Transcript Hvorfor ruser ungdom seg?

Hvorfor ruser ungdommen seg?
Hans Olav Fekjær
Oslo 6.5.2011
Temaet er omfattende ...
Så jeg må konsentrere meg om det mest sentrale ved
ungdom og rus, og kan ikke bruke tiden på å snakke om
• Rus som voksenhets-symbol
• Alkoholvarer som hyggesymboler
• Alkoholvarenes smak
• Drikkepress
• Vinsnobberiet
• Forskningen som viser at de biologiske teoriene om
dopamin o.l. er feil
Det hevdes at rusmidler .....
• gir følelse av velvære
• gir godt humør
• øker selvtilliten
• fjerner hemninger
• bedrer kontaktevnen
• demper angst
• øker den seksuelle lysten
Er det magiske stoffer ?
Men vi vet alle at det ikke er sant,
for
• Noen blir glade og noen triste
• Noen blir snille og andre blir sinna
• Noen blir våkne og andre blir trøtte
• Noen blir aktive og andre blir passive
• Noen blir stille og andre pratsomme
• Noen blir vennlige og andre fiendtlige
o.s.v.
Man kan ”bli” hva som helst!
Hva er så kjennetegnet på det vi
kaller (kjemisk) rus?
Kjennetegnet er at
• enhver sinnsstemning, og
• enhver atferd
forklares med inntak av rusmidler.
Det antas å skje en forvandling av
personligheten, slik at individet ”ikke er seg
selv”.
Det ytrer seg ved at vi sier...
• Det skjedde fordi han var rusa/beruset
• Han visste ikke hva han gjorde
• Han er ikke egentlig slik
Samtidig tilsier vår generelle moral:
”Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.”
Kjemisk rus gir derfor en egen
frihetsfølelse
...som alle som har vært ”på fylla” har kjent:
”Nå er det ikke så farlig hva jeg sier og gjør”
Og det er ikke like farlig, for atferden har ikke de
samme konsekvenser for selvbilde og rykte.
Det er ikke like farlig om jeg...
•
•
•
•
•
•
•
•
•
sier noe andre synes er dumt
søker kontakt med det annet kjønn
danser dårlig eller synger falskt
uttrykker sterke følelser
mislykkes
foretar seksuelle impulshandlinger
gir blaffen i plikter og oppgaver
er hensynsløs og egenrådig
blåser ut all min aggresjon
”A self-handicapping strategy”
Vi bedømmer folk mildere hvis de er indisponert
eller har et handikap.
En lang rekke eksperimentelle studier viser at
når mennesker frykter nederlag, velger de oftere
å ta alkohol eller andre rusmidler (for å oppnå
mildere bedømmelse).
Et eksempel på self-handicapping
64 mannlige studenter fikk høre at de deltok i en
smakstest.
Halvparten fikk høre at de etterpå skulle møte
en gruppe unge damer som skulle notere på et
skjema hvor tiltrekkende de fant guttene.
De som fikk høre at de etterpå skulle vurderes
av unge damer, drakk gjennomsnittlig dobbelt så
mye som de andre.
Vanlige reaksjoner – eksempel 1
• Når en kvinne blir slått av partneren, kan
hun si at han er et ”brutalt beist”.
• Når han ikke gjør pliktene sine, kan hun si
at han er en ”doven slask”.
• Men hvis han har drukket først, sier hun:
”Han er egentlig snill, men drikker for mye”
Vanlige reaksjoner – eksempel 2
• Når en ung mann tas for tyveri, pleier
familien å reagere strengt.
• Men hvis han går på heroin, vil man si:
”Du må slutte med stoff!”
Da oppfattes ikke tyveriet som en ekstra
”synd” i tillegg til bruken av heroin.
Peer Gynt – på mor Aases dødsleie:
Peer: Jeg vet jeg har skylden. Hva gavner jeg
minnes derom?
Mor Aase: Du! Nei, den fordømte fyllen, fra den
var det ulykken kom. Kjære gutten min, du var jo
drukken, da vet en ei selv hva en gjør.
Begge finner trøst i fylla (men tilgivelsen gjør det
lettere for ham å gjenta atferden.)
Mange sier: Dårlig fylleatferd skyldes bare at
noen har ”drukket for mye”
Men med et alibi vil folk leve ut både gode og dårlige impulser:
• Den morsomme festdeltakeren
• Voldsforbryteren
• Den spontane vennen
• Den som bøller og gjør hærverk
• Den som flørter eller lar seg forføre
• Brannstifteren
Alt er en følge av den samme formildende omstendighet
Logikken forteller det samme som erfaringen:
Får vi mye av det gode, får vi mye av det dårlige også.
Vet man virkelig ikke hva man gjør – 1:
• Tenåringer har hjemme-alene-fest med stor
hemningsløshet. Plutselig kommer foreldrene hjem.
Øyeblikket etter er alle hemninger på plass...
• Hemningsløs slåsskamp i Storgata om natta. Så dukker
politiet opp....
