Transcript Arne Holtes foredrag i pdf

Svaret er: «Barnehage og skole».
Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen
hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"
Arne Holte
Professor dr. philos.
Assisterende direktør
Nasjonalt folkehelseinstitutt
PPT-råd: Stiftelsesmøte
Rica Hell Hotel, Værnes
8. september, 2014
1
Dagsorden
• Samfunnsbelastningen
• Hva skal vi gjøre?
• Forebygging – en suksesshistorie
• Hva skal vi se etter?
• Støres ti prinsipper for et psykisk friskere folk
• Konkrete grep
• Forebygging i skole og barnehage? Virker det?
• Slik bygger vi psykisk helse!
• Konklusjon
2
Hedda-Pernille
Sørensen
8 år
3
Hanna Marina Lie (16 år)
Avbrutt videregående
20% økt sannsynlighet
for å bli ung og
uføretrygdet
4
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42
Depresjon
5
Psykiske lidelser som
samfunnsutfordring
6
Psykiske lidelser er
landets største
helseutfordring!
• Forekomst
• Belastning på barn
• Sykefraværskostnad
• Uføretrygdkostnad
• Tapte arbeidsår
• Sykdomsbyrde
• Totale kostnader
Siv Jensen
Finansminister
• Kostnadsratio
• Dødelighet
7
Forekomst
8
Utbredelse:
Halvparten av oss får det
• Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet
• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8
• Hver tredje av oss får det i løpet av året
• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8
• Like vanlig som influensa;
– Noe går over av seg selv
– Noen blir alvorlig syke
– Noen dør
9
Psykiske lidelser blant barn og unge
Det gjelder hver tolvte av oss
• 8 % psykiske lidelser (diagnoser)
• 15-20 % psykiske plager (symptomer)
• Før pubertet: 2 av 3 gutter
– Utviklingsforstyrrelser, ADHD,
språkvansker, lærevansker
• Etter pubertet: 2 av 3 jenter
– Angst, depresjon, spiseforstyrrelser
Psykiske plager blant barn og unge
Det gjelder hver sjuende av oss
• 15-20 % psykiske plager (symptomer)
• 8 % psykiske lidelser (diagnoser)
• Før pubertet: 2 av 3 gutter
– Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker
lærevansker
• Etter pubertet: 2 av 3 jenter
– Angst, depresjon, spiseforstyrrelser
Utbredelse:
Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer
12
Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)
Barn i Norge med minst én psykisk syk eller
alkoholmisbrukende forelder - siste år
• Psykisk lidelse: 410 000 (37,3 %)
• Alkoholmisbruk: 90 000 (8,3 %)
• Totalt: 450 000 (40,5 %)
• Høyre tall i løpet av hele oppveksten
• Vanlig å ha foreldre som oppfyller
kriteriene for psykiatrisk diagnose,
slik det er vanlig å en forelder med
diagnostiserbar fysisk sykdom
13
Hver åttende barn hadde
siste år en mor eller far med
alvorlig psykisk sykdom eller
alvorlig alkoholmisbruk
(alkoholavhengig)
• Psykisk sykdom:
115 000 (10,4 %)
• Alkoholavhengig:
30 000 ( 2,7 %)
• Totalt:
135 000 (12,2 %)
14
Sykefraværet:
Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid
15
Langtidssykefraværet:
• Ca 40 % skyldes psykiske
lidelser (HUNT x FD-Trygd)
– Mykletun, 2005
• Depresjon står alene for
halvparten av det
langtidssykemeldte fraværet
for psykisk lidelse
– Nystuen, 2002
16
Uføretrygd:
Hovedårsak til økningen i uføretrygd
17
Uføretrygding for
muskel-skjellett skjer
i moden alder
Uføretrygding for
psykisk lidelse skjer i
ung alder
Psykisk lidelse
Muskel/Skellett
Andre diagnoser
Alder ved uførhetstrygding i Norge (2000-2003)
18
Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år
per uføretrygd 2000-2003, gitt pensjonsalder 67 år
Psykisk lidelse
Nerve
Skade/forgiftning
Annet
Muskel/skjellett
Kreft
Lunge
Hjerte-kar
19
Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004
Sykdomsbyrde:
Tapte funksjonsjusterte leveår:
Burden of disease, EU-25
• ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25
– Disability Adjusted Life Years – DALY
•
•
•
•
50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom
50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom
4 x belastningen fra alle lungesykdommer
4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker
•
Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of
disease study 25 EU-land, Andlin –Sobocki, Jönsson,
Wittchen, Olesen, 2005
20
Sykdomsbelastning i EU 25
Disability adjusted life years (DALY)
Total
Per 1000
% DALY
• Psykiske lidelser
14 857 720
32.8
25.3
• Hjerte/kar
10 088 093
22.2
17.1
• Kreft
9 839 035
21.7
16.7
• Skader
5 099 011
11.2
8.7
• Luftvei
3 523 243
7.8
5.9
• Fordøyelse
2 925 351
6.5
4.9
• Muskel/skjellett
2 563 271
5.7
4.4
• Infeksjoner
2 282 694
5.0
3.9
• Andre
----
---
13.1
129.7
100.0
• Totalt
58 807 846
• Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25
21
EU-land, Andlin–Sobocki et al. 2005
Dødelighet
• Forkorter forventet levealder
• Øker selvmordsrate
– Cassano & Fava, 2002
• Øker risk for ikke-smittsomme sykdommer
– Alboni et al., 2008
• Øker dødelighet av ikke-smittsomme fysiske
sykdommer
– Rusch, 2007
22
Sjansene for tidlig død etter depresjon
like høy som ved sigarettrøyking
Depresjon
Røyking
Justert for alder, kjønn, somatiske
symptomer, diagnoser:
Justert for alder, kjønn:
+ 52%
+ 59%
HR=1.52 (95% CI 1.35-1.72)
HR=1.59 (95% CI 1.44-1.75)
Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009
23
Antatt total kostnad i Norge:
60 – 70 mrd/år
Norge
• 13000 - 15000* NOK x 4,8 mill
• 62 - 70* mrd NOK/år
*2004 NOK, dagens kurs, justert for
forskjell i kostnadsnivå Norge og UK
UK
• Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år
• Tapt arbeid
• Trygdeutgifter
• Behandling
• Mental Health and Social Exclusion.
Report from Office of the Deputy Prime
Minister, London, 2004.
•
24
1300 GBP = 13000 NOK per person/år
Det er de
vanligste
psykiske
lidelsene –
angst og
depresjon som koster
oss mest.
Bent Høie
Helseminister
Norge
25
Høy kostnad for angst
og depresjon skyldes:
:
•
•
•
•
•
•
Høy utbredelse
Tidlig debut, ½ før 14 år, ¾ innen 20 år
Hyppig tilbakefall: 1 dep.: 50%. 2 dep.: 75%
Hemmer utdanning, arbeid, langt sykefravær
Største årsak til syke- og uføretrygdkostnad
Indirekte kostnader 4 x behandlingskostander
– Skjevere enn for noen annen sykdom
• Står for halvparten av kostnadene
• Prematur død som for sigarettrøyking
Siv Jensen
Finansminister
26
«Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av
sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige
€ PPP
millioner
Direkte
ikke-med
mangler
Indirekte
kostnader
1096
Total
kostnad
1427
Avhengig 206
40
519
765
Angst
mangler
265
559
Psykoser 317
17
mangler
334
Psyk. tot. 1148
57
1880
3085
Demens
554
mangler
752
Affektive
Helsetjenester
331
294
198
27
Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse
Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader.
De er mer enn doblet på 7 år
€ mill
2005
1997
1998
1999 2000 2001 2002 2003 2004
2005
Direkte
420
406
419
488
497
498
494
494
502 (14%)
Sykehus
214
227
211
212
202
189
186
187
187
Poliklin.
132
91
110
163
168
179
194
203*
219 (44%)*
Medisiner
74
88
99
113
127
130
114
105
96 (19%)
(37%)
(3% av total)
Indirekte
1319
1505
1749 2044 2484 2668 3034 3037
Sykefrav
286
330
450
Uførhet
826
949
1066 1260 1481 1519 1657 1658* 1659*
Død
208
225
233
233*
234*
Totalt
1739
1911
2168 2532 2981 3166 3528 3532
3542
558
226
758
245
905
245
3040 (86%)
1145 1146* 1146*
232
Sobocki et al, 2007. Kostnad for depresjon i Sverige
28
Samfunnsutfordringen – oppsummert
1.
1 av 2-3 får det minst én gang i livet, 1 av 3 i løpet av 1 år
2.
1 av 8 barn: mor/far m/alvorlig psykisk lidelse siste år
3.
Står for minst ¼ av all sykdomsbyrde i Europa (WHO)
4.
50% mer enn alle kreft- og hjertesykdommer (WHO)
5.
Dyrere enn all annen sykdom: Norge, ca 60-70 mrd NOK/år
og kostnadene øker – særlig for unge voksne
6.
Ca 40% av sykefravær- og uføretrygdkostnadene
7.
21 tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse
8.
