Transcript FINANSNÆRINGEN 2010

FINANSNÆRINGEN 2010
Innhold
04 Forord: Veien ut av finanskrisen
Statusoversikt
06 08 12 14
18 Ny vekst etter svak start på året
Et begivenhetsrikt år i bank- og finansmarkedet
Markedet på vei ut av krisen
Livsforsikring – bedring i resultatene i 2009
Kraftig resultatforbedring i 2009
Temaartikler
24 25
27 28 30 33 34 35 36 38 39 40 41 42 44 Skadeforebygging eller skadereduksjon?
Norsk Naturskadepool - en modell for Europa
Hva skjer når du er så uheldig og bulker bilen din?
2011 – det store pensjonsåret
Regelverksendringer kan få store konsekvenser
Kriminalitetsbildet i endring – nye utfordringer
Sparbankenes egenkapitalinstrument i en brytningstid
BankID til mer enn nettbanker Endringer på gang for Bankenes sikringsfond
Husholdningene sparer mer
Trapper opp kampen mot kortsvindel
Fordi det lønner seg
Økt kompetanse gir yrkesstolthet
Mot bedre kjønnsbalanse
En investering for fremtiden
FNO
45 47 48 49 50 Dette er FNO
Avdelingsstruktur
Styringsstruktur
Bransjestyrer og hovedutvalg
Medlemsoversikt
3
Veien ut av
finanskrisen
Velkommen til
Finansnæringen 2010!
For norske finansbedrifter ble den
­inter­nasjonale finanskrisen en kraftig
påminnelse om viktigheten av å drive
finansielt forsvarlig i alle ledd, og av å ha
solide buffere mot minstekrav for soliditet
og likviditet. Norsk finansnæring bestod
denne testen, selv om det også i Norge ble
nødvendig med ­massive myndighetstiltak
for å unngå ­alvorlige skadevirkninger - for
finans­næringen og for økonomien for øvrig.
Så innvevet som de norske finansmarkedene
er med de ­internasjonale var det ikke mulig
å skjerme seg mot sammenbruddet som fant
sted i finansmarkedene ute.
Blant annet fordi norske banker og
­finansinstitusjoner driver forsvarlig og har
god soliditet, ble finanskrisens virkninger i
Norge aldri til en soliditets­krise. I de fleste
land omkring oss ble myndighetene nødt
til å utstede mer eller mindre ­omfattende
garantier for sitt banksystem, og iverksette
kostbare redningsopera­sjoner for enkeltbanker. Mange banker er avviklet eller
­overtatt av andre.
I Norge var det først og fremst ­gjennom
tilgangen på likviditet at finans­krisen
­rammet bankene. Myndighetenes etablering
av bytteordningen mellom statsobligasjoner
og bankenes obliga­sjoner med fortrinnsrett,
de såkalte OMF-ene, var derfor et både
effektivt og målrettet tiltak som – uten
å belaste statskassen – raskt stabiliserte
­situasjonen.
Lærdommene som kan trekkes fra
finanskrisen er mange. Ikke minst bør det
internasjonale samarbeidet om å fremme
makroøkonomisk stabilitet utvides og
styrkes. Videre arbeides det nå i flere
­internasjonale fora med reformer i tilsynssystemene og rammevilkårene for banker
og andre finansinstitusjoner. Det vil komme
strengere regler både for hva som kan
telles med som ansvarlig kapital og for
kravet til soliditet. Det samme gjelder for
­minstekravene til likviditet, som jo viste seg
å være et særlig sårbart område for banker
4
i de fleste land. Sist, men ikke minst, vil
det komme rammer for lønn og bonus for
ledere og ansatte som gjennom sitt arbeid
utsetter virksomheten for finansiell risiko.
Når dette skrives er det ennå ikke kjent
i detalj hvilke reguleringer som vil komme
på disse områdende. Norge må som et
EØS-land i utgangspunktet følge de reglene
som blir vedtatt i Brussel. Det er imidlertid
ikke grunn til å tro at norske finansinstitu­
sjoner vil få særlige problemer, verken med
å tilpasse seg til de nye reglene som ­kommer
for soliditet eller for variable avlønnings­
systemer. Dette forutsetter at reglene i
Norge i hovedsak blir på linje med det som
ellers blir gjeldende i ­Norden og i Europa.
Større usikkerhet gjør seg gjeldende for
de nye reglene som kommer for krav til
likviditet. Det har blant annet sammenheng
med at vi i Norge har et tynt og lite utviklet
obligasjonsmarked og at norske kroner
utgjør et lite ­valutaområde. Dessuten har
norske ­banker tradisjonelt finansiert seg
relativt mye med innskudd fra publikum.
Etter de nye reglene som nå vurderes, vil de
i mindre grad enn tidligere kunne telle med
ved oppfyllelse av likviditetskrav.
En særlig utfordring for norske finans­
institusjoner er den strukturelt betingede
avhengigheten som det norske penge- og
kapitalmarkedet har av å hente ­finansiering
fra utlandet. Dette skyldes ikke at Norge
er et kapitalfattig land – tvert i mot.
Norge er en av verdens virkelig store netto
kapitaleksportører. Da fremstår det som et
paradoks at norske kredittinstitusjoner må
låne rundt 1200 milliarder kroner i utlandet
for å finansiere sine utlån og virksomheten
for øvrig.
Avhengigheten av utlandet har
­sammenheng med at nasjonens spare­midler
i stor grad plasseres ute, ikke minst ­gjennom
Statens pensjonsfond – utland. Selv om
finansinstitusjonenes opplåning i utlandet
forsøkes gjort med ­stadig lengre løpetider,
blant ­annet ­gjennom OMF-ene, så er det
bare ­strukturelle grep fra myndighetens side
som kan monne for å redusere lånebehovet
ute. Redusert avhengighet av opplåning i
­utlandet vil samtidig være et viktig bidrag
til å styrke den finansielle stabiliteten i
Norge.
Verdensøkonomien er i ferd med å
hente seg inn igjen etter finanskrisens
herjinger, men det vil ta flere år før
veksten igjen er tilbake på sporet fra før
krisen. Samtidig skal finansinstitusjonene
tilpasse seg nye og krevende rammevilkår
med trolig markert høyere krav til den
­ansvarlige kapitalen enn tidligere. Det kan
bli både krevende og kostbart! Samtidig
har ­finanskrisen på en dramatisk måte
synlig­gjort finans­næringens nøkkelrolle
i ­samfunnet. Som sentral samfunnsaktør
hviler det et betydelig ­samfunnsansvar på
næringen. Dette ­ansvaret tas på stort alvor
både ute i bedriftene og i ­Finans­næringens
­Felles­organisasjon – FNO. Blant ­annet
av den grunn har FNO etablert en
egen avdeling for Næring og Samfunn
for å ­koordinere og lede arbeidet med
­samfunnsansvar i ­næringen. Men først
og fremst er det i den daglige driften at
safunnsansvaret utøves.
Oppgavene fremover er mange
og ­krevende. Jeg er overbevist om at
­etableringen av FNO, som et nærings­
politisk samarbeid mellom sparebankene og
det øvrige finans-Norge, og som langt på vei
har samlet finans-Norge i én ­organisasjon,
var et viktig og riktig skritt. I denne
­publikasjonen kan du lese mer om hvem vi
er og hvilke oppgaver vi løser.
God lesning!
STATUSOVERSIKT
NORSK ØKONOMI
NORSK ØKONOMI
Ny vekst etter svak start på året
Norsk økonomi ble mindre rammet av fi
­ nanskrisen, sammenlignet med de fleste
andre OECD-land. Ekspansiv penge- og finanspolitikk sørget for at Norge fortsatt har
lav ­arbeidsledighet og økt etterspørsel fra husholdningene.
Finanskrisen rammet også norsk
økonomi, men i mindre grad enn
andre ­industriland. Etter tre kvartaler
med nedgang i fastlandsøkonomien
var det igjen positiv, men svak, vekst
fra 2. ­kvartal 2009. Veksten skyldes
i stor grad en ekspansiv penge- og
finanspolitikk. Lave renter sammen med
­fortsatt lav ­arbeidsledighet førte til økt
­forbruk i husholdningene. Høy offentlig
­etterspørsel sørget for å holde sysselsettingen oppe. I tillegg har myndighetenes
likviditets- og solidtitestiltak overfor
bankene bidratt til finansiell stabilitet slik
at bankene fortsatt kunne yte kreditt.
Store oljeinvesteringer har også bidratt
til å holde aktiviteten oppe gjennom
finanskrisen.
Mot slutten av 2009 var det for
første gang på over ett år vekst i norsk
­indu­stri­produksjon. Det er først og
fremst produksjon av konsumvarer
som øker. Dette kommer av den økte
­innenlandske etterspørselen. Eksport­
rettet industri som har vært hardt
­rammet av krisen var i begynnelsen
av 2009 preget av lav internasjonal
­etterspørsel, men økte mot slutten av
året. Produsenter av investeringsvarer har
nedgang i både produksjon og sysselsetting. Spesielt gjelder dette verftsindustrien
hvor det er svært lav ordreinngang. Vi
kan snakke om en todelt økonomi hvor
aktiviteten øker i innenlandsk økonomi,
mens konkurranseutsatt sektor fortsatt
sliter. Den økte etterspørselen i Norge har
medført at sentralbanken økte styrings­
renta to ganger i løpet av høsten.
Mye av veksten både nasjonalt og
internasjonalt er drevet av store ­offentlige
tiltak og lave renter. I Europa og USA
falt veksten kraftig gjennom første halvår
2009, mens det var svak vekst mot
­slutten av året. Voksende økonomier
som India og Kina har hatt positiv, men
avtagende vekst gjennom finanskrisen.
Fra 2. kvartal 2009 tiltok veksten i
disse landene. Utfordringen for mange
land er at de offentlige tiltakene fører
6
til stor gjeld, som kan være med på å
dempe den videre veksten etter hvert som
gjelden skal tilbakebetales. Solide norske
stats­finanser gjør at de finanspolitiske
tiltakene kan ha virket mer effektivt her
enn i andre land.
Lav privat investeringsaktivitet
Høye investeringer gjennom høy­
konjunkturen har ført til høyt nivå på
real­kapitalen. Fra og med 2003 til og
med 2008 var det nærmere en dobling av
de private investeringene i fastlandsnorge.
Det høye nivået på realkapitalen, sammen med lav kapasitets­utnytting det siste
året, har ført til lav investerings­aktivitet.
I 2009 var de private ­investeringene i
fastlandsnorge over 15 prosent lavere enn
i 2008. Fallet har imidlertid vært mindre
enn i mange andre land. Det er særlig
investeringene i industri og bolig som har
gått ned.
Det kraftige fallet i gjeldsveksten
for ikke-finansielle foretak gjenspeiler
den lave investeringsaktiviteten. Gjelds­
veksten har siden våren 2008 gått fra
over 20 prosent til negativ vekst mot
­slutten av 2009. Finanskrisen førte til
strammere kredittpraksis fra bankene.
Norges Banks utlånsundersøkelse viser
imidlertid at bankene fra 2. halvår 2009
begynte å lette på kredittpraksisen
overfor ikke-finansielle foretak. Lettelsen
kom først og fremst som følge av bedrede
makroøkonomiske utsikter, høyere
kapital­dekning, bedre finansierings­
situasjon og mål for markedsandel.
Overskudd overfor utlandet
Det positive bytteforholdet med utlandet
har gitt Norge store inntekter de siste
årene, og overskuddet nådde en topp i
2008. Selv om overskuddet på handelsbalansen har falt kraftig som følge av
lavere oljepris, er det fortsatt på et høyt
nivå. Oljeprisen og volumet på norsk
oljeeksport er de viktigste faktorene for
størrelsen på handelsoverskuddet.
Økning på Oslo Børs
I perioden mai 2008 til slutten av
­november samme år gikk hovedindeksen
på Oslo Børs ned med over 60 ­prosent.
Siden den gang har børskursene vokst
med om lag 90 prosent. Nivået er
­imidlertid på linje med aksjekursene fra
sommeren 2006.
Fortsatt lav arbeidsledighet
Da finanskrisen satt inn for fullt høsten
2008 var det frykt for kraftig stigning
i arbeidsledigheten. Den har imidlertid
bare steget fra om lag 2,5 prosent til litt
over tre prosent mot slutten av 2009.
Nivået er fortsatt lavt, og klart lavere
enn under forrige nedgangskonjunktur
i 2003. Til sammenligning har Sverige
nå en ledighet på om lag ni prosent. I
euroområdet og USA er arbeidsledig­
hetsraten på rundt ti prosent.
Det er først og fremst i manns­
dominerte yrker at ledigheten har
økt. Fra slutten av 2008 til slutten av
2009 var antall sysselsatte i industrien
­redusert med 16 000 personer, og bygg
og anlegg redusert med 6 000 ­personer.
Også i ­varehandel har det vært en
kraftig nedgang på 14 000 personer. Den
­ekspansive finanspolitikken har ­stimulert
til sysselsetting i kvinnedomi­nerte yrker,
som helse og omsorg.
Etterspørsel gir høyere rente
Mot slutten av 2008 kuttet Norges
Bank styringsrenta kraftig som følge
av finanskrisen. Rentekuttene fortsatte
utover våren, og i juni 2009 ble rente­
bunnen nådd med en rente på 1,25
prosent. Rentenivået i første halvår 2009
var historisk lavt. I løpet av åtte måneder
kuttet sentralbanken renta med 4,5
prosentpoeng. Utover sommeren ble det
klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe
opp. I Norge hadde produksjonen og
sysselsettingen falt mindre enn ventet, og
etterspørselen var i ferd med å ta seg opp.
Dermed signaliserte sentralbanken, som
en av de første sentralbanker i verden,
renteøkninger. Den første økningen på
0,25 prosentpoeng kom i oktober, og i
desember kom en ytterligere økning på
0,25 prosentpoeng.
Den underliggende prisveksten
falt noe gjennom 2009 og gjenspeiler
­effekten av lavere lønnsvekst, kapasitets­
utnytting og prisvekst internasjonalt.
Konsumprisindeksen (KPI) og den
underliggende inflasjonen (KPI-JAE) steg
med henholdsvis 2,1 og 2,6 prosent fra
2008 til 2009. Dette er i tråd med Norges
Banks mål om lav og stabil inflasjon.
Krona begynte å styrke seg allerede
sommeren 2009 da Norges Bank ga de
første signalene om økt styringsrente.
Mot slutten av 2009 svekket krona seg
mot dollar, men styrket seg mot euro.
Optimisme i husholdningene
Etter at forbruket i husholdningene hadde
falt fire kvartaler på rad var det igjen
vekst fra 2. kvartal 2009. Lave renter,
sammen med fortsatt lav arbeids­ledighet,
bidro til sterk vekst i disponibel inntekt.
Netto rentebelastning målt i ­disponibel
inntekt har gått ned med 40 prosent i
løpet av 2009. Av inntekts­økningen har
om lag 60 ­prosent gått til sparing. Det
var nedgang i ­real­investeringen, mens
finanssparingen økte kraftig. Økningen i
finanssparingen skyldes trolig usikkerhet
i hushold­ningene som følge av finans­
krisen. Sparingen mer enn doblet seg fra
2008 til 2009.
Husholdningenes gjeld har vokst
raskt siden årtusenskiftet. Gjeldsveksten
avtok markert gjennom 2008, fra over 11
prosent til mellom seks og syv prosent.
Boligprisene har steget siden
­begynnelsen av 2009. Til sammen
steg prisene med om lag to prosent fra
2008 til 2009. Lave renter, lav arbeids­
ledighet og stigende boligpriser gjør at
­optimismen er tilbake i husholdningene.
I følge Norges Bank hadde norske
husholdninger en samlet nettoformue
(inklusiv bolig og opparbeidede
­pensjonsrettigheter) på drøyt 4 700
­milliarder kroner pr. juni 2009. Dertil
kommer fritidseiendommer med en
anslått verdi (FNOs anslag) på rundt 500
milliarder kroner. FNOs anslag viser at
hver norske husholdning i gjennomsnitt
hadde en nettoformue på 2,6 millioner
kroner – det høyeste noensinne. Den
gjennomsnittlige nettoformuen har økt
betydelig gjennom året som en følge av
stigende boligpriser og ditto aksjekurser.
Høy bruk av oljepenger
Finanspolitikken er den mest ekspansive
på over 30 år. Regjeringen la i stats­
budsjettet for 2010 opp til et strukturelt
oljekorrigert budsjettunderskudd på
148,5 mrd. kroner. Dette er 44,6 mrd.
kroner høyere enn forventet avkastning
som anslås til fire prosent av fond­s­
kapitalen (Pensjonsfondet) ved inn­gangen
av året. Det strukturelle olje­korrigerte
under­skuddet økes dermed med 14,6
mrd. kroner fra 2009 til 2010. Målt i
prosent av trend-BNP for FastlandsNorge utgjør det strukturelt oljekorri­
gerte underskuddet 7,8 prosent i 2010
mot 7,2 og 4,2 prosent i henholdsvis
2009 og 2008. En positiv økning tyder på
et ekspansivt budsjett. For 2010 er denne
økningen på 0,6 ­prosentpoeng.
Det høye forbruket av oljepenger som
vi har hatt i 2009, og som vil fortsette
i 2010, betyr at bruken av oljepenger
fremover ikke må overstige forventet
realavkastning dersom handlingsregelen
skal oppfylles.
7
Bank og betalingsformidling
Bank og betalingsformidling
Et begivenhetsrikt år i
bank- og finansmarkedet
Banker med virksomhet i Norge har i mindre grad blitt rammet av finanskrisen enn
banker i andre deler av verden – og mindre enn det en kunne frykte på forhånd.
Året 2009 ble et begivenhetsrikt år for
bank- og finansmarkedet. ­Utfordringene
som finanskrisen skapte har krevd
­betyde­lig innsats fra banker og myndig­
heter verden over. For banker med
virksomhet i Norge har finanskrisen slått
til mildere enn det en kunne frykte på
forhånd. Dette skyldes ikke minst en tett
og god dialog mellom myndigheter og
banknæringen om virkemiddelbruken for
å redusere finansmarkedets utfordringer.
Forut for finanskrisen var ­majori­teten
av bankene som driver virksomhet i
Norge solide og godt rustet for et tilbakeslag i økonomien. Slik var det fortsatt
ved inngangen til 2010. Dette har bidratt
til å dempe virkningene av finanskrisen i
Norge. Islandske banker med virksomhet
i Norge gikk riktignok over ende som
følge av finanskrisen, men årsaken til
dette var knyttet til deres virksomhet i
andre land. Selv om deler av norsk og
internasjonal økonomi fortsatt sliter,
viser de norske bankregnskapene fra i
fjor en tilfredsstillende utvikling. Det er
likevel for tidlig å avblåse faren for nye
tilbakeslag - både i finansmarkedet og i
realøkonomien.
Vellykkede krisetiltak
Under opptakten til finanskrisen ble det
klart for myndigheter verden over at det
var behov for å sette i verk kraftfulle
tiltak både i finansmarkedet og i finanspolitikken for å dempe virkningene av
krisen. Tiltakenes innretning og omfang varierte mellom landene. I Norge
var det en tett og god dialog mellom
myndighetene og banknæringen om
virkemiddelbruken. Det er stor grad av
enighet om at disse tiltakene var nød­
vendige, ble dimensjonert riktig, og at de
har virket etter hensikten.
Bytteordningen
Trang start for OMF
De nye instrumentene fikk en noe trang
start, idet de kom på markedet samtidig
med boliglånskrisen i USA. Til tross
for at norske OMF er verdipapirer med
meget lav kredittrisiko, var spesielt
internasjonale investorer lite villige til å
plassere i denne type papirer gjennom
finanskrisen. Finanskrisen og innføringen
av bytteordningen bidro til å fremme
utstedelsen av OMF i Norge. Før finans­
krisen var det opprettet tre spesialiserte
kredittforetak i Norge, mens det i dag er
over 20 foretak. De aller fleste av disse
foretakene ble etablert av banker med det
formål å utstede OMF som kunne brukes
i bytteordningen. I løpet av fjerde kvartal
2008 og gjennom 2009 byttet staten til
seg 235 milliarder kroner i OMF mot
statskasse­veksler med bankene.
Skal byttes tilbake
Alle OMF-ene skal byttes tilbake i løpet
av tre til fem år. Det er således viktig at
markedet kommer i gang slik at verdi­
papirene kan bli plassert i markedet.
­Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)
har ­etablert et eget OMF-Forum der fore­­­tak­ene kan møtes for å ivareta felles faglige
og næringspolitiske interesser, og være
en samtalepartner med myndighetene.
Etter finanskrisen er det grunn til å regne
med at markedet vil anerkjenne de norske
OMF-ene som førsteklasses papirer med
lav kredittrisiko.
Lettere låneadgang i Norges Bank
Det norske pengemarkedet er avhengig
av at bankene har tilgang til likviditetslån
i Norges Bank. Gjennom siste halvdel
av 2008 og store deler av 2009 utgjorde
låneadgangen i Norges Bank en svært
viktig likviditetsbuffer for banksystemet.
Norges Bank krever ­pantesikkerhet
for bankenes låneadgang i form av
verdipapirer som oppfyller strenge krav
til kredittvurdering og omsettelighet i
markedet. Fordi det norske markedet
for de verdipapirer Norges Bank krever
er lite, har norske banker i stadig større
grad måttet basere sin låneadgang på
verdipapirer utstedt i utlandet.
På grunn av markedsforholdene
høsten 2008 lettet Norges Bank på sine
krav til sikkerhet for utlån. I oktober
2009 informerte imidlertid Norges Bank
om at sentralbanken hadde gjeninnført
de fleste av de opprinnelige kravene for
ny pant. Norges Bank presenterte planene
for videre utfasing av lettelsene, samt
­ytterligere skjerpelser.
Banknæringen deler ikke Norges
Banks vurderinger av at tiltakene i Norge
kan fases ut før tilsvarende tiltak fases
ut i andre land. Ved fastsettelsen av krav
til sikkerhet for utlån må Norges Bank
også ta hensyn til at det norske penge- og
kapitalmarkedet er lite. Norges Banks
krav vil svekke det norske markedet
­ytterligere. Norge blir dermed mer utsatt
for finansielle ubalanser internasjonalt.
Et godt fungerende marked er også
en forutsetning for å lykkes med ny
myndighetsregulering for å redusere faren
for finansiell ustabilitet. Også Finans­
tilsynet har uttrykt seg kritisk til Norges
Banks planer.
Endringer i finansavtaleloven
EUs direktiv for betalingstjenester ble
vedtatt høsten 2007. Finansavtalelovens
bestemmelser om innskudds- og betalingstjenester ble som følge av direktivet
endret fra 1. november 2009.
Betalingstjenestedirektivets ­siktemål
er å skape et enhetlig regelverk for
betalingstjenester i Europa. Grense­
kryssende betalinger ­innenfor EØS skal
gjøres like enkle, effektive og sikre som
­nasjonale betalinger, samtidig som man
ivaretar forbrukerhensynet. ­Direktivet
har gjort det nødvendig med endringer i
­finansavtaleloven på flere områder. Her
omtales kun noen av endringene:
Tidligere rentevarsel
Renteendringer på innskuddskontoer
til skade for kunden kan etter direktivet
tidligst settes i verk to måneder etter at
banken har sendt varsel til kunden. I
tidligere finansavtalelov kunne ­bankene
senke innskuddsrenten eller øke ­gebyrene
med to ukers varsel. Banken har
­imidlertid anledning til å senke renten
uten forhåndsvarsel dersom det er avtalt
at renten på innskuddet skal følge en
såkalt referanserente. Innskuddsrenten
kan da endres straks referanserenten blir
endret. Det er få banker som tilbyr et
slikt innskuddsprodukt i dagens marked.
Valuteringsregler
Floatinntekt for banken oppstår hvis det
går tid fra renteberegningen ­opphører
for beløp som går ut av konto, til rente­
beregningen begynner for beløp som
går inn på konto. Renteberegningen på
kundekonti bestemmes av valuterings­
reglene. For norske myndigheter var det
viktig å opprettholde nullfloat-regimet
også etter implementeringen av betalings­
tjenestedirektivet.
Direktivets ufravikelige bestemmelser
knytter valuteringsreglene til når kontoen
godskrives eller belastes. Dette betyr
at eventuell mulighet for float­inntekter
avhenger av gjennomføringstiden for
transaksjonen. Direktivet åpner for en
dags overføringstid, men det enkelte
land kan fastsette kortere overførings­
tider for nasjonale transaksjoner.
Norske myndigheter har ikke fastsatt
slike ­kortere gjennomføringstider, men
fastsatte i finansavtaleloven at ­betalers
konto skal belastes samme dag som
­mottakers bank har mottatt midlene. Den
norske loven regulerer således bankenes
bokføring og rutiner for prosessering av
betalings­oppdrag. Det kan reises tvil om
direktivet gir anledning til dette.
Økte ansvarsgrenser
Dersom uvedkommende uberettiget
har klart å belaste en konto, er det i
utgangs­punktet banken som er ­ansvarlig
for kundens økonomiske tap. For
­betalingskort kunne kunden likevel
holdes ansvarlig for en egenandel på
800 kroner selv om det ikke var noen å
klandre, og 8 000 kroner hvis misbruket
var muliggjort ved grov uaktsomhet fra
kundens side. I ny finansavtalelov er disse
beløpsgrensene endret til henholdsvis
1 200 kroner og 12 000 kroner som
følge av direktivet. Egenandelen på 1 200
kroner, og ansvarstaket på 12 000 ­kroner,
gjelder nå også for uautorisert bruk
av nettbank. Skyldes den uautori­serte
­belastningen at kunden forsettlig har
­forsømt sine plikter til å beskytte koder
og betalingsinstrument, kan kunden
holdes ansvarlig for hele tapet.
Nye mønstre for kundeavtaler
I regi av FNO lages det mønstre til
kundeavtaler mellom bank og kunde om
innskudd og betalingstjenester. Direktivet
og ­end­ringene i finansavtaleloven har
medført at over tretti mønsteravtaler for
innskudd og betalingstjenester er endret.
Ny hvitvaskingslov
EUs tredje hvitvaskingsdirektiv ble
vedtatt i 2005. Det var da klart at
norsk lovgivning måtte endres, og en ny
hvitvaskingslov ble vedtatt i mars 2009.
Regelverket er supplert med en veiledning
fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet).
Den nye hvitvaskingsloven stiller
mange nye krav til finansbedriftene
som betyr at systemer og rutiner må
endres. I forhold til tiden brukt på
l­ovbehand­lingen fikk finansinstitusjonene
svært kort tid til tilrettelegging i egne
rutiner og systemer.
Også kundene merker det nye
regelverket gjennom en rekke lovpålagte
krav. Blant annet må det nå opplyses om
kundeforholdets formål, bakgrunnen for
transaksjoner og eventuell tilknytning
til personer med høytstående stilling i
utlandet.
