Transcript Last ned - Fossumkollektivet

ossumkollektivet
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
Presentasjon
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Årsmelding 2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Stif tel sen Fossum kollek ti v et
Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddel-avhengige. Stiftelsen tok inn de første ungdommene i
1983, og markerer 30 årsjubileum for kollektivdrift og rusbehandling i 2013.
Fosumkollektivet tar i mot jenter og gutter i alderen 15 til 25/30 år fra hele landet. Målgruppa er ungdom med
rusmiddelrelaterte problemer, og med samtidige rus- og psykiske lidelser. Vi har ca 60 behandlingsplasser fordelt på
seks ulike avdelinger: Tre avdelinger i Østfold pluss en egen skoleavdeling, to i Hedmark og en avdeling i Akershus.
Hjemlene for opphold i Fossumkollektivet finnes i Lov om barneverntjenester § 4-24, 2.ledd, § 4-25 og §4-26, og i Lov
om spesialisthelsetjenester § 2-1a, jfr.l Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10.2 og 10.4. Ungdom kan også gjennomføre
soning etter Straffegjennomføringslovens §12 om soning under behandling.
Kollektivbehandlingen er basert på medleverskap, der de voksne ansatte og ungdommene bor og lever sammen.
Dette bofellesskapet gir ungdommene en stabil voksenkontakt, og skaper forutsigbarhet og trygghet som er et godt
utgangspunkt for en nødvendig relasjonsbygging. Fossumkollektivet har avtaler med de regionale helseforetakene, med
HELFO pasientformidling og med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Avdeling Fossum Nord,
Valnesfjord, Fauske
Avdeling Solvold
Stange i Hedmark
Avdeling Sørligard
Vang, Hamar
Avdeling Primæren 1 og 2
Frogn i Akershus
Avdeling Rud
Spydeberg i Østfold
Avdeling Gården
Fossum vestre i Spydeberg
Avdeling Nedre Damvei
Spydeberg
Stiftelsen Fossumkollektivet Org. 971 474 483 Postboks 173 1804 Spydeberg Tlf. 69 83 31 00 Fax. 69 83 31 01
e-post: [email protected] web: www.fossumkollektivet.no
Årsmelding 2013 side 2
Innhold
Ifølge helseminister Bent Høie har
Regjeringen i sin politiske plattform
sagt at det skal innføres fritt behandlingsvalg. Denne ordningen skal først
innføres innen TSB og psykisk helsevern. Det tas sikte på at den vil bli
gjort gjeldende i løpet av 2015. Fritt
behandlingsvalg vil innebære at pasienter selv kan velge hvor de ønsker
behandling blant private institusjoner
innen TSB og som er med i en ordning
med fritt behandlingsvalg.
Daglig leders redegjørelse
Finn Arctander
I 2013 fikk rusfeltet mye mediaoppmerksomhet, både i valgkampen
og etterpå. Ny regjering har økt satsningen på rus og psykiatri.
Det er veldig bra, fordi etablering av flere behandlingsplasser vil
redusere køer og ventetid for en svært sårbar gruppe. Det bidrar
til å redde liv!
Ny regjering innebærer ikke bare nye koster, men også
nye politiske ideologier og nye diskusjoner om hvem som
skal være aktører: Statlige institusjoner, private, kommersielle og ideelle – to regjeringspartier og to «vaktbikkjer»? I hvilken grad vil regjeringen følge opp tidligere
avtale og føringer om den rollen ideell sektor skal ha?
Statssekretæren i Næringsdepartementet ga i møte 28.
februar 2014 tydelige signaler om at regjeringen vil fylle
samarbeidsavtalen med ideelle med reelt innhold – og
bekreftet at regjeringen vil gjøre det den kan for å sikre et
godt tilbud fra ideelle i helse- og sosialsektoren fremover.
Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) er signalene langt mer uklare, og de legger et
annet innhold i begrepet likebehandling av aktørene.
Humanisme i ruspolitikken – betyr det liberalisme med
frislipp eller kapring av begreper til egen definisjon? Hvem
definerer virkeligheten? Liberalisering og brukermedvirkning – er det hele bildet av hva rusfeltet trenger? Nye
syntetiske rusmidler – er bølgen nådd Norge? Metadonoverdosene er nesten like mange som heroinoverdosene
i 2013.
Fossumkollektivet er i den spesielle situasjonen at vi har
ungdommer på ulike lovhjemler, både barnevern og TSB
(tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Dette skaper
muligheter, men også noen utfordringer.
TSB/helse
Vi er glade for at Helse- og Omsorgsdepartementet peker ut en ny retning innenfor TSB, der man styrker
langtidsbehandling og helhetlige
pasientforløp. Alle de fire regionale
helseforetakene er i gang med anskaffelsen av nye behandlingsplasser:
Helse Sør-Øst har utvidet eksisterende
avtaler med de private rusinstitusjonene med til sammen 33 plasser, og
er i gang med utlysning av nye anbud.
I alt skal de ha 110 nye behandlingsplasser, og vil inngå «løpende avtaler»
i tråd med de politiske føringene.
Helse Vest har utvidet eksisterende
avtaler med ca 10 plasser. De resterende 30 er lagt ut på anbud. HV
vil inngå 6 års avtaler med ensidig mulighet for 2+2 års opsjon
Helse Midt-Norge skal ha 25 nye plasser. De har signalisert at det vil være
langsiktighet i disse avtalene.
Helse Nord skal ha ca 25 nye plasser
hos ideelle aktører og tar utgangspunkt i Regjeringens oppdragsdokument for 2014. HN vil også inngå
langsiktige avtaler.
Barnevern
Hvis det legges opp til økt bruk av
kommersielle private aktører innen
rusbehandling av – og omsorgen for
barnevernsungdommer, er det problematisk. Skal enda flere tjene enda
mer på å tilby behandling av de kanskje aller mest sårbare menneskene
i samfunnet? Dette er i høyeste grad
et prinsipielt verdispørsmål. Det rasles
for øvrig med at EU-bestemmelser
kan komme i konflikt med den forrige
regjeringens avtale med ideell sektor.
Barnevernet i Norge og det statlige
Bufetat er inne i en omstillingsprosess. Det gjelder organisering og
finansiering av omsorgen, strengere
kvalitets- og dokumentasjonskrav, nye
definisjoner på målgrupper som skal
behandles i samme institusjon, etc.
Mens bevilgningene til rusbehandling for voksne vokser kraftig, bruker
Bufetat sparekniven. Økt egenandel
på kommunene ser også ut til å føre
til færre institusjonsplasseringer.
Det er mange utfordringer knyttet til
hvordan rettighetsforskriften håndheves (jfr. all arbeidstid som i 2013 ble
brukt på å korrespondere med fylkesmenn og advokater) og ulik praksis og
tolkning hos tilsynsmyndigheten i de
ulike fylker. Dette gjelder særlig bruk
av kredittkort, internett og mobiltelefoner, og har tidvis medført store
vansker med å gjennomføre det vi og
andre ruskollektiv mener er god og
nødvendig behandling.
Å rsm e lding 2013 side 4
Faglig utvikling
Fossumkollektivet har i 2013 sprengt
nye grenser, bl.a. ved etablering av
ny jenteavdeling i Frogn, «Primæren
2» og beslutningen om ny avdeling
i Nord-Norge. Mangfold og faglige
utfordringer som følge av veksten
krever sitt. Klarer vi balansekunsten
mellom dynamisk utvikling og videreutvikling-/formidling av arvesølvet?
For oss er det viktig at identitet, eierforhold og fellesskapsopplevelsen i
stiftelsen videreføres i de nyetablerte
avdelingene, og at den faglige utviklingen ikke kommer på kollisjonskurs
med disse grunnverdiene. Det er vanskelig, men fullt mulig å ta vare på
den gamle grunnmuren selv om en
bygger ut og bygger om!
organisasjonskart
Tallenes tale
Fossum Nord
Stiftelsen Fossumkollektivet
Avdelingsleder
Gården
Søknader og inntak 2006-2013
Fossumkollektivet mottar flere henvendelser fra ungdommer enn hva vi kan tilby av kapasitet/antall plasser.
Vi har i 2013 hatt en økning av antall søknader og
inntak sammenlignet med året før.
Bakgrunn for prosjektet:
Oppdragsgiverne våre ønsker at tjenestene i størst mulig
grad skal tilbys innenfor de enkelte regionene, enten det
er fra statlige, ideelle eller kommersielle aktører. Helse
Vest og Helse Sør-Øst er eksempler på dette, og vi ser
en klar tendens også i Helse Nord.
Gjennomsnittlig belegg
Fossumkollektivet har i 2013 hatt flere ungdommer i
behandling enn noen tidligere år.
•
Belegg (%) etter lovhjemmel
Fordelingen av inntak etter barnevernloven og spesialisthelsetjenesteloven har i 2013 vært omtrent det
samme som i 2012. I 2013 har det vært 1 % av ungdommene som har mottatt behandling under soning
etter straffegjennomføringsloven § 12 (fengselsloven).
Kvaliteten på vårt kartleggings- og
dokumentasjonsarbeid blir stadig
bedre, og den faglige kunnskapen
heves sakte men sikkert ut fra vår satsning på opplæring i «nye» metoder.
Implementering av disse i behandlingshverdagen er en utfordring for
alle – og en prioritert lederoppgave.
Det er mangel på gode rusbehandlingsinstitusjoner
for ungdom i regionen.
•
Fossumkollektivet har et godt omdømme i nord, så
det er viktig å befeste og styrke denne posisjonen.
Det kan vi gjøre ved å levere gode tjenester, samt
være proaktive og på tilbudssiden.
•
Enkelte av våre konkurrenter omtales som nesten
monopolister, og henvisere har uttrykt at det gjerne
kunne vært flere aktører i regionen.
•
Det etterspørres mindre enheter, i tråd med slik vi
driver de fleste avdelingene i Fossumkollektivet.
Styret i Fossumkollektivet har gitt daglig leder fullmakt til
nødvendige investeringer i forbindelse med etableringen.
Geografisk fordeling i 2013
Vi har kjøpt en nærings- og boligeiendom i Valnesfjord.
Det betyr at vi må bygge om huset, men arealet er mer
enn stort nok med 900 kvm fordelt på to plan. Huset
ligger på 16 dekar tomt med stor strandlinje i det lille
bygdesenteret Strømsnes. Vi har i tillegg kjøpt hovedhuset
Våre pasienter/ungdommer kommer fra hele landet.
Fossumkollektivets oppdragsgivere/avtalepartnere er
Bufetat/Bufdir, de regionale helseforetakene og HELFO
Pasientformidling.
Å rsm elding 2013 side 8
Årsmelding 2013 side 5
til den gamle Solvikgården, en eiendom som ligger mindre
enn 100 meter unna Strømsnesbygget.
Butikk, post, kiosk, og helsesenter er i umiddelbar nærhet.
Bussholdeplass tett ved og togstasjon 3-400 meter unna
med hyppige avganger til Bodø og Fauske, med henholdsvis 30 og 10 minutters reisetid.
Årsmel ding 2 0 1 3 side 2 0
Terapeutene våre har kompetanse
både i forhold til kommunikasjon/
alliansebygging og terapeutiske
verk t ø y.
B ehandlingsplanen e
inneholder mål som er spesifikke,
målbare, aktuelle, realistiske,
tidsavgrensede og framtidsrettet, i
tillegg til at de fokuserer på å etablere
og utvikle gode nettverk. Vi legger
også stor vekt på at terapeuten og
ungdommen utformer mål som de
kan enes om. Dette innebærer at
terapeut og ungdom må komme
fram til en felles forståelse av
problemer, utforme felles mål og
bli enige om hvilke intervensjoner
som skal inngå i behandlingen. I
rusbehandling av ungdommer er
det svært viktig at man klarer å
involvere ungdommenes familier.
Motivasjon for å få ungdommene
til å godta samarbeid med sin
familie står derfor sentralt i vårt
arbeid. Gjennom Fossumkollektivets
omfattende familiearbeid ser vi
hvordan rusproblemene påvirker
de andre familiemedlemmene. Vårt
behandlingstilbud omfatter derfor
støtte gjennom fellesskapet med
andre i samme situasjon under
familiesamlingene våre, men også
formidling av kunnskap.
Etter
gjennomført behandling hos oss,
vil både ungdommer og foresatte
ha behov for et støttende miljø
rundt seg. Vi motiverer dem derfor
til å delta i aktuelle støttegrupper/
selvhjelpsgrupper allerede mens de
er i behandling.
Vårt syn på rus og avhengighet
Fossumkollektivet ser i utgangspunktet på ruslidelse som en
innlært atferd som kan gå over i en
avhengighetstilstand der rusen og
avhengigheten etter hvert utvikler
sin egen dynamikk. Denne tilstanden
av avhengighet må ses som livslang
og behandles derfor spesielt i vårt
program. Rusmiddelavhengighet
svekker naturlig personlighetsutvikling
på det emosjonelle, sosiale og
kognitive plan. Et behandlingstilbud
i Fossumkollektivet vil derfor også
inkludere terapeutisk innsats rettet
mot disse områdene.
Samfunnssyn
Vi støtter en restriktiv rusmiddelpolitikk
og ser behandlingens funksjon som å
bøte på allerede oppståtte skader. Det
er vår holdning at samfunnet må drive
aktiv forebygging og sikre at vi har
et bredt og tverrfaglig hjelpetilbud
for ungdommer som har utviklet
misbruks- og avhengighetsproblemer.
Fossumkollektivet ønsker å være en
del av et slikt behandlingstilbud og
tilby ungdommene effektiv hjelp til
å leve et verdig liv i vårt kompliserte
og krevende samfunn.
