveren.
52. Forenklinger i aksjeloven – skattefri
omorganisering mv.
Det er i løpet av siste året vedtatt og trådt i kraft
flere grunnleggende forenklinger i aksjeloven.
Myndighetens målsetning med forenklingene er å gjøre
norsk selskapsjuridiksjon konkurransedyktig slik at
norske selskaper organiseres som AS i stedet for
utenlandske selskapskonstruksjoner (NUF).
Med virkning fra og med 01.05.11 ble
revisjonsplikten avviklet for små aksjeselskaper. Små
selskaper som definert i aksjeloven § 7-6, kan nå velge
bort plikten til å foreta revisjon av årsregnskapet, se
Finansrett nr. 47 pkt. 6. Kort tid etter endringen ble også
kravene til minste aksjekapital redusert til 30.000 kr, se
Finansrett nr. 50 pkt. 6 og 7. Ved endringen – som trådte
i kraft fra årsskiftet - ble det også åpnet for av banker og
finansinstitusjoner kan bekrefte innbetaling av
aksjekapital.
Avviklingen av revisjonsplikten og de reduserte
kravene til aksjekapital har ført til en kraftig økning i
nyregistrerte aksjeselskaper. Fortsatt arbeider
Justisdepartementet med en proposisjon som skal følge
opp øvrige forslag til forenklinger fra utredningen som
var på høring våren 2011, jf. Finansrett nr. 47 pkt. 5.
- 18 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet avgitt 03.05.12 slås det nå fast at et engelsk
Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge, og
registrert her som et NUF, kan fusjoneres skattefritt med
et norsk AS som overtakende selskap. Dette gjelder selv
om det engelske Ltd-selskapet måtte benytte formelle
regler for oppløsning av Ltd-selskapet i England.
53. Revisors ansvarsforsikring – høring
Finansdepartementet sendte 07.02.12 på høring et
forslag til endring av reglene om revisors
sikkerhetsstillelse. Forslaget går ut på å erstatte
gjeldende krav til sikkerhetsstillelse i forskrift
25.06.1999 nr. 712 (revisorforskriften) § 3-1 med et krav
til ansvarsforsikring. Dagens krav svarer i all hovedsak
til sikkerhetsstillelseskravene som gjelder for bl.a.
advokater og eiendomsmeglere. I dag vil imidlertid alle
revisorer i praksis ha en ansvarsforsikring i tillegg til
sikkerhetsstillelsen.
Finanstilsynet har foreslått at sikkerhet etter
revisorloven § 3-7 nr. 4 skal stilles som
ansvarsforsikring, slik at revisorene slipper to dekninger.
Etter forslaget skal forsikringen dekke hele revisors
ansvar etter revisorloven kap. 8, herunder også
forsettlige og grovt uaktsomme handlinger.
FNO har i høringsuttalelse 15.05.12 ikke støttet
forslaget slik det er utformet. En ansvarsdekning som
foreslått vil avvike vesentlig fra de normale
ansvarsforsikringer i markedet og stå i et uavklart
forhold til forsikringsavtaleloven § 4-9, som forbyr
forsikringsordninger som dekker skader påført ved
forsettelige handlinger. Det er derfor usikkert om
kostnadene ved ordningen vil reduseres i samsvar med
intensjonene bak forslaget.
Forslaget går trolig en usikker fremtid i møte. I
høringsrunden har Revisorforeningen, som opprinnelig
har initiert behovet for å endre reglene, uttrykt at de ikke
vil støtte forslaget med mindre det gjøres vesentlige
endringer i dekningsområdet, bl.a. slik at den lovpliktige
forsikringen ikke dekker forsettelig påførte skader.
Videre har Finanstilsynet – som i sin tid utarbeidet
forslaget – i sin høringsuttalelse vist til at forslaget bør
utredes nærmere som en del av den generelle
gjennomgangen av revisorlovgivningen pga. forslaget til
nye EU-regler om revisjon, jf. Finansrett nr. 49 pkt. 73
og 74. FNO har støttet dette innspillet.
54. Exit-reglene i skatteloven strammes inn
Stortinget vedtok 12.06.12 flere lovendringer innen
skatt og avgift. Lovvedtak 88 (2011-2012), jf. prop. 112
L (2011–2012) og Innst. 370 L (2011-2012), gjelder
endringer i skatteloven om beskatningen ved uttak av
fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser
fra norsk beskatningsområde.
Lovvedtaket innebærer at det vil være nødvendig for
skattytere hjemmehørende i EØS å stille sikkerhet for det
latente skattebeløpet. Videre skal det, dersom beskatningen utsettes, påløpe renter av skattebeløpet fra
tidspunktet for uttak, frem til beløpet betales.
Den tidligere regel om bortfall av skatteplikt,
dersom det uttatte ikke ble realisert innen fem år etter
uttaket, er opphevet. Dette innebærer at sikkerhet må
stilles helt frem til faktisk realisasjon. For skattytere
hjemmehørende i land utenfor EØS vil det ikke lenger
være adgang til å få utsatt beskatningen.
Tidligere regler reduserte skattebeløpet dersom
verdien av det uttatte faller i tiden mellom uttaket og
faktisk realisasjon. Denne regel er nå opphevet, slik at
den norske skatten beregnes på grunnlag av
markedsverdi på uttakstidspunktet, uten at senere
verdifall kommer i betraktning. Som en konsekvens av at
etterfølgende verdiendringer ikke lenger skal virke inn
på skatteplikten til Norge, vil ikke tapsfradrag utsettes til
faktisk realisasjon, men kan kreves i uttaksåret.
Endringene trådte i kraft 15.05.12.
55. Fradragsrett for merverdiavgift ved
nybygg
Finansdepartementet har 08.06.12 avgitt en
tolkningsuttalelse om reglene om justering av inngående
merverdiavgift ved oppføring av bygg.
Departementet har i uttalelsen kommentert hvordan
fullføringen av et byggetiltak etter merverdiavgiftsloven
§ 9-1 annet ledd bokstav b (kapitalvaren) får betydning i
to relasjoner. For det første vil justeringsperioden på ti år
starte opp på dette tidspunkt, jf. merverdiavgiftsloven §
9-4 annet ledd. For det andre vil fullføring av
byggetiltaket innebære oppstart av en seks måneders frist
for å søke tilbakegående avgiftsoppgjør, jf.
merverdiavgiftsforskriften § 8-6-2 første ledd annet
punktum. Full fradragsrett, gjennom tilbakegående
avgiftsoppgjør, for inngående merverdiavgift på
anskaffelser foretatt før registreringstidspunktet,
forutsetter at byggetiltaket/kapitalvaren benyttes fullt ut i
avgiftspliktig virksomhet.
56. Skattemessig behandling av andelseiere
– forhåndsuttalelse til VFF
Skattedirektoratet har 11.05.12 avgitt en uttalelse til
Verdipapirfondenes Forening vedrørende skattemessig
behandling av andelseier ved flytting av andeler mellom
andelsklasser innenfor ett og samme verdipapirfond.
Realisasjon som vilkår for skatteplikt/fradragsrett
forutsetter at det har skjedd en overføring av
eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, jf.
skatteloven § 9-2 første ledd. Andelseiers endring av
andelsklasse innenfor ett og samme verdipapirfond vil
etter Skattedirektoratets oppfatning ikke innebære
realisasjon. Det skjer ingen endring i den økonomiske
realiteten, og andelshavers eierposisjon i fondet blir ikke
endret. Da andelsklassene videre forvaltes under ett i
fondet, og ikke som egne fond, vil kun en endring av
andelsklasse etter en samlet vurdering ikke utløse
realisasjonsbeskatning. Andelseiers andeler i
verdipapirfond som endrer utstedelsesvaluta ved flytting
fra en andelsklasse til en annen i ett og samme fond vil
etter Skattedirektoratets vurdering heller ikke utløse
realisasjonsbeskatning.
- 19 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Andre aktuelle saker
57. Europautredningen – høring
Europautredningen fremmet i januar 2012 sin
forskningsbaserte gjennomgang av erfaringene med
EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Utredningen er
publisert som NOU 2012:2 ”Utenfor og innenfor. Norges
avtaler med EU”, se tidligere omtale i Finansrett nr. 50
pkt. 72 og 73. Utredningen vil bli fulgt opp med en
stortingsmelding i løpet av høsten 2012 og ble i den
forbindelse sendt på høring.