Depresjon og angst står for ½ - 2/3 av kostnadene
9.
Tidlig død som for sigarettrøyking (depresjon)
10. Påvirker sterkt sykdomsbyrde og dødelighet fra ikke
smittsomme sykdommer (hjerte-kar, kreft, diabetes)
29
Hva skal vi gjøre?
30
Vi må investere mer i behandling
så vi får ned produktivitetstapet
fra depresjon og angst. Se hva vi
har fått til med de andre store
folkesykdommene!
Erna Solberg
Statsminister
Norge
Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental
Health Pact Thematic Conference,
31and
"Prevention of Depression
Suicide", Budapest, 2009
Svikt i alle ledd i hjelpen
til psykisk lidende!
Svikt i alle ledd i hjelpen
til psykisk lidende!
Stortinget enstemmig (1998)
32
Opptrappingsplanen for psykisk helse
1999 – 2008
30 000 000 000 kroner
33
Opptrappingsplanen for psykisk helse
• Prioriterte de som hadde det aller
vanskeligst, “de alvorligste
lidelsene” – særlig barn og unge
• Menneskerett og mennskeverd
• Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på
kaia p.g.a. schizofreni eller
rusavhengighet
• Kraftig utbygging av
spesialishelsetjenester,
omsorgsboliger og mye - for dem
som allerede var syke
34
Opptrappingsplanen for psykisk helse forts.
•
Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune
Ingen mål for:
–
–
–
Forebygging
Folkehelsen
Kostnadseffektivitet
–
Samfunnsøkonomien
•
Ingen reduksjon i psykiske
lidelser i befolkningen
•
Uføretrygdkost. økte kraftig
•
Særlig blant unge voksne
35
Hedda-Pernille
Hanna Marina
Svein Farseth
Ikke prioritert
36
Vi kan ikke behandle
oss ut av dette uføret!
Forebygging – en suksesshistorie
38
Forebygging («illness prevention»):
Unngå sykdom
• Sykdomsforebygging er tiltak som:
– iverksettes før folk blir syke
– reduserer forekomsten av nye tilfeller
(«insidens») av sykdom
– snarere enn å styrke helse og trivsel.
Helsefremmende tiltak («health promotion»):
Styrke helse og trivsel
• Helsefremmende tiltak er initiativ som styrker:
– Positiv psykisk helse
•
•
•
•
Regulere følelser
Tenke smart
Koordinere adferd
Sosial mestring
– Robusthet («Resilience»)
– Trivsel og velvære («Well-being»)
– snarere enn å redusere symptomer, mangler eller sykdom.
Psykisk helse: Forebygging og behandling
41
Source: Norgeshelsa/MFR
20
07
20
05
20
03
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
19
87
19
85
19
83
19
81
19
79
19
77
19
75
19
73
19
71
19
69
19
67
Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte
Infant mortality in Norway
Boys and girls, 1967-2008
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
År
42
No of deaths pr 1000 born
120
Average life expectancy (years)
Women
100
80
Men
60
40
20
Children
0
1876- 1891- 1906- 1921- 1936- 1951- 1966- 1981- 19961880 1895 1910 1925 1940 1955 1970 1985 2000
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
43
Coronary heart disease and stroke mortality in Norway
Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009
4000
3500
Døde per 100 000 personer
3000
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år
2500
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år
2000
Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år
Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år
1500
Hjerneslag (I60-I69) 80+ år
1000
500
0
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
År
Source: Norgeshelsa/DÅR
44
Road traffic deaths in Norway
Men, all age groups and by age, 1970-2009
Source: Norgeshelsa/DÅR
45
Source: Norgeshelsa/SSB
20
08
20
06
20
04
20
02
20
00
19
98
19
96
19
94
19
92
19
90
19
88
19
86
19
84
19
82
19
80
19
78
19
76
19
74
19
72
-2
00
9
-2
00
8
-2
00
6
-2
00
4
-2
00
2
-2
00
0
-1
99
8
-1
99
6
-1
99
4
-1
99
2
-1
99
0
-1
98
8
-1
98
6
-1
98
4
-1
98
2
-1
98
0
-1
97
8
-1
97
6
-1
97
4
3-årig gjennomsnitt (prosent)
Tobacco smoking in Norway
Adults, 16 - 74 years, 1972-2009
60
50
40
menn dagligrøykere
30
menn av og til-røykere
kvinner dagligrøykere
kvinner av og til-røykere
20
10
0
46
Caries free teeth in Norway
5 and 12 olds
90
80
70
Prosent
60
50
5 år
12 år
40
30
20
10
0
1992
1993
1994
1995
1996
1997
Source: Norgeshelsa/SSB
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
47
Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser
• I Norge
– Psykiske lidelser i Norge, FHI-rapport, 2009
• I Europa
– Wittchen et al., 2011
• I USA
– Kessler et al., 2005
• Ellers i verden
– Kessler & Ustun, 2008
• Heller aldri gjort noe forsøk på systematisk
befolkningsrettet forebygging
48
Hva skal vi se etter?