Med dette mener vi at de har en rett til å bli møtt med
likeverdige muligheter til livsutfoldelse og utvikling –
like verdige, men ikke nødvendigvis like. Vi tar derfor
utgangspunkt i det enkelte individs interesser og
forutsetninger. Det sies at bare jeg selv kan endre mitt
eget selv. Gjennom vårt behandlingstilbud ønsker vi å
tilrettelegge for at våre ungdommer kan finne sin egen vei
i livet gjennom å sette seg klare mål og oppleve mestring,
positiv endring og utvikling. I alt vårt endringsarbeid
forsøker vi å ta utgangspunkt i respekt for individet og
menneskelig likeverd.
Fellesskapet
Stiftelsen bygger sin virksomhet på kollektivtanken, hvor
medleverskapet står sentralt. Dette betyr at de ansatte bor
og arbeider sammen med ungdommene på kollektivet.
Gjennom de daglige oppgaver, gruppeterapeutiske
samlinger, høydepunkter som feiringer av spesielle dager,
kulturelle aktiviteter og rutiner, utføres det relasjonelle,
terapeutiske og sosialpedagogiske arbeidet. Dette
skjer i arbeidslag, på skolebenken eller i andre felles
aktiviteter. Den gode samtalen kan like gjerne skje i
stallen eller under teaterprøver som i det terapeutiske
rommet. Vi arbeider ut fra et utvidet terapibegrep, og
har den erfaring at vår målgruppe responderer svært
godt på denne tilnærmingen. Ved at våre ansatte lever
sammen med ungdommene, blir de viktige kulturbyggere
og rollemodeller, samtidig som de bidrar til å holde på
en prososial kultur i fellesskapet. Vi har bygget inn i de
daglige rutinene/fellessamlingene at fokus holdes på den
enkelte ungdoms mål og endringsprosess.
Menneskesyn
Hvert menneske er unikt, og vi har
alle vårt ukrenkelige menneskeverd.
Vår målsetting er å bistå ungdommer
til å kunne leve et liv i verdighet.
Ulf Bragvin
Mariann Renshus
Hege Bergersen
Avdelingsleder
gutte/jente
Primæren
Idunn Storrø
Siv Høihilder Heiene
Avdelingsleder
Fossum Nord
Daglig leder
Heidi Stubberud
Christine Aarvik
Finn Arctander
Styret
Arbeidsgruppa ser på målgrupper (alder, kjønn og
plasseringshjemmel), men mener så langt at vi skal gå
bredt ut. Dvs at vi skal kunne ta i mot både på barnevern
(fortrinnsvis frivillige plassering) og TSB, alder 15-25 år,
begge kjønn og både langtid og korttid. Det arbeides med
det faglig innholdet, balansen mellom kollektivpedagogikk
og 12-trinn, gruppe- og individualbehandling etc.
Stiftelsen Fossumkollektivet hadde 107 ansatte (tilsv.103 årsverk) pr 31.12.13.
De fleste av våre medarbeidere har høgskole og universitetsutdanning. I tillegg har mange
også videreutdanning innen fagområder som er viktig for behandlingstilbudet vårt. Dette
er videreutdanning i rus, klinisk rusarbeid, psykiatri, dualproblematikk, familieterapi, gestaltterapi, veiledning, adictologi, psykisk helsearbeid, spesialpedagogikk, administrasjon
og ledelse.
I første driftsåret legges det opp til en totalbemanning på
9 ansatte hvorav 6 medleverstillinger. To av medleverne
skal ha et miljøterapeutisk hovedansvar. Vi har allerede
ansatt Christine Aarvik som avdelingsleder. Christine
tiltrer jobben juni og har bakgrunn som barnevernpedagog
med mye relevant tilleggsutdanning, bl.a. kognitiv terapi,
rus og psykisk helse. I tillegg skal avdelingen ha avtale
med psykolog for bl.a. individualterapi og psykiater med
ansvar for den medisinske delen av behandlingen.
Årsmelding 2 0 1 3 side 1 8
Å rsm e l ding 2 0 1 3 side 7
Tallenes tale, Fossum
nord s. 8-7
Fossumkollektivet er med i følgende interesseog samarbeidsorganisasjoner:
AEF – Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske
forbund
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan
er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og
sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål.
Samarbeidet omfatter alkohol-, spill-, og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og
ettervern. Actis er talerør, møteplass og en ressurs for
frivillige krefter på rusfeltet.
Actis vil bidra til å redusere tilbud og etterspørsel av
narkotiske stoffer gjennom politisk arbeid nasjonalt og
internasjonalt. Actis vil ha et samfunn der helhetlig forebygging og behandling når alle som trenger det og arbeider for et samfunn og en kultur der bruk av narkotika
ikke finner feste.
Årsmel ding 2013 side 19
Organisasjonskart
s. 18-19
Revisors beretning
AEF har sin opprinnelse i arbeiderbevegelsens kamp for
edruskap og en solidarisk grunnideologi. Forbundet stiller
ikke krav om avhold for å være medlem, men baserer seg
på en edruelig livsstil. Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen
og andre sentrale politiske ledere var blant ildsjelene i
dette arbeidet.
Fossumkollektivets samarbeid med AEF har bl.a. bestått
i at vi har sendt ansatte og ungdommer på fagdager om
rusavhengighet og om kriminalitet som livsstil. Vi har også
støttet AEF’s arbeid med ”De gjemte og glemte barna” –
et tiltak med tilbud til barn og søsken av rusavhengige.
Nye avtaler
Tomter, bygninger og
Fossumkollektivets medarbeidere har god kompetanse
og lang erfaring med gruppebehandling av ungdom med
rusmiddelavhengighet/misbruk. Vi har et bredere og
mer omfattende behandlingstilbud enn de fleste andre
institusjoner, samtidig som vi ikke ligger høyere i pris.
Vi får god omtale fra oppdragsgiverne våre: ”Anerkjente
behandlingsmetoder brukes, og det er grundig redegjort
for hvordan relevante og anerkjente kartleggings- og
utredningsverktøy brukes i omfattende grad. Dette
sammen med bemanningsnivå og tverrfaglighet, har vært
vesentlig for at tilbudet er gitt høy score på kvalitet”. Vi
har også svært gode og funksjonelle lokaler/boforhold
for ungdommene.
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
er en organisasjon for ideelle og
offentlig eide tiltak innen barnever n- og russektoren som
tilhører den norske kollektivtradisjonen.
Medlemmene i Samarbeidsforum er
med ett unntak - som er statlig eid
- ideelle tiltak. Ingen kan ta ut overskudd / fortjeneste, alle inntektene
brukes i behandlingen og kompetanseutvikling. Fossumkollektivet er
f.o.m. 2011 representert i Samarbeidsforums styre og FoU-utvalg.
er landets største og samlende organisasjon innen rusfeltet. Fagrådet
representerer bredden av tiltak og
organisasjoner som arbeider innen
behandling, forebygging, rehabilitering, forskning og skadereduksjon.
Blant medlemmene, finnes i tillegg
også frivillige organisasjoner, organisasjoner for pårørende og brukere.
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge er en
landsomfattende medlemsorganisasjon. Fagrådets formål er å fokusere,
samle, drøfte og formidle erfaringer
for å sikre rusfeltet best mulig organisatoriske, faglige og ressursmessige
betingelser.
Ideelt Barnevernforum (IB)
arbeider for et mangfold av tilbud
og for å utvikle rammebetingelsene
for de ideelle (non profit) virksomheter innen barne-, ungdoms- og
familiefeltet. IB skal være et bindeledd mellom ideelle virksomheter og offentlige myndigheter.
I tråd med sitt formål skal IB i samarbeid med medlemsvirksomhetene:
a. fungere som konsultativ instans
overfor offentlige myndigheter,
samt ta initiativ i aktuelle saker av
felles interesse.
b. forum for informasjons- og erfaringsutveksling.
c. foreslå representanter til fora der
de ideelle bør være representert.
Å rsm e l ding 2013 side 24
Tilleggsavtale: Fossumkollektivets avtale med Bufetat
omfatter totalt inntil 57 faste plasser, og vi plikter til enhver
tid å stille minimum 33 plasser til rådighet for Bufetat.
Vi har nå forhandlet oss frem til en tilleggsavtale hvor
Bufetat garanterer for uttak av minimum 25 plasser i
året. Dette er ikke en øvre grense for hvor mange plasser
Bufetat kan benytte, men et garantert uttak.Endringen
fra rammeavtale til avtale om faste plasser er en fordel
for alle parter.
HELSE
•
Ungdom med atferdsproblemer og vedvarende bruk
av rusmidler
•
Ungdom med atferdsproblemer, rusavhengighet og
psykisk tilleggsproblematikk.
•
Fossumkollektivet tilbyr behandling for gutter og
jenter i alderen 15-25/30 år, med hovedvekt på
gruppe 15-20 år. Vi har også kjønnsspesifikke tilbud
til henholdsvis gutter og jenter.
Akk./avskr./nedskr. 01.01.
SUM
driftsløsøre, osv,
83 464 966
7 580 555
18 739 472
2 237 429
Avgang solgte driftsmidler
Anskaffelseskost 31.12.
4 348 606
223 690
95 394 127
21 200 591
0
0
0
0
102 204 438
9 817 984
4 572 296
116 594 718
5 722 652
3 795 538
40 330 512
Akk. Avskrivninger 31.12.
34 451 911
6 747 440
4 093 442
45 292 793
Bokført verdi 31.12.
67 752 527
3 070 545
478 854
71 301 926
Årets avskrivninger
3 639 590
1 024 788
297 904
4 962 282
Økonomisk levetid
30 812 322
20-50 år
5-10 år
3-5 år
Note 7 Gjeld, pantstillelser, garantier
Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt:
2013
12 575 271
2012
16 380 628
Spesifikasjon av langsiktig gjeld:
Avdragsprofil på langsiktig gjeld:
2014
1 010 828
2015
2016
1 015 594
1 020 756
2017
1 026 347
2018
Deretter
Sum
1 032 402
12 575 271
17 681 198
I tillegg er det langsiktig gjeld kr 11 088 852 som er knyttet til en ramme på kr 12 000 000 som iht. avtale er uten avdragsplan inntil videre.
SØR-ØST
I 2012 ble Fossumkollektivet tildelt ny løpende
avtale med Helse Sør-Øst. Den omfatter 14 langtids
behandlingsplasser, fordelt med 8 på avdelingene i
Hedmark og 6 i Østfold/Akershus.
2013
2012
Gjeld som er sikret ved pant o. l.
28 474 302
28 930 653
Bokført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld
51 489 260
52 542 531
Det er etablert bankgaranti på 3 800 000 til dekning av til enhver tid skyldig skattetrekk.
Pant motorvogn på kr 502 973 til DNB ASA, tinglyst 9.5.2011.
HELSE
NORD
I februar 2013 fikk vi avtale med Helse Nord. Avtalen
omfatter 12 korttids behandlingsplasser på Avd. Primæren,
samt 5 langtidsplasser på avdelingene i Østfold/Akershus.
De nye avtalene bidrar til mer forutsigbarhet for stiftelsen
og for ungdommene våre.
Note 8 Egenkapital
Grunnkapital
Annen egenkapital
Egenkapital 01.01
Årets resultat
Egenkapital 31.12
17
200 000
40 475 273
40 675 273
4 075 894
44 751 167
Å rsm e l ding 2013 side 34
Å rsm e l ding 2013 side 25
Samarbeidspartnerne
Nye avtaler
s. 24-25
Daglig leders r edegjør else
Anskaffelseskost 01.01.
Tilgang kjøpte driftsmidler
Inventar, verktøy
Transportmidler
annen fast eiendom
Stiftelsen Fossumkollektivet har i løpet av det siste året fått flere nye avtaler. Det har
sammenheng med flere forhold, bl.a. at vi kan tilby mang fold og fleksibilitet slik at
vi kan skreddersy behandlingen for den enkelte ungdom.
Fossumkollektivets målgruppe er:
Samarbeidsforum
Å rsm e l ding 2013 side 21
Behandlingstilbudet
s. 20-23
4-6
Administrativ leder
Note 6 Varige driftsmidler
Jeg alene kan gjøre det, men jeg kan ikke gjøre det alene..
Fossumkollektivet legger vekt på å bygge en sterk sosial
og terapeutisk relasjonskontrakt og arbeidsallianse
med ungdommene. Behandlingen tar utgangspunkt i
en kognitiv terapeutisk forståelse av at tanker, følelser
og atferd henger nært sammen. Dette preger vår
problemforståelse/teoretiske forankring, metoder for
kartlegging av problemer og ressurser, behandlingsmål
og anvendte behandlingsmetoder. Metodevalgene er
i tråd med de kliniske retningslinjer og anbefalinger
som nasjonale helseinstitutter har gitt. En sentral
forutsetning er at behandling skal fokusere på det
enkelte individs behov og preferanser. Arbeid med
ungdommenes motivasjon for endring, og det å
fullføre hele behandlingsforløpet er derfor sentralt.
Videre er det avgjørende for effektiv behandling at
ungdommene er informerte og myndige aktører i sitt eget
behandlingsforløp – og at vi som profesjonelle behandlere
inngår i en positiv samarbeidsrelasjon med dem. En ikkedømmende holdning er en selvsagt forutsetning for slik
relasjonsbygging, og våre ansatte skal vise ungdommene
omsorg, respekt og muligheter for privatliv.
Faglig leder
Britt Nysveen Skar
Avdelingsleder
Fossumskolen
Thomas Eklund
Avdelingsleder
inntak og marked
En arbeidsgruppe har sammen med arkitekt laget
en plan for ombygging av huset til vårt formål,
samt startet rekrutteringsprosessen. Vi håper å ha
full drift ved avdelingen i løpet av sensommeren.