BankAxept
Nordmenn har mange kort, og det er
knapt noe land der publikum bruker
­kortene oftere. BankAxept er det
­vanligste betalingskortet i Norge.
Ni av ti kortbetalinger skjer med
BankAxept som betalingsmiddel. I
2008 ble det foretatt nesten en ­milliard
BankAxept-­transaksjoner. Det betyr at
hver ­innbygger over 16 år i gjennomsnitt brukte sitt BankAxept-kort 250
ganger. Kontantenes betydning som
­betalingsmiddel er i takt med økt
kortbruk redusert over tid. I løpet av
en tiårsperiode er kontantenes andel av
­betalingsmidlene halvert.
Kopiering av betalingskort
Svindel gjennom kortsystemer er
­interessant for kriminelle. Sommeren
2009 ble Norge utsatt for en ny form for
kort­kopiering basert på manipulering av
butikkenes betalingsterminaler. Tidligere
har slik aktivitet i første rekke vært
rettet mot minibanker, der bankene har
­iverksatt effektive mottiltak.
Samfunnet er i stor grad ­avhengig
av at kortsystemene fungerer, og at
publikum har tillit til systemet. Den nye
svindel­metoden ble derfor tatt svært
alvorlig, både av banker og myndigheter.
­Mottiltakene som ble iverksatt spente fra
generell informasjon om viktigheten av
å skjerme sin personlige kode, kontrolltiltak i butikkene, løpende ­overvåkning
i ­bankene til forsering av bankenes overgang fra magnetstripe til chip-kort. Etter
t
Et viktig bidrag for å dempe finanskrisens
virkninger for banker med virksomhet i
Norge, var Finansdepartementets
­beslut­ning om å innføre den såkalte bytte­-
ordningen. Bytteordningen innebar at
bankene ble tilført statskasseveksler mot
obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
OMF ble etablert som et finansielt
instrument i Norge i 2007. Disse verdi­
papirene kan bare utstedes av spesialiserte kredittforetak som yter lån med
enten sikkerhet i boliger innenfor høyst
75 prosent av verdigrunnlaget med
sikkerhet i næringseiendom innenfor 60
prosent, eller med lån til offentlig sektor.
Obligasjonseierne har fortrinnsrett til
dekning i kredittforetakets utlån.
8
9
Bank og betalingsformidling
disse tiltakene og politiets aksjonering mot
bestemte miljøer, har det vært registrert få
tilfeller av svindel mot ­betalingsterminaler.
Kritiske tjenester
Betalingssystemet i Norge er kostnads­
effektivt, raskt og sikkert. Uten et
­fungerende betalingssystem vil en stor
del av den økonomiske aktiviteten raskt
stoppe opp. Bankenes infrastruktur
for betalingssystemet, enten det gjelder
BankAxept, girotjenester eller nettbank
er derfor kritiske samfunnstjenester.
Overgangen til elektroniske tjenester
i betalingsformidlingen har de siste
tiårene bidratt til formidable effektivitets­
gevinster både for banker, deres kunder
og samfunnet for øvrig. Papirbaserte
betalingstransaksjoner utgjør mindre
enn tre prosent av alle transaksjoner. For
å opprettholde et godt betalingssystem
legger bankene ned mye ressurser for å
sikre og videreutvikle infrastrukturen og
tjenestene.
Omlegging av betalingssystemet
De aller fleste ordinære betalings­
transaksjoner utveksles, avregnes og
gjøres opp mellom bankene i bank­
næringens interbanksystem, NICS.
­Omsetningen gjennom NICS utgjorde
i 2009 gjennom­snittlig 210 milliarder
­kroner hver dag. Selve oppgjøret for
betalinger mellom bankene skjer over
bankenes konti i Norges Bank. Både
Norges Bank og driftsleverandøren for
NICS byttet sine dataløsninger i 2009
uten at dette skapte problemer for
bankkundene.
Etablering av BankID Norge
I januar 2009 etablerte banknæringen
en felles operasjonell forvaltningsenhet
for BankID. Enheten har fått navnet
BankID Norge. Gjennom BankID Norge
har banknæringen fått en mer strøm­
linjeformet forvaltning og videreutvikling
av den felles infrastruktur som ligger
til grunn for BankID. BankID Norge
ivaretar sine oppgaver innen rammer som
er fastsatt av Finansnæringens Felles­
organisasjon og sikkerhetskrav fastsatt av
Bankenes Standardiseringskontor.
2,3 millioner BankID-brukere
BankID er elektronisk legitimasjon som
utstedes av banker i Norge til personkunder og til juridiske enheter. BankID
benyttes av de fleste banker i Norge for
sikker pålogging i nettbank. BankID kan
også benyttes til å signere dokumenter
elektronisk til erstatning for håndskrevet
underskrift. Signering med BankID er
som hovedregel like bindende som en
håndskrevet signatur.
10
Bank og betalingsformidling
I løpet av 2009 har antallet personkunder som bruker BankID økt med
675 000 til nesten 2,3 millioner. Antall
utstedte BankID-er er noe høyere siden
enkelte bankkunder har BankID fra
flere banker. Antall brukersteder som
­benytter BankID for sikker ­autentisering
og signering har økt fra 230 til 282.
Veksten i brukersteder skyldes i hovedsak
økt bruk av BankID innen netthandel og
privat tjenesteyting. Totalt for året ble
det utført nær 250 millioner BankIDtransaksjoner.
Venter på offentlig sektor
Det er ikke registrert tilvekst av BankID
brukersteder i offentlig sektor det siste
året. Dette skyldes trolig at interessenter
i offentlig sektor avventer implemen­
tering av en ny offentlig infrastruktur
(samtrafikknav) for håndtering av både
offentlige og private eID-er. ­Etableringen
av dette samtrafikknavet, som har
fått navnet ID-porten, skjer i regi av
­Direktoratet for forvalting og IKT (Difi).
I sammenheng med utviklingen av IDporten gjennomfører Difi en omfattende
konkurransepreget dialog med private
tilbydere av eID-er, herunder BankID,
som oppfyller myndighetenes krav til
sikkerhet for tilknytning til ID-porten.
BankID på mobil
Banknæringen og Telenor lanserte i mars
2009 BankID på mobil. BankID på mobil
er et supplement til ordinær BankID.
Så langt er det to banker som utsteder
BankID på mobil til nettbankkunder
med Telenor abonnement. I løpet av de
­kommende årene forventes en økning
både i antall banker som utsteder BankID
på mobil og antall teleoperatører som
deltar i samarbeidet. Med BankID på
­mobil vil kundene etter hvert kunne
bruke mobil­telefonen til blant annet
sikker handel på Internett.
Elektronisk tinglysing kommer
En arbeidsgruppe oppnevnt av Justis­
departementet la 1. mars i år frem forslag
til lov- og forskriftsendringer som anses
nødvendige for å tilrettelegge for full
elektronisk tinglysing i grunnboken, det
vil si fast eiendom og borettslagsandeler.
Målet er at dagens papirbaserte system
skal erstattes. Tinglysingsloven åpner
allerede for elektronisk tinglysing etter
nærmere bestemmelser i forskrift.
Arbeidsgruppen har blant annet
vurdert utforming av teknologinøytrale
bestemmelser med forsvarlig krav til
signering, autentisering, integritet og
konfidensialitet, spørsmål om eventuelle
konsekvenser for prioritetsreglene,
rettsvern mv. Fra banknæringens ståsted
vil det være av betydning for utbredelsen
av elektroniske dokumenter i denne
sammenheng at elektroniske gjeldsbrev
signert elektronisk av skyldneren kan
benyttes som tvangsgrunnlag, noe som
krever endringer i tvangsfullbyrdelsesloven.
Forbedret verdipapiroppgjør
Både i Norge og internasjonalt arbeides
det med forbedringer av systemene for
oppgjør av verdipapirhandel. ­Utvik­lingen
drives av krav både fra markedet og
myndigheter om større effektivitet og
sikkerhet, herunder at slike systemer ikke
skal bidra til å spre finansiell uro.
Det sentrale norske systemet for
­oppgjør av verdipapirhandel (VPO)
drives av VPS, med Norges Bank som
­oppgjørsbank. Etter et utrednings­
samarbeid mellom VPS, Norges Bank
og markedsaktørene, ble det i 2009
a­vlevert en rapport om mulige forbedringer i VPO. Rapporten fokuserte både
på ­brukerønsker og konsekvensene av
­internasjonale anbefalinger og utviklings­
trekk.
Det ble i 2009 besluttet betydelige
­endringer i det norske systemet for verdipapiroppgjør. Det viktigste er innføring
av en sentral motpart i oppgjørene av
børshandler. Denne vil tre inn som
ansvarlig for oppgjøret mellom kjøper og
selger. Videre vil VPS etablere en løsning
for fortløpende enkeltvise oppgjør av
handler. Denne løsningen skal være et
supplement til standardløpet som fortsatt
vil være at handlene gjøres opp samlet.
Internasjonalt verdipapiroppgjør
Innen Europa preges utviklingen av
både konkurranse og grensekryssende
­samarbeid mellom verdipapirsentralene.
Verdipapirsentralene i en del europeiske
land, deriblant i Sverige og Finland,
har valgt å gå inn i det paneuropeiske
Euroclear. Norske VPS og danske VP har
på sin side valgt et samarbeid med andre
europeiske verdipapirsentraler om å
­etablere selskapet «Link Up Markets».
De høye kostnadene knyttet til
grensekryssende oppgjør innen EU
motvirker målsettingen om et felles
indre kapitalmarked. Den europeiske
sentralbanken har derfor besluttet å
utvikle et felleseuropeisk system for
verdipapiroppgjør, TARGET2 Securities
(T2S). T2S skal være et rent oppgjørs­
system og vil ikke erstatte den nasjonale
register­føringen. Systemet vil også kunne
­håndtere oppgjør i norske kroner. VPS
har bekreftet at Norge i utgangs­punktet
er interessert i å slutte seg til dette
­systemet.
Bankresultatene opp
Bedret soliditet
Bankenes resultater er påvirket av
­konjunkturutviklingen. Foreløpige tall fra
Statistisk sentralbyrå viser at bankenes
driftsresultater for 2009 ble bedre enn
året før da konjunkturene var svake.
Målt mot gjennomsnittlig forvaltnings­
kapital (GFK) ble resultatet etter skatt
0,58 prosent mot 0,48 prosent i 2008. I
de gode årene fra 2004 til 2007, varierte
resultatene rundt 0,8-0,9 prosent.
Det sterkeste bidraget til drifts­­resul­
tatene skriver seg fra gevinster på verdipapirer og valuta. Lavere drifts­kostnader
dro i samme retning. Rentenettoen
svekket seg ytterligere. Tap på utlån og
garantier økte, men omfanget må fortsatt
karakteriseres som lavt.
De større bankene benytter interne
­metoder for å beregne minstekravet
til kapital. Disse bankene hadde en
­gjennomsnittlig kjernekapital­dekning
på 8,5 prosent i tredje kvartal 2009, en
­økning på 0,8 prosentpoeng sammen­
lignet med samme kvartal året før.
Banker som beregner kapital etter
­standardmetoden hadde en gjennom­
snittlig kjernekapitaldekning på 12,6
prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra
­tilsvarende kvartal året før.
Svakere rentenetto
Rentenivået falt betydelig i andre halvdel
av 2008 og gjennom store deler av 2009.
Mot slutten av fjoråret gikk rentenivået
litt opp. Norges Bank økte styringsrenten
med til sammen 0,5 prosentpoeng.
Bankenes utlånsrenter har så langt ikke
hatt en tilsvarende økning. Rente­
nettoen i 2009 utgjorde 49 milliarder
kroner ­svarende til 1,32 prosent av GFK.
For 2008 var de tilsvarende tall 50,3
­mil­liarder eller 1,49 prosent av GFK.
Gevinst på verdipapirer og valuta
I 2009 hadde bankene en nettogevinst på
verdipapirer og valuta på 10,5 milliarder
kroner, eller 0,28 prosent av GFK. En må
tilbake til 1999 for å finne like høye tall.
Året før hadde bankene tap på verdi­
papirer og valuta på 1,5 milliarder kroner
som følge av betydelige nedskrivninger på
verdipapirer. Andre viktige inntektsposter
er provisjoner og inntekter fra banktjenester og betalingsformidlingen.
Positiv kostnadsutvikling
Bankenes kostnader har i flere år vokst
langsommere enn GFK. I 2009 utgjorde
andre kostnader 40,2 milliarder kroner,
eller 1,08 prosent av GFK.
Utlånstapene øker
Tap på utlån og garantier utgjorde 9,5
milliarder kroner i 2009, eller 0,26
­prosent av GFK. Tilsvarende tall for 2008
var henholdsvis 6,5 milliarder ­kroner
og 0,19 prosent av GFK. Volumet av
misligholdte engasjementer økte fra 0,7
til 1,1 prosent av totale utlån. ­Økningen
gjelder i første rekke næringslivs­
engasjementer.
Innskuddsdekningen øker
Bankinnskudd er bankenes viktigste kilde
til finansiering. Lav rente de siste årene
kombinert med sterk vekst i utlånene, er
en viktig årsak til at innskudd som andel
av utlån har vist en synkende tendens.
Ved utgangen av 2008 var innskudds­
dekningen 60,5 prosent eller litt høyere
enn et år tidligere. Gjennom 2009 økte
innskuddsdekningen betydelig og var ved
slutten av året kommet opp i vel 67 ­prosent.
Dette skyldes hovedsaklig ­innføring av
obligasjoner med fortrinnsrett.
Bankenes finansiering
Finanskrisen har gjort det vanskeligere og
dyrere for bankene å låne på ­nasjonale
og internasjonale lånemarkeder. ­Bankene
ønsker langsiktige lån og mindre
­kortsiktig finansiering. Uroen på finansmarkedene førte til at bankene måtte
låne mer kortsiktig enn før. Opprettelsen
av bytteordningen, der bankene kunne
bytte obligasjoner med fortrinnsrett mot
statssertifikater, ga bankene mulighet til
å opprettholde blant annet utenlands­
opplåningen.
Økt innlåning gjennom pengeog ­kapitalmarkedet har i betydelig
­utstrekning kommet fra utlandet.
Gjennom en årrekke har nettogjelden til
utlandet derfor økt. I 2009 stanset denne
utviklingen opp.
Transaksjoner og beløp formidlet gjennom NICS 2008 - 2009
Antall transaksjoner (millioner)
Formidlet beløp
(milliarder)
2008
2009
2008
2009
1 511,1
1 634,3
18 448
20 505
Nettoavregning store transaksjoner
1,6
1,6
1 826
1 538
Store enkelttransaksjoner
0,2
0,1
41 489
31 272
1 512,9
1 636,0
61 763
53 315
Masseavregningen
Sum
Transaksjonsutvikling 1999 – 2008
Millioner transaksjoner
1999
2008
371,3
526,6
Gireringer
Gjennomsnittlig
årlig endring (%)
4,0
Herav:
Blanketter
168,5
42,7
-14,1
Elektroniske
202,8
483,9
10,1
14,5
340,4
42,0
6,3
0,4
-26,4
385,0
987,6
11,0
Herav fra nettbank
Sjekker
BankAxept-kort
Herav:
I minibanker
102,3
84,5
-2,1
I butikkterminaler
282,7
903,1
13,8
762,6
1 514,6
7,9
Sum
11
KAPITALFORVALTNING
KAPITALFORVALTNING
Markedet på vei ut av krisen
Rentepåslag 10-års statslån (punkter) (i forhold til 10-års tysk swaprente)
400
350
Finansmarkedene var i 2009 preget av
gjeninnhenting og ny oppgang, etter at
den internasjonale finanskrisen rammet
finansmarkedene over hele verden i 2008.
Ved inngangen til 2009 var stemningen
på de internasjonale finansmarkedene på
et lavmål. Oslo Børs falt med mer enn 50
prosent gjennom 2008 og fortsatte å falle
gjennom begynnelsen av 2009.
Internasjonalt og i Norge grep
myndighetene til omfattende penge­
politiske og finanspolitiske tiltak.
Budsjettene ble lagt om i sterkt
­ekspansiv retning. Styringsrentene var
satt ned til mellom null og en ­prosent
i de største valutaene, herunder for
­amerikanske ­dollar og euro. For å tilføre
­ekstraordinær likviditet til banksystemet
utvidet sentralbankene repertoaret av
virkemidler og aksepterte verdipapirer
som tidligere ikke var godtatt som sikkerheter for lån i sentralbanken. I Norge
ble den såkalte bytteordningen innført
høsten 2008. Finansdepartementet tilbød
bankene statskasseveksler i bytte mot
obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I
mange land grep myndighetene til bruk
av statsgarantier og ulike virkemidler
for å tilføre ny egenkapital til deler av
banknæringen, men også til deler av
næringslivet for øvrig.
Oppgang i verdipapirmarkedene
I løpet av 2009 har tiltakene virket i
første omgang til å stabilisere finansmarkedene og deretter til å gi fornyet
oppgang blant annet på verdipapirmarkedene. Etter fallet i 2008 på 54
prosent er således hovedindeksen
på Oslo Børs i løpet av 2009 steget
med 65 ­prosent. Aksjemarkedet er
således ikke tilbake på det nivået det
var før krisen, men det har skjedd en
­betydelig gjeninnhenting. Tilsvarende
har det vært en ­vesentlig økning på
­obliga­sjonsmarkedene både inter­
nasjonalt og i Norge. Mens handelen på
obliga­sjonsmarkedene nærmest stoppet opp i 4. kvartal 2008, har det vært
12
en kraftig aktivitetsøkning ­gjennom
2009 ­samtidig som kursene har steget
­vesentlig. ­Nyemisjoner av private kreditt­
obligasjoner gjøres til renter som er
­vesentlig lavere enn ved inngangen til
året.
Statsobligasjoner mindre attraktivt
Statsobligasjonsmarkedet har hatt
en motsatt utvikling av det private
­markedet. Mange av investorene som
under krisen flyktet til statsobligasjonsmarkedet og drev kursene i været, har
solgt seg ut av statsobligasjoner og på ny
investert i private obligasjoner. Forskjellen i renter mellom private obligasjoner
og stats­obligasjoner (kredittpremier)
er dermed snevret kraftig inn i løpet av
2009. Under krisen var det stor etterspørsel etter statsobligasjoner, og mange
stater lånte mye penger for å drive en
mer ekspansiv økonomisk politikk.
For enkelte land er dermed statsgjelden
kommet opp i nye høyder, og i mange
markeder stilles det spørsmål ved enkelte
staters evne til å betjene gjelden. Flere
land, i våre nær­områder Island og de
baltiske land, har søkt eller er i ferd med
å søke Inter­national Monetary Fund
(IMF) og sine naboland om hjelp for å
komme ut av krisen. Innenfor euro-sonen
­noteres det i dag stor forskjell i effektive
renter ­mellom lån til den antatt sikreste
betaleren, Tyskland, og lån til enkelte
land i randsonen. Usikkerheten omkring
ulike staters evne til å betjene gjelden kan
representere en trussel mot den finansielle
stabilitet.
Obligasjonsmarkedet
I Norge var det mest omfattende
tiltaket bytteordningen der bankene
fikk tilførte statskasseveksler mot
OMF. ­Ordningen ble innført 4. ­kvartal
2008 og virket ­gjennom hele 2009.
­Ordningen ble ­avsluttet 2009, og i
løpet av de ­kommende fem år skal
­bankene ta ­obligasjonene tilbake, i alt
235 ­milliarder kroner. Disse papirene
må således ­refinansieres eller selges ut
igjen i ­markedet i den perioden. Mange
norske banker etablerte egne datterforetak eller foretak eid i fellesskap av
flere banker for å komme inn under
ordningen. Mer enn 20 spesialiserte
kredittforetak har således utstedt OMF,
hvorav de største ­volumene nå ligger i
Finans­departementet. Med bedringen
man har sett i obligasjons­markedet,
og med det betydelige investerings­
behov som norske ­forsikringsselskap
og pensjons­kasser har, er det gode
­muligheter for å omsette en betydelig
del av dette i det norske ­markedet. Det
vil imidlertid være ­ønskelig at også
statlige institusjo­nelle investorer tar en
del av dette markedet, ettersom en stor
del av den finansielle sparingen i Norge
gjøres på statens hånd. Samtidig har
staten store pensjons­forpliktelser til det
norske folk. Det vil derfor være naturlig
om disse forpliktelsene gis forsikrings­
messig dekning (fonderes), og at deler av
kapitalen ­plasseres i det norske ­markedet
på ­tilsvarende måte som private og
­kommunale pensjonskasser og livs­
forsikringsselskaper driver.
Økt kapitalforvaltning
I takt med at finansmarkedene har tatt
seg opp, har også kapitalforvaltningen
økt i løpet av 2009. Basert på stati­
stikk fra Finanstilsynet kan det anslås at
midler under aktiv forvaltning i norske
verdi­papirforetak og norske forvaltnings­
selskap for verdipapirfond gjennom
2009 økt til over 1000 milliarder kroner.
Av dette er om lag 75 prosent gjelds­
instrumenter og bankinnskudd, mens
resten er aksjer og andre finansielle
instrumenter. Den store andelen gjelds­
instrumenter reflekterer at en betydelig
del av kapitalen er forvaltet på vegne av
forsikringsselskaper og pensjonskasser.
Norske forsikringsselskaper og norske
pensjonskasser har strenge krav til årlig
avkastning, og tilsvarende behov for
stabile forvaltningsresultater hvert år. Av
300
Hundre
250
200
Hellas
150
Portugal
100
Spania
Tyskland
50
0
-50
-100
07
08
09
10
Oslo Børs og verdensindeksen (01.01.2007 = 100)
120
110
Oslo Børs
100
90
Index
Med gjenopprettet tillit har finansmarkedene tatt seg opp i 2009, men fortsatt er det knyttet
usikkerhet til omfanget og betjeningen av statsgjelden i mange land. De omfattende tiltakene
som finanspolitiske og pengepolitiske myndigheter grep til under krisen, har i betydelig grad
virket til å roe ned markedene.
80
Verdensindeksen
70
60
50
07
08
09
10
Kilde: Reuters EcoWin
dette følger et behov for å ha en vesentlig
del av den forvaltede kapital plassert i
rentemarkedet.
Også norske verdipapirfond hadde
en sterk vekst gjennom 2009. Samlet
forvaltningskapital i norske fond økte
med 123 milliarder kroner til totalt
415 ­milliarder kroner i løpet av året.
­Økningen skyldtes for en stor del verdi­
stigning, men samtidig var det også
stor nytegning i fondsmarkedet. Både
private investorer og institusjonelle
i­nvestorer kjøpte seg opp spesielt i aksjefond ­gjennom året, ifølge statistikk fra
­Verdipapirfondenes Forening.
Verdipapirforetak
Finanskrisen rammet selvsagt også
verdipapirforetakenes virksomhet i
betydelig grad gjennom 2008. Inntektene
falt betydelig blant annet som følge av
mindre aktivitet på emisjonsmarkedet og
lavere verdier på omsetningene på annenhåndsmarkedet. Som følge av det store
inntektsbortfallet har verdipapirforetak, spesielt foretak som ikke er bank,
redusert bemanningen i løpet av 2008 og
2009. Gjennom 2009 viser resultatene
også en bedring, men inntektene er ikke
kommet tilbake til det relativt høye
nivået som var forut for krisen.
I 2007 kom en ny verdipapirhandellov
som ga også små rådgivningsforetak
konsesjonsplikt. Tidligere trengte de
ikke konsesjon, dersom de bare ga
investerings­rådgivning og mottok og
­formidlet ordre til andre foretak ­eller
banker med konsesjon til verdipapir­
handel. Dette førte til en sterk ­økning
i antall foretak under tilsyn. Ifølge
Finanstilsynets regi­ster er det i alt
150 foretak og banker med konsesjon
­etter verdipapirhandel­loven i Norge. I
tillegg har 15 forvaltningsselskaper for
verdi­papirfond tillatelse til å yte aktiv
forvaltning og investeringsrådgivning.
­Inntjeningen i verdipapirforetakene
­bedret seg noe gjennom 2009, men
­fortsatt har mange, særlig blant de
mindre rådgivningsforetakene, problemer
med inntjeningen. En del foretak har
måttet gi fra seg konsesjonen som følge
av manglende soliditet. Likevel kommer
stadig nye foretak til, slik at samlede
antall foretak ikke synes å gå ned. Skal
alle fore­takene kunne opprettholde sin
virksomhet fremover, vil det nok kreves
en ytterligere forbedring i lønnsomheten.
13
livsforsikring
LIVSFORSIKRING
Livsforsikring – bedring
i resultatene i 2009
Behov for endring i regelverket
I lys av finanskrisen sendte FNO 16. juni
2009 et brev til Finansdepartementet der
næringen tok opp behovet for endringer
i regelverket for livsforsikring. Formålet
var å legge til rette for at næringen kan
stå bedre rustet mot tilsvarende negative
hendelser i finansmarkedene i fremtiden.
I brevet foreslo næringen blant annet:
• Grensen for differensiert oppbygging av tilleggsavsetninger heves til
12 ­prosent av premiereserven og
­minimum til et beløp tilsvarende
ett års rentegaranti for den enkelte
­kontrakt.
• Innføring av en solidarisk tilleggs­
avsetning i tillegg til dagens tilleggs­
avsetning, som kun skal kunne
benyttes til å dekke opp manglende
negativ rentegaranti.
• Endring i lov om foretakspensjon
slik at fripoliser får med seg tilleggs­
avsetninger når de utstedes.
14
I tillegg ble det diskutert mulige nye
produktløsninger, problemene knyttet til
rentegarantien, regelverket for bufferkapital, og ikke minst forbedringer i
forskrift om livsforsikringsselskapenes
kapitalforvaltning. I forbindelse med
kapitalforvaltningsforskriften er det
blant annet ønskelig at det åpnes for
sikker investering i infrastruktur. Forslag
til endringer i kapitalforvaltningsforskriftene for forsikring kom på høring
høsten 2009, men endringene er ennå
ikke fastsatt.
Brevet om behov for endringer i
regelverket ble også oversendt Finans­
tilsynet og Finanskriseutvalget. Dette
utvalget har fått i mandat å se på den
norske finansmarkedsreguleringen i lys
av finanskrisen, årsaker til den inter­
nasjonale finanskrisen, og hvordan
denne har virket inn på det norske
finansmarkedet. Utvalget har frist for sitt
arbeid til 31. desember 2010.
Behovet for de ovennevnte
­endringene blir enda tydeligere i lys
av det kommende europeiske solvens­
regleverket Solvens II. Foreløpige
­konsekvensanalyser av det nye regel­
verket har allerede vist at livsforsikringsselskapene har behov for å styrke
soliditeten før dette trer i kraft 2013,
og i tillegg er det på EU-nivå foreslått
ytterligere innskjerpelser som følge av
finanskrisen.