49
Stabilitet og endring
•
•
•
•
•
1 ½ - 4 år: ¼ med betydelige plager har dem videre
Fra 4 år: Høyere stabilitet i symptombelastningen
Økende alder: Økt stabilitet og stigende belastning
4 – 12 år: 40 % med mye symptomer beholder dem
De fleste: 60 % har forbigående symptomer
– Vanlig å ha psykisk lidelse i avgrensede perioder
– 1/3 av 16-åringene har hatt psykisk lidelse i barneårene
50
600 barn – Omlag 60 barn i moderat til høy risiko
Tidspunkt 1.
2-åringer.
10
10
10
10
10
10
Tidspunkt 2.
3-åringer.
10
10
10
10
10
10
Tidspunkt 3.
4-åringer.
10
10
10
10
10
10
20 av de 60 barna med klar risiko ved 2-års alder
(omlag 1/3), hadde fremdeles dette som 4-åringer
51
Tankekorset
Klarer vi å finne fram til alle de sped- og
småbarna som har psykiske plager på et gitt
tidspunkt, og intensiverer innsatsen for å
iverksette gode forebyggende tiltak overfor disse,
vil tiltakene likevel ikke nå fram til hoveddelen av
barna som vil ha tydelige vansker få år senere.
52
Forutsigelse av senere
symptomutvikling
• Risiko- og beskyttelsesfaktorer i førskolebarns
oppvekstmiljø forutsier sterkere enn tidlige
symptomer barns symptomnivå i ungdomsalder
• Finner flere utsatte barn ut fra kunnskap om
risikoforhold i omgivelsene, enn ut fra symptomer
hos barnet
• Ved tidlig å kartlegge barns miljø kan vi
identifisere en stor andel barn med økt risiko for
høyt symptomnivå allerede i førskolealderen
53
De fleste med symptomer vokser opp i vanlige familier
• Få risikofaktorer og tilfredsstillende sosiale ressurser
• Sannsynligheten for å utvikle symptomer øker hvis:
– Foreldrene har mange symptomer på psykiske lidelser
• Livstidsforekomst: 50%
– Konfliktfylt forhold mellom foreldrene, mangelfulle
foreldreferdigheter
• Livstidsforekomst: > 50 %
– Familien mange belastninger, negative livshendelser,
liten sosial støtte
• Mange har det slik i perioder
– Barna temperamentstrekk som skyhet, negativ
emosjonalitet
• 20–30 prosent av alle barn, varierende med alder
54
Andelen med forhøyet risiko er størst
i familier med mange belastninger
• Risikoen øker når:
– Belastningene blir store
– Rammer mange livsområder
– Varer over lang tid
• Størst risiko hvis:
– Foreldrene har psykiske lidelser som varer over tid
– Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige
– Familien eller barna er flyktninger m/traumatiske erfaringer
fra krig, tortur, vold, tap av familie og venner
– Barnet er marginalisert, sosialt isolert, dårlig integrert i
nabolaget, mobbes på skolen
– Barnet er født med særlig biologisk risiko av ukjent årsak el.
alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, tobakk, under- og
feilernæring og miljøgifter
55
Slik styrker vi
barns psykiske
helse og trivsel,
forebygger
psykiske
lidelser og får
mer fornuftig
samfunnsøkonomi:
«Støres 10»
56
1. Mål: Maksimer mental kapital fremfor å
forebygge psykisk sykdom
• Mental kapital er befolkningens samlete potensial for å
utvikle trygghet, selvstendighet, kreativitet, bruke sine
følelser, tenke smart, styre sin adferd, skape sosiale
nettverk og mestre utfordringer
• Mental kapital er landets viktigste resurs – og den minst
utviklete i forhold til potensialet
• Systematisk utvikling av en befolknings mentale kapital,
vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn det tiltak
rettet direkte mot forebygging av psykiske lidelser gjør
– Jenkins et al. Foresight Mental Capital and Wellbeing Project.
