Transcript Rusplan 2011 - Skien kommune

SKIEN KOMMUNE
SKIEN KOMMUNE
Personal og service
plass
de og
− den go
møte
e
d
n
e
r
e
d
inklu
Rusplan
2011–2014
www.skien.kommune.no
Innhold
DEL 1
1.Forord..................................................................................................................................................................................................................... 5
2.Innledning......................................................................................................................................................................................................... 9
3.Mål.............................................................................................................................................................................................................................. 9
3.1Hovedmål......................................................................................................................................................................................... 9
3.2Målgrupper..................................................................................................................................................................................... 9
3.3 Avgrensning og definisjoner..................................................................................................................................... 9
3.4Verdigrunnlag........................................................................................................................................................................... 10
3.5 Nasjonale føringer.............................................................................................................................................................. 10
4. Rusmiddelsituasjonen i Norge...............................................................................................................................................11
4.1 Alkoholomsetning i Norge.........................................................................................................................................11
4.2Medikamenter...........................................................................................................................................................................13
4.3Narkotika......................................................................................................................................................................................... 14
4.3.1 Legemiddelassistert rehabilitering i Norge..................................................................... 14
5. Rusmiddelsituasjonen i Skien............................................................................................................................................... 15
5.1Alkohol.............................................................................................................................................................................................. 15
5.2Medikamenter.......................................................................................................................................................................... 15
5.3Narkotika......................................................................................................................................................................................... 16
5.3.1 Legemiddelassistert rehabiliterin i Skien............................................................................ 17
5.4 Samarbeid med frivillige organisasjoner................................................................................................ 17
5.4.1 Skien Diakonale Senter.............................................................................................................................. 17
5.4.2 Tilja oppfølgningssenter........................................................................................................................... 17
5.4.3 Veiledningssenteret for pårørende.............................................................................................. 17
5.4.4 Nettverksguide, Røde Kors.................................................................................................................... 17
5.4.5Likemannsarbeid................................................................................................................................................ 17
5.5Bolig..................................................................................................................................................................................................... 18
5.6Tvang................................................................................................................................................................................................... 19
5.7 Fysisk aktivitet.......................................................................................................................................................................... 21
5.8Pårørendearbeid.................................................................................................................................................................. 22
5.9Kompetanse.............................................................................................................................................................................. 22
5.10 Samtidig rusavhengighet og alvorlige psykiske lidelser.................................................... 23
6. Behandling................................................................................................................................................................................................... 25
6.1Spesialisthelsetjenesten........................................................................................................................................... 25
6.1.1 Sykehuset Telemark..................................................................................................................................... 25
6.1.2 Borgestadklnikken......................................................................................................................................... 25
6.1.3 Samtun......................................................................................................................................................................... 25
6.1.4 Andre institusjoner........................................................................................................................................ 25
6.2 Samhandlingsreformen............................................................................................................................................. 25
6.2.1Grenlandspakken..............................................................................................................................................27
7. Tidlig intervensjon.............................................................................................................................................................................. 28
7.1 Beskrivelse av dagens tilbud................................................................................................................................ 28
7.1.1 På rett kjøl................................................................................................................................................................. 28
7.1.2Tiltaksenheten..................................................................................................................................................... 29
7.1.3TIGRIS........................................................................................................................................................................... 29
7.1.4Hjemmekonsulentene.............................................................................................................................. 30
7.1.5SLT..................................................................................................................................................................................... 30
7.1.6Barnevernstjenenesten............................................................................................................................ 30
7.1.7 Forebyggende helsetjeneste/Ungdommens helsestasjon.........................31
2
8. Omsorg og rehabilitering........................................................................................................................................................... 33
8.1 Beskrivelse av dagens tilbud................................................................................................................................ 33
8.1.1Døgnbehandling............................................................................................................................................... 33
8.1.2 Døgnopphold i institusjon uten avtale med helseforetaket....................... 33
8.1.3 Poliklinisk/ambulante tjenester.................................................................................................... 33
8.1.4 Lavterskel helsetilbud til rusavhengige (LAV)............................................................. 33
8.1.5 Oppfølging i egen bolig........................................................................................................................... 35
8.1.6 Heldøgnsbemannet botilbud........................................................................................................... 36
8.1.7 Oppfølging fra ruskonsulentene.................................................................................................. 36
8.1.8 Arbeid og aktivitet............................................................................................................................................ 37
9.Økonomi.......................................................................................................................................................................................................... 38
10. Evaluering og rullering.................................................................................................................................................................. 39
DEL 2 - Tiltak
Generelt
1.1Kompetanseheving............................................................................................................................................................................. 41
1.2 Årlig dialogmøte med frivillige organisasjoner i rusfeltet.................................................................. 41
1.3 Støtte opp om Sykehuset Telemarks søknad om flere akuttplasser................................... 42
Tidlig intervensjon
2.1 Ruskontrakter – «på rett kjøl».............................................................................................................................................. 42
2.2 Strategi/handlingssett ved nye trender i ungdomsmiljøet............................................................. 42
2.3 Dedikere personer/stillinger til å gjennomføre bekymringssamtaler................................ 43
2.4Hasjavvenningskurs.......................................................................................................................................................................... 43
2.5 Interaktiv nettside................................................................................................................................................................................ 43
Omsorg og rehabilitering
3.1 Mottak og oppfølgingssenter................................................................................................................................................ 44
3.2 Findal bofellesskap........................................................................................................................................................................... 44
3.3 Trinn 2 – Miljøpatruljen................................................................................................................................................................. 44
3.4Boliger............................................................................................................................................................................................................... 45
3.5 Lokalbaserte tiltak rettet mot unge (16) 18 -30 år........................................................................................ 46
3.6 Tur- og aktivitetstilbud.....................................................................................................................................................................47
3.7 Utvikle likemannsarbeid...............................................................................................................................................................47
3.8Videokonferanseutstyr....................................................................................................................................................................47
Referanser.................................................................................................................................................................................................................. 48
3
4
1. Forord
Rus og rusrelaterte problemer er sammensatte,
og det finnes ingen raske enkle svar. Det må være
et klart og tydelig mål for alle Skiens innbyggere
å bidra til at færrest mulig utvikler rusproblemer,
ikke minst våre barn og unge.
Vi må sikre gode oppvekstsmiljøer og ha mot nok
til å gripe tidlig inn når vi ser barn og unge som
er i ferd med å utvikle problemer. Det motet må
gjelde oss alle enten vi har dette som arbeidsfelt
eller «bare» er en venn eller nabo. Gro Harlem
Brundtland etterlyste tidligere «nabokjerringa»
På dette området trenger vi ikke bare nabo­
kjerringa men hele nabolaget til å bry seg.
Det er viktig at det finnes et tilbud til den
rus­avhengige og ikke minst til de pårørende. Vi
har i dag mange gode tilbud, men vi ønsker stadig
å bli bedre. Del 1 i denne planen beskriver situasjonen og tiltakene vi allerede har i Skien. Del 2
beskriver de nye tiltakene vi ønsker å gjennomføre i løpet av planperioden.
La oss ønske hverandre lykke til med arbeidet.
Skien september 2011
Rolf Erling Andersen
Ordfører
Rusavhengighet rammer ikke bare den rus­­
avhengige. Rus rammer samfunnet og familien
rundt. Kostnadene for samfunnet er store, men
for den enkelte familie er de enorme.
5
6
Hovedutvalgets innstillinger:
HOHV vedtar framlagte forslag til Rusplan for 2011-2014, med følgende kommentarer:
- Planen er svært omfattende, og gir et solid kunnskapsgrunnlag i forhold til nåsituasjonen og
utfordringer. Anbefalte tiltak ”forsvinner” imidlertid i teksten. Adm. anbefales å utarbeide en
kortversjon hvor foreslåtte tiltak tydelig framkommer. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser
bes satt opp med forslag til prioritering.
- HOHV ønsker jevnlig rapportering av arbeidet innenfor rusfeltet, og oppfølgingen av de tiltakene
som er nevnt i planen. Dette bør skje i forbindelse med den øvrige kvartalsrapporteringen fra
kommunalområdet
- HOHV stiller spørsmålstegn ved verdien av å opprette en egen interaktiv nettside om
rusmidler/-bruk. Det eksisterer allerede i dag flere slike nettsider.
- HOHV støtter forslaget om å dedikere personer/stillinger til bekymringssamtaler.
Dette på bakgrunn av erfaring med at det tar for lang tid før slike samtaler finner sted i dag.
Ansvaret bør være konkret plassert hos en utvalgt gruppe personer, som får som sitt særlige
ansvar å handle raskt ved avdekking av misbruk.
Adm. bes framlegge sak om dette tidsnok til at dette kan tas med i budsjettdrøftinger for 2012 og
øk.planperioden.
- Nytt tiltak 3.3: innkalle representanter fra NAV til samarbeidsmøte der punktet under 8.1.8. Arbeid
og aktiviteter er tema.
- Kartlegge omfanget og øke kompetansen for avdekking og avvenning blant kahtbrukere.
Hovedutvalg for helse- og velferd, 08.06.11
Heidi Hamadi
Leder
Kjerstin S. Hauge
7
8
2. Innledning
men det er kjennsgjerning at i disse overgangen
må vi som voksne eller hjelpere være ekstra
påpasselig.
Kan De fatte og begripe hvor de unge har sin
råskap fra skrev Jens Bjørneboe i 1965 i sitt
dikt Om ungdommens råskap. I et intervju med
ukebladet Aktuelt i 1969 uttalte nyansatt leder
i Uteseksjonen i Oslo, Bjørn Riiser, følgende;
Rusbehandlingen preges av
I disse spenningene skal hjelpetilbudene
utformes innenfor de tilgjengelige ressursene.
•
•
•
•
•
dårlig akuttilbud
for få behandlingsplasser
psykiatrien tar ikke ansvar
ettervernet svikter
mangler boliger
3. Mål
Skien kommune har en visjon; Skien – den gode
og inkluderende møteplass.
Denne visjon er i høyeste grad også gjeldende for
denne planen også
Ekspertenes ønskemål for rusfeltet ble omtalt
i samme artikkel. De ønsket et enhetlig hjelpe­
apparat der hjulene trekker sammen.
De fleste av oss kjenner igjen uttalelsene over. De
brukes i dag og er det da slik at ingen ting nytter?
Selvfølgelig nytter det!!
Vi har mange eksempler på at personer på vei ut
i rusavhengighet får hjelp til å endre kurs og at
personer som er rusavhengige får hjelp og bistand
til å komme ut av avhengigheten. En rekke av våre
innbyggere får og har fått hjelp til å bedre livs­
situasjonen sin.
Men vi kan heller ikke stikke under en stol at det er
en rekke særdeles vanskelige utfordringer knyttet
til arbeidet. Det ser ut til å være en særlig utford­
ring å fange opp, og ikke minst holde kontakt
med, unge og unge voksne i risikosonen. Det er
i noen tilfeller også svært vanskelig å komme til
med frivillig hjelp. Det kan være fordi den enkelte
ikke selv oppfatter at han har noe problem. De
kan ha en rusatferd som gjør at vi ikke kommer i
en posisjon hvor det kan gis adekvat hjelp fordi
kommunen ikke har hjemmel til gi hjelp ved bruk
av tvang.
Overganger er også et punkt som vi må øke bevisstheten vår omkring. Det kan være sårbarhetsfaser
som overgang fra barneskole til ungdomsskole,
fra ungdomsskole til videregående skole, fra
barnevernstjeneste til voksenverden, fra behandlingsinstitusjon til egen bolig. Slik kan vi holde på,
3.1 Hovedmål
Rusmiddelpolitikken i Skien har som overordna
mål å:
a) hindre utvikling av avhengighet til alkohol eller
narkotika
b) redusere de negative konsekvenser som
rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for
samfunnet
Rusmiddelpolitikk handler i stor grad om folkehelse og mye av arbeidet bør og skal ses i et
folkehelseperspektiv. Folkehelse handler om
overskudd til å mestre hverdagens krav. (Skien
kommune Folkehelseprogram 2008 – 2011).
3.2 Målgrupper
Utgangspunktet alle innbyggere i Skien, MEN
hovedvekten legges på de grupper som er i faresonen for å utvikle rusavhengighet eller allerede
har utviklet et rusrelatert problem
3.3 Avgrensninger og definisjoner
Forebygging defineres som tiltak rettet mot hele
befolkningen og omfattes ikke i denne planen.
Tidlig intervensjon defineres som tiltak rettet
mot noen målgrupper som er mer utsatt for å
utvikle rusproblemer eller personer som hvor
rusproblemer eller risikofaktorer er observert.
Skadereduksjon forstås som tiltak som har som
mål å redusere skadevirkningene av rusbruken.
9
Risikofaktor; en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres
med økt sannsynlighet for negativ psykososial
utvikling i fremtiden.
Beskyttelsesfaktor; en hvilken som helst faktor
hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan
assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling.
Som nevnt under målgrupper omfattes ikke det
generelle forebyggende arbeidet som gjøres
av foreldre, frivillige, lag og foreninger og det
offentlig av denne planen. Det generelle forebyggende arbeidet handler om gode og trygge
lokalsamfunn for alle.
Det kalles i mange sammenhenger, primærforebyggende arbeid. Denne planen er ingen
nedprioritering av forebyggende arbeid, tvert i
mot ønsker vi ansvarliggjøre alle. Forebyggende
arbeid er et felles ansvar for alle deltakere i
samfunnet.
3.4 Verdigrunnlag
Arbeidet med rusrelaterte spørsmål og rusav­
hengige mennesker utfordrer vårt menneskesyn
og verdihierarki. De ansatte og andre som
kommer i berøring med spørsmålene kommer
opp i mange etiske dillemmaer. Det må skapes tid
og rom til å diskutere disse dillemmaene.
Utfordringene knyttet til verdier kommer i
enkeltmøtene mellom mennesker, men også i
føringene for innhold og nivå på tjenestene til de
ulike grupp­ene.
Utfordringene er å:
• Forholde seg unikt til den enkelte person eller
famile man møter
• Har kunnskap og mot til å handle
• Bidra til reell brukermedvirkning
• Bidra til å reagere på og synliggjøre årssakssammenhenger
3.5 Nasjonale føringer
Regjeringen har en opptrappingsplan for rusfeltet
2006 til 2010 som er forlenget ut 2012. Regjering­en
arbeider med en stortingsmelding om rusfeltet, er
lovet høsten 2011, og meldingen skal ta utgangspunkt i erfaringene med opptrappings­
planen,
følge opp Stoltenbergs­utvalget rapport som ble
lagt frem høsten 2010 og behandle feltet hoved­
utfordringer og strategier.
10
De lovene som arbeidet er hjemlet i er
• Lov om barnevernstjenester
• Lov om sosiale tjenester
• Kommunehelseloven
Lov om sosiale tjenester og kommunehelseloven
vil etter hvert erstattes av ny Helse og omsorgslov.
Videre vil den nye Folkehelseloven får innvirkning
også på dette området.
Det er i tillegg utarbeidet forskrift og flere retningslinjer innenfor ulike områder. Retningslinjer skal
gjenspeile «best practice» utfra nåværende kunnskap. Det er utarbeidet retningslinjer for;
• Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
• Gravide i Legemiddelassister rehabilitering
• For personer med samtidig ruslidelse og
psykiske problemer
Arbeidet med rusavhengige i kommunen er
hjemlet i Lov om sosiale tjenester og Kommunehelseloven. Disse lovene vil etter hvert erstattes
av en ny Helse og omsorgslov. Videre vil den nye
folkehelseloven få betydning på området.
Kunnskapsgrunnlag
IRIS (International Research Institute of
Stavanger) gjennomført på oppdrag av Sosial- og
Helsedirektoratet i 2007 en kunnskapsoppsummering omkring tidlig intervensjon på rusfeltet
(Rapport IRIS – 2007/021). De oppsummerer at
vi har et godt kunnskapsgrunnlag overfor tiltak
mot barn i barnehage og grunnskolealder, og
deres familier. Videre at det er tilsvarende solid
grunnlag for tiltak rettet mot risikofylt alkoholbruk blant voksne. Den største svakheten er
kunnskapsgrunnlaget i forhold til unge over 15
år. Det gjelder både i forhold til bruk av illegale
rusmidler og utvikling av risikofylte alkoholvaner.
4. Rusmiddelsituasjonen i Norge
For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at
kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen
i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske
stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus.
4.1 Alkoholomsetning i Norge
Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge
bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor
grad med nytelse og behag, og majoriteten av
befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av
alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall
personer som bruker alkohol på en måte som er
problematisk, men et anslag fra SIRUS viser til at
det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i
Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne
regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren
alkohol hver dag i gjennomsnitt, og en mann om
han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer
og skader som følge av sitt alkoholbruk.
selv om gutter/menn fortsatt drikker mer enn
jenter/kvinner.
Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år
1
2
Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket
som er interessante: Totalforbruket, hvor mange
som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto
høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større
omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget
av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og
på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt
sentralt mål for forebygging må være å redusere
det totale forbruket av alkohol i samfunnet.
Totalomsetningen av alkohol har vist en økende
tendens siden 1993, bortsett fra i 2008-2009,
hvor det var en liten nedgang. I 1993 var totalforbruket 4,55 liter ren alkohol per innbygger
over 15 år. I 2009 var totalforbruket 6,68 liter ren
alkohol. Figur 1 viser den årlige økningen i totalomsetning fra 1999 og fram til og med 2009. Av
figuren framgår det at øl er den mest populære
alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin
øker mest.
Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker størst
belastninger både i et individuelt perspektiv, i et
familieperspektiv og i et samfunnsperspektiv.
Alkoholforbruket blant jenter/unge kvinner øker
relativt sett mer enn blant gutter/unge menn,
1 Statens institutt for rusmiddelforskning.
2 10 cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin
eller vel 2 liter pilsnerøl.
* Inkluderer rusbrus
(www.sirus.no)
SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser
om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom
i alderen 15-20 år. Disse undersøkelsene viser
at omtrent 80 % av ungdommene har drukket
alkohol noen gang (Vedøy, T. F. og Skretting, A.,
2009). Debutalderen har vært mer eller mindre
stabil over flere tiår. Siden årtusenskiftet har
gjennom­
snittsalderen for første gangs bruk
av alkohol vært mellom 15 og 15,5 år (ibid). Øl
var den drikkesorten flest oppgav å ha drukket.
Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol
har vært større enn andelen gutter i de senere
årene, men gutter har fremdeles et høyere
konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de
drikker større mengder når de drikker eller at de
drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi
at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes.
Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som
deres mødre gjorde på samme alder.
I perioden 2006-2008 sa nesten to av tre
ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av
de seks siste månedene. Det var en noe større
andel jenter enn gutter som oppgav at de hadde
vært beruset i løpet av de siste seks månedene,
mens det var flere gutter enn jenter som oppgav
å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av
de seks siste månedene. Alkoholbruk siste 4 uker
11
har vært relativt stabil i perioden 1986-2008, og
ca. 60 % av 15-20 åringene sa de hadde drukket
alkohol i løpet av de siste 4 ukene (Vedøy, T. F. og
Skretting, A., 2009).
Hvis vi ser på aldergruppen 19-20 år, så har
beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt
fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008
(www.sirus.no).
Det drikkes også betydelige mengder uregistrert
alkohol i Norge, i form av legalt tilvirket hjemme­
laget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent
brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol
importert i forbindelse med utenlandsreiser. I
Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre
ca. 25 – 30 % av totalforbruket (Rusmidler i
Norge, 2009).
Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye
generasjoner drikker mer enn de foregående.
Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll
opprettholdes, samtidig som det etableres et
kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer
på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved
kulturelle anledninger. En økende middelklasse
med god økonomi bidrar også til økt salg av
alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge
12
de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften.
Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere
gjennom økning i antall skjenkesteder.
Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra 4
693 i 1992 til 7 230 i 2008 – en økning på 65 %.
Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3
(høyst 60 % vol) er nå 82 %, mens den i 1992 var
på 40 %. Antall vinmonopol har økt fra 109 i 1992
til 248 i 2009. Antall salgssteder har gått noe ned
i perioden – dette skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger.
Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene
samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk.
Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i
2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær
og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet
til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder
knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi
og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen.
De fleste skader og ulykker relatert til bruk av
alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak,
men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus.
Det anslås at det ferdes 15 000 sjåfører i trafikken
hver dag under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det
er grunn til å tro at dette er et moderat anslag.
Under­søkelser viser at to av tre drepte sjåfører er
påvirket av rusmidler (Actis, 2008).
I 2008 var det 344 dødsfall i Norge som skyldes
bruk av alkohol som underliggende dødsårsak
(www.ssb.no). I disse tallene ligger ikke dødsfall
som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har
vært med i bildet.
Av 27 personer som begikk drap i Norge i 2009,
var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i
omlag 50 % av tilfellene (www.politi.no).
Alkohol er også det rusmiddelet som kan
påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir
Rapport 06/2005). Alkohol beveger seg lett
over i morkaken og finnes i fostervannet når den
gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt
skadelig for hjernens og sentralnervesystemets
utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød,
redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød,
misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom
(FAS), som er en av de hyppigste årsaker til
mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan
skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man
kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er
skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folke­
helserapport 2010/2: 29).
Vi vet også at når foreldre ruser seg forstyrrer
det tilknytningen mellom barn og foreldre. Noen
barn får langtidsskader når av dårlig tilknytningen
og samspill mellom foreldre og barn.
4.2 Medikamenter
Det er også viktig å være oppmerksom på at
misbruk og avhengighet av vanedannende og
narkotiske legemidler er et økende problem.
I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en
relativt sterk økning i salget av vanedannende
legemidler, mens det fra 2008-2009 har holdt
seg ganske stabilt (www.sirus.no). Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU
2003:4 «Forskning på rusmiddelfeltet» peker på
at det sannsynligvis er et betydelig omfang av
personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig
misbruk. Omfanget av avhengighet, helse­
messige skader og sosiale kostnader knyttet til
misbruk av vanedannende legemidler har vi lite
kunnskap om (www.regjeringen.no/hod).
13
Reseptregisteret viser at i 2008 fikk 483 000
personer utlevert legemiddel i gruppe opiodier,
396 000 mennesker fikk utlevert sovemiddel/
beroligende middel, mens 285 000 personer fikk
angstdempende midler (Rusmidler i Norge 2009)
4.3 Narkotika
Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite
utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne
og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre,
omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk
av narkotika er derfor å anse som misbruk. Blant
annet derfor er det komplisert å finne på­litelige
tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har
imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser
av ungdom i alderen 15-20 år, noe som kan gi
en pekepinn på utviklingen på dette området.
I de senere år har det vært en jevn nedgang i
ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5
% at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har
også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og
frem til 2008, i andelen som stiller seg positive
til legali­sering av cannabis og som sier at de ville
prøvd cannabis dersom det var legalt.
14
den store økningen i antall personer i legemiddel­
assistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i
dag (www.sirus.no).
Antall reaksjoner for narkotikakriminalitet etter
straffelovens § 162 og legemiddelloven har økt
fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2001.
Etter dette har antallet sunket noe (www.sirus.
no).
Figur 2 Antall anmeldte narkotikalovbrudd
En liten prosentandel av ungdommene i alderen
15-20 år oppgir at de noen gang har brukt andre
illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir
flest å ha «sniffet», ca. 5,1 % i 2008. Tendensen
for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy,
er den samme som for cannabis. Det var en
liten økning i andelen som oppgav bruk av disse
rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter
årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen
som oppgir bruk av slike rusmidler (www.sirus.no)
4.3.1 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
i Norge
Substitusjonsbehandling med metadon ble
gjort til en landsdekkende behandlingsform for
opioid­avhengighet fra 1998. I 2011 er det ca 6000
pasienter i behandling ved legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) i Norge. Det har vært en jevn
økning i antall LAR-pasienter fra 1999, hvor det var
719 personer i behandling (www.sirus.no). Helsedirektoratet har anslått at ca. 7 000 mennesker
med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av
LAR i Norge, men anslaget er usikkert.
Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008
var 8 800 – 12 500, hvorav 2 400 – 3 400 holdt
til i Oslo og 6 400 – 9 100 holdt til utenfor Oslo
(Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca.
85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i
Norge (www.sirus.no).
Det er utarbeidet en forskrift og retningslinjer
for LAR behandling (IS-1701). Videre er det
ut­
arbeidet retningslinjer for gravide LAR pasienter. De retningslinjene har vært ute til høring
og Helsedirektoratet har planer om de skal iverksettes fra april 2011.
Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet
økte antall overdosedødsfall i Norge, med en
topp på 338 overdosedødsfall i 2001. Etter dette
har antallet gått ned, og i 2009 døde 183 personer
som følge av overdose (www.sirus.no). Injisering
er en spesielt risikofylt måte å innta narkotika på,
og de høye tallene for antall overdosedødsfall i
Norge er et uttrykk for dette. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer
også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. En grunn til at antallet som dør som følge
av overdose har gått ned de siste årene, kan være
Bakgrunnen for at det er utarbeidet retningslinjer
omkring gravdie LAR pasienter er det etter hvert
er mange kvinner i fertil alder som deltar i LAR.
I Norge er det født ca 300 barn av kvinner som
deltar i LAR. En stor del av disse barna, ca 2/3,
fødes med NAS (neonatalt abstinenssyndrom) og
det innebærer at de må behandles med morfin de
første ukene etter fødsel.
5. Rusmiddel­situasjonen i Skien
Som nevnt tidligere kan rusmiddelsituasjonen i Skien i stor grad sammenlignes med tall som
gjelder for hele Norge. Men vi har noen rapporter og tall som kan bidra til å si noe mer konkret om
situasjonen i Skien.
5.1 Alkohol
Skien har en vedtatt alkoholpolitisk handlingsplan for perioden 2008 – 2012.
Pr mars 2011 har vi 63 skjenkebevillinger og 32
salgsbevillinger.
Ut fra tallene om storforbrukere av alkohol i Norge
er det grunn til å tro at vi i Skien har mellom 1000
til 3000 personer (2-6%) med et problemfylt
bruk av alkohol. En del av disse personene har
omsorg for mindreårig barn.
Skien har i perioden 2008 – 2010 som en av 8
kommuner deltatt i Kontrollprosjektet i regi av
Helsedirektoratet hvor målet har vært å redusere overskjenking og skjenking til mindreårige.
Skien deltar også i programmet «Ansvarlig vertsskap» som har samme målsetting. Det viktigste i
programmet er å bevisstgjøring og kompetanseheving blant ansatte og ledere på skjenkesteder,
systematisk samarbeid med bransjen og politiet.
5.2 Medikamenter
Telemark ligger på landstoppen når det gjelder
foreskriving av en del avhengighetsskapende
legemidler. Fylkeslegen i Telemark er meget
bekymret for dette og har iverksatte egne tiltak
for å redusere foreskrivingen av A-preparater og
andre vanedannende medikamenter. Det er i perioden 2005 til 2010 en jevn nedgang i foreskriving
av legemidler med noen unntak. Det har vært en
økning på de medikamentene som også er populære i rusmiljøet de siste årene. Men ut fra forbruk
1.halvår 2010 ser det ut som det vil være en
nedgang eller stagnasjon i økningen i forbruk på
morfinpreparater og beroligende medikamenter.
Utdrag fra
reseptregisteret
Forbruk av
legemidler i
Skien
2005-2010
Virkestoff
Klonazepam
Rivotril
Virkestoff
Diazepam
Stezolid
Valium
Vival
Virkestoff
Oksazepam
Alopam
Sobril
Virkestoff
Alprazolam
Xanor
Virkestoff
Nitrazepam
Apodorm
Mogadon
Døgndoser pr
1000 innbygger
2005
398
4472
4133
2075
3735
Døgndoser pr
1000 innbygger
2006
387
4096
4345
1733
3923
Døgndoser pr
1000 innbygger
2007
413
3947
4480
1544
3722
Døgndoser pr
1000 innbygger
2008
376
3792
4718
1455
3662
Døgndoser pr
1000 innbygger
2009
419
3774
4812
1413
3503
Døgndoser pr
innbygger
Første halvår
2010 MERK!
190
1825
2257
647
1586
15
Utdrag fra reseptregisteret
Forbruk av legemidler i Skien
2005-2010
Virkestoff
Flunitrazepam­
Flunipam
(Rohypnol)
Virkestoff
Oxycodon
Oxynorm
Oxycodon
Oxycontin
Virkestoff
Morfin
Dolcontin
Depottabletter
Virkestoff
Kodein og
Paracetamol­
Paralgin forte
Pinex forte
tabletter
Døgndoser pr 1000
innbygger
2005
963
276
259
3953
Døgndoser pr 1000
innbygger
2006
826
295
198
3593
Døgndoser pr 1000
innbygger
2007
709
291
282
3398
Døgndoser pr 1000
innbygger
2008
649
398
346
3350
Døgndoser pr 1000
innbygger
2009
596
559
342
3337
Døgndoser pr
innbygger
Første halvår
2010 MERK!
259
272
122
1613
Kilde: Elisabeth Eriksen Reseptregister
5.3. Narkotika
Beskrivelse av narkotikasituasjonen i Skien er
usikker, men når vi sammenholder opplysninger
fra flere ulike miljøer gir det en indikasjon på
hvordan situasjonen er. Tilgjengligheten til narkotika ser ut til å være god i Skien. Det melder både
politiet og hjelpeapparatet. Fra politiet meldes
det også om høy aksept for bruk av narkotika i
deler av befolkningen (Trendrapport 2009). Hasj
er det mest utbredte narkotiske stoffet og brukes i
flere ulike miljøer. Amfetamin oppleves også som
lett å skaffe. Kokain er i Skien, som ellers i landet,
noe økende men omfanget er høyst usikkert. Bruk
av heroin er redusert og til tider er det svært lite
heroin i byen vår. De andre rusmidlene slik som
GHB er det grunn til å tro det er lite av. Men de
dukker opp med ujevne mellomrom.
Fra Kartlegging av levekår i Skien (Gustavsen og
Sannes 2009) meldes det fra noen informanter
om bekymring for bruk av khat særlig blant somaliske menn. Skien har relativt få personer med
innvandrerbakgrunn registrert i hjelpeapparatet
for voksne, noen flere blant ungdom.
I 2008 ble 63 personer under 18 år anmeldt for
narkotikalovbrudd. Tallet sier lite om omfanget og
bruk av narkotiske midler blant gruppa, men heller
sier noe om politiets innsats (Trend­
rapporten
2009). Men det er en kjennsgjerning at det er det
16
høyeste tallet som er registrert de siste 10 år. Av de
63 personene var 15 jenter og 48 gutter.
I aldersgruppen 18-23 år var det anmeldt 168
personer for narkotikalovbrudd hvorav 138 gutter
og 30 jenter
5.3.1 Legemiddelassistert rehabilitering i Skien
LAR behandling i Norge (og Skien) er en del av
spesialisthelsetjenestens ansvar. Det gjelder
inntak og utskrivelse fra behandlingen. Det er
knyttet til Distriktspsykiatriske Senter ved Sykehuset Telemark. For de pasientene som er fra
Skien er det gjort en avtale med Sosialmedisinsk
senter om utdeling av metadon eller Subutex. Pr
februar 2010 er det 122 personer fra Skien som
deltar i LAR. 31 er kvinner. Deltakerne har et vidt
spenn i alder hvor den eldste er 66 år og en yngste
er 24 år. Gjennomsnittsalderen er 42,6 år.
Kommunens oppgave er i stor grad å bidra til
rehabiliteringen av disse pasientene. Dvs sikre
bolig, helse, økonomi og arbeid/aktivitet
Kun et fåtall av deltakerne er i lønnet arbeid og et
stort antall er uføretrygdet.
I Skien er det født 4 barn av kvinner under LAR
behandling.
5.4 Samarbeid med frivillige
organisasjoner
Frivillige organsisasjoner har lang tradisjon og
spilt en sentral rolle innenfor rusfeltet både på
behandlingssiden og på omsorgssiden. Etter
hvert har noen av de frivillige organsisasjonene
blitt spesialisert, eksemplevis Blå Kors. Da er de
neppe å regne som frivillige organisasjoner på
rusfeltet, men mer som private ideelle aktører.
Kommunen har et godt utviklet samarbeid med
frivillige organisasjoner på lokalplan. Vi har skriftlige samarbeidsavtaler med Skien Diakonale
Senter, Kirkens sosialtjeneste (Tilja), Telemark
Røde Kors (Nettverksguide) og Norske Kvinners­
Sanitetsforening (Veiledningssenteret for pårør­
ende).
Videre gjennomfører Frelsesarmeen lørdagsfrokost og noen losjer har enkelttiltak for
rusavhengige, for eksempel julemiddag.
Vi har også en samarbeidsavtale med 4 organisasjoner innenfor psykiatrien, en del av deres
medlemmer har også rusproblematikk.
Vi har valgt å samarbeide med organisasjoner
som har et godt fundament og en solid organisasjon i ryggen. Dette for å unngå personer/
organisasjoner som har et kortsiktig økonomisk
motiv eller har en mangelfull organisasjon.
Organisasjonene spiller en rolle i et behandlingsforløp eller tiltakskjede. Vi har også prioritert
organiasjoner som gir et tilbud som administrasjonen mener er mangelfullt i vårt eget tilbud
eller bør styrkes.
