Transcript Dysviks PP

Beholde
kompetanse, hva sier
forskningen?
Temakonferanse BFO
Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D.
Institutt for ledelse og organisasjon
Handelshøyskolen BI
Organisasjonsforpliktelse

Et individs grad av identifikasjon med og
involvering i en spesiell organisasjon

Ikke nødvendigvis relatert til jobbtilfredshet

Ulike typer av organisasjonsforpliktelse
 kalkulerende
 normativ
 affektiv
(må, CC)
(bør, NC)
(ønsker, AC)
Kilde: Meyer et al. 2002
Måleinstrument for affektiv
organisasjonsforpliktelse






Jeg tilbringer veldig gjerne resten av karrieren min i
denne organisasjonen
Jeg føler virkelig at denne organisasjonens
problemer er mine egne
Jeg føler meg ikke som en ”del av familien” i denne
organisasjonen (R)
Jeg er ikke "følelsesmessig knyttet" til denne
organisasjonen (R)
Denne organisasjonen betyr mye for meg rent
personlig
Jeg har ingen sterk følelse av tilhørighet til denne
organisasjonen (R)
Professor Bård Kuvaas
Konsekvenser av
organisasjonsforpliktelse







Mindre turnover og turnoverintensjon for AC/NC/CC, men
sterkest for AC)
 sterkere sammenhenger for intensjoner enn for faktisk
turnover
Mindre fravær for AC
Bedre arbeidsprestasjoner for AC og NC, men dårligere for
CC
Mer ekstrarolleatferd for AC og NC
Mindre stress for AC, høyere for CC
Mindre arbeid-familie-konflikt for AC, men mer for CC
Data fra 155 uavhengige utvalg med til sammen 50,146
respondenter
Kilde: Meyer et al. 2002
Hva skaper
organisasjonsforpliktelse?

Demografi og individuelle forskjeller

alder og ansiennitet øker alle
 utdanning og kjønn er lite viktig
 subjektiv mestringsevne øker AC

Opplevelse av arbeidsforhold




organisatorisk støtte øker AC og NC og reduserer CC
transformasjonsledelse øker AC og NC og reduserer CC
rolletvetydighet og rollekonflikt reduserer AC og NC øker CC
relasjonsrettferdighet øker AC og NC og reduserer CC
 prosedyremessig rettferdighet øker AC og NC og reduserer CC
 utfallsrettferdighet øker AC og NC

Tilgjengelige alternativer

tilgjenglige alternativer reduserer CC
 overførbare ferdigheter øker AC og NC og reduserer CC
Kilde: Meyer et al. 2002
Hvordan skape affektiv
organisasjonsforpliktelse






Jobbinnhold (berikelse) og jobbverdier
Støtte fra medarbeidere og sosialt arbeidsmiljø
Karrieremuligheter
Imøtekommende ledelse og støtte
Rekruttering, men…
Overensstemmelse mellom ansattes og eieres
interesser, verdier og holdninger?


visjon, forretningside og renommé?
ulike former for belønning/overskuddsdeling?
Konsekvenser av affektiv
organisasjonsforpliktelse


Moderat sterke sammenhenger med
arbeidsprestasjoner
Sterkere sammenhenger for
 ekstrarolleatferd
enn for rene
arbeidsprestasjoner
 funksjonærer enn for ”arbeidere”
 selvrapportert enn for lederrapportert
arbeidsprestasjon

Data fra 111 uavhengige utvalg med
tilsammen 26,344 respondenter
Kilde: Riketta 2002
Holdninger og individuell effektivitet
Jobbtilfredshet
.50
(.53)
.82
(.85)
Overordnet
jobbholdning
Organisasjonsforpliktelse
.73
(.71)
.50 (.59)
Individuell
effektivitet
Arbeidsprestasjoner
.46
(.52)
Ekstrarolleatferd
-.46
(-.33)
For sentkomming
-.62
(-.38)
-.41
(-.28)
Fravær
Turnover
Kilde: Harrison et al. 2006
Holdninger og individuell effektivitet


Sterk sammenheng mellom overordnet jobbholdning og
individuell effektivitet
Sterke positive sammenhenger mellom ulike typer av
fordelaktig jobbatferd = individuell effektivitet

arbeidsprestasjoner, ekstrarolleatferd og ulike former for
fravær
 mindre rutiniserte, endimensjonale og strengt definerte
jobbkrav
 de ”gode” medarbeiderne er vanligvis gode i bred forstand

Data fra en rekke uavhengige utvalg med til sammen
opptil ca. 55,000 respondenter
Kilde: Harrison et al. 2006
Urettferdig behandlet?