Behandlingstilbudet
Stiftelsen Fossumkollektivet er et behandlingstilbud
for ungdom og unge voksne i alderen 15 – 25 år,
med ruslidelser og rusrelaterte problemer. Vi har også
kjønnsspesifikke tilbud til henholdsvis jenter og gutter
med ruslidelse og samtidig psykisk lidelse. Overordnet mål
for vår behandling, er at ungdommene skal bli i stand til
å leve et selvstendig og meningsfylt liv uten avhengighet
til rusmidler. Behandlingen fokuserer derfor på økt innsikt
i egen situasjon, motivasjon til positiv endring, samt å
utvikle kunnskap, ferdigheter og mestringsstrategier som
muliggjør opprettholdelse av en rusfri tilværelse også
etter behandlingsoppholdet.
Harald Ruiz Davila
Monica Johansen
I august starter vi opp ny behandlingsavdeling i Nord-Norge! Avdelingen
skal ha ungdommer i alderen 15-25 år som målgruppe, og en kapasitet på
ca 10 pasienter/brukere.
Behandlingshverdagen vår har ikke
blitt enklere. Dette skyldes flere forhold, bl.a. at mange av ungdommene
som kommer i behandling har større
og mer sammensatte problemer enn
tidligere. Når terskelen for å få institusjonsopphold heves, blir det en naturlig konsekvens at det er de med størst
problemer som får tildelt plass.
Daglig leders
redegjørelse s. 4-6
Avdelingsleder
Nedre Damvei
Avdelingsleder
Sørligard
En organisasjon som vokser gjør
samordning komplisert og krever
systematikk, prioritering og avsatt
tid. Organisering av fellesskap og
felles aktiviteter (som grillfest, teater,
vinteraktivitetstur og evt. felles sommerleir) kan være viktige for å ivareta
uformell kommunikasjon, kompetanseflyt og erfaringsoverføringer.
Avdelingsleder
Rud
Avdelingsleder
Solvold
Å rsmel ding 2013 side 35
Årsoppgjør s. 34-39
Styret i stiftelsen
7
Fossum nor d
18-19
8
Tallenes tale
20-23
Behandlingstilbudet
9
Pr im ær en - intensivbehandling
24
Samarbeidspartnerne
10-11
Avd. Går den og Rud
25
Nye avtaler
12-13
Avd. solvold og sør ligar d
26-27
Vedtekter for Fossumkollektivet
14
Avd. Nedr e Da mvei
28-29
Yrkesetiske retningslinjer
15
fossumskolen
30-31
St yr ets ber etning
16
Familiearbeidet
32-35
R egnsk ap / Noter
17
besøkshjem
36
Organisasjonskart
Tekst - You Never Walk Alone
Formgivning og illustrasjon: Merethe Elvira Onstad og Tom Bernhoff-Jacobsen, foto: Tom Bernhoff-Jacobsen
Årsmelding 2013 side 3
Daglig leders redegjørelse
Finn Arctander
I 2013 fikk rusfeltet mye mediaoppmerksomhet, både i valgkampen
og etterpå. Ny regjering har økt satsningen på rus og psykiatri.
Det er veldig bra, fordi etablering av flere behandlingsplasser vil
redusere køer og ventetid for en svært sårbar gruppe. Det bidrar
til å redde liv!
Ny regjering innebærer ikke bare nye koster, men også
nye politiske ideologier og nye diskusjoner om hvem som
skal være aktører: Statlige institusjoner, private, kommersielle og ideelle – to regjeringspartier og to «vaktbikkjer»? I hvilken grad vil regjeringen følge opp tidligere
avtale og føringer om den rollen ideell sektor skal ha?
Statssekretæren i Næringsdepartementet ga i møte 28.
februar 2014 tydelige signaler om at regjeringen vil fylle
samarbeidsavtalen med ideelle med reelt innhold – og
bekreftet at regjeringen vil gjøre det den kan for å sikre et
godt tilbud fra ideelle i helse- og sosialsektoren fremover.
Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) er signalene langt mer uklare, og de legger et
annet innhold i begrepet likebehandling av aktørene.
Humanisme i ruspolitikken – betyr det liberalisme med
frislipp eller kapring av begreper til egen definisjon? Hvem
definerer virkeligheten? Liberalisering og brukermedvirkning – er det hele bildet av hva rusfeltet trenger? Nye
syntetiske rusmidler – er bølgen nådd Norge? Metadonoverdosene er nesten like mange som heroinoverdosene
i 2013.
Fossumkollektivet er i den spesielle situasjonen at vi har
ungdommer på ulike lovhjemler, både barnevern og TSB
(tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Dette skaper
muligheter, men også noen utfordringer.
TSB/helse
Vi er glade for at Helse- og Omsorgsdepartementet peker ut en ny retning innenfor TSB, der man styrker
langtidsbehandling og helhetlige
pasientforløp. Alle de fire regionale
helseforetakene er i gang med anskaffelsen av nye behandlingsplasser:
Helse Sør-Øst har utvidet eksisterende
avtaler med de private rusinstitusjonene med til sammen 33 plasser, og
er i gang med utlysning av nye anbud.
I alt skal de ha 110 nye behandlingsplasser, og vil inngå «løpende avtaler»
i tråd med de politiske føringene.
Helse Vest har utvidet eksisterende
avtaler med ca 10 plasser. De resterende 30 er lagt ut på anbud. HV
vil inngå 6 års avtaler med ensidig mulighet for 2+2 års opsjon
Helse Midt-Norge skal ha 25 nye plasser. De har signalisert at det vil være
langsiktighet i disse avtalene.
Helse Nord skal ha ca 25 nye plasser
hos ideelle aktører og tar utgangspunkt i Regjeringens oppdragsdokument for 2014. HN vil også inngå
langsiktige avtaler.
Årsmelding 2013 side 4
Ifølge helseminister Bent Høie har
Regjeringen i sin politiske plattform
sagt at det skal innføres fritt behandlingsvalg. Denne ordningen skal først
innføres innen TSB og psykisk helsevern. Det tas sikte på at den vil bli
gjort gjeldende i løpet av 2015. Fritt
behandlingsvalg vil innebære at pasienter selv kan velge hvor de ønsker
behandling blant private institusjoner
innen TSB og som er med i en ordning
med fritt behandlingsvalg.
Barnevern
Hvis det legges opp til økt bruk av
kommersielle private aktører innen
rusbehandling av – og omsorgen for
barnevernsungdommer, er det problematisk. Skal enda flere tjene enda
mer på å tilby behandling av de kanskje aller mest sårbare menneskene
i samfunnet? Dette er i høyeste grad
et prinsipielt verdispørsmål. Det rasles
for øvrig med at EU-bestemmelser
kan komme i konflikt med den forrige
regjeringens avtale med ideell sektor.
Barnevernet i Norge og det statlige
Bufetat er inne i en omstillingsprosess. Det gjelder organisering og
finansiering av omsorgen, strengere
kvalitets- og dokumentasjonskrav, nye
definisjoner på målgrupper som skal
behandles i samme institusjon, etc.
Mens bevilgningene til rusbehandling for voksne vokser kraftig, bruker
Bufetat sparekniven. Økt egenandel
på kommunene ser også ut til å føre
til færre institusjonsplasseringer.
Det er mange utfordringer knyttet til
hvordan rettighetsforskriften håndheves (jfr. all arbeidstid som i 2013 ble
brukt på å korrespondere med fylkesmenn og advokater) og ulik praksis og
tolkning hos tilsynsmyndigheten i de
ulike fylker. Dette gjelder særlig bruk
av kredittkort, internett og mobiltelefoner, og har tidvis medført store
vansker med å gjennomføre det vi og
andre ruskollektiv mener er god og
nødvendig behandling.
Faglig utvikling
Fossumkollektivet har i 2013 sprengt
nye grenser, bl.a. ved etablering av
ny jenteavdeling i Frogn, «Primæren
2» og beslutningen om ny avdeling
i Nord-Norge. Mangfold og faglige
utfordringer som følge av veksten
krever sitt. Klarer vi balansekunsten
mellom dynamisk utvikling og videreutvikling-/formidling av arvesølvet?
For oss er det viktig at identitet, eierforhold og fellesskapsopplevelsen i
stiftelsen videreføres i de nyetablerte
avdelingene, og at den faglige utviklingen ikke kommer på kollisjonskurs
med disse grunnverdiene. Det er vanskelig, men fullt mulig å ta vare på
den gamle grunnmuren selv om en
bygger ut og bygger om!
En organisasjon som vokser gjør
samordning komplisert og krever
systematikk, prioritering og avsatt
tid. Organisering av fellesskap og
felles aktiviteter (som grillfest, teater,
vinteraktivitetstur og evt. felles sommerleir) kan være viktige for å ivareta
uformell kommunikasjon, kompetanseflyt og erfaringsoverføringer.
Behandlingshverdagen vår har ikke
blitt enklere. Dette skyldes flere forhold, bl.a. at mange av ungdommene
som kommer i behandling har større
og mer sammensatte problemer enn
tidligere. Når terskelen for å få institusjonsopphold heves, blir det en naturlig konsekvens at det er de med størst
problemer som får tildelt plass.
Kvaliteten på vårt kartleggings- og
dokumentasjonsarbeid blir stadig
bedre, og den faglige kunnskapen
heves sakte men sikkert ut fra vår satsning på opplæring i «nye» metoder.
Implementering av disse i behandlingshverdagen er en utfordring for
alle – og en prioritert lederoppgave.
Årsmelding 2013 side 5
Strategi
Fossumkollektivet gjennomførte høsten 2013 en strategiprosess. Dette resulterte i en strategiplan som peker
ut retningen for de neste tre årene.
Formålet er det samme som tidligere:
«Fossumkollektivet skal med basis i en sunn medleverkultur og gruppebehandling bidra til at ungdommen får
muligheter til å tilegne seg verktøy for en varig rusfrihet.»
I vedtektenes § 3 er formålet formulert slik:
«Stiftelsen skal behandle, rehabilitere og utdanne ungdom
med rusproblemer, drive forebyggende arbeid, samt
utvikle og gjøre stiftelsens erfaringer tilgjengelig for
andre. All annen virksomhet i Stiftelsen skal fremme
hovedformålet.»
Stiftelsens visjon er nesten uforandret:
«Fossumkollektivet skal være en faglig ledende
aktør med et helhetlig behandlingstilbud for unge
mennesker, og sette faglige og ideologiske standarder for god behandling av rusavhengige.
Det er et mål å kunne ta imot rusmiddelavhengige fra
hele landet. Ekspansjon gjennom etablering av nye avdelinger skal kun skje hvis det ikke får negative konsekvenser for kvaliteten i de avdelinger vi allerede har.»
Jubileum og annet i 2013
I 2013 feiret vi 30-årsjubileum, med fagseminar med
eksterne gjester, jubileums teaterforestilling og andre
aktiviteter. Vi har gjennom disse 30 årene i feltet ervervet
en stor mengde erfaringsbasert kunnskap og kompetanse,
gode verdier, holdninger og egenskaper. I dag fremstår
Fossumkollektivet som en av de ledende aktørene i feltet,
og kan tilby et unikt mangfold av behandlingstilbud for
unge mennesker.
En viktig seier i 2013 var at vi fikk gjennomslag i Arbeidstilsynet for Fossumkollektivets tolkning og forståelse av
medleverforskriftens bestemmelser om boforhold. De
aksepterer nå – og ser fornuften i – den bomodellen som
er utviklet og gjennomført på flere av våre avdelinger.
En arbeidsrettssak knyttet til omlegging av arbeidsordningen ved en av våre avdelinger tok mye ressurser i 2013.
Fossumkollektivet fikk fullt medhold i en enstemmig
tingrettsdom, men sakesøkerne har anket.
2013 var et bra økonomisk år for Fossumkollektivet, og
stiftelsen er mer solid enn noen gang. Det innebærer
muligheter i 2014, bl.a. til ytterligere å forbedre bo- og
arbeidsforholdene for medleverne. Det blir nå igangsatt
byggeprosjekter ved minst tre av avdelingene.
Takk til alle ansatte for kjempeinnsats i 2013!
For å kunne påvirke myndighetenes rammebetingelser – og for annet sosialpolitisk arbeid – har vi
valgt å være aktive deltakere i Samarbeidsforum for
norske kollektiv og i Ideelt Barnevernforum (IB).
Vi er også medlem av Fagrådet innen Rusfeltet.
MOT TIL FORANDRING
Endring av tekst...
jennom et variert innhold, som trekker
linjene fra kollektivbevegelsens opprinnelse frem til dagens funksjon, håper vi at
boka vil være et viktig bidrag i rusdebatten.
Leseren får en bred innføring i en av de mest
virkningsfulle modellene innen moderne
avhengighetsbehandling.
G
Annonse
I ”Mot til forandring” presenteres
sammensetningen av metoder og den
strenge strukturen disse er samlet i. Her blir
leseren også presentert for Fossumkollektivets unike
familieterapi og samarbeid med ungdommenes pårørende under behandlingsforløpet.
Boka gir en god oversikt over dagens
tverrfaglige spesialiserte behandling
av rusmiddelavhengighet og spesielt
kollektivbevegelsens metodikk. Ved
denne grundige gjennomgangen
av Fossumkollektivets ideologiske
plattform og pedagogikk, tilbys
leseren et innblikk i hvor viktig
behandlingsmodellen er: Tidlig
intervensjon i solidaritet med
ungdommen, før en livslang
avhengighet til rusmidler har fått
feste.
Boka kan kjøpes direkte hos
Fossumkollektivet for kr 100,-
Årsmelding 2013 side 6
Fossum Nord
I august starter vi opp ny behandlingsavdeling i Nord-Norge! Avdelingen
skal ha ungdommer i alderen 15-25 år som målgruppe, og en kapasitet på
ca 10 pasienter/brukere.