5.4.1 Skien Diakonale Senter
Skien Diakonale Senter er en stiftelse og er
eid av 18 menigheter. Det er ulike menigheter
innenfor både statskirke og frimenigheter. De har
et dagsenter som er et værested hvor de kan få
mat, vask av klær og sosialt samvær. Det er 40
til 60 brukere innom hver dag. Natthjemmet har
tilbud om overnatting til personer som ikke har
noe sted å bo. De skal ha 9 plasser men det er 2 til
5 personer som benytter dette hver natt. Hybel­
shuset har 12 hybler. Senteret har 8,3 årsverk og
mottar 3,1 millioner kroner i støtte fra kommunen.
De mottar også støtte fra Helsedirektoratet.
5.4.2 Tilja oppfølgingssenter
Tilja er et senter som drives av Kirkens sosial­
tjeneste og holder til i Bøleveien. De er primært
et senter som skal gi et tilbud til personer som har
blitt rusfri eller er på vei ut i rusfrihet. Målsetting
er å hindre tilbakefall og bidra til sosial inkludering. Det skjer gjennom ulike aktiviteter og det
brukes mye tid på kreative prosesser. Det er 5,5
årsverk ved senteret og de mottar ca 600 000
kroner i støtte fra kommunen. De mottar støtte
fra sentrale myndigheter og prosjektmidler. 62
personer hadde et tilbud ved senteret i løpet av
2010.
5.4.3 Veiledningssenteret for pårørende
Veiledningssenteret for pårørende drives Norske
Kvinners Sanitetsforening avd Telemark. De har
kontorer i Humanitetens Hus, men betjener i prinsippet hele gamle Helse Sør. De er et lavsterskel
tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige. De har
1 stilling, men har fått prosjektmidler til å ansatte
en person til etter stor pågang. Kommunen gir
tilskudd på 100 000 kroner og resten finansieres
fra Helsedirektoratet.
5.4.4 Nettverksguide Telemark Røde Kors
Nettverksgruppene er et tiltak som skal bidra til
bygging av nettverk og økt livskvalitet for tidligere
rusavhengige, psykisk syke og deres barn. Nettverksgruppen skal bidra til å motvirke ensomhet,
øke deltagernes sosiale kompetanse, styrke
den enkteltes opplevelse av mestring og på den
måten hindre tilbakefall til rus. Vi har en skriftlig
samarbeidsavtale hvor måltallet er 40 deltakere.
De mottar 120 000 kroner i støtte fra kommunen.
En ansatt koordinator i Røde Kors og frivillige
driver ukentlige fellesaktiviteter. Deltagere med
spesielle behov eller stor grad av ensomhet får
tilbud om en-til-en oppfølging fra frivillige.
NYTT TILTAK 1.2 – Gjennomføre årlige
dialogmøter med frivillige organisasjoner
5.4.5 Likemannsarbeid
Likemannsarbeid er i løpet av årene blitt et pedagogisk virkemiddel og en omsorgsarena for flere
brukergrupper i helsearbeidet. Dette er en erfaringsutveksling og rådslagning mellom mennesker
i samme situasjon. Arbeidet i rusfeltet vil ha nytte
av dette redskapet som gir brukere unike muligheter til å dele egne erfaringer i sin hverdag.
NOU (2005:3), «Fra stykkevis til helt», slår fast
følgende:
«Formene for likemannsarbeid defineres av hver
brukergruppe, og har derfor utviklet seg til å bli et
bredt spekter av tiltak. Å dele erfaringer, praktisk­
17
kunnskap og følelsesmessige opplevelser, er
grunnlaget for tiltakene. Gjennom å samtale om
hverdagserfaringer bearbeides situasjonen, og den
enkelte kan finne støtte til å komme videre i sin egen
mestringsprosess.» Og videre: « Samhandling med
helsetjenesten i driften av tiltakene er viktig. For nye
brukere kan det være avgjørende at helsetjenesten
formidler informasjon om at slike tiltak eksisterer.
Sett fra helsetjenestens ståsted representerer like­
mannsarbeid et unikt brukerstyrt tilbud som den
profesjonsbaserte helsetjeneste ikke vil kunne tilby
på samme måte.»
Skien disponerer i alt ca 950 kommunale boliger,
hvorav ca 300 er boliger som er forbeholdt sosialt
vanskeligstilte. For personer med rusproblemer
kan disse boligene være det eneste boligtilbudet
ettersom de ofte har vansker med å skaffe og
beholde boliger på det private markedet. Vi ser
at lange ventelister på kommunale boliger kan by
på utfordringer da personer i perioder vil kunne
bli stående uten fast bolig. I slike og lignende
situasjoner har Skien kommune avtale med Skien
Diakonale Senter om natthjem og midlertidige
botilbud.
I tråd med veileder IS-1344, «Å være i samme
båt», er det viktig å klargjøre hva likemannsarbeid­
er, hvorfor vi bør satse på dette og hvordan vi
skal organisere og videreutvikle dette arbeidet.
Vei­lederen sier at likemannsarbeid:
Boveilederteamet er et ambulerende team som
bistår personer som i perioder trenger støtte og
veiledning for å mestre dagliglivet. Arbeidsoppgavene innbefatter ofte kartlegging, forbedring og
stabilisering av boevne. Det arbeides i bruker­ens
eget hjem, og målet er å oppnå størst mulig grad
av trivsel og selvstendighet. Et slikt tjenestetilbud
bidrar til at personer klarer å bevare et stabilt
boligforhold.
• er en organisert samhandling som skjer mellom
mennesker som er i samme båt, og hvor selve
samhandlingen har som mål at erfaringer skal
utveksles på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag
• vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem
som inngår i samhandlingen har lengre og mer
bearbeidet erfaring enn de øvrige. Først når en
har fått bearbeidet sine egne erfaringer, kan en
formidle disse videre på en god og hensiktsmessig måte
• baserer seg på egenbasert erfaring og er ment
å være en støtte og veiledning til andre i samme
situasjon
• er ulønnet, men er ikke en erstatning for betalt
arbeid. Det tar tid og er for viktig til å bli tatt som
en selvfølge
• skal ikke være erstatning for offentlig/privat
omsorg og utføres normalt av ikke-profesjonelle
• trenger ressurser for å fungere og er et arbeid
du ikke finner et fasitsvar på
Likemannsarbeid er et kjent begrep i de fleste
frivillige organisasjoner. Det vil være naturlig å la
likemannsarbeidet være en del av samarbeidet
med de frivillige organisasjonene i rusfeltet.
NYTT TILTAK 3.7 – inngå avtale med brukerorganiasjon om likemannsarbeid
5.5 Bolig
Boliger er et stadig tilbakevendende problem.
De ansatte bruker mye tid på å skaffe og beholde
boligen. Alle kan bo, men alle kan ikke bo alle
steder i noen perioder.
18
Det har de siste årene blitt synliggjort et behov
for en type opptreningsboliger. Med dette menes
et boligtilbud som kan fungere som et trappetrinn inn til egen bolig. Målgruppen for et slikt
tjeneste­tilbud vil kunne være de personene som
per dags dato har store mangler i boevne, og som
vil trenge omfattende hjelpetiltak for å lære seg
å bo selvstendig. Disse personene har en såpass
stor grad av rehabiliteringspotensiale at de ikke
har behov for varig bemannet bolig. Samtidig vil
de i en periode kunne trenge mer bistand enn det
eksempelvis boveilederteamet har kapasitet til å
tilby. I dag mottar disse type brukere sammensatte tjenester fra blant annet boveileder­team,
rusteam og hjemmetjenester. Dette byr på utfordringer i forhold til å yte helhetlig og skredder­sydd
bistand. Med et boligtibud i form av en trappetrinnsmodell kunne disse brukerne fått tilbud om
en bemannet bolig i en tidsavgrenset periode.
Det kunne blitt tilbudt intensiv botrening i en
oppstartsfase. Etter hvert som beboeren oppnår
større grad av mestring og trygghet, ville det
vært hensiktsmessig med en overflytting til en
bolig på «et høyere nivå». Dette vil da innebære
mindre grad av tjenestetilbud, og stille større krav
til selvstendighet hos beboeren. Målet vil være
at personen så blir i stand til å benytte seg av et
ordinært botilbud, eventuelt med oppfølging fra
eksisterende ambulante tjenester.
5.6 Tvang
Særlige tiltak for rusmiddelavhengige skal i
utgangspunktet og i hovedsak være basert på
fri­villighet, jf. lov om sosiale tjenester § 6-1. I
henhold til §§ 6-2 og 6-2a i loven kan sosial­
tjenesten (i Skien kommune representert av
Enhet for boveiledning og rustiltak) fremme sak
for fylkesnemda om plassering og tilbakehold
uten eget samtykke, dersom hjelpetiltak etter
§ 6-1 ikke er tilstrekkelig. Et vedtak etter § 6-2
kan treffes dersom en klient utsetter sin fysiske
eller psykiske helse for fare ved omfattende og
ved­
varende misbruk. Klienten kan da holdes
tilbake på egnet institusjon i opptil tre måneder.
Et vedtak etter § 6-2a treffes med det formål å
hindre eller begrense sannsynligheten for at det
ufødte barnet påføres skade av mors rusmiddelbruk.
Det vil være viktig å avverge tvangsvedtak som
ikke er nødvendig fordi behandlingen kan tilrette­
legges gjennom frivillige tiltak, eller der hvor
tvang av andre grunner ikke er hensiktmessig.
Etter § 6-1a har også sosialtjenesten plikt til å
vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende.
Bestemmelsene i §§ 6-2 og 6-2a gir adgang til å
holde låste dører eller treffe andre nødvendige
sikkerhetstiltak for å holde klienten på institusjonen, eller hente klienten tilbake ved rømning.
Adgangen er tidsbegrenset. Muligheten til å holde
tilbake gir institusjonen og sosialtjenesten rett og
plikt til å engasjere seg faglig når avnehgigheten
av rusmidler kan få alvorlige konsekvenser for
klienten og/eller dennes ufødte barn.
Retten til å holde klienten tilbake uten vedkommendes samtykke kan gjøre det mulig å:
• Bedre klientens fysiske eller psykiske helse
• Tilrettelegge en tilværelse for en varig vei ut av
rusmiddelavhengighet
• Gjenopprette evnen til å tenke klart rundt egen
situasjon
• Forhindre barn fra å fødes med abstinenser,
misdannelser og senskader
• Legge til rette for at klienten kan ta seg av
barnet etter fødsel
• Bygge relasjon til viktige mennesker i tiltaks­
apparatet
Å holde et menneske tilbake mot eget samtykke
er et alvorlig inngripen i den enkeltes integritet.
Selve tilbakeholdelsen vil kunne provosere fram
et forhold mellom klient og tiltaksapparat som
motvirker formålet med oppholdet. Oppholdet
skal ikke være straff, og ingen erfaringer tyder på at
tvang i seg selv har noen virkning på avhengig­het.
Et vedtak om tilbakehold uten eget samtykke,
stiller derfor særlige krav til de ruskonsulentene/
fagmiljøene som skal utarbeide og iverksette
vedtaket.
Arbeidsprosessen
Sosialtjenesten oppgaver og roller ifht §§ 6-2
og 6-2a ivaretas av en, helst to ruskonsulenter.
Ruskonsulenten(e) skal forberede, fremme,
gjennomføre og følge opp tvangssakene etter
sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. I den
forbindelse blir også ruskonsulenten den koordinerende instans.
Det kreves et grundig forarbeid fra sosial­tjenesten
før saker etter §§ 6-2 og 6-2a legges frem for
fylkesnemda. Dette innebærer at sosialtjenesten
i forkant av saken må kunne dokumentere at
klient­
ens rusmiddelmisbruk vil kunne være til
skade for seg selv og/eller det ufødte barnet.
Man kan med fordel være to ansatte fra sosial­
tjenesten om saken. Dette letter drøftinger,
bedrer kompetansen og skaper økt smidighet ifht.
hendelser som skjer f.eks. utenfor arbeidstid eller
mens en er opptatt med annet arbeid.
Instanser man kan komme til å få bruk for, bør tas
med på råd på forhånd. Dette gjelder f.eks. aktuell
institusjon, politiet (tilpasning til politiets kapasitet
og arbeidsform kan diskuteres) og den kommune­
advokaten som skal føre saken for nemda.
Prosessen:
1. Bekymringsmelding, internt eller eksternt.
2.
Vurdering/utredningsfasen; utredning av
klienten, innhenting av informasjon, vurdering
av frivillige hjelpetiltak.
3. Midlertidig vedtak (hastevedtak) Fattes når de
hensynene vedtaket skal ivareta kan bli skadelidende om ikke vedtaket fattes og iverksettes
raskt. Hastevedtaket skal behandles av fylkesnemda i løpet av 48 timer etter klienten er
anbringet institusjon.
4.Effektuering av vedtak – anbringelse på
institusjon­.
5. Saksbehandling og behandling i fylkesnemda.
Om klienten er lagt inn etter et hastevedtak har
sosialtjenesten 14 dager på å levere utfyllende
saksdokument til fylkesnemda.
6. Utskrivelse og oppfølging.
19
20
Ansvarsfordeling.
Sosialtjenesten skal
• Utrede og reise saken for fylkesnemda
• Effektuere fylkesnemdas vedtak dersom
forholdene tilsier det
• Utarbeide tiltaksplan/IP for klienten
• Følge opp klienten under hele forløpet, og
etablere ettervern
avhengige under 18 år vil barnevernsloven mest
sannsynlig gi et bedre rom for tiltak enn sosialtjenesteloven. Det anbefales heller ikke å legge
svært unge rusmiddelavhengige inn på institusjoner der de fleste klientene er langt eldre.
Fylkesnemda skal
• Treffe avgjørelser etter §§ 6-2 og 6-2a
5.7 Fysisk aktivitet
Helseforetaket, Helse Sør Øst skal
• Sørge for at det finnes egnede institusjonsplasser for avrusning og behandling
Ufordringer.
Å arbeide med tvang er ikke bare å plassere rusmiddelavhengige i institusjon uten eget samtykke. Det
innebærer også å forplikte et nettverk av tiltak for
vedkommende. Arbeidet vil ofte berøre mange
ulike spørsmålsstillinger av faglig, etisk, juridisk,
administrativ og praktisk art. Mange instanser
berøres i prosessen. Hovedpersonen i det hele er
den rusmiddelavhengige klienten, som på grunn
av sin reduserte funksjonsevne har spesielle
hjelpe­behov. Prosessen fram mot anbringelse på
institusjon kan fort føre med seg uklare arbeidsog ansvarsoppgaver, noe både fagfolk og klienten
kan oppleve som forvirrende. Av hensyn til klienten
bør derfor det faglige samarbeide gå mest mulig
knirke­fritt, og det beste er, om mulig, å planlegge
mest mulig på forhånd og ha utarbeidet gode
sam­arbeidsrutiner mellom de forkjellige instansene.
Innhenting av informasjon fra andre instanser
kan være utfordrende, både ifht den korte saksbehandlingsfristen, men også hvis klienten ikke
skriver under på en samtykkeerklæring som gir
sosialtjenesten adgang til innhenting av informasjon uten hinder av taushetsplikten.
Det er ingen aldersgrense nedover for å ta inn
en rusmiddelavhengig i institusjon etter tvangs­
bestemmelsene. Lovens bestemmelse om at
det skal foreligge et «omfattende og vedvarende
misbruk» er ikke til hinder for at man kan fatte et
vedtak om å tvangsplassere en person under 18
år, dersom misbrukets utvikling er alvorlig nok.
Gravid eller ikke.
Forskning (f.eks. NAD-rapport nr.27 1994) viser
at tvangstiltak har størst effekt overfor unge
misbruk­
ere, som ikke har hatt et system som
har satt grenser rundt dem. Men for rusmiddel-
Antallet tvangssaker etter Lov om sosiale tjenester
§§ 6-2 og 6-2A i Skien er 2 til 4 hvert år.
Enhet for boveiledning og rustiltak har ut fra et
helhetsperspektiv hatt fokus på fysisk aktivitet,
mestring og sosialisering i grupper.
Deltaker om turgruppa
«Bobben»: «Jeg elsker turene.
De får meg til å glemme fortida
og hvem jeg er. De får meg til å
glemme at jeg er «narkoman».
Jeg lever for turene hele uka. Det
går greit å få dritt i tre dager når
jeg vet jeg skal på tur».
Vårt aktivitetstilbud har som mål å legge til rette for
fysisk aktivitet, mestring og sosialisering for våre
brukere gjennom arbeid med grupper. I tråd med
folkehelseperspektivet fokuserer vi på de positive
fysiske og psykiske helsemessige gevinst­ene vår
målgruppe får av fysisk aktvitet. Enheten har også
som mål at våre brukere, gjennom deltakelse i
vårt aktivitetstilbud, vil få se og bli bevisst egen
mestring, samt få økt sosial kompetanse ved
deltakelse i grupper
Arbeidet startet opp med etableringen av
turgruppen «Bobben» høsten 2008. «Bobben» ble
startet som et tilbud til de av våre brukere som enten
ekskluderer seg selv eller blir ekskludert fra andre
kommunale tilbud grunnet deres rusavhengighet.