Ja, men de ansatte har jo vært godt
informert gjennom hele prosessen

Dette kan jeg ikke forstå, vi har lagt vekt på
å behandle alle likt i denne prosessen

Jeg forstår at det kan skape reaksjoner at
toppledelsen får bonus når selskapet taper
penger, men......
Hva menes med rettferdighet i
organisasjoner?

Sosialt konstruert
 ”bestemt”

av de det gjelder
Typer av rettferdighetsoppfatninger
 utfallsrettferdighet
 prosedyremessig
rettferdighet
 mellommenneskelig
rettferdighet
 informasjonsrettferdighet

Representerer grunnleggende holdninger i
arbeidslivet og ellers
Utfallsrettferdighet



Ansatte er mindre tilfredse med utfall de
oppfatter som urettferdige, gjelder også
fordelaktige utfall
Oppfatninger om urettferdige utfall kan føre til
lavere ytelse og kvalitet, økt stress, turnover,
fravær, og asosial atferd
Påvirkes av selve utfallet, men også av
ansattes sammenlikningsgrunnlag og av
prosedyremessig rettferdighet
Prosedyremessig rettferdighet

Hvis ansatte oppfatter prosedyrer som
rettferdige
 øker
tilfredsheten med både fordelaktige og
ufordelaktige utfall
 øker tillit og lojalitet til de som har ansvaret for
prosedyrene

Positivt relatert til en rekke viktige jobb- og
organisasjonsrelaterte holdninger og
atferdstyper
Oppsummering av
forskningsresultater

Sterke og konsistente effekter på
 tilfredshet
med en rekke typer av utfall (+)
 jobbtilfredshet (+)
 organisasjonsforpliktelse (+)
 leder- og ledelsesevalueringer (+)
 tillitsvurderinger (+)
 ekstrarolleatferd (+)
 ytelse (+)
 turnover, fravær og ”slurv” (-)
 asosial atferd (-)
Kilde: Colquitt et al. 2001
Hva skaper prosedyremessig
rettferdighet?
At berørte parter blir hørt
 Konsekvente og upartiske prosedyrer
 Distribusjon av relevant og upartisk
informasjon og argumenter
 Prosedyrer som innfrir etablerte krav til
etikk og moral
 Innsyn i og forståelse av prosedyrer
 Oppfattet frivillighet

Kilde: Colquitt et al. 2001
En meget vanskelig
lederutfordring!

Konsekvent og langsiktig prosjekt
 vanskelig

å skape, lett å ødelegge
Finnes de riktige teknikkene og metodene?
 nei,
effekter av f.eks. ulike HR-tiltak kan være
avhengig av bl.a. prosedyremessig
rettferdighet
 ”best
process” versus ”best practice”
Meta-analyse av kilder til
turnover I

Lite viktige faktorer




personlige egenskaper som kognitive evner, intelligens og kjønn,
men ansiennitet er viktig (-)
lønn og lønnstilfredshet (-)
relasjoner til kolleger (-)
Moderat viktige faktorer






overordnet og spesifikk jobbtilfredshet og innfridde forventinger (-)
jobbrolleforståelse (-), jobbrolleoverbelastning og stress (+)
tilfredshet med ledelsen, men sterkest for leder-medarbeiderrelasjoner (-)
karrieremuligheter (-)
eksterne jobbmuligheter og sammenlikning av eksisterende jobb
med andre jobber (+)
fravær (+) og arbeidsprestasjoner (-)
Kilde: Griffeth et al. 2000
Meta-analyse av kilder til
turnover II

Viktige faktorer
 organisasjonsforpliktelse
(-)
 jobbsøking
(+)
 ”turnovertanker” og turnoverintensjon (+)

Resultatene gjelder for både ledere og
ikke-ledere
Kilde: Griffeth et al. 2000
Betydningen av karriereplaner

