Transcript Finanser. Bangstad

TEMADAG
- finanser Levanger
13. desember 2012
Einar Bangstad
Kommunal Gjeld AS
2
Tema
• Finansiering
• Priser, kilder, tendenser
• Renteutgifter
• Målsetting, usikkerhet, sikringsmuligheter
• Finansreglement
• Hva skal vi være oppmerksom på
• Administrative rutiner
• Er de på plass? Dokumenteres etterlevelse?
• Regnskap
• Endret regnskapsføring av verdivariasjoner på lån?
3
Finansieringskilder
Fra ”risikofri avkastning” til ”avkastningsfri risiko”
Tyske statspapirer,
av markedet vurdert
som trygge, prises
lavt…
…periodevis under
0% rente.
4
Risikopremie
BB-ratet industriobligasjon USA
5
Pris på lån med kommunal risiko
spread mot nibor - Oslo kommune (AAA/stabil)
70
60
50
40
30
20
3 yr
10
5 yr
0
10 yr
-10
-20
jul. 12
mar. 12
nov. 11
jul. 11
mar. 11
nov. 10
jul. 10
mar. 10
nov. 09
jul. 09
mar. 09
nov. 08
jul. 08
mar. 08
nov. 07
-30
jul. 12
mar. 12
nov. 11
jul. 11
mar. 11
nov. 10
jul. 10
mar. 10
nov. 09
jul. 09
mar. 09
nov. 08
jul. 08
mar. 08
nov. 07
6
Bank senior
spread mot nibor - DnB (A+/stabil)
250
200
150
3 yr
100
5 yr
10 yr
50
0
7
Industri
Spread mot nibor – Norske Skog (CCC+ fom. 20/11-12 selektivt
mislighold?)
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
6m
1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år 10 år
8
Finansieringskilder
Kommunene har store deler av sin kreditt fra
Kommunalbanken.
• Kommunalbanken (statlig eid ved KRD) har rating fra
S&P og Moody´s på toppnivå (AAA/Aaa - stabil).
• Kommunalbanken låner penger ved å utstede
obligasjoner som selges til investorer. Pengene lånes
billig (hovedsaklig ute), med basis i den gode ratingen.
• Kommunalbanken videreutlåner penger til norske
kommuner. Billig. Kun et påslag for kostnadsdekning
(lite) og inntjening (økende: 42% EK avkastning pr
3Q12, 28% i 2011).
9
Finansieringskilder
Andre kilder til kreditt:
– KLP Kommunekreditt.
• Mangler rating og kan ikke skaffe penger inn til samme pris som
Kommunalbanken.
• Har dyre pt-lån. Bør/må refinansieres !
– Husbanken - lav rente på lange bindinger !
– Verdipapirmarkedet.
• Alle kommuner er attraktive låntagere og får billige lån.
• I perioder er vp-lånene billigere enn lån fra Kommunalbanken.
• vp-lån har kortere løpetid og dette gir høyere
refinansieringsrisiko.
10
Finansieringskilder
Påstand: Kommunene lever en beskyttet tilværelse
der døra i kommunalbanken alltid er åpen.
• Vil den fortsatt være det?
Tendens:
– Kommunalbanken har innført begrensninger på utlån.
• Banken rammes av endret regelverk for finansinstitusjoner og
det kreves mer egenkapital.
– Utlånsporteføljen er redusert med 1,7 mrd i 3Q12.
• Rentepåslagene er økt for å øke inntjeningen (bygge opp EK).
– Kapitaldekning 13,85% pr 3Q12 (12,48% 3Q11)
– Kan/vil eier oppkapitalisere banken for å skaffe
kommunene nok kreditt?
• Ja/vet ikke
11
Prioritering av låntagere
Hvordan vil Kommunalbanken prioritere låntagere hvis de ikke kan si ja
til alle?
•
(formål, ”god/dårlig” kommuneøkonomi, størrelse ???)
Vi har fortsatt utlånsbegrensinger for resten av 2012. Det er høyst aktuelt at vi imøtekommer
fremtidige kapitalkrav, og det arbeider vi med, som andre norske banker og finansinstitusjoner. De
fremtidige kapitalkrav vil ha en innvirkning på vår virksomhet. Hvordan kan jeg ikke si i dag.
Jeg vil gjerne benytte anledningen å si at kredittvurdering av den enkelte kommune og dets
investeringer har blitt mer fremtredende i vårt bankhåndverk. Dette spesielt som et resultat av en
stadig mer anstrengt økonomi i kommunesektoren. Både kvantitative og kvalitative vurderinger vil
bli lagt til grunn. Det er dermed ikke en selvfølge at alle våre kunder får finansieringstilbud når de
ber om det.