”Plutselig ble jeg edru” er et vanlig fenomen.
Hemningsløs er man så lenge det passer.
Vet man virkelig ikke hva man gjør - 2
• Bare 5 % har minst to ganger siste år gjort noe de angrer
etter drikking
• Langt flere har gjort ting de setter pris på
Hvis man virkelig ikke visste hva man gjorde, så var det
tilfeldig hva som skjedde.
Folk ville heller betalt for å unngå en slik tilstand!
Men rus gir tilsynelatende en uimotståelig lyst til å
gjøre akkurat det en har lyst til.
For den som har mange forbudte impulser, kan det være
verdt både utgifter og helsefare...
Vet man virkelig ikke hva man gjør - 3
• Alkohol dannes naturlig av gjærsopper når karbohydrater
lagres i vann
• Antropologer fant at noen samfunn brukte alkoholen,
andre ikke
• De fant mange samfunn hvor selv høy promille ikke ga
hemningsløshet
• Der det var hemningsløshet, var det etter klare regler
• Flere samfunn lærte hemningsløsheten under den hvite
manns innflytelse
Vet man virkelig ikke hva man gjør - 4
• Men alkohol gjør da at en blir ”sløv”?
• Det gjør sovemidler like mye, uten å gi hemningsløshet
og normovertredelser når en er våken før, under og etter
søvnen
• Det spesielle ved rus er den tilsynelatende selektive
lammelsen av evnen til å huske atferdsnormer, mens
handlekraft og andre evner i god behold.
Ungdom er ikke bare de som mest bruker ulovlige
rusmidler, men bruker også alkohol mer til rus:
Hvorfor ruser ungdom seg mest?
• Ungdom er ferske i sin rolle som nesten-voksne
• Det må medføre usikkerhet – ”Vil jeg lykkes?”
• Det gir frykt for å dumme seg ut og behov for et alibi for
å utfolde seg
• Ungdommen er dagdrømmenes tid, fordi en har mange
forbudte lyster (f.eks. selvhevdelse og det annet kjønn)
• Da er det attraktivt ”å ikke vite hva en gjør”
• Alibiet rus øker motet og demper angsten
• Rusen gjør det ”tillatt” å leve ut forbudte lyster med et
minimum av skade på selvbilde og rykte
• Å være edru krever mer mot, særlig hvis andre er i rus
Men hvorfor bruke ULOVLIGE rusmidler?
• De fleste holder seg til hasj, evt. også
sentralstimulerende stoffer
• Å bruke det tross samfunnets sterke advarsler uttrykker
opposisjon mot ”the establishment”
• Bruken finner sted i grupper og miljøer som vil definere
seg som selvstendig tenkende avvikere
• Miljøene kan definere alkohol som verre pga bakrus etc.
Men hvorfor bruke heroin o.l.?
Norske data viser at de aller fleste tunge stoffmisbrukere har hatt store problemer i oppveksten:
Lærings/atferdsproblemer i skolen
70 %
En eller begge foreldre alkoholproblemer
53 %
Ikke vokst opp hos foreldre
33 %
Seksuelt misbrukt
25 %
Mobbeoffer
38 %
Gjennomsnittsalder ved første arrestasjon
15,9 år
Veien til tungt stoffmisbruk
• Traumene som tabellen viste, forteller at de kan ha det
lite trivelig både hjemme og i nærmiljøet
• Og særlig på skolen, hvor de dropper ut
• Da søker de miljøer med likesinnede
• ”Ikke de som mor ville jeg skulle leke med”
• I disse gruppene er stoffene et slags medlemskort som
skjelner ”oss” fra ”dem”
• Stoffbruken gir stadige oppgaver, en daglig jakt etter
penger og varer – ikke noe kjedelig liv!
Typiske uttalelser fra stoffmisbrukere
• ”Jeg tenker ofte på å slutte med dette livet, men
det er jo bare det jeg kan”
• ”Jeg må jo være narkoman, for ellers er jeg bare
en dust uten ordentlig ungdomsskole-eksamen”
• ”Problemet er ikke å slutte med stoff, men å leve
et annet liv”
Samfunnets hovedfeil overfor
tunge stoffmisbrukere
• Mange tror hovedproblemet er at de er ”hekta” på stoff
• Og venter at uten stoff skal de leve som oss andre
• Men de fleste har ikke levet ”normalt” fra puberteten
• Et hovedproblem er manglende selvtillit og ferdigheter
• Metadon o.l. kurerer stoffavhengigheten, men de fleste
bruker da andre rusmidler, beholder sitt miljø og sin
identitet som stoffmisbrukere
• Den vanskeligste utfordringen er å gi dem et verdig liv
uten urealistiske krav, by dem oppgaver de mestrer
Hvis du vil lese mer om dette,
- eller lese om forskningen bak
- eller finne henvisninger til relevant litteratur
Kan du lese i min bok
RUS – bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og
historikk
Gyldendal Akademisk, 3. utgave 2009.