Transcript Slide 1 - Norsk Logopedlag

Jørgen Frost, ISP:
MEDIERING AV LESING
HORDALAND OG SOGN OG FJORDENE LOGOPEDLAG
FREDAG DEN 31.1 KL. 17-19
BETINGELSER FOR EFFEKT
(DYSSEGÅRD & LAUSTSEN, 2009)
Sammenheng ml fleksibel praksis og effekt
 Godt kjennskap til spesialpedagogikk
 Kvalifisert, løpende intern evaluering
 Godt teamsamarbeid
 Når det er effekt skyldes det bruk av fleksible
og individuelle strategier som evalueres.
 Beste effektvurderinger i forhold til elever med
spesifikke læringsvansker

FAREMOMENTER VED TILPASSING –
MÅL ELLER TILTAK?


Tilpassing av mål kan bli til elevdifferensiering fra årstrinn 1.
 Enkelt å administrere
 Kan sementere forskjeller mellom barn
 Kan bety uheldig senkning av krav til innsats
 Sosial sammenlikning kan bli et problem for motivasjon
Tilpassing av tiltak kan bety at vi bevarer relasjonen til trinnets mål lengst
mulig.
 Krever solid faglig innsikt (til mediering og prosessanalyse)
 Krever samarbeid med spesialpedagog
 Krever tids- og tempodifferensiering i tillegg (fleksibiliet)
 Krever temposkift i intensitet (variasjon)
EFFEKT?
OM MÅL I FORBINDELSE MED TILPASSING AV
UNDERVISNINGEN
DE STORE SKRITTS VEI:
Undervisningsmål – læringsmål
DE SMÅ SKRITTS VEI:
Mestringsmål – teoretisk forankret – de små
skrittene som en kan definere ut ifra kunnskap
om utvikling på gjeldende område.
Kan derfor formuleres i forveien og velges i
forhold til elevens utviklingstrinn.
EKSEMPLER MESTRINGSMÅL (FROST, 2005)












Å utforske tale- og skriftspråk (1.-2. trinn)
Talespråklig bevissthet
-å kunne huske 2-3 regler utenat
-å kunne rime på egen hånd
-å kunne klappe ord i stavelser
-å kunne vite, hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd
er.
-å kunne uttale ord langsomt med en kontrollert
artikulasjon
-å kunne finne frem til første lyd i ord
-å kunne finne frem til siste lyd i ord
-å kunne si lydene i to og tre lyds ord
-å kunne sette lyder sammen til to og tre lyds ord
-å kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig
med bokstaver i ord i skriftspråket
EKSEMPLER MESTRINGSMÅL (FROST, 2005)













Skriftspråklig bevissthet
-å kunne etterligne skrift
-å kunne skrive noen bokstaver som skal representere et innhold
-å kunne skrive sitt eget navn
-å kunne skrive andres navn
-å kunne skrive ord ’som lydskrift’ (ufullstendig lydanalyse)
Fortelle
-å kunne fortelle gåter og små vitser
-å kunne fortelle om en opplevelse til andre slik de forstår uten at de selv har vært med
-å kunne omsette en opplevd eller diktet historie til en tegneserie
-å kunne diktere små setninger som passer til noe barnet har tegnet
-å kunne delta aktivt med andre om å lage en historie som læreren skriver ned
-å kunne være bevisst om fortellestruktur (begynnelse, handling, avslutning)
RESPONS TO INTERVENTION
(DYNAMISK TILTAKSUTPRØVING), BARNETT M.FL., 2004)
Nytt fokus for individuell oppfølgning
1.
2.
3.
4.
Fra individ til samspillsorientering
Fokusere på elevens ’respons på tiltaket’
Utviklingen må overvåkes (validering)
Anvendelse av interne evalueringsformer
FOKUSERE PÅ ELEVENS ’RESPONS PÅ
TILTAKET’
Hva går galt?
 Tar læreren ansvaret
 Beslutningsprosessen vedr. enkeltvettak endres.
Fokus flyttes.
 Allmenne undervisning optimaliseres
 Intensivering presiseres
 Standpunkt og læringshastighet
 Samarbeid mellom allmenn og
spesialundervisning blir naturlig og nødvendig

TILTAKSPYRAMIDEN
Nivå 3

Tiltak 2
Tier 3
Tiltak 1

Nivå 2
Tier 2
Klassen

Nivå 1
Tier 1
pm: progress monitoring
bm: bench-mark
MODELL FOR RTI (FUCHS, L.S. & FUCHS, D., 2007)
CASE: ABBY, 3. KL.
(BARNETT, DALY III, JONES & LENTZ, 2004)
1.
2.
3.
4.
Pretest: 53% under klassens gjennomsnitt
(ord/min)
Fase B: Mer støtte i daglige oppgaver. Lærer
skriver logg hver dag.
Fase C: Lærerstøtte på hold (4/25m) med
klassekamerat. Utv. under kamer.
Fase D: Int. lesekurs (4/25m). Utv. Over
klassens utv.
VURDERING AV EFFEKT AV TILTAK:
INTENSITETS – ØKING (ABBY)
KURVE FOR OPFØLGNING AF RUBY’S FREMGANG
(NIVEAU 1 OG 2) – STECKER, 2007
HØYERE MENTALE FUNKSJONER
(BODROVA & LEONG, 2001; VYGOTSKY, 1978)
Barns spontane læringsatferd er i høy grad
formet av barnets sosial-historiske kontekst
 Det gjelder motivasjon for å lære og det gjelder
læringsatferden i seg selv
 Resultatet av læringen er avhengig av
samspillet mellom barnet og omgivelsene.
 Læring som medfører forandring gir barnet
kulturelle verktøyer – som kan styrke utvikling
av høyere mentale funksjoner.

KONSEKVENSER
Lærer er en del av barnets sosiale kontekst
 Samtidig med konkret faglig kunnskap må
lærer tenke i utvikling av redskaper for høyere
mentale funksjoner.
 Det kan foregå samtidig under medieringen

 Faglig
kunnskap + redskaper for HMF
PROSESSORIENTERING
Prosess
fremfor produkt
EGENLEDELSE OG EKSEKUTIVE FUNKSJONER
(ANDERSON, 2002; SØRENSEN, GODTFREDSEN, MODAHL & LERDAL, 2011)

Evne til å planlegge, regulere og styre egen
atferd og læring, dvs:
 Oppmerksomhetskontroll
(sel. oppm., vedvarende
oppmerksomhet og inhibisjonskontroll)
 Målsetting (Igangsetting, planl., problemløsing og
strategisk kontroll)
 Kognitiv fleksibilitet: (arb. minne, oppm. skifte,
selvmonitoring og –regulering)


Egenledelseshjulet viser
funksjonene som deler av en
integrert helhet. Barnets
egenledelsesatferd vil være
et produkt av enkeltdelene
og samspillet mellom disse
Meta-kognisjon
EGENLEDELSESHJULET
(SØRENSEN, GODTFREDSEN, MODAHL & LERDAL, 2011)