Transcript Total - Norsk Rådmannsforum

I folkets tjeneste:
Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet?
Ved
Katrine Moseid Kronen
Finn Christian Brevig
BAKGRUNN
• Katrine Moseid Kronen
• Statsviter
• Mastergradsoppgaven på rådmennenes turn over
• Finn Christian Brevig
• Rådmann og advokat med forsvarsbakgrunn
• Samtalepartner for ca 450 rådmenn gjennom 13 år
• Forskning og studier rundt rådmannnsstillingen
•
•
•
•
Spiser kommunene rådmenn? (Kronen, 2011)
Hvorfor slutter rådmenn (Erik Magnussen, 2013)
Styrket toppledelse i kommunene (KS / Agenda-rapporten, 2010)
Kind og Schaugv (Lotsberg 2005)
Spiser kommunene rådmenn?
Statsviter Katrine Moseid Kronen
Veileder professor Dag Ingvar Jacobsen, UIA
Bakgrunn for studien
• Medias framstilling av rådmannsrollen
• Gir inntrykk av høyere turnover nå enn tidligere.
• Professor Jacobsen ønsket å få gjort en grundig kartlegging av
dette over en lengre tidsperiode.
• Artikkelen ”Kommunene spiser rådmenn” fra KLP magasinet ga
derfor grunnlag for studiens tittel.
Problemstilling:
• 1) Hvor ofte skifter rådmannen stilling i norske kommuner? Ser man
på dette tilbake i tid fra 1991 og frem til 2010, har hyppigheten på
jobbskifter endret seg eller holdt seg stabil?
• 2) Kan strukturelle trekk ved organisasjonen (norske kommuner)
være med å forklare variasjonen i turnover blant rådmenn?
Metode og kartlegging
• Kvantitativ metode
• Datainnsamling – hentet fra Kommunenøkkelen og Statistisk
Sentralbyrå
• Total N = 417 kommuner
• Første undersøkelsen som er gjort på rådmenn hvor man har med
nesten hele populasjonen. (landets kommuner)
Kartlegging av turnover:
Bølgetendenser ved kommunevalg
Valg
Gjennomsnittlig antall
rådmannsskift
Valgår
0,70
1 år etter valg
0,84
2 år etter valg
0,75
3 år etter valg
0,48
Kommune
Antall skift
Folldal
7
Ål
7
Lund
7
Roan
7
Oppdal
7
Gildeskål
7
Mosvik
7
Fosnes
7
Bjarkøy
7
Nordkapp
7
Steinkjær
8
Moskenes
8
Verøy
9
Tysfjord
9
Forklaringsdelen av studien
• Det er kommunene (og ikke
rådmenn) som er enhetene i
denne studien.
• Det var derfor viktig å holde
variabler knyttet til rådmannen
borte fra studien og kun holde
fokus på kommunene.
• På bakgrunn av dette ble det
valgt ut variabler som man
teoretisk og hypotetisk sett
kunne anta at hadde en effekt
på om rådmannen skifter jobb
eller ikke.
• Variablene ble delt opp i tre
ulike kategorier
Kommunestørrelse
Sentralitet
Frie
inntekter
Vekst
pos/neg
Rådmannens
turnover
Netto
driftsresultat
Politisk
konsentrasjon
Andel Frp
Antall
partier
Kommunestørrelse
Sentralitet
Frie
inntekter
Vekst
pos/neg
Antall partier
Politisk
konsentrasjon
Andel Frp i
kommunestyret
Netto
driftsresultat
Rådmannens
turnover
Kommuner med 0-1 skift. Fordelt etter størrelse og
sentralitet
Størrelse gjennomsnitt 1990/2010
0-2999
Sentralitetskod Minst sentrale
e 2008
kommuner
25000+
Total
13
17
2
0
32
Mindre sentrale
kommuner
8
4
3
0
15
Noe sentrale
kommuner
5
17
3
3
28
12
16
11
2
41
38
54
19
5
116
Sentrale
kommuner)
Total
3000-9999 10000-24999
Kommuner med 7-9 skift. Fordeling etter størrelse
og sentralitet
Størrelse gjennomsnitt 1990/2010
0-2999
Sentralitetskod Minst sentrale
e 2008
kommuner
Mindre sentrale
kommuner
Noe sentrale
kommuner
Total
3000-9999
10000-24999
Total
6
3
0
9
2
1
1
4
1
0
0
1
9
4
1
14
Oppsummering av funn
• Overraskende stabil turnover blant rådmenn
• Bølgetendenser ved valg
• Politisk konsentrasjon, frie inntekter og sentralitet er de eneste av
de strukturelle trekkene ved kommunene som har en effekt på
rådmannsskift
• Likevel forklarer de svært lite (kun 3,6% av variasjonen) den
resterende forklarte variansen forklares av variabler utenfor denne
studien som vi ikke vet hva er.
TURNOVER
Watson og Harrets 2005
Det finnes tre typer rådmenn:
• Long servers
• Sitter lenge, gjerne i små kommuner
• Ladder climbers
• Begynner i små kommuner og fortsetter til større kommuner
• Single City Careerists
• Oftest i store kommuner. Har gått gradene. Klare, interne karriereveier
• Eller også kommer fra departement, fylkesmannnen, fylkeskommunen
osv
TURNOVER
Hva vet vi ellers om årsakene til at rådmannen forlater stillingen?
• Undersøkelser viser at
• Begrunnelsen for å slutte som rådmann er indviduell
• De fleste av rådmennene oppgir et antall årsaker til at de sluttet
• Rådmenn er attraktive ledere, spesielt i offentlig sektor
• De hyppigst forekommende årsakene er:
• Flytte nærmere familie, flytte hjem (Privat)
• Prøve noe nytt, større kommune, annen bransje (Pull)
• Slitasaje og samarbeidsproblemer med ny ordfører (Push)
TURNOVER
Hva er egentlig problemet rundt rådmennenes turnover?
• For mange slutter etter konflikt, eller oppgir at
samarbeidsproblemer er en viktig årsak til at de slutter
• KS Agenda rapporten (2010)
• Ca 30 % oppgir samarbeidsproblemer med ordfører
• Ca 20 % oppgir samarbeidsproblemer med øvrige politikere
• Kind og Schaug (Lotsberg 2005): 44 %
• Norsk Rådmannsforum: mellom 25-35 % klare konflikter siste 15 år
(gitt Kronens 60-80 rådmannsskift per år)
RÅDMANNENS SUKSESS
Resultatet fra KS-underrsøkelsen