I 2009 sendte Finanstilsynet på
høring forslag til å senke grunnlags­
renten i livsforsikring. I lys av finans­
krisen kunne dette virke som et fornuftig soliditetstiltak, men FNO mente
at f­ orslaget ikke var hensikts­messig i den
gitte situasjonen. Dette blant annet som
følge av at effekten av tiltaket ville bli
svært liten og ikke særlig synlig før etter
mange år. På bakgrunn av dette ga FNO
uttrykk for at andre soliditets­messige
tiltak burde iverksettes før en slik
­renteendring. Resultatet av høringen var
at grunnlagsrenten ikke ble endret.
RESULTAT INNEN
FORSKJELLIGE BRANSJER
Individuell kapitalforsikring
Med et forholdsvis stabilt finansår i 2009
har kundenes investeringer innenfor
bransjen individuell kapitalforsikring
også holdt seg rimelig stabile i forhold til
2008. Statistikk fra FNO viser videre at
av de som rapporterer hva som er rene
risikoprodukter ved død og ved uførhet,
så er det en stor andel som har tilknyttet
dekning mot uførhet.
Individuell pensjonsforsikring
Lov om individuell pensjonssparing (IPS)
med skattefordel kom i 2008. Loven
åpnet for at det skulle være mulig å
spare inntil 15.000 kroner i året med
­skattefordel. Denne beløpsgrensen forble
uendret i 2009. Det ble tegnet om lag
11.800 nye ordninger for i­ndividuell
pensjonssparing i livsforsikrings­­­sel­skapene i 2009.
Det svake salget har flere
­årsaker. Skattereglene for fradrag
og ved u
­ tbetaling er asymmetriske,
innskuddstaket er lavt, og ordninger
har fått en god del negativ kritikk i
media. Samtidig kan selvstendig nærings­
drivende nå velge å spare til pensjon
innenfor lov om innskuddspensjon med
mye høyere innskuddstak enn i lov om
individuell pensjonssparing.
Salget av individuelle pensjons­
forsikringer foregår i det alt vesentlige
via livselskaper.
Forbrukerombudet arbeider med
retningslinjer for markedsføring av
­individuell pensjonssparing i s­ amarbeid
med næringen. Arbeidet ble ikke
­ferdigstilt høsten 2009, men fortsetter i
2010. Hovedmålet er å sikre at markeds­
føringen skal gi et så riktig bilde av
produktet som mulig til forbrukerne.
Forvaltningskapital 31.12. for IPA og IPS 1)
Beløp i millioner NOK
År
2009
2008
2007
2006
2005
IPA
Livselskaper
54.330
60.570
68.930
66.820
60.030
Banker 693
707
693
709
640
544
417
750
820
660
Livselskaper
2.090
Verdipapirfond
2)
IPS
85
1) IPS og IPA er slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med 2008
2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond
Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk
­sentralbyrå fra og med 2006, Finanstilsynet for tidligere år. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.
Kollektiv pensjonsforsikring
Ny alderspensjon i folketrygden innføres
fra 2011, se annen artikkel i bladet.
Tilpasning av tjenestepensjonsordningene
til den nye folketrygden og eventuelle nye
produkter vil kunne påvirke ­markedet
for kollektiv pensjonsforsikring i frem­
tiden, men fremdeles vil det være krav
om obligatorisk tjenestepensjon med et
visst minimumsnivå.
Etter at obligatorisk tjeneste­pensjon
ble innført i 2006, har nesten all
­nytegning skjedd innenfor innskudds­
pensjon. I 2009 var det 8.200 innskudds­
ordninger som ble tegnet, mens det i
innføringsåret 2006 var 54.170.
For tiden selges det mest innskudds­
pensjon i livselskaper, men det selges
også i forvaltningsselskap for verdi­
papirfond og i noen banker. En stor
andel av salget foregår imidlertid via
banker, men med livselskapene som
ansvarlig pensjonsinnretning.
Det foretas også en rekke
­omdan­ninger fra ytelsesordninger til
innskuddsordninger. Tall fra FNO
viser at i 2009 ble 479 ytelsesbaserte
­ordninger omdannet til innskuddsbaserte
ordninger. Fra 2002 er dermed ca. 3.000
ytelsesbaserte ordninger omdannet til
innskuddsbaserte ordninger.
Statistikk fra FNO viser at nesten
80 prosent av innskuddsordningene har
innskudd på minstekravet, mens nesten
6 prosent har innskudd på ­maksimal
tillatt innskuddssats. I forhold til antall
forsikrede er prosentandelen ­imidlertid
i underkant av 60 prosent på laveste
innskuddssats, og nesten 20 prosent på
maksimal innskuddssats. 35 prosent av
de forsikrede har tilknyttet uførepensjon
til sin innskuddsordning.
Forvaltningskapital pr. 31.12 for innskuddsbaserte ordninger innenfor skattereglene
Beløp i millioner NOK
År
2009
2008
2007
2006
2005
Livselskaper
29.000
16.220
11.680
6.000
2.960
Banker
145
99
46
17
0
Verdipapirfond* 1.374
772
626
351
168
* Forvaltningsselskap for verdipapirfond
Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år.
Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.
t
En positiv verdiendring på aksje­
beholdningen, gevinster på derivater og
økte renteinntekter bidro til økningen
i resultatet. Dette viser Finanstilsynets
(tidligere Krdittilsynet) rapport for
finansinstitusjoner (2009). De største
selskapene har skrevet ned verdien
på eiendom i 2009. Aksjeandelen i
­kollektivporteføljen, som var tilnærmet
lik reell aksjeeksponering, utgjorde 12,8
prosent ved utgangen av 2009, mot 9
prosent ett år tidligere.
Sertifikater og obligasjoner vurdert
til virkelig verdi utgjorde ved utgangen
av året 31 prosent, mens obligasjoner
«holdt til forfall» utgjorde 21 prosent.
Rapporten viser at livsforsikringsselskapenes bokførte kapitalavkastning
i kollektivporteføljen var 5,3 prosent,
mens verdijustert avkastning var 6,2
prosent i 2009. Tilsvarende tall var
henholdsvis 1,2 prosent og -1,6 prosent
for 2008. Selskapenes bufferkapital var
36,9 mrd. kr, og utgjorde 4,8 prosent av
forvaltningskapitalen ved utgangen av
2009. I 2008 måtte selskapene benytte
tilleggsavsetninger for å oppfylle rente­
garantien, mens gode resultater i 2009 ga
grunnlag for at selskapene igjen kunne
styrke soliditeten.
Positiv utvikling i verdipapirmarkedene ga bedre resultater, høyere kapitalavkastning og
­styrket bufferkapital for livsforsikringsselskapene i 2009. Etter at selskapene gikk inn i 2009
uten kursreguleringsfond, har nå samtlige selskaper igjen midler i kursreguleringsfondet.
15
LIVSFORSIKRING
Resultattall 1)
LIVSFORSIKRING
Livselskap (inkl. fondsforsikring)
Forsikringsytelser fordelt på årsak
Beløp i millioner NOK
Beløp i millioner NOK
År
2009
2008
År
2009
2008
2007
2006
2005
Premieinntekter 2)
74.300
74.400
Dødsfall
2.500
2.600
2.100
2.100
2.000
Nettoinntekter fra finansielle eiendeler
i kollektivporteføljen
38.600
-7.500
Utløpt forsikringstid
800
1.000
1.000
900
1.000
Erstatninger 3)
45.900
62.100
Pensjoner, ekskl. uførepensjon
18.500
17.400
16.300
15.800
14.400
Engangsbetalte uføreytelser
1.100
1.100
1.100
1.000
Forsikringsrelaterte driftskostnader
5.600
1.000
5.500
Endring i kursreguleringsfond
-5.400
Uførepensjon
6.200
6.000
5.700
5.500
5.300
-15.200
Resultat før fordeling og skatt
15.600
Gjenkjøp
6.600
26.400
30.900
10.700
5.100
Totalt
35.700
54.500
57.100
36.000
28.600
2007
2006
2005
-1.600
Kilde: FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring.
Balansetall
Beløp i millioner NOK
År
2009
2008
2007
2006
2005
Forvaltningskapital
791.300
694.400
737.800
638.200
573.000
Herav tilleggsavsetninger
19.400
13.200
24.800
20.000
14.500
Antall livsforsikringer pr. 31.12.
År
2009
2008
Individuelle kapitalforsikringer
960.000
975.000
967.000
939.000
865.000
Gruppelivsforsikringer (antall medlemmer)
2.670.000
2.655.000
2.841.000
2.553.000
2.580.000
1) Innføringen av ny årsregnskapsforskrift i 2008 medfører at det ikke kan lages sammenlignbare tall for tidligere år.
2) Premieinntekter = brutto forfalt premie + overførte reserver - gjenforsikring
3) Erstatninger = brutto utbetalt + endring i avsetninger + overførte premiereserver til andre - gjenforsikring
Individuelle pensjonsforsikringer
Kilde: Finanstilsynet for 2009, «Markedsandeler – endelig tall og regnskapsstatistikk» fra FNO for tidligere år. Statistikken omfatter kun norske
­livsforsikringsselskaper. I tidligere «Finansår» har tradisjonelle livselskap og fondsforsikringsselskap vært splittet. I tall fra FNO inngår kun FNOs medlemmer.
­Tallene er avrundet.
Forsikringer som ikke er under utbetaling
712.000
707.000
604.000
628.000
622.000
Forsikringer under utbetaling
214.000
223.000
259.000
278.000
262.000
Aktive medlemmer
1.713.000
1.615.000
1.555.000
1.315.000
909.000
Pensjonister
310.000
301.000
289.000
280.000
276.000
Aktive, utgått fra kollektive ordninger
(fripoliser og pensjonskapitalbevis)
1.126.000
983.000
802.000
686.000
623.000
Kollektive pensjonsforsikringer
Premier og erstatninger i livprodukter
Beløp i millioner NOK
År
2009
2008
2007
2006
2005
Individuell kapitalforsikring
Brutto forfalt premie
8.900
7.000
14.500
14.600
20.300
Brutto utbetalte erstatninger
5.500
21.300
19.600
11.800
6.300
Individuell pensjonsforsikring
Brutto forfalt premie
2.200
2.200
4.300
5.400
7.700
herav IPA
220
650
1.000
1.500
1.600
herav IPS
240
76
n.a.
n.a.
n.a.
Brutto utbetalte erstatninger
8.600
12.900
19.300
6.700 6.000
Kilde: FNOs statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger l­ ivsforsikring.
For 2009 er foreløpige tall benyttet. Fra og med 2005 inngår tall for foreningsforsikring i tall for Individuelle pensjonsforsikringer, mens disse inngår i tall for
­Kollektive pensjonsforsikringer i 2004.
Aktivaplassering av forvaltningskapitalen, prosentvis andel av totalen
År
2009
2008
2007
2006
2005
Aksjer, verdipapirfond
31,9
31,4
43,6
34,1
29,1
Eiendom
0,7
0,8
3,0
8,1
7,6
Utlån
Gruppeliv
Brutto forfalt premie
3.400
3.400
3.300
3.000
2.900
Brutto utbetalte erstatninger
2.500
2.400
2.000
2.000
2.000
8,7
6,3
3,8
3,0
3,0
Obligasjoner
50,6
52,7
39,3
45,9
47,2
Bankinnskudd
3,3
4,4
4,8
3,7
4,2
Annet 4,8
4,3
5,5
5,3
8,9
Kollektiv pensjonsforsikring
Brutto forfalt premie
48.300
53.300
45.000
37.000
29.800
Brutto utbetalte erstatninger
19.100
18.000
16.200
15.500
14.500
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikken omfatter alle norske livselskaper.
Kilde: «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år, samt erstatningstall fra FNO.
Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring.
16
17
SKADEFORSIKRING
SKADEFORSIKRING
Kraftig resultatforbedring i 2009
Kostnadsprosent 1998–2009
Stabil skadeprosent
«Combined ratio», erstatninger og
driftsomkostninger i forhold til premie­
inntekt, ligger på samme nivå som for
2008. Endringen i den årlige premie­
inntekt er svakt positiv med en vekst på
17 millioner kroner.
Skadeprosenten som var 71,2 i 2008,
steg svakt til 71,9 prosent i 2009. Kostnadsprosenten steg marginalt fra 22,6
prosent i 2008 til 22,7 prosent i 2009.
Kostnadsnivået har ligget stabilt de siste
6 årene ­etter en periode (1998-2003) med
klare kostnads­reduksjoner sett i forhold
til de samlede premieinntekter. Dette er
vist i figuren over.
Soliditetsgraden (egenkapital,
sikkerhetsavsetninger og skattefrie
avsetninger i forhold til opptjent premie) er på samme nivå som i 2005-2006
og klart bedre enn etter 2008. Etter at
naturskadefond, garantiavsetning og
administrasjon­s­avsetning ble en del av
selskapenes egen­kapital, økte denne
18
30,0
Markedsandel bestandspremie - Yrkesskade
45,0
28,0
25,8
26,2
24,8
25,0
23,8
40,0
24,8
22,3
23,1
22,7
21,7
22,6
22,7
20,0
31.12.2006
34
35,0
31.12.2007
30,0
31.12.2008
25,0
23
22
15,0
31.12.2009
20,0
17
10,0
15,0
*) Øvrige forsikringsselskap og nye i perioden 20062009, er Codan, Terra, Frende Skadeforsikring, DnB
NOR, Storebrand Skade, Unison forsikring (tidligere
Bluewater), Jernbanepersonalets Forsikring, KLP
Skadeforsikring, Landbruksforsikring, NEMI, Vital,
Telenor Forsikring, Ace European Group, Protector,
KNIF)
10,0
5,0
4
5,0
0,0
0,0
1998
1999
2000
2001
2002
2003
netto med 7 ­milliarder kroner og utgjør
nå i underkant av 47 milliarder ­kroner.
Med innføringen av «Solvens 2» fra
2013, er det svært viktig at selskapenes
egenkapitalsituasjon bedres radikalt i
forhold til situasjonen i 2008. Det er en
kjensgjerning at de samlede ­kapitalkrav
som skadeforsikrings­­selskap­ene vil
møte med implemen­teringen av det nye
­solvensregelverket vil ligge på et vesentlig
høyere nivå enn med dagens regelverk.
Økt konkurranse i skadeforsikring
Fra 2006 har de fire største skadeforsikringsselskapene redusert sin
markedsandel fra 90 prosent til 84
prosent i 2009. Denne reduksjonen
utgjør nesten 2,4 milliarder i lavere årlig
premieinngang for de største selskapene.
Samlet premievolum for skadeselskapene
totalt i Norge i 2009 er på omtrent 40
milliarder kroner (av de som er medlem
av FNO).
2004
2005
2006
2007
2008
If
2009
Gjensidige
TrygVesta
SB1S
Øvrige
Privatmarkedet
Næringsliv
Motorvognforsikring
Det er særlig innen privatforsikringer
at nye aktører har satset. På personbil
har de oppnådd en markedsandel på 17
prosent i 2009, en økning fra 10 prosent i
2006. Dette betyr at de store forsikringsselskapene har 230 000 færre personbiler
forsikret i 2009 enn de kunne hatt hvis
markedsandelen hadde vært som i 2006.
Totalt antall forsikrede personbiler er
2,5 millioner i de selskapene som er
medlem av FNO i 2009, med et totalt
premievolum på 13,3 milliarder kroner.
På forsikringsproduktene hjem, villa,
hytte har markedsandelen for de fire store
forsikringsselskapene blitt redusert fra
92 prosent i 2006 til 85 prosent i 2009.
­Premievolumet på hus, hjem, hytte er
totalt på 7,8 milliarder kroner, og det er
rundt 3,3 millioner forsikringer.
De nye aktørene har ikke satset like
sterkt på næringslivsforsikringer som
innen privatforsikringer. Likevel er
det enkelte produkter hvor de store
forsikrings­selskapene har redusert sin
markedsandel. Dette gjelder særlig
­innen yrkesskade og til dels landbruk.
På yrkesskadeforsikring har de største
selskapene redusert markedsandelen fra
87 prosent i 2006 til 77 prosent i 2009.
På brann-kombinert bransjene innen
næringsliv har markedsandelen holdt
seg stabil og de fire største forsikrings­
selskapene har en markedsandel rundt
90 prosent. På yrkesskade er premie­
nivået kraftig redusert. I gjennomsnitt
har ­premien pr. forsikret årsverk blitt
­redusert med 3 prosent fra 2006 til 2009,
mens G-reguleringen har økt med 16
prosent i samme periode. Det vil si at
reell premiereduksjon er på nærmere
20 prosent, noe som i det alt vesentlige
skyldes økt ­konkurranse.
De samlede erstatningene ble i overkant
av 11,5 milliarder i 2009. Dette er 440
millioner mer enn i 2008 og tilsvarerer
en vekst på i overkant av 4 prosent i
­løpet av et år. Etter finanskrisen som
hadde sin oppstart de siste månedene
i 2008, og som preget norsk økonomi
langt inn i 2009, var dette forventet.
Skadeprosenten for 2009 var 73 ­prosent,
som er det samme som i 2008, men
høyere enn for 2007. Fra 2004 har
­skadeprosenten økt med hele 13 prosentpoeng. Det er tydelig at konkurransen
i motorvognforsikring har hardnet til
de siste årene. Konkurransen i skade­
forsikring er omtalt særskilt i denne
statusrapporten for skade­forsikring.
Med omkostninger på i overkant av 22 prosent, betyr dette at
skadeforsikringsselskapene hadde en
fortjeneste på omlag 4-5 prosent for
hver ­premiekrone, før eventuelle finans­
inntekter kommer inn. Dette må ses på
som en rimelig fortjenestemargin for
motorvognforsikring.
­Materielle skader
Samlet sett kostet kollisjonsskadene i
overkant av 160 millioner mer i 2009
enn i 2008. Etter 1. kvartal var situa­
sjonen den at de materielle skadene økte
med nær 300 millioner kroner. Dette
betyr at de materielle skadene i de tre
siste ­kvartalene sank med 140 millioner
kroner. Dette er en forventet utvikling,
og i tråd med de analyser som er gjort
av FNO. I perioder med redusert salg
av nye biler (blant annet som følge av
problemer i finanssektoren), synker
antall kollisjonsskader. Særlig skyldes
dette redusert omfang av kollisjoner etter
påkjøring bakfra. Dette vises av figuren
på neste side.
t
I 2009 antas det at regnskapene
i norske ­skadeforsikrings­selskaper vil vise et samlet overskudd på 11,4 milliarder kroner.
Dette er en resultatforbedring
på om lag 9,4 milliarder i forhold
til 2008. Årsaken finner vi i en
kraftig forbedring av selskapenes
finansresultat. I 2008 hadde
selskapene et negativt finans­
resultat, mens det for 2009 var
en resultatforbedring på hele
9 milliarder på finanssiden. Det
forsikringstekniske ­resultatet var
tilfredsstillende og på samme
nivå som for 2007.
Et sterkt forbedret finansresultat ledet til en kraftig resultatforbedring i forhold til katastrofe­
året 2008. De forsikringstekniske resultater var på samme nivå som for de siste årene.
19
SKADEFORSIKRING
SKADEFORSIKRING
Skadefrekvens påkjøring bakfra og nybilsalg 2000-2009
10
140 000
9
120 000
8
100 000
6
80 000
5
60 000
4
3
Nybilsalg
Frekvens
7
40 000
2
Frekvens
1
Nybilsalg
0
20 000
0
2000
20
2001
2002
2003
2004 2005
Skadeår
Personskadeutvikling
Innbruddserstatninger øker
De siste årene har det vært en klar
­økning i anslåtte erstatninger etter
personskader. I perioden 2006-2009
utgjorde personskadeerstatningene 18
prosent av de samlede erstatningene i
motorvognforsikring. I 1997 var denne
andelen på litt over 14 prosent. I 1997
ble personskadene anslått til å koste 0,9
milliarder kroner, mens personskadene
de siste tre årene har ligget på rundt 1,9
milliarder kroner i året. Noe av økningen kan tilskrives vanlig inflasjon og
flere ­forsikrede biler, men den viktigste
­årsaken til økningen finner vi i retts­utvik­
lingen. Materialet viser at etter korreksjon for «normal» vekst (lønnsutvikling
og vekst i antall forsikrede biler), står
en igjen med en ekstraordinær vekst på
rundt 30 prosent i perioden 1997-2009.
Dette tilsvarer en årlig ekstraordinær
­inflasjon på omlag 3 prosent. Tallene
viser at veksten var sterkest i årene 20002001 og 2002-2004. Det virker rimelig
å sette dette i sammenheng med flere og
høyere erstatninger i forbindelse med
fremtidige utgifter.
I løpet av to år har erstatninger e­ tter
innbrudd innen hjemforsikring økt
med vel 70 prosent. I denne bransjen
­ligger erstatninger etter innbrudd på
nær samme nivå som for brannskader,
og utgjorde i 2009 vel 30 prosent av
de samlede erstatningsutbetalinger for
hjemforsikring. Innbruddene i 2009 er
preget av en kraftig vekst i stjålne verdier
pr. innbrudd. I 2007 var gjennomsnitts­
erstatningen på nær 10 800 kroner, mens
det i 2009 var økt til nær 14 900 kroner
pr. innbrudd. Om dette er et resultat
av generell velstandsutvikling eller mer
målrettede innbrudd er vanskelig å si noe
sikkert om, men den senere tids utvikling
kan tyde på at det siste kan være en
rimelig forklaring.
Som i 2008 fant likevel den
største erstatningsmessige økningen
etter i­nnbrudd sted i private villaer.
­Erstatningsveksten var på hele 81
­pro­sent i forhold til 2007, og det ble
meldt i overkant av 8000 innbrudd.
Dette er likevel ikke mer enn 40 prosent
av antall innbrudd i leiligheter. Også for
2006
2007
2008
2009
villa­innbrudd økte gjennomsnittlig stjålet
beløp kraftig fra 2007 til 2009, fra
15 800 kroner til 23 500, tilsvarende en
vekst på nær 50 prosent.
Risikoen for innbrudd er klart større
for en leilighet enn for en villa. I 2009
fant det sted 12,5 innbrudd i pr. 1000
leiligheter mot 6,8 for villaer. Lavest
er risikoen for hytteinnbrudd med 5,9
­innbrudd pr. 1000 hytter.
1 milliard i erstatninger
Som i 2008 viste tyveri av bil og tyveri
fra bil en fallende tendens. Antall
tyverier falt med nær 450 fra 2008 til
2009. I løpet av perioden 2007-2009
sank tyveriene med vel 2 400. Det
vil si at tyveriøkningen som vi kan
­konstatere på boligforsikringer til en
viss grad blir kompensert gjennom
tilsvarende ­reduksjon på motorvognforsikring. Det er likevel liten tvil om
at ­erstattet beløp har økt kraftig. Til
tross for en antallsmessig reduksjon i
biltyverier er erstatningsutbetalingene
økt med 18 m
­ illioner kroner. Samlet
ble det stjålet v­ erdier for i overkant av
1 milliard kroner fra biler og private
hjem. ­Reduksjonen i antall tyverier
fra/av bil kan muligens tilskrives en
­gjennomgående satsning på tyverisikring
av nye biler. Det faktum at det er dyrere
biler som stjeles, kan tyde på det. Det
kan synes som om tyveriene i større grad
begås av profesjonelle med kompetanse
på de nyere bilenes sikkerhetstiltak.
Branner for nær 10 milliarder kroner
I løpet av to år (2008 og 2009) har
det brent verdier for nær 10 ­milliarder
­kroner i Norge. Dette er det høyeste
brannvolum i en to-års periode
noensinne. Dette er en vekst på rundt
1,8 milliarder millioner kroner (etter
­korreksjon for normal prisstigning)
i forhold til foregående toårsperiode
(2006-2007). Vi må tilbake til ­perioden
2001-2002 for å finne det nest høyeste
volum som etter prisjustering var
ca. 1 milliard lavere. Gjennomsnitts­
erstatningen (etter ­inflasjonsjustering)
for en ­toårsperiode i perioden 19852009 var på 7,3 ­milliarder, 27 prosent
lavere enn for den siste perioden 20082009. Den relative veksten i forhold til
­perioden 2006-2007 var klart høyest
for næringslivsbetonte forsikringer. Her
var veksten på i overkant av 70 prosent.
Veksten var imidlertid betydelig også
for privat­boliger og risikoer i mellom­
markedet med ­henholdsvis 22 og 29
prosent.
Stigende antall dødsbranner
Siden 2004 har det vært en oppadgående
trend i antall dødsfall som følge av
brann. I henhold til Direktoratet for
Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)
døde det 63 personer etter brann i
2009. Til sammen har det omkommet
230 personer i forbindelse med brann i
løpet av de tre siste årene (2007-2009).
I henhold til DSB har eldre høyere risiko
enn yngre for å omkomme i brann. Selv
om personer over 70 år utgjør om lag 11
prosent av befolkningen, tilhører over en
tredjedel av dem som omkommer i brann
i denne aldersgruppen.
Hva viser årsaksstatistikken?
Statistikk over brannkilder viser at de
fleste branner oppstår i tilknytning
til elektriske husholdningsapparater.
Rundt regnet 10 prosent av brannene
oppstår som følge av brann i radio,
tv-apparat, videoutstyr og annet utstyr
av samme type. I samme størrelsesorden
kommer branner som har oppstått i
kjøle- og fryseutstyr. Branner oppstått
i elektriske komfyrer og kokeplater
utgjør kun 2-3 prosent av alle branner.
I alt utgjør ­branner oppstått i elektrisk
­hushold­ningsutstyr nær 27 prosent
av alle ­branner. Her er brann etter
­lynnedslag tatt ut.
Branner i annet elektrisk utstyr
og materiell eksklusive husholdnings­
apparater er en annen dominerende
brannkilde. Her er det i særlig grad
­branner i elektronisk utstyr og EDBanlegg som med sine 15 prosent fremstår
som en hyppig brannkilde.
Dessverre er nær 20 prosent av
brannene uten kjent brannkilde. Det er
også disse brannene som er de største
i det de representerer i overkant av
60 prosent av det samlede brann­
volum. DSBs statistikk for 2008 for
­bygningsbranner viser at rundt 36
­prosent av brannene oppsto i tilknytning
til ­elektrisk utstyr, noe som er noe
lavere enn statistikken fra forsikrings­
selskapene. Dette kan skyldes at en
del av brannene som rapporteres til
­forsikring er så små at de ikke resul­
terer i utrykning fra brannvesenet, og
som følge av det ikke kommer med i
­statistikken fra DSB.