Med vennlig hilsen
Anette Berg
Utlånsdirekt ør
12
Låne-nei til kommuner
Den statseide
Kommunalbanken
strammer utlån til
kommunene grunnet nye
krav. Hittil i år har banken
sagt nei til lånesøknader på
tilsammen fire milliarder
kroner fra kommuner.
ØYVIND FINSTAD
OSLO
􀁑 SORRY. – Vi har i år måttet
si sorry til kunder om å gi lån
på tilsammen fire milliarder
kroner. Det er lån vi ikke kan
gi i år, sier administrerende
direktør Petter Skouen i
Kommunalbanken.
Foto: Øyvind Elvsborg
FINANS Kommunalbanken
Resultat per 2. kvartal
Millioner kroner 2012 2011 Endring
Driftsinntekter 1608 865 85,9 %
Driftsresultat 1553 821 89,2 %
Resultat før skatt 1553 821 89
Finansieringskilder
Trender:
– Fortsatt stor fokus på EK i finansinstitusjonene (globalt).
– Økende grad av finansiering uten bank som mellomledd.
– Banker trapper ned utlån (via pris). Låntagere, med adgang til vpmarkedet, verdipapiriserer mer av sine lån.
– Kommuner som ikke vil/får låne i Kommunalbanken kan lett skaffe seg
vp-finansiering. Økende tendens? Kommbanken at de har sagt nei til
søknader for 4 mrd i år (pr 1. sept). Hvor finansieres dette?
– Er kommunene beredt på å finansiere seg direkte i markedet ?
• Nei. I alle fall ikke de mindre kommunene
– Er det er tid for rating? Neppe…
– Norske kommunepapirer er attraktive for investor!
• Utnytt dette!
– Vekting av kommunepapirer vil styre pris. Kommuner vekter nå som
boligkredittobligasjoner (OMF`er) - og vil prises deretter.
13
14
Budsjettering av renteutgifter
Fastrente er enkel å budsjettere.
– Det er den flytende renten som skaper
utfordringer…
Sier finansreglementet noe om miks mellom
fast og flytende?
– Erfaring tilsier stor administrativ frihetsgrad.
Hvorfor tilpasser vi oss som vi gjør ?
15
Budsjettering av renteutgifter
Hva er vårt mål med den miks mellom fastog flytende rente vi har valgt?
– Lang sikt:
• Lavest mulig rentekostnad ?
– Kort sikt (neste budsjettår?)
• Stor grad av forutsigbarhet ?
– Hvor stor er usikkerheten på kort sikt?
16
Den korte renten
Usikkerhetsvifte (anslag fra NB) – store rom for avvik/”fet hale”.
17
Den korte renten
Hvordan har renteanslagene vært tidligere?
3M nibor
Anslag fra NB 6/2008:
9
9
9,00
8
8
8,00
7
7
7,00
6
6
6,00
5
5
5,00
4
4
4,00
3
3
3,00
2
2
1
1
0
Mar-06
0
Styringsrenten PPR2 (for 4 år siden)
- med sannsynlighetsvifte.
3M nibor: faktisk utvikling
sep.12
apr.12
nov.11
jun.11
jan.11
aug.10
mar.10
okt.09
mai.09
des.08
jul.08
feb.08
sep.07
Mar-11
apr.07
Mar-10
0,00
nov.06
Mar-09
1,00
jun.06
Mar-08
2,00
jan.06
Mar-07
Sommer 2009:
Styringsrenten nede på 1,25%
18
Den korte renten
forventet utvikling
Budsjettering:
Bruk forwardrenten.
I tillegg til nibor betaler låntager en margin. Er marginen bundet for en kort
periode er marginen lavere enn for en lengre periode.
19
Den korte renten
Hva er en FRA / forwardrenten?
– En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån
eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt.
– Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens
begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved
avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for
renteregulering av kommunens underliggende niborlån).
– Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og
långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra
aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens
rentebane (prognose).
– Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven som blir markedets prising av fremtidig kortrente.
– Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på
den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. neste
budsjettår eller økonomiplanperioden).
20
Budsjettering av renteutgifter
Hvordan kan en FRA gi risikoavdekking mot
kommunens flytende lån?
– Vi etablerer alle lån med
• flytende rente basert på 3M nibor
• renteregulering på IMM (internasjonale oppgjørsdatoer - 3.
onsdag i hhv. mars, juni, september og desember).