Til tross for at utredningen er både omfattende og
veldokumentert, har den ikke avledet noen bred offentlig
debatt om Norges tilknytning til EU. Dette gjelder også
en alternativ rapport fra Nei til EU om mulighetene for
en gammeldags frihandelsavtale.
FNO understreker i høringsuttalelse 08.05.12 at
EØS-avtalen har avgjørende betydning for
konkurranseforholdene i finansmarkedene. Norske
myndigheter må derfor være varsomme med å
implementere tilleggskrav som kan ha uønskede og
konkurransevridende effekter. FNO oppfordrer
myndighetene til å ha tilbørlig oppmerksomhet om
aktuelle EØS-saker gjennom hele regelverksprosessen i
EU – også under behandlingen i Rådet og
Europaparlamentet, og gi EØS-arbeidet tilstrekkelig
prioritet og ressurser. For finansnæringen er dette særlig
aktuelt i forhold til EUs arbeid med ny kapitalkravsregulering for banker og forsikringsselskaper (CRD IV
og Solvens II), jf. pkt. 72-75 og pkt. 77-78 nedenfor.
I tillegg påpeker FNO at Finanstilsynet må sikres en
egnet deltakelse i de nye tilsynsbyråene for
finanssektoren (EBA, ESMA og EIOPA), samt at
finansnæringen bør involveres i sterkere grad enn hittil,
bl.a. for å identifisere viktige temaer fra norsk side. FNO
tar også opp de legalitetsmessige og konkurransemessige
sidene ved forsinkede oversettelser av EØS-regelverk,
særlig forordninger som gjennomføres ved henvisning,
jf. Finansrett nr. 46 pkt. 88.
58. Revisjon av konkurranseloven – høring
Konkurranselovutvalgets forslag til endringer i
konkurranseloven, som har som mål å gjøre
konkurranseloven mer effektiv, er omtalt i Finansrett nr.
50 pkt. 61. Utredningen ble sendt på høring 22.02.12.
Utvalget foreslår i innstillingen å endre
konkurranseloven på tre hovedområder: kontroll med
foretakssammenslutninger, konkurransemyndighetenes
kontrollfullmakter og håndheving av adferdsreglene i
konkurranseloven §§ 10 og 11.
FNO mener at den brede og helhetlige
gjennomgangen av konkurranseloven som utvalget har
foretatt er viktig, og at de foreslåtte endringene i
hovedsak er positive. I høringsuttalelse av 14.05.12
støtter FNO de foreslåtte endringer i regelverket for
foretakssammenslutninger, som innebærer at
terskelverdiene for melding heves vesentlig, og at
meldepliktsystemet forenkles. Etter utvalgets forslag bør
foretakssammenslutninger bare være meldepliktig hvis
de berørte foretak har en samlet omsetning over en
milliard kroner og minst to foretak hver har en
omsetning på minst 100 millioner kroner.
FNO er enige i at Konkurransetilsynet som
hovedregel bare skal kunne ta beslag i form av kopier, og
ikke originaldokumenter som i dag. FNO er også enige i
de foreslåtte særreglene for databeslag, som innebærer at
foretaket skal kunne være representert når tilsynet går
igjennom beslaget, jf. også pkt. 69 nedenfor.
Tilsvarende gjelder forslaget om å forenkle
behandlingen av saker om overtredelse av
konkurranseloven §§ 10 eller 11, herunder at ansatte i
foretak som innvilges hel lempning, kan slippe straff.
FNO understreker også i høringsuttalelsen at det er
viktig å styrke lempningsordningen, ved å lovfeste en
egen bestemmelse om unntak fra offentlighetsloven (og
innsynsbestemmelsen i krrl. § 26) for
lempningssøknader.
59. Nye forskrifter om offentlige
anskaffelser
Kongen i statsråd vedtok 08.06.12 endringer i
forskrift om offentlige anskaffelser, og forskrift om
klagenemnd for offentlige anskaffelser (forskrift
07.04.06 nr. 402 og 403). Forskriftsendringene er en
konsekvens av endringer (nye lovbestemmelser) som er
gjort i lov 16.07.99 nr. 69 om offentlige anskaffelser og
kommuneloven.
Formålet med de nye bestemmelsene er å gjøre
håndhevelsen av offentlige anskaffelser mer effektiv,
bl.a. ved å sikre leverandører bedre muligheter for å
gripe inn før kontrakter inngås. Dette skjer bl.a. ved å
endre reglene i forskriftene om ventetid før inngåelse av
kontrakt (karens) og begrunnelse, samtidig som det
innføres nye bestemmelser om suspensjon av
oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt.
De nye håndhevingsregler skal bidra til å bekjempe
ulovlige direkte anskaffelser og andre alvorlige brudd på
anskaffelsesregelverket. Dette gjelder særlig tilfeller der
kontrakten kan være tildelt ”feil” leverandør, samtidig
som øvrige leverandører er avskåret fra å stanse
kontraktsinngåelsen. Her risikerer oppdragsgiverne nå å
få den ulovlig inngåtte kontrakten annullert, at
kontraktens løpetid avkortes eller å bli møtt med et
overtredelsesgebyr. I forskriftene presiseres det i hvilke
tilfeller brudd skal føre til slike sanksjoner, og det
fastsettes også nærmere bestemmelser om frister for slike
søksmål.
Etter de nye håndhevelsesreglene kan KOFA ikke
lenger ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte
anskaffelser, og for fremtidige anskaffelser vil det bare
være domstolene som kan idømme sanksjoner. Derfor
blir nå bestemmelsene om overtredelsesgebyr i forskrift
om klagenemnd for offentlige anskaffelser opphevet.
De nye forskriftsbestemmelsene trer i kraft 01.07.12,
med unntak av de nye bestemmelsene om suspensjon av
oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt, som først vil
tre i kraft 01.11.12.
- 20 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Departementet arbeider med å oppdatere enkelte
kapitler om håndhevelse i ”veileder til reglene om
offentlige anskaffelser”. Nye kapitler ventes å bli lagt ut
på departementets hjemmeside i nær fremtid.
60. Forslag til nye EU-regler om personvern
– høring
Justisdepartementet sendte 19.04.12 EUkommisjonens forslag til nye personvernregler på høring
med frist 15.06.12 (utsatt til 01.08.12). Kommisjonens
forslag er tidligere omtalt i Finansrett nr. 50 pkt. 83. Det
fremgår av høringsbrevet at departementet ønsker å få
belyst konsekvensene av å gjennomføre forslaget til
forordning i norsk rett slik det lyder i dag, og hvilke
endringer av forslaget som det eventuelt er ønskelig at
norske myndigheter arbeider for i den videre
lovgivningsprosessen i EU.
FNO har i høringsuttalelse 14.06.12 bl.a. påpekt at
flere av bestemmelsene synes å være utformet for å
regulere sosiale medier og skylagringstjenester. Det er
positivt at det utformes personvernregelverk som vil
gjelde for denne typen tjenester, men Kommisjonen har i
for liten grad vurdert om bestemmelsene er tiltenkt
gjennomregulerte næringer som bank og forsikring. FNO
mener også at det er uklart hvilket rom som gjenstår for
nasjonal regulering på områder som ikke reguleres av
forordningen og på områder som kun delvis er regulert i
forordningen. Det er også behov for en lex specialisbestemmelse i forordningen.
61. Aksjelovene § 3-8 – FNO brev
I den senere tid har blitt satt fokus på anvendelsen
av reglene i aksjelovene § 3-8 ved konserninterne
transaksjoner, se tidligere omtale i Finansrett nr. 48 pkt.
11. Bestemmelsen stiller nærmere krav til selskapets
saksbehandling for vedtakelse av avtaler med aksjeeiere
m.fl. For finansnæringen er dette særlig aktuelt i forhold
til datterselskapers garanti og annen sikkerhetsstillelse
for morselskapets forpliktelser.