«Bobben»
Annenhver onsdag inviteres brukere av enheten
til å delta på tur i regi av turgruppen «Bobben».
Turgruppen reiser på dagstur ut i friluft til sjøen
eller tur i skog og mark. Vi benytter oss også
av kulturelle tilbud som utstillinger, omvisninger, kafé og andre aktiviteter som bowling,
skøytebane,og lignende og lignende.
Vi jobber med mål om at vi gjennome turgruppen
21
skal kunne introdusere våre brukere for ulike
tilbud som finnes i kommunen. Vi har sett gode
resultater i forhold til deltakernes egen mestringsopplevelser og sett at turgruppen er en god
arena for å trene på sosiale ferdigheter. Vi holder
brukermedvirkning og deltakernes egen mestring
høyt, og ser at deltakerne i turgruppen opplever
stor grad av normalitet gjennom det tilbudet vi gir.
«Idrettsgruppa»
Annenhver onsdag fra 14.00-15.30 møtes
«Idrettsgruppen» for å drive fysisk aktivitet og
trening. Aktiviteten tilpasses etter deltakernes
egne ønsker, men som oftest spilles det fotball.
Enheten har som mål at deltakerne i «Idrettsgruppa» vil få økt fysisk og psykisk helsemessig
gevinst gjennom trening og fysisk aktivitet. Fysisk
aktivitet vil også forhåpentligvis gi positiv innvirkning på egen opplevelse av mestring, minske
russug og gi mer positivt selvbilde.
«Damegruppa»
Første mandag i måneden arrangeres «Damegruppen». Dette er et tilbud til kvinner fra 25-40
år som ønsker å knytte vennskapelige bånd ved
å treffe likesinnede. Målgruppen er kvinner som
er lei eller «ferdige» med ruslivet, og som ønsker
å bruke tid på egne interesser. Ut fra et kvinneperspektiv ønsker enheten å gi tilbud til kvinner
som har levd som rusavhengig i rusmiljøet med
de mulige traumene og stigmaene som følger.
Gjennom denne gruppen håper vi å ivareta
kvinner som har tilleggsproblematikk i kraft av å
være kvinner og rusavhengig.
«Jentegruppa»
«Jentegruppen» er et tilbud som er under planlegging og utarbeiding. Dette tilbudet kommer
til å være et tilbud til jenter under 25 år. Vi ser at
<jenter under 25 år> er en økende gruppe av våre
brukere og skiller seg ut ved å ha tilleggsutfordringer som unge jenter og rusavhengige. Vi ser
at det er stort behov for veiledning i forhold til
eget selvbilde og ønsker å vektlegge fysisk aktivitet og trening, ernæring, prevensjonveiledning
og andre tema som er aktuelle for jenter under
25. Det jobbes med å heve egen kompetanse
i enheten på aktuelle temaer, samt innhente
eksterne konsulenter der det erbehov. Gruppen
vil ha månedlig samlinger.
Enheten vil ytterliggere vektlegge dette i vårt
arbeidet videre. Enheten fikk sent i 2010 500.000 kr
i lønnsmidler fra Fylkesmannen i Telemark for å utarbeide og drive et aktivitetstilbud for vår målgruppe.
22
Fellesskap
Og det hender det går dårlig
og vi drar hjem med tap.
Men du taper aldri ordentlig
når du er med i et fellesskap.
(Morten Lorentzen)
5.8 Pårørendearbeid
Alle enheter har en plikt til å gi pårørende selvstendig hjelp og veiledning i forhold til den
situasjonen de står opp i. Pårørende defineres
som samlivspartnere, barn, voksne barn, søsken,
besteforeldre og andre nære personer. Mange
pårørende opplever selv å få somatiske eller
psykiske plager som kan relateres til situasjonen
som pårørende. Det er ofte fastlegen som da
kommer i kontakt med den pårørende og det er
viktig at fastlegen har noe kunnskap om familiesituasjonen. Videre at fastlegen, men også resten
av hjelpeapparatet, kjenner til de tilbud som
finnes. Borgestadklinikken har et tilbud innenfor
spesialisthelsetjenesten som krever henvisning. Veiledningssenteret for pårørende har et
lav­terskel tilbud hvor de kan få samtaler uten at
det føres journal. De pårørende vil ofte vite hvorfor
ruser den rusavhengige seg, hjelp til å bearbeide
hendelser, få snakket om den situasjonen de lever
i, støtte til den livssituasjonen, få vite at de ikke har
skylda og ikke minst lære å sette grenser.
For hver rusavhengig finnes det en rekke pårør­
ende slik at det er et stort antall i byen vår. Viktig
å si at de fleste pårørende fungerer godt i hverdagen og har moderate problemer med det.
5.9 Kompetanse
Kompetanse fremheves ofte som noe spesielt i
rusarbeid. Dette har vi ikke kompetanse på sies
det ofte fra personer eller fagområder som ikke
har rus som hovedområde. Det kan oppleves at
det noen ganger blir brukt som unnskylding for
å unngå rusavhengige eller fordi arbeidet med
rusavhengig kan oppleves vanskelig.
Grunnlaget for det metodiske arbeid baseres på
sosialt endringsarbeid. Det er dette som er grunnstenen i alle de metoder vi benytter oss av.
Sosialt arbeid fremmer sosial forandring og
problemløsning i menneskelige relasjoner, og
støtter det enkelte mennesket i å frigjøre seg og
bli i stand til å øke sin trivsel. Ved hjelp av teorier
om menneskelig atferd og sosiale systemer, griper
sosialt arbeid inn på de områder hvor mennesker
og miljø påvirker hverandre. Prinsippene for
menneskerettigheter og sosial rettferdighet er
fundamentale for sosialt arbeid!
Med soialt endringsarbeid som basis, benytter vi
oss av følgende metoder:
ADDIS
Addis er et strukturert ruskartleggingsverktøy.
Addis er basert på diagnosekriteriene i ICD-10 og
DSM-4. Verktøyet er utformet som et intervju med
75 spørsmål. Disse tar for seg stress, uro, depresjon, angst og forhold til alkohol, legemiddler og
illegale narkotiske stoffer.
Gjennom ADDIS-intervjuet får man en oversikt
over negative konsekvenser forårsaket av alkohol,
medikamenter og eller illegale stoffer. Dette fører
til en bedømmelse/diagnose basert på de overnevnte diagnosekriterier, og den intervjuedes egne
uttalelser, samt annen relevant informasjon.
I tillegg får man en screening på depresjon, og en
indikasjon på angst.
ADDIS er ett nyttig verktøy til å sette klienten inn i
eget bruk/avhengighet, og er et godt supplement
i henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
Kicking the habit
Dette er en strukturert rusmestringsmetode som
rusenheten har hentet og oversatt fra Nederland.
Metoden er en ikke-moraliserende metode der
brukeren skal definere egene mål. Kicking the
habit har tre kjernebegrep.
1. Livskvalitet. Klienten skal selv uttrykke og definere hva livskvalitet er for han/henne.
2. Kontrollert bruk. Den vanlige oppfatningen
om rusbruk i Norge har tradisjonelt vært bruk
versus ikke bruk. Kicking the habit har en
oppfatning om at klienten kan ha et konrollert bruk av rusmiddler, eller ønsker å få det.
Kicking the habit vil da støtte dette målet.
3. Endring som prosess. I Kicking the habit står
Proschaska & Di Clemente sitt endringshjul
sentralt. Her ses endring som en prosess, der man
beveger seg begge veier i hjulet. Endring foregår
i spennet mellom føroverveielse, overveielse,
forbredelse, handling, vedlikehold og tilbakefall.
Kicking the habit kan brukes som metode både
for grupper og for individuell intraksjon.
Motiverende intervju/samtale.
En samtale etter denne metoden handler hovedsakelig om alle otivasjonsaspektene ved endring.
Motiverende intervju er ikke så opptatt av hvordan
endringen skal skje, men om den skal skje –
hvorfor eller hvorfor ikke.
Metoden har som mål å skape rom for refleksjon,
et rom der klienten kan stanse opp og se.føle,
tenke,møte og reflektere over seg selv. Klienten
skal kunne utforske og løfte frem egen motivasjon, og ta stilling til eventuell endring.
Den profesjonelle samtalepartneren skal ta
utgangspunkt i klienten sine egne oppfatninger
og tanker, og hjelpe klienten å ta de nødvendige
valgene som trengs for å skape det punktet der
endring kan skje.
Motiverende intervju har hovedfokus på at det er
klienten som sitter med «fasiten» på sitt problem,
sin sak og gangen i prosessen.
Oppgaveorientert mestringstilnærming.
Dette er en systematisk målrettet kortidsmodell,
hvor en ser på tid som en begrenset ressurs.
Modellen har som mål å ha en samarbeids­periode
på inntil 3 mnd.
Sosialarbeideren har tre av klientens mål som
utgangspunkt for arbeidet.
Metoden har ett stort fokus på å løfte frem
klient­ens iboende ressurser, og legge dette frem
som viktige element på vei til mestring.
Modellen kan brukes både som individual­
tilnærming og i grupper.
NYTT TILTAK 1.1 – Krav om at ulike
fag­avdelinger har særskilt fagkompetanse
5.10 Samtidig rusavhengighet og
alvorlige psykiske lidelser
Dobbeltdiagnose er det begrepet som oftest blir
brukt i omtale av pasienter med kombinasjonen
alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Dobbelt­
diagnosebegrepet er allikevel et upresist begrep
siden det ikke sier noe om hvilke sykdommer dette
handler om. I utkastet til nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og opp­følging av
personer med samtidig rus – og psykisk lidelse,
brukes ROP- lidelse eller «rus og psykisk lidelse»,
som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse
og psykisk lidelse.
23
Det er gjort en avgrensing av alvorlig psykisk
lidelse som omhandler: Emosjonelt ustabil
personlighetsforstyrrelse, alvorlig depresjon,
bipolar lidelse 1, schizofreni og schizofreni­
lignende lidelser. Andre mindre alvorlige
psykiske lidelser i kombinasjon med rusmisbruk
som: Alvorlige personlighetsforstyrrelser, ADHD,
alvorlig spiseforstyrrelse, alvorlig angstlidelse,
moderat depresjon og bipolar 2, regnes også
med fordi disse også kan være langvarige og gi
dårlig funksjonsevne i hverdagen.
Det finnes få gode norske studier som kartlegger
hvor mange som har ROP- lidelser av befolkningen. Forskning viser generelt:
• Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er
forekomsten av psykiske lidelser
• Personer med stofflidelse har en høyere
forekomst av psykiske lidelser (spesielt
personlighetsforstyrrelser) enn personer med
alkohollidelse, henholdsvis 53 % og 37 %
• Personer med schizofreni og bipolar lidelse
har en spesielt høy forekomst av ruslidelser,
henholdsvis 47 % og 56 %
• Det er sterk sammenheng mellom alkoholavhengighet og angst og depresjon ifølge en
befolkningsstudie fra seks europeiske land
24
Dette gjelder særlig generalisert angstlidelse og
agorafobi, mens for depresjon er sammenhengen
noe svakere.
• Det er klar sammenheng mellom ruslidelser
og psykiske lidelser, sistnevnte særlig i form
av depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser. Amerikanske studier basert på National
Epidemi­
ological Survey on Alcohol and
Related Conditions (NESARC).
• Blant personer med stofflidelse som hadde
søkt behandling siste år, hadde 60 % hatt stemningslidelse siste år, hos 20 % dreide det seg
om manisk episode
Forekomsten av personer med samtidig
rus­avhengighet og alvorlig psykisk lidelse er ca
1 promille av befolkningen. Det vil for Skiens del
bety anslagsvis 50 personer.
I dag får 9 personer tilbud i Bygg 8 og Munchen
bofellesskap samt at to har et tilbud i annen
heldøgnsbemannet bolig. De resterende har
egen bolig eller er innlagt i lengere perioder på
sykehuset.
6. Behandling
Innenfor rusfeltet er det et spørsmål om hva
er behandling ? Men den enkle forklaringen er
at behandling skjer i spesialisthelsetjenesten
og endringsarbeid eller omsorg i kommunen.
Rusfeltet er et område hvor disse, i større grad enn
på andre felt, går over i hverandre. Men i denne
planen forholder vi oss til den enkle forklaringen
og behandling er noe som foregår i spesialist­
helsetjenesten.
I dag er det krav om effektivitet i all type behandling og i noen tilfeller beregnes effektivitet ut
fa produksjonskrav, varme senger eller antall
konsultasjoner. Innholdet og kvalitet vies mindre
vekt i et slikt perspektiv. Hurtigkonsultasjoner
fortrenger respektfulle samtaler (Klyve 2009).
6.1 Spesialisthelsetjenesten
Det er helseforetakene som har ansvaret for
behandling av rusavhengige. Behandlingen skjer
enten poliklinisk eller ved innleggelse i døgn­
institusjoner. Rusfeltet er annerledes enn andre
områder i spesialisthelsetjenesten ved at de har
flere private behandlingstiltak. I Telemark er det
Borgestadklinikken og Sauherad Samtun som har
avtale med helseforetaket. Innenfor det offentlig
er det Sykehuset Telemark v/DPS Skien som har
ansvaret for behandling.
Det er utarbeidet en områdeplan for Vestfold
og Telemark om tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige, en analyse og vurdering av
tilbudet.
Reglene for fritt sykehusvalg gjelder også for
denne pasientgruppen, men blir i liten grad
benyttet. Det kan se ut som vi har en utvikling
der vi tidligere kunne velge mellom institusjoner
innenfor helseregionen til sterkere fokus på sykehusområdet. Ventetid ved de ulike institusjon­ene
varierer, men for langtidsbehandling er ofte
ventetiden minst 6 måneder.
6.1.1 Sykehuset Telemark
Det er en egen enhet, Rus og psykiatri, ved DPS
Skien som har hovedansvaret for behandlingen
til rusavhengige ved sykehuset. De gir polikliniske
tjenester og har ansvaret for LAR behandlingen.
Sykehuset Telemark har ingen døgnbehandlingsplasser for rusavhengige, men ved akuttfunksjonen
har ca 25% av de som legges inn en rusdiagnose.
Det har gjort at akutt­avdelingen har øremerket tre
plasser til rusavhengige. De ønsker å utvide det
tilbudet og har søkt Helse Sør-Øst om støtte til
opprettelse av 6 plasser.
Sykehuset er vurderingsinstans for søknader om
gjesteplasser utenfor de lokale tilbud i sykehusområdet.
NYTT TILTAK 1.3 – støtte opp om sykehuset
Telemark søknad til Helse Sør-Øst om akuttplasser for ruspasienter
6.1.2 Borgestadklinikken
Borgestadklinikken er en privat institusjon eid av
Blå Kors. De har driftsavtale direkte med Helse
Sør-Øst- De har drevet i Skien siden 1977 og har
etter hvert utvidet virksomheten kraftig. I Skien
har de to lokaliteter, Borgestad og sentrum. De
har polikliniske tjenester samt;
•
•
•
•
•
•
avgiftning og motivasjonsenhet 13 og 6 plasser
rus og avhengighetsbehandling 23 plasser
skjermet enhet for gravide (tvang) 7 plasser
familieenhet 28 plasser
tilbud til spilleavhengige
pårørendebehandling
6.1.3 Samtun
Samtun er en privat ideell stiftelse og stifterne
var kommunene i Telemark og fylkeskommunen.
De har driftsavtale direkte med Helse Sør-Øst. De
har 24 plasser og halvparten skal være forbeholdt
personer under 23 år. Samtun har fellesskapet
som metode og gjennomsnittlig behandlingstid
er 18 måneder.
6.1.4 Andre institusjoner
Innenfor helseforetaket benytter vi også Vestfoldklinikken, Sørlandet sykehus, Tyrilistiftelsen og
Loland behandlingssenter.
Særlig Vestfoldklinikken er benyttet en del og det
handler nok mye om at det er innenfor samme
sykehusområdet.
6.2 Samhandlingsreformen
Rusfeltet er pekt ut som et område hvor samhandling bør prioriteres. Det er ikke unaturlig ut fra
fagfeltets egenart. Rusproblematikk er et helse
og sosial problem.
25
St.meld. nr. 47 (2008-2009) definerer samhandling følgende:
«Samhandling er et utrykk
for helse og omsorgstjenest­
enes evne til oppgavefordeling
seg i mellom for å nå et felles,
omforent mål, samt evnen til å
gjennomføre oppgavene på en
koordinert og rasjonell måte.»
