Unge voksne og arbeid

Hva sier forskningen om effektive tiltak

Innhold

     Statistikk på psykisk helse og arbeidsdeltakelse Modeller for sammenhengen mellom arbeidsliv og nedsatt psykisk helse Er arbeidslivet brutalisert?

Arbeidsledighet og psykisk helse Metoder for arbeidsinkludering (hva sier evidensen)

   

Psykisk helse og arbeidsdeltakelse

Omtrent 80-90 prosent av de med svært alvorlige og stabile psykiske tilstander (f eks schizofreni) antas å være uten arbeid. (Marwaha & Johnson2004; Ruesch

et al.

2004).

For lettere psykiske lidelser, som angstlidelser, har man anslått at mellom 20 og 35 prosent er uten arbeid (Cook2006; Crowther

et al.

2001b; Stuart 2006).

Samtidig er det mange med psykiske lidelser som på tross av sine problemer har en tilknytning til arbeidslivet. En tverrsnittsundersøkelse i psykisk helsevern i 2003/2004 viste at overhalvparten av pasientene ved poliklinikkene var tilknyttet arbeidslivet i løpet av siste år (Gråwe

et al.

2005). Blant pasientene som mottok døgntilbud hadde 13 prosent eget arbeid eller sykepenger som hovedinntektskilde (Hagen &Ruud 2004).

Psykiske lidelser gir større risiko for uføretrygding blant unge enn annen sykdom

Psykisk lidelse  tidlig arbeidsufør?

Psykisk Muskel- og skjelett

Øker forekomst av psykiske lidelser?

 

NEI

, forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil

MEN

; Endring i samfunnets måte å forholde seg til disse på: 

Økende andel av de med jobbfravær har psykiske lidelser

Er arbeidslivet brutalisert?

Tre sentrale modeller for studiet av arbeidslivet og psykisk helse

 KRAV / KONTROLL modellen  Innsats – belønning ubalanse  Job-fit hypotesen match mellom arbeidets art og individets egenskaper

Sosial støtte (Karasek &Theorell)

KRAV

LAVE HØYE MYE Avslappet Læring Motivasjon Utvikling Sosial støtte LITE Passiv Risiko for stress og sykdom

Er arbeid helseskadelig?

   Arbeid helsefremmende for de aller fleste Tap av arbeid kan ha betydelig negativ helseeffekt Retur til arbeid kan forbedre helse Aronsson og Gustafsson (2005): Waddell and Burton (2006); Is work good for your health and

well-being?

London: Department of work and pensions

Tilrettelegging for sykenærvær

   

Individuell tilrettelegging for sykenærvær.

Personer med depresjon rapporterte at i forhold til arbeidsfunksjon opplevde man størst utfordringer i forhold til mental/interpersonlig funksjonsevne (konsentrasjon og teamarbeid).

Burton, Pransky, Conti, Chen og Edington (2004) Ansatte med ulike lidelser trenger ulik tilrettelegging for å kunne fungere i sitt arbeid og være sykenærværende. Graden av individuell tilrettelegging er en nøkkelfaktor for muligheten de med redusert arbeidskapasitet har til å arbeide . Johansson og Lundberg (2004)

Arbeidsledighet og psykisk helse

 Ledighet fører til økning i psykiske plager  Ledige som er aktive jobbsøkere får ofte økte plager  Alternative mestringsstrategier gir symptomlette (men ikke jobb)  McKee-Ryan et al 2005 metaanalyse

ARBEIDSSØKERE OG ARBEIDSTAKERE – BARRIERER OG UTSTØTING  Individuelle barrierer   åpenhet omkring at man har en psykisk lidelse (Boyce

et al.

2008;Marwaha & Johnson 2005).

Frykt for å bli syk(ere) ikke tåle prestasjonskravene, egne ambisjoner, selvtillit  Samfunnsbarierer  Stigma/holdninger hos arb. Giver og kolleger

Hjelpeapparatet

         Problemer med brukere med sammensatte bistandsbehov og som trenger parallell bistand og langvarig oppfølging Anerkjenner ofte ikke det ordinære arbeidslivet som en mulighet for ‘recovery’: Får mange i ”aktivitet”, men ikke i ordinært arbeid De som kommer i arbeid, ramler fort ut igjen De svakeste får ofte ikke tilbud Innsatsen legges før jobb, ikke nært eller innenfor arbeidslivet Det brukes mer tid med brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser Svake samarbeidsrelasjoner mellom tiltak, bedrift og resten av støttesystemet Uklar finansiering og uklare insentiver Svak bestillerkompetanse  Kilde: Spjelkavik

Arbeidsretta tilbud til utsatte grupper

   Skjermet: Utenfor det ordinære arbeidslivet  vernet/skjermet sysselsetting, aktivitet  Kvalifisering: Overgang til ordinært arbeidsliv kvalifisering, økt kompetanse  arbeidsforberedende trening, avklaring    Integrert: I det ordinære arbeidslivet kontakt, praksis, opplæring jobb på spesielle vilkår ordinær jobb, ev med kompens støtteordninger  Kilde: Spjelkavik