Forholdet til slike sikkerhetsstillelser er nærmere
belyst i en artikkel av professor dr. juris Tore Bråthen
publisert i august 2011 i Handelshøyskolen BIs bok
”Moderne forretningsjuss II”.
For å skape forutsigbarhet og hensiktsmessige regler
for tilgang på nødvendig konsernfinansiering i
næringslivet, har FNO derfor i brev 02.04.11 til
Justisdepartementet uttrykt at det er behov for å foreta en
presisering av aksjelovene § 3-8 ved at det gjøres et
konkret unntak for datterselskapers garantier og
sikkerhetsstillelser i konsernforhold.
62. Dokumentavgift ved omregistrering fra
BA til AS – uttalelse fra Kartverket
I brev 09.05.12 fra Statens kartverk til
Revisorforeningen fastslår Statens kartverk at det skal
svares dokumentavgift når et selskap med begrenset
ansvar (BA) som har grunnbokshjemmel til en eiendom,
og som verken kan eller skal omdannes til SA etter
reglene i den nye samvirkeloven, registreres som AS.
Den nye samvirkeloven er tidligere omtalt i Finansrett
nr. 30 pkt. 104.
Kartverket begrunner beslutningen med at det ved
slike omregistreringer ikke foreligger noen fusjon eller
fisjon, og at dokumentavgiftsfritak i så fall må være
hjemlet i rundskriv G06/2005 og rundskrivets uttalelser
angående omdanninger og selskapsrettslige
omorganiseringer. Etter en nærmere vurdering av saken
finner Kartverket at den aktuelle omgjøringen ikke skjer
med selskapsrettslig kontinuitet. Kartverket presiserer
også i brevet at det ikke vil påløpe dokumentavgift ved
skifte av ansvarsform fra et selskap med fullt solidarisk
ansvar (ANS) til et selskap med delt ansvar (DA). Det
fremholdes at dersom organisasjonsnummeret beholdes
ved endring fra ANS til DA, vil selskapet bli identifisert
som rettighetshaver også etter overføringen. Det vil da
ikke være nødvendig med tinglysning for å overføre
grunnbokshjemmelen.
63. Notarialbekreftelser – deponering av
underskrifter
For finansnæringen – og andre – vil det fra tid til
annen være behov for å få underskrifter notarialbekreftet
av notarius publicus (sorenskriverembete). For banker
gjelder dette særlig i forhold til ulike engasjementer i
utlandet. For å lette prosessen med bekreftelsen,
praktiseres det et system hvor en kan ”deponere”
underskriften hos notarius publicus. En slik deponering
kan imidlertid kun benyttes hos det aktuelle
sorenskriverembete hvor underskriften er deponert. Det
foreligger mao ikke IT-løsninger, register eller lignende
som kan muliggjøre en nyttiggjøring av underskriften
ved andre embeter.
En slik mer universal utnyttelse ville kunne lette
praksisen rundt notarialbekreftelsene. FNO har vært i
kontakt med både Byfogden i Oslo og
Domstoladministrasjonen som bekrefter at det ikke
foreligger noen slike løsninger. Spørsmålet om
deponering av underskrifter skal ha vært oppe i en
utredning skrevet av Erik Elstad, daværende
førstebyfogd, som ble overlevert Justisdepartementet
09.02.00 og som senere lå til grunn for arbeidet med
någjeldende regulering av notarius publicus. Spørsmålet
om praksisen rundt deponering synes ikke å ha blitt tatt
opp i den videre behandling av reguleringen. Rutinene
ved deponeringen synes etter dette å ha vokst frem i
praksis, og er etter dette ikke nærmere regulert. Det
synes derfor som om en må leve med praksisen om lokal
deponering også fremover.
64. Særskilt pantsettelse av
immaterialrettigheter – høring
Justisdepartementet sendte ved brev 08.02.12 på
høring en utredning om særskilt pantsettelse av
immaterialrettigheter. I utredningen foreslås det primært
å innføre adgang til særskilt pantsettelse av patenter og
planteforedleretter. Samtidig anbefales det at patenter og
planteforedlerretter ikke lenger omfattes av
driftstilbehørspantet, se Finansrett nr. 50 pkt. 24.
- 21 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
FNO støtter i sitt høringssvar det primære
lovforslaget som legges frem i utredningen. FNO legger
bl.a. vekt på at særskilt pantsettelse vil kunne føre med
seg mer fokus på, og bedre synlighet av patentretter, og i
enkelte tilfeller gi grunnlag for en finansiering som i dag
ikke ville funnet sted. Videre mener FNO at innføringen
av registrering i hhv. patentregisteret og
plantesortregisteret for å oppnå rettsvern for
pantsettelsen, også vil gi bedre oversikt over og kontroll
med rettighetene.
Utredningen inneholder et alternativt lovutkast som i
tillegg åpner for særskilt pantsettelse av design og
registrerte varemerker. FNO går imot dette forslaget.
65. Formidling av eiendomsinformasjon –
høring
Som følge av at Norsk Eiendomsinformasjon fra
01.01.11 mistet sin enerett til å avgi elektronisk
informasjon fra grunnboken og matrikkelen, ble det i
regi av Miljøverndepartementet satt ned en
prosjektgruppe som skulle utrede hvordan Statens
kartverks formidling av grunnbok- og
matrikkelinformasjon burde organiseres. Prosjektgruppes
utredning er nå sendt på høring, med høringsfrist
13.08.12.
I utredningen foreslås det at Statens kartverk skal
tilby to tekniske grensesnitt for avgivelse av
eiendomsdata, hvorav det ene skal gjøre det mulig for
virksomheter å laste ned hel- eller delkopier av data fra
grunnbok og matrikkel for lokal lagring
(massivnedlastingsgrensesnitt), mens det andre gir
tilgang til enkeltdata (spørregrensesnitt). Det foreslås at
Statens kartverks formidlingsvirksomhet skal være
begrenset til å formidle forhåndsdefinerte data. Det
overlates dermed til markedsaktørene å lage
skreddersydde løsninger for å dekke særskilte behov hos
virksomhetene.
Det foreslås i utredningen at publikum skal få
tilgang til eiendomsinformasjonen gratis, mens
markedsaktørene må betale for tilgang til informasjonen
via egne avgivergrensesnitt. I utredningen tas det
imidlertid ikke stilling til valg av prismodell for
markedsaktører.
66. Økt verdigrense i
panthavergarantipoolen
Forsikringsselskapenes panthavergaranti er en
garanti som trer i stedet for forsikringsattester for fast
eiendom med lånetakst under et visst beløp, og som på
fastsatte vilkår sikrer panthaver erstatning selv om
pantets eier har unnlatt å tegne eller vedlikeholde
forsikringen. Nærmere informasjon finnes på
www.panthavergaranti.no
Styret i Panthavergarantipoolen har vedtatt å heve
verdigrensen i Panthavergarantiordningen fra 7,5
millioner kroner til 10 millioner kroner med virkning fra
01.07.12.
FNO vil sende ut et rundskriv med nærmere omtale
av økningen av verdigrensen. Forrige økning, som ble
foretatt i 2007, er omtalt i Finansrett nr. 31 pkt. 23.
67. Forslag til forordning om ny europeisk
stiftelsesform - høring
Justisdepartementet sendte 07.05.12 EUkommisjonens forslag til forordning om en ny europeisk
stiftelsesform European Foundation (”FE”) på høring
med frist 25.07.12. Forslaget til forordning ble fremmet
08.02.12. Justisdepartementet ønsker å få belyst
konsekvensene av å gjennomføre forslaget i norsk rett
slik det lyder i dag.
FNO antar at forordningen vil få liten betydning for
norske finansstiftelser. Det følger bl.a. av forordningen
at stiftelsesformen skal være et alternativ til nasjonale
stiftelser og at FE-stiftelsene må være grenseoverskridende ved å ha virksomhet i minst to EU-land.
Status som FE-stifelse skal være frivillig. Det kan for
øvrig nevnes at forordningen oppstiller vilkår bl.a.
knyttet stiftelses formål, krav til registrering, eiendeler,
ansvar, vedtekter, styre, utdeling, tilsynsmyndighet osv.