Bakgrunn for prosjektet:
Oppdragsgiverne våre ønsker at tjenestene i størst mulig
grad skal tilbys innenfor de enkelte regionene, enten det
er fra statlige, ideelle eller kommersielle aktører. Helse
Vest og Helse Sør-Øst er eksempler på dette, og vi ser
en klar tendens også i Helse Nord.
•
•
Det er mangel på gode rusbehandlingsinstitusjoner
for ungdom i regionen.
Fossumkollektivet har et godt omdømme i nord, så
det er viktig å befeste og styrke denne posisjonen.
Det kan vi gjøre ved å levere gode tjenester, samt
være proaktive og på tilbudssiden.
•
Enkelte av våre konkurrenter omtales som nesten
monopolister, og henvisere har uttrykt at det gjerne
kunne vært flere aktører i regionen.
•
Det etterspørres mindre enheter, i tråd med slik vi
driver de fleste avdelingene i Fossumkollektivet.
Styret i Fossumkollektivet har gitt daglig leder fullmakt til
nødvendige investeringer i forbindelse med etableringen.
Vi har kjøpt en nærings- og boligeiendom i Valnesfjord.
Det betyr at vi må bygge om huset, men arealet er mer
enn stort nok med 900 kvm fordelt på to plan. Huset
ligger på 16 dekar tomt med stor strandlinje i det lille
bygdesenteret Strømsnes. Vi har i tillegg kjøpt hovedhuset
til den gamle Solvikgården, en eiendom som ligger mindre
enn 100 meter unna Strømsnesbygget.
Butikk, post, kiosk, og helsesenter er i umiddelbar nærhet.
Bussholdeplass tett ved og togstasjon 3-400 meter unna
med hyppige avganger til Bodø og Fauske, med henholdsvis 30 og 10 minutters reisetid.
En arbeidsgruppe har sammen med arkitekt laget
en plan for ombygging av huset til vårt formål,
samt startet rekrutteringsprosessen. Vi håper å ha
full drift ved avdelingen i løpet av sensommeren.
Arbeidsgruppa ser på målgrupper (alder, kjønn og
plasseringshjemmel), men mener så langt at vi skal gå
bredt ut. Dvs at vi skal kunne ta i mot både på barnevern
(fortrinnsvis frivillige plassering) og TSB, alder 15-25 år,
begge kjønn og både langtid og korttid. Det arbeides med
det faglig innholdet, balansen mellom kollektivpedagogikk
og 12-trinn, gruppe- og individualbehandling etc.
I første driftsåret legges det opp til en totalbemanning på
9 ansatte hvorav 6 medleverstillinger. To av medleverne
skal ha et miljøterapeutisk hovedansvar. Vi har allerede
ansatt Christine Aarvik som avdelingsleder. Christine
tiltrer jobben juni og har bakgrunn som barnevernpedagog
med mye relevant tilleggsutdanning, bl.a. kognitiv terapi,
rus og psykisk helse. I tillegg skal avdelingen ha avtale
med psykolog for bl.a. individualterapi og psykiater med
ansvar for den medisinske delen av behandlingen.
Årsmelding 2013 side 7
Tallenes tale
Søknader og inntak 2006-2013
Fossumkollektivet mottar flere henvendelser fra ungdommer enn hva vi kan tilby av kapasitet/antall plasser.
Vi har i 2013 hatt en økning av antall søknader og
inntak sammenlignet med året før.
Gjennomsnittlig belegg
Fossumkollektivet har i 2013 hatt flere ungdommer i
behandling enn noen tidligere år.
Belegg (%) etter lovhjemmel
Fordelingen av inntak etter barnevernloven og spesialisthelsetjenesteloven har i 2013 vært omtrent det
samme som i 2012. I 2013 har det vært 1 % av ungdommene som har mottatt behandling under soning
etter straffegjennomføringsloven § 12 (fengselsloven).
Geografisk fordeling i 2013
Våre pasienter/ungdommer kommer fra hele landet.
Fossumkollektivets oppdragsgivere/avtalepartnere er
Bufetat/Bufdir, de regionale helseforetakene og HELFO
Pasientformidling.
Årsmelding 2013 side 8
PRIMÆREN - intensivbehandling
Høsten 2010 etablerte Fossumkollektivet sin avdeling for
intensivbehandling av unge rusmiddelavhengige menn,
hovedsakelig mellom 20 og 25 år, men med mulighet
for opp til 30 år. Driften er hjemlet i de samme lovverk
som våre øvrige avdelinger. Primæren er lokalisert i
Frogn kommune i Akershus og har åtte døgnplasser.
Avdelingen har vært en suksess, og vi etablerte
derfor ”Primæren 2” for unge kvinner våren 2013.
Vår avdeling i Nedre Damvei i Spydeberg ivaretar den
videre behandlingen når det vurderes som nødvendig.
Bakgrunn
Fossumkollektivet har siden 1998 tilbudt intensivbehandling til unge voksne rusmiddelavhengige i Sverige.
Dette har vært et kognitivt behandlingsprogram tuftet
på AA / NA’s 12-trinnsprogram. Oppholdet hos våre
samarbeidspartnere Korpbergaet, Hugin og Munin nord
i Sverige har vært et godt tilbud. Mange ungdommer har
via dette fått et rusfritt liv, og en rekke studier viser at disse
behandlingsoppleggene gir gode resultater. Vi vurderte i
flere år å etablere en tilsvarende norsk intensivbehandling
basert på tolvtrinnsbehandling. Med snart 30 års erfaring
og bred kompetanse som behandlingskollektiv, kan vi
tilføre programmet en svært viktig sosialpedagogisk
komponent. De regionale helseforetakene ønsker også
at all den behandling vi tilbyr, skal utføres innenlands og
innenfor vår ideelle stiftelse.
Behovet for Primæren
Selv for ganske unge mennesker har rusmiddelavhengigheten rukket å utvikle seg til en alvorlig lidelse.
Denne gjenstridige problematikken utgjør vanligvis
én av mange biter i et stort og langt mer sammensatt
bilde – som vi skal endre sammen med ungdommen.
Vi vurderer kompleksiteten og alvorlighetsgraden ved
dette bildet under kartlegging og i individuell terapi og
gruppebehandling. Dette krever igjen at de løsningene
vi tilbyr er mangesidige.
Ungdommer i behandling forventer et annet tempo og
mer bruk av fantasi i behandlingsprogrammet. Derfor
har vi brukt erfaringer fra Sverige og USA i utviklingen
av vår egen tolvtrinnsbaserte primærbehandling. Det
sosialpedagogiske perspektivet er godt representert i vårt
kjønnsspesifikke tilbud. Dessuten tilbyr vi ungdommene
opplevelsesbasert pedagogikk/terapi.
Metodikken og den faglige plattformen
Psykologene Jeffrey Young and Janet Klosko sier i boken
”Reinventing Your Life,” at det finnes ikke én teknikk eller
én metode for forandring, som passer for alle mennesker.
Vi tror som Young og Klosko at mest effektiv tilnærming
for å skape forandring skjer når vi gjør bruk av mange
ulike metoder og teknikker (Young & Klosko, 1993 1994).
Behandlingsprogram /-metoder
Miljøterapeutisk arbeid med mentalisering og
mentaliseringsbaserte holdninger og tilnærming er
grunnleggende for behandlingen. Kognitiv atferdsterapi
og Motiverende intervju er også sentrale metodiske
tilnærminger. Videre har Primæren hentet inspirasjon
fra 12-trinnsprogrammet. Vi tilbyr et strukturert
gruppeterapeutisk behandlingsprogram der vi kombinerer:
•
•
•
•
•
•
•
•
Psykoedukasjon
Gruppeterapi
Opplevelsesbasert pedagogikk
Sosialpedagogikk (vår miljøterapeutiske base er
sosialpedagogisk)
Individualsamtaler med psykolog/gestaltterapeut/
traumeterapeut
Familiearbeid
Bruk av selvhjelpsgrupper- NA/AA
Mindfulness
Primæren tar imot ungdommer fra hele landet.
Årsmelding 2013 side 9
Gården og Rud
Avdeling Gården ble etablert i 1983 på Vestre Fossum gård sentralt i
Spydeberg. Avdelingen har plass til 16 ungdommer. Avdeling Rud ble
etablert i januar 1998 og har plass til 10 ungdommer etter nytt hus og
utvidelse i 2008. Målgruppa for begge avdelingene er ungdommer i alderen
15-25 år, med hovedvekt på 16-20 år.
Pedagogikken er basert på relasjonsbygging og medleverskap. Dette
innebærer at miljøterapeutene lever og bor i kollektivet sammen med
ungdommene 24 timer i døgnet. Medleverskapet sikrer stor grad av
voksenkontakt og skaper stabilitet og kontinuitet for ungdommene.
Hverdagen er bygget opp med klare rammer og forutsigbar struktur.
Det dynamiske fasesystemet synliggjør personlig utvikling og vekst for den
enkelte ungdom. Ansvar, tillit og frihet reguleres gjennom utvikling i fasene.
Slik blir den enkeltes utvikling og vekst synlig for en selv og for gruppa.
Ungdommene lærer frihet under ansvar. Rettigheter og tillit opparbeides
gjennom å ta ansvar for seg selv og fellesskapet.
Avdelingene Gården og Rud jobber med ungdommer i ”fase 0-3”. Felles
for alle er at de har problemer knyttet til rus og rusmiddelavhengighet.
Behandlingstida i de tre første fasene kan strekke seg til tolv måneder.
Ungdommenes problemematikk og sårbarhet er ulik, og derfor er utvikling
og tid i behandling også individuell.
Innholdsmessig er disse områdene sentrale:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Arbeid med rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk i
gruppebehandling og individualterapi, innenfor metodene
sosialpedagogisk tilnærming, kognitiv atferdsterapi,
mentaliseringsbasert tilnærming og motiverende intervju
Familiearbeid
Arbeidslag hvor ungdom og voksne har felles ansvar for den daglige
driften
Fossumskolen
Fysisk fostring / helse
Fritid, lek og teater/drama med styrking av sosial kompetanse
Individuelle behandlingsplaner
Selvhjelpsgrupper utenfor Fossumkollektivet
Utredning v/psykolog eller psykiater ved behov.
Å rsmelding 2013 side 10
Gården og Rud
Gruppa er sentral i behandlingsprogrammet ved kollektivet. Tillit, trygghet
og ærlighet er grunnleggende verdier for vekst og utvikling. Av den grunn
har vi noen få, men grunnleggende regler som gjelder i kollektivet. Disse er
tuftet på ærlighet:
•
•
•
•
Ingen rusmidler på huset
Bruk av psykisk eller fysisk vold er ikke tillatt
Bygda er hellig
Ingen parforhold mellom ungdommer i behandling
Selv om gruppa er et sentralt element i pedagogikken, arbeider vi med
individet i fokus. Gruppa er speilet. Her finner den enkelte støtte, søker råd
og møter motstand og gjenkjenning.
Alle ungdommer som kommer i behandling etter Lov om barneverntjenester
har en individuell tiltaksplan utarbeidet av respektive kommunale barnevern.
Innen seks uker skal det i samarbeid med ungdommen utarbeides en
handlingsplan, som tar utgangspunkt i tiltaksplanen. Handlingsplanen er
et arbeidsredskap, og evalueres bl.a. på ansvarsgruppemøtene. Hver ungdom
har to kontaktpersoner blant miljøterapeutene i avdelingen.
Å rsmelding 2013 side 11
Solvold og Sørligard
Dette er Fossumkollektivets behandlingstilbud for jenter og gutter med
rusrelaterte problemer, og samtidig psykiske lidelser (ROP). Tilbudene bygger
på kollektivets pedagogiske prinsipper, men med større vekt på individuell
tilrettelagt behandling, mindre grupper og forsterket kompetanse innen
psykisk helsevern.
Avdeling Solvold ligger i Stange kommune i Hedmark fylke og ble opprettet i
2001. Solvold har behandlingstilbud til 7 jenter i fase 0-3 på Øvre Solvold. Fase
4-5 kan gjennomføres i to-base system og treningsleiligheter i Hamarområdet.
Den andre avdelingen, Sørligard, tok inn sine første ungdommer i 2007. Med
et nytt bolighus på tunet ble det plass til syv gutter. Avdelingen ligger i Vang
i Hamar kommune. Høsten 2008 utvidet avdelingen med et hus i Ringgata
på Hamar, hvor fase 4-5 ivaretas. Den korte avstanden til jenteavdelingen
Solvold i Stange gir muligheter for nært samarbeid og kompetanseutveksling
mellom avdelingene.
Målgruppe
Behandlingstilbudet retter seg mot ungdom i alderen 15 til 25 år, med
samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP). De psykiske problemene kan
være depresjoner, angstlidelser, ADHD, personlighetsforstyrrelser og
spiseforstyrrelser. Ungdommene som kommer til Solvold og Sørligard må
kunne fungere i en liten gruppe, selv om den enkelte får et individuelt
tilpasset behandlingsopplegg.
Lovgrunnlag
Avdelingene tilbyr plasser innen barnevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling. Inntak kan skje etter Lov om barneverntjenester §§ 4-24,
2.ledd og 4-26, Lov om spesialisthelsetjenester § 2-1.a, første ledd nr. 5, jf. Lov
om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven)
§§ 10-2 og 10-4. og Lov om straffegjennomføring § 12.