Yrkesskadeforsikring
Et av formålene med innføring av Lov
om Yrkesskadeforsikring i 1990, var at
dette skulle lede frem til effektiv skadeforebygging av ulykker og sykdommer
i arbeidslivet. 20 år senere er det ­samlet
svært mye informasjon om omstendig­
hetene rundt yrkesulykkene. FNO
konstaterte så tidlig som i 2001 at det er
store variasjoner over tid i erstatnings­
omfanget etter yrkesulykker. Det var
imidlertid lite som tydet på at disse
svingningene kunne forklares gjennom
aktivt skade- forebyggende arbeid. FNO
fant blant annet en klar sammenheng
mellom konjunktursvinger og ulykker i
industrien og innen bygg og anlegg.
Fra rapporten i 2001 kan det være
nyttig å minne om noe av hovedkonklu­
sjonen:
”Både i Bygg og anlegg og
Bergverk og industri er det
viktig å sette fokus på fallskader. Det er en viktig oppgave
å forebygge fallskader i begge
næringer og da særlig i perioder med produktivitetsvekst.
Det er særlig på dette området
en finner ­økningen i alvorlige
yrkesulykker. Det er viktig at
sikkerhetsmarginer og arbeidet
med HMS-tiltak i ­bedriftene
ikke svekkes, men intensiveres
i disse periodene. Fall er en
viktig bakenforliggende ­årsak
til vridnings- og bruddskader i
begge næringsgrupper. Brudd- og
vridningsskader er også viktige
elementer når en skal forklare
variasjonene over tid og et høyt
erstatningsnivå.”
t
Med unntak av skadeåret 2002 er det
en klar samvariasjon mellom salg av
nye biler og skadefrekvens for påkjøring
bakfra. Særlig merkbar er reduksjonen
fra 2007 til 2009.
21
SKADEFORSIKRING
Industriindeks
Erstatninger i G
I rapporten fra 2001 ble det vist at
disse varia­sjonene i stor grad knyttes til
omfanget av erstatninger i tilknytning til
alvorlige fallskader. Ser en området utenfra kan det virke som om reduksjoner i
produksjonsvolum skaper et grunnlag
for fokus på sikkerhet på arbeidsplassene
som igjen svekkes når produksjon og ­
produktivitet øker. Det burde ikke være
vanskeligere å opprettholde de sikkerhetsmarginer som lavere produksjon
gir grunnlag for når produksjonen
igjen øker. Høyt fokus på sikkerhet
på arbeidsplassene gir lave samfunns­
økonomiske kostnader og lavere forsikringspremier for yrkesskadeforsikring.
Industriindeks
Industriproduksjon og erstatningsomfang
120
6000
100
5000
80
4000
60
3000
40
2000
20
1000
0
0
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998
Skadeår
1999 2000 2001 2002
Resultater i skadeforsikring
År
2009*
2008
2007
2006
2005
2004
Resultattall
Bruttopremie
57 430
54 815
52 955
51 561
49 566
47 760
Opptjent premie f.e.r.
49 365
47 849
44 665
43 170
40 145
37 994
Påløpne erstatn.f.e.r.
35 479
34 077
32 035
29 453
27 382
25 622
Nettofinansinntekter
8 737
-268
5 484
6 792
7 415
3 674
Netto driftskostnader
11 227
10 799
9 708
9 779
9 267
8 655
Resultat av ordinær virksomhet
11 396
2 151
4 035
9 035
7 708
2 546
Balansetall
Premie og erstatningsavsetn. 79 959
77 390
75 110
66 614
65 099
55 813
Sikkerhetsavsetninger
24 807
24 681
26 928
24 644
24 274
21 449
Andre skattefrie avsetn.**)
12 011
9 315
8 800
8 574
8 196
Egenkapital
46 756
27 643
30 519
29 876
25 518
22 682
Nøkkeltall
Skadeprosent
71,9 71,2 71,7 68,2 68,2 67,4 Kostnadsprosent
22,7 22,6 21,7 22,7 23,1 22,8 Resultatgrad
23,1 4,5 9,0 20,9 19,2 6,7 Soliditetsgrad
145,0 134,5 149,5 146,7 145,4 137,7 Reservegrad
162,0 161,7 168,2 154,3 162,2 146,9 179 360
175 926
166 719
142 630
134 445
Forvaltningskapital
** Foreløpige tall
** Inngår som en del av egenkapital fra 2009
22
117 218
Erstatning
FNO gjennomførte deler av den
samme analysen i forbindelse med en
gjennomgang av erstatningsutviklingen
innen yrkesskadeforsikring i 2009. Også
denne gangen viste det seg at erstatnings­
omfanget varierte systematisk med
produksjonsvolum i industrien.
Figuren viser at det er en klar
­sammenheng mellom erstatningsvolum etter yrkesulykker i industrien
og variasjoner i industriproduksjonen.
Vi ser også at variasjonene er r­ elativt
betydelige. Erstatningene varierer
med nær 100 prosent mellom laveste
og høyeste erstatningsbeløp (1996 og
2002). Som en hovedregel kan vi si at
en økning av industriproduksjonen på 1
­prosent gir en erstatningsvekst på 120 G
i i­ndu­striell virksomhet. Slik sett fungerer
en kraftig nedbremsning i ø
­ konomien
med konsekvenser for hele landets
industriproduksjon som det utvilsomt
mest effektive skadeforebyggende tiltak
som kan iverksettes på dette området.
Tilsvarende finner vi innenfor bygg og
anleggssektoren.
TEMA
SKADEFOREBYGGING
Naturskadepoolen
Skadeforebygging eller
skadereduksjon?
Ja takk, begge deler
Forebygging av skader er god forvaltning av forsikringsselskapenes
ressurser. Det kan være like god resursforvaltning å redusere
konsekvensene av de skadene som likevel skjer. Derfor gjør vi
begge deler.
Fra Alta til Kristiansand
RVR-utrustningen er plassert i 19
­utryk­nings­kjøretøyer på brannstasjonene
fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I
tillegg har ytterligere tre brann­stasjoner
lettere RVR-enheter. Både skadelidt
­bygningseier og forsikringsselskapene kan
­rekvirere RVR. Det kan også brannvesenet
i nabokommunene. Dermed dekker RVR
85 prosent av landets kommuner. De siste
årsrapportene viser at det gjøres ca 1.700
utrykninger hvert år. Brannvesenet utfører
arbeidet og fakturerer forsikrings­selskapene
for innsatsen. I 2009 beløp kostnadene til
innkjøp og drift seg til cirka 15 ­millioner
kroner. Reddede verdier er over 50
­millioner kroner. Med så god avkastning
på investeringene, er det riktig å snakke om
god forvaltning av premie­inntekten.
FNO i koordinator-rollen
RVR-samarbeidet mellom brannvesenene
og forsikringsselskapene, med FNO i
koordinator-rollen, er et godt ­eksempel på
praktisk samarbeid mellom det ­offentlige
og det private. Brannvesenene er ­plassert
lokalt og kan være raskt til­stede der
skadene skjer. Med forsikringsselskapenes
behov for å ivareta skadelidtes og egne
­økonomiske interes­ser, supplerer de to
partene ­hverandre i RVR-arbeidet. De
­byrå­kratiske ­utford­ringene ville imidlertid
24
bli ­uhåndterlige dersom de 19 brann­
vesenene skulle inngå drifts­avtaler med
hvert enkelt forsikrings­selskap og forholde
seg til selskapene enkeltvis ved hver av de
1.700 utryk­ningene. Derfor har FNO en
helt nødvendig koordi­nator-rolle. De 19
­brannvesenene har en avtale med RVR
sentralt i FNO og sender også alle sine
fakturaer dit.
På sprinklertoppen i Europa
I følge FNOs brannstatistikk, er det i
­størrelsesorden 20.000 branner i Norge
hvert år. Forsikringsselskapene har hver
for seg iverksatt en rekke brannfore­
byggende tiltak. Det har også selskapene i
fellesskap gjennom FNO. Et viktig tiltak er
­Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd
(FG). Det forebyggende arbeidet mot brann
skjer gjennom FG-brann og innbruddssiden
håndteres gjennom FG-innbrudd.
For Europa sett under ett, er det
23 installerte sprinklerhoder pr. 1.000
­innbyggere. I Sverige er det 37 sprinklerhoder pr. 1.000 innbyggere. I Norge er
tallet 75. Det setter oss på den europeiske
sprinkler­toppen.
Et stort antall sprinklerhoder er likevel
ingen garanti for god slokkeeffekt. Høy
kvalitet på sprinkleranleggene er minst like
viktig. Kvaliteten sørger FG-brann for, ved
å sette krav til vannkilde, vannmengde,
vanntrykk, pumpekapasitet, plasseringen av
sprinklerhodene, anleggstype, skille mellom
sprinklet og usprinklet område, kontroll
med videre.
Opplysningskontoret for sprinkleranlegg
sier at et sprinkleranlegg er en «brann­
mann» på vakt 24 timer i døgnet. 100 års
erfaring fra hele verden viser at 97 prosent
av alle branner slokkes eller ­kontrolleres i
bygninger hvor sprinkler­anlegg er ­instal­lert.
Det skadefore­byggende ­potensialet i
sprinkler­anlegg er altså meget stort. Det er
derfor ingen grunn til å hvile på laurbærene
selv om vi er på sprinklertoppen i Europa.
Økning i innbrudd
Mange vinningskriminelle er blitt frekkere,
mer profesjonelle og mer voldelige. Det
er også sagt at enkelte grupper ­betrakter
Norge som Europas godtebutikk for
­vinningskriminelle. Økningene i erstatnings­
utbetalingene for boliginnbrudd de siste to
årene ble 65 prosent. Det betyr at vi er nødt
til å sikre våre verdi­gjenstander bedre, både
privat og i næringssammenheng.
På innbruddssiden er det FG-innbrudd
som setter kvalitetskravene til låser, alarmer,
detektorer, dører, gitter, minibanker og
nattsafer. FG-innbrudd setter også krav
til de alarmstasjonene som skal motta
melding og rykke ut ved innbruddsalarm.
I tillegg lager FG-innbrudd forslag til
sikkerhetsforskrifter til bruk i forsikrings­
avtalene. Priskon­kurransen mellom
selskapene er meget hard. Kvaliteten på
innbruddssikrings­utstyret er det imidlertid
stort sett enighet om å holde på et høyt
kvalitetsnivå. Det er en fordel for alle –
­unntatt de vinnings­kriminelle.
Forsikring ingen sovepute
Med dagens sterke priskonkurranse ­mellom
selskapene, letes det kontinuerlig etter
andre virkemidler enn premieøkning for å
sikre et tilfredsstillende forsikrings­teknisk
resultat. Derfor er det nødvendig å etablere
­ordninger som gjør forsikring ­interessant
for målgrupper med lav risikoprofil.
Samtidig må det etableres ordninger som
forbedrer risikoen for målgrupper med høy
risikoprofil. Forsikrings egenskaper kan
dermed beskrives med følgende setning:
’’
Forsikring skal gi
god nattesøvn til de
aktsomme, men skal
ikke være en sovepute
for de uaktsomme.
Norsk Naturskadepool
- en modell for Europa
Norsk Naturskadepool er blant de mest omfattende ordningene i
­Europa når det gjelder å håndtere naturskader. Den vekker derfor
stor interesse internasjonalt, og norske myndigheter bruker den
som modell for hvordan naturskader kan håndteres.
Naturskadeforsikring sikrer bred d
­ ekning
blant kundene siden ordningen er lovpålagt
og dermed et obligatorisk tillegg til
­brannforsikring. Reguleringen forhindrer
at kunder/forsikringstakere vurderer og
spekulerer i om de er risikoutsatt for naturkatastrofer eller ikke. Dessuten blir ingen
kunder nektet å forsikre et naturskade­
utsatt objekt.
Bred dekning av den økonomiske
risikoen ved naturskadehendelser må anses
AV Stefi Kierulf Prytz
som en viktig målsetning med den norske
ordningen. Gjennom 30 år har den også
vist seg å ha god kapasitet både oppgjørsmessig og finansielt.
Ordningen gjelder også likt for næringsliv
og private, samt at det heller ikke kan
­differensieres på egenandel.
Alle kunder er dekket
Naturskadeforsikringsordningen sikrer og
vedlikeholder en god katastrofeberedskap
og rasjonell koordinering i forhold til
Naturskadepremieraten er lik for alle,
uansett hvor du bor i landet eller i hvilket
selskap du har tegnet forsikring. Alle
bidrar med en liten premie for at de som
er eksponert skal ha råd til å være dekket.
Virker stabiliserende
t
Et stort, konkret og synlig skaderedu­
serende tiltak, er Restverdiredning (RVR).
­Forsik­ringsselskapene finansierer RVR
og det samarbeides med brann­vesenet.
Formålet er å redusere følgeskadene etter
brann, vannskader eller strømbrudd.
Etter en brann i en butikk, er det viktig å
fjerne røyken raskest mulig slik at det ikke
blir lukt i salgsvarene. Dersom vannstanden
holdes under verdigjenstandene i en
vannskadet kjeller, blir skadene mindre.
Kyllingene vil overleve i en kyllingfarm
­dersom midlertidig strøm kan kobles på ved
et strømbrudd. RVR bidrar ved sitt arbeid
til mindre følgeskader og driftsavbrudd.
Dette gir lavere erstatningskrav og mer
tilfredse skadelidte. Derfor er RVR utrustet
med røykvifter, vannsugere, ­el-aggregat,
plast til innpakking og ­kjemikalier for
­korrosjonsbeskyttelse.
AV Andreas Pihl
25
NATURSKADEPOOLEN
materielle tap. Dette hensynet er viktig, og
viktigere desto større katastrofen er. I en
katastrofesituasjon anses ordningen som
kaosdempende og stabiliserende. Naturskader kan ofte være store og belastende
for enkeltmennesker, bedrifter og samfunnet. Da er det viktig at koordineringen av
arbeidet som skal gjøres fungerer og at
ansvaret er klart mellom aktørene.
De fellesskapsløsningene som gjelder for
naturskadeordningen gir bedre beredskap
og koordinering enn dersom hvert enkelt
forsikringsselskap skulle hatt tilsvarende
apparat for sine egne kunder.
BILSKADEKONTORET
Skadeutvalget
Sikring av beredskapsapparatet skjer
­gjennom arbeidet til Skadeutvalget.
Utvalget består av fem personer fra fem
av Naturskadepoolens m
­ edlemsselskaper.
Medlemmene har bred erfaring med
forsikringsoppgjør knyttet til brann-/­
kombinert skader.
Skadeutvalgets viktigste rolle er å
­utarbeide retningslinjer og ta initiativ
ved større skadehendelser. Typisk vil
­Skadeutvalget være representert i forhold
til sikring av objekter ved store hendelser.
Er en forsikret ting skadd eller direkte
truet etter naturulykke dekkes nødvendige
­redningsutgifter etter nærmere gitte vilkår.
Skadeutvalget sikrer og ivaretar også et
beredskapsapparat for effektiv utnyttelse
av takseringsressursene ved større skader.
Dette er en felleskapsløsning som sikrer at
skadelidte i gitte områder får taksert sin
skade uavhengig av hvilket forsikringsselskap den enkelte har tegnet forsikring
i. Videre skal Skadeutvalget føre kontroll
med skadeoppgjørene, for å sikre lik
­praksis med hensyn til hvilke skader som
kan belastes fellesskapet.
Hva skjer når du er så
uheldig og bulker bilen din?
Du kontakter ditt forsikringsselskap for å få et råd om hvor
bilen skal repareres. Når dette er gjort, skal skaden takseres
og repareres, og det er her Bilskadekontorets løsninger
kommer inn.
AV TERJE HAUG
Forsikringsbransjens leverandør av takseringssystemer og kompetanse
Fakta om Norsk Naturskadepool
Naturskadeforsikring er en lovpålagt ­forsikringsordning
for alle forsikringsselskaper som tegner brann­forsikring
i Norge. Det innebærer at de ­skade­forsikrings­selskap­ene
som ­tegner ­brannforsikring i Norge også skal ­­erstatte
naturskader. Disse forsikringsselskapene skal være ­
medlemmer i en felles skadepool – Norsk ­Naturskadepool.
Naturskadeforsikringen dekker skader som skyldes
storm, flom, skred, stormflo, jordskjelv eller vulkan­
utbrudd. Alle bygninger og løsøre som brannforsikres er
gjennom ordningen automatisk ­forsikret mot naturskade.
Det er forsikringsselskapene som ­krever inn naturskade­
premien fra kundene og utbetaler naturskade­erstatning
etter skader. Det vil si at forsikringstaker/skadelidte
forholder seg til sitt eget forsikringsselskap når det
gjelder tegning av forsikring og skadeoppgjør.
Naturskader gir som regel mange ­skader, og de skade­
lidte innenfor et rammet område vil ha tegnet forsikring
i ulike selskaper. Selv om det skal være konkurranse
26
mellom selskapene, er det hensiktsmessig at enkelte
oppgaver løses i fellesskap. Taksering av naturskader er
en slik oppgave.
Norsk Naturskadepool er en utlignings­pool og en ­hovedoppgave er å utligne erstatningene mellom forsikringsselskapene i etterkant av erstatnings­utbetalingene.
Utligningen skjer i forhold til selskapenes markedsandel
i brannforsikring. Det betyr at økonomien i ordningen
ikke ligger under Naturskadepoolens ­administrasjon,
men hos selskapene. Skadelidte ­forholder seg til
sitt ­forsikringsselskap når skaden har inntruffet.
Natur­skadepoolen kommer inn etter at selskapets
erstatnings­oppgjør er avsluttet.
Naturskadepoolen ledes av et styre som rapporterer
til årsmøtet som øverste myndighet. Styret består av
åtte medlemmer fra medlemsselskapene. På årsmøtet
kan alle medlemmene i poolen delta. Stemmeandel på
årsmøtet ­tilsvarer forsikringsselskapenes markedsandel
i forhold til brannforsikringssum pr. 1. juli hvert år.
Bilforsikring, motorvogn på bransje­­språket, er det største forretningsområdet
for landbasert forsikring. Bil og ­bilforsikring
er også et område som betyr mye for
kundene, enten det dreier seg om transport
i næringslivet eller behovet hos den vanlige
forbrukeren.
Det er derfor viktig å finne gode
­løs­ninger for å få skadede biler raskt og
effektivt tilbake til eierne. Samarbeid
om ­effektive reparasjonsmetoder gjøres
i de fleste land og er som regel basert på
tidsstudier over hvor lang tid en repara­
sjonsprosess tar, og antall komponenter
som skal repa­reres/skiftes. Disse elementene
­legges inn i avanserte datamodeller som
­danner grunnlag for taksering og tids­
forbruk på reparasjonen som skal foretas.
For ca 20 år siden oppsto behovet for
å finne en felles elektronisk løsning for
­taksering av skader i skadeforsikrings­
bransjen. Bilskadekontoret var allerede
­etablert, og de fikk ­oppgaven med å etablere
og utvikle Data­assistert Skadebesiktigelses­
system (DBS). I 1995 ble DBS satt i drift, og
siden den gang har systemet blitt tatt i bruk
av alle skadeforsikringsselskaper, og nesten
alle skadeverksteder i Norge.
Dette betyr at om bilen skades og skal
takseres og repareres på Østlandet eller i
Nord-Norge, så vil taksten, tidsforbruket og
reparasjonsmetoden være lik, og grunnlaget
for å utarbeide et reparasjons­tilbud vil være
tilnærmet likt.
Bilskadekontoret har derfor ansvar for
utvikling, drift og forvaltning av systemene
for skadetaksering av bil, båt, motorsykkel
og landbruksmaskin. I tillegg har de utviklet
og påtatt seg tilsvarende ansvar for bilde­
systemet som benyttes av Brann/Kombinert,
ved skader på bygninger, og som snart er i
bruk i alle de store skadeselskapene.
DBS systemet har ca. 4000
brukere, og er forretningskritisk
for skade­forsikringsselskapenes
oppgjørs­prosesser, samt skade­
verkstedenes ­mulighet til å sende
­forsikringsselskapene reparasjons­
tilbud.
I og med at det finnes bare en slik løsning
i Norge, er det innhentet dispensasjon fra
EFTAs overvåkningsorgan ESA for den
tilnærmede «monopolsituasjonen». Det
er gitt dispensasjon på grunnlag av måten
systemet er bygget opp på, og at det er
formålstjenlig for forbrukerne med en slik
løsning.
Noen nøkkeltall for bruk av DBS«familiens» systemer i 2010;
• Skadetakster i forbindelse med
­repara­sjonsinnkjøp, ca 380 000 stk.
og ­representerer ca. 6 milliarder kr.
i skadeinnkjøp.
• Skadetakster i forbindelse med
­repara­sjonsinnkjøp av frontruter,
ca 90 000 og representerer ca 1 ­milliard
i skadeinnkjøp.
• Antall kondemnasjonsberegninger i
forbindelse med kontantoppgjør til
kunde, ca 7 000.
• Antall solgte skadebiler, MC, båt,
­caravan, maskiner; ca. 7 000.
• Antall skadesaker dokumentert i
bildesystemet for brann/kombinert
ca 60 000.
Videre utvikling
Ny teknologi gjør at DBS må oppdateres.
Dagens løsning er 15 år gammel. Prosjektet
skal gå over tre år og implementeringen skal
skje samtidig med daglig drift av DBS. Hver
måned innrapporteres ca 350 000 ­delepriser
i systemet. Løsningene ny DBS, ny DBS
Deler og DBS Webservice vil bli involvert i
prosjektet.
Andre oppgaver
Bilskadekontoret er FNOs kontaktpunkt
mot bilbransjens næringsorganisasjoner.
Saker som diskuteres kan være alt fra
bransje­krav, kvalitetssikring av prosesser, til
­opp­dateringer av tidformler i DBS.
Bilskadekontoret er ofte involvert i
høringssaker som dreier seg om avgifter og
trafikksikkerhet fra for eksempel Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet.
Bilskadekontoret representerer norsk
forsikring i det internasjonale forumet
Reseach Counsil for Automobil Repair
(RCAR). RCAR består av medlemmer fra
mange land hvor det finnes bilproduk­sjon.
Denne kanalen har påvirknings­kraft på
bilfabrikkenes utvikling av biler med hensyn
på trafikksikkerhet og mulig metoder for
reparasjoner i forbindelse med skade.
Annen virksomhet
Bilskadekontoret har også ansvaret for
Bilskadeinstituttet AS og Bilskade­­insti­­tuttet
Verksted AS.
Bilskadeinstituttet AS ble etablert på
Jaren på Hadeland i 1971. I dag fremstår
Bilskadeinstituttet som et ­kompetansesenter
for kurs og ­opplæring. Hvert år ­kommer
det deltakere fra hele landet, både fra
verkstedbransjen og ­forsikringsselskapene.
Bilskadeinsti­tuttets kursprogram tar
sikte på å tilføre kompetanse om både
tradisjonelle og nye reparasjonsmetoder
til fagfolk innen karosseri, lakk, plast og
skadetaksering. Bilskadeinstituttet AS eies
av skade­forsikringsselskapene.
Bilskadeinstituttet Verksted AS på
Jaren eies av FNO, og drives som et rent
­kommersielt verksted. Formålet med
­eierskapet er å kunne ta temperaturen
på norsk bilbransje, slik at man kan få
mer fakta enn det som er tilgjengelig fra
­bilbransjens egne nøkkeltall Bedriften har
14 fast ansatte.
27
Pensjonsreformen
2011
Pensjonsreformen
– det store
pensjonsåret
Ny alderspensjon i folketrygden fra 2011 og nye regler for AFP
og tjenestepensjon skaper et enormt informasjonsbehov hos
­befolkningen. FNO samarbeider med Nav og andre store aktører
i denne prosessen.
Ny folketrygd 2011
Ny alderspensjon innføres i folketrygden 1. januar 2011. Dette innbærer
• fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år
• ny opptjeningsmodell (opptjening av pensjon lik 18,1 prosent av lønn opp til 12 G)
• nye reguleringsregler
- før pensjonsuttak økes opptjent ­pensjon med G (lønnsveksten)
- etter pensjonsuttak økes pensjonen med lønnsveksten – 0,75 prosent
• uttak samtidig med fortsatt arbeid
Det er ventet en lovproposisjon om ny uførestønad og overgang til alderspensjon
for uføre i folketrygden høsten 2010. Midlertidige tilpasninger i regelverket for
­uførepensjon som skal gjelde fra 2011 ble lagt frem i februar, og forslag til nye
­skatteregler for pensjonsinntekter er sendt på høring.
Først etter dette igjen er det forventet forslag til nye regler for etterlattepensjoner i
folketrygden.
AFP
Offentlig sektor
Offentlig ansattes AFP fra 1. januar 2011
ble tilpasset den nye alderspensjonen i
folketrygden i forbindelse med lønns­
oppgjøret 2009. Det var da enighet om
at AFP skulle videreføres som en førtids­
pensjonsordning for personer i alderen 62
til 67 år, og på de vilkårene som gjelder
for dagens AFP-ordning. Dette innebærer
blant annet at AFP blir inntektsprøvd mot
arbeids­inntekt. Det er heller ikke mulig å
motta pensjon fra folke­trygden samtidig
med offentlig AFP, og motsatt. En lov­
proposisjon om AFP-ordningen for offentlig
ansatte er ventet våren 2010.
Privat sektor
Nye regler for AFP i privat sektor innføres
fra 2011. Partene i lønnsoppgjøret i 2008
28
avtalte en helt ny AFP-ordning for privat
sektor. Fra å være en tidsbegrenset ordning
for de mellom 62 og 67 år, ble ordningen
gjort om til å bli et livsvarig påslag til
alders­pensjon fra folketrygden. Det er lagt
til grunn at det ­etableres bare én ny AFPordning (Fellesordningen for AFP), mens
det tidligere eksisterte fem ulike ordninger
i privat ­sektor. Loven om privat AFP ble
vedtatt av Stortinget i februar 2010, og det
arbeides for å få nye vedtekter på plass.
Tjenestepensjon
Offentlig sektor
Offentlig ansattes tjenestepensjon fra 1.
januar 2011 ble ­tilpasset den nye alders­
pensjonen i folketrygden i forbindelse med
lønnsoppgjøret 2009. Det var da enighet
om at hovedtrekkene i dagens tjeneste­
pensjonsordning videreføres, men med
av Sissel Rødevand
de nødvendige endringene som følge av
tilpasning til folketrygdens fleksible alders­
pensjon og pensjonsforliket av 2005. Dette
­innebærer blant annet at pensjonen kommer
til ­utbetaling fra 67 år eller fra alders­
grensen dersom denne er lavere enn 67 år.
Den viktigste endringen i forhold til
dagens ordning er at tjenestepensjonene
blir leveraldersjustert, men slik at det gis en
individuell garanti som skal sikre at ­allerede
opptjente rettigheter ikke blir berørt.