68. Schengen-standardisert oppholdskort forholdet til hvitvaskingsregelverket
Stortinget vedtok 19.03.12 endringer i
utlendingsloven, bl.a. ved en ny bestemmelse i § 64a om
Schengen-standardisert oppholdskort. Bestemmelsen
innebærer at det utstedes Schengen-standardiserte
oppholdskort med elektronisk lagret biometri til personer
som innvilges opphold (noen unntak) i Norge. Videre
reguleres innhenting og lagring av biometrisk
personinformasjon i denne forbindelse i ny §§ 100 a og
100 b. Lovendringene trådte i kraft 20.05.12.
Finanstilsynet har i brev 16.06.12 til FNO kort
redegjort for forholdet mellom oppholdskortet og
hvitvaskingsregelverket. Det fremgår av brevet at
tilsynet legger til grunn at oppholdskortet etter en
konkret vurdering av den rapporteringspliktige, vil kunne
være tilstrekkelig dokumentasjon for å etablere et
kundeforhold som omfatter grunnleggende banktjenester,
herunder etablering av ordinær bankkonto og ordinær
betalingsformidling som ikke krever bank-ID. Tilsynet
forutsetter at oppholdskortet suppleres med skriftlig
dokumentasjon som inneholder personenes D-nummer.
69. Ligningskontroll hos tredjemenn –
høring
Finansdepartementet sendte 31.01.12 på høring et
forslag til presisering av ligningsloven § 6-15 om
kontroll hos tredjemann og en ny forskrift om
gjennomføring av virksomhetskontroll. Bestemmelsen
regulerer bl.a. kontroll av bankkunder.
Formålet med endringene er å gi myndighetene et
sikrere rettslig grunnlag for utlevering. Endringene i
lovbestemmelsen skal sikre at skatte- og
avgiftsmyndighetene har adgang til å benytte alle
eksisterende metoder for kopiering for å sikre tilgang til
elektronisk lagret informasjon ved kontroll (kopi av hele
- 22 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
arkiv, samt såkalt speilkopiering mv.) Forslaget følger
opp tilsvarende endring i hjemmelen for kontroll hos den
enkelte skattepliktige, jf. ligningsloven § 4-10 nr. 1.
I tillegg foreslås en ny forskrift om gjennomføring
av kontroll. Hovedinnholdet baserer seg på en
videreføring av tidligere kontrollforskrifter med hjemmel
i lignings-, skatte-, mva- og folketrygdloven (som nå
samles i en forskrift). Forskriften vil bl.a. inneholde
bestemmelser om gjennomføring av elektronisk
kopiering, tilgang til kopierte opplysninger,
tilbakelevering og sletting av kopiert materiale.
FNO er i høringsuttalelse 04.05.12 positive til at de
rettslige grunnlagene for kontroll presiseres, men
etterlyser en samlet gjennomgang av hjemlene for
myndighetens innsyn og kontroll, herunder vurdering av
forholdet til advokatkorrespondanse som er underlagt
taushetsplikt og beslagsvern. Det vises i den forbindelse
til forslaget til revisjon av konkurranseloven - hvor det
foreslås en rett til å være representert ved gjennomgang
av materiale, for å luke ut dokumenter som inneholder
beslagsfrie dokumenter (typisk advokatkorrespondanse),
jf. pkt. 58 og pkt. 70.
FNO understreker for øvrig at det bør presiseres i
forarbeidene at primære skattekontrollen bør skje hos
den skattepliktige. Forskriften bør videre gi klare og
utvetydige rammer for kopiering og sletting av
dokumenter innhentet ved kontroll.
I en kjennelse 31.05.12 opphevet for øvrig
Høyesterett et beslag av en advokats timelister etter
straffeprosessloven § 204, og viste til at også en
advokats notater om timeføring var omfattet av
bevisforbudet etter straffeprosessloven § 119.
70. Høyesterettskjennelser om advokaters
taushetsplikt
Advokater er underlagt en streng taushetsplikt som
gjelder alt som er betrodd dem i stillingens medfør.
Taushetsplikten er ikke positivt lovfestet, men kommer
indirekte til utrykk i bl.a. straffeloven § 144 hvor brudd
på taushetsplikten er straffesanksjonert. Etter tvisteloven
§ 22-5 og den tilsvarende bestemmelse i
straffeprosessloven § 119 har heller ikke retten adgang
til å motta opplysninger som er omfattet av advokaters
taushetsplikt (såkalt sterk taushetsplikt).
Høyesteretts ankeutvalg har nylig i to saker presisert
skrankene for taushetsplikten. I den første kjennelsen
19.04.12 var spørsmålet om advokaters taushetsplikt er
til hinder for utlevering av regnskap og
regnskapsmateriale til bostyrer i advokatens konkursbo.
Konkursdebitor (advokaten) nektet utlevering under
henvisning til at regnskapsmaterialet inneholdt
opplysninger som var undergitt advokaters taushetsplikt,
jf. straffeloven § 144. Høyesterett viste til prinsippene
for advokaters taushetsplikt som er utpenslet i en
tidligere avgjørelse (Rt. 2010 side 1638) og konkluderte
med at konkursloven § 149 - slik den er utformet - ikke
gir noen tilstrekkelig klar hjemmel for opplysningsplikt.
Regnskapene og regnskapsmaterialet inneholdt
opplysninger i form av navn på konkursdebitors tidligere
klienter og bokføringer som viste pengeoverføringer
mellom advokat og klient.
Justisdepartementet har i etterkant av avgjørelsen
signalisert at det vil nedsettes et lovutvalg for å se
nærmere på behovet for en egen advokatlov.
- 23 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Internasjonalt, EU/EØS
71. Forslag til nytt krisehåndteringsdirektiv
fremmet
EU-kommisjonen la 06.06.12 frem utkast til direktiv
vedrørende krisehåndtering av kredittinstitusjoner.
Prosessen frem til direktivforslaget er omtalt i en rekke
artikler i Finansrett, se bl.a. nr. 48 pkt. 71, nr. 46 pkt. 91
og nr. 45 pkt. 101. Forslaget kan inndeles i fire
hovedområder:
- krav om at alle institusjoner skal utarbeide en
restruktureringsplan samt og at det i tillegg skal lages
avviklingsplaner for disse,
- bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å
gripe inn tidlig når det oppstår problemer
- hjemler og verktøy for å kunne omorganisere, dele
opp og avvikle institusjoner, og
- finansiering av et offentlig administrert
avviklingsfond (Resolution Fund).
Forslaget gir myndighetene omfattende hjemler til å
kunne beslutte betalingsstans, foreta nedskrivninger av
kapital eller å foreta tvangskonvertering av
fremmedkapital til aksjekapital i en kriserammet bank.
Det følges ”normal” prioriteringsrekkefølge ved at
henholdsvis aksjer, hybridkapital og ansvarlig
lånekapital nedskrives først. Deretter skal om nødvendig
myndighetene kunne kreve at også seniorgjeld med
løpetid over ett år konverteres.
Avviklingsfondet og sikringsfondet for innskudd
antas å kunne utgjøre én juridisk enhet, men det vil være
et krav om at avviklingsfondet skal være offentlig
administrert. Det er opp til det enkelte land å velge
hvilken myndighet som skal håndtere avviklingsfondet.
Det åpnes også for, etter myndighetenes godkjennelse,
konserninterne transaksjoner for å støtte en annen
institusjon i gruppen.
Kommisjonen viser videre til sin meddelelse hvor
det tas til orde for at de vil starte en prosess for å etablere
en full monetær og økonomisk union som også vil
inkludere en ”bankunion” med internasjonalt tilsyn og ett
samlet innskuddsgarantisystem.
Forslaget må også ses i sammenheng med den
særskilte konsultasjon som kommisjonen gjennomførte
om nedskrivning og innløsning av gjeld i
kredittinstitusjoner, samt et konsultasjonsdokument fra
The European Banking Authority (EBA) av 15.05.12.
72. CRD IV (I) – status
EU har hatt som ambisjon at arbeidet med nytt
kapitaldekningsregelverk (CRD IV) skal bli ferdig innen
utløpet av den danske presidentskapsperioden i Rådet
(juni 2012). Forslaget ble fremmet sommeren 2011, se
Finansrett nr. 48 pkt. 67. Om norsk gjennomføring, se
Finansrett nr. 49 pkt. 2-3 og nr. 50 pkt. 2.
