Transcript Anne Marie Colban - Universell utforming av IKT

Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven og utkast til
forskrift om universell utforming av
IKT
Anne-Marie Colban
Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT
Forum rettsinformatikk 10.5.2012
Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven (dtl)
Innfører plikt til universell utforming av IKT for
både offentlige og private virksomheter - § 11
Virkeområdet og det nærmere innholdet skal
klarlegges gjennom forskrift
Forskrift er ikke ferdigbehandlet i FAD, men skal
etter planen sendes på høring i løpet av 2012
2
Hvorfor? (dtl § 1)
Fremme likestilling og likeverd
Sikre like muligheter og rettigheter til
samfunnsdeltakelse for alle
Hindre diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne
Bidra til nedbygging av samfunnsskapte
funksjonshemmende barrierer og hindre at nye
skapes
3
Universell utforming (uu)
«Med universell utforming menes utforming eller
tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske
forholdene, herunder informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at
virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes
av flest mulig»
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
4
Underbygger virksomhetens alminnelige
funksjon
Hovedløsning
Rettet mot eller stillet til rådighet for
allmennheten
5
Målgrupper
Alle mennesker, i alle aldre, i alle størrelser og
med ulike evner og ferdigheter.
Med andre ord: Mangfoldet og bredden i befolkningen.
6
Hva skal være universelt utformet?
Definisjonen av IKT - § 11 andre ledd
Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
menes teknologi og systemer av teknologi som
anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle,
lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller
som på annen måte gjør informasjon anvendbar.
Utkast til forskrift avgrenser til nettløsninger og
automater
7
Plikten inntrer
1.1.2021:
2013:
- Krav til
eksisterende
løsninger
- Forskrift trer i kraft
- Difi etablerer tilsyn
2014, ett år etter:
- Krav til nye løsninger
- Difi fører tilsyn
8
Unntak
Familieliv/forhold av personlig karakter
Tilpasning/tilrettelegging av IKT for
enkeltpersoner
Der utforming av IKT-løsningen reguleres av
annen lovgivning
Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner og
fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel
eller på norske skip og luftfartøyer uansett hvor
de befinner seg
9
Standarder for automat
Ni standarder
Standardene skal dekke:
alle hovedkategorier av nedsatt funksjonsevne
hovedkategorier av funksjoner i IKT-automater
Oversikt over og tilgang til standardene:
uu.difi.no
10
Standard for web
WCAG nivå A og AA
Foreslåtte unntak:
Punkt 1.2.4, teksting (direkte)
Punkt 1.2.5, synstolking (forhåndsinnspilt)
Det blir også bedt om synspunkter på å unnta:
Punkt 1.2.3 synstolking eller mediealternativ
(forhåndsinnspilt)
11
WCAG 2.0
4 prinsipper
12 retningslinjer
61 suksesskriterier
Teknologiuavhengig
”Disse retningslinjene
(…) forbedrer ofte
brukervennligheten
generelt.”
12 12
4 prinsipper
1. Mulig å oppfatte
2. Mulig å betjene
3. Forståelig
4. Robust
13
Tilsyn
Det skal føres tilsyn med at plikten til universell
utforming av IKT følges – dtl. § 16 andre ledd
Utkast til forskrift utpeker Difi som tilsynsorgan
Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet (FAD) er klageorgan
14
Tilsynsbegrepet
Vid forstand: All aktivitet eller virkemiddelbruk
som iverksettes for å følge opp et lovverks
intensjoner.
Kjernen: Kontrollere om pliktsubjektene
etterlever en norm som allerede er fastsatt ved
lov, forskrift eller enkeltvedtak, samt reaksjoner
ved avvik.
Innebærer også å gi generell informasjon om
reguleringens formål, om regelverkets krav ol
(St.meld. nr. 17 (2002-2003), punkt 3.2 og 3.3)
15
”Tilsynet må imidlertid kunne gi veiledning om
forståelsen av regelverket. Tilsynsmyndigheten
bør også ut fra sin fagkompetanse kunne gi
veiledning om hvordan reglene best kan oppfylles.”
Tilsynsmeldingen, punkt 3.6.1
16
Risikobasert tilsyn
Vurdering av hvordan forskriften og formålet med
loven blir ivaretatt på best mulig måte.