Å rsmelding 2013 side 12
Solvold og Sørligard
Kompetanse
Avdelingene har en tverrfaglig sammensatt voksengruppe med helsefaglig,
sosialfaglig og pedagogisk kompetanse. Utdanning og erfaring fra arbeid med
rus og psykiatri er godt ivaretatt. Regelmessig veiledning er en del av tilbudet
til de voksne. Avdelingene har også tett samarbeid med psykiater, samt
tilknyttet psykolog, ernæringsfysiolog og en person med spesialkompetanse
på fysisk aktivitet og trening i behandling av psykiske lidelser.
Behandlingsinnhold
• Arbeid med rusmiddelavhengigheten, individuelt og i gruppe
• Arbeidslag, der ungdom og voksne har ansvar for driften av
kollektivet
• Skoletilbud med egne lærere (Fossumskolen)
• Fysisk aktivitet
• Fokus på kost og ernæring
• Fossumkollektivets familiearbeid
• Friluftsliv, turer og lek
• Individuell Plan (IP) og Individuelle behandlingsplaner
• Gruppeterapi – psykoedukative grupper
• Individualterapi, utredning og diagnostikk etter behov
Pedagogikken er basert på medleverskap. Dette innebærer at miljøterapeutene
lever og bor i kollektivet sammen med ungdommene 24 timer i døgnet.
Medleverskapet sikrer stor grad av voksenkontakt og skaper stabilitet og
kontinuitet for ungdommene.
Hverdagen er bygget opp med klare rammer og forutsigbar struktur. Gruppa
er sentral i behandlingsopplegget ved avdelingen. Tillit, trygghet og ærlighet
ses som grunnleggende verdier for vekst og utvikling hos den enkelte ungdom.
Å rsmelding 2013 side 13
Nedre Damvei
Ungdommenes videre- og etterbehandling ved avdelingene i Østfold og
Akershus ivaretas av Fossumkollektivets avdeling Nedre Damvei.
Langsiktige målsettinger for våre ungdommer er:
•
•
•
•
•
Et godt liv med totalavhold fra alle rusmidler
Mestring av eget liv i samspill med andre
Ordnet sosialt nettverk
Ordnet skole / arbeidssituasjon
Poliklinisk oppfølging
Poliklinisk oppfølging er et tilbud vi har til alle som har behov for det, og er
en individuelt tilpasset etterbehandling.
Det er to veier inn til avdeling Nedre Damvei:
1. Et selvstendig behandlingstilbud for ungdommer mellom 18 og 25 år,
som mottar behandling etter Lov om spesialisthelsetjenester og Helse- og
omsorgstjenesteloven. Dette tilbudet består av 3 mnd. primærbehandling
ved en av våre primærbehandlingsavdelinger i Frogn, evt. hos en av våre
samarbeidspartnere i Sverige. Primærbehandlingens program bygger på
12-trinnsmodellen. Etter fullført primærbehandling kommer ungdommen til
videre behandling i avdeling Nedre Damvei, (Fase 4 og 5). Der er det også
mulig å sone dom etter Lov om straffegjennomføring, § 12.
2. Avdelingen utgjør fase 4 og 5 også for de ungdommene som har gjennomgått første del av behandlingen på en av avdelingene i Spydeberg, Gården
eller Rud (fase 0 til 3). Se omtalen av Gården/Rud for en kort beskrivelse av
det dynamiske fasesystemet.
Begge gruppene har felles målsettinger og behandlingsprogram i fase 4 og
5 i avdeling Nedre Damvei. Behandlingsprogrammet inneholder to hovedbestanddeler:
Sosialpedagogisk/kollektiv tilnærming og 12-trinnsbehandling. Her kombinerer
vi det beste fra to behandlingsmodeller med medleverskap, relasjonsbygging,
sosial fungering, verktøy for et rusfritt liv, selvhjelpsgrupper, kunnskap om
rusmiddelavhengighet, gruppe- og individualterapi, fritid og skole eller jobb.
Ungdommene i fase 4 bor i to villaer i Spydeberg, hvor det til enhver tid er
medlevere til stede, mens fase 5 innebærer å bo i en av våre treningsleiligheter i nærmiljøet. Ungdommer som bor i fase 5 har også tilgang til ansatte
døgnet rundt. Behandlingsprogrammets temaer er tilnærmet de samme i
begge fasene, men friheten, ansvaret og utprøvingen utvides progressivt.
Behandlingens samlede lengde er individuell.
Å rsmelding 2013 side 14
FOSSUMSKOLEN
Skolen ved Fossumkollektivet har som mål å gi alle ungdommer i behandling
en mulighet til skolegang ut fra deres egne evner og behov. Videre har
skolen et mål om å legge forholdene til rette for at elevene skal få maksimal
mulighet til å nyttiggjøre seg det ordinære skolesystemet eller komme seg
ut i yrkeslivet.
Fossumkolen følger både lover og forskrifter som gjelder for norsk skole og
de til enhver tid gjeldende læreplaner. Skolen drives etter de pedagogiske
prinsipper som er beskrevet i Fossumkollektivets pedagogiske plattform.
Skolens ressurser består pr. i dag av fem stillinger for avdelingene i Spydeberg,
og 1,8 stillinger ved avdelingene i Hedmark. Lærerne underviser ungdommene
ved alle avdelingene, og følger opp de som går på videregående skole. Våre
lærere har kompetanse til å undervise i alle fag på grunnskolenivå.
Skolen har et tett og nært samarbeid med grunnskolen i kommunen og
videregående skoler i fylket.
Motivasjon
De fleste ungdommene kommer til oss med negative erfaringer fra tidligere
skolegang. En viktig del i undervisningen er å gjenoppbygge et godt forhold til
skolen, og motivere til videre skolegang. Fossumskolen driver også rådgivning
om valg av utdanningsprogrammer i den videregående skole.
Skolen har undervisning to dager i uken, og i tillegg gjennomfører vi obligatorisk
lekselesing med læreroppfølging to kvelder pr. uke. Skolen er underlagt
Østfold fylkeskommune, men lærerne er ansatt i Fossumkollektivet. Ved
avdelingene Sørligard og Solvold organiserer vi skolearbeidet litt annerledes.
Lærerne er ansatt via Storhamar videregående skole, og arbeidsgiver er
Hedmark fylkeskommune.
Skolen tar utgangspunkt i den enkelte ungdoms ressurser og ståsted, og gir
et faglig tilbud til alle i forberedelsene til å begynne på videregående skole.
Ved å ta igjen tapt skolegang gir vi ungdommene større forutsetninger for
å gjennomføre videregående skole.
Tett oppfølging
Elever som går på videregående skole får tett oppfølging. Vi har gjennom
årene opparbeidet et godt samarbeid med lærerne ved de videregående
skolene der vi har elever. Vi anser dette som svært viktig, fordi ungdommene
ofte møter ulike utfordringer i skolemiljøet, blant annet rus. Mange av elevene
har startet på videregående skole flere ganger, men sluttet etter kort tid.
Så lenge de er i behandling ved Fossumkollektivet, klarer de aller fleste å
gjennomføre skolegangen.
Å rsmelding 2013 side 15
FAMILIEARBEIDET
Utgangspunktet for familiearbeidet er at hele familien tar del i behandlingsprosessen, selv om det
er den rusmiddelavhengige ungdom som er til behandling. Gjennom mange års arbeid har vi sett
betydningen av å gi alle berørte familiemedlemmer en mulighet til forandring. Fossumkollektivet
har en systemisk tilnærming, hvor vi forsøker å ansvarliggjøre familien for egen endring gjennom
kunnskapstilegnelse, mulighet til erkjennelse og bearbeiding av egen situasjon.
Kompetanse
Familieteamet har lang erfaring i arbeid med pårørende, og består av fagpersoner med solid
kompetanse innen rusbehandling og familieterapi. Vi benytter oss også av eksterne fagpersoner
i familiehelgene og familieukene.
Tiltak i familiearbeidet i løpet av ett år
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fem familiehelger
En foreldrehelg
Det arrangeres tre familieuker pr. år
Mulighet for hospitering på avdelingen
”Bli kjent-kveld” (informasjonskvelder for foreldre og søsken)
Familiemiddag 2. juledag
Grillfest / sommerfest i juni
Ansvarsgruppemøter
Telefon-/brevkontakt mellom familien og kollektivet
Hjemreiser med ansatte
Familiesamtaler etter behov
Behandlings-/ endringsplaner
Foreldrehelg og familiehelger varer fra fredag til søndag, og familieuken varer fra søndag til
fredag. Samlingene har et intensivt program. Stikkord for samlingene er: ”Forandring er mulig,
men jeg kan ikke forandre andre enn meg selv”.
Vi tilrettelegger også for familiesamtaler når det vurderes som nyttig for familien. Fossumkollektivet
har som utgangspunkt at rusmiddelmisbruk/ rusmiddelavhengighet kan ramme alle familier
uavhengig av sosial status og sosialt funksjonsnivå.
Vi erfarer at alle som utvikler en avhengighet til rusmidler vil påføre sine nærmeste store
belastninger, og hele familien kan bli skadelidende. Vi ser at alle som står nært en som misbruker
rusmidler har betalt en pris. For å kunne gå inn i en endringsprosess, er det viktig å bli bevisst
den rollen en har hatt i familien og prisen en har betalt. Dette gjelder både den enkelte ungdom
og de andre familiemedlemmene.
Lovfestet rettighet
Pårørende til rusmiddelavhengige har de samme lovfestede rettighetene som ungdommene
selv. Ovennevnte viser at Fossumkollektivet følger myndighetenes føringer om å gi pårørende
et behandlingstilbud.
Gjennom snart 25 års familiearbeid har vi erfart at familier som lever nært en rusmiddelavhengig
ofte utvikler egne problemer og symptomer. Symptomene og problemene til pårørende har
sin egen dynamikk og utvikling og forsvinner ikke som et resultat av at den rusavhengige evt.
rehabiliteres. Videre viser forskning at det er av vesentlig betydning for rehabilitering av en
rusmisbruker at hele familien får støtte og behandling.
Å rsmelding 2013 side 16
Besøkshjem
Fossumkollektivet har lang tradisjon med bruk av besøkshjem. I over ti år har vi hatt to familier ansatt hos oss for å
ivareta våre ungdommer i perioder.
Ungdommene kan en periode bo og leve i besøkshjem,
som oftest i forbindelse med oppstart av behandlingen.
Her får de en myk start på sitt behandlingsforløp. Målet er
å komme inn i normale rutiner og begynne å fungere i henhold til hva som blir forventet av dem på de avdelinger de
senere blir plassert. Ungdommene må stå opp om morgenen, følge husregler, bistå familien i daglige gjøremål, rydde, vaske og hjelpe til med gårdsarbeid. Dette er noen av
de rutiner, forventninger og krav vi stiller til ungdommene.
I besøkshjemmet blir de møtt med omsorg og støtte, samt
stabile og trygge voksenpersoner, som ofte representerer
noe annet enn det miljøet ungdommene kommer fra. Etter
en tid i besøkshjemmet fortsetter behandlingsforløpet i en
av våre avdelinger.
For andre ungdommer bruker vi besøkshjem når det over
tid har vært vanskelig på avdelingen. Ungdommen kan ha
kommet inn i et mønster eller en negativ utvikling som
oppleves som utfordrende å bryte ut av. Da kan besøkshjemmet representere en ny innfallsvinkel til de utfordringer ungdommen står ovenfor: Et annerledes rom for endring, nye inntrykk og utfordringer kan gi ungdommen nye
perspektiv. Avstand til avdelingen og en tenkepause kan
føre til ny motivasjon og et sterkere ønske om en endret
livssituasjon.
Våre to besøkshjem ligger i tilknytning til gårdsbruk i hhv
Eidsberg og Hobøl kommuner. Besøkshjemmene får faglig
veiledning og støtte fra vårt Inntaksteam, som også koordinerer avdelingenes bruk av denne ressursen.
Styret i stiftelsen
Tønnes Thomstad (66),
styreleder siden 1987. Tønnes er direktør i Turnaround
AS, bedriftsrådgiver, spesialist på lederutvikling og
profesjonelt styremedlem.
Harald Ruiz Davila (47)
Harald er valgt som ansattes representant i styret
og er leder på Avd. Gården. Han er utdannet
barnevernpedagog.
Marianne Aasen (47)
Marianne er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet,
tidligere rådgiver for Jens Stoltenberg og Sylvia
Brustad. Hun er utdannet statsviter og har arbeidet
som journalist.
Torill Berg (56)
Torill er også ansattes representant i styret og
arbeider som miljøterapeut/medlever på avd. Gården
i Spydeberg. Hun er utdannet førskolelærer og
gestaltterapeut.
Stine Andreassen (42)
Stine er advokat i Conecto AS, Hamar. Tidligere har
hun arbeidet både som dommer og statsadvokat.
Reidar K. Hjermann (45)
Reidar er psykologspesialist og tidligere barneombud.
Han ble valgt inn i styret vinteren 2013/2014.
Edle Ravndal (68)
Edle er professor på Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo. Hun har
arbeidet med forskning på rusfeltet i snart 40 år.
Å rsmelding 2013 side 17
organisasjonskart
Stiftelsen Fos
Avdelingsleder
Gården
Avdelingsleder
Solvold
Avdelingsleder
Sørligard
Harald Ruiz Davila
Monica Johansen
Faglig leder
Avdelin
inntak o
Ulf Bragvin
Mariann
Britt Nysveen Skar
Avdelingsleder
Fossumskolen
Daglig
Heidi Stubberud
Finn Arc
Sty
Stiftelsen Fossumkollektivet hadde 107 ansatte (tilsv.103 årsverk) pr 31.12.13.
De fleste av våre medarbeidere har høgskole og universitetsutdanning. I tillegg har mange
også videreutdanning innen fagområder som er viktig for behandlingstilbudet vårt. Dette
er videreutdanning i rus, klinisk rusarbeid, psykiatri, dualproblematikk, familieterapi, gestaltterapi, veiledning, adictologi, psykisk helsearbeid, spesialpedagogikk, administrasjon
og ledelse.