Dagens og fremtidens helse- og omsorgsut­
fordringer deles inn i tre hovedutfordringer.
Pasientenes behov for koordinerte tjenester
bevares ikke godt nok – fragmenterte tjenester
Tjenestene preges av for liten innsats for å
begrense og forebygge sykdom
Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet
gir utfordringer som vil kunne true og utfordre
samfunnets økonomiske bæreevne.
Dette har fordret regjeringen til å finne løsninger
som vil kunne sikre en fremtidig helse- og
omsorgs tjeneste som svarer på utfordringene.
Regjeringen vurderer følgende fem hovedgrep:
Klarere pasientrolle: Innebærer, brukermedvirkning, helhetlig pasientforløp, ta ansvar for
og mestre eget liv, og gjenopprette funksjoner.
Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt for
at brukere med koordinerte tjenester skal få en
person som er et kontaktpunkt i tjenestene.
Ny fremtidig kommunerolle: Det økte behovet
som en følge av en samlet helsetjeneste må løses
i kommunen gjennom en helhetlig tenkning med,
forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at et helhetlig
pasientforløp ivaretas innenfor beste effektive
omsorgsnivå (BEON). Oppgavene må løses ut fra
de lokale forhold som eksisterer i kommunen, og
nødvendig kompetanse er en av hovednøklene.
Det legges opp til et forpliktende avtalesystem
mellom kommuner, samarbeidende kommuner
og helseforetak om blant annet samarbeid og
oppgavefordeling. Det vurderes hvordan myndighetene skal følge opp avtalesystemet.
26
Etablering av økonomiske intensiver: Disse skal
understøtte de ønskede oppgaveløsningene­
,
gi grunnlag for gode pasienttilbud og
kostnads­
effektive løsninger. De viktigste virkemidlene er kommunal medfinansiering av
spesialhelse­tjenesten og kommunalt ansvar for
utskrivningsklare pasienter. Kommunen stimuleres i dette arbeidet gjennom økonomiske
ordninger til å vurdere om det kan oppnås helseeffekter ved annen bruk av ressursene og riktigere
bruk av sykehuset. En riktigere oppgavefordeling
mellom kommune og sykehus vil føre til at sykehuset i større grad kan konsentrere seg om de
spesialiserte helsetjenestene.
Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at
den i større grad kan bruke sin spesialiserte
kompetanse: Som en trygghet for befolkningen
er det viktig i samhandlingsreformen at spesialist­
helsetjenesten blir styrket til å levere gode
spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Dette
kan primært skje på to måter: For det første ved
en riktigere oppgavefordeling mellom spesialist­
helsetjenesten og kommunehelse­tjenesten slik
at de kan fokusere på de spesialiserte helse­
tjenestene. For det andre ved et sterkere fokus på
de helhetlige pasientforløpene kan det gi brukere
en bedre mulighet til å finne fram til tjeneste­
stedene som har den aktuelle kompetansen.
Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer:
Myndighetenes koordinerte beslutningssystem
for helse og omsorgstjenester må rettes inn mot
helheten i pasientforløp som dekker aktuelle
behov i rusomsorgen.
Andre strategiske tiltak som supplerer de fem
hovedgrepene: Utvikling av IKT- systemer, forsk­
nings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk
som igjen understøtter målene i samhandlings­
reformen.
Det helhetlige pasientforløpet kan for eksempel
være en rusmisbruker som etter en langvarig
behandling i spesialisthelsetjenesten vil være i
behov av et parat og helhetlig tilbud i kommunen.
For å forbli rusfri trengs det praktisk bistand, bolig,
dagaktiviteter og nødvendige helsetjenester.
Det er klart at forebygging og oppgradering av
kommunale tjenester separat vil koste mer, mens
gevinsten kan komme delvis i spesiallisthelse­
tjenesten i form av sparte sykehusinnleggelser.
I den nye fremtidige kommunerollen vil oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av
nye tjenestetilbud og flytting av oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten være en beskrivelse
på et overordnet nivå. Regjeringen setter som
en forutsetning at de tiltak som iverksettes
er kostnadseffektive. Det skal ikke pålegges
nye oppgaver i kommunen uten at det blir gitt
nødvendige ressursmessige forutsetninger. I den
grad det skal skje en økt satsing på kommunale
oppgaver må dette avklares i de årlige budsjettproposisjoner.
6.2.1 Grenlandspakken
Sykehuset Telemark, Porsgrunn kommune og
Skien kommune har som et ledd i Samhandlingsreformen
etablert
Grenlandspakken.
Den har identfisert noen områder hvor det er
naturlig med samarbeid. Et av disse områdene
er rusfeltet og det er satt ned en arbeidsgruppe
som har utarbeidet en rapport, Helhetlig behandlings- og rehabiliteringskjede for ruspasienter. I
tillegg til representanter for de tre ovennevte har
Borgestadklinikken, NAV, fastlegene og bruker­
representant fra A-larm deltatt.
5.Det bør utvikles differensierte arbeids- og
aktivi­tetstilbud
6.NAV bør bli mer tilgjengelige og kobles på
tidligere i rehabiliteringsprosessen
7.Gapet mellom tilbud og etterspørsel etter
egnede botilbud bør reduseres
8. Det bør implementeres ruskomeptanse og og
systematiske tiltak i somatikken og BUP
9.Det er behov for bedre formidling av utredningsresultater fra spesialisthelsetjenesten til
NAV og kommuene
10.Porsgrunn DPS og Porsgrunn kommune bør
formalisere sitt samarbeid rundt de dårligst
fungerende ROP-pasientene
11.Det bør kjøres et opplæringsprogram på rus og
graviditet i primærhelsetjenesten
12.Det trengs flere døgnplasser i TSB
Ruspasienter er en gruppe som særlig anses
å «passe» for samhandling fordi de har en
sammensatt problematikk i forhold til helse- og
sosiale problemer. Dernest fordi tidlig intervensjon vil kunne gi stor effekt både for den enkelte
og samfunnet.
Arbeidsgruppen har avlevert en rapport til
styringsgruppa i Grenlandspakken hvor det er 14
forslag til tiltak. Mange av disse tiltakene er også
forslått i rusplan for Skien kommune.
13.
Legekapasitet og utredningskapasitet ved
ruspoliklinikkene bør økes
14.
Forskrivning av Benzodiazepiner må reduseres
Noen av tiltakene er ikke med i planen for Skien
kommune fordi det i liten grad er forhold Skien
kan påvirke. Det innebærer ikke forslagene ikke er
ønskelig også fra vår side.
Under er forslag fra arbeidsgruppen oppsummert
(de seks første forslagene i prioritert rekkefølge):
1.a) Det bør opprettes et interkommunalt
Mottaks- og oppfølgingssenter i samarbeid
med spesialisthelsetjenesten
b) Styrket samarbeid om oppfølging
2. Det bør opprettes en døgnpost for utredning
og behandling av rus og psykiske lidelser
(ROP) ved Sykehuset Telemark (STHF)
3.Det bør utvikles et rusbehandlingstilbud
tilpasset pasienter med lettere psykisk
ut­viklingshemming og Asperger syndrom
4.Det bør implementeres felles screening-,
kartlegging- og samhandlingsverktøy i 1.- og
2- linjen
27
7. Tidlig intervensjon
Med tidlig intervensjon så mener vi arbeidet med å identfisere og håndtere et problem på et så tidlig
tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med en begrenset innsats (Helsedirektoratet
IS-1472).
En styrking av tidlig intervensjon på rusfeltet
handler om å øke oppmerksomheten rettet mot
kunnskap om risiko og tidlige tegn på mulig
problemutvikling. For å få til tidlig intervensjon i
praksis er det tre viktig forutsetninger:
7.1 Beskrivelse av dagens tilbud
• kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og
signaler, og kjennskap til kritiske faser i barns/
unges utvikling og i voksnes liv
• forståelse av egen rolle i arbeidet med å
oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av
en bekymring
• kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget
arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparat
Anerkjennelse dreier seg om betingelsene for det
gode liv. I begrepet anerkjennelse ligger kjærlighet, gradvis økning av rettigheter og plikter og
at du etter hvert kjenner deg som en betydningsfull bidragsyter til fellesskapet. Som motsats
til anerkjennelse ligger krenkelse, hån, usynlig­
gjøring eller ydmykelse. (Klyve 2009)
Barrierer i tidlig intervensjon
Det å skulle intervenere tidlig nok når vi har
mistanke om et mulig rusproblem kan være
vanskelig. Det er avdekket flere barrierer rundt
dette og ikke minst den usikkerhet som ligger i
om det er et problem eller ikke være grunn til at
flere vegrer seg. Erfaringen viser at når bekymringen foreligger så er den ofte reell.
De barrierer som er avdekket er ofte
• det er ikke min oppgave å avdekke
• opplever at en mangler kompetanse, verktøy
og tid
• tradisjonelle forestillinger om alkoholikere og
«rusmisbrukere»
• hva er forskjelle på normalt og problemfylt
alkoholbruk
• taushetsplikt og avklare grenseoppganger
mellom ulike enheter/etater
Utfordringer
• evne og vilje til å handle raskt overfor ungdom
hvor det er mistanke om bruk v eller det er
bekreftet bruk av illegale rusmidler
• fange opp og holde kontakt med unge i risikosonen
• hvordan møte episoder hvor det meldes om
bruk av utradisjonelle rusmidler som gassbokser av ulikt slag (formfett, lightergass,
dospray osv)
28
Opplevelse av å være velkommen er en nødvendig
betingelse for å utvikle en velfungerende sosial
identitet og for et godt liv som bygger på selvtillit
og selvaktelse.
Den viktigste aktøren innenfor tidlig intervensjon
er Fastlegen. Fastlegen er en del av den kommunale helsetjenesten og er ofte den som kommer
i kontakt med brukeren eller den pårørende først.
Det gjelder både i forhold til ungdom og voksne
som er i ferd med å utvikle avhengighet eller
de kommer i kontakt med pårørende. Innenfor
Samhandlingsreformen tillegges fastlegen et økt
ansvar.
7.1.1 På rett kjøl.
«På rett kjøl» er et tilbud om en ruskontrakt for en
ungdom i alderen 15-18 år som blir tatt for første
gang av politiet for narkotikabruk. En ruskontrakt
er en påtaleunnlatelse på vilkår, en alternativ
reaksjonsform for unge lovbrytere. I kontrakten
forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifikke aktiviteter i en bestemt periode, mot at
rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse dersom kontrakten overholdes. I forhold
til rus forplikter ungdommen seg til å levere
urinprøver og ha samtaler og veiledning med
hjelpeapparatet. Foreldreveiledning kan også
være en del av kontrakten.
Ruskontrakter er en del av et tett samarbeid
mellom politiet ved ungdomsjurist og etter­
forsker og Skien kommune. Det er ansatt en
person i Skien kommune i en 20 % stilling som
koordinerer dette.
Målsettingen er å hindre utviklingen av en videre
ruskarriere hos førstegangs lovbrytere, ved å gi
den enkelte ungdom mellom 15-18 år et tilbud
om personlig oppfølging gjennom en ruskontrakt.
Kontrakten inngås av ungdommen, de foresatte
og politiet. Skien Kommune, sos.med.senter,
helsestasjon for ungdom og eventuelt ekstern
oppfølging av fra DPS følger opp avtalen.
NYTT TILTAK 2.1 - Ruskontrakter utvides til
å gjelde flere ungdommer
NYTT TILTAK 2.4 – Gjennomføre hasjavvenningskurs for aldersgruppen 16 – 23 år
“Et bra liv er styrt av kunnskap
og inspirert av kjærlighet.»
Harald Ofstad
7.1.2 Tiltaksenheten:
Et frivillig lavterskeltilbud for foreldre, barn og
ungdom. Tjenestene gis i forhold til tidlig innsats
i forhold til foreldrenes omsorg og samspill
med barna og ungdommen. Ungdommer følges
opp individuellt og i gruppe. Fokus i arbeidet
er helhetlig familieperspektiv og endringsarbeid. Tiltaksenheten gir også tiltak i samarbeid
med barnevernstjenesten, forebyggende­helse­
tjenester for gravide, barn og unge samt
Pp-tjenesten og andre. Enheten har et mangfold
av metodikk og tiltak både for individuell oppfølgning, gruppevirksomhet og familiearbeid.
Enheten har to avdelinger.
Avdeling Gravide og barn som gir tjenester til
gravide og foreldre med barn i alderen 0–12/13
år som opplever ulike risikofaktorer. Her vil
rus­relaterte problemer være en risikofaktor i en
del tilfeller.
Hvilket tiltak som tilbys i forhold til rus avgjøres i
møtet med familien.
I familier hvor det er rusproblematikk kan vi i
samtaler ta opp:
• Tegn i hjemmet som kan indikere rusmisbruk
(ved mistanke).
• Snakke om faremomenter hvor « trang til rus»
for eksempel er stor når barnet blir ca 9mnd
og utover, på grunn av at den rusavhengige
opplever at barnet ikke er like avhengig av
omsorgspersonen som tidligere og liknende.
• Snakke om skadevirkninger et barn vil få når
det lever med en rusavhengig omsorgsperson.
• Snakke om hvordan et barn kan oppleve
rusproblematikk og konsekvenser av dette. For
eksempel omsorgspersonens endrede atferd,
barnets behov for å bruke sin energi i å passe
på den voksne, barnet klarer ikke konsentrere
seg på skolen og liknende temaer.
• Snakke med barn om rusproblematikk hos
voksne.
Avdelingen samarbeider med Borgestadklinikken
og familieavdelingen. I saker der avdelingen gir
tiltak til LAR-pasienter samarbeides det med
rusteamet. Enheten har psykologspesialist
med rus som fordypning og kan gi veiledning til
jordmødre, barnehage, helsesøster og andre,
når enheten jobber med saker, som en del av
samhandlingen rundt familien.
Avdeling ungdom gir tjenester for foreldre og
ungdom i alderen 12/13 til 18 år. Målgruppa
er ungdom med risiko for utvikling av atferds­
vansker. Hovedmålsettinger er å øke livskvaliteten
til ungdom vi jobber med, og forebygge problemutvikling ved å skape en varig positiv endring.
Det jobbes både direkte med ungdommen og
med deres foresatte. I saker med rusrelaterte
problemer kan tiltaket tilby følgende:
• Samtaler/aktiviteter med ungdommen
• Veiledning av foreldre i forhold til hvordan
håndtere situasjonen (grenser, konsekvenser,
avtaler, etc.)
• Familiesamtaler med foresatte og ungdom
• Bistå med urinprøvetaking i samarbeid med
foresatte og helsestasjon for ungdom.
• Opprette kontakt med øvrig hjelpeapparat
• Tverrfaglig samarbeid med andre etater (Politi,
barnevern, etc.)
I tillegg til dette jobbes det ressursorientert, og
med fokus på å styrke positive egenskaper og
selvbildet. Ved å bruke en positiv relasjon, mestring og positive opplevelser, jobbes det med
ungdommens egen motivasjon til å ikke ruse seg.
7.1.3 TIGRIS
Tidlig hjelp i forhold til rusmiddelbruk ved
graviditet og i småbarnsperioden. Dette er en
kommunal ressursgruppe som kan komme
sammen på kort varsel. Gruppa lege, helsesøster,
jordmor, fysioterapeut, ruskonsulent og barnevernskonsulent. Tilbudet er samtaler, råd og
veiledning slik at tidlig hjelp kan gis hvis det er
29
mistanke om at foster eller små barn utsettes for
rusmidler.
7.1.4 Hjemmekonsulentene:
Hjemmekonsulentene jobber med veiledning
til familier i hjemmet. Veiledningen kan være
i forhold til rutiner og struktur i hjemmet og
samspill mellom barn og foreldre. I familier hvor
det er rusproblematikk kan vi i samtaler ta opp:
• Tegn i hjemmet som kan indikere rusmisbruk
(ved mistanke).
• Snakke om faremomenter hvor « trang til rus»
for eksempel er stor når barnet blir ca 9mnd
og utover, på grunn av at den rusavhengige
opplever at barnet ikke er like avhengig av
omsorgspersonen som tidligere osv.
• Snakke om skadevirkninger et barn vil få når
det lever med en rusavhengig omsorgsperson.
• Snakke om hvordan et barn kan oppleve
rusproblematikk og konsekvenser av dette. For
eksempel omsorgspersonens endrede atferd,
barnets behov for å bruke sin energi i å passe
på den voksne, barnet klarer ikke konsentrere
seg på skolen osv..
• Hjemmekonsulentene samarbeider også med
ulike rustiltak i ansvarsgrupper.
Det blir også satt inn urinprøver som tiltak, i
samarbeid med saksbehandlere. Hjemmekonsulentene kan være behjelpelig med å ta urinprøver
hjemme hos rusavhengige.