• Altså: egenskaper i lånene som matcher FRA-kontraktene
100%
– Eksempel: kommunen skal budsjettere neste års
rente på flytende lån…
21
Budsjettering av renteutgifter
eksempel på bruk av FRA
FRA: et marked hvor det stilles pris på
fremtidig 3M nibor.
tidspunkt
des.12
mar.13
jun.13
sep.13
des.13
mar.14
rente
1,87
1,86
1,89
1,92
1,96
2,03
Pristabellen viser at renten nå kan sikres for perioden
des 12 – mars 13 på 1,87%
mars 13 – juni 13 på 1,86%
juni 13 – sept 13 på 1,89%
sept 13 – des 13 på 1,92%
-Gir gjennomsnitt på 1,885%.
-Det kan handles for det volum som kommunen
ønsker (ikke mer enn samlet volum på flytende lån)
.
22
FWD-rente
2,05
2,03%
2
1,96%
1,95
1,92%
1,9
1,89%
1,86%
1,85
Ved å kjøpe FRA-kontrakter vil den flytende
rentekostnaden bli
•på det nivå man kjøper kontraktene
•for det avtalte volumet
•for de avtalte 3m-periodene
1,8
mar.14
feb.14
jan.14
des.13
nov.13
okt.13
sep.13
aug.13
jul.13
jun.13
mai.13
apr.13
mar.13
feb.13
jan.13
des.12
1,75
Låneporteføljen
eksempel på tilpasninger
Inntekt, dersom renten
på lånet blir høyere enn i
FRA-avtalen.
FRA
-avregnes samme
dag som lånet
rentereguleres (IMM)
Kommunen
Kostnad, dersom renten
på lånet blir lavere enn i
FRA-avtalen.
Lånekostnad:
3M nibor (pluss avtalt margin, pt 0,20%).
Renteregulering hver 3. måned på IMM.
Resultat:
Samlet rentekostnad blir lik prisen på ervervet
FRA-kontrakt - for det avtalte volum og avtalt
periode (3 måneder i hver kontrakt).
Långiver
24
Eksempel på bruk av FRA
La oss si at kommunen har 200 mill i flytende lån og
ønsker å sikre halvparten av dette for 2.-halvår
2013 allerede nå.
– Kommunen kjøper følgende FRA-kontrakter i dag.:
• Juni 13 på 1,89% for 100 mill
• Sept 13 på 1,92% for 100 mill
25
Budsjettering av renteutgifter
eksempel på bruk av FRA
(Kjøpte kontrakter: Juni 13 på 1,89% for 100 mill / Sept 13 på 1,92% for 100 mill)
Pr IMM juni 13 har 3M nibor økt til 2,39%. Kommunens lån (i
Kommunalbanken/markedet) får ny rente lik 3M nibor (+/- avtalt
margin) for perioden IMM juni til IMM september.
– FRA-kontrakten gir inntekt lik
• 100 mill x 0,5% (2,39% - 1,89%) x 3 mndr = 125´
• Resultat: inntekten i FRA kompenserer kostnaden med økt rente på lånet
Pr IMM sept 13 har 3M nibor falt til 1,42%. Kommunens lån (i
Kommunalbanken/markedet) får ny rente lik 3M nibor (+/- avtalt
margin) for perioden IMM sept til IMM desember.
– FRA-kontrakten gir kostnad lik
• 100 mill x 0,5% (1,42% - 1,92%) x 3 mndr = -125´
• Resultat: kostnaden på FRA nøytraliserer besparelsen på lånet
26
Budsjettering av renteutgifter
Konklusjon:
For flytende lån (helst basert på 3M nibor og
renteregulering på IMM) vil forwardkurven
kunne benyttes som et godt anslag på
fremtidige renteutgifter til enhver tid.
Forwardkurven er et bedre anslag enn
rentebanen fra Norges Bank fordi den
representer priser det faktisk kan foretas
sikringer på (handlebare priser).
27
Budsjettering av renteutgifter
Hvis (stor grad av) forutsigbarhet er viktig i
finansforvaltningen på kort sikt (neste
budsjettår), er FRA´s et godt instrument å
benytte (spesielt i porteføljer med høyt
innslag av flytende rente).
Viktig: FRA brukes ikke ”for å tjene penger”,
men for ”å skape forutsigbarhet” og for å
”treffe” med rentebudsjettet.
28
Fastrente
Fastrente kan
– etableres inn i ordinære avdragslån eller
– etableres som rentebytteavtaler/renteswapper.
Begge deler brukes av kommunene, men
swapper blir stadig mer vanlig.
Hvorfor?