Å rsmelding 2013 side 18
sumkollektivet
Avdelingsleder
Rud
Avdelingsleder
Nedre Damvei
Avdelingsleder
gutte/jente
Primæren
Thomas Eklund
ngsleder
og marked
Administrativ leder
n Renshus
Hege Bergersen
Idunn Storrø
Siv Høihilder Heiene
Avdelingsleder
Fossum Nord
g leder
Christine Aarvik
ctander
yret
Å rsmelding 2013 side 19
Behandlingstilbudet
Jeg alene kan gjøre det, men jeg kan ikke gjøre det alene..
Stiftelsen Fossumkollektivet er et behandlingstilbud
for ungdom og unge voksne i alderen 15 – 25 år,
med ruslidelser og rusrelaterte problemer. Vi har også
kjønnsspesifikke tilbud til henholdsvis jenter og gutter
med ruslidelse og samtidig psykisk lidelse. Overordnet mål
for vår behandling, er at ungdommene skal bli i stand til
å leve et selvstendig og meningsfylt liv uten avhengighet
til rusmidler. Behandlingen fokuserer derfor på økt innsikt
i egen situasjon, motivasjon til positiv endring, samt å
utvikle kunnskap, ferdigheter og mestringsstrategier som
muliggjør opprettholdelse av en rusfri tilværelse også
etter behandlingsoppholdet.
Fossumkollektivet legger vekt på å bygge en sterk sosial
og terapeutisk relasjonskontrakt og arbeidsallianse
med ungdommene. Behandlingen tar utgangspunkt i
en kognitiv terapeutisk forståelse av at tanker, følelser
og atferd henger nært sammen. Dette preger vår
problemforståelse/teoretiske forankring, metoder for
kartlegging av problemer og ressurser, behandlingsmål
og anvendte behandlingsmetoder. Metodevalgene er
i tråd med de kliniske retningslinjer og anbefalinger
som nasjonale helseinstitutter har gitt. En sentral
forutsetning er at behandling skal fokusere på det
enkelte individs behov og preferanser. Arbeid med
ungdommenes motivasjon for endring, og det å
fullføre hele behandlingsforløpet er derfor sentralt.
Videre er det avgjørende for effektiv behandling at
ungdommene er informerte og myndige aktører i sitt eget
behandlingsforløp – og at vi som profesjonelle behandlere
inngår i en positiv samarbeidsrelasjon med dem. En ikkedømmende holdning er en selvsagt forutsetning for slik
relasjonsbygging, og våre ansatte skal vise ungdommene
omsorg, respekt og muligheter for privatliv.
Å rsmelding 2013 side 20
Terapeutene våre har kompetanse
både i forhold til kommunikasjon/
alliansebygging og terapeutiske
verk t ø y.
B ehandlingsplanen e
inneholder mål som er spesifikke,
målbare, aktuelle, realistiske,
tidsavgrensede og framtidsrettet, i
tillegg til at de fokuserer på å etablere
og utvikle gode nettverk. Vi legger
også stor vekt på at terapeuten og
ungdommen utformer mål som de
kan enes om. Dette innebærer at
terapeut og ungdom må komme
fram til en felles forståelse av
problemer, utforme felles mål og
bli enige om hvilke intervensjoner
som skal inngå i behandlingen. I
rusbehandling av ungdommer er
det svært viktig at man klarer å
involvere ungdommenes familier.
Motivasjon for å få ungdommene
til å godta samarbeid med sin
familie står derfor sentralt i vårt
arbeid. Gjennom Fossumkollektivets
omfattende familiearbeid ser vi
hvordan rusproblemene påvirker
de andre familiemedlemmene. Vårt
behandlingstilbud omfatter derfor
støtte gjennom fellesskapet med
andre i samme situasjon under
familiesamlingene våre, men også
formidling av kunnskap.
Etter
gjennomført behandling hos oss,
vil både ungdommer og foresatte
ha behov for et støttende miljø
rundt seg. Vi motiverer dem derfor
til å delta i aktuelle støttegrupper/
selvhjelpsgrupper allerede mens de
er i behandling.
Vårt syn på rus og avhengighet
Fossumkollektivet ser i utgangspunktet på ruslidelse som en
innlært atferd som kan gå over i en
avhengighetstilstand der rusen og
avhengigheten etter hvert utvikler
sin egen dynamikk. Denne tilstanden
av avhengighet må ses som livslang
og behandles derfor spesielt i vårt
program. Rusmiddelavhengighet
svekker naturlig personlighetsutvikling
på det emosjonelle, sosiale og
kognitive plan. Et behandlingstilbud
i Fossumkollektivet vil derfor også
inkludere terapeutisk innsats rettet
mot disse områdene.
Samfunnssyn
Vi støtter en restriktiv rusmiddelpolitikk
og ser behandlingens funksjon som å
bøte på allerede oppståtte skader. Det
er vår holdning at samfunnet må drive
aktiv forebygging og sikre at vi har
et bredt og tverrfaglig hjelpetilbud
for ungdommer som har utviklet
misbruks- og avhengighetsproblemer.
Fossumkollektivet ønsker å være en
del av et slikt behandlingstilbud og
tilby ungdommene effektiv hjelp til
å leve et verdig liv i vårt kompliserte
og krevende samfunn.
Med dette mener vi at de har en rett til å bli møtt med
likeverdige muligheter til livsutfoldelse og utvikling –
like verdige, men ikke nødvendigvis like. Vi tar derfor
utgangspunkt i det enkelte individs interesser og
forutsetninger. Det sies at bare jeg selv kan endre mitt
eget selv. Gjennom vårt behandlingstilbud ønsker vi å
tilrettelegge for at våre ungdommer kan finne sin egen vei
i livet gjennom å sette seg klare mål og oppleve mestring,
positiv endring og utvikling. I alt vårt endringsarbeid
forsøker vi å ta utgangspunkt i respekt for individet og
menneskelig likeverd.
Fellesskapet
Stiftelsen bygger sin virksomhet på kollektivtanken, hvor
medleverskapet står sentralt. Dette betyr at de ansatte bor
og arbeider sammen med ungdommene på kollektivet.
Gjennom de daglige oppgaver, gruppeterapeutiske
samlinger, høydepunkter som feiringer av spesielle dager,
kulturelle aktiviteter og rutiner, utføres det relasjonelle,
terapeutiske og sosialpedagogiske arbeidet. Dette
skjer i arbeidslag, på skolebenken eller i andre felles
aktiviteter. Den gode samtalen kan like gjerne skje i
stallen eller under teaterprøver som i det terapeutiske
rommet. Vi arbeider ut fra et utvidet terapibegrep, og
har den erfaring at vår målgruppe responderer svært
godt på denne tilnærmingen. Ved at våre ansatte lever
sammen med ungdommene, blir de viktige kulturbyggere
og rollemodeller, samtidig som de bidrar til å holde på
en prososial kultur i fellesskapet. Vi har bygget inn i de
daglige rutinene/fellessamlingene at fokus holdes på den
enkelte ungdoms mål og endringsprosess.
Menneskesyn
Hvert menneske er unikt, og vi har
alle vårt ukrenkelige menneskeverd.
Vår målsetting er å bistå ungdommer
til å kunne leve et liv i verdighet.
Å rsmelding 2013 side 21
Behandlingstilbudet
Faglig plattform og metodevalg
Fossumkollektivets behandling er basert på opplæring og
trening som styrker ungdommenes evne til å knytte gode
sosiale relasjoner med andre og til å fungere selvstendig.
Vi tilbyr et strukturert behandlingsopplegg med klare
rammer og tydelige ansatte som skaper forutsigbarhet
og kontinuitet. Fellesskapet blir den viktigste arenaen
for ny læring og trening. Vi betegner dette gjerne som
”fellesskapet som metode”. Sammen med andre lærer
ungdommene å ta egne valg på bakgrunn av allmenne
og grunnleggende verdier og menneskesyn. Metodiske
teknikker fra godt validerte og anerkjente tilnærminger
som kognitiv miljøterapi, motiverende intervju og
mentaliseringsbasert terapi benyttes for å styrke deres
evner til å forstå egne og andres handlinger og lære
hvordan tanke- og handlingsmønstre kan endres. De
som er kommet lengst i sitt endringsarbeid, gis et utvidet
ansvar for fellesskapet og fungerer som forbilder for
nye ungdommer. En slik behandlingstilnærming hvor
nye ungdommer gis mulighet til å trene på en trygg
sosial arena under veiledning av ansatte og mer erfarne
ungdommer, er avgjørende for at de skal våge å tro på
en positiv framtid og bli i stand til å sette seg konkrete
mål for egen utvikling.
Alle våre ansatte gjennomgår intern grunnopplæring
i kognitiv miljøterapi, motiverende intervju og
mentaliseringsbasert terapi. I tillegg får utvalgte
ansatte på alle avdelinger en utvidet opplæring i disse
metodene. Metodene blir brukt i noe varierende grad på
de forskjellige avdelingene. Dette henger sammen med at
ungdommene har ulik grad av modenhet og motivasjon
– og at behandlingsinnholdet derfor blir tilpasset dette. I
Fossumkollektivet har alltid kulturbygging og verdinormer
knyttet opp mot fellesskapet hatt en sentral plass i
behandlingen. Dette innebærer at vi stiller store krav
til de ansattes ferdigheter i forhold til å etablere gode
behandlingsrelasjoner med våre ungdommer.
Å rsmelding 2013 side 22
Ungdommene har gjennom ulike fora i Fossumkollektivet
mulighet til å påvirke sin hverdag og sin behandling. Etter
hvert som de vurderes å være i stand til å fungere på
en mer selvstendig måte, stilles det gradvis større krav i
forhold til at de skal ta et egenansvar for å legge planer
for egen hverdag, aktiviteter og endring/ utvikling.
Stadier i endringsprosessen
En betydelig del av rammeverket er basert på en
sosialpedagogisk modell som vi har utviklet gjennom 30 års
erfaring. Ungdommene som kommer til Fossumkollektivet
er ingen homogen gruppe. De har ulik bakgrunn og ulike
erfaringer. Det de har felles er et rusproblem som de ikke
er i stand til å håndtere selv.
Fordi rusmiddelavhengige er like forskjellige som andre
mennesker, tilpasser vi behandlingen og den pedagogiske
tilnærmingen etter den enkeltes forutsetninger. Dette skjer
blant annet ved at ungdommene gis råd og veiledning
med det mål å bevisstgjøre og realitetsorientere dem i
forhold til egen situasjon og personlige fungering. Selv
om funksjonsnivået er ulikt, og at de derfor jobber med
ulike mål, anser vi det likevel å være vesentlig at de også
lærer seg å kunne fungere i en gruppesammenheng.
Vi legger derfor til rette for at gruppa som de inngår i
skal gi dem den nødvendige tryggheten, den positive
referanserammen, motstanden, støtten og det ”speilet”
som de trenger i sin individuelle utviklingsprosess.
Vi ser på endringsprosessen som noe dynamisk, og som
skal hjelpe den enkelte til å bli bevisstgjort i forhold
til hvor han/hun står i sin utvikling. En gitt ungdom
vil derfor typisk forflytte seg mellom de forskjellige
stadiene i løpet av behandlingsoppholdet. Endring skjer
gjennom at man først må bevisstgjøres og erkjenne hvilke
problemer man har, så at man opparbeider motivasjon for
å gjøre noe med dem, legger en plan for hvordan endring
skal skje, arbeider med gjennomføring av planen og til
slutt evaluerer resultatet ut fra et nøkternt og realistisk
perspektiv.
Å rsmelding 2013 side 23
Fossumkollektivet er med i følgende interesseog samarbeidsorganisasjoner:
AEF – Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske
forbund
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan
er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og
sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål.
Samarbeidet omfatter alkohol-, spill-, og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og
ettervern. Actis er talerør, møteplass og en ressurs for
frivillige krefter på rusfeltet.
Actis vil bidra til å redusere tilbud og etterspørsel av
narkotiske stoffer gjennom politisk arbeid nasjonalt og
internasjonalt. Actis vil ha et samfunn der helhetlig forebygging og behandling når alle som trenger det og arbeider for et samfunn og en kultur der bruk av narkotika
ikke finner feste.
AEF har sin opprinnelse i arbeiderbevegelsens kamp for
edruskap og en solidarisk grunnideologi. Forbundet stiller
ikke krav om avhold for å være medlem, men baserer seg
på en edruelig livsstil. Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen
og andre sentrale politiske ledere var blant ildsjelene i
dette arbeidet.
Fossumkollektivets samarbeid med AEF har bl.a. bestått
i at vi har sendt ansatte og ungdommer på fagdager om
rusavhengighet og om kriminalitet som livsstil. Vi har også
støttet AEF’s arbeid med ”De gjemte og glemte barna” –
et tiltak med tilbud til barn og søsken av rusavhengige.
Samarbeidsforum
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Ideelt Barnevernforum (IB)
er en organisasjon for ideelle og
offentlig eide tiltak innen barnever n- og russektoren som
tilhører den norske kollektivtradisjonen.
Medlemmene i Samarbeidsforum er
med ett unntak - som er statlig eid
- ideelle tiltak. Ingen kan ta ut overskudd / fortjeneste, alle inntektene
brukes i behandlingen og kompetanseutvikling. Fossumkollektivet er
f.o.m. 2011 representert i Samarbeidsforums styre og FoU-utvalg.
er landets største og samlende organisasjon innen rusfeltet. Fagrådet
representerer bredden av tiltak og
organisasjoner som arbeider innen
behandling, forebygging, rehabilitering, forskning og skadereduksjon.