Forslaget fra EU-kommisjonen ble i mai behandlet i
EU-parlamentets økonomiske komité – ECON
(Economic and Monetary Affairs Committee) og EUs
Ministerråd ved ECOFIN (Economic and Financial
Affairs). I sistnevnte komité var det enstemmig
tilslutning til det danske kompromissforslaget.
Det pågår nå uformelle” triologi-forhandlinger”
mellom Parlamentet, Kommisjonen og EUs Ministerråd
hvor målet har vært enighet allerede ved første
”reading”. Fremdriften i de pågående forhandlingene er
imidlertid forsinket. Det er derfor lite trolig at den
opprinnelige tidsplanen - med endelig vedtakelse i
plenum i Parlamentet i juli 2012 – vil kunne overholdes.
Plenumsbehandlingen i Parlamentet av CRD IV er nå
tentativt flyttet til slutten av oktober 2012.
73. CRD IV (II) - økt grad av nasjonale valg
Som nevnt i pkt. 72 over, pågår det fortsatt
forhandlinger mellom organene i EU om sentrale
problemstillinger i CRD IV. Det er verdt å merke seg at
både EU-parlamentets økonomiske komité – ECON og
EUs Ministerråd – ECOFIN, går inn for et regelsett med
større innslag av nasjonale valg enn det EUkommisjonen la til grunn i sitt forslag til regelverk. Det
er eksempelvis foreslått at nasjonale myndigheter kan
innføre krav om systemrisikobuffer bestående av
kjernekapital.
De utvidede mulighetene for nasjonale valg vil
representere et vesentlig endret prinsipp for
implementeringen av Basel III i Europa, ettersom målet
var å sikre maksimum harmonisering, dvs. en såkalt
”single rule book”.
74. CRD IV (III) – egenkapitalbevis som
kjernekapital?
FNO har tidligere oppfordret norske myndigheter
om å avklare hvorvidt sparebankenes egenkapitalbevis
vil oppfylle CRD IV-kravene til egenkapital, se omtale
av FNOs høringsuttalelse om gjennomføringen av CRD
IV i Finansrett nr. 50 pkt. 2.
FNO har så langt ikke fått en offisiell uttalelse fra
norske myndigheter om problemstillingen, men norske
myndigheter mener at egenkapitalbeviset fortsatt vil telle
som ren kjernekapital. FNO følger, i samarbeid med
Sparebankforeningen, denne saken tett.
75. CRD IV (IV) – innføring av bonustak?
I EU-kommisjonens forslag til nytt
kredittinstitusjonsdirektiv (CRD IV) ble det foreslått å
videreføre reglene om variabel avlønning til ansatte
(bonus) uten nærmere endringer. Reglene – som kom inn
ved forrige revisjon av kredittinstitusjonsdirektivet i
2010 (CRD III) - er i norsk rett hovedsakelig
gjennomført ved bestemmelsene i
finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22, og
forskrift 01.12.10 nr. 1507. Se Finansrett nr. 43 pkt. 10
og nr. 45 pkt. 6-9, samt nr. 46. pkt. 15.
De norske forskriftene er lagt tett opp til EU-reglene
og setter nærmere krav til innretning av variabel
avlønning til ledende ansatte, risikotakere og ansatte med
kontrollfunksjoner. Bl.a. reguleres opptjeningsperiode,
utbetaling i form av aksjer/egenkapitalinstrumenter mv.
Etter forskriften § 4 skal sammensetningen av variabel
- 24 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
og fast avlønning være balansert, men det gjelder ingen
kvantitative begrensninger utover dette.
EU-parlamentet har i sitt kompromissforslag
foreslått en begrensning i fordelingen mellom fast og
variabel avlønning (direktivet art. 90). Konkret foreslås
et tak på variabel avlønning, slik at denne ikke kan
overstige 100 % av total fastlønn. Det har også vært
spørsmål om det vil bli satt et konkret nominelt beløp
som tak. Rådet har hittil avvist å ta inn ytterligere
restriksjoner i bonusreglene. Spørsmålet blir en del av
forhandlingene før endelig vedtakelse av CRD IV, jf.
pkt. 72 ovenfor.
76. EUs ekspertutvalg om reformer i
bankstrukturen - åpen høring
Ekspertutvalget som er nedsatt av EU- kommisjonen
for å se på behovet for ytterligere reformer i
bankstrukturen i Europa (”High Level Expert Group” HLEG), påbegynte i mars sitt arbeid. For nærmere
omtale om bakgrunnen for opprettelsen av utvalget og
dets mandat, se Finansrett nr. 49 pkt. 67 og nr. 50 pkt.
91.
Etter å ha avholdt to utvalgsmøter, samt hørt ulike
syn fra næringen, besluttet ekspertutvalget som er ledet
av Erkki Liikanen i mai å avholde en åpen høringsrunde
for å samle synspunkter fra høringsinstanser i Europa.
Høringsfristen var 01.06.12. Ekspertutvalget skal
presentere sin rapport for Kommisjonen innen høsten
2012. Den europeiske bankforeningen (EBF) vil delta i
høringsrunden.
77. Solvens II (I) – status
EUs konsoliderte forsikringsdirektiv Solvens II
(2009/138/EF) – skulle i utgangspunktet (iht. direktivet)
tre i kraft fra 31.10.12, men det er varslet at endelig
ikrafttreden blir utsatt som en følge av arbeidet med
vedtakelsen av det såkalte Omnibus II-direktivet.
Sistnevnte er et samledirektiv med diverse endringer i
Solvens II-direktivet knyttet til bl.a. ny tilsynsstruktur og
ulike overgangsordninger, se Finansrett nr. 46 pkt. 89.
Arbeidet med Omnibus II har tatt lengre tid enn
forventet og direktivet blir trolig ikke vedtatt før ultimo
oktober 2012. Kommisjonen publiserte derfor 25.05.12
et eget forslag til endringer i Solvens II-direktivets
implementeringsfrister i form av et endringsdirektiv.
Etter forslaget vil gjennomføringsfristen for
medlemslandene forskyves til 30.06.13 med ikrafttreden
for selskapene fra 01.01.14.
Solvens II-direktivet vil suppleres med en rekke
utfyllende bestemmelser på nivå 2 og 3 etter
Lamfalussy-prinsippet, se Finansrett nr. 49 pkt. 58. EUkommisjonen er nå i sluttspurten med bestemmelsene på
nivå 2, men disse vil først kunne vedtas etter vedtakelse
av Omnibus II. EU-parlamentet har antydet at et vedtak
på nivå 2 ikke vil kunne skje før våren 2013, dersom
endringene i Solvens II-direktivet som følge av Omnibus
II blir omfattende.
Parallelt med kommisjonens arbeid på nivå 2, har
EIOPA utarbeidet forslag til supplerende retningslinjer
på nivå 3. EIOPA har iverksatt uoffisielle
forhåndshøringer på enkelte av områdene på nivå 3, og
FNO deltar i disse gjennom Kontaktutvalg
kapitaldekningsregler. Det antas at EIOPA vil sende nivå
3-forslagene på høring innen fjerde kvartal 2012. Gitt det
skisserte tidsløpet for nivå 1 og 2, vil nivå 3 trolig ikke
kunne vedtas før i tredje eller fjerde kvartal 2013.
78. Solvens II (II) – bransjeinnspill til
Kommisjonen
FNO sendte 13.04.12 et notat til det europeiske
forsikringsforbundet Insurance Europe (IE) vedr.
metoden som skal benyttes i ekstrapoleringen av den
risikofrie rentekurven under Solvens II. I notatet vises
bl.a. hvilke parameterverdier som må benyttes for å sikre
en rask konvergering mot det langsiktige likevektsnivået
(10 år), slik at man får en stabil rentekurve. Notatet er
også oversendt Finanstilsynet som et innspill i arbeidet
med utformingen av metodikken for beregning av
rentekurven på nivå 3 i Solvens II (tekniske standarder
og retningslinjer).