­Garantien skal bare gjelde for dem som pr.
1. januar 2011 er 52 år eller eldre.
Tjenestepensjonsordningen i offentlig
sektor er lovregulert, og det må derfor
fremmes en lovproposi­sjon om saken.
Denne proposisjonen er ventet i løpet av
våren 2010. Det er varslet at den bare vil
gjelde for dem som er født i perioden før
1954. Forslag til endringer for dem som er
født i 1954 og senere, vil bli fremmet på et
senere tidspunkt.
Privat sektor
Banklovkommisjonen vurderer tjeneste­
pensjonsordningenes tilpasning til ny
­folketrygd. Kommisjonen kommer
­sannsynligvis med to utredninger:
• en utredning 30. april 2010 som gir
en første løsning knyttet til fleksibel
­pensjonsalder for tjenestepensjons­
ordningene fra 1. januar 2011
• en senere utredning som tar for seg mer
permanente løsninger, nye produkter og
generell tilpasning til folketrygden
Ytelsesordningene er i dag basert på
s­ luttlønn. Som regel fastsettes ytelsen i
prosent av sluttlønn fratrukket en beregnet
folketrygd. Når beregningen av folke­
trygden nå endres vesentlig, er det ikke gitt
at denne type produkter er like velegnet.
En annen viktig faktor som må vurderes,
er innskuddsgrensene. Det er ønskelig at
skattegrensene for ytelses- og innskudds­
ordninger skaper konkurranselikhet i
markedet. I den forbindelse kan det også
være aktuelt å vurdere skattereglene for
individuell pensjonssparing.
Det er et problem for ferdigstillelsen
av dette arbeidet at endelig regelverk for
uførepensjon i folketrygden ikke fore­ligger.
Dette betyr at tilpasningen til tjeneste­
pensjonsordningene til ny folketrygd må
skje i flere omganger.
Individuelle pensjoner
Skattereglene for individuelle pensjoner
ble endret i 2008 og skulle være så godt
oppdatert i forhold til ny folketrygd som
det var mulig på det tidspunktet. Banklov­
kommisjonen skal likevel vurdere om det er
behov for ytterligere endringer som følge av
endringene i folketrygden.
Informasjonsbehovet
Omlegging til ny alderspensjon i
folke­trygden er grunnlag for et stort
informas­jonsløft. I tillegg må dette sees
i sammenheng med endrede regler for
tjenestepensjon. FNO er opptatt av at
fremtidige generasjoner må få opplæring
allerede mens de går på skolen i hvordan de
tjener opp pensjon både i folke­trygden og
i bedriftsordninger, og hvilke rettigheter de
har krav på.
Det er fem nye årskull som får
­muligheten til å ta ut alderspensjon fra
folketrygden i 2011, samtidig som de også
kan fortsette å jobbe. Dette medfører at
NAV har en stor oppgave med å informere
alle disse om deres rettigheter. Det må forventes at NAV må behandle flere søknader
om pensjon og at antall utbetalinger vil øke.
Alle arbeidstakere i Norge vil ha et
stort behov for råd og veiledning i forhold
til hvilke muligheter de nå får i forhold til
pensjoneringstidspunkt og uttak av pensjon
både i folketrygden og i andre pensjonsord­
ninger. Både NAV, pensjonsleverandørene
og ­bedriftene har en stor oppgave med å
veilede ansatte om deres nye muligheter,
samt å finne hvilke løsninger som eventuelt
lønner seg for den enkelte. Endringene
i tjenestepensjonsordningene vil også
skje i flere puljer, og det blir behov for
fortløpende informasjon om endringene.
Samtidig er det viktig å nå frem med
budskapet om at den enkelte vil få økt årlig
alderspensjon både fra folketrygden og fra
andre pensjonsordninger desto lengre en
utsetter uttaket. En av hovedhensiktene med
pensjonsreformen er jo at den skal bidra til
arbeids­linjen.
Både NAV, Norsk Pensjon, FNO,
pensjons­leverandørene, arbeidsgivere og
­arbeidstakere er opptatt av at informa­
sjon om det nye systemet må ut, og det
samarbeides på forskjellige måter om
slik informasjon. Det vil i løpet av året
dukke opp mange nettsteder for informa­
sjon om det nye systemet. NAV, Statens
Pensjonskasse, Fellesordningen for AFP,
­Pensjonskasseforeningen og Norsk Pensjon
tar sikte på å etablere en felles nettside i
løpet av året, minpensjon.no, for å ivareta
behovet til brukere som ikke helt vet hvor
på nettet de skal lete.
På denne måten håper FNO at informa­
sjonsbehovet blir ivaretatt og samkjørt på
en best mulig måte, gitt korte tidsfrister og
mange uavklarte forhold.
29
Finanskrisen
Finanskrisen
Regelverksendringer
kan få store konsekvenser
I etterkant av finanskrisen ­foretar myndighetene i
en rekke land regelverksendringer som vil få store
konsekvenser for finans­næringen. EU-kommi­sjonen
fremmet 26. februar 2010 ­forslag til ­omfattende
endringer av kapitaldekningsdirektivet og som må
gjennomføres i Norge.
AV erik johansen
Tiltakspakkene har virket godt
Finanskrisen medførte ingen soliditetskrise
i norske banker. De norske bankene har i
2009 styrket sin soliditet. Det var først og
fremst likviditetssituasjonen som ble kraftig
forverret under finans­krisen.
Likviditetssituasjonen ble ­vesentlig
forbedret i løpet av 2009 etter at
­omfattende tiltak ble satt i verk inter­
nasjonalt og i Norge for å dempe ­utslagene
av finanskrisen.
For Norges del var det snakk om flere
tiltak, herunder lettelser i pengepolitikken
ved en rask og kraftig reduksjon i styrings­
renten, og en ekspansiv finanspolitikk.
I september og oktober 2008 iverksatte Norges Bank flere tiltak for å bedre
­likvidi­tetssituasjonen i banksektoren. Det
ble tilført likviditet gjennom såkalte F-lån,
lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast
rente og gitt løpetid. For å medvirke til mer
forutsigbarhet i likviditetssituasjonen for
bankene, ga sentralbanken dessuten lån
med lengre løpetider enn tidligere. Norges
Bank lempet også på kravene til de ­verdipapirer som kan stilles som sikkerhet for
lån.
Videre ble det tilført amerikanske dollar
til bankene både gjennom valutabytte­
avtaler og i form av rene utlån mot sikkerhet i verdipapirer. Norges Bank tilførte
også kroner til det norske pengemarkedet
gjennom valutabytteavtaler ved at ­bankene
kunne stille valuta som sikkerhet for
­kronetilførselen.
Den norske sentralbanken, i likhet med
sentralbanker i flere andre land, inngikk
også en kredittavtale med den ­amerikanske
sentralbanken. Denne ga Norges Bank
­mulighet til å trekke opp inntil 15 milliarder
dollar ved behov.
Gjennom en ny ordning vedtatt av
­Stortinget i oktober 2008 ble bankene
tilbudt statspapirer i bytte mot ­obligasjoner
med sikkerhet i norske ­boliglån, såkalte
obligasjoner med fortrinns­rett (OMF).
Statspapirene kunne bankene deretter
bruke som sikkerhet for innlån, eller selge i
markedet.
Alle OMF-er utstedt etter det norske
regelverket, ble akseptert i bytteordningen.
Også tilsvarende obligasjoner utstedt i
andre land med sikkerhet i norske aktiva
ble akseptert.
Bytteavtalene ble inngått gjennom
auksjoner. Aktørene la inn bud på pris
og volum. Norges Bank gjennomførte
auksjonene, vurderte innkomne bud og
fastsatte auksjonsresultatet. I perioden
november 2008 til oktober 2009 ble det
gjennomført 24 ­auksjoner i bytteordningen.
Av en ramme på 350 milliarder kroner, ble
bankene gjennom disse auksjonene tildelt
statspapirer for ca. 230 milliarder kroner.
Bytteordningen ble gjerne omtalt som
Bankpakke I. I februar 2009 kom den
såkalte Bankpakke II, etableringen av
­Statens ­obligasjonsfond og Statens finansfond.
• Statens obligasjonsfond ble opprettet
for å kjøpe obligasjonslån utstedt av
norske foretak innenfor en ramme på 50
milliarder kroner. Folketrygdfondet fikk
ansvaret for forvaltningen av fondet.
• Formålet til Statens finansfond var å
tilby kjernekapital til norske banker i
form av fondsobligasjoner og preferanse­
kapital. Også her ble rammen satt til 50
milliarder kroner. Ved søknadsfristen
utløp 30. september 2009, hadde 34
banker søkt om kapital fra fondet. 28
banker har fått tilført kapital på til sammen 4,1 milliarder kroner. Seks banker
trakk sin søknad tilbake. Bankene har i
all hovedsak søkt om, og fått innvilget,
kapital gjennom fondsobligasjoner. Én
bank har mottatt preferansekapital på
27 millioner kroner. Bankene som har
fått kapital fra Finansfondet har økt sin
kjernekapitaldekning med i gjennomsnitt
to prosentpoeng, fra 9,6 prosent til 11,6
­prosent. Dette har styrket soliditeten til
bankene og bidratt til at ­bankene kan
opprettholde normal utlånsvirksomhet.
Normalisering av pengemarkedet
Situasjonen i det norske pengemarkedet ble
gradvis normalisert etter hvert som det ble
klart at utviklingen i norsk økonomi ikke
ville bli så negativ som fryktet, og utlånstapene ikke ville representere en trussel mot
bankenes soliditet. Bankenes etterspørsel
etter ekstraordinær likviditet, og behovet
for å bruke bytteordningen, ble derfor gradvis mindre. Sentralbanken har siden våren
2009 ikke tilført kronelikviditet gjennom
valutabytteavtaler og utlån i utenlandsk
valuta. Lån med lang løpetid ble sist tilbudt
i februar 2009. I oktober 2009 ­ble den siste
tildelingen i ­bytteordningen gjennomført.
Norges Bank sendte i oktober på
høring planer om den videre utfasing av de
midlertidige tiltakene. Norges Bank varslet
da også skjerping av kravene til sikkerhet,
blant annet gjennom fjerning av adgangen
til å stille verdipapirer utstedt av banker
som sikkerhet for lån i sentralbanken fra
februar 2012.
Sparebankforeningen og FNH ga i sitt
felles høringssvar uttrykk for at de var
uenige i at situasjonen i norsk økonomi
tilsa en ensidig norsk fjerning av tiltakene
iverksatt i forbindelse med finansuroen.
De to foreningene uttrykte også sterk
bekymring for effektene av Norges Banks
varslede tiltak, og mente at de krav som
Norges Bank stiller til sikkerhet for lån må
være tilpasset norske markedsforhold. Det
norske statspapirmarkedet er lite, fordi
­oljeinntektene har gjort at den norske stat
ikke er avhengig av å låne i markedet.
­Situasjonen i andre land er normalt motsatt.
Norge har dessuten få store inter­
nasjonale virksomheter som legger ut
obligasjonslån av en slik størrelse og med
en slik kredittvurdering, som Norges Bank
krever. Dette fører til at norske banker
blir mer avhengige av andre lands finansmarkeder, noe som gjør Norge og norske
finansinstitusjoner mer utsatt for inter­
nasjonal finansuro. Norges Bank burde ved
fastsettelsen av sine krav legge mer vekt på
målsettingen om å ha et stabilt finansielt
system i Norge, noe som også vil bidra mest
til å redusere Norges Banks egen kreditt­
risiko.
Også Finanstilsynet uttrykte seg i sin
høringsuttalelse kritisk til Norges Banks
planer. Tilsynet etterlyste Norges Banks
vurdering av konsekvensene av forslagene.
Ved vedtak 3. februar valgte Norges Bank
likevel å endre kravene til sikkerhet for lån i
sentralbanken i tråd med høringsforslaget.
Regulatoriske tiltak fra EU
Det pågår nå et omfattende arbeid inter­
nasjonalt for å analysere finanskrisen, og
dens årsaker og virkninger. Dette arbeidet
tar ikke minst sikte på å videreutvikle
­prinsipper for regulering og tilsyn med
banker.
Financial Stability Board, et ­nyopprettet
organ for finansiell stabilitet i regi av G-20
(de 19 landene med sterkest økonomi
og EU), Den internasjonal oppgjørsbanken (BIS) og IMF er viktige miljøer for
­utarbeiding av standarder og anbefalinger
om krav til likviditet, kapital og tilsyn. EUkommisjonen har allerede vedtatt forslag
til nytt direktiv om strengere regulering av
bankers kapitaldekning.
Det meste av endringer vil gjennomføres
ved endringer i kapitaldekningsregelverket (Basel II) – et regelverk som kun har
virket siden 1. januar 2007. Dessuten er det
foreslått tiltak for å styrke tilsynet i Europa.
I en annen artikkel i denne ­publikasjonen,
om Bankenes sikringsfond, er det i tillegg
redegjort for omfattende endringer i
innskuddsgarantilovgivningen som for tiden
utredes av EU.
Endringer i kapitaldekningsdirektivet (CRD)
• «Hard» kjernekapital. Lederne av G20landene forpliktet seg i september i år
til innen utgangen av 2010 å etablere
regler for å påvirke både kvaliteten og
kvantiteten av bankenes kapital. For å
nå dette målet pågår det arbeid både i
Baselkomiteen og EU.
BIS vurderer å inndele kjernekapital som
enten «hard» eller «soft». «Hard« kjerne­
kapital vil i hovedsak bestå av innbetalt
aksjekapital og opptjent egenkapital. 14
kriterier vurderes etablert for å oppnå
tilstrekkelig presise definisjoner av «hard»
kjernekapital. Utkastet til kriterier baserer
seg på aksjeselskapsmodellen. For norske
forhold kan det bli en utfordring å få godkjent sparebankenes egenkapitalinstrument
som kjernekapital.
• Regler om bruk av hybridkapital.
­Hybridkapital er instrumenter som
­innehar egenskaper som både egen­
kapital og gjeld. Instrumentet
­struktu­reres oftest slik at det teller med
som kjernekapital og benevnes her
hjemme, i sin nåværende form, som
fonds­obligasjon. Gjeldende EU-regelverk
om bankenes anvendelse av slike
­instrumenter er i liten grad harmonisert,
og norske banker er, i EØS-sammenheng,
underlagt et strengt regelverk.
Foreliggende forslag har som intensjon
å oppnå økt harmonisering innen EU,
samt øke kvaliteten på hybridkapital som
kjernekapitalinstrument. For å unngå
at bankenes ansvarlige kapital i for stor
grad skal bestå av hybridkapital, ­etableres
­maksimumsnivåer på henholdsvis 15
­prosent, 35 prosent og 50 prosent av
kjernekapitalen der kvaliteten på kapitalen
bestemmer nivået.
Norge har i dag et krav om at fonds­
obligasjoner maksimalt kan utgjøre 15
prosent av kjernekapitalen. Selv om norske
myndigheter har en konservativ praksis på
bruken av slik kapital for kapitaldekningsformål, må en anta at de nye grensene vil
bli implementert også i Norge. Det er i den
sammenheng åpnet for 35 prosentandel for
fondsobliga­sjoner ytt av Statens Finansfond.
• Bestemmelsene om store engasjementer
(konsentrasjonsrisiko). Gjeldende
regelverk om store engasjementer finnes
i dag i et eget EU-direktiv, i Norge i
egen forskrift, men tas nå inn i kapital­
dekningsdirektivet. Maksimal grense for
et stort engasjement, som 25 prosent av
bankens ansvarlige kapital, videreføres.
Samtidig endres sentrale bestemmelser.
Sett i forhold til gjeldende norske regler
er viktigste endring at vekting bortfaller.
Størst effekt får dette for eksponeringer
mot andre kredittinstitusjoner der det i
dag er 20 prosent vekting. For å imøtekomme små- og mellomstore banker i
interbankmarkedet, innføres trolig en ny
alternativ grense for slike eksponeringer
på 150 millioner euro.
• Regelverket om handelsporteføljen.
Finanskrisen har vist at kapitalkravene
knyttet til markedsrisiko i handels­
porteføljen (rente, aksje og valutarisiko)
har vært for lave. Det vil i 2010 bli
foretatt en gjennomgang av denne delen
av regelverket.
t
Finanskrisen eskalerte da den amerikanske
investeringsbanken Lehman Brothers gikk
konkurs 15. september 2008. Konkursen
utløste en tillitssvikt mellom aktørene
i ­finansmarkedene, med den følge at
markedene for lån banker imellom (pengemarkedet) i ­perioder sluttet å fungere. Flere
store finansinstitusjoner internasjonalt
måtte reddes av myndighetene eller ble
overtatt av konkurrenter.
Svekket tillit i det finansielle systemet,
herunder problemene i pengemarkedet,
ga høye risikopåslag på utlån, og kreditt­
praksisen overfor husholdninger og
­bedrifter ble praktisk talt strammet inn
over natten. Norske banker har ­betydelig
inn­låning i internasjonale ­markeder. Økte
risikopåslag i USA og Europa smittet
dermed raskt over på norske renter, og fikk
de samme effektene som ­internasjonalt.
Det vil si markerte påslag i pengemarkeds­
rentene og en dramatisk svekkelse av
­tilgangen til finansiering. Bankene valgte
av den grunn å sitte med store likviditets­
reserver og innskudd i sentralbanken.
Myndigheter verden over iverksatte
omfattende tiltak for å bidra til å stabilisere
markedene, bedre bankenes soliditet og
­likviditet og opprettholde finans­institu­sjonenes evne til å formidle kreditt, i
tillegg til å øke etterspørselen etter varer og
tjenester.
I flere land var det også nødvendig for
myndighetene å innføre tiltak som stats­
garantier av innskudd. I Norge derimot,
virket innskuddsgarantien på to millioner
kroner pr. innskyter stabiliserende.
Pr. august 2009 hadde fondet plassert
6,2 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet. Etter hvert som forholdene
blir ­normalisert, vil Obligasjonsfondet
bli bygget ned i takt med at benyttede
obligasjoner forfaller.
30
31
Finanskrisen
Forsikringssvindel
Kriminalitetsbildet i endring
– nye utfordringer
• Fjerning av nasjonale valg innenfor
direktivet. Kapitaldekningsdirektivet
inneholder en rekke nasjonale opsjoner
for implementering, og langt de fleste av
disse har en god begrunnelse gitt ulike
markedsforhold innen EØS-området.
En fjerning av alle nasjonale valg vil
kunne få konsekvenser her hjemme.
­Eksempel­vis vil endring av prinsippene
for vekting av fordringer mellom
banker, der gjeldende norske regler
bygger på norsk statsrisiko, innebære
høyere kapitalkrav ved at vektingen
­isteden ­bestemmes ut fra en banks
­eksterne ­rating.
• Innføring av «leverage ratio» i tillegg
til kapitalkrav. Erfaringer har vist at en
rekke større internasjonale banker har
operert med en svært lav «ren» kjerne­
kapitaldekning. Dette har i stor grad å
gjøre med utbredt bruk av hybridkapital for å oppfylle kapitalkravene. Både
lederne i G20-landene, Baselkomiteen
og EU-kommisjonen har tatt til orde for
at det i tillegg til kapitalkrav innføres
et minimum «leverage ratio». Dette
nøkkeltallet vil trolig bestå av «den
rene» egenkapitalen dividert med et
uvektet tall for summen av balanse og
enkelte utenombalanseposisjoner.
• Innføring av likviditetskrav. Gjeldende
regelverk i Norge og internasjonalt stiller
få konkrete krav til begrensning av
bankenes likviditetsrisiko. Kravene som
stilles er «kvalitative», hvilket innebærer
at institusjonene skal ha kontroll med
sin risiko og ha de nødvendige likvide
reserver. Finanskrisen ga knapphet i
tilgangen på likviditet. Sentralbankene
og tilsynsmyndighetene, både nasjonalt
og internasjonalt, vurderer derfor nå
nye krav til bankenes likviditetsstyring
og -beholdning. De nye kravene vil være
basert både på kvalitative og kvantitative krav. Sistnevnte innebærer krav om
en viss minstebeholdning av nærmere
­definerte likvide midler i forhold til
virksomhetens forpliktelser. Finans­
departementet har bedt Finanstilsynet
vurdere om slike krav kan innføres i
Norge før de gjøres gjeldende inter­
nasjonalt. Tilsynet har svart at det kan
være grunn til å forsere innføringen av
nye kvantitative likviditetskrav i Norge,
men at en bør avvente konklu­sjonene
­etter internasjonale beregnings­studier
som er varslet i 2010.
• Dynamiske tapsavsetninger: Det har
lenge pågått en debatt om medsykliske
virk­ninger av både utlånsforskriften
og kapitaldekningsreglene. Det synes
å være politisk enighet innen EU om
32
at banker i fremtiden ikke skal kunne
redusere de samlede buffere i oppgangs­
konjunkturer. Når det gjelder etablering av ­«konjunkturbuffere» i kapital­
dekningsregelverket har EU-kommisjonen
fått i oppgave å utrede spørsmålet.
• Behandling av systemviktige banker: På
septembermøtet i G20 ble det bestemt å
utrede nærmere spørsmålet om behand­
lingen av systemviktige banker. Mulige
slike tiltak er; tettere tilsyn, krav om
ekstra kapitaldekning, økte likviditetsbuffere samt redusere kompleksiteten i
virksomhetene. Et mer radikalt tiltak,
som også vurderes, er å splitte opp
store banker samt redusere graden av
avhengighet mellom store banker. Et
mer sannsynlig tiltak som vurderes er at
internasjonale grensekryssende konsern
må etablere såkalte «living wills». Det
innebærer at disse pålegges å utarbeide
en institusjonsspesifikk plan for hvordan
virksomheten kan avvikles uten å påføre
samfunnet stor belastning. Eksempelvis
i form av en plan for hvilke deler av
virksomheten som kan selges.
• Regulering av ledergodtgjørelse ­innenfor
finansnæringen: Det skal påligge
­bankene å gjennomføre en avlønnings­
politikk som fremmer en forsvarlig
og ­effektiv risikostyring, som ikke
­oppfordrer til overdreven risikotaking,
som harmonerer med virksomhetens
langsiktige mål og som dessuten ikke
kan bidra til interessekonflikter. Styret
og ledelsen er ansvarlig for avlønnings­
politikken og kontrollen med at denne
blir gjennomført. Videre stilles blant
­annet krav om at resultatav­hengige
bonuser skal knyttes til et flerårig
­perspektiv og inneholde justerings­
faktorer knyttet til risikotaking.
Endringer i organiseringen av tilsyn
I oktober 2008 nedsatte Kommisjons­
presidenten en gruppe under ledelse av
Jacques de Larosière (tidligere sentralbanksjef i Frankrike og direktør i IMF) som
fikk i oppgave å legge frem anbefalinger
om ­reorganisering av tilsynet med finansmarkedene i lys av finanskrisen. Gruppen
leverte sin rapport 25. februar 2009.
EU-kommisjonen har med bakgrunn
i anbefalingene i de Larosière ­rapporten
foreslått en omfattende reform av tilsynet
med finansnæringen. Blant annet utrykkes
støtte til forslaget om å knytte mikro
og makrotilsynet sterkere ­sammen.
­Kommi­sjonen understreker videre at det er
behov for et komplett og vanntett ­system
for tilsyn, regulering, håndheving og
­krisehåndtering.
Konkret innebærer forslaget fra EU-­
kommisjonen etablering av:
• The European Systemic Risk Board
(ESRB) – «the new macro prudential
body». ESRB vil ikke ha kompetanse til
å fatte bindende vedtak, og får i oppgave
å analysere og identifisere systemrisiko
ut fra et makroperspektiv. På basis av
dette skal ESRB komme med advarsler
dersom risikoen anses vesentlig, samt
utarbeide anbefalinger til den enkelte
medlemsstat.
• The European Banking Authority (EBA)
– «the new micro prudential body».
EBA vil erstatte CEBS, som kun har hatt
rådgivende oppgaver. Sentrale oppgaver
for EBA blir å utarbeide felles tilsynsmessige standarder og påse at regelverk
blir implementert på en konsistent måte
innen EØS-området. I motsetning til
ESRB kan EBA fatte bindende vedtak
både i forhold til tilsynsmyndigheter i et
land og en enkelt institusjon.
Finanskriseutvalg oppnevnt
I juni 2009 ble Finanskriseutvalget
­oppnevnt. Utvalget har fått i mandat å se
på den norske finansmarkeds­reguleringen i
lys av finanskrisen, ­årsaker til den inter­
nasjonale finanskrisen og hvordan denne
har virket inn på det ­norske finans­
markedet. Ved oppnevningen av dette
utvalget ­ønsket Regjeringen å få belyst
finans­markedets virkemåte og hva som kan
gjøres for å sikre et forsvarlig regelverk for
finansmarkedene i fremtiden.
Utvalget skal også se på hva som
har vært årsakene til oppbyggingen av
­ubalanse i markedene (bobler), herunder
i bolig­markedet. Utvalget skal videre gi
en ­beskrivelse av hvilke internasjonale
­initiativer som bør forsterkes og hvordan
man på nasjonalt, europeisk og globalt
nivå best mulig kan arbeide for å motvirke
tilsvarende kriser.
Utvalget får også i oppgave å se nærmere
på utformingen av incentivstrukturer og
avlønning i finansbransjen, og hvilken
­betydning disse eventuelt har hatt for
salg av ulike typer finansprodukter, for
kapital­bruk i samfunnet og for utvikling av
­ubalanse i markedene.
Utvalget skal avgi sin utredning til
­Finansdepartementet innen 31. desember
2010.
Kriminalitetsbildet er i endring. Omfanget av kriminelle ­handlinger
øker i stadig raskere tempo og de kriminelle har god kunnskap
om markedene de opererer i. Dette vil ha betydning for hvordan
­finans­næringen må jobbe i fremtiden.
av Erik HagelstEen Vik
Forsikringsnæringen jobber aktivt for å
forebygge og avdekke ­forsikringssvindel.
Allikevel står vi ovenfor betydelige
­utfordringer. Årlig meldes det inn 1,2
­millioner forsikringskrav som utløser
forsikringsutbetalinger på nær 30 ­milliarder.
Det er en stor utfordring å få oversikt over
omfanget av forsikringssvindelen som
­rammer oss.
Svindelomfanget øker i Norge og hele
forsikringsnæringen er berørt. Det tar
kortere og kortere tid fra nye metoder og
trender oppstår internasjonalt til de samme
inntreffer i Norge. Det er for eksempel
avdekket organisert svindel i forbindelse
med arrangerte eller fiktive ­kollisjoner.
Sakene er av stort omfang. Dette er ingen
ny situasjon internasjonalt, men i Norge er
denne saken banebrytende.