Blant medlemmene, finnes i tillegg
også frivillige organisasjoner, organisasjoner for pårørende og brukere.
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge er en
landsomfattende medlemsorganisasjon. Fagrådets formål er å fokusere,
samle, drøfte og formidle erfaringer
for å sikre rusfeltet best mulig organisatoriske, faglige og ressursmessige
betingelser.
arbeider for et mangfold av tilbud
og for å utvikle rammebetingelsene
for de ideelle (non profit) virksomheter innen barne-, ungdoms- og
familiefeltet. IB skal være et bindeledd mellom ideelle virksomheter og offentlige myndigheter.
I tråd med sitt formål skal IB i samarbeid med medlemsvirksomhetene:
Å rsmelding 2013 side 24
a.fungere som konsultativ instans
overfor offentlige myndigheter,
samt ta initiativ i aktuelle saker av
felles interesse.
b.forum for informasjons- og erfaringsutveksling.
c.foreslå representanter til fora der
de ideelle bør være representert.
Nye avtaler
Stiftelsen Fossumkollektivet har i løpet av det siste året fått flere nye avtaler. Det har
sammenheng med flere forhold, bl.a. at vi kan tilby mang fold og fleksibilitet slik at
vi kan skreddersy behandlingen for den enkelte ungdom.
Fossumkollektivets medarbeidere har god kompetanse
og lang erfaring med gruppebehandling av ungdom med
rusmiddelavhengighet/misbruk. Vi har et bredere og
mer omfattende behandlingstilbud enn de fleste andre
institusjoner, samtidig som vi ikke ligger høyere i pris.
Vi får god omtale fra oppdragsgiverne våre: ”Anerkjente
behandlingsmetoder brukes, og det er grundig redegjort
for hvordan relevante og anerkjente kartleggings- og
utredningsverktøy brukes i omfattende grad. Dette
sammen med bemanningsnivå og tverrfaglighet, har vært
vesentlig for at tilbudet er gitt høy score på kvalitet”. Vi
har også svært gode og funksjonelle lokaler/boforhold
for ungdommene.
Tilleggsavtale: Fossumkollektivets avtale med Bufetat
omfatter totalt inntil 57 faste plasser, og vi plikter til enhver
tid å stille minimum 33 plasser til rådighet for Bufetat.
Vi har nå forhandlet oss frem til en tilleggsavtale hvor
Bufetat garanterer for uttak av minimum 25 plasser i
året. Dette er ikke en øvre grense for hvor mange plasser
Bufetat kan benytte, men et garantert uttak.Endringen
fra rammeavtale til avtale om faste plasser er en fordel
for alle parter.
Fossumkollektivets målgruppe er:
HELSE
• Ungdom med atferdsproblemer og vedvarende bruk
av rusmidler
• Ungdom med atferdsproblemer, rusavhengighet og
SØR-ØST
I 2012 ble Fossumkollektivet tildelt ny løpende
avtale med Helse Sør-Øst. Den omfatter 14 langtids
behandlingsplasser, fordelt med 8 på avdelingene i
Hedmark og 6 i Østfold/Akershus.
psykisk tilleggsproblematikk.
• Fossumkollektivet tilbyr behandling for gutter og
jenter i alderen 15-25/30 år, med hovedvekt på
gruppe 15-20 år. Vi har også kjønnsspesifikke tilbud
til henholdsvis gutter og jenter.
HELSE
NORD
I februar 2013 fikk vi avtale med Helse Nord. Avtalen
omfatter 12 korttids behandlingsplasser på Avd. Primæren,
samt 5 langtidsplasser på avdelingene i Østfold/Akershus.
De nye avtalene bidrar til mer forutsigbarhet for stiftelsen
og for ungdommene våre.
Å rsmelding 2013 side 25
Vedtekter for Stiftelsen Fossumkollektivet
Vedtatt i styremøte 15.10.82,med endringer 28.11.89, 03.12.92, 10.10.96, 05.10.98, 27.08.01, 28.9.07 og 19.12.13
§ 1.
Stiftelsen Fossumkollektivet, org.nr. 971 474 483, ble opprettet den 1. oktober 1982.
Stiftelsens grunnkapital er kr. 200 000,-. Grunnkapitalen og alle midler som senere
tilføres stiftelsen ved tilskudd, gaver, o.l. eies av stiftelsen og forvaltes av styret.
§ 2.
Stiftelsen har sitt sete i Spydeberg Kommune.
§ 3.
Stiftelsen skal behandle, rehabilitere og utdanne ungdom med rus­problemer, drive
forebyggende arbeid, samt utvikle og gjøre stiftelsens erfaringer tilgjengelig for
andre. All annen virksomhet i Stiftelsen skal fremme hovedformålet.
§ 4. Stiftelsen skal ledes av et styre på 5-8 medlemmer etter styrets nærmere beslutning.
Styret oppnevnes slik: To styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte på
Årsmøtet i stiftelsen. Øvrige styremedlemmer for stiftelsen oppnevnes av styret etter
forslag fra Valgstyret i henhold til vedtektenes § 6.
Stiftelsens daglige leder er sekretær for styret, og har tale- og forslagsrett.
Styrets medlemmer tjenestegjør i 2 år av gangen. Styret velger selv leder og
nestleder.
Det er ikke fastsatt maksimal funksjonstid for styremedlemmer, men en aldersgrense
på 70 år.
Styret er funksjonsdyktig når mer enn 50 % av medlemmene og enten styrets leder
eller nestleder er til stede.
Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Dersom lederen er fraværende, er
nestleders stemme ved stemmelikhet avgjørende.
§5 Årsmøtet
Årsmøtet
Årsmøtet
Årsmøtet
Årsmøtet
består av alle faste ansatte i Stiftelsen.
skal foreta valg av to styremedlemmer i hht Vedtektenes § 4.
skal velge én representant til Valgstyret.
kan avgi uttalelse om årsoppgjøret.
avholdes normalt én gang pr. år, senest 30. juni.
§6
Stiftelsen skal ha et valgstyre. Valgstyret skal bestå av 3 medlemmer, hvorav
én representant velges av og blant de ansatte i stiftelsen på Årsmøtet, og én
representant velges av styret. Lederen for valgstyret skal fortrinnsvis være dommer
eller annen offentlig ansatt embetsmann. Lederen oppnevnes av de to øvrige
representantene i valgstyret i fellesskap.
Funksjonsperioden for valgstyret er 4 år. Dersom de ansattes representant i Valgstyret
avslutter sitt arbeidsforhold i stiftelsen, velges ny representant av ekstraordinært
årsmøte.
Styret for stiftelsen fastsetter godtgjøring for valgstyret. Valgstyret skal arbeide i hht
vedtatte retningslinjer, men er for øvrig et uavhengig organ og kan ikke instrueres av
styret innenfor sitt mandat.
Å rsmelding 2013 side 26
Valgstyret skal foreslå styremedlemmer ved utløpet av funksjonstid etter vedtektenes
§ 4 og i andre tilfeller der nytt styremedlem må velges. Valgstyret skal fastsette
styremedlemmenes godtgjøring.
Valgstyret treffer sine beslutninger ved alminnelig flertall.
§ 7Styret representerer stiftelsen utad, og har ansvaret for at virksomheten blir forvaltet
faglig og økonomisk forsvarlig og i henhold til stiftelsens retningslinjer og gjeldende
lover og forskrifter. Styret er ansvarlig for stif­telsens drift, og foretar ansettelse og
eventuell oppsigelse av daglig leder.
Styret kan oppta lån på stiftelsens vegne, og beslutte om eiendommer og andre
større kapitalgjenstander skal innkjøpes eller pantsettes.
Stiftelsen kan gjennom styrevedtak delegere representasjonsretten til enkelte
styremedlemmer og/eller daglig leder, slik at disse alene eller i fellesskap forplikter
stiftelsen.
Styret kan meddele prokura.
§ 8.
Styret kan delegere ansvaret for den daglige drift av stiftelsen til daglig leder.
Daglig leder forplikter stiftelsen innenfor rammene av den daglige drift.
§ 9.
Styret utarbeider hvert år årsberetning og regnskap som skal revideres av en
statsautorisert revisor.
Eventuelt overskudd fra driften skal benyttes til videreutvikling av stiftelsen og dens
ideelle formål.
Årsoppgjøret sendes til de myndigheter lovgivningen bestemmer.
§ 10.
Styret kan treffe vedtak om vedtektsendringer. Slikt vedtak treffes av et fulltallig styre med ¾ dels flertall. Vedtektsendringer gjennomføres etter reglene i stiftelseslovens kapittel 6.
§ 11.
Styret kan foreslå oppløsning av stiftelsen ovenfor kompetent myndighet etter
reglene i stiftelseslovens kapittel 6. Et slikt forslag krever tilslutning av ¾ av
stemmene i et fulltallig styre.
Ved oppløsning skal de midler som eies og disponeres av stiftelsen tilfalle andre
ideelle bo- og arbeidsfellesskap med samme eller liknende formål. Unntatt er midler
som er gitt stiftelsen på særlige vilkår.
Å rsmelding 2013 side 27
Yrkesetiske retningslinjer for medarbeidere
Stiftelsen Fossumkollektivet
Formålet med yrkesetiske retningslinjer er å sikre at ansatte og alle andre som representerer
Stiftelsen Fossumkollektivet utfører sine aktiviteter på en etisk forsvarlig måte og i tråd med de
standarder stiftelsen setter gjennom sine styrende dokumenter. Alle ansatte er underlagt Lov om
helsepersonell, og de med helse- og sosialfaglig utdanning er i tillegg underlagt sine respektive
profesjoners fagetiske retningslinjer. Samtlige nyansatte skal få skriftlig og muntlig informasjon
om stiftelsens yrkesetiske retningslinjer.
1.
Som ansatt i Stiftelsen Fossumkollektivet set­ter jeg velferden til ungdommene og deres
familier foran andre yrkesmes­sige hensyn og mine personlige behov. For å kunne oppfylle dette, skal jeg gi en menneskelig og varm omsorg til alle ungdommer på Fossumkollektivet, uten hensyn til tro, rase, kjønn eller seksuell legning.
2.
Jeg skal ikke bevisst skade en ungdom eller dens familie, verken fysisk eller psykisk. Jeg
skal ikke verbalt angripe, latterliggjøre eller undertrykke en ung­d om, eller sette han/
henne i fare, eller la andre ungdommer eller ansatte gjøre dette.
3.
Jeg skal kun foreslå endringer i ungdommenes liv ut fra deres interesse og for at de skal
utvikle seg positivt, basert på de problemer jeg er ansatt for å behandle. Jeg skal ikke
utsette ungdommene for press for at de skal overta holdninger og atferd som speiler
mine verdier og meninger, mer enn deres egne.
4.
Jeg er bevisst mine kunnskaper og begrensninger. Ettersom ungdommene kan oppfatte
meg som en autoritet, og legge stor vekt på mine meninger, vil jeg ikke gi dem råd og
vei­ledning ut over mitt kompetanseområde. Jeg er beredt til å se når det er i ungdommens interesse å skrives ut, overføres til annen behandling eller over­late ansvaret og
omsorgen for ungdommen til annen person.
5.
Jeg skal ikke delta i noen aktivitet som kan oppfattes som utnyttelse av ung­d ommen
for personlig vinning, være seg av seksuell, økonomisk eller sosial karakter. Relasjonen
mellom ungdommer og ansatte skiller seg fra andre mellommenneskelige forhold blant
annet ved at den ene parten er definert som mottaker av hjelp og den andre som
hjelper.
6.
Som ansatt ved Fossumkollektivet skal jeg ikke personlig motta gaver fra ungdommer
og pårørende. Det skal heller ikke lånes penger til/fra ungdommene. Jeg kan ikke kjøpe
eller selge varer/tjenester til ungdommene, deres pårørende eller til stiftelsen.
7.
Jeg respekterer og følger min pålagte taushetsplikt.
8.
Vår relasjon kan for mange ungdommer være viktig også etter endt behandling, og vi
er fortsatt rollemodeller. De yrkesetiske retningslinjer gjelder derfor også etter utskriving. Jeg innser behovet for at all kontakt med tidligere ung­d ommer skjer med samme
omtanke og respekt som er beskrevet i retningslinjene.
Så lenge jeg er ansatt i stiftelsen kan jeg ikke innlede parforhold til ungdommer som er
i behandling, til pårørende eller til ungdommer som på et tidligere tidspunkt har vært i
behandling ved Fossumkollektivet.
I tilfeller hvor det aldri har vært noen form for behandlingsrelasjon mellom en
nåværende ansatt og en tidligere ungdom, vil et forhold kunne være mulig.
Å rsmelding 2013 side 28
9.
Som rollemodell for ungdommene og representant for stiftelsen skal jeg være svært
aktsom i forhold til kommunikasjon på internett og andre elektroniske media. Det innebærer også at jeg i større grad enn andre må utvise skjønn og omtanke når jeg publiserer bilder, tekster etc. Som ansatt i stiftelsen kan jeg ikke være venn på Facebook,
eller tilsvarende sosiale media, med ungdommer som er i behandling.
10. Fossumkollektivet behandler ungdom med rusmiddelproblemer. Det er derfor en hovedregel at ansatte i stiftelsen, av behandlingsmessige hensyn, ikke skal bruke vanedannende eller andre psykotrope medikamenter.
Bruk av legalt foreskrevet medikament og/eller medikamentkombinasjoner som nedsetter den ansattes bevissthetstilstand på en slik måte at forsvarlig behandling av ungdommene forhindres, er ikke forenelig med Fossumkollektivets ideologi. En veiledende norm
for akseptabel bruk av medikamenter ved ansattes behov for egen behandling, kan
utledes av helsekravene i den til enhver tid gjeldende førerkortforskrift.