Notatet blir en del av arbeidet til IE mot EUkommisjonen om den endelige utformingen av Solvens
II-regelverket, jf. pkt. 77 ovenfor. I IE arbeides det nå
hardt for å sikre næringen forutsigbare og levelige
rammebetingelser innenfor EUs nye
forsikringsregulering. Dette arbeidet går først og fremst
på livselskapenes forhold. Se også pkt. 2-4.
IE sendte 17.04.12 et felles holdningsnotat til EUkommisjonen og EU-rådet om behovet for å tilpasse
Solvens II til produkter med langsiktige garantier.
Vedlagt var også tilhørende detaljerte kommentarer og
forslag til endringer i Omnibus II-direktivet. I et
posisjonsnotat 15.05.12 gis for øvrig næringens syn på
rapporteringskravene i Solvens II.
79. Fellesregulering av spareprodukter
(PRIPs/IMD II) – status
EU-kommisjonen har i lengre tid arbeidet med
fellesregulering av spareprodukter, ofte omtalt som
PRIPs. Reguleringen skal omfatte alle spareprodukter til
forbrukere på tvers av produkt- og konsesjonsgrenser
(bank, verdipapir og forsikring). Formålet er å gi
tversgående regler ved at spareprodukter underlegges
generelle krav til informasjon og salg/rådgivning, se
Finansrett nr. 39 pkt. 127 og nr. 41 pkt. 83.
Kommisjonen har i de foreløpige stadiene koplet
arbeidet opp mot revisjonen av forsikringsformidlingsdirektivet (IMD), samt reguleringen av verdipapirhandel
og –fond i MiFID- og UCITS-direktivet, jf. Finansrett nr.
48 pkt. 77. Vinteren 2010/2011 gjennomførte
Kommisjonen to konsultasjonsrunder om PRIPs og IMD
II, hvor også FNO deltok, se Finansrett nr. 45 pkt. 104
og 105.
Arbeidet har møtt en del motstand underveis, men
det synes nå å gå mot formelle regelverksforslag.
Kommisjonen har signalisert at forslagene til PRIPs og
IMD II vil fremmes før sommeren 2012.
- 25 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
Hva gjelder PRIPs ser det ut som forslaget til
regulering vil begrenses til et krav om et felles
informasjonsdokument (KID) om nøkkelinformasjon
etter mønster av tilsvarende krav for verdipapirfond
(UCITS), se Finansrett nr. 49 pkt. 35. Det er således lite
som tyder på at det går mot allmenngjøring av MIFIDreglene om god forretningsskikk, slik tidligere signalisert
fra Kommisjonen.
Hva gjelder IMD II er forsikringsnæringen fortsatt
svært opptatt av at regelverket skal gis på et generelt
nivå, bl.a. for å beholde adgangen til å benytte ulike
nasjonale distribusjonskanaler. Det er også bekymring
for at virkeområdet i direktivet blir for bredt (bl.a. ved å
inkludere pensjonsprodukter) og kompleksiteten for høy.
Insurance Europe har i brev 09.03.12 tilskrevet
Kommisjonen og på nytt understreket behovet for et
prinsippbasert regelverk som åpner for nasjonal
tilpasning, og som anerkjenner forskjellene mellom
direktesalg og formidling.
80. FATCA (I) – forskrifter på høring
Amerikanske skattemyndigheter (IRS) sendte
vinteren 2012 på høring et forslag til utfyllende
forskrifter til det nye amerikanske
skatterapporteringsregelverket for utenlandske
finansinstitusjoner, bedre kjent som FATCA. Se tidligere
omtale i Finansrett nr. 50 pkt. 84 og nr. 48 pkt. 82. Dette
”ekstraterritoriale” regelverket skal etter planen tre i
kraft for utenlandske finansinstitusjoner (”FFI”) fra juli
2013.
FNO har deltatt i høringsrunden via de europeiske
bransjeorganisasjonene for bank og forsikring, i
hovedsak European Banking Federation (EBF) og
Insurance Europe (IE). EBF sendte 30.04.12 et
omfattende høringssvar til IRS og deltok også i et
høringsmøte i Washington 15.05.12.
Selv om regelverket gjennom forskriftsutkastet er
noe forbedret, er EBFs hovedinnsigelse at reglene
fortsatt er uforholdsmessig byrdefulle for europeiske
finansinstitusjoner som allerede er underlagt strenge krav
til identitetskontroll og compliance. EBF ber derfor om
at amerikanske myndigheter anerkjenner det europeiske
regelverket som allerede ”FATCA-compliant”. Videre
argumenterer EBF for utvidelse av virkeområdet av de
mer lempelige reglene for lokale institusjoner, som ikke
driver virksomhet i andre land. I tillegg påpeker EBF
behovet for tilstrekkelig tid til å implementere
regelverket i rutiner og IT-systemer.
IE har i brev til amerikanske myndigheter
argumentert for at flertallet av forsikringsprodukter bør
holdes utenfor virkeområdet til FATCA, fordi disse
produktene ikke kan misbrukes til skatteunndragelser.
Se også pkt. 81 nedenfor.
81. FATCA (II) - bilaterale avtaler
Amerikanske myndigheter har siden vinteren 2012
forhandlet med en gruppe av 5 EU-land om inngåelsen
av en bilateral avtale (”FATCA Partnership”).
Intensjonen er at rapportering fra europeiske
finansinstitusjoner skal skje til nasjonale myndigheter i
stedet for amerikanske skattemyndigheter (IRS). Videre
er målet at rapportering og implementering i større grad
skal kunne gjennomføres innenfor eksisterende nasjonale
finansregulatoriske skranker, se Finansrett nr. 50 pkt. 85.
Forhandlingene forventes å være ferdige sommeren
2012.
I tillegg er amerikanske myndigheter i gang med å
forhandle frem bilaterale avtaler med Sveits og Japan.
Disse avtalene vil følge et annet system enn
forhandlingene med EU og baserer seg på at
finansinstitusjonene inngår avtale og rapporterer til IRS.
Mye tyder på at USA ønsker å ha avtalene med
ovennevnte EU-land på plass som en standardisert
modell, før en går videre med øvrige bilaterale avtaler.
Internasjonalt følges arbeidet i relevante fora om
skatteavtaler innen OECD, hvor også norske
myndigheter er representert. FNO har vært i kontakt med
Finansdepartementet og uttrykt at inngåelse av en
bilateral avtale (etter EU-modellen) også er fordelaktig
for norske finansinstitusjoner, samt at nordisk samarbeid
her kan være hensiktsmessig.
Den svenske finansministeren har for øvrig sendt
brev til sin amerikanske kollega Timothy Geitner, US
Secretary of the Treasury, med anmodning om en svensk
FATCA Partnership-avtale.
Se også pkt. 80 ovenfor.
82. EUs nye verdipapirregelverk knyttet til
infrastruktur – status
Rådet og EU-parlamentet ble 09.02.12 enige om
innholdet i forordningen om EMIR – European Market
Infrastructure Regulation, som regulerer infrastruktur og
clearingplikt for handel i unoterte OTC-derivater. ESMA
skal innen 30.09.12 komme med forslag til utfyllende
regler. Se for øvrig omtale i Finansrett nr. 50 pkt. 78.
Det europeiske banktilsynet, EBA, sendte 15.06.12
på høring en konsultasjon vedrørende tekniske
standarder om kapitalkrav for sentrale motparter (CCP).
Konsultasjonen løper til 31.07.12. Det er også varslet en
konsultasjon fra det europeiske verdipapirtilsynet,
ESMA, vedrørende utfyllende regelverk til EMIR.
83. Regulering av shortsalg og aspekter
knyttet til kredittbytteavtaler på EU-nivå
I Norge ble nye regler for shortsalg vedtatt i 2010,
med forbud mot bl.a. udekket shortsalg av aksjer og
gjeldsinstrumenter, jf. Finansrett nr. 44 pkt. 54.
Strengere regler for gjeldsspekulasjon og shortsalg
er nå vedtatt også på EU-nivå med formål å skape et
harmonisert rammeverk med økt transparens og redusert
risiko. EU-parlamentets og Rådets forordning, (EU)
236/2012, om shortsalg og visse aspekter knyttet til
kredittswapper ble publisert 14.03.12 og vil tre i kraft fra
01.11.12.