Finansnæringen oppdaget i 2009 en
ny trend som rammer både bank- og
­forsikring. Kriminelle skaffer seg lån på
falske premisser gjennom forfalskede
arbeidskontrakter og lønnslipper. Lånet
brukes til å kjøpe bolig. Boligen blåses opp
i verdi med forfalskede takstdokumenter
eller verdigrunnlag før boligen selges videre
til en venn eller kjenning for tre-fire ganger
reell verdi. Den nye eieren tegner deretter
­fullverdiforsikring etter kjøpesum, samt
overdrevet innboforsikring. Boligen tennes
på mens huseier befinner seg i utlandet.
Internasjonalt samarbeid
Utredere som arbeider i forsikring har i dag
et verdensomspennende nettverk. Dette
nettverket er unikt, særlig med ­henblikk
på rask responstid og lite byråkrati.
Forsikrings­næringen ser betydningen av å
være på den internasjonale arenaen og FNO
representerer næringen i flere ­internasjonale
fora. Denne deltagelsen er ett av flere
­elementer i vårt forebyggende arbeid.
Nye trender oppstår først på andre
­ ontinenter før de kommer til Norge. Ved
k
å delta i internasjonale fora har næringen
fått tips om trendene, og hatt muligheten
til å forebygge. Innen forretningsområdet
motorvogn er nettverket viktig. Vi har flere
eksempler på organisert svindel knyttet til
kjøretøy. I disse tilfellene blir bilene som
regel kjørt til utlandet, f. eks. Balkan, Afrika
eller Irak, og solgt. Når bilene er overlevert
i mottakerlandet, blir bilen meldt stjålet
i Norge. Gjennom etablerte nettverk har
næringen oppdaget og avslørt slik svindel.
Politiorganisasjoner som Europol og
Interpol anslår at utbyttet fra internasjonal
bilkriminalitet er like stort som narkotika
og menneskesmugling.
Mobile kriminelle har de senere årene
operert i Norge og andre høykost land
i ­Europa. Disse vinningskriminelle har
spesialisert seg i forhold til villainnbrudd,
tyverier av kapitalvarer og innbrudd i
­forretninger. Politi og forsikring har i denne
forbindelse et godt samarbeid.
Hvitvasking
Strengere regelverk nasjonalt og inter­
nasjonalt gjør det vanskeligere å hvitvaske
penger som stammer fra kriminell
­virksomhet. Bankene har investert store
beløp for å etterkomme lovverket, da det er
bankene som tradisjonelt har vært utsatt for
hvitvasking.
Forsikringsselskapene har også vært
benyttet som et redskap for kriminelle
til hvitvasking. Det er mørketall på
forsikrings­området, men det er viktig å
merke seg at forsikringsselskapene faktisk
kan bli straffet etter lovverket for å ha
bidratt til hvitvasking. I praksis kan dette
skje hvis det for eksempel er utbetalt en
erstatning for en gjenstand som er kjøpt for
«svarte penger».
Politiet og utdanning
Politiet har i flere år bygget opp ny
­kompetanse og kunnskap i form av
­analytikere og analysesystemer som
avdekker områder som politiet bør ha
fokus på. Økt internasjonalisering og økt
mobilitet i samfunnet er eksempler på nye
utfordringer. For å møte ­utfordringene
samarbeider politiet også med andre
myndighetsorganer og forsikring. ­Politiet
jobber i dag mer kunnskapsstyrt enn
­hendelsesstyrt.
FNO samarbeider med politihøyskolen i
Bodø og Oslo for å lære avgangs­studentene
om utfordringer i ­forsikingsbransjen.
­Studentene får innføring i praktiske
­forsikringstilfeller, uten at det tas øvings­
tekniske forbehold. Til nå har mer enn
2 000 polititjenestemenn fulgt dette
­programmet. Tilbakemeldingene fra politihøgskolens administrasjon og studentene er
gode. ­Undervisningskonseptet er basert på
en svensk modell videreutviklet for norske
forhold. Politiet og forsikringsbransjen i
Danmark har uttalt at de ønsker å kopiere
dette undervisningskonseptet.
Hvordan møte utfordringene
Det er rimelig å forvente at trenden med
økt internasjonalisering og organisert
­kriminalitet fortsetter. Et av de tiltakene
som forsikringsnæringen kan sette inn er
å lære av måten politiet har fornyet sine
arbeidsmetoder på.
For forsikringsbransjen bør en satsning
på å bruke analyse systematisk som verktøy
gi gode resultater. Det er et omfattende tallmaterialet og statistikk som er tilgjengelig,
og som kan foredles på en bedre måte enn
det gjøres i dag. Innsamling og bearbeiding
av skadestatistikk vil i fremtiden bli et viktig
hjelpemiddel i kampen mot kriminalitet.
Analysevirksomhet vil kunne fortelle om
trender som er relatert til forsikringssvindel,
men også være et godt hjelpemiddel for å
se på kriminalitetsutviklingen generelt med
tanke på å sette inn nødvendige sikrings­
tiltak.
Hvis omfanget av forsikringssvindel og
andre kriminelle handlinger blir redusert, vil
dette komme forsikringskundene til gode.
Ikke bare i form av nivået på forsikrings­
premiene, men reduserte kriminelle
­handlinger i forsikring vil også være gunstig
for hele «storsamfunnet».
33
Egenkapitalbevis
BANKID
BankID til
mer enn
nettbanker
Sparebankenes
egenkapitalinstrument
i en brytningstid
I 2009 ble sparebankenes egenkapitalinstrument, grunnfondsbevis erstattet med egenkapitalbeviset. Endringene medfører
at ­utformingen har blitt vesentlig nærmere aksjemodellen.
­Sparebankene vil dermed bli mer attraktive for institusjonelle
­investorer.
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært
organisert som selveiende stiftelser, hvor
egenkapitalen i all hovedsak har bestått
av tidligere års tilbakeholdte overskudd.
Sparebankloven ble imidlertid i 1987
endret slik at de sparebanker som ønsker
det, kan hente egenkapital i markedet ved
å utstede grunnfondsbevis. Fra 1. juli 2009
ble grunnfondsbevisene som følge av en
lovendring erstattet av egenkapitalbevis.
Det ble gjennomført betydelige endringer i
regelverket for beviset. Samtidig er det lagt
stor vekt på at sparebankene skal beholde
sine institusjonelle særpreg.
Egenkapitalen som sparebankene henter
inn, teller som kjernekapital i henhold
til bestemmelsene om kapitaldekning. 26
sparebanker har utstedt egenkapitalbevis.
21 av disse er børsnoterte.
Fordeling av overskuddet
Egenkapitalbeviset er et verdipapir som
ligner på en aksje. I et aksjeselskap eier
aksjonærene hele selskapsformuen. Dette
er ikke tilfelle i en egenkapitalbevisbank.
I slike sparebanker er formuen delt på
to, en andel (eierandelskapitalen) tilhører
eierne av egenkapitalbevis og en andel
(grunnfondet) som i noen sammenhenger
kalles den «herreløse» kapital. Bankens
årlige overskudd blir fordelt på de to eier­
klasser, eierandelskapitalen og grunnfondet,
forholdsmessig etter deres eierandel.
Fra de to deler av overskuddet kan
banken utdele utbytte. Egenkapitalbevis­
eierne vil normalt få utbetalt kontant­
utbytte. Dette tilsvarer aksjeutbytte i et
aksjeselskap. Utbytte til den «herreløse»
kapital utdeles i form av gaver. En viktig
del av den nye lovgivningen er at banken
kan tildele en relativt like stor andel av
grunnfondets overskudd til gaver som
tildeling av kontantutbytte av egenkapitalbeviseiernes overskudd. Dette innebærer
en vesentlig endring fra tidligere da det var
strenge begrensninger på hvor stor andel av
overskuddet som kunne utdeles til gaver.
I stedet har det blitt innført begrensninger i hvor stor andel av overskuddet
som kan utdeles. Utdeling av gaver og
kontantutbytte utover 30 og 60 prosent
av overskuddet skal henholdsvis meldes
inn til, eller krever konsesjon fra, Kredittilsynet. I sin vurdering skal tilsynet legge
soliditetsmessige hensyn til grunn.
Eiernes innflytelse
Egenkapitalbeviseiernes innflytelse i
­forstanderskapet forblir begrenset.
­Forstanderskapet er bankens høyeste organ
og har i hovedtrekk den samme myndighet
som en generalforsamling i et aksjeselskap.
Minimum 20 prosent og maksimalt 40
prosent av forstanderne velges av egen­
kapitalbeviseierne, mens de øvrige velges av
de ansatte, kundene og kommuner. Dette
betyr at i bankene vil eierne ha begrenset
innflytelse. I banker med høy e­ ierandel
for egenkapitalbeviseierne vil eierne
følgelig ikke få en innflytelse som fullt ut
­gjenspeiler deres eierandel.
34
AV EINAR KLEPPE
Imidlertid åpner den nye lovgivningen
for at egenkapitalbeviseierne på annet vis
kan få økt innflytelse. Bankens høyeste
organ, forstanderskapet, kan beslutte at
det kreves 2/3 flertall blant de represen­
tanter som er valgt av egenkapitalbevis­
eierne for visse vedtak som særlig berører
eierne. Dette gjelder blant annet ned­settelse
og forhøyelse av egenkapitalbevis, og
vedtak om sammenslåing eller omdanning
til ­aksjebank. En må legge til grunn at
bankene, i alle fall de banker som ønsker
profesjonelle investorer, benytter denne
anledningen til å styrke egenkapitalbevis­
eiernes innflytelse.
En ulempe for eierne av egenkapitalbevis er at overkurs heretter skal fordeles
på egenkapitaleiernes overkursfond, og
det nyopprettede kompensasjonsfond som
inngår i grunnfondets kapital.
Prioritetsrekkefølgen
Helt sentralt for egenkapitalbevisets stilling
er at prioritetsrekkefølgen er beholdt ved
underskuddssituasjoner og ved avvikling.
Egenkapitalbevisene har bedre prioritet
enn aksjer. Det har vært argumentert med
at dette er en kompensasjon for at egen­
kapitalbeviseierne har begrenset innflytelse
og eierrett til bankens kapital.
Endrete internasjonale kapitaldeknings­
krav som er under utvikling, kan føre til at
prioritetsrekkefølgen blir satt under press.
Utsiktene fremover
Et ankepunkt mot grunnfondsbeviset har
vært at det i liten grad har tiltrukket seg
interesse fra profesjonelle investorer. Dette
er den viktigste årsaken til at næringen har
arbeidet for omleggingen av regelverket.
Mangelen på profesjonelle investorer samt
det forhold at egenkapitalbevisene ikke
inngår i Børsens ordinære i­ndeksstruktur,
har vært en medvirkende årsak til at
bevisene ikke har den likviditet som er
ønskelig. Dette bør det nå bli en endring i.
AV ELINE VEDEL OG ANN HÅKONSEN
Ved inngangen til 2010 var
det 2,3 millioner nettbankbrukere som benyttet
BankID og i løpet at året
ventes nesten alle Norges
3,1 millioner nettbankbrukere å ha tatt i bruk
denne ­eIDen. BankID er
derfor blitt aktuell for bruk
i mange andre sammenhenger enn ­nettbank.
BankID er en elektronisk legitimasjon som
utstedes av bankene i Norge. Den kan
brukes til både identifisering og signering og er hittil mest brukt i nettbank, som
­påloggingsmekanisme og til å bekrefte
betaling av regninger. Fordi 2,3 millioner
personkunder bruker BankID i sin egen
nettbank jevnlig, er dette en eID som er
enkel å forholde seg til og som alle husker
hvordan man skal anvende. Totalt sett
brukes BankID mer enn 800.000 ganger
hver dag og i gjennomsnitt bruker Ola og
Kari Nordmann nå sin BankID 11 ganger
pr. måned.
Sikre betalinger på nett
Når så mange kunder har og bruker BankID, gir det grunnlag for å flytte tjenester
ut av nettbank. I første omgang skjer dette
særlig innen betalingsformidling. I tillegg til
nettbank er BankID tatt i bruk for sikker
online betaling i nettbutikker. Flere banker
krever nå identifisering med BankID når
kortholder betaler med «Verified by VISA».
En rekke banker tilbyr dessuten BankAxess,
som er en samordnet tjeneste der kjøper,
som del av en netthandel, kan bruke BankID for å godkjenne belastning av sin bankkonto til fordel for selger. Ved ­inngangen
til 2010 er det over 100 nettbutikker som
aksepterer betaling med BankAxess.
AvtaleGiro med BankID
AvtaleGiro har vært avhengig av post og
papir i mange år, men for noen år siden fikk
man mulighet til å inngå avtale om trekk
via AvtaleGiro i sin nettbank. Ved hjelp av
BankID har en nå gått et skritt videre og
­åpnet for at betaler selv inngår avtale med
sin bank via betalingsmottakers portal/
nettside.
Signering skjer med BankID, og alene i
januar 2010 ble det inngått 600 AvtaleGiroavtaler på denne måten. Denne løsningen
gjør at man ikke trenger å forholde seg til
papirutsending, noe som sparer bedriften
for tid, penger og usikkerheten om avtalen
noen gang kommer inn. Etter hvert kan det
bli mulig å inngå avtale om eFaktura på
samme måte.
BankID forenkler hverdagen
Også innen andre områder enn dagligbank og betalingsformidling har finans­
næringen i dag et sterkt fokus på å
utvikle ­produkter og tjenester som skal
rasjonali­sere hverdagen for kundene og
effektivisere arbeidsprosessene i næringen
ytterligere. I løpet av 2009 har ulike banker
og finans­konsern tatt i bruk BankID slik
at kundene blant annet kan tegne nye
forsikringer ­online, signere lånedokumenter
uten å måtte omveien via papir og inngå
­kontoavtale med ny bank uten fysisk oppmøte i bank- eller postkontor. Storebrand er
et av selskapene som har tatt i bruk BankID
i sin kundeportal. Der kan kundene selv
flytte sine fripoliser, inngå spareavtaler og
kjøpe fond. Seks måneder etter at selskapet
tilrettela for bruk av denne eIDen kan de
konstatere at rundt 60 prosent av kjøpene
som er gjort via portalen er fullført med
BankID. Storebrand har stor tro på at slike
papirløse kjøpsprosesser er fremtiden.
Flere bruksområder
Men det er ikke bare i betalings­løs­
ninger, nettbanker og finanskonserners
kunde­portaler man kan benytte BankID.
BankID blir også tatt i bruk i flere og
flere ­nettjenester i Norge utenom finans­
næringen. Hos Posten for omadressering
av post, i nettbutikker for signering av
­kjøpsavtaler, hos eiendomsmeglere for
budgivning og hos bilforretninger dersom
du må ­lånefinansiere bilkjøpet. I helseforetak kan du signere med BankID i
forbindelse med tilgang til sykejournaler
og hos ­kommuner for ­identifisering inn i
kommunale tjenester på nett og signering av
søknader om barnehageplass, for å nevne
noen. Etter hvert som alle nettbankkunder
får BankID og BankID på mobil blir mer
utbredt, spår vi at enda flere brukersteder,
også offentlige, vil tilrettelegge for bruk av
denne eIDen i sine løsninger.
35
Bankenes sikringsfond
Bankenes sikringsfond
Endringer på gang for
Bankenes sikringsfond
AV Arne Hyttnes
Til tross for at 2009 var et
­turbulent år for ­finansnæringen,
var det ingen banker som trengte
støtte fra Bankenes sikringsfond.
Heller ikke turbulensen i Glitnir
Bank ASA og administrasjonen
av den norske filialen ­Kaupthing
Bank hf i 2008 ­medførte
­kostnader for sikringsfondet.
Ingen innskyter tapte sine
innskuddsmidler som følge av
problemene. Nå står vi overfor endringer i internasjonalt
regelverk som vil få følger for
fondets rammebetingeler.
36
Det pågår et omfattende arbeid for å
harmonisere regelverket for innskudds­
garantiordningene i Europa. I desember
2008 vedtok EU-parlamentet endringer i
­bestemmelsene om sikringsfondslov­­giv­ningen i EU land, herunder å øke
minimumsgrensen for innskudds­garantien
fra € 20 000 til € 50 000. Denne
­endringen trådte i kraft 30. juni 2009.
Med ­virkning fra 1. januar 2011 fastsettes
­beløps­grensen til € 100 000. Med mindre
en ­konsekvensutredning som skulle avgis
innen utgangen av 2009 konkluderer med
at en slik forhøyelse og en harmoni­sering
i alle EU-land ikke er på sin plass, og
ikke er økonomisk overkommelig for alle
medlemsstater. Målet er å sikre forbrukerbeskyttelsen og den finansielle stabilitet, og
å unngå konkurranseforvrid­ning mellom
medlemsstatene.
Ønsker norsk ordning videreført
Vedtaket i EU-parlamentet innebærer
dessuten full harmonisering av innskuddsgarantiens størrelse fra 1. januar 2011.
Hvis det gjennom EØS-avtalen stilles krav
om harmonisering av den norske ordningen, vil den norske innskytergarantien
bli mer enn halvert. Norske myndigheter
arbeider aktivt for at Norge kan beholde
innskyter­garantien på 2 millioner kroner.
En grunn til dette er at den høye grensen
virker stabiliserende i perioder med finanskriser. Innskyterne vil ikke ha behov for å
ta ut pengene sine fra banken når disse er
sikret av Bankenes sikringsfond.
Det er for øvrig grunn til å merke seg at
i den utstrekning enkelte EU- land prakti­
serer full garanti for langsiktige spareformer, ­legges det opp til at disse kan videreføres. Det skal også utredes om det enkelte
land skal kunne innføre full dekning for
visse former for midlertidig høy saldo på
konto. Dette kan antakelig være tilfelle ved
eiendomstransaksjoner.
Kortere frist for utbetaling
Etter gjeldende bestemmelser skal Sikringsfondet foreta utbetaling etter innskuddsgarantien, så snart som mulig og innen
tre måneder etter at en bank er satt under
­offentlig administrasjon. Fristen kan i
særlige tilfeller, forlenges med inntil seks
måneder. EU–parlamentet har vedtatt en
tilstramming av regelverket. Fristen settes til
20 virkedager med mulighet for i særskilte
tilfeller å forlenge fristen med 10 dager.
Det skal vurderes om det er aktuelt med en
­ytterligere nedkortning til 10 virkedager.
Andre endringer utredes
Også andre bestemmelser utredes i EUkommisjonens regi. Kommisjonen fikk blant
annet i oppdrag av Parlamentet innen 31.
desember 2009 å utrede nærmere:
• Harmonisering av funding (ex-ante/
ex-post). Flere land baserer fondet på
garantier fra medlemsbankene
• Muligheten for å yte full dekning
for visse midlertidig forhøyelse av
­innskuddene (meglerkonti, garanti ved
salg av bolig)
• Eventuelle modeller for innføring av
risikobasert avgift
• Fordelene og ulempene ved å innføre en
felles innskuddsgarantiordning for EUland
• Virkninger av forskjelligartet lovgivning
om motregning
• Harmonisering av omfanget av dekning
av produkter og innskytere, herunder
SMB og lokale myndigheter (dekket etter
norsk ordning)
• Alternative metoder for å holde inn­
skytere skadesløse, herunder nød­ løs­ninger på kort sikt
Fristen for oppdraget er nå utsatt noen
måneder i lys av organisatoriske endringer i
EU-kommisjonen.
Utredning av implementering av
det ­norske regelverket skal utføres av
­Banklovkommisjonen. Dette gjelder også
vurdering av spørsmålet om avgift for nye
medlemmer.
Bankenes sikringsfond:
Bankenes sikringsfond ble opprettet ved lovendring
25. juni 2004. Loven trådte i kraft 1. juli 2004 ved at
Sparebankenes og ­Forretningsbankenes sikringsfond ble slått
sammen. ­Virksomheten til Bankenes sikringsfond reguleres av lov
om sikrings­ordninger 6. desember 1996 nr 75. Adm. direktør i FNO
Arne Hyttnes er forretningsfører for fondet.
Bankenes sikringsfond har som formål å sikre innskuddene i
medlemsbedriftene slik at innskudd på inntil to millioner kroner
pr. innskyter pr. bank er garantert dersom et medlem ikke klarer å
gjøre opp for seg. Alle norske banker (inklusive OBOS) er medlem
av sikringsfondet. I tillegg kan filialer av utenlandske banker som
driver virksomhet i Norge søke om medlemskap.
Sikringsfondets viktigste oppgave er å kunne håndtere ­situa­sjoner
der en eller flere banker får problemer med å innfri sine
­forpliktelser. Bankenes sikringsfond har selv ikke tilstrekkelig
bemanning til å kunne håndtere krisesituasjoner. Det er etablert
forpliktende avtaler med ­FNO om tilgang på ekstra ­ressurser
dersom en krise skulle inntreffe.
I sin daglige virksomhet har fondet en avdeling med ­ansvar
for blant annet forebyggende arbeid i form av analyse av
­medlemmene ved hjelp av ulike norm- og nøkkeltall, ­rådgivning
overfor og tilsyn med mindre banker, faglig kursvirksomhet,
beregning og innkreving av avgift og garantier, samt utredninger
vedrørende innskuddsgarantiens dekningsområde mv.
Videre har fondet en avdeling som har ansvaret for kapital­
forvaltningen med det formål å sikre en best mulig avkastning
på ­kapitalen. Ved siden av å forestå implementeringen av de
strategiske beslutninger som styret fatter, har avdelingen selv
et forvaltningsansvar og ivaretar også oppfølgingen av eksterne
­forvaltere. Fondets innbetalte kapital utgjorde ved årsskiftet 18,7
milliarder kroner. Bankene betaler inn betydelige avgifter til
­fondet, 1,5 milliarder kroner i 2009.
37
Sparemarkedet
Kortsvindel
Husholdningene
sparer mer
Trapper opp kampen
mot kortsvindel
Kriminelle som driver med kortsvindel blir stadig mer utspekulerte
og tar nye metoder i bruk. Samtidig har 2009 vært det store ­chip-året
for norske banker. Kort med databrikke er tatt i bruk i ­rekordtempo.
­Finansnæringen forventer at dette bidrar til å redusere svindelen.
AV ROLF MÆHLE
Nordmenns spareadferd endret seg relativt mye i 2009. Sparingen
økte generelt, og blant de ulike spareformene så vi en særlig sterk
økning i interessen for aksjefond og BSU. Men også individuelle
­kapitalprodukter i livselskapene hadde en betydelig vekst i 2009.
Finanskrisen og økt økonomisk usikkerhet
har ført til at husholdningene sparerate
– sparing som andel av disponibel inntekt –
har økt de siste par årene. Husholdningenes
sparing kan enten gå til ­finansinvesteringer
(finanssparing) eller realinvesteringer
(bolig). I løpet av 2009 så vi en særlig sterk
vekst i finanssparingen. Vi så i løpet av året
også en dreining i hva norske husholdninger
foretrakk som finansiell spareform.
Lavere vekst i banksparing
For husholdningenes del økt tradisjonell
banksparing, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med ca 22 milliarder kroner
fra desember 2008 til samme måned i 2009,
en vekst tilsvarende tre prosent. Dette er
relativt lavt sammenlignet med tidligere
år, ikke minst i 2008 da innskuddsveksten
var ni prosent. Den sterke veksten dette
året skyldes en akselererende finanskrise,
renteøkninger og en sterk konkurranse
om innskuddsmidlene. Ikke minst var det
mange som benyttet seg av svært gode
tilbud på fastrenteinnskudd. Etter hvert
som rentene falt i løpet av 2009, falt også
veksten i bankinnskudd.
Noe lavere veksttakst for ­banksparing
til tross; det er interessant å se at husholdningenes andel bankinnskudd av samlede
fordringer holder seg oppe til tross for
­fremveksten av nye spare- og plasserings­
produkter. I 1995 utgjorde tradisjonell
banksparing 33 prosent av samlede
fordringer, mens det tilsvarende tallet ved
utgangen av tredje kvartal 2009 var 31,7
prosent.
38
Full fart for BSU
Boligsparing for ungdom, BSU, utgjorde
17,1 milliarder kroner ved utgangen av
desember 2009. Det er en økning på
2,5 milliarder kroner, eller 17,4 prosent,
sammenlignet med utgangen av desember
2008. Veksten økte mot slutten av året, og
i perioden september til november 2009 så
vi den høyeste tolvmånedersveksten siden
­registreringen av BSU-data startet i SSB
i 2001. En viktig forklaring på den høye
BSU-veksten i fjor er forbedrede ramme­
betingelser for BSU-sparing fra januar 2009,
der både maksimalt årlig innskudd og
maksimalt samlet innskudd ble økt.
Renessanse for aksjefond
Aksjefondssparingen økte også betydelig
gjennom 2009. Norske personkunder nettotegnet aksjefondsandeler for 8,9 milliarder
kroner, ifølge tall fra Verdipapirfondenes
Forening (VFF). Obligasjons- og kombina­
sjonsfond økte med 2,4 milliarder kroner,
mens pengemarkedsfond og andre fonds­
typer falt noe tilbake. I tillegg til den relativt
høye nettotegningen i aksjefond, økte også
fondsandelene i verdi i takt med den sterke
kursoppgangen i aksjemarkedene. Norske
personkunder hadde ved siste årsskifte til
sammen 124 milliarder kroner i ulike fond,
tilsvarende ca. 16 prosent av husholdningenes samlede bankinnskudd.
Den høye tegningsaktiviteten i aksjefond må ses i sammenheng med et ­fallende
­rentenivå i 2009, samt det kraftige børsfallet i 2008. Mange så nok muligheten til
å omplassere deler av sine bankinnskudd
til aksjemarkedet i håp og tro om at
­aksjekursene ville komme tilbake.
Kontoprodukter i livselskapene
For livselskapene var det fortsatt stor
interesse for individuelle kapitalprodukter
i 2009. Brutto forfalt premie utgjorde 8,9
milliarder kroner, en økning på 27 prosent
fra 2008. Dette i følge foreløpige tall fra
FNO. Individuell pensjonssparing, IPS, økte
også gjennom 2009, men beløpene målt i
kroner er foreløpig relativt beskjedne.
Garanterte spareprodukter
Aksjeindeksobligasjoner (AIO) og Banksparing med aksjeavkastning (BMA) utgjør
fortsatt en liten andel av husholdningenes
finanssparing, og andelen er sterkt synkende
som en følge av at det i praksis er svært
få finansinstitusjoner som tilbyr dette i
massemarkedet. I følge SSB utgjorde BMA
og AIO til sammen 16,6 milliarder kroner
ved utgangen av 2009, en nedgang på ca ni
milliarder kroner i løpet av året.
Lån som spareprodukt
Den sterke veksten i såkalte rammelån,
lån med pant i bolig der låntaker selv
kan bestemme når og hvor mye som skal
nedbetales, gjør det vanskelig å anslå
nøyaktig hvor mye husholdningene plasserer i «sikker sparing». For mange er
rammelånene nemlig som en sparekonto å
regne ved at de foretar uttak og nedbetaling
etter behov.