Skjermet

  Skjermet sysselsetting, beskyttet, alternativ eller aktiv og harmonisk vekst Få overganger til vanlige jobber (men forsøk på å flytte beskyttet til det ordinære) “the typical sheltered workshop staff lacked knowledge of what skills should be taught, how best to teach these skills, and how best to structure their programs to facilitate movement toward non sheltered, competitive employment” (Gold 1975, Rusch 1990)

Kvalifisering

   Fokus på klargjøring for arbeid, opprustning, kvalifisering, bestemte ferdigheter som skal på plass før en kan delta i arbeidslivet (GAP modellen)   Ansvaret legges til en ’rehabiliteringsindustri’ (bestiller – utførermodellen) Brukere er ”for svake” for arbeidslivet og må rustes opp  Finansiering av innsats/oppfølging før jobb: Kurs, kjeding, skjermet  Skaper insentiver til å bruke mer tid og ressurser på brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser “(the flow through model) has not worked as few people actually make it through the model” (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007, Storey 2000) Innlåsning, men høy brukertilfredshet

Integrert

   Innsats og ansvar legges til ordinære virksomheter  

Først jobb, deretter trening:

Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres Arbeidsplassbasert opplæring (i vid betydning)  Tilrettelegging (i vid betydning) = inkluderingskompetanse Integrerte tilnærminger øker ansettelsesgraden mer enn gradvise tilnærminger til arbeidslivet (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007) Arbeidsfokus tidlig i behandling fremmer tilfriskning. Vanlig hverdagsliv og jobb fremmer tilfriskning (Borg 2007, Borg & Topor 2007; Mykletun, Knudsen et al. 2009; Schafft 2009; Steihaug & Harsvik 2009).

Attføringsmetodikk - to hovedmodeller

Prevocational training support Train and place Individual placement and (IPS) Place and train

Trinnvis prosess. Person tas ut av arbeidskonteksten og behandles, veiledes, avklares, kvalifiseres. Tilbakeføres når fungeringsnivå er Personen blir i/går ut i ordinært arbeidsmiljø og mottar behandling, veiledning, kvalifisering samtidig.

Supported Employment

    Den modellen som AB (Arbeid med bistand) bygger på Utviklet først i USA for personer med alvorlige lærevansker Etter hvert utviklet som mer generell modell for alle med redusert arbeidsevne Europeisk modell EUSE (Europeisk Union of Supported Employment)

Tre elementer som må være til stedet (ansees grunnleggende)

   Betalt arbeid På det åpne arbeidsmarkedet Kontinuerlig og individuelt tilpasset støtte på/til arbeidsplassen

Individual placement and support (IPS) I

   begynnelsen av 1990-tallet Alvorlige psykiske lidelser faget psykiatrisk rehabilitering   behandling ikke nok jobb sentralt  Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana University, Deborah R. Becker & Robert E. Drake , New Hampshire Psychiatric research senter

IPS II

 IPS er en Spesialvariant av SE metodikk tilpasset målgruppen psykiske lidelser  Publiseringer siden 1996  Aksjonsforskning  Evidensbasert praksis

Resultater fra EQOLISE-studien

• IPS-deltakere hadde dobbelt så stor sjanse til å få arbeid (55 %

v

. 28 %) som de som hadde gejnnomgått tradisjonell yrkesrettet attføring. • IPS-deltakerne beholdt jobben lenger og tjente mer enn de som fikk hjelp via de beste lokale yrkesrettede attføringsprogrammene.

• De beste resultatene kom ved å iverksette IPS-prinsippene i sin helhet.

• Samarbeidet mellom helsearbeider og arbeidsliv var en avgjørende suksessfaktor. Det er spesielt viktig å ha løsninger som integrerer yrkesrettet og klinisk støtte.

• Resultatet av sysselsettingstiltakene ble påvirket av den lokale sysselsettingsandel/trygdenivåer, men IPS-tjenestene var likevel mer vellykket enn standardtiltakene.

• Folks psykiske helse ble ikke verre ved at de begynte å arbeide.

• En del av IPS-deltakerne forblir umotivert eller ute av stand til å opprettholde ordinær sysselsetting, men det er ikke mulig å identifisere disse menneskene i starten av et program. Dette viser at nulleksklusjon er svært viktig (Kilde Centre for mental health:Tilpasset etter Burns

et al

., 2007)

Oppsummert

 Psykiske lidelser er i økende grad årsak til sykefravær og uføre for yngre mennesker  Underkapasitet i behandlingsapparatet for lettere psykiske lidelser  De mest vellykkede tiltakene tilbyr behandling integrert med tiltak for å komme i eller beholde jobben