7.1.5 SLT
SLT har ansvar for å intiere og koordinere en del
tiltak. Følgende tiltak skal gjennomføres:
Samarbeid mellom skole og politi for å forebygge
elevers bruk av narkotika i skolehverdagen: Politiet
kan bistå skolene når skolens ledelse har konkret
mistanke til at en elev ved skolen er ruset på eller
er i besittelse av narkotika i skoletiden, eller hvis
det er mistanke om at det blir brukt narkotiske
stoffer på skolen. Når vilkårene for det er til stede,
kan skolene be politiet om bistand til ransaking
blant annet ved hjelp av narkotikahund, og til å
foreta kontroll av om enkeltelever er ruset.
·Nulltoleranse ungdom og rus: Grenland politistasjon vil i samarbeid med samarbeidspartnere i
«God Kveld Grenland» gjennomføre «Ungdom og
rus» i mai/juni måned. Åpenlys bruk av rusmidler
forekommer på flere samlingssteder/festplasser
i hele Grenland. Disse plassene tas i bruk om
våren og sommeren når det er varmt i været, og
30
det drikkes primært alkohol. Politiets tidligere
erfaringer er at ungdom ned i 13 års alderen er
beruset på slike steder. Ungdomsansamlingene
fører med seg bråk, flaskeknusing, hærverk og
voldshandlinger. Politiet skal i denne perioden
prioritere hjemkjøring og bøtelegging.
“Anerkjennelsesbegrepet dreier
seg om betingelsene for det
gode liv»
(Alex Honneth 2006)
MOT
Ungsdomsskolene i Skien kommune bruker MOT
programmet. Det er informatører på alle skolene.
Det er gjennom året ulike MOT-arrangement. Det
er en samarbeidsavtale med Odd Grenland.
Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom
har årlige rusdager på videregående skole som
et ledd i det rusforbyggende arbeidet. En skal i
2009 gjennomgå, kvalitetssikre og videreutvikle
dette opplegget, og SLT er en av bidragsyterne i
det arbeidet.
Hjemmealenefester og bråk og kriminalitet
knyttet til disse er periodevis et stort problem,
særlig vinterstid. Det er svært viktig at foreldre er
bevisste sin rolle, både i forhold til de unges alkoholbruk og ved å legge til rette for fester. SLT skal
i 2009 bruke media aktivt for å synliggjøre dette,
samt vurdere annet forebyggende opplegg rettet
mot foreldre i forhold til alkoholforebyggende
tiltak og foreldrerollen.
NYTT TILTAK 2.2 - Det lages en strategi,
handlingssett, som iverksettes når episoder
skjer i ungdomsmiljøet.
7.1.6 Barnevernstjenesten
Barneverntjenesten i Skien jobber med ungdom
og rus sett i forhold til innkomne medlinger
knyttet opp mot barnet/ungdommens atferd
og rus. Barneverntjenesten har i følge lovverket
plikt til å gjennomgå og undersøke innkomne
meldinger, samt fremme forslag om evnt tiltak.
Den direkte jobbingen med ungdommen dreier
seg i første omgang om samtaler med den
enkelte, urinprøve­
taking samt at man jobber
opp mot hjemmet/foresatte. I tillegg henvises
det til og samarbeides med insatnser som skole,
sosial­medesinsk senter, ERP, Puff, rusteamet i
kommunen, NAV, Bufetat osv. Barneverntjenesten
bruker ADDIS ung sett i forhold til kartleggingen
av den enkelts rusproblematikk der en ser behov
for dette. Barneverntjenesten legger inn ungdom
for oppfølging og behandling ved ulike rusinstitusjoner både med og uten samtykke, dette kan
være institusjoner som Skjerfheim­
kollektivet,
Tyrli osv. Barneverntjenesten har også mulighet
for å akutt tvangsplassere ungdom der det er
akutt fare for liv og helse. For ytterligre informasjon se Lov om barneverntjenester.
NYTT TILTAK 2.3 - Det øremerkes et årsverk
fordelt på 5 personer som har et operativt
ansvar for at det foretas en bekymringssamtale med ungdommen og foresatte når det
foreligger mistanke eller er bekreftet bruk
av illegale rusmidler.
7.1.7 Forebyggende helsetjeneste/Ungdommens helsestasjon
Rusforebyggende arbeid i svangerskapsomsorgen
med jordmor.
I programmet for svangerskapsomsorgen blir det
rutinemessig stilt spørsmål om rus og rusvaner
ved 1. konsultasjon og på etterkontrollen – dvs.
ca. 6 uker etter fødsel. Også underveis i konsulta­
sjonsprogrammet er tema rus med i samtalen
hos jordmor.
Ved avdekking av rusproblemer melder jordmortjenesten til sosialtjenesten i hht. § 6.2a. Ved
uteblivelse fra svangerskapskontrollene melder
også jordmortjenesten til fastlegen.
Fra januar 2011 vil det bli benyttet et screeningsskjema (Audit/tweak) for å kartlegge hva slags
forhold den gravide har til alkohol. Flere undersøkelser viser at gravide drikker alkohol selv om
31
de er gravide, uten at dette kommer fram hos
jordmor og lege. Målet er å fange opp flere som
trenger hjelp og at flere gravide vil reflektere
rundt problemet og avstå fra alkohol og andre
rusmidler i svangerskapet.
Rusforebyggende arbeid i helsestasjonstjenesten
0 - 5 år.
I helsestasjonstjenesten for sped- og småbarn
blir det rutinemessig stilt spørsmål om rus og
rusvaner på hjemmebesøket etter fødsel, som
foretas innen to uker etter hjemkomst fra sykehuset. Deretter tas dette opp ved 10 mnd. kontoll
og ved 4-års undersøkelsen.
Det tilstrebes kontakt med foreldrene.
Helsesøster følger opp ungdommer som er på
ruskontrakt-» på rett kjøl» prosjektet eller rus
kontrakt i samarbeid med skolen.
Ved avdekking av rusproblemer iverksettes
oppfølgingstiltak og melding til barneven­
tjenesten.
Ved avdekking av rusproblemer meldes det til
sosialtjenesten i hht. § 6.2a samtidig som de
henvises til fastlege, jordmor.
Rusforebyggende arbeid i skolehelsetjenesten
1. – 10. klasse.
Skolehelsetjenesten har rus og rusvaner som
tema i 2. klasseundersøkelsen, der foreldrene er
tilstede.
NYTT TILTAK 2.5 - Det etableres en
interaktiv nettside for å komme i kontakt
med unge som har spørsmål om eller er
i en eksperimenterende fase i forhold til
rusmidler.
På 8. trinn er tema rus tatt inn i undervisnings­
opplegg om helse og egenomsorg.
På 9. og 10. trinn er rustemaet knyttet opp mot
undervisningsopplegg om seksualitet og samliv.
Ved avdekking av rusproblemer iverksettes
oppfølgingstiltak og melding til barneven­
tjenesten.
Rusforebyggende arbeid i videregående skole og
helsestasjon for ungdom.
På helsestasjon for ungdom jobber både helsesøster, psykolog, lege og jordmor. De samme
helsesøsterene jobber også i de videregående
skolene i kommunen. Målgruppa er ungdom
mellom 13 og 23 år, både dropp inn og timebestilling.
Det er mange henvendelser til kontoret med ulike
probelmstillinger. Noen kommer med ønske
om hjelp i forhold til foreldrenes rusproblematikk eller egen rus. Rus blir også avdekket under
samtalen der henvendelsen gjelder noe annet.
Foreldre, skole eller andre samarbeidspartnere
ringer også om behov for hjelp angående rus
vedrørende en ungdom. De samme henvendelser
av saker kommer også til helsesøster på skolen.
32
Tjenesten kan tilby:
• rus samtaler
• rusurin prøver
• henvisninger til STHF- DPS/ERP, rusteamet i
kommunen, fastlege, psykolog på helsestasjon
for ungdom eller melding til barnevernet
• Rusforebyggende dager i skolen.
8. Rehabilitering
og omsorg
Med omsorg og rehabilitering så mener
vi arbeidet med tiltak som reduserer
skadevirkningene av rusbruk eller tiltak som
bidrar til å hjelpe personer ut av rusavhengighet.
En styrking av omsorg og rehabilitering handler
om å bidra til mindre lidelse hos den enkelte og
færre kostnader for samfunnet.
behandling og forbli rusfri etter avsluttet behandling.
Flere av rusinstitusjonene som benyttes i behandling er lokalisert utenfor Grenland. Det innebærer
at tidsbruken ved oppfølgingsarbeidet er stort.
Det kan resultere i at det ikke blir så mye kontakt
som ønskelig. For å redusere tiden som går bort
i reiser og sikre enda bedre kommunikasjon bør
det vurderes å ta i bruk videokonferanser i oppfølgingsarbeidet.
NYTT TILTAK 3.8 – innkjøp av video­
konferanseutstyr
8.1 Beskrivelse av dagens tilbud
8.1.2 Døgnopphold i institusjoner uten avtale
med Helseforetakene
Det finnes institusjoner som i dag ikke har avtale
med helseforetakene og som selv mener de
driver spesialisthelsetjeneste. Videre finnes det
omsorgsinstitusjoner som gir døgntilbud, f.eks
Notodden Rehabo (legges ned 1.5.11), Dalsroa i
Vestfold, Evangeliesentere og noen andre frittstående institusjoner. Forskjellen fra de som har
avtale er at kommunen må betale for oppholdet.
Prisen varierer noe men ligger fra 1000 til 1200
kroner pr døgn.
Når vi her beskriver det tilbudet som finnes i dag
knytter det seg i hovedsak til det som defineres
som kommunens ansvar.
Ruskonsulentene har ansvar for oppfølging under
oppholdet.
“Du kan mislykkes mange
ganger, men du er ikke mislykket
før du begynner å skylde på
andre.»
Olaus Petri (1493–1552)
8.1.1 Døgnbehandling
Under 6.1 redgjøres det for hvor døgnbehandling
i spesialisthelsetjenesten foregår. Opphold ved
helseforetakenes institusjoner faller inn under
Helselovgivningen med rett til helsehjelp med
behandlingsgaranti. Kommunen ved rus­enheten
og barnevernet og fastlegen kan henvise til
behandling. Henvisningen sendes til en vurderingsinstans. Det er ofte lang ventetid noe som
gjør oppfølging før institusjonsbehandling utford­
rende. Det er ruskonsulentene som har anvaret
for å iverksette midlertidige tiltak i den perioden
sammen med samarbeidspartnere og ruskonsu­
lentene har også ansvar for brukeren mens
vedkommende er i behandling. Særlig viktig er
det mot slutten av behandlingsforløpet hvor det
skal planlegges tiltak etter oppholdet.
Det bør være et mål for Helse Sør-Øst å redusere
ventetiden slik at rusavhengige får raskere innleggelse når motivasjonen er tilstede. Dette fordi
ambivalensen er stor i gruppa. Så langt finnes
det ikke noe forskningsmessig resultater på hva
som er «rett» ventetid i forhold til å gjennomføre
Slike tilbud benyttes, men ikke i stor utstrekning.
Vi mener det vil være hensiktsmessig å gi lokale
tilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten
8.1.3 Polikliniske tjenester/ambulante tjenester
Det er spesialisthelsetjeneten som driver slike
tjenester innenfor et behandlingspespektiv. Det
gjøres både fra Borgestadklinikken og Sykehuset Telemark ved DPS. Litt mer spesielt er ACT
teamet som har både kommunale og sykehustjenester. De skal gi et helhetlig og koordinert tilbud.
NYTT
TILTAK
3.1 – det arbeids
for å etablere
Men
ikke
alle pasientene
der har rusavhengighet.
et Mottak og oppfølgingssenter i Skien
8.1.4 Lavterskel helsetilbud til rusavhengig (LAV)
Et tilbud til rusmiddelavhengige med omfattende og sammensatte problemer som også
har problemer med å benytte ordinære helse og
sosial­tjenester.
Vi har et lett tilgjengelig helsetilbud som kan bidra
til bedre helse, livssituasjon og redusere faren for
overdoser. Gir nødvendig hjelp til at de kan oppnå
33
34
sitt optimale funksjonsnivå, fysisk, psykisk og
sosialt. Kartlegger brukerens situasjon og behov.
Vi følger opp med smittevern med spesielt fokus
på Hepatitt / HIV smitte og tilbyr vaksinasjon. Gir
helseopplysning for å bidra til skadereduksjon, og
følger opp helse og tannhelse. Tiltaket får bevilget
100 000 kroner til å dekke tannbehandling. Vi
følger opp personer før, under og etter behandling og institusjons­
opphold. Tilbyr samtaler/
veiledning, sårstell, og gir ut gratis sprøyter.
Driver oppsøkende virksomhet og hjemmebesøk.
Vi fungerer som koordinerende ledd for helse
og sosialtjenesten og andre aktuelle tjenester,
som 2. linje tjenesten, og deltar i ansvarsgrupper.
Vi tilbyr NADA akupunktur for abstinensplager,
angst, uro og smerter. Det er knyttet 2,3 årsverk
til dette tiltaket.
Sosialmedisinsk senteret administrerer og deler
ut legemidler til innskrevne pasienter i LAR Telemark, som er bosatt i Skien kommune. Dette er
en tjeneste som Sykehuset Telemark har ansvaret
for, og som Skien kommune utfører.
8.1.5 Oppfølging i egen bolig
Behovet for et differensiert botilbud gjelder for
flere målgrupper. Målsettingen er å oppnå størst
mulig grad av selvstendighet, mestring og trivsel
for alle.
Boveilederne gir oppfølging til personer med
rus og/eller psykiske problemer. Hjelpen kan gis
i deres eget hjem eller på andre arenaer som er
hensiktsmessige. Det å mestre et boforhold forutsetter praktiske, sosiale og kulturelle ferdigheter.
Målet med individuell booppfølging er å fremme
mestring i eget liv, knyttet til forhold rundt det å
bo for seg selv. Booppfølging er et virkemiddel for
å forebygge utkastelser, isolasjon og ensomhet,
og et virkemiddel for å legge til rette for mestring
av praktiske ferdigheter knyttet til det å bo i egen
bolig og å mestre dagliglivet.
Det ytes hjelp til personer som skal flytte inn i
bolig, og personer som strever med å oprettholde
et boforhold. Hjelpen kan bestå i alt fra praktisk
bistand, råd og veiledning, og ferdighetstrening
individuellt eller i grupper.
Boveilderne er ofte med i klientens ansvarsgruppe
og har tett samarbeid med ruskonsulentene. De
har også et utstrakt samarbeid med bla. fastleger,
2 linje tjenesten og NAV.
Boveilederteamet i Skien tilbyr også kleintene å
delta i turgruppe en gang i uken og andre aktiviteter.
Det er 7 boveiledere og 1 miljøarbeider knyttet til
enhet for boveiledning og rustliltak
De gruppene vi i dag ser har behov for styrke
oppfølging i bolig er:
Unge mellom 18 og 30 år som sliter med rusproblematikk, psykiske problemer, adferdsvansker
og manglende ferdigheter i å håndtere livssituasjonen. Det kan være ungdom som ved fylte 18 år
ble skrevet ut fra barneverntjenesten og som av
ulike grunner mangler sosiale og praktiske ferdigheter i det å skulle leve et selvstendig liv. Det kan
også være ungdom som tidlig i livet har begynt å
ruse seg eller har psykiske problemer som har gjort
at de ikke har ervervet seg kunnskap og ferdigheter
som trengs for å mestre å bo for seg selv.
Det er her et behov for systematisk opptrening av
ferdigheter, hyppig tilsyn for å hindre kaos og for å
stabilisere livssituasjonen. Det vil ikke være behov
for døgnbemanning, men daglig oppfølg­ing inntil
ungdommen er i stand til selv mestre sin livs­
situasjon.
Personer som skal etablere seg i bolig etter endt
rusbehandling eller soning i fengsel.
Dette er ofte en ny start for de det gjelder. Det er
utfordrende å skulle komme tilbake til bostedsbyen og etablere seg i samfunnet etter opphold
i institusjon. Mange har lagt ned mye arbeid i å
jobbe med problemene sine, endre livsmønstre
og å mestre rusavhengigheten. Det er ofte startet
opp prosesser i forhold til skolegang eller arbeid
og det er lagt planer for et ønsket liv fremover.
De fleste vil ha behov for omfattende hjelp i en
periode til livssituasjonen er stabilisert. Ofte vil
det være behov for hjelp på mange livs­områder
og behovet for økt kompetanse i forhold til å
leve selvstendig er omfattende. Intensiv / hyppig
oppfølging i bolig er et viktig ledd i rehabiliteringen / stabiliseringen. Både i forhold til å trene
på ferdigheter og i forhold til å hindre at det
oppstår store problemer eller kaos.