Ved utgangen av 2009 utgjorde disse
rammelånene ca 25 prosent av samlede
lån med pant i bolig. Da er både banker
og kreditforetak regnet med. Veksten
i ­rammelån har vært sterk siden dette
produktet for alvor kom på markedet i
2006, men i løpet av 2009 så vi en fallende
veksttakt. Dette kan tyde på at andelen
rammelån er i ferd med å stabilisere seg på
25-30 prosent, hvilket ikke er unaturlig i
lys av at dette ikke er et produkt som passer
for alle.
av STINE NEVERDAL
Kortsvindel har vært et økende problem i
Norge og FNO arbeider på ulike felt for
å motvirke misbruk og svindel på kort­
området. Første halvår i fjor ble det svindlet
med kort for 95 millioner kroner.
Likevel er det viktig å merke seg at
med en ­milliard korttransaksjoner og en
omsetning på rundt 500 ­milliarder kroner
er det svært liten risiko for å bli utsatt for
svindel.
Samtidig har hele finansnæringen og
handels­næringen stort fokus på arbeidet
mot kortsvindel.
Samarbeidet med politiet er godt
etablert. ­Næringen bidrar blant annet med
nødvendige opplysninger i forbindelse med
etterforskning. Det siste året har særlig
politiet i Oslo oppnådd resultater etter
økt aktivitet på området i sommer. Flere
­kriminelle er dømt i kort­svindelsaker den
siste tiden. Kartleggingen og ­bekjempelsen
av skimming-miljøene i Oslo pågår fortsatt.
Profesjonelle kriminelle
Tradisjonelt har tilreisende bander fra ØstEuropa ­kommet til Norge og skimmet kort,
altså kopiert ­magnetstripen på kortene og
deretter laget nye falske kort.
I tillegg kan en del av kortkriminaliteten relateres til tyveri av kort etter å
ha ­observert inntasting av koden, samt
­kriminalitet i forbindelse med netthandel.
Sist sommer så vi en ny type kortsvindel
her i landet. Gjerningsmennene stjal, og
manipulerte deretter betalingsterminaler, for
å skaffe seg informasjon fra kundenes kort.
Dette var teknisk svært profesjonelt utført.
Hele banknæringen, ulike sikkerhetsmiljøer,
handelsnæringen og politiet har rettet stor
oppmerksomhet mot dette. Det er iverksatt en rekke tiltak for å motvirke og raskt
avdekke denne svindelmetoden.
Chip inntar Norge
Når det norske kortsystemet går helt over
til å være ­basert på chip-teknologi, vil heller
ikke den type ­avansert svindel vi har sett det
siste halvåret være mulig.
Det siste året har det vært en enorm
utvikling når det gjelder bruken av chip.
Når dette skrives, er mer enn 90 prosent av
kortene i det nasjonale BankAxept-systemet
utstedt med chip, og omtrent like stor andel
av terminalene har mulighet til å lese disse
kortene. Hver uke ­kommer flere til, og med
en hurtig utskiftingstakt ser det nå ut til at
de aller fleste kort har chip før ­sommeren.
Dette er et viktig grep for å redusere
­svindelen.
Strengere straff for identitetstyveri
Flere trekk i samfunnet gjør at vi ser en
økende ­tendens til identitetsmisbruk. Noe
av grunnen er at man ­sjeldnere møtes ansikt
til ansikt, men har kontakt via nettet.
FNO ser alvorlig på utviklingen og
mener det er svært positivt at straffe­
rammen for identitetstyveri nå er ­utvidet
fra seks ­måneder til to år. Dessuten skal
ikke bare misbruk, men også besittelse av
uriktig identitetsbevis rammes av loven.
Forhåpentligvis bidrar den nye lovgiv­ningen
til å gjøre det enklere å straffeforfølge
­kriminelle som prøver seg på dette.
Det settes ofte likhetstegn mellom
kortsvindel og identitetsmisbruk. Men det
er likevel ikke slik at kunder som er utsatt
for kortsvindel automatisk er utsatt for
omfattende identitetstyveri på den måten
at offeret mister kontrollen over sin egen
identitet.
I de aller fleste kortsvindelsakene er de
kriminelle primært på jakt etter pengene
på kontoen, og det er betalingsfunksjonen
i kortet som blir misbrukt. ­Identitetstyveri
krever derimot mer omfattende plan­legging
og organisering.
FNO har ledet arbeidet med en rapport
om identitets­tyveri i Norge. Representanter
både fra det offentlige og finansnæringen
har deltatt i arbeidet. I ­rapporten blir det
foreslått å opprette et eget hjelpesenter med
ekspertise på området som kan bistå de som
blir rammet.
FNO står dessuten bak en rekke andre
tiltak mot identitetstyveri. Bankene opprett­
holder en streng ­legitimasjonspraksis selv
om lovverket i noen grad er myket opp.
Det er derfor fortsatt krav om å fremlegge
pass før det utstedes bankkort med bilde og
BankID.
Bedre passkontroll
Det er positivt at passene blir sikrere.
­Dersom den økte sikkerheten skal få
­betydning også i bankenes lovpålagte
arbeid for å forhindre hvitvasking, terror­­f­inansiering og annen kriminell virksomhet,
må imidlertid bankene få anledning til å
utnytte den økte sikkerheten.
Når det kommer nye og bedre pass med
biometriske opplysninger elektronisk lagret
i passene, har FNO fremholdt at bankene
må få tilgang til denne informa­sjonen.
Pass er nøkkelen til annen legitimasjon,
som bankkort med bilde og BankID.
Hvis utviklingen vi nå ser med økt
­misbruk av ­identitet skal motvirkes på en
effektiv måte, er det ­derfor behov for at
flere enn grensekontrollen får tilgang til å
utnytte de nye identifikasjonselementene i
passene.
39
Samfunnsansvar
Autorisasjonsordningen
Fordi det lønner seg
Å opptre samfunnsansvarlig er for finansnæringen å ta hensyn til
hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø.
Finansnæringen skal tjene penger, det er en del av samfunnsrollen.
Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan pengene tjenes, det dreier
seg om å ta samfunnsansvar.
Finansnæringen har en klar samfunnsrolle.
Kundene og næringens øvrige interessenter
forventer at en del oppgaver utføres fordi
de er vesentlige for at et moderne samfunn
skal fungere. Bankene skal gi finansiering
og sparepengene skal gi avkastning. Forsikringsselskapene skal skape trygghet for at
den dagen ulykken er ute, så er det hjelp å
få. Dette tilhører næringens samfunnsrolle.
Den tredelte bunnlinjen
Samfunnsansvaret går ut over den klare
samfunnsrollen, ut over det lovpålagte og
ut over ren veldedighet. Å opptre samfunnsansvarlig er for finansnæringen å ta
hensyn til hvordan virksomheten påvirker
mennesker, samfunn og miljø. Dette fordrer
et langsiktig perspektiv på virksomheten i
hver enkelt bedrift, en forankring i ledelsen,
og en forståelse hos bedriftens ansatte.
Samfunnsansvar er ikke noe entydig
begrep, men vesentlig i ulike definisjoner er
den tredelte bunnlinjen – økonomi, miljø og
sosialt ansvar – som utgjør bedriftens totale
samfunnsansvar. Over dette må det være en
etisk overbygning.
Klimaendringene
Klimaendringene vil påvirke oss alle, og det
er et felles ansvar å bidra til å redusere de
skadelige utslippene. FNO gjennomførte
i januar 2010 en kartlegging av finansbedriftenes engasjement og forståelse av
samfunnsansvar. Svarene fra undersøkelsen
viser at de fleste finansbedriftene mener at
klimaendringene angår dem, men kun 33
prosent har laget sin egen klimastrategi.
FNO mener at dette tallet burde vært
høyere. Alle har mulighet til å bidra til et
bedre klima. Den minste sparebanken kan
redusere sitt og kundenes papirforbruk, den
største forretningsbanken kan investere i
ny, klimavennlig teknologi. Skadeselskapet
kan premiere kunder som gjenoppbygger
med miljøvennlige materialer etter en skade,
livsforsikringsselskapet kan investere i
infrastruktur. Virkemidlene og mulighetene
er mange. Det viktigste er å ta utgangspunkt
i egen virksomhet og kartlegge hva som
er egnede tiltak og virkemidler. Kundene
forventer det, kloden trenger det og det gir
innsparinger for bedriften på lengre sikt.
FNO har det siste året jobbet mye med
hvordan klimaendringene vil påvirke
40
og utfordre forsikringsbransjen. Vi har
valgt å gjøre dette sammen med bransje­
organisasjonene i Sverige, Finland og
Danmark. Uttalelsen som ble vedtatt på den
nordiske klimakonferansen i ­København
­beskriver hva forsikringsselskapene i
­Norden skal forplikte seg til:
• Utvikle og tilby bærekraftige produkter
til kundene
• Inkludere klimahensyn i investerings­
strategiene
• Benytte bærekraftige metoder i skadeforebyggende arbeid og skadebehandling
• Systematisk følge opp bærekraftige
aktiviteter som næringen beslutter
• Søke å finne klima-smarte løsninger i
organiseringen og gjennomføringen av
næringens arbeid
Disse punktene skal følges opp i handling
på virksomhetsnivå og i FNO.
Fordi det lønner seg
Finansbedriftene ønsker ikke å bidra til
brudd på internasjonale normer. Det er
problematisk og gir ikke tillit dersom
kundenes midler investeres i bedrifter
som bryter grunnleggende internasjonale
standarder. Derfor har flere finans­bedrifter
knyttet seg til FNs Global Compact
som krever en forpliktelse i forhold til
­menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,
miljøansvar og bekjempelse av korrupsjon.
Enkelte av de store finanskonsernene har
gått lenger og jobber systematisk i forhold
til etiske investeringer.
Å etterleve internasjonale normer og
bidra til en bærekraftig forretningsdrift
lønner seg også økonomisk. Å få et dårlig
omdømme vil vise seg negativt på bunn­
linjen. Finansbedriftene har derfor ikke råd
til å la være å ta et aktivt samfunnsansvar.
Virkemidlene varierer fra bedrift til
bedrift og det er valgt ulike strategier
for hvordan man skal sikre ansvarlige
­investeringer. Eierskapsutøvelse og aktivt
engasjement for å påvirke negativ adferd
brukes av noen. Ekskludering fra investeringsporteføljen, eller aktiv utvelgelse av
de beste selskapene basert på kriterier for
samfunnsansvar er ulike innfallsvinkler for
å sikre ansvarlige investeringer. Ofte vil
finansbedriftene ha en kombinasjon av disse
virkemidlene.
Økt kompetanse
gir yrkesstolthet
AV TONJE WESTBY
Vi har alle et ansvar
FNOs medlemsmasse spenner fra små
sparebanker og forsikringsselskaper til de
store finanskonsernene. Dette betyr at den
praktiske utøvelsen av samfunnsansvar vil
variere fra bedrift til bedrift. Vi har allikevel
alle et ansvar.
FNO gjennomførte en spørre­
undersøkelse blant finans­
bedriftene i januar 2010.
Her er noen av resultatene:
• Et stort flertall sier de har definert sitt
samfunnsansvar (73 prosent)
• Myndigheter, ansatte og kunder etterspør større engasjement
• 50 prosent har ikke vurdert ­mulig heter/risikoer rundt ivaretakelse av
­samfunnsansvar
• 95 prosent har etiske retningslinjer
• Klimaendringene angår finansbransjen,
men kun 33 prosent har en klimapolicy
• Kun 34 prosent stiller krav til at
underleverandører/samarbeidspartnere
overholder gitte etiske regler
(i avtaler, leveranser, transaksjoner)
Finansbedriftene mener FNO bør:
• kunne tilføre medlemsbedriftene økt
kunnskap om temaer som kommer inn
under samfunnsansvar (93,4 prosent)
• være en pådriver for økt engasjement i
medlemsbedriftene (75,5 prosent)
• utarbeide bransjenormer for samfunnsansvar (f.eks. i forhold til
­rapporteringsrutiner, etiske retnings­
linjer, klimapolicy) (70,3 prosent)
• være aktive i media for å synliggjøre
næringens samfunnsansvar (83,5
­prosent)
• engasjere seg i klimautfordringene
(60,5 prosent)
• engasjere seg i etiske investeringer/etisk
forvaltning (78 prosent)
• engasjere seg i etisk forretningsdrift
(78 prosent)
• engasjere seg i å synliggjøre finans­
næringens betydning i samfunnet
(93,4 prosent)
• engasjere seg i lokalt engasjement
og eventuell gavevirksomhet
(32,2 prosent)
Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere skal ha høy
legitimitet og troverdighet hos kundene, myndighetene og i
finansbedriftene. Ordningen er et k
­ ompetanseløft som krever
innsats både fra næringes og den e
­ nkelte rådgivers side.
Autorisasjonsordningen for finansielle
rådgivere ble etablert 1. januar 2009 av
FNO, Verdipapirfondenes forening og
Finansforbundet. Autorisasjonsordningen
er næringens største felles kompetanseløft
og erstatter de ulike interne sertifiserings­
ordningene som tidligere ble drevet av
enkeltbedrifter, allianser og utdannings­
institusjoner. Med autorisasjonsordningen
for finansielle rådgivere er det etablert en
nasjonal standard for utvikling og måling
av finansielle rådgiveres kompetanse.
Hvem skal autoriseres?
Finansiell rådgivning er i denne sammenhengen definert som «personlig veiled­
ning og anbefalinger knyttet til plassering
av kundens finansielle formue», og både
rådgiverne som arbeider innenfor dette
feltet og ledere som har faglig oppfølgings­
ansvar for disse rådgiverne skal autoriseres.
Medarbeidere som arbeider med ekspedi­
sjon faller utenfor ordningen.
Todelt prøve
Man kan ikke bli autorisert før man har
ett års relevant yrkeserfaring. Autorisa­
sjonsprøven er todelt - den består av en
kunnskapsprøve og en praktisk prøve.
Kunnskapsprøven er en elektronisk
flervalgstest som arrangeres av Autorisa­
sjonsordningen for finansielle rådgivere
(AFR). Kandidatene besvarer vel hundre
spørsmål innenfor seks emneområder:
•
•
•
•
•
•
Antall tilsluttede bedrifter
Antall innmeldte kandidater
Antall beståtte kunnskapsprøver
Antall autoriserte finansielle
rådgivere, innmeldt til AFR
I den praktiske prøven, som arrangeres
av den enkelte bedrift, skal kandidatene
vise at de mestrer finansiell rådgivning i
praksis og at de har tilstrekkelig bevissthet
om etiske dilemmaer. Kandidaten får én
uke før prøven utdelt et kundecase og skal
forberede seg som til en vanlig kundesamtale. Selve prøven er omfattende og består
av tre deler; kartlegging av kundens behov,
analyse og utarbeidelse av løsningsforslag
og presentasjon av løsningen. Til slutt får
kandidatene seg forelagt et etisk dilemma
som de skal drøfte. Den praktiske prøven
tar inntil fire timer, og to sensorer er til
stede. Den ene spiller kunde i rollespillet.
Sensorer
Sensorene anses som nøkkelpersoner
i ordningen. De skal bidra til enhetlig
­etterlevelse av rammeverket for p
­ raktisk
prøve og påse at kravene til bestått
prøve er de samme. De skal også delta i
­arbeidet med videreutvikling av innholdet
ip
­ raktisk prøve. Det er nedsatt en fast
gruppe som har ansvar for s­ ensoropplæring
og sensornettverk og som gir innspill i
­utviklingsspørsmål.
Tilsyn
Personlig økonomi
Makroøkonomi
Finansmarkeder, metoder og p
­ ortefølje
Produktgrupper
Etikk og rådgivningsprosessen
Regelverk
AV MARIT SAGEN ÅSTVEDT
AFR gjennomfører egne tilsyn for å sikre at
autorisasjonsprøvene avholdes i henhold til
regelverket. I 2009 ble det gjennomført 29
tilsyn fordelt på kunnskapsprøven og den
praktiske prøven. Oppsummeringen viste
at finansbedriftene gjør grundig arbeid, tar
sensorrollen alvorlig og følger regelverket.
Finansbedrifter som er tilsluttet ordningen,
forplikter seg til å innarbeide autorisasjons­
ordningen i sine rutiner for internkontroll.
Det skal leveres årlige rapporter som skal
behandles av autorisasjonsnemnda.
30.06.09
15.10.09
01.01.10
01.02.10
01.03.10
123
131
135
139
139
3800
4477
5287
5806
6337
260
601
1471
1575
1814
73
137
583
651
827
Yrkesstolthet
I overkant av 60 prosent består kunn­
skapsprøven ved første forsøk. E
­ rfaringen
så langt viser at begge prøvene krever
­grundige forberedelser, opplæring og
praktisk trening. Prøvene er krevende, for
autorisasjon skal være et kvalitetsstempel.
En AFR-rådgiver har dokumentert sin
skikkethet og har grunn til å være stolt
av sitt yrke og bevisst sin egen betydning
for kunder, for egen bedrift og for finans­
næringen. FNO oppfordrer alle aktører til
å arbeide målbevisst med å bygge yrkes­
stolthet omkring ordningen slik at den
får den plass den skal ha både internt i
­næringen og i kundenes bevissthet.
Flere fokusområder
Kompetanse på individnivå er viktig, men
ikke tilstrekkelig for å få rådgivning av høy
kvalitet. Finansnæringen må også jobbe
med sine incentivsystemer og holdninger
og verdigrunnlag. I tillegg er rådgiverens
nærmeste leder ansvarlig for oppfølging
og videreutvikling av sine medarbeidere.
Disse tre områder er det satt søkelys på i
grunnlagsdokumentet som autorisasjons­
ordningen bygger på.
Målet med ordningen
Overfor publikum:
Å gi en god kundeopplevelse i
tråd med næringens selvpålagte
standard
Overfor myndighetene:
Å sikre legitimitet og troverdighet
Overfor medarbeiderne:
Å fastsette tydelige kompetansekrav
til finansielle rådgivere
Overfor finansnæringen:
Å gi stordriftsfordeler gjennom en
felles ordning
41
Futura
FUTURA
Mot bedre
kjønnsbalanse
Arbeidet med å skape bedre kjønnsbalanse i finansnæringen
­begynner å bære frukter. De siste fem årene har andelen ­kvinnelige
ledere økt fra 36 prosent til 42 prosent. Kvinners adgang til
­lederstillinger er imidlertid fremdeles avhengig av fagområde, og
­fordelingen av menn og kvinner i de ulike forretningsområdene er
fortsatt tradisjonell.
AV HILDE E. JOHANSEN OG MARIT SAGEN ÅSTVEDT
Finansnæringen har som mål å skape
­resultater til beste for kunder, eiere,
­medarbeidere og det samfunn den virker
i. En av forutsetningene for å lykkes er at
næringen utvikler og gir reelle muligheter til
de beste talentene - uavhengig av kjønn.
Egen arbeidsgruppe
Gjennom Arbeidsgruppen for økt
­kvinnerepresentasjon, AKR, samarbeider
FNO, Finansnæringens Arbeidsgiver­
forening og Finansforbundet med sikte på
å skape bedre balanse mellom kvinner og
menn i ledende stillinger i finansbedriftene.
Gruppen arbeider dessuten for å synliggjøre at kjønnsbalanse bidrar til effektive
beslutninger, styrker næringens omdømme
og gjør den til en attraktiv arbeidsplass for
høyt kvalifisert arbeidskraft.
Eget prosjekt
Hovedprosjektet er Futura som ble startet
opp i 2006. Så langt har 100 av finans­
næringens mest talentfulle kvinner deltatt.
Karriereutviklingen til de tre første kullene
ble nylig målt, og oppsummeringen viste at
34 prosent har fått stilling på høyere nivå i
bedriften, 53 prosent har fått økt personal­
ansvar, 45 prosent har fått økt budsjett­
ansvar og 50 prosent har fått økt fagansvar.
En «Futura-bevegelse»
Futura-konseptet er nylig utvidet med en
egen nettside (www.futurafinans.no) og
Futura Alumni; et lukket medlemsnett
og et årlig nettverkstreff for alle talenter
og agenter som har deltatt i programmet.
Alumni-tiltaket skal bidra til en «Futurabevegelse», synliggjøring av talentene og
av programmet, samt relasjonsbygging og
vedlikehold av personlige nettverk.
42
Bedre kjønnsbalanse
På oppdrag fra AKR gjennomførte TNS
Gallup meningsundersøkelser blant et stort
antall medarbeidere i finansnæringen både
i 2004 og i 2009. Hovedresultatene viser
at det blant ledere totalt var en betydelig
bedre kjønnsbalanse i 2009 enn i 2004.
I 2004 var det 36 prosent kvinner og 64
prosent menn i ledende stillinger. I 2009
var andelen 42 prosent kvinnelige og 58
prosent mannlige ledere. Denne positive
utviklingen kan skyldes flere forhold. Blant
annet har finansnæringen hatt en ­massiv
satsing på økt kjønnsbalanse de siste årene
gjennom ulike utviklingsprogrammer,
blant annet Futura. Det har også vært stort
mediefokus på spørsmålet om kvotering av
kvinner til styrene, noe som kan ha skapt en
større generell bevissthet rundt spørsmålet
om økt kjønnsbalanse. Økt fokus i media
kan dessuten ha medført at kompetente
og ­motiverte kvinner har takket ja til å ta
større ansvar og blitt mer synlige.
Fremdeles tradisjonelt
Kvinners adgang til lederstillinger er
fremdeles avhengig av fagområde, og
fordelingen av menn og kvinner i de ulike
forretningsområdene er fortsatt tradisjonell.
Det innebærer at personmarked og HR har
flest kvinner og bedriftsmarked, markets og
forsikring har flest menn.
Kvinner gir flere kvinner
De bedriftene som har størst andel kvinner
totalt sett, har også størst antall kvinnelige
ledere. Kvinnelige ledere har dessuten ca 10
prosent flere kvinner i ledergruppene sine
enn hva mannlige ledere har. Årsaken til
at kvinner gir flere kvinner kan både være
at kvinnelige ledere i større grad enn menn
rekrutterer kvinner, eller det kan tenkes at
det lettere blir ansatt kvinnelige ledere enn
mannlige i grupper med stor andel kvinner.
Mangler kjennskap til målene
39 prosent svarer at de ikke vet om
­bedriften deres har klare mål for likestil­
ling, og dette er et svært høyt tall tatt i
betraktning at de fleste av dagens bedrifter
har slike mål. Resultatene viser også at det
er ulik oppfatning mellom kvinner og menn
om bedriftens mål og midler i likestillingspolitikken. Flere kvinner enn menn oppgir
at de har kjennskap til målene. Det kan
skyldes at kvinner i større grad bryr seg om
likestilling, eller det kan skyldes at kvinner
oftere tror at bedriften har likestillingsmål
uten at de har sjekket om det virkelig er
slik.
Trenger særskilte tiltak
Det er stor enighet om at kvinner trenger
særskilte tiltak, men tiltakene bør fremstå
som kjønnsnøytrale. Å fokusere på kvinner
eller tiltak som bare gjelder for kvinner er
det få som foretrekker. Følgende tiltak synes
å fungere:
• Bedriftene driver motivasjonsarbeid for
økt likestilling, og spesielt i toppledergruppen.
• Innføring av gode karrierefremmende
utviklingsprogram for alle ansatte,
uavhengig av kjønn.
• Bevisstgjøring av kvinner på hva som
skal til for å gjøre lederkarriere.
• Oppfordring til kvinner om aktivt å påta
seg lederstillinger.
Undersøkelsen viser også at en formalisering av rekrutteringsprosessen bedrer
kjønnsbalansen. Det bør for eksempel være
en formell utlysning av alle ledige leder­stil­
linger på alle nivåer i bedriften.
Resultatene fra meningsundersøkelsen vil
inngå i det videre arbeidet med å synliggjøre
finansnæringen som en kompetanseintensiv,
spennende og fremtidsrettet arbeidsplass for
dyktige folk av begge kjønn.
43
SKOLE OG UTDANNING
Finansnæringen har lang tradisjon med å arbeide målrettet og
­langsiktig i samarbeid med skolene. I årene fremover vil ­næringen
satse enda mer på dette området. Formidling av kunnskap om
­personlig økonomi, opplæring i entreprenørskap via ­rådgivning
overfor elev- og ungdomsbedrifter og informasjon om hvilke ­
jobb- og karrieremuligheter som finnes i næringen vil være
­hoved­områdene i dette samarbeidet.
aV HILDE E. JOHANSEN
En investering for fremtiden
Finansnæringen ønsker at kundene skal ha
en solid personlig økonomi og har derfor
stor interesse av å bidra til at de har innsikt
og orden i sin egen økonomi. Erfaringen er
at moderate betalingsproblemer kan unngås
hvis de unge lærer seg budsjettering og får
større bevissthet omkring sitt eget forbruk.
Dette er en viktig del av det holdnings­
skapende arbeidet som særlig bankene har
drevet overfor skolene. Det bør også være i
samfunnets interesse at sunne økonomiske
holdninger videreformidles til neste genera­
sjon. Her bidrar også forsikringsselskapene
med å skape holdninger til det å ta vare på
sine økonomiske verdier.
Personlig økonomi er viktig
Samfunnet blir stadig mer komplisert.
Rammebetingelsene endres, vi har mange
valgmuligheter, og flere av valgene har
­direkte betydning for vår personlige
økonomi. Den nye pensjonsreformen i 2011
er et godt eksempel, fordi den aktualiserer
betydningen av å kjenne regelverket for å
kunne drive langsiktig økonomisk planlegging. Kunnskap om folketrygd og behovet
for sparing bør derfor være en helt naturlig
del av grunnopplæringen.
Forsikring er også et område som griper
inn i alle deler av hverdagslivet. Noen
forsikringer er lovpålagte, som ansvars­
forsikring til bil, naturskadeforsikring
­knyttet til bygninger og yrkesskadeforsikring for arbeidstakere. Andre forsikrings­
ordninger må man selv ta ansvar for, og
dette må man få kunnskap om.
Det er nødvendig å ha et minimum av
kunnskap for å kunne orientere seg i lover
og regler og kunne foreta langsiktig plan­
legging av økonomien. Personlig økonomi
er i bunn og grunn allmennkunnskap.
Finansnæringen gir sitt bidrag til dette
via skoleverket, og siktemålet må være å
få kunnskap om personlig økonomi inn i
læreplanene.
44
Morgendagens næringsliv
Finansnæringen ønsker også å kunne
bidra til nyskaping og vekst i næringslivet.
Både bankene og forsikringsselskapene er
viktige alliansepartnere og gode rådgivere
overfor næringslivet, og i distriktene spiller
finansnæringen en viktig rolle ved å være
pådrivere for nyetableringer.