Tilsynet vil rette sin virksomhet inn på områder
som vil gi stor gevinst sett i forhold til
tilgjengelighet og deltakelse til viktige
samfunnsarenaer for større grupper
mennesker
der etterlevelsen av regelverket er lav
17
Tilsynets virkemidler
Informasjon og veiledning
Konkret kontroll av pliktsubjektene opp mot
lovverket
Aktivitet som generelt er med på å oppfylle
lovverkets intensjoner
18
Informasjon og veiledning
Nytt regelverk, som må gjøres kjent for dem det
gjelder
Reguleringens formål, regelverkets krav og annen
informasjon om universell utforming av IKT
Gjøre tilgjengelig maler og andre hjelpemiddel for de
som skal etterleve regelverket
Kurs og andre opplæringstiltak
Avgjørende for å oppnå at regelverket etterleves
Tilsynets viktigste oppgave i oppstarten
19
Kontrollvirksomhet
Kontroll av at pliktsubjektene etterlever kravene i
lov og forskrift.
Gjennomføring av tilsyn, vedtak i tilsynssaker, og
reaksjoner ved avvik
Gi pålegg om retting innen en tidsfrist
Oppfølging av at tilsynet sine pålegg etterleves
Vedta tvangsmulkt dersom fristen ikke overholdes
20
Kontrollvirksomhet
Difi kan kreve:
Nødvendige opplysninger
Tilgang til IKT-løsningene
21
Dispensasjon
Særlig tungtveiende grunner
Dispensasjonen vil gjelde frem til neste
løsningsversjon
Eksempler:
Personvern
Sikkerhet
Utviklingsforløpet lar seg ikke tilpasse tidsfristen
Urimelige kostnader
22
Digitaliseringsprogrammet
Brukeren i sentrum
Digitalt førstevalg
Helhetlige og
brukervennlige
tjenester
Klart og forståelig
språk
Universell utforming
av digitale tjenester
2
3
Spørsmål?
[email protected]
uu.difi.no
24
Lover og forskrift
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Lovdata,
http://www.lovdata.no/all/nl-20080620-042.html
Difi, informasjon om universell utforming av IKT og
forskrift til § 11, http://uu.difi.no/
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0.
http://www.w3.org/Translations/WCAG20-no/
Lov om offentlige anskaffelser,
http://www.lovdata.no/all/hl-19990716-069.html
17.04.2012
25
Offentlige føringer
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD). På nett med innbyggerne, regjeringens
digitaliseringsprogram,
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/dan.html
?id=675818
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2009.
Norge universelt utformet 2025,
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/nedsatt_funks
jonsevne/norge-universelt-utformet-2025.html?id=561345
Difi, Kvalitet på nett, http://kvalitet.difi.no/
Klarspråk, http://www.sprakrad.no/klarsprak/
17.04.2012
26
Veiledere fra Deltasenteret
Tilgjengelige nettsteder 1:3 - Oversikt og
innholdsproduksjon,
http://www.deltanettet.no/publikasjoner/Tilgjengeligenettsteder-13---Oversikt-og-innholdsproduksjon/
Tilgjengelige nettsteder 2:3 - Oversikt og
innholdsproduksjon,
http://www.deltanettet.no/publikasjoner/Tilgjengeligenettsteder-23---Design-og-koding/
Tilgjengelige nettsteder 3:3 - Anskaffelse og
kvalitetskriterier,
http://www.deltanettet.no/publikasjoner/Tilgjengeligenettsteder-33---Anskaffelse-og-kvalitetskriterier/
27
Andre veiledere og verktøy
Norges Blindeforbund. Internett for alle.
https://www.blindeforbundet.no/internett/fakta-ogpublikasjoner/brosjyrer/Internettforalle.pdf
Utformingsveileder for kognitiv tilgjengelighet av nettsider
og nettsteder, http://iktforalle.no/
WAVE, web accessibility evaluation tool,
http://wave.webaim.org/
eGovMon accessibility checker.
http://accessibility.egovmon.no/en/pagecheck/
28
Sosiale medier
Ikke unntak i seg selv
Virksomheter som henvender seg til allmennheten
gjennom sosiale medier
Underbygger virksomhetens alminnelige funksjon
Hovedløsning
Sosiale medier brukt i privat sammenheng
omfattes ikke av forskriften
17.04.2012
30