29
Fastrente
Tabellen viser indikative priser på rentebinding:
Bindingstid
Fastrente Kommunalbanken
Renteswap
3 år
2,52
2,07
5 år
2,93
2,35
7 år
3,27
2,62
10 år
3,62
2,9
Hvorfor slik prisforskjell?
– Når du etablerer en renteswap forutsetter det at den
fysiske kreditten som ligger bak, er et flytende lån (3M
nibor/rentereg på IMM - gir bra utgangspunkt).
• Til dette lånet tillegges/fratrekkes en margin. Marginen kan
flyte eller bindes for en avtalt periode.
• Flytende margin på lån i Kommunalbanken er nå +0,20%
• Bindes marginen på lånet jevnes prisforskjellene ut (Oslo k):
Bindingstid kort vp-marked flytende Kommbank
Margintillegg
0,15
0,20
3 år
0,30
5år
0,45
7 år
0,55
10 år
0,60
30
Fastrente
Bør marginen bindes når renteswapper benyttes?
– Erfaring hittil tilsier nei.
• Før finanskrisen var flytende margin på lån i
Kommunebanker (lavere enn) minus 0,20%.
• Etter finanskrisen er den flytende marginen i
Kommunalbanken gradvis justert opp, nylig til pluss 0,20%.
– Vil den komme ytterligere opp?
• Kommunene har tjent på å ligge med åpen marginrisiko !
– Fastrente med renteswap
• Hva er en renteswap/rentebytteavtale?
Renteswap/rentebytteavtale
bytte flytende rente mot fast rente
Inntekt i rentebytteavtale:
3M nibor (flatt) beregnet av avtalt volum.
Bank
Kommunen
Kostnad i rentebytteavtale:
Avtalt fastrente, for eksempel
3,0% i 10 år – beregnet av avtalt volum.
Kommunens niborinntekt i swappen er lik
niborkostnaden på lånet. Netto kostnad for
kommunen blir den avtalte fastrenten av det avtalte
volumet (f.eks 50 mill.) + marginen på lånet.
Ved å fordele flere swapper, med ulik lengde får
man en fin (og spredt) forfallsstruktur.
Ved å bruke renteswap skiller man renterisikoen fra
kreditt og avdrag (lånet kan konkurranseutsettes).
Ved å ligge med åpen marginrisiko blir fastrenten
erfaringsvis (betydelig) billigere enn ved
tradisjonelle fastrentelån.
Lånekostnad:
3M nibor (+/-avtalt margin, for tiden +0,20%).
Kommunalbanken
31
32
Budsjettering av renteutgifter
tidspunkt
des.12
mar.13
jun.13
sep.13
des.13
mar.14
jun.14
sep.14
des.14
mar.15
jun.15
sep.15
des.15
mar.16
jun.16
sep.16
des.16
forutsatt
kortrente
1,86
1,86
1,89
1,91
1,97
2,01
2,09
2,17
2,27
2,36
2,47
2,58
2,69
2,79
2,90
3,01
3,11
andel portefølje
m/ fast rente
47
47
45
45
51
46
45
45
46
46
45
45
42
36
36
36
38
andel portefølje
m/ flytende rente
53
53
55
55
49
54
55
55
54
54
55
55
58
64
64
64
62
I fremskrivingen tas det forutsetning om
•fremtidige låneopptak,
•avdrag,
•forfall på fastrenter og
•fastrenter med fremtidig oppstart.
porteføljerente ex. margin
2,94
2,94
2,91
2,92
3,09
3,04
3,06
3,10
3,22
3,27
3,31
3,37
3,39
3,37
3,44
3,51
3,59
andel av flytende lån
som er sikret med FRA
0,59
0,59
0,54
0,54
33
Andel lån fast-/flytende rente (h. akse)
+ andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse)
100
andel av flytende lån som er rentesikret med FRA (v.akse)
0,90
90
Andel fastrentelån (h.akse)
Andel flytende lån (h.akse)
80
des.16
0
sep.16
0,00
jun.16
10
mar.16
0,10
des.15
20
sep.15
0,20
jun.15
30
mar.15
0,30
des.14
40
sep.14
0,40
jun.14
50
mar.14
0,50
des.13
60
sep.13
0,60
jun.13
70
mar.13
0,70
andel av låneporteføljen (%)
0,80
des.12
andel av flytende lån som er rentesikret med FRA
1,00
34
Finansreglement
Ny finansforskrift fra juli 2010:
– Forskriften inneholder noen sunne endringer (bl.a)
• Fastslår kommunestyrets ansvar
• Finansreglementet skal beskrive målsettinger, strategier,
rammer, begrensninger, rapporteringsrutiner, osv.
• Krav til kunnskap om finansforvaltningen som utøves.
• Motpartsrisiko.