Det er nulltoleranse for misbruk av medikamenter/rusmidler og bruk av illegale rusmidler.
11. I den grad jeg selv anvender rusmidler skal jeg være et ansvarsfullt forbilde for ungdommene, kolleger og samfunn for øvrig. På jobb med ungdommer praktiserer jeg totalt
avhold fra rusmidler, og jeg vil aldri oppbevare, bruke eller være påvirket av alkohol
på Fossumkollekti­vet. Jeg vil også være ytterst forsiktig med bruk av alkohol på steder
der det er sannsynlig at jeg kan treffe ungdommer eller tidligere ungdommer fra Fos­
sumkollektivet. Jeg vil aldri bruke rusmidler i nærvær av ungdommene, heller ikke kjøpe
eller ha med meg alkohol på reiser sammen med ung­d ommer fra Fossumkollektivet.
12. Dersom jeg er eller har vært avhengig av rusmidler, kommer jeg til å være totalt avholdende så lenge jeg er ansatt i Stiftelsen Fossumkollektivet.
13. Fossumkollektivet legger stor vekt på redelighet og åpenhet i all sin virksomhet, og forventer at de ansatte etterlever dette prinsippet. Jeg skal være ansvarsbevisst og lojal til
Fossumkollektivets interesser, bl.a. ved å påpeke eller rapportere uetisk atferd eller annen atferd som bidrar til uheldig utvikling av stiftelsens kultur til nærmeste overordnede
og/eller til verneombud.
14. Jeg har et selvstendig ansvar for å videreutdanne meg og utvikle meg i mitt arbeid.
Dette inngår som en del av mitt engasjement, for å gi kompetent hjelp til ungdommene.
15. Som ansatt i Fossumkollktivet respekterer jeg mine kollegers kompetanse, forpliktelser
og ansvar. Ved uenighet i vanskelige (faglige eller personlige) situasjoner skal det fremføres saklig kritikk. Som ansatt har jeg et selvstendig ansvar for å bidra til å skape et
godt arbeidsmiljø i stiftelsen.
Uklarheter i tolkning eller forståelse av de yrkesetiske retningslinjer skal behandles av Etisk Råd
i stiftelsen. Rådet består av daglig leder, to ansattrepresentanter (hvorav én medlever elelr
behandlingsveileder) og én ekstern/uavhengig person. Eventuelle konsekvenser ved brudd på
retningslinjene håndteres av ledelsen i hht Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Vedtatt i styremøte 10. april 2012
Å rsmelding 2013 side 29
Årsberetning 2013
VIRKSOMHETEN
Stiftelsen Fossumkollektivet ble registrert i 1982 og startet sitt arbeid med rehabilitering av
ungdom med ruslidelse i 1983.
Fossumkollektivet har behandlingsavdelinger i Spydeberg, Frogn, Stange og Hamar. I 2014
etableres ny avdeling i Fauske.
Formål
Stiftelsen skal behandle og rehabilitere ungdom med rusmiddel­problemer, drive forebyggende
arbeid, samt utvikle og gjøre stiftelsens erfaringer tilgjengelig for andre. All annen virksomhet
i Stiftelsen skal fremme hovedformålet.
Fossumkollektivet skal med basis i en sunn medleverkultur bidra til at ungdommene utvikler
gode holdninger og selvstendighet. De skal få muligheter til å tilegne seg verktøy for en varig
rusfrihet, gjennom personlig, kognitiv og sosial utvikling i et trygt behandlingsmiljø.
Visjon
Fossumkollektivet skal utvikle seg til å bli en faglig ledende aktør med et helhetlig behandlingstilbud for våre
ungdommer, og sette faglige og ideologiske standarder for god behandling av unge rusmiddelavhengige.
MILJØ
Arbeidsmiljø
Stiftelsen har avtale om forebyggende helsevern og bedriftshelsetjeneste med Stamina. Det er
valgt verneombud for alle avdelinger, og en av dem fungerer som hovedverneombud.
Et aktivt AMU har gjennomført risikoanalyser og vernerunder i alle avdelinger. Stiftelsen har i
2013 sagt opp IA-avtalen
Sykefraværet var i 2013 totalt på 9,3 %. Av dette utgjorde korttidsfraværet 3,3 %. Det ble i
2013 ikke registrert alvorlige skader eller ulykker.
Likestilling
Stiftelsens ledergruppe består av ca 68 % kvinnelige og 32 % mannlige ledere. Stiftelsen tilstreber
en jevn kjønnsfordeling blant medarbeiderne.
Styret er ikke kjent med at det forekommer diskriminering på bakgrunn av kjønn, politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming, alder, etnisitet/
hudfarge, nasjonal opprinnelse, språk eller religion/livssyn.
Ytre miljø
Virksomheten er av en slik art at den bare har ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Stiftelsen
tilstreber en bevisst holdning i forhold til miljø og forurensing. Det gjelder bl.a. energibruk og
utslipp i forbindelse med eiendommer og transport.
Å rsmelding 2013 side 30
ÅRSREGNSKAPET
I 2013 hadde Fossumkollektivet inntekter på kr 108,3 mill., inkl. refusjon av utgifter til skoledrift.
Stiftelsen er i en sunn økonomisk og finansiell stilling, med en soliditet på 50,4 % pr. 31.12.2013,
mot 47,7 % året før. Totalkapitalen var kr 88,8 mill, sammenlignet med kr 85,2 mill. året før.
Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et overskudd på kr 4,1 mill.
Stiftelsens lånefinansiering er i eksterne finansinstitusjoner og til flytende rente.
Fortsatt drift
Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetning.
Finansie­ring av stiftelsens drift skjer i all hovedsak gjennom avtalefestede salg av behandlingsplasser
til Bufetat, Helfo Pasientformidling og til de regionale helseforetakene. Det ble i 2013 tegnet ny
langsiktig avtale med Helse Nord RHF.
Det vil fortsatt være behov for den kompetansen Fossumkollektivet representerer, og stiftelsen
vil videreføre driften i 2014 og fremover. Dette er lagt til grunn i årsregnskapet for 2013.
Fossumkollektivet skal videreføre sitt arbeid med å utvikle behandlingstilbudet og stiftelsens
ideelle formål. Styret arbeider også aktivt sosialpolitisk med rammebetingelsene, med sikte på
større grad av forutsigbare avtaler med oppdragsgiverne.
STYRET
Styrets sammensetning pr. 31.12.2013:
Direktør Tønnes H. Thomstad
Advokat Stine Andreassen
Professor dr. philos Edle Ravndal
Stortingsrepresentant Marianne Aasen
Avd.leder Harald Ruiz Davila
Miljøterapeut Torill Berg
styreleder
ansattes representant
ansattes representant
F.o.m. 1. april 2014 er også psykologspesialist Reidar Kvaal Hjermann valgt inn i styret.
Finn Arctander er daglig leder i stiftelsen.
Spydeberg, 8. april 2014
Å rsmelding 2013 side 31
Resultatregnskap
Note
Salgsinntekt
2013
104 204 799
Annen driftsinntekt
2012
91 243 114
2011
87 724 063
4 054 957
3 842 559
5 672 517
108 259 756
95 085 672
93 396 580
-10 611 834
-9 602 244
-9 552 502
2,3
-71 618 824
-65 563 321
-64 317 598
Avskrivning varige driftsmidler
6
-4 962 282
-4 261 139
-4 639 856
Annen driftskostnad
2
Driftsinntekter
4
Variabel kostnad ungdom
Lønnskostnad
-15 889 162
-13 450 638
-13 650 972
-103 082 101
-92 877 342
-92 160 928
5 177 654
2 208 330
1 235 652
520 158
239 329
191 217
Finanskostnader
-1 621 918
-1 672 108
-2 888 332
Finansresultat
-1 101 760
-1 432 779
-2 697 115
Resultat
4 075 894
775 551
-1 461 463
Driftskostnader
Driftsresultat
Finansinntekter
Balanse
Note
2013
2012
2011
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom
6
67 752 528
52 652 649
54 332 609
Maskiner og anlegg
6
3 070 545
1 857 903
1 311 816
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm
6
478 852
553 068
834 245
71 301 926
55 063 621
56 478 670
7 200 652
8 220 780
9 135 391
149 814
251 995
7 589 356
Sum Fordringer
7 350 466
8 472 774
16 724 747
Bankinnskudd, kontanter og lignende
10 112 716
21 691 390
10 464 388
Sum Omløpsmidler
17 463 182
30 164 165
27 189 135
Sum Eiendeler
88 765 108
85 227 785
83 667 805
-200 000
-200 000
-200 000
Sum Anleggsmidler
Kundefordringer
5
Andre fordringer
Grunnkapital
8
Annen egenkapital
8
Sum Egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner - langsik
7
Sum langsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
7
-44 551 167
-40 475 273
-39 699 722
-44 751 167
-40 675 273
-39 899 722
-28 844 055
-29 357 544
-30 747 888
-28 844 055
-29 357 544
-30 747 888
-1 616 847
-2 031 216
-1 737 905
-5 502 948
-5 216 748
-4 833 637
-8 050 092
-7 947 004
-6 448 653
Sum kortsiktig gjeld
-15 169 886
-15 194 969
-13 020 196
Sum Gjeld
-44 013 941
-44 552 513
-43 768 083
Sum Egenkapital og gjeld
-88 765 108
-85 227 785
-83 667 805
Å rsmelding 2013 side 32
Noter
Note 1 Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med god regnskapsskikk for store foretak.
Driftsinntekter
Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres
og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som forventes ikke å være
forbigående. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til
eiendelen. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til
varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.
Note 2 Lønnskostnader, ytelser til daglig leder, styret og revisor
Lønnskostnader
2013
2012
Lønninger57 752 58352 857 550
Folketrygdavgift
8 678 274
7 971 272
Pensjonskostnader
2 889 452 2 637 592
Andre ytelser 2 298 515
2 096 906
Sum71 618 824
65 563 320
Gjennomsnittlig antall ansatte: 103
Det er utbetalt lønn til daglig leder med kr 939 837 og andre ytelser kr 123 864.
Det er ingen bonus for daglig leder. Det er ikke avtalt kompensasjon ved fratreden for daglig leder utover lønn i oppsigelsestiden. For styrets leder er
det ikke avtalt kompensasjon ved eventuell fratreden utover lønn i oppsigelsestiden.
Det er utbetalt godtgjørelse til styret i 2013 med 252 971.
Revisor
Kostnader til revisor for 2013 utgjør 76 250 hvorav 13 000 er bistand.
Note 3 Pensjonsforpliktelser
Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.
Note 4 Salgsinntekter
2013
Salg behandlingsplasser
103 300 850
Andre inntekter
903 949
Ref. utgifter 4 054 957
Sum 108 259 756
2012
90 358 789
914 700
3 812 184
95 085 672
Stiftelsens inntekter kommer fra virksomhet som er i Norge.
Note 5 Kundefordringer
Fordringer er vurdert til pålydende, eventuelt forventet tap på fordringer er vurdert Ingen endring i delkredereavsetning.
-
Vurdert til pålydende
Avsatt til dekning av usikre fordringer
Bokført verdi pr. 31.12.
2013
7 300 652
100 000
7 200 652
Å rsmelding 2013 side 33
2012
8 320 780
100 000
8 220 780
Note 6 Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og
annen fast eiendom
Inventar, verktøy
driftsløsøre, osv,
Transportmidler
SUM
Anskaffelseskost 01.01.
83 464 966
7 580 555
4 348 606
95 394 127
Tilgang kjøpte driftsmidler
18 739 472
2 237 429
223 690
21 200 591
Avgang solgte driftsmidler
0
0
0
0
102 204 438
9 817 984
4 572 296
116 594 718
Akk./avskr./nedskr. 01.01.
30 812 322
5 722 652
3 795 538
40 330 512
Akk. Avskrivninger 31.12.
34 451 911
6 747 440
4 093 442
45 292 793
Bokført verdi 31.12.
67 752 527
3 070 545
478 854
71 301 926
Årets avskrivninger
3 639 590
1 024 788
297 904
4 962 282
Økonomisk levetid
20-50 år
5-10 år
Anskaffelseskost 31.12.
3-5 år Note 7 Gjeld, pantstillelser, garantier
Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: 2013 12 575 271
2012
16 380 628
Spesifikasjon av langsiktig gjeld:
Avdragsprofil på langsiktig gjeld:
2014
2015
2016
2017
2018
Deretter
Sum
1 010 828
1 015 594
1 020 756
1 026 347
1 032 402
12 575 271
17 681 198
I tillegg er det langsiktig gjeld kr 11 088 852 som er knyttet til en ramme på kr 12 000 000 som iht. avtale er uten avdragsplan inntil videre.
2013
2012
Gjeld som er sikret ved pant o. l.
28 474 302
28 930 653
Bokført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld
51 489 260
52 542 531
Det er etablert bankgaranti på 3 800 000 til dekning av til enhver tid skyldig skattetrekk.
Pant motorvogn på kr 502 973 til DNB ASA, tinglyst 9.5.2011.
Note 8 Egenkapital
Grunnkapital
200 000
Annen egenkapital
40 475 273
Egenkapital 01.01
40 675 273
Årets resultat
Egenkapital 31.12
4 075 894
44 751 167
Å rsmelding 2013 side 34
Revisors beretning
Å rsmelding 2013 side 35
When you walk, through the storm
Hold you head up high
And don’t be afraid , Of the dark
At the end of the storm, is a golden sky
And sweet silver song of our love
Walk on, through the wind
Walk on, through the rain
Though your dreams be tossed
Walk on With hope in your heart
And you’ll never walk alone
Richard Rodgers og Oscar Hammerstein
Fossumkollektivet
You Never Walk Alone