Medarbeideres opplevelse av
organisasjonens støtte til deres utvikling
kun negativt relatert til sannsynlig turnover
 Når
de samtidig opplever gode
karrieremuligheter i organisasjonen
 Med dårlige muligheter øker sannsynligheten
for turnover i den samme gruppen

Løse dette med bindingstid?
Kraimer, M. L., Seibert, S. E., Wayne, S. J., Liden, R. C., & Bravo, J. (2011).
Antecedents and outcomes of organizational support for development: The critical role of
career opportunities. Journal of Applied Psychology, 96(3), 485-500. doi: 10.1037/a0021452
Hva vet dere om organisatorisk
klima i egen organisasjon?

Affektiv organisasjonsforpliktelse
 høyere
eller lavere enn i andre/sammenliknbare
organisasjoner?
 hvorfor?

Ulike typer av rettferdighetsopplevelser
 innenfor
hvilke områder er rettferdighetsopplevelser
viktige (for eksempel belønning, karriereutvikling, etc.)
 høyere eller lavere enn i andre/sammenliknbare
organisasjoner?
 hvorfor?
Oppsummering
Professor Bård Kuvaas
Evidensbasert HRM: Hvilke HR-tiltak
virker etter intensjonen?











Medarbeidersamtaler
Rekrutteringstiltak
Trenings- og opplæringstiltak
Teamorganisering
Coaching
Team- og lederutvikling
360-graders evalueringer
HR-Scorecard/ytelsesvurderingstiltak
Prestasjonsbasert belønning
Andre?
INGEN – NØDVENDIGVIS…..
Hva er de viktigste betingelsene for om ulike
HR-tiltak virker eller ikke?







Spesifikasjon av hva tiltakene skal ”virke på”, presisering av
intensjonen
Troverdigheten til de mekanismene tiltakene skal virke igjennom
Intenderte vs. implementerte HR-tiltak

de ansattes erfaring med og opplevelse av tiltakene

de ansattes opplevelse av ledelsens motivasjon for tiltakene
De ansattes opplevelse av sentrale arbeidsmiljøfaktorer (f.eks.
kvaliteten på relasjonen mellom ansatte og ledelse/eiere,
organisasjonsforpliktelse og lojalitet)
Individuelle forskjeller blant ansatte
Samspillet mellom faktorene over
Direkte og indirekte kostnader forbundet med tiltakene
Hvordan kan HR virke?
HR
Prestasjonsbasert
belønning
Medarbeidersamtaler
Rekruttering
HR
med
360 graders vurdering av
positive
ledere
effekter
Lederutvikling
Treningspå og
opplæringstiltak
HR-resultater
Teamarbeid
HR-målinger
HR-strategi og internt
konsistent HR
HR-resultater
Indre motivasjon
Læring og utvikling
Organisasjonsforpliktelse
og lojalitet
Arbeidsprestasjoner
Turnoverintensjon
Sosialt klima og
samarbeid
Etc.
Organisatoriske
resultater
Profitt
Markedsverdi
Markedsandel
Omsetning
Produktivitet
Produkt- og
tjenestekvalitet
Kundetilfredshet
Innovasjon og
nyskapning
Etc.
Men hvorfor er ikke praksis mer
opptatt av beste evidens?




Mindre opptatt av kompleksitet og langsiktighet enn
av kortsiktige moteinnretninger med raske
(effekter)
Ledere har begrenset kunnskap om hva som
motiverer ansatte og hvorfor
Stor E versus liten e
Organisasjonspolitikk og posisjoner tilegnet over tid
Briner, R. B., & Rousseau, D. M. (2011). Evidence-Based I–O Psychology: Not
There Yet. Industrial and Organizational Psychology, 4(1), 3-22.
The main question for management,
then, is not,”How can employees be
motivated?”, but rather, ”How can
management be deterred from
diminishing – even destroying –
employee motivation?”
Dr. David Sirota, Chairman Emeritus of Sirota Consulting LLC
Vil du vite mer?
Kuvaas, B. & Dysvik, A 2012. Lønnsomhet
gjennom menneskelige ressurser –
evidensbasert HRM. Bergen: Fagbokforlaget