• Kommunene etablerte i 2010 nytt finansreglement i hht til
forskriften - godkjent av uavhengig 3.-part.
• Mange kommuner fornyer nå sine reglement - ihht kravet om
at det skal fornyes av hvert kommunestyre.
– Hva skal vi være oppmerksomme på?
35
Finansreglement
§8 i forskriften: etablering av administrative rutiner
– For å sikre utøvelse i hht til finansreglementet
Har vi etablert administrative rutiner?
Her vil vi bli kikket i kortene….
36
Administrative rutiner
Forslag til punkter som bør inngå:
–
–
–
–
–
–
–
Administrative rapporter.
Likviditetsoversikt.
Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko.
Avvikshåndtering.
Rutine for plassering.
Rutine for finansiering.
Kvalitetssikring av rutiner – uavhengig 3.-part.
Lag gjerne en matrise/avkrysningsskjema som viser hva som skal
gjøres, av hvem, når og frekvens.
Viktig at rutinene ikke blir for omfattende:
– Avveining mellom administrativ kapasitet og omfang.
37
Dokumentasjon
Når rutinene er etablert er det viktig å
dokumentere at rutinene følges.
En avkrysningsmatrise som fylles ut etter
hvert som jobben gjøres er grei.
Matrisene signeres (av den som er
ansvarlig) og arkiveres (for kontroll).
38
Regnskap
Rentesikringer knyttet til låneporteføljen
bokføres til pari kurs.
• På samme måte som fastrentelån.
Vil det forbli slik?
39
Lange fastrentelån/rentesikringer kan svinge betydelig
i verdi med variasjonen i renten:
Kursutvikling - Norsk Stat forfall 2021
125,00
120,00
115,00
110,00
Norsk Stat 3,75%
105,00
100,00
03.11.12
03.09.12
03.07.12
03.05.12
03.03.12
03.01.12
03.11.11
03.09.11
03.07.11
03.05.11
03.03.11
03.01.11
95,00
40
Antagelse
Rentesikringer må defineres:
• Anleggsmiddel eller omløpsmiddel ?
• Omløpsmiddel: verdiendring føres mot resultat.
• Kan være ”drepende” ved rentefall
• Anleggsmiddel: føres til pari kurs.
Sannsynlig med formelle krav for å kunne
definere sikringer (derivater) som
anleggsmiddel !
41
Sannsynlige krav (til derivater)
En klar og fastlagt strategi for innlån og sikring av
renteutgifter på lån. Hvis ikke:
• Rentesikringer defineres som omløpsmiddel
• Dette tåler ikke kommunene
Innhold i strategien:
• ”Hold-til forfall”-prinsipp på sikringer
• Endring underveis: verdi på gammel sikring må resultatføres
• Pari kurs ved avtaleinngåelse.
• Reell sikring - ikke innhold av solgt opsjonselement
• Detaljer om sikringene må opplyses i note i regnskapet
(markedsverdi, rente, bindingstid, motpart)
42
adm. rutiner og strategi
Dokumentasjonen som utarbeides i forbindelse med handel
(oppsummering av vurderinger og beskrivelse av handel)
bør nok inneholde:
–
–
–
–
–
–
–
Formålet med sikringen
Sikringseffektivitet
Type risiko som sikres
Sikring av kontantstrøm eller verdi
Type sikringsinstrument som benyttes
Motpartsrisiko
43
Hvorfor endrede regler?
Regnskapets overordnede mål er å gi brukerne
nyttig og relevant økonomisk informasjon….
– Stadig flere går bort fra tradisjonelle lån og benytter
derivater. Fordi:
• Mer fleksibel rentetilpasning/-sikring med derivater
• Det er billigere (lavere rente)
– Muliggjør å ligge med åpen marginrisiko i et lån med lang løpetid,
samtidig som renten bindes.
• Mer fleksibel avdragsbetaling.
• Muliggjør konkurranseutsetting av lån uten å endre sikringer.
”Misbruk” av derivater vil kunne gi feil økonomisk
informasjon via regnskapet.
44
Kommunal Gjeld AS
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bedret risikostyring
Utnytte kommunens gode kredittkvalitet
Bistand med reglement/rutiner/strategi
Periodisk rapportering til politisk- og administrativt nivå
Dokumentasjon (låneopptak og rentesikringer)
Sparringspartner
Tilknyttet bistand, diverse
Uavhengig, ingen egeninteresse i transaksjoner
Besparelser gir grunnlag for økt tjenesteproduksjon
45
Kommunal Gjeld AS
Einar Bangstad
Telefon:
Epost:
97 70 07 30
[email protected]