Boligens beliggenhet og standard er også viktig.
Målet er å klare å leve et godt og selvstendig liv
på sikt.
Unge mødre med rus / psykiatriproblematikk.
Vi ser ofte at unge nybakte mødre sliter med
hverdagen etter at de har etablert seg i leilighet
35
med barnet. Det er i mange tilfeller etter langvarig opphold på avdeling for Mor og Barn ved
Borgestadklinikken eller andre institusjoner.
Manglende ferdigheter i å skulle leve selvstendig
og være forelder byr på store utfordringer. Det kan
være behov for omfattende opplæring og trening
i basale ferdigheter som er nødvendige for at mor
og barn ( og far) skal ha en god hverdag.
Det er behov for tett oppfølging og opplæring i
en overgangsperiode til de selv kan mestre hverdagen.
Personer med omfattende atferdsproblematikk og
manglende mestringsevne.
Til tross for oppfølging fra det eksisterende
booppfølgingsteamet og andre hjelpeinstanser
i kommunen er det en gruppe klienter som har
store problemer med å klare seg i hverdagen.
Det kan fungere godt i de periodene de har hjelp
hjemme og de kan være i stand til å selv bidra til
å holde hjemmet i orden. Men, når de er alene
tukler det seg ofte til og det kan på svært kort tid
oppstå kaos. Behovet for daglig og omfattende
bistand er stort i perioder, og vil kunne føre til at
disse personene vil kunne bo i egen leilighet over
tid. Hensikten er å oppnå livskvalitet og å hindre
innleggelser i institusjon.
Eldre personer med rusmiddelavhengighet.
I Skien har vi en økende gruppe eldre personer
som er rusmiddelavhengige har problemer med
å nyttiggjøre seg det eksistrende hjelpetilbudet
eller som det eksisterende hjelpetilbudet har
vanskelig for å hjelpe. Det vil kunne være aktuelt
å se på gode og separate løsninger for dem uten
at det skal oppleves som særomsorg.
NYTT TILTAK 3.4 – Utrede ulike løsninger
for de ulike grupper. Det vil innebære flere
boliger, forskjøvet arbeidstid, helgarbeid
og noen nye stillinger. I tillegg til å se endre
bruk av noe av dagens ressurser i flere
avdelinger­.
8.1.6 Heldøgnsbemannet botiltak – Bygg 8 og
Munchen
Bygg 8 og Munchen er botiltak i Skien kommune
for personer med dobbeltdiagnose.
Med dobbeltdiagnose menes «vedvarende og
alvorlig rusmisbruk i kombinasjon med alvorlig
psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinns­
lidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse»
(st.mld.25 97/98)
36
Bygg 8 og Munchen er botilbud der beboerne
skal føle seg trygge, oppleve å få omsorg, hjelp
og støtte og kunne leve et verdig liv.
Beboene får tilbud om utprøving og forsøk med
dagtilbud, sysselsetting, behandlingstilbud og
nettverksarbeid.
Det legges stor vekt på å øve opp beboernes funksjonsnivå i forhold til å mestre dagliglivet. Bygg
8 og Munchen har plass til henholdsvis 5 og 4
beboere og er et ikke tidsbegrenset tilbud. Det er
knyttet 9,4 og 7,6 årsverk til disse to boligene.
NYTT TILTAK 3.2 – Findal tas i bruk som
erstatningsbolig for Bygg 8 og Munchen.
8.1.7 Oppfølging fra ruskonsulenter
Utgangspunktet for arbeidet er metodisk sosialt
endringsarbeid, men det jobbes også etter andre
metoder når det er hensiktsmessig.
Råd & veiledning.
En av ruskonsulentenes oppgaver er å gi råd &
veildening og informasjon til de som ønsker hjelp
i forhold til rusmiddelavhengighet, til pårørende
og til samarbeidspartnere.
Koordinering av tjenester.
Ruskonsulentene er ofte et bindeledd mellom
ulike tjenester, pådrivere i forhold til utarbeiding
av Individuell plan og etablering av ansvarsgrupper.
Individuell oppfølging.
Det ytes individuell oppfølging før, under og etter
behandling. Oppfølgingen er prosessorientert og
evalueres med jevne mellomrom.
Kartlegging / utredning.
Vi tilbyr en grundig kartlegging for å danne et godt
grunnlag for videre oppfølging.
I forhold til rusmiddelavhengighet tilbyr vi ADDIS
kartlegging. (Alcohol,Drug Diagnostic Instrument).
Samtaler.
Samtalene kan dreie seg om krisehåndtering,
rusmestring/ ruskontroll, motivasjon til behandling eller endring og informasjon om andre
aktuelle tjenester. Samtalene
foregår på kontoret, i klientens hjem eller andre
steder som er egnet.
Henvisning.
Ruskonsulentene kan henvise til videre rusbehandlig i spesialisthelsetjenesten. De bistår også
med innsøkning og etablering av kontakt med
andre aktuelle tiltak innen bolig, arbeid, fritids­
aktiviteter og helse.
Rusmestringskurset Kicking the habit.
Kicking the habit er et kurs for klienter som ønsker
mer kunnskap om hvordan du kan ta kontroll over
rusmiddelavhengigheten. Kurset går over 6 – 8
ganger og kan tilbys i grupper og individuellt.
Det er knyttet 7 ruskonsulenter til enhet for
Bo­veiledning og rustiltak.
8.1.8 Arbeid og aktivitet
Arbeid og aktivitet anses som et viktig element
både i tidlig intervensjon og innenfor rehabilitering. I forarbeidene til NAV reformen og under
den politiske behandlingen ble aktivitetsbegrepet
lagt stor vekt. Dette fordi reformen også handlet
om gruppene som var langt fra det ordinære
arbeidslivet. Etter reformen har NAV i mindre
grad hatt kapasitet til å tenke på denne gruppa
og det kan ses ut som gruppa får mindre prioritet.
Det skyldes i stor grad at aktivitetsbegrepet ikke
ble tilstrekkelig definert i reformens innledende
arbeid.
Men viktig å understreke at personer som er under
rehabilitering har tilgang til alle ordinære tiltak
som NAV råder over. Det være seg lønnstilskudd,
arbeid med bistand, kvalifiseringsprogrammet
eller andre tilrettelagte tiltak.
Innenfor tiltakene APS (Arbeidstrening i skjema
virksomhet) og Kvalifiseringsprogrammet i Link
arbeid så meldes det om at rusproblemer blant
deltakerne er representert i økende grad. Det gir
noen utfordringer i hverdagen.
Fra april 2012 er det grunn til å tro at den kommunale egenandelen vil øke da det er signalisert fra
NAV at de trekker seg ut og prosjektperioden er over.
Springbrett
Springbrett er et tilbud som drives av LINK arbeid
kf.
Dette er et tilbud for rusmiddelavhengige
ungdom opptil 30 år, som ikke har kommet i gang
med arbeid og / eller utdanning. Vi tilrettelegger
for et arbeidstilbud med høy grad av fleksibilitet,
med mulighet for å kunne utføre arbeid «her og
nå», uten langsiktige forpliktelser med individuell
tilrettelegging.
Vi legger vekt på at springbrettet skal være en
sikker, trygg og trivelig arbeidsplass. Å skape et
godt arbeidsmiljø er viktig fra første stund.
Det er ikke nødvendig å være rusfri for å jobbe i
dette tiltaket.
Det vi forventer er at alle er i god nok form til å
jobbe og at ens rustilstand ikke er til sjenanse for
andre. Vi tilpasser arbeidet så godt som mulig
den enkelte, og forventer at alle prøver så godt
de kan. Den enkelte deltaker plasseres inn på de
forskjellige grupper her på huset, dette skjer ut fra
deltakers ønsker og kapasitet på de enkelte avdelinger. Det er også stort fokus på fysisk aktivitet i
prosjektet som Nanbudo og individuell trening
Arbeidstiden er fra kl 08.00 - 14.00 i Link Arbeid
sine lokaler.
NYTT TILTAK 3.3 – Utvikle et trinn 2 i
miljøpatruljen­
Det finnes imidlertid to særskilte tiltak i
kommunen.
Miljøpatruljen
Miljøpatruljen er et arbeids og aktivitetstilbud for
rusavhengige i Skien kommune. Det drives av LINK
arbeid KF. Det er 12 plasser med «førstemann til
mølla» prinsippet hvor deltakerne får betaling for
arbeidet som utføres daglig. Miljøpatruljen jobber
med å holde sentrum rent for søppel. Det er et
samarbeid mellom NAV og kommunen og det gis
prosjektstøtte fra Fylkesmannen i Telemark.
37
9. Økonomi
Tiltakene i rusplanen handler både om tiltak som ikke medfører ekstra kostnader og tiltak som har
en vesentlig kostnad skal de gjennomføres. For en del av tiltakene vil det bety å bruke eksisterende
ressurser på en annen måte enn det vi gjør i dag.
Noen av tiltakene handler om å tilføre nye ressurser til området. Noen av tiltakene vil ha store investeringskostnader men ikke nødvendigvis økte driftskostnader. Staten har mange prosjektmidler som
skal være med i initiere lokalbaserte tiltak. Det kan være tiltak i regi av Husbanken og ulike direktorater.
Det kan også være at Regjerings stortingsmelding som kommer i 2011 vil ha med seg friske midler til
området.
Intet av det er til hinder for å tilføre tidlig intervensjon på rusfeltet og rehabiliterings og omsorg på
rusfeltet nye friske kommunale midler.
Denne planen slik det nå foreligger en kjent kostnadsramme på ca 5,5 millioner kroner. I tillegg
kommer de investeringskostnader og noen ukjente faktorer. De kostnadene er betydelige og
handler også om hvor mye vi vil. Det er særlig tiltak og 3.1, 3.2, 3.4 og 3.5 som i stor
grad om hvor mye vi vil og hvilket nivå som tjenestene skal ha. Der vil det
kreves egne utredninger og sakene fremmes som enkeltsaker til
politisk behandling.
38
10. Evaluering og
rullering­
Planen gjelder for en 4 års periode, men har en
årlig evaluering og rullering i forbindelse med
budsjettbehandlingen.
39
40
DEL 2 - TILTAK I RUSPLANEN
1. GENERELT
1.1. Kompetansheving
Tiltak
Helse og velferd skal ha kompetanse innenfor følgende områder:
- Tidlig intervensjon og avdekking av rusproblematikk
- samtidig rusavhengighet og psykiske lidelser
- tidlig intervensjon og tvang overfor gravide rusavhengige
- AUDIT og DUDIT
Alle ruskonsulenter skal ha opplæring i
- ADDIS
- Motiverende intervju
- Kicking the habit
Oppvekstområdet skal ha kompetanse innenfor følgende områder
- Tidlig intervensjon og avdekking av rusproblematikk
- ADDIS
- Motiverende intervju
Utfordring
Sikre at avdelinger har aktuell fagkompetanse for å møte de utfordringer som
rusproblematikken gir oss
Hvorfor
Det stilles større krav til ansatte og deres faglige kunnskap i en mer komplisert verden.
Hvordan
Kurs
Hvem
Ledere i de aktuelle avdelinger
Når
Løpende
Kostnad
Bør gjennomføres innenfor dagens rammer med legger føringer på kompetansemidlene
1.2 Årlig dialogmøte med frivillige organiasjoner i rusfeltet
Tiltak
Årlig dialogmøte med frivillige organiasjoner i rusfeltet
Utfordring
Oversikt, kunnskap og koordinering av tilbudet som gis av de frivllige organisasjonene
innenfor rusfeltet i Skien kan for noen oppleves utydelig
Hvorfor
Bedre kommunikasjon og kunnskap om tilbudet som finnes
Hvordan
Hvem
Virksomhetsleder har ansvar for innkalling og gjennomføring
Når
Gjennomføres innen utgangen av oktober hvert år
Kostnad
0
41
1.3 Støtte opp om Sykehuset Telemarks søknad om flere akuttplasser
Tiltak
Aktiv støtte til Sykehuset Telemark
Utfordring
Antallet rusavhengige som trenger akutt hjelp i forhold til rusproblemtikk øker
Hvorfor
I Telemark har det ikke vært rusakutthjelp, kun hjelp etter Lov om psykisk helsevern inntil
Sykehuset selv øremerket 3 plasser.
Hvordan
Gjennom politiske vedtak og administrativ støtte
Hvem
Hovedutvalg for Helse og velferd evt bystyret samt admnistrativ ledelse
Når
umiddelbart
Kostnad
0
2. TIDLIG INTERVENSJON
2.1 Ruskontrakter – «på rett kjøl»
Tiltak
Mer aktiv bruk av ruskontrakter – minimum 10 kontrakter pr år.
Utfordring
Bruk av ruskontrakter viser gode resultater, men er lite brukt.
Hvorfor
Når vi har tiltak som viser seg å fungere bør vi tilstrebe å øke bruken av disse
Hvordan
Øke samarbeidet med politiet slik at flere kommer med i ordningen.
Hvem
SLT koordinator/ Sykepleier ved sosialmed senter og politiet
Når
Trappes opp umiddelbart
Kostnad
Bør kun gjennomføres innenfor dagens rammer
2.2 Strategi/handlingssett ved nye trender i ungdomsmiljøet
42
Tiltak
Det utvikles et handlingssett som iverksettes ved nye trender i ungdomsmiljøet
Utfordring
Nye trender eller «moter» skjer fra tid til annen i ungdomsmiljøet. Hver gang slike trender
kommer ser det ut fra utsiden om at det er første gang hver gang.
Hvorfor
Fra tid til annen kommer trender som bruk av lightergass, lim, formfett og lignende til
rus opp. Det vil være godt om kommunen sammen med aktuelle andre instanser har et
handlingssett ved slike anledninger.
Hvordan
Det oppnevnes en arbeidsgruppe som lager et handlingssett som beskriver hva som gjøres
av hvem og når.
Hvem
SLT koordinator/enhetsleder i tiltaksenheten i Oppvekst har ansvar for arbeidsgruppe og
resultat
Når
Innen utgangen av 2011
Kostnad
Arbeidstiden til arbeidsgruppa utover det ingen kostnader
2.3 Dedikere personer/stillinger til å gjennomføre bekymringssamtaler
Tiltak
Bekymringssamtaler med ungdom og/eller foresatte ved mistanke om eller bekreftet
bruk av illegale rusmidler skal skje innen 24 timer.
5 personer får 20% av sin stilling dedikert til bekymringssamtaler
Utfordring
Når pårørende, skole eller andre som jobber med ungdom får mistanke om eller bekreftet
bruk av illegale rusmidler tar det for ofte lang tid før de kommer i kontakt med noen i
hjelpeapparat.
Hvorfor
Vi anser det som viktig at ungdom som blir tatt i bruk av illegale rusmidler eller er i et
miljø hvor det brukes illegale rusmidler raskt får en samtale med en kvalifisert person.
Hvordan
De fem personene får en strukturert opplæring i samtaleteknikk. De skal aktivt oppsøke
ungdommen senest dagen etter at bekymringen er meldt inn. Det skal være en lavterskel
for å oppsøke ungdommen og ingen store byråkratiske henvisninger.
De enhetene som har de 5 ressurspersonene tilføres lønnsmidler tilsvarende 20% stilling.
Det kan være spørsmål om det vil være bedre med en person i 100% stilling som sitter
med denne oppgaven og være kontaktpersonen. En person vil medføre økt sårbarhet vd
fravær og lignende-
Hvem
Virksomhetslederne for Hjelpetjenester barn og unge og Rus og psykisk helsearbeid
Når
Fra 1.1.2012
Kostnad
Tilsvarer en stilling 510 000 kroner
2.4 Hasjavvenningskurs
Tiltak
Utvikle og gjennomføre hasjavvenningskurs
Utfordring
Cannabis er det illegale rusmiddelet som størst utbredelse. Det kan være til hinder for
unge mennesker til å nå sine mål i forhold til utdanning og arbeid.
Hvorfor
Cannabis er et illegalt rusmiddel og bringer unge mennesker inn i et kriminelt miljø. Det
er også det illegale rusmiddelet som brukes mest
Hvordan
Det lages en kursrekke for aktuelle personer. En rekke kommuner har allerede utviklet en
slik kursrekke og vi henter det beste av de kursene.
Hvem
Ansvaret ligger til Rus pg psykisk helsearbeid i samarbeid med enheter innenfor Oppvekst
avdelingen
Når
1.10.2010
Kostnad
Vil kreve en halv stilling, 250 000 kroner.
2.5 Interaktiv nettside
Tiltak
Opprette en interaktiv nettside
Utfordring
Hvordan komme tidlig i kontakt med unge mennesker som har spørsmål om rusmidler og
hvordan ta i bruk sosiale medier for å fange opp trender eller enkeltpersoner som sliter.