Mental health: Future challenges. The Government Office for
Science, London, 2008
57
2. Lær av suksessen i somatisk medisin og
odontologi: Prioriter helsefremmende foran
sykdomsforebyggende tiltak
• Ikke alt skyldes helserettete tiltak, men vi gjorde noe
riktig:
–
–
–
–
–
–
Helsefremmende fremfor sykdomsforebyggende
Exponeringsfaktorer: Kost, røyk, mosjon
Langsiktig investering
Multimetodetilnærming
Indikativ evidens
Lover, reguleringer og avgiftspolitikk
• Psykisk helse: familie, barnehager, skole, venner,
arbeid, foreldreferdighter, psykisk helsekunnskap
– Helsedirektoratet, 2011; Mackenbach et al., 2012
58
Vi bruker for mye på
psykiske lidelser på
alle de gale stedene.
Michael F. Hogan, ledet President
George W. Bush's New Freedom
Commission on Mental Health. Hogan
MF: Spending too much on mental
illness in all the wrong places. Psychiatr
Serv 2002; 53:1251–1252.
59
3. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor
helsetjenestene
• Helse produsers der folk lever sine liv
– I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen
• Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse
• Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene
• Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på
befolkningens helse i høyinntektsland som Norge
60
4. Reduser kommunens nivå av psykiske plager
fremfor antallet klinisk diagnostiserbare tilfeller
• Slik alkoholrelaterte lidelser i en befolkning
følger av totalinntaket av alkohol i en
befolkning, følger antakelig antalle psykiske
lidelser nivået av psykiske plager
• Alkoholrelaterte sykdommer reduseres mest
effektivt ved å redusere totalinntaket av
alkohol i befolkningen
• Kanskje kan vi redusere antallet depresjoner
best ved å redusere nivået av psykiske plager
i kommunen/bydelen
• Her mangler enda bevis, men hypotesen kan
testes. Oslo kommune kan gå foran
– Skog, 2005
61
Depressometer
Subsyndromal angst
og depresjon bidrar
mer til sykefravær og
uførepensjon enn det
kliniske nivåer av angst
og depresjon gjør, fordi
subsyndromale
tilstander er langt mer
utbredt.
Knudsen et al., 2010).
62
5. Prioriter befolkningsrettete fremfor
risikogruppe- eller individrettede tiltak
• Tiltak for høyrisikogrupper og enkeltpersoner kan
være svært effektive for dem de når
• Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp for
psykiske vansker før de er blitt syke
• Selvom gjennomsnittseffekten er liten for den enkelte,
betrakter helsepromotører tiltak for hele befolkningen
som mer kostnadseffektive for samfunnet.
• Universelle tiltak står for ¾ av effekten av
forebyggende tiltak, kun ¼ skyldes målrettete tiltak
• Slik tror vi det er også for psykisk helse
– Mackenbach et al., 2012
63
Geoffrey Rose’s theory of prevention
• Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon
eller karies), er virkemidler som reduserer risiko
for hele befolkningen mer effektive i å redusere
sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er,
der virkemidlene er siktet inn mot bare de
individene som har en betydelig forhøyet risiko for
å få sykdommen.
Geoffrey Rose’s theory of prevention
• Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende
med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren,
desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra
med sykdomstilfeller til den samlete
sykdomsbyrde, enn det det mindre antallet
individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre.
(Rose, 2008)
Rose’s theory of prevention
Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere
enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori
Forebyggingsparadokset
(Rose, 1981, 2008)
• En liten endring av risikofordelingen i befolkningen
som helhet kan gi større fordeler for befolkningen
som helhet, men kan gi lite til de mange
enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan
derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem.
Barn er bedre enn
bank og børs!
Nobelprisvinner
i økonomi,
James J. Heckman
,
68
Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of69
Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.
6. Prioriter de første leveårene
• Sterk evidens for at debuten for de fleste
psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder,
sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker
risiko for sam- og multisykelighet senere i livet
– de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et
al., 2010, 2009
• Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og
bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske
lidelser for samfunnet
– Wittchen et al., 2011
70
De vanligste psykiske
lidelsene er også de
letteste og billigste
både å forebygge og
behandle! Hver tredje
depresjon hos dem
med høy risiko kunne
vært forebygget
relativt enkelt og billig.
Svært lønnsomt for
samfunnet
Bent Høie
Helseminister
71
7. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor
humanisme
• Politikere prioriterer gjerne de alvorligste
tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte)
• Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks.
• Høy kvalitet i alle barnehager
– Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta,
2009
• Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene
– Cuijpers, 2009; Smith, 2009
• Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen
• Stram alkoholpolitikk
– Skog m.fl.