Entreprenørskap i utdanningen har
både en regionalpolitisk, en nærings­politisk
og en utdanningspolitisk forankring,
og er et samarbeid mellom utdannings­
systemet, private og offentlige aktører. I
dette perspektivet har finansnæringen en
naturlig plass. Bank og forsikring sam­
arbeider med myndighetene og andre deler
av næringslivet, og engasjementet omfatter
rådgivning og mentorvirksomhet overfor
elev- og ungdomsbedrifter. Noen av de
større bankene har inngått forpliktende
partnerskapsavtaler med skolene.
Utgangspunktet for ­finansnæringens
satsing innenfor entreprenørskap i
­opplæringen er en erkjennelse av at for å
investere i morgendagens næringsliv, så må
man formidle kunnskap om næringslivet til
dagens ungdom.
Gjennom samarbeidet med Ungt
­Entreprenørskap (UE) synliggjør
­finansnæringen sitt bidrag til opplæring i
entreprenørskap. UE og finansnæringen
har i samarbeid med skoler over hele landet
satt i verk mange tiltak som går over hele
utdanningsløpet. Det er stor interesse for at
næringen videreformidler sin kunnskap om
både bedrifts- og samfunnsøkonomi og gir
skoleungdommen innsikt i finans­næringens
tjenester. Dette gjøres på flere måter,
­gjennom bedriftsbesøk eller ved at elevene
hospiterer i finansbedriften. For noen er det
også aktuelt å holde kurs for lærere.
Opplæring i nyskaping og næringslivets
behov fremover gir dessuten skoleelevene
trening i yrkesorientering. Barn og unge
har ofte liten kontakt med næringslivet,
og har dermed liten forståelse for hva
som er næringslivets behov for fremtidig
arbeids­kraft. Fordi de fleste unge tar lang
­utdanning er mange nesten 30 år før de går
ut i arbeidslivet. Næringslivet forandrer
seg, og elevene må kvalifisere seg for nye
­arbeidsoppgaver som det er behov for i
årene fremover. God teoretisk kunnskap må
også ha relevans for det virkelige arbeidsliv.
Konkurransen om de beste
Mye tyder på at det vil bli enda hardere
konkurranse om arbeidskraften i årene
­fremover. Dette skyldes flere forhold,
blant annet vil det trolig bli knapphet på
arbeidskraft generelt, flere stillinger krever
høy kompetanse og utdanning, den yrkes­
aktive perioden blir kortere og årskullene
avtar. Derfor må finansnæringen konkurrere
med resten av næringslivet om å tiltrekke
seg de beste medarbeiderne av begge kjønn,
og da er det nødvendig å gjøre næringen
kjent overfor de unge.
Finansnæringen gjør dette ved å være
tilstede der skoleungdommen tar sine
utdannings- og yrkesvalg. På ulike messer
profilerer banker og forsikringsselskaper
seg. Dette er en erkjennelse av at den som
skal lykkes fremover i stor grad vil være
den som klarer å rekruttere og holde på de
beste talentene. For å få til dette må en sikre
at skoleungdommen er kjent med hvilke
arbeids- og karrieremuligheter som finnes
innen finansnæringen. Her bidrar ­næringen
selv, blant annet ved å være tilstede med
bedriftspresentasjoner på høyskoler
og ­universiteter. For å gjøre næringen
­interessant er det mange av finansbedriftene
som har startet ulike trainee-programmer
spesielt rettet inn mot rekruttering av unge
mennesker.
Broen er valgt som symbol i
vår logo fordi vi ønsker å være
brobygger; mellom vår næring
og de som bestemmer
næringens rammebetingelser,
mellom våre medlemmer og
ulike interessegrupper og ikke
minst medlemmene imellom.
FNO
FNO
Dette er FNO
Avdelingsstruktur
Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – er
en ­bransjeorganisasjon for finans­næringen i Norge.
FNO representerer mer enn 180 finansforetak og
­finanskonsern som er aktive i det norske markedet.
FNO ble etablert 1. januar 2010 av
Sparebankforeningen og Finansnæringens
Hovedorganisasjon. Mesteparten av virksomheten til de to nevnte moderorganisa­
sjonene ble overført til FNO med virkning
fra årsskiftet. Den nye organisasjonen
– som i praksis representerer hele finans­
næringen i Norge – har i underkant av
100 ansatte med høy kompetanse på ulike
fagområder.
Samarbeidsorganisasjonen er etablert
for å styrke norsk finansnæring. Regel­
verket for finansnæringen blir stadig mer
komplisert og omfattende. Det krever
spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i
næringsorganisasjonene.
De 180 finansforetak og finans­
konsern som FNO representerer er enten
­med­lemmer i Sparebankforeningen eller
Finans­næringens Hovedorganisasjon.
Foretakene driver finansiell virksomhet av
ulik ­karakter og innenfor ulike organisa­
sjonsformer:
•
•
•
•
•
•
•
•
sparebanker
forretningsbanker
livsforsikringsselskaper
skadeforsikringsselskaper
finansieringsforetak
fondsforvaltningsselskaper
verdipapirforetak
finanskonsern
Formål
Finansnæringens Fellesorganisasjon skal
arbeide for:
1. at medlemsforetak og medlems­konsern
i de to moderorganisasjonene får
­arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter
som gir grunnlag for lønnsom og solid
drift og setter dem i stand til å betjene
sine kunder på best mulig måte
2. like rammevilkår for alle finansforetak
som konkurrerer i samme marked,
uavhengig av størrelse og eierform
3. at finansnæringens norskbaserte
­virksomhet har vilkår som er like­verdige
med konkurrentenes og er tilpasset
utviklingen innenfor EØS-området
4. en sunn utvikling av finansnæringen så
vel nasjonalt som internasjonalt
5. et høyt faglig og etisk nivå innenfor
finansnæringen, og bred forståelse for
finansnæringens betydning i samfunnet
46
Representere medlemmene
FNO er en paraplyorganisasjon for
fellestiltak i finansnæringen. FNO har til
oppgave å ivareta medlemmenes interesser
i forhold til myndigheter, andre organisa­
sjoner og massemedia, samt representere
medlemsbedriftene i internasjonale fora.
FNO skal arbeide for at finansbedriftene
får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter
som gir grunnlag for lønnsom og solid
drift, og setter dem i stand til å betjene
sine kunder på best mulig måte. Det er en
målsetting at finansnæringens norskbaserte
virksomhet har vilkår som er l­ikeverdige
med konkurrentenes og er tilpasset
­utviklingen innenfor EØS-området.
Del av et større europeisk fellesskap
Internasjonalt konkurransedyktige
­rammebetingelser er en overordnet
mål­setting for FNO i arbeidet med alt
regelverk på finansområdet.
Den europeiske finansnæringen er inne
i en periode med dyptgripende og raske
endringer. Gjennom EØS-avtalen får
EU-regelverket direkte betydning også for
norske finansbedrifter. Årlig innarbeides det
EU-direktiver i norsk lovgivning som har
stor betydning for finansnæringen. I tillegg
avtaler kommisjonen og europeisk finans­
næring i noen tilfeller felles bransjenormer
som ikke er lover, men som likevel i praksis
inngår som en del av spillereglene også for
norske finansbedrifter.
For å følge med i utviklingen i ­Europa
deltar FNO i et større europeisk organisa­
sjonsfellesskap. På banksiden er FNO
­representert i den europeiske bank­
foreningen (EBF), den europeiske sparebankforeningen (ESBG) og på forsikrings­
siden i det europeiske forsikringsforbundet
(CEA).
Viktig høringsinstans
FNO legger ned et betydelig arbeid som
høringsinstans, og avgir hvert år cirka
­hundre høringsuttalelser om regelverks­
endringer og lovforslag. Enkelte av
høringssakene gjelder spørsmål der norske
myndigheter ber om kommentarer til
regelforslag som er under behandling i EU.
I mange tilfeller betyr dette at næringen
trekkes inn som høringsinstans på to
nivåer - først i forbindelse med den reelle
behandlingsprosessen i EU, og dernest i
forbindelse med implementeringen når EU/
EØS-reglene gjøres til en del av norsk lov.
FNOs arbeidsområder
• Økonomiske og reguleringsmessige
­rammevilkår for norskbasert finans­
virksomhet
• Internasjonale rammebetingelser, med
særlig vekt på EØS-regelverket
• Soliditets-, sikkerhets- og regnskaps­
regelverk for finansinstitusjoner
• Struktur og konkurranseforhold i
finans­næringen
• Kapitalmarked, pensjon, sparing og
forvaltning
• Finansmarked, finansielle instrumenter,
verdipapirhandel og -oppgjør
• Betalingsformidling og betalings­
infrastruktur, avregning og oppgjør
• Risikohåndtering, herunder forsikringsmessig håndtering mot risiko
• Skadeforebygging
• Forebygging og avdekking av
­økonomisk kriminalitet og annen
­svindel og kriminalitet mot finans­
bedriftene,
• Garantiordninger og sikringsfond
• Lovpliktige forsikringer
• Forbrukerspørsmål
• Informasjon og rådgivning mot
­finansbedriftene
• Oppbevaring og bruk av person­
opplysninger, herunder helseopp­
lysninger
• Finans- og pengepolitikk
• Skattespørsmål
• Arbeidsdeling mellom offentlig og privat
sektor
Fellesprosjekter
Innenfor bank og forsikringsområdet
er det en rekke fellesprosjekter og felles
­operasjonelle løsninger:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Restverdiredning
Poolordninger
Bilskadekontoret
Nemnda for helsevurdering
Forsikringsselskapenes
­Godkjennelsesnevnd
Trafikkforsikringsforeningen
Yrkesskadeforsikringsforeningen
Operative fellesoppgaver innenfor
­forsikringssvindel
NICS, bankenes felles system for
­avregning mellom banker
BankAxept, det nasjonale betalings­
kortsystemet
BankID bankenes elektroniske
ID-­løsning
OMF-forum
Ledelse og administrativt sekretariat
Administrativt sekretariat
Direktør Alf Arne Hageler
Direktør Olav Vannebo
Sjefssekretær Bente Kristiansen
Ledelse
Adm. direktør Arne Hyttnes
Viseadministrerende direktør
Arne Skauge
Ledergruppen
Adm. direktør Arne Hyttnes
Viseadministrerende direktør
Arne Skauge
Direktør Lene Magnussen
Kommunikasjonsdirektør Leif Osland
Direktør Marit Sagen Åstvedt
Direktør Sissel Rødevand
Direktør Jan Digranes
Direktør Geir R. Trulserud
Administrasjons- og IT-avdelingen
Direktør Lene Magnussen
Fellestjenester
Serviceleder Sølvi Sørensen
Servicemedarbeider Tore Skistad
Servicemedarbeider Rolf Erik Esbensen
Sekretær Yngvild Nordsveen
Arkivar Terje Madsen
Økonomi
Seksjonsdirektør Bjørn Ivar Næss
Økonomisjef Terje Sand
Regnskapssjef Pål Olsen
Lønnsansvarlig Solveig Stople
Regnskapskonsulent Sissel Mørk
Kommunikasjons­
avdelingen
Kommunikasjonsdirektør
Leif Osland
Webredaktør Svein Aursand
Senior kommunikasjonsrådgiver
Tonje Westby
Senior kommunikasjonsrådgiver
Stine Neverdal
Senior kommunikasjonsrådgiver
Ann Håkonsen
Kommunikasjonskonsulent
Vivian Olsen
Konsulent Brith Alsos
Avdeling for
næring og samfunn
Livsforsikrings- og
pensjonsavdelingen
Direktør Marit Sagen Åstvedt
Fagsjef Stein Haakonsen
Utredningsleder
Hilde E. Johansen
Direktør Sissel Rødevand
Ass. fagdirektør Biørn Bogstad
Fagsjef Grunde Vale
Fagsjef Espen Tørum
Fagsjef Randi Mørk
Seniorrådgiver Martin Carlén
Rådgiver Anne-Kathrine Johansen
Konsulent Inger Lise Prebensen
Bank- og kapitalmarkedsavdelingen
Direktør Jan Digranes
Konsulent Anita Fagersand
Sekretær Arnhild Rekve
Sekretær Ellen Groven Bjørndal
Bank- og samfunnsøkonomi
Seksjonsdirektør Erik Johansen
Ass. direktør Einar Kleppe
Ass. direktør Rolf Mæhle
Ass. direktør Per Erik Stokstad
Fagsjef Knut H. Jellum
Seniorrådgiver
Mari Aasgaard Walle
Betalingssystemer og
infrastruktur
Seksjonsdirektør
Tor Johan Bjerkedal
Ass. direktør Eline Vedel
Fagsjef Trond Bakkerud
Fagsjef Rune Fjørtoft
Advokat Gunnar Harstad
IT
Seksjonsdirektør Tom Kirkerud
IT-sjef Tone Nygård
Fagsjef Espen Delp
Senior systemkonsulent Behzad Salehi
Senior systemkonsulent Leon Bendiksen
IT-medarbeider Tor Erik Meland
Finansmarked og
kapitalforvaltning
Seksjonsdirektør Stein Sjølie
Advokat Trond Søyland
Fagsjef Herborg Horvei
Fagsjef Liv Tove Bakken
Fagsjef Arne Johan Hovland
Juridisk
Seksjonsdirektør Sverre Dyrhaug
Fagdirektør Tore A. Hauglie
Fagsjef Elisabeth Auren
Fagsjef Carl Flock
Trainee Helene Tørvold
Helsebedømmelse
Fagsjef Karl Gerhard Blaasaas
Skadeforsikringsavdelingen
Direktør Geir R. Trulserud
Konsulent Kjersti Prestårhus
Skadejuridisk
Seksjonsdirektør Øyvind Flatner
Ass. fagdirektør Mia Ebeltoft
Svindelforebyggende
Seksjonsdirektør Frode Bjeglerud
Seniorrådgiver Hans-Jacob Anonsen
Fagsjef Erik Hagelsteen Vik
Statistikk
Seksjonsdirektør Kari Mørk
Seniorrådgiver Steinar Holm
Fagsjef Harald Moseby
Skadeteknisk
Seksjonsdirektør Andreas Pihl
Fagdirektør Ove Røinesdal
FG
Fagsjef brann Hildegunn Bjerke
Fagsjef innbrudd Arve Haug
Restverdiredning (RVR)
Fagsjef Ove Brandt
Bilskadekontoret
Seksjonsdirektør Terje Haug
Fagsjef Tom Andersson
Seniorrådgiver Arild Johannesen
Seniorrådgiver Truls Glenne
Rådgiver Kristin B. Stavrum
Rådgiver Jostein Soknes
Rådgiver Wenche Bye Westgård
Sekretær Ingrid Waler
Poolkontoret
Seksjonsdirektør Stefi Kierulf Prytz
Seniorrådgiver Knut Nordskog
Fagsjef Jørgen Nielsen
Regnskapskonsulent
Kate Sinding Karlsen
Rådgiver Nina Wien
Rådgiver Kari Ericsson
Trafikkforsikringsforeningen /
Yrkesskadeforsikringsforeningen
Seksjonsdirektør Roger Stenseth
Regnskapssjef Wenche Bekkevold
Skadekonsulent Elisabeth Broch
47
FNO
FNO
Styringsstruktur
Bransjestyrer og hovedutvalg
Generalforsamlingen
Styret i FNO
Styret
Hovedutvalg
Bransjestyrer
Administrasjon
• Juridisk
48
Aktuar liv
Aktuar skade
Ansvarsregulerende utvalg
Avregning og oppgjør
BankID
Bankenes sikkerhetsråd
Bankid juss
Dokumentt (utlån og
betalingstjenester)
Fellesutvalget for
betalingsformidling
Forsikringssvindel og
kriminalitet
Informasjon
Kontrakt (kontohold og
betalingstjenester
Kreditt
Livjurister
Personskade
Regnskap
Koordineringsutvalg
samfunnsansvar
Soliditet
Trade Finance
Økonomisk kriminalitet
Bank og betalingsformidling
Liv og pensjon
Kapitalforvaltning og finansmarked
Risiko og skade
Styringsgrupper
og prosjektstyrer
Fagutvalg
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Autorisasjon
forsikrings­rådgivere
Autorisasjon saksbehandlere
Autorisasjon pensjons­
forsikringskonsulenter
Bilskade
Brannsikkerhetsprosjekter
FG brann
FG innbrudd
Forsikringspoolene
– styrer med underutvalg
Livstatistikk
Nemnda for helsevurdering
Restverdiredning
Trafikkforsikringsprosjekter
Takst og indeks
Trafikkforsikringsforeningen (TFF)
Varme arbeider
Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF)
Rune Bjerke (leder) Stein Hannevik (nestleder) Helge Leiro Baastad Helge Roar Dalen Olav Arne Fiskerstrand
Kjerstin Fyllingen
Finn Haugan
Line M. Hestvik
Idar Kreutzer
Trond F. Mellingsæter
Sverre Thornes
Dag Tjernsmo
Gunn Wærsted
DnB NOR
Sparebanken Pluss
Gjensidige
Drangedal og Tørdal Sparebank
Sparebanken Møre
TrygVesta
SpareBank 1 SMN
If Skadeforsikring
Storebrand
Fokus Bank
KLP
Handelsbanken
Nordea Bank Norge
Varamedlemmer
Fra Sparebankforeningens side:
1. Anlaug Johansen, Marker Sparebank
2. Ivar Fjærtoft, SpareBank 1 Gran
Fra FNHs side:
1. Stein Ole Larsen, Terra-gruppen
2. Kirsten Idebøen, SpareBank 1 Gruppen
3. Christin Sanders, Bank 2
4. Oddvar M. Nordnes, Landkreditt
Styresammensetning pr. 01.01.10
Bransjestyre bank og betalingsformidling (BBB)
Bransjestyre risiko og skade (BRS)
Liv Fiksdahl, leder
Arvid Andenæs
Kaj-Martin Georgsen
Leif Gripsgård
Jan-Frode Janson
Hans Kjensjord
Stein Klakegg
Klaus Anders Nysteen
Anne Stärk-Johansen
Øyvind Thomassen
Oddmund Åsen
Ivar Martinsen, leder
Hans Martin Hovden
Ivar K. Z. Pedersen
Lars Fritzøe
Martin Danielsen
Sturla Beidel
Tom G. Granquist
Tore Tenold
Trine Lise Gilbert
Truls Holm Olsen
DnB NOR
Sparebanken Sogn og Fjordane
Terra-Gruppen
Handelsbanken
Fokus Bank
SpareBank 1 Modum
Sparebanken Vest
Storebrand Bank
Nordea Bank Norge
SkandiaBanken
SpareBank 1 Nord-Norge
Bransjestyre kapitalforvaltning og finansmarked (BKF)
Ottar Ertzeid, leder
Pål Bergskaug
Oliver Siem
Aage Elmenhorst-Schaanning
Ove Hobbesland
Lena Sparr Johnsen
Inger O. Nergård
Eivind Lorgen
Tom Høiberg
Hans Aasnæs
Geir Inge Solberg
Kjetil Korneliussen
Lasse Ruud (observatør)
DnB NOR
SEB Privatbanken
Eksportfinans
KLP Forsikring
Handelsbanken
SpareBank 1 Gruppen
Fokus Bank
Nordea
Terra-Gruppen
Storebrand
Acta
Sparebanken Sør
Verdipapirfondenes Forening
If Skadeforsikring
KLP
Nemi
Jernbanepersonalets Forsikring
Gjensidige Forsikring
Terra
Storebrand
SpareBank 1
DnB NOR
TrygVesta Forsikring
Juridisk hovedutvalg (JHU)
Thorbjørn Gjerde, leder
Tor Birkeland Siv Blanca Børge-Ask
Camilla Bredrup Jens Feiring
Jørn Hammer
Kjell R. Hannevik
Olav Heldal
Martha Magistad
Ida Louise Mo
Kjetil Myhrvold
Ivar Sagbakken
Line Schytte Sætre Olav Breck (observatør)
Fokus Bank
SpareBank 1 Gruppen
Storebrand
If Skadeforsikring
Eksportfinans
Gjensidige Forsikring
Terra-Gruppen
DnB NOR
Handelsbanken
KLP
TrygVesta Forsikring
Nordea Bank Norge
Sparebanken Møre
Sparebankforeningen
Bransjestyre liv og pensjon (BLP)
Geir Holmgren, leder
Bjørn Asp
Ida Espolin Johnson
Bjørn Atle Haugen
Ove Hobbesland
Åmund Lunde
Aud Lysenstøen
Jan Petter Opedal
Jørund Vandvik
Storebrand Livsforsikring
Gjensidige Pensjonsforsikring
KLP
DnB NOR (Vital)
Handelsbanken Liv
Oslo Pensjonsforsikring
SpareBank 1 Livsforsikring
Danica Pensjon
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge
49
FNO
Medlemsoversikt
FNHs medlemmer
Ordinært medlemskap
ACE European Group
Acta ASA
Bank 1 Oslo
Bank2
Bank Norwegian
BNbank ASA
BNP Paribas Oslo Branch
Boligbyggelagenes Forsikring A/S
Cardif Skadeforsikring NUF
Citibank International plc, Norway
Codan AS (DK)
Danica Pensjon
DnB NOR ASA
Eksportfinans ASA
Fokus Bank
Forex Bank AB
Frende Livsforsikring AS
Frende Skadeforsikring AS
Försäkringsaktiebolaget Skandia nuf
GE Money Bank
Genworth Financial
GIEK Kredittforsikring AS
Gjensidige Forsikring
Gouda Reiseforsikring NUF
Handelsbanken
Handelsbanken Liv
If Skadeforsikring
Industriforsikring AS
Inter Hannover
Jernbanepersonalets Forsikring
KLP
KNIF Trygghet forsikring
Landbruksforsikring AS
Landkreditt
Livforsikringsselskapet
Nordea Liv Norge AS
Møretrygd Gjensidig
Forsikring - Volda
NEMI forsikring ASA
Nordea Bank Norge ASA
Norsk Hussopp-Forsikring
Northern Capital AS
Oslo Pensjonsforsikring
Pareto Bank ASA
Protector Forsikring
SEB Privatbanken ASA
SkandiaBanken AB
Skandinaviska Enskilda Banken AB SpareBank 1 Gruppen AS
Storebrand ASA
Storebrand Helseforsikring AS
Swedbank Norge
Telenor Forsikring AS
Tennant Forsikring nuf
Terra-Gruppen AS
TrygVesta Forsikring
Unison Forsikring ASA
Verdibanken ASA
Voss Veksel- og Landmandsbank ASA
yA Bank og Forsikring
Spesialforeningsmedlemskap
Ofoten Sparebank
Opdals Sparebank
Orkdal Sparebank
Rindal Sparebank
Rygge-Vaaler Sparebank
Rørosbanken Røros Sparebank
Sandnes Sparebank
Selbu Sparebank
Seljord Sparebank
Setskog Sparebank
Skudenes & Aakra Sparebank
Soknedal Sparebank
SpareBank 1 Gran
SpareBank 1 Gudbrandsdal
SpareBank 1 Hallingdal
SpareBank 1 Jevnaker Lunner
SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Modum
SpareBank 1 Nord-Norge
SpareBank 1 NordVest
SpareBank 1 Ringerike
SpareBank 1 SR-Bank
SpareBank 1 Telemark
Sparebanken Hardanger
Sparebanken Hedmark
Sparebanken Hemne
Sparebanken Møre
Sparebanken Narvik
Sparebanken Pluss
Sparebanken Sogn og Fjordane
Sparebanken Sør
Sparebanken Vest
Sparebanken Volda Ørsta
Sparebanken Øst
Spareskillingsbanken
Spydeberg Sparebank
Stadsbygd Sparebank
Strømmen Sparebank
Sunndal Sparebank
Surnadal Sparebank
Søgne og Greipstad Sparebank
Time Sparebank
Tinn Sparebank
Tolga- Os Sparebank
Totens Sparebank
Trøgstad Sparebank
Tysnes Sparebank
Valle Sparebank
Vang Sparebank
Vegårshei Sparebank
Vestre Slidre Sparebank
Vik Sparebank
Voss Sparebank
Ørland Sparebank
Ørskog Sparebank
Øystre Slidre Sparebank
Åfjord Sparebank
Aasen Sparebank
Finansieringsselskapenes Forening
Verdipapirfondenes Forening
Avledet medlemskap
Kommunekreditt Norge AS
Landkreditt Bank AS
Nordlandsbanken ASA
Norgeskreditt AS
Fjernmedlemskap
Aioi Insurance Company
of Europe Ltd.
Commercial Union
International Life S.A.
Sparebankforeningens medlemmer
Andebu Sparebank
Arendal og Omegns Sparekasse
Askim Sparebank
Aurland Sparebank
Aurskog Sparebank
Bamble og Langesund Spb.
Berg Sparebank
Bien Sparebank
Birkenes Sparebank
Bjugn Sparebank
Blaker Sparebank
Bud, Fræna og Hustad Sparebank
Bø Sparebank
Cultura Sparebank
DnB NOR ASA
Drangedal og Tørdal Sparebank
Eidsberg Sparebank
Etne Sparebank
Etnedal Sparebank
Evje og Hornnes Sparebank
Fana Sparebank
Fjaler Sparebank
Flekkefjord Sparebank
Fornebubanken
Gildeskål Sparebank
Gjerstad Sparebank
Grong Sparebank
Grue Sparebank
Halden Sparebank
Haltdalen Sparebank
Harstad Sparebank
Haugesund Sparebank
Hegra Sparebank
Helgeland Sparebank
Hjartdal og Gransherad Spb.
Hjelmeland Sparebank
Hol Sparebank
Holla og Lunde Sparebank
Høland Sparebank
Hønefoss Sparebank
Indre Sogn Sparebank
Jernbanepersonalets sparebank
Klepp Sparebank
Klæbu Sparebank
Kragerø Sparebank
Kvinnherad Sparebank
Kvinesdal Sparebank
Larvikbanken Brunlanes Spb.
Lillesands Sparebank
Lillestrøm Sparebank
Lofoten Sparebank
Lom og Skjåk Sparebank
Luster Sparebank
Marker Sparebank
Meldal Sparebank
Melhus Sparebank
Nes Prestegjelds Sparebank
Nesset Sparebank
Nøtterø Sparebank
Odal Sparebank
Layout: Plein. Foto: Profilbilder Knut Utler. Side 1, 5, 23, 45 Vivian Olsen. Side 7 © Svein Grønvold/NN/Samfoto.
Side 25 © Baard Næss/NN/Samfoto. Side 43 © Mikkel Østergaard/Samfoto. Trykk: Printing AS. Opplag: 2.500. Mars 2010
50
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Hansteens gt. 2 • Telefon 23 28 42 00 • Telefaks 23 28 42 01 • Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo • Org.nr 994 970 925 • www.fno.no