Det introduseres således et felles europeisk
regelverk for short-posisjoner i verdipapirer og avledede
derivater, notert på regulert marked innen EU. Det
innføres et forbud mot udekket shortsalg av aksjer og
- 26 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
statskredittbytteavtaler (CDS’er). Dette innebærer bl.a. et
forbud mot CDS-posisjoner uten å være eksponert mot
det underliggende statspapiret, som skal bidra til å fjerne
CDS-handel som ikke benyttes for å sikre seg mot
risikoen i det underliggende papiret.
Forbudet mot udekket shortsalg i aksjer og
statspapirer krever at investor enten har lånt papiret,
avtalt lån, eller mottatt bekreftelse på at aksjen har blitt
gjort tilgjengelig. Aksjer som hovedsakelig handles
utenfor EU er imidlertid unntatt.
Det vil videre stilles strengere krav til rapportering
av posisjoner. Ved korte nettoposisjoner i aksjer skal det
gis melding til myndighetene når posisjonene overstiger
eller faller under 0,2 % av selskapets aksjekapital, og ved
enhver økning deretter over 0,1 %. Ved tilsvarende
posisjoner i statspapir er grensene satt ved 0,1 % av totalt
utestående lånebeløp om dette ligger mellom 0 – 500
mrd. euro, og 0,5 % om beløpet overstiger 500 mrd.
euro.
Tilsynsmyndighetene vil spille en viktig rolle i
forbindelse med krisesituasjoner, og gis muligheter for å
gripe inn og pålegge særskilte restriksjoner i shortsalg og
CDS-handel i situasjoner som kan true finansiell
stabilitet.
84. Grønnbok om skyggebankvirksomhet konsultasjon
EU kommisjonen har våren 2012 avholdt en
konsultasjon om fremtidig regulering av
”skyggebanksektoren” i Europa. Konsultasjonen har
basis i en grønnbok som Kommisjonen publiserte
19.03.12. Arbeidet – som foreløpig er i en tidlig fase –
har et klart makroøkonomisk formål: intensjonen er å
unngå at nye typer av risiko bygger seg opp i
finanssektoren.
Skyggebanksektoren er definert som et system for
formidling av kreditt som omfatter enheter utenfor det
ordinære banksystemet. Dette vil bl.a. omfatte kreditt via
spesialforetak for verdipapirisering og utlån av
verdipapirer mot kreditt/garanti. Generelt er
”skyggebankvirksomhet” ikke regulert på EU-nivå, men
indirekte vil dette berøres av CRD IV og Solvens II (bl.a.
gjennom begrensningen i å holde virksomhet i
spesialforetak utenfor balansen). I tillegg vil bl.a. kreditt
fra pengemarkedsfond og spesialfond reguleres direkte
av verdipapirfondsreguleringen i UCITS-direktivet og
AIFM-direktivet om forvaltere av alternative
investeringsfond, jf. pkt. 48.
Den europeiske bankforening (EBF) understreker i
høringssvar 01.06.12 at EU ikke bør sette i gang noen
nye reguleringsprosjekter før man har analysert behovet
for slik regulering av skyggebankvirksomheten nærmere,
herunder muligheten for å gjennomføre dette globalt. Det
vises imidlertid til at det er behov for et felles (globalt)
harmonisert regelverk for formidling av kreditt (”level
playing field”), som samsvarer med behovene til
realøkonomien. EBF understreker også at
verdipapirisering – som har fått mye kritikk etter
finanskrisen – er et viktig verktøy for å sikre
næringslivet tilgang til kreditt.
85. Direktiv om pantelån til boligformål –
status
EU-kommisjonen la våren 2011 frem et forslag til et
direktiv om kredittavtaler med pant i fast eiendom til
boligformål. Direktivforslaget er tidligere omtalt i
Finansrett, senest i nr. 50 pkt. 76.
Direktivet har det siste året vært behandlet i EUs
lovgivende organer - Rådet og EU-parlamentet. I
sistnevnte fora har det bl.a. blitt gitt utrykk for til dels
sterk misnøye med direktivets virkeområde, samt
bestemmelsene om rådgivningsplikten for bankene,
renteberegning og innføringen av en plikt til å nekte
kreditt.
Behandlingen er nå i sluttfasen. I den endelige
versjonen av direktivet vil antall fullmaktshjemler som er
foreslått gitt til EU-kommisjonen trolig reduseres. Det
ser videre ut til at forslaget om å innføre en plikt for
bankene til å nekte kreditt (der kredittvurderingen tilsier
at kunden ikke kan anbefales å oppta kreditt), vil bli
strøket eller i alle fall vesentlig justert. Ved førtidig
innfrielse av lån, skal banken kunne ha rett til
kompensasjon for kostnader som dette medfører.
Når det gjelder harmoniseringsgrad, legges det opp
til at enkelte bestemmelser i direktivet skal være
gjenstand for maksimumsharmonisering. Dette gjelder
krav til informasjon som skal være med i markedsføring,
opplysningsplikten for øvrig, og beregning av årlig rente.
For øvrig legges det opp til at bestemmelsene i direktivet
skal være minimumsharmonisert, dvs. at medlemsstatene
skal stå fritt til å fastsette strengere krav.
EUs tidsplan er at behandlingen av direktivforslaget
skal ferdigstilles til sommeren, med formell vedtakelse i
løpet av høsten 2012.
86. Forbrukerkredittdirektivet – EU-rapport
om nasjonal implementering
EU-parlamentet har utarbeidet en foreløpig rapport
om implementeringen av forbrukerkredittdirektivet. Det
konkluderes her med at det foreløpig ikke er behov for å
revidere direktivet, men at EU-kommisjonen bør gå
gjennom hvordan direktivet har blitt implementert i de
ulike medlemsland for å sikre at medlemslandene
anvender direktivet på en korrekt måte.
Den foreløpige rapporten peker særlig på følgende
forhold:
• Tidsfrist for implementering: Det foreslås at
implementeringsfristen bør utvides fra to til tre år.
• Rekkevidde: Mange medlemsland har utvidet
direktivets anvendelsesområde til å omfatte andre
finansielle produkter slik som pantesikrede lån og
leasing. Dette synes ikke å ha skapt noen problemer.
• Markedsføring: Det ser ut til å ha oppstått
vanskeligheter i forhold til å fastlegge innholdet i
begrepet “representativt eksempel”, og det anses å
være behov for en klargjøring av dette.
- 27 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
• Angrerett: Det vises til at anvendelsen av
bestemmelsene om angrerett kan være vanskelig ved
inngåelse av tilknyttede avtaler.
• Førtidig tilbakebetaling: Det pekes på at reglene om
førtidig tilbakebetaling er kompliserte, og at
Kommisjonen må arbeide for at disse anvendes
korrekt.
• Beregning av effektiv årlig rente: Det må sikres at
effektiv årlig rente beregnes etter samme metode i
alle medlemsland.
• SMS lån: Kommisjonen anmodes om å sjekke
hvordan man kan sikre at dagens
forbrukerbeskyttelsesnivå kan ivaretas i tilknytning
til SMS-lån.
I norsk rett er forbrukerkredittdirektivet gjennomført i
bestemmelser i finansavtaleloven kap. 3, se Finansrett nr.
43 pkt. 22 og nr. 42 pkt. 21-22.
hvitvasking og terrorfinansiering. FATF er en
mellomstatlig organisasjon som har til formål å utvikle
nasjonale og internasjonale standarder for å bekjempe
hvitvasking og finansiering av terrorisme.
De tidligere 40 anbefalinger med tiltak mot
hvitvasking og 9 spesialanbefalinger med tiltak mot
terrorfinansiering er nå erstattet med 40 reviderte
anbefalinger. Anbefalingene er utgangspunkt for EUs
hvitvaskingsregelverk, og de nye standardene vil kunne
medføre endringer i gjeldende regelverk, se pkt. 89
under.
Den 20.04.12 ble det avholdt ministermøte i FATF i
Washington. De møtende ministrene, herunder
finansminister Sigbjørn Johnsen, og andre representanter
fra FATF-landene vedtok enstemmig å fornye FATFs
mandat for en periode på åtte år. Norge skal ha
presidentskap for FATF fra 01.07.12 til 01.07.13.