72
8. Prioriter tilstander som vi kan forebygge
fremfor tilstander vi ønsker å forebygge
• Vi må forebygge unødige negative virkninger
av å leve med bipolar lidelse, schizofreni,
anoreksi, autisme og ADHD
• Men vi vet enda ikke hvordan vi skal
forebygge disse lidelsene
• Heldigvis kan vi forebygge de dyreste psykiske
lidelsene: depresjon, angst, alkoholmisbruk
– Khadjesari et al., 2011; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil
& Christensen, 2007; Barrett & Turner, 2001
73
9. Prioriter tilstander etter sykdomsbyrde for
befolkningen fremfor alvorlighetsgrad
• Psykiske lidelser største helsetrussel mot
samfunnsøkonomien
–
–
–
–
–
–
50% mer enn all kreftsykdom
50% mer enn all hjertesykdom
40% av sykefraværet
40% av all uførhetskostnader
21 tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse
70% av uføretrygdkostnadene blant unge
• «Jeg velger meg depresjon» - samfunnets dyreste sykdom
• Deretter angst, alkoholmisbruk, og etter hvert demens
74
10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for
uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen.
Avvis tiltak uten slik plan og budsjett
• Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap
• Forby bruk av store penger på helsefremmende og
sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og
budsjett for vitenskapelig vurdering av:
–
–
–
–
Lar det seg gjennomføre? (Implementering)
Virker det? (Effekt)
Lønner det seg? (Kostnad-nytte)
Vil folk ha det? (Brukertilfredshet)
• Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger
75
The Current Status of Evidenced-based
Prevention Practice
“The gap between what we know and what we do is bigger than
the gap between what we know and what we don’t know”
EBIs
Sustained, quality EBIs
Evaluatednot effective
Not Evaluated
Evidence-based interventions (EBIs) that are rigorously demonstrated
to have long-term impact are rare
Sources: Foxcroft et al., 2003; Greenberg, 2009
Støres 10 prinsipper for et psykisk friskere folk
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Velg mental kapital som mål
Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende
Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet
Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger
Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper
Prioriter de aller minste foran alle andre
Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer
Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk
Prioriter ut fra sykdomsbyrde fremfor alvorlighetsgrad
Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering
Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, 77
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695, juli, 2012
Konkrete grep
78
Slutt å sektorisere huene til ungene våre!
Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD)
Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD)
Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID)
Tanker?
Det er
PPT det!
Mobba?
Er ikke
det KD?
Jeg er
barnevern
og BLID!
Jeg er
adferdsforstyrra.
Det er BUFetat!
Jeg går i
barnehagen,
det er Udir!
79
Nasjonalt og kommunalt
• Full sysselsetting
• Ingen barnefattigdom
• Stram alkoholpolitikk
• Fysisk aktivitet i barnehage/skole
• Middelhavskosthold i barnehage/skole
Vekk med søppelmat og sukkerdrikk
• Kommunalt psykisk helsebarometer
• Kommunal psykisk helsetjeneste
• Tidlig intervensjon i alle kommuner
• Kommunepsykolog i alle kommuner
80
Skole og
Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten!
Flytt helsestasjonskontroll til barnehagen!
barnehage
Familiens hus i alle kommuner!
Li skole, Bergen
Helsesøster
torsd. 08.00-15.00
Skolelege 1 torsd.
pr. mnd.
08.00-15.00
81
• Tidlig intervensjon kan redusere antall
nye tilfeller av depresjon blant høy risk
med mer enn 1/3
• Samfunnsøkonomisk meget lønnsomt
Cuipers, 2009; Smit et al., 2006, 2010
82
Skolen
• Skolen som psykisk helsefremmende
organisasjon
– Organisasjonsindikatorer på psykiske helse
– Identitet, mening, tilhørighet, mestring, sosial
støtte, sosialt nettverk
• «Psykisk helse i skolen»
– Godt dokumentert, svakt implementert
• F. eks Zippys venner, VIP
• Psykisk helse på læreplanen i
barnehage og grunnskole
Nina B. J. Berg: Føre var!
Forebyggende psykisk
helsearbeid i skolen
Gyldendal Akademisk, 2012
– Allmennfag som helse, historie, norsk, matte
• Løpende antimobbeprogram
– Solid dokumentasjon.
83
Og skulle du
velge ett tiltak?
Hva ville du da
prioritere?
84
Støres 10 prinsipper for et psykisk friskere folk
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Velg mental kapital som mål
Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende
Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet
Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger
Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper
Prioriter de aller minste foran alle andre
Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer
Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk
Prioriter ut fra sykdomsbyrde fremfor alvorlighetsgrad
Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering
Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, 85
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695, juli, 2012
Barnehage og skole!
Barnehage og skole!
Barnehage og skole!
