Transcript PowerPoint-presentasjon

Sykdomsbyrde i Norge
Helsekonferansen 7. mai 2013
Camilla Stoltenberg
Direktør
Folkehelseinstituttet
Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde
I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet
kommunehelseprofiler
I 2013 fylkeshelseprofiler
Nå ønsker vi å ta steget videre med
beregning av sykdomsbyrde
Hva skal vi med kunnskap
om sykdomsbyrde?
Få et bedre bilde av helsetilstanden i befolkningen
•Helhetlig helsestatistikk som er
sammenlignbar internasjonalt, regionalt og over tid
•Verktøy for prioritering, planlegging og prognoser
•Verktøy for å vurdere effekten av tiltak
Global Burden of Disease Study
Christopher J.L. Murray
Den globale sykdomsbyrdestudien
•Forekomsten av sykdom, død og risikofaktorer
•Beregner sykdomsbyrde i form av
•Tapte leveår
•Leveår med uførhet og nedsatt helse
•Andel som kan forklares av en risikofaktor
Sykdomsbyrde
Helsetapsjusterte leveår
=
Tapte leveår på grunn av død før 86 års alder
+
Leveår med nedsatt helse eller uførhet
Mål for folkehelsearbeidet
•Norge skal være blant de tre landene
i verden som har høyest levealder
•Befolkningen skal oppleve flere
leveår med god helse og trivsel
•Vi skal skape et samfunn som
fremmer helse i hele befolkningen og
reduserer sosiale helseforskjeller
Norge 1845-2010: Forventet levealder
Stagnasjon kvinner 1984-1989
USA (80)
China (76)
Egypt (71)
Tobakk
India (66)
Farlig fett
60
70
Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988
Krig
50
Fattigdom
40
3]
2]
(år)
levealder
Forventetnor.e0[,
80
Japan (86)
83.2*
78.9*
Overvekt
Inaktivitet
Alkohol
Hjertekarrevolusjon
Sør-Afrika (55)
Kongo (50)
Krig-pandemi
Afghanistan (44) Fallende spedbarnsdødelighet
1850
FHI-rapport 2012:4 side 12
1900
1950
1 8 4 6 :2 0 0 6
2000
Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010
Tilbake på pallen?
•Norge 1950-tallet: Verdens
høyeste forventede levealder
•Norge 2010:
Ikke lengre 10 på topp
•menn #12
•kvinner #13
Sosiale forskjeller i helse har økt
År
Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder
Menn
Kvinner
Årstall
Grunnskole
Videregående
Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71
Høyere utdanning
Hva er forklaringen?
• Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer,
lungekreft og KOLS 60% av forskjellen
• Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig
den viktigste årsaken
• Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre
europeiske land
Sykdomsbyrdeprofil for Norge
Faktaark for Norge
4 sider
På engelsk
DØD og TAPTE LEVEÅR
Alle dødsfall 2010
• Dødeligheten har gått betydelig ned
i alle aldersgrupper siden 1990
• Mest hos barn 0-15 år og voksne 30-70 år
• Minst hos unge menn 25-29 år
• Knyttet til rus og ulykker
• Norge dårligere enn andre land
Hva dør vi av?
Dødsfall i Norge i 2010:
Ulykker/vold
Hjerte- og
karsykdommer
Andre
Kreft
Ikke-smittsomme sykdommer
Smittsomme sykdommer
Kilde: http://ihmeuw.org/wg
Årsaker til tapte leveår 2010
Tre på topp
• Hjertesykdom 15%
• 54% ned fra 1990
• Hjerneslag 7%
• 42% ned fra 1990
• Lungekreft 6%
• 27% opp fra 1990
Årsaker til tapte leveår 2010
Økning fra 1990
• KOLS
• Alzheimer
• Rus
54%
157%
206%
SYKDOM og
ÅR MED LIDELSE eller UFØRHET
Hva lider vi av? År levd med helsetap
Psykiske lidelser:
• Alvorlig depresjon
• Angstlidelser
• Rusmisbruk
• Schizofreni
Sykelighet i Norge i 2010
Ulykker/vold
Diabetes
Fall
KOLS
Smerter i korsrygg
Nakkesmerter
Annen muskelskjelettsykdom
Astma
Ikke-smittsomme sykdommer
Migrene
Alzh
Trafikkulykker
Smittsomme sykdommer
Kilde: http://ihmeuw.org/wg
RISIKOFAKTORER
Risikofaktor som fører til død i Norge
10005
9444
Usunt kosthold
Høyt blodtrykk
Røyking
6623
Overvekt/fedme
4238
3623
Fysisk inaktivitet
Høyt kolesterol
2727
2465
873
Høyt blodsukker
Alkohol
Lav bentetthet
Rusmiddelbruk
Radon
501
316
277
Antall dødsfall
Helsetapsjusterte leveår
Fra topp 25
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Ryggsmerter
Hjertesykdom (IHD)
Alvorlig depresjon
Hjerneslag
Fall (lårhalsbrudd)
KOLS
Diabetes
8. Lungekreft
9. Angst
11. Alzheimer
14. Alkohol
15. Rus
16. Trafikk
17. Selvskading
Nye oppgaver
Folkehelseinstituttet har fått i
oppdrag å utvikle et nasjonalt
sykdomsbyrdeprosjekt
Sykdomsbyrdeanalyser i Norge
Utdanning
Fylker og kommuner
Inntekt
Sosioøkonomiske faktorer
Sykdomsbyrdeanalyser i Norge
•Nye og bedre data er nødvendig,
spesielt om risikofaktorer
•Befolkningen
•Kommunehelsetjenesten
•Spesialisthelsetjenesten
Helsetilstanden i Norge
•KONTROLLERES
Smittsomme sykdommer kontrolleres aktivt og effektivt
•MINKER eller VIL MINKE OVER TID
En del ikke-smittsomme sykdommer knyttet til livsstil
•Hjertekarsykdom < 70 år
•Kreftsykdom knyttet til røyking
Helsetilstanden i Norge
•ØKER
•Livsstilssykdommer
•Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme
•Alkohol og andre rusmidler
•Ikke-smittsomme sykdommer med ukjent årsak
eller årsaker vi ikke klarer å gjøre noe med
•Depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, autisme, ADHD
og andre psykiske lidelser
•Demens, multippel sklerose, og andre nevrologiske lidelser
Helsetilstanden - Kortversjonen
•Bedre helse
•Flere syke
•Sosial ulikhet
•Trenger KUNNSKAP
Takk!
Camilla Stoltenberg
[email protected]
Takk til
Stein Emil Vollset
Fredrik Swift
og mange andre