87. Utenomrettslig tvisteløsning –
oppdatering
89. Anvendelsen av tredje
hvitvaskingsdirektiv – høring
EU-kommisjonen fremmet høsten 2011 forslag til
regelverk om utenomrettslig tvisteløsning som består av
et forslag til ett direktiv om alternativ tvisteløsning for
forbrukere (ADR), og en forordning om et nettbasert
(online) system for løsning av forbrukertvister med
utspring i grenseoverskridende handel på nettet (ODR),
samt en kommunikasjon om alternativ tvisteløsning i det
indre marked. Se Finansrett nr. 50 pkt 63 og nr. 49 pkt.
69.
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet
sendte forslaget på høring vinteren 2012. FNO utrykte i
høringsuttalelse hovedsak støtte til regelverkspakken,
men stilte seg sterkt kritisk til de stramme tidsfristene
som er foreslått for saksbehandlingen.
Direktivforslaget er nå til behandling i ulike
komiteer i EU-parlamentet. Blant temaer som nå særlig
er gjenstand for diskusjon er nettopp tidsfristene for
saksbehandlingen i nemndene, hvorvidt næringsdrivende
skal kunne bringe inn klager for klageorganet, i hvilken
grad nemndene skal måtte opplyse om finansieringsform
(offentlig eller privat), om klager skal måtte henvende
seg til den næringsdrivende før klage sendes til
tvisteløsningsorganet/nemnda, og om klagebehandlingen
skal være gratis eller om det skal kunne settes
(beskjedne) gebyr for klagebehandlingen. Det foreslås
enkelte krav for å sikre nemndenes uavhengighet,
herunder krav om transparens. Dette skal imidlertid ikke
være til hinder for at næringen finansierer
tvisteløsningsorganene/nemndene.
Det skal stemmes over direktivforslaget i IMCO
komiteen i EU-parlamentet 10.07.12 og
plenumsbehandling i Parlamentet skal etter planen finne
sted 23.10.12.
88. Financial Action Task Force (FATF) –
nye anbefalinger, nytt mandat og norsk
presidentskap
Den 16.02.12 vedtok Financial Action Task Force
(FATF) nye internasjonale anbefalinger med tiltak mot
EU-kommisjonen sendte 11.04.12 på høring en
rapport om anvendelsen av direktiv 2005/60/EF om tiltak
for å hindre at det finansielle system brukes til
hvitvasking og finansiering av terrorisme (tredje
hvitvaskingsdirektiv). Høringsfristen var 13.06.12.
Rapporten analyserer hvordan de ulike delene av det
gjeldende hvitvaskingsregelverket har fungert, samtidig
som Kommisjonen også vurderer om det er nødvendig å
foreta endringer i gjeldende regelverk bl.a. som følge av
de nye FATF-standardene, se pkt. 88. Dagens regelverk
er i stor grad bygget på de gamle standardene fra 2003.
Kommisjonen varsler i rapporten at den vil
forberede et forslag til revidert direktiv (fjerde
hvitvaskingsdirektiv) i løpet av høsten samt avholde et
offentlig høringsmøte 23.11.12.
90. Opprettelse av spesialkomité mot
organisert kriminalitet, korrupsjon og
hvitvasking
I pressemelding 14.03.12 fra EU-parlamentet
fremgår det at Parlamentet har opprettet en spesialkomité
mot organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking
(”Special European Parliament Committee on organised
crime, corruption and money laundring”/”CRIM
Committee”).
Komiteens mandat er å evaluere hvilken virkning
organisert kriminalitet har på økonomien i EU og
samfunnet for øvrig, samt anbefale lovgivende tiltak og
andre tiltak som EU kan benytte for å svare på trusselen
på internasjonalt, europeisk og medlemsstatsnivå.
Medlemmene av parlamentskomiteen skal kunne foreta
inspeksjoner, samt avholde høringer med EU og
nasjonale institusjoner fra hele verden. Komiteen hadde
sitt første møte 17.04.12.
91. Meddelelse om modernisering av
regelverket om offentlig støtte
EU-kommisjonen publiserte 8. mai en meddelelse
(”Communication”) om moderniseringen av regelverket
- 28 -
Finansrett nr. 51
Alle understrekninger viser lenker i den elektroniske utgaven av
Finansrett. Den elektroniske utgaven er tilgjengelig for FNOs medlemsbedrifter samt andre som har inngått særskilt avtale med redaksjonen.
om offentlig støtte. Moderniseringsreformen skal
gjennomføres før utløpet av 2013.
Bakgrunnen for reformen er finanskrisen med et
påfølgende behov for vekst i det indre marked, og
forenkling av det kompliserte regelverket. Målet med
reformen er å skape vekst i det indre marked, fokusere
håndhevning på de mest alvorlige sakene og
strømlinjeforme regelverket.
Kommisjonen foreslår å klargjøre begrepet
”offentlig støtte” i form av en meddelelse, konsolidere
retningslinjer for godkjenning av støtte, utvide det
alminnelige gruppeunntaket, høyne terskelen for
bagatellmessig støtte (er per i dag 200.000 euro), samt
endre klagereglene. Medlemsstatene skal også i større
grad enn tidligere involveres i kontrollen av
støtteregelverket.
Kommisjonen varsler at det i løpet av sommeren
2012 vil publisere en høring vedrørende det alminnelige
gruppeunntaket og retningslinjene for risikokapital.
direktivet om urimelig handelspraksis, og hvordan
håndhevingen av direktivet kan styrkes.
Kommisjonen peker også på at EU-landene har
svært varierende ordninger for utenomrettslig
tvisteløsning, og antar at EU-kommisjonens initiativer på
dette området vil bidra til bedre fungerende
utenomrettslige tvisteløsningsordninger i
medlemsstatene, jf. pkt. 87 ovenfor.
For øvrig understrekes at forbrukernes og
næringsdrivendes kjennskap til forbrukernes rettigheter i
EU generelt er altfor dårlig. Kommisjonen vil vurdere
hvordan dette kan styrkes. Ikke overraskende peker de
nordeuropeiske landene seg ut som foregangsland i et
forbrukerrettighetsperspektiv.
92. EU-kommisjonens strategi for
samfunnsansvar (CSR) - høring
EU-kommisjonen publiserte i oktober 2011 en ny
strategi for samfunnsansvar (Corporate Social
Responsibility, CSR). Det legges opp til en
fremdriftsplan som Kommisjonen forplikter seg til i
perioden frem til 2014. Planen innebærer en
synliggjøring av arbeid på CSR-området, økt tillit til
næringslivet og bidrag som skal bedre insentivene til
utvikling innenfor området. På investeringsområdet
oppfordres det til økt grad av informasjonsutveksling og
bl.a. tilknytning til UN Principles for Responsible
Investment. Det oppfordres videre til en integrasjon av
CSR innenfor forskning og utdanning, samt en bedre
koordinering av europeiske og internasjonale
tilnærminger til temaet.
Kommisjonen har bedt om tilbakemeldinger fra
Rådet, EU-parlamentet, selskaper og andre interessenter.
FNO har gjennom innspill til den europeiske
bankforeningen (EBF) gitt uttrykk for at strategien gir et
godt rammeverk for videre arbeid.
93. Consumer Markets Scoreboard
EU-kommisjonen publiserte i mai 2012 sitt 7.
Consumer Markets Scoreboard der forbrukerforhold og
grensekryssende handel er analysert, bl.a. med sikte på å
identifisere hindre for utviklingen av et indre marked.
Analysen gjelder bl.a. kvaliteten på reguleringer knyttet
til forbrukere og virksomheter, effektiviteten i
tvisteløsningsordninger, forbrukeres tillit til
myndigheter, virksomheter og forbrukerorganisasjoner,
samt tillit til produktsikkerhet.
Det er fortsatt er en lang vei å gå for å oppnå et fullt
integrert marked i EU, men dette er ikke noe særskilt for
finansmarkedene. Det vises ellers til at grensekryssende
markedspraksis i strid med direktivet om urimelig
handelspraksis, er et hinder for et effektivt indre marked.
Kommisjonen varsler at det i løpet av 2012 vil publiseres
en evalueringsrapport knyttet til implementeringen av
- 29 -