Torbjørn Røe Isaksen
86
Kunnskapsminister
Barnehagen
Barnehagerevolusjon!
Barnehagerevolusjon
• Radikalt ny situasjon i Norge:
• Like mange barn i barnehagen som på
helsestasjon (98% av 4-år)
• Fra tidlig alder (80% av 1-2 år)
• ”Alle er der!”
• Sammenhengende i flere år
• Naturlig samspill med andre barn
• Observert av fagpersonell
• Som møter foreldre 2 x daglig
• Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade
• Unik arena for forebygging
88
Høykvalitetsbarnehager - oppsummert
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Styrker tenking og sosial mestring
Bedrer skoleprestasjoner
Sterkest effekt på vanskeligstilte
God effekt også for bedrestilte
Stabiliserer vanskelige livsperioder
Reduserer sosial ulikhet i helse
Langtidsvirkning – 11-13 (15) år (prospektivt)
Kanskje voksen – høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt)
Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA)
Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning
Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig
Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet
Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010;
89
Pianta, 2009, Lekhal et al. 2011/12, Zachrisson et al.
Lønner det seg?
Er det sunt?
Psykisk helse
90
Er det skadelig?
•
•
•
•
De minste – under 1 – 1 ½ år ?
Sikker tilknytning ?
God nok kognitiv stimulering ?
Uheldig langtidsvirkning på:
– Følelser - emosjoner?
– Tenkning - kognisjon?
– Adferd?
• En rekke tidligere undersøkelser fra USA:
– ”Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige,
aggressive”
– Generaliserbart?
– Seleksjonseffekter?
Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children’s
91
Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling
Comparison Study. Child Development, 2011.
USA
• Forskningen sterkt USA-dominert
• Store litteraturoppsummeringer
konkluderer at barnehage gir økte
adferdsproblemer
• Norge og USA svært forskjellige
– Samfunnsstruktur
– Barne- og familiepolitikk
– Barnehager
• Trenger mer relevante undersøkelser
• Bradley & Vandell, 2007; Jacob, 2009
92
Er tidlig start skadelig?
Lekhal et al., 2011/2012
• Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder
ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer,
adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder
• 12000 - 43 000 barn i Mor-barnundersøkelsen
• Ingen sammenheng barnepassordning og
adferdsproblemer ved 3 år
• Ingen sammenheng med oppstartsalder
• Positiv effekt på språkutvikling
• Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik
barnepolitikk
93
Synnve Schjølberg
Er tidlig start skadelig?
Søskendesign: Jaffe et al., 2011
•
USA, 9000 barn, representativ
•
Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår
•
Fulgt opp ved 4 -13 års alder
•
Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass
– 5-7 år
– 11-13 år
•
Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese
– 5-7 år
– 11-13 år
•
Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn
– Barnets temperament før 12 mnd
– Fødselsvekt
– Rekkefølge i søskenrekken
– Mors intelligens
– Mors alder ved første fødsel
– Mors ekteskapelige status
– Familiens inntekt
94
Resultat
• Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av
barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere
akademiske ferdigheter eller adferd
• God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle
effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet
• Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for
omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt
svært små og ikke konsistente over tid
• Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge
• Jaffe, van Hulle & Rodgers, 2011
95
Konklusjon: Er tidlig start skadelig?
• Nei, tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen
betydning verken for senere skolepresasjoner
eller adferdsutvikling, ikke i USA, ikke i Norge
96
Er lange dager skadelig?
Zachrisson et al., Child beh., 2013
• Mors rapportering ved 18 og 36 måneder på
kortversjoner av:
• Child Behavior Check List (eksternalisering)
• Attention problem scale
• Aggressive behavior scale
• Familie og prenatale risikofaktorer
• Søskensammenligninger for 17 000 barn
97
Zachrisson et al.,
Child behavior, 2013
• Antall timer i barnehage <40 t har liten effekt
på problemadferd
• Forskjell i problemadferd hos barn passet 100
% hjemme og barn i barnehage >40 t er svært
liten
• Har liten praktisk betydning fordi < 4 % er så
lenge i barnehagen
98
Hvilken rolle spiller kvalitet ?