Det er i dag en rekke ulike sider som tar opp rusproblematikk slik at området er kanskje
dekket. Vil vi klare å få til en nettside som er tilstrekkelig kjent og har en lokal vri
Hvorfor
Vi har en utfordring med tidlig avdekking av rusproblematikk. Det kan se ut som vi kommer
for sent inn i for mange tilfeller.
Hvordan
Det opprettes en nettside hvor det legges ut informasjon og hvor de som tar kontakt får
svar innen 24 timer. Kunne kobles opp mot tiltak 2.3 slik at de som har
Hvem
Tiltaksenheten og rusenheten må samarbeide om denne siden.
Når
Utredes innen utgangen av 2011
Kostnad
Usikkert hva dette vil koste i dag.
43
3. OMSORG OG REHABILITERING
3.1 Mottak og oppfølgingssenter
Tiltak
Opprette et mottak og oppfølgingssenter (MO-senter)
Utfordring
Rusavhengige møter et til tider et for lite fleksibelt og for lite koordinert tilbud.
Hvorfor
Skal vi klare å sikre brukeren et helhetelig tilbud må vi se på organiseringen og innholdet.
Det vil også være i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen og Stoltenbergutvalgets
rapport
Hvordan
Sykehuset Telemark og kommunen går sammen om å lage et MO senter i Skien. Det er et
fysisk sted hvor personer kan henvende seg og få kontakt med kvalifisert personell raskt.
Stedet skal kunne veilede og gi råd. Stedet skal også ha mulighet til å vurdere henvisninger
slik at personene får raskt svar
Hvem
Rus og psykisk helsearbeid i samarbeid med Sykehuset Telemark
Når
MO-senter er under utredning, men det vil være naturlig å vente på regjeringens
Stortingsmelding om ruspolitikken som er varslet høsten 2011. Vårt poeng med å
starte planleggingen er å være klar når regjeringen har forslått dette som et tiltak i
Stortingsmeldingen.
Kostnad
For tidlig å si men vil kreve særskilt politisk behandling
3.2 Findal bofellesskap
Tiltak
Videreutvikle bo og rehabiliteringstilbud for personer med samtidig ruslidelse og alvorlig
psykiske lidelser
Utfordring
Dagens botilbud på Bygg 8 og Munchen bofellesskap er lite kostnadseffektive og gir få
muligheter til forbedring
Hvorfor
Et nytt tilbud på Findal vil gi minimum 2 nye plasser innenfor dagens økonomiske ramme og
vil bedre muligheten til å drive aktiv rehabilitering.
Hvordan
Ved en sammenslåing av de to boligene vil vi bedre dynamikken i personalgruppa og i
beboergruppa. Det gir større rom for å drive aktivt miljøarbeid gjennom og tilbudet totalt
bedres. Ved et bedre tilbud til flere tror vi det blir mindre rus og økt livskvalitet for beboere.
Ansatte får et større faglig miljø men større mulighet til egenutvikling som kommer beboere
til nytte.
Hvem
Enhetsleder Thove Berger og daglig leder ved Bygg 8 og Munchen
Når
Prosjektering starter mars/april 2011
Kostnad
Prosjektering og oppussing vil koste betydelig beløp, litt for tidlig å si. Driften utover det vil vi
klare med dagens ramme.
3.3 Trinn 2 – Miljøpatruljen
44
Tiltak
Utvikle et nytt arbeid og aktivitetstilbud
Utfordring
Det er personer som er for godt fungerende til å fortsette i Miljøpatruljen
Hvorfor
Personer med rusavhengighet eller som nyttiggjør seg tilbudet i Miljøpatruljen trenger å
komme et skritt videre før de kommer i betraktning for arbeidsmarkedstiltak. Det kan også
være personer som er trygdet men trenger en meningsfull aktivitet.
Hvordan
Nytt aktivitetstilbud utvikles med vekt på gode treningsarenaer
Hvem
LINK arbeid sammen med rusenheten
Når
Arbeidsgruppe starter planleggingsarbeidet etter sommeren 2011 og trinn 2 iverksettes fra
aug 2012
Kostnad
To arbeidslederstillinger og noe driftsmidler totalt 1,4 millioner kroner
3.4 Boliger
Tiltak
Bygge opp et differensiert botilbud både når det gjelder boligmasse og oppfølging.
Utfordring
Boligsituasjonen i Skien for våre målgrupper har de siste årene blitt merkbart bedre.
Opprettelsen av boveiledere i 2006 har ført til at svært mange har fått hjelp til å mestre
boforholdet og hverdagen på en bedre måte.Boveilederne gir målrettet og tidsbegrenset
hjelp til enkeltpersoner både ved innflytting i ny bolig og opptrening i eksisterende bolig.
Hjelpen gis alltid med mål om å oppnå mestring og størst mulig grad av selvstendighet
For noen av våre målgrupper er ikke dette tilstrekkelig. Noen grupper har behov for mer
omfattende og intensiv hjelp som ikke er begrenset av ordinær arbeidstid. I noen av
disse sakene vil det også være nødvendig at hjelpen ikke er tidsbegrenset. For andre er
det viktig at den fysiske boligen er tilpasset behovet både når det gjelder standard og
beliggenhet. Den store utfordringen er å kunne gi god og tilstrekkelig hjelp for å skape
stabilitet, hindre at kaos oppstår og å hindre utkastelser også for de som ikke klarer seg
med det tilbudet vi gir i dag.
Hvorfor
Vi ser i vårt daglige arbeid at en del personer sliter med hverdagen og boforholdet.
Det kan være svært psykisk syke personer ofte med rusmiddelavhengighet i tillegg,
som i utgangspunktet mottar hjelp fra mange instanser og som i en periode også har
motatt boveiledning. Til tross for omfattende hjelp fra både 1te og 2dre linje tjenesten
oppstår det fra tid til annen kaos som fører til lidelse for den det gjelder og omfattende
hjelpeinnsats fra hjelpeapparatet. Behovet for hjelp også kveld og helg er åpenbart og
mange vil i perioder ha behov for hjelp flere ganger pr. dag. Noen vil ha behov for varig
hjelp. Vi har også grupper som i kortere periode har behov for omfattende og intensiv
hjelp for å tilegne seg nok kunnskap og ferdigheter til at de kan leve mer selvstendig. Det
kan være personer som kommer fra rusbehanndlig eller soning i fengsel som trenger en
periode med mye hjelp til de kan klare seg selv. For denne gruppen vil type leilighet og
beliggenhet også være viktig. Det er behov for opptreningsleiligheter med tett oppfølging
i en periode til beboere kan flytte inn i egne leiligheter. Det samme behovet er tilstede for
for eksempel unge mødre som trenger å øve opp ferdigheter og unge som kommer fra
barnevernet eller fra institusjoner som har behov for tett bistand på vei til egen bolig.
Vi har også et økende antall eldre rusmiddelavhengige ofte med psykiske lidelser i
tillegg , som er i aktiv rus og som i liten grad klarer å nyttiggjøre seg det eksisterende
hjelpetilbudet. Det oppstår ofte kaos som fører til store belastninger for de det gjelder.
Behovet er tilstede for gode stabile boliger med oppfølging som fører til trygghet og
kontinuitet.
Hvordan
Eksisterende kommunal boligmasse må tilpasses og tilrettelegges for de ulike
målgruppene. Ved tildeling av kommunal bolig må det tas hensyn til behovet og til gruppe
søker hører til. Det vil være behov for enkeltleiligheter men også for enheter med flere
leiligheter i. Det vil være nødvendig å gå til innkjøp av nye boliger på sikt da dagens tilbud
ikke dekker behovet.
Når det gjelder oppfølging skal eksiterende, boveiledertjenesten, tilbud kanalisere
deler av sine ressurser inn i team som skal gi inntensiv og målrettet help. Naturlige
samarbeidspartnere her vil være hjemmetjenestene og ambulante tjenester fra Skien
DPS. Det må legges til rette for forskøvet arbeidstid og helgejobbing. Vi vil ikke kunne gi
et tilsrekkelig tuilbud innenfor dagens rammer . På sikt vil det være behov for økt antall
stillinger.
Hvem
Enhet for boveiledning og rustiltak i samarbeid med eiendomsenheten
Når
Starter høsten 2011 og trappes opp over en periode på 5 år.
Kostnad
Under dette vil vi kunne ha en gradvis opptrapping, men full måloppnåelse bør det være
5 stillinger. Det vil bety kr 2 550 000,-. Investeringskonstnader vil komme i tilegg.
45
3.5 Lokalbasert tiltak rettet mot unge (16) 18-30 år
46
Tiltak
Utvikle opplæringsprogrammer for mestring av dagliglivet. Programmene tilpasses de ulike
gruppene og behovene. Vi er i gang med å utvikle et program for jenter mellom 18 og 30 år
med rus og psykisk lidelse.Dette vil være en pionergruppe som skal gi kunnskap i forhold til
tilsvarende grupper med ulikt behov.
Utfordring
Å være rusmiddelavhengig fører med seg mange tilleggsbelastninger av både psykisk, fysisk
og praktisk art. De fleste som har vært rusavhengige gjennom en årekke har utviklet store
psykiske problemer, har ofte en skrantende helse og har store mangler når det gjelder å
mestre dagliglivet. Det fører ofte til kaotiske situasjoner og lidelser for de det gjelder.
En del av disse har tidligere ervervet seg kunnskaper og ferdigheter som de har glemt eller
mangler trening i , andre har ikke fått lære seg det mest nødvendige for å klare seg godt i
hverdagen og har manglende kunnskaper på mange områder. Svært mange av våre klienter
sliter med å mestre hverdagen. De har ofte ustabil boligsituasjon, blir ofte kastet ut av bolig
pga adferd, boevne eller manglende betaling. De kommer også ofte opp i situasjoner de ikke
mestrer og som fører med seg ubehag og lidelse.
Behovet for omfattende, god og systematisk opplæring er tilstede for mange målgrupper .
Det kan være for personer som ønsker å leve rusfritt fremover eller for personer som ønsker å
fortsette å ruse seg men som ønsker å redusere skadevirkningene av det livet de lever.
Hvorfor
Det jobbes daglig i vår enhet med opptrening og rehabilitering på individnivå. Boveiledere
gir omfattende bistand i form av ferdighetstrening og opplæring, ruskonsulentene jobber
med systematisk endringsarbeid og motivering.Det er likevel mange områder vi ikke
klarer å dekke. Vi ser også nytten av å etablere programmer der læring foregår i en sosial
sammenheng.
Målsettingen med programmene er å sette deltakerne bedre i stand til å mestre dagliglivet.
Det vil også gi et grunnlag for videre utvikling for den enkelte.
Hvordan
Utvikle program for jenter 18-30 år. Det vil bli gjennomført som en kursrekke på 10 – 12
ganger med ukentlige treff. Det skal være en rød tråd gjennom møtene og de ulike temaene
flettes inn i hverandre.Hovedtemaene er Helse ( hygiene, kropp, prevennsjon/seksualitet,
fysisk og psykisk helse), Ernæring ( matlaging, kosthold, spiseforstyrrelser med mer.), Fysisk
aktivitet ( trening, turer og ulike aktiviteter), Sosialisering ( small talk, relasjonsbygging,
angstmestring ), Økonomi ( enkelt budsjett, innkjøp, offentlige instanser og rettigheter)
Nettverksbygging.
Mange av temaene vil vi undervise i selv. For noen av temaene vil vi hente inn ekspertise
utenfra . Det legges stor vekt på å være ressursorientert og på å skape en god og trygg
atmosfære.
Hvem
Enhet for boveiledning og rustiltak
Når
September 2011
Kostnad
0
3.6 Tur- og aktivitetstilbud
Tiltak
Utvikle og utvide aktivitstilbudet BOBBEN
Utfordring
Svært mange av personer i målgruppa er i dårlig fysisk form og de har ingen erfaring med å ta
i bruk naturen som rekrasjon.
Hvorfor
Det å utvikle et godt tur og aktivitetstilbud vil bidra til å bringe personer i målgruppa i bedre
fysisk form. Vi kjenner alle til at bedre fysisk form gjør noe med helsa og bedre helse vil gjøre
det lettere å jobbe med rehabilitering. Vi mener at det å skape gode opplevelser i naturen er
en verdi i seg selv. Vi benytter også anledningen til å jobbe med relasjoner og endring når det
trenes eller er på en tur i naturen.
Hvordan
Vi lager et aktivitetsprogram for en periode av gangen. Vi har personale som er dedikert
til formålet og har formell kunnskap om trening. Det er også viktig at det brukes aktivt i
rehabilitering og endringsarbeidet.
Vi er også opptatt å ha enkelttiltak bare for kvinner. Det er fordi rusavhengige kvinner må
styrke sin egen identitet.
Hvem
Enhet for boveiledning og rustiltak
Når
Høsten 2011
Kostnad
100 000,- (vi har fått 500 000 i prosjektmidler fra Fylkesmannen)
3.7 Utvikle likemannsarbeid
Tiltak
Inngå avtale med brukerorganisasjonen om likemannsarbeid
Utfordring
Mange rusavhengige eller personer i rehabilitering har lite nettverk av rusfrie personer. Det
innebærer at for noen er ensomhet er stor utfordring. I tillegg er det slik at ikke bestandig
møter den forståelsen fra hjelpeapparatet som de ønsker på noen av hverdagens utfordringer.
Hvorfor
Likemannsarbeid er å få hjelp av noen som tidligere selv har hatt rusproblemer. De har selv
erfaring med de utfordringer som et rusfritt liv kan ha.
Hvordan
Vi inngår skriftlig avtaler med brukerorganiasjoner om målgruppe og omfang
Hvem
Rus og psykisk helsearbeid i samarbeid med brukerorganisasjoner
Når
Sommer 2012
Kostnad
500 000 kroner
3.8 Videokonferanseutstyr
Tiltak
Innkjøp av videokonferanseutstyr
Utfordring
Flere av institusjonene som benyttes til rusbehandling ligger utenfor Grenland.
Hvorfor
Bruk av videokonferanse vil redusere tiden som går uten direkte brukerkontakt og kostnader
Hvordan
Installeres i møterom på rusenheten
Hvem
Rusenheten
Når
Innen utgangen av 2011
Kostnad
47
Referanser
Actis, 2008, Verktøy for velferd, Lokal alkoholpoli­
tikk, Alkoholpolitisk verktøykasse for folkevalgte
Amundsen, E. J. (red.), 2010, Hva er misbruk og
avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang,
SIRUS-rapport 4/2010. Oslo: Statens institutt for
rusmiddelforskning
Rusmidler i Norge 2009 Helsedirektoratet
Shdir Rapport 06/2005, Alkohol og graviditet.
Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og
behandle? Rapport fra en ekspertgruppe
Sirus rapport 4/2010
Skien kommunes folkehelseprogram 2008-2011
Edland-Gryt, M. (red.), 2009, Rusmidler i Norge
2009, SIRUS, Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning
Stortingsmelding 47 – Samhandlingsreformen
Trendrapport 2009. Telemark politidistrikt
Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge,
Folkehelseinstituttet
Gustavsen, Karin og Sannes, Joar (2009): kartlegging av levekår i Skien 2009, Telemarksforskning
Helhetlig behandlings- og rehabiliteringskjede
for ruspasienter, Rapport fra arbeidsgruppe 2011.
Horverak, Ø. og Bye, E. K., 2007, Det norske drikke­
mønsteret. En studie basert på intervjudata frå
1973-2004, SIRUS-rapport nr 2/2007. Oslo:
Statens institutt for rusmiddelforskning
IS-1344 Sosial- og helsedirektoratet – Å være i
samme båt
IS-1363 Sosial- og helsedirektoratet – Veileder for
kommunal rusmiddelpolitisk handlingplan
IS-1472 Helsedirektoratet – Fra bekymring til
handling. En veileder om tidlig intervensjon på
rusområdet.
IS-1701 Helsedirektorat – Retningslinjer for LAR
Klyve Arne 2009, Sinte unge menn, Folio forlag
NOU 2005:3. Fra stykkevis og delt
Pedersen, Willy 2006 Bittersøtt Universitets­
forlaget
Rapport IRIS – 2007/021 Tidlig intervensjon på
rusfeltet – en kunnskapsoppsummering.
Rindom, H., (2004), Rusmidlernes biologi – om
hjernen, sprut og stoffer. Den danske Sundhets­
styrelsen
48
Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009: Ungdom og
rusmidler. Resultater fra spørreskjemaunder­
søkelser 1968-2008, SIRUS-rapport 5/2009.
Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning
Nettsider:
www.politi.no
www.regjeringen.no/hod
www.ssb.no
www.sirus.no
49
50
51
SKIEN KOMMUNE
SKIEN KOMMUNE
Personal og service
lass
− den go
d
øtep
m
e
d
n
e
r
de
e og inklu