Sylva et al. Journal of Early
Childhood Research, 2011
•
•
•
•
•
•
Storbritannia, 3000+ barn, representativt
141 barnehager
6 typer barnehagetyper + hjemme
Utfall opp til 11 år
3+ år, barnepasstart
ECERS-R: Førskolekvalitet, 1-7 på subskalaene:
– Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning,
Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale
• ECERS-E: Førskolekvalitet – 1-7 på kognitiv
curriculum:’
– Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 99
Vurdering ved 3 og 11 år
Sylva et al., Journal of Early
Childhood Research, 2011
• Kognisjon: Engelsk og matte
– National Assessment Test (BAS 3 år)
• Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år)
– Selvregulering
– Positiv sosial adferd
– Hyperaktivitet
– Anti-sosial adferd
• Home Learning Environment (HLE), interv. 3-4+ år
–
–
–
–
–
–
Lesning
Maling/tegning
Bibliotek
Lek/læring tall/form
Alfabet/bokstav
Sanger/barnerim
100
Sylva et al., 2011
• Virker hver for seg og sammen
• Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage
fremmer selvregulering (SDQ)
• Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig
læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ)
• Begge kan kompensere for den andre
• Begge har langtidseffekter opp til 11 år
101
Sylva et al., 2011
• Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og
sosial utvikling ved 11 år
• Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på
kognitiv og sosial utvikling ved 11 år
• Middels og god barnehagekvalitet gir langt større
gevinst enn svak barnehage kvalitet
• Take home: Betydelig forebedring av læringsmiljøet til
førskolebarn, særlig for dem som kommer fra
vanskelige levekår vil gi dem sterk posisjon ved
skolestart og ha langtids effekt.
102
Kostnad - nytte
Pianta et al., Psychological Science, 2009
• Perry preschool, Chicago CPC
– Deltids og kun 2 år før skolestart
• Abecederian program
– Full tid, helårs, fra første leveår
– Jobb for foreldrene mulig
• Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin
• Førskoleprogammer er fornuftig offentlig investering:
– Mindre fremtidige skolekostnader
• Mindre spesialundervisning og mindre om igjen
– Økte foreldreinntekter
– Mindre kriminalitet/delinquency
– Mindre risikoadferd (Abecedarian)
• Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader)
– Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian)
• Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt
103
Hvor viktige er langtidseffektene?
Pianta et al., Psychological Science, 2009
• Vanlig: 10-20 % av forskjell i skoleprestasjon
• Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter
• Svært kostnadseffektivt:
– USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet
fra 3 år: + 300 000 USD (ca 1,8 mill Nkr) per barn
• Billigere programmer (CPC; pre-K)
– + 90 000 USD per barn
• Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være
betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på
programmet
• Overført til Norge: 300 000 barn x 1 mill kr = 300 mrd ???
• Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg
104
Høykvalitetsbarnehager - oppsummert
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Styrker tenking og sosial mestring
Bedrer skoleprestasjoner
Sterkest effekt på vanskeligstilte
God effekt også for bedrestilte
Stabiliserer vanskelige livsperioder
Reduserer sosial ulikhet i helse
Langtidsvirkning – 11-13 (15) år (prospektivt)
Kanskje voksen – høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt)
Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA)
Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning
Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig
Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet
Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010;
105
Pianta, 2009, Lekhal et al. 2011/12, Zachrisson et al.
Skolen
52 review artikler: Ware & Nind, 2011
Oppsummering
• 50 av 52 gjennomganger konkluderer at en eller flere
av tiltakene har i det minste små og positive effekter
• Tiltakene har vidtfavnende positive effekter
– enkeltbarn, klasserom, familier og samfunn
– stort register av psykisk helse, sosiale, følelsesmessige og
utdanningsmessige utfall.
• Bare fire eksempler på tilsynelatende negative effekter
funnet blant de hundrevis av tiltak som ble gjennomgått
• Alle negative effekter er små
Effekter på positiv psykisk helse, trivsel,
sosial og emosjonell læring (SEL)
• Samlet effekt: Liten-middels positiv
– ES: 0.15–0.37
– Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011
• Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv
– ES 0.5–1.49
– Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007
• Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv
– ES: 0. 34–0.69 på tvers av fem reviews
– Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O’Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007;
Sklad et al., 2010.
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Effekter på depresjon og depresjon
• 19 reviews av ‘internaliserende’ plager og lidelser
– Depresjon, angst
• Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet
• 9 reviews på kun skolearbeid: Liten-middels postiv effekt
– ES: 0.10–0.50
– Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., 2010
• 1 studie: Middels-stor positiv effekt
– ES: 0.41–1.70.
– Browne et al., 2004
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Barn med høy risiko for angst og depresjon
• Sterkest virkning på barn med høy risiko
• Middels virkning på barn med mildere problemer
• Sterk effekt (ES: 1.00 - 2.46) for noen spesifikke
selektive tiltak og virkemidler
– Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009;
Payton et al., 2008.
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Effekt på adferdsproblemer:
Vold, mobbing, konflikt, aggresiv adferd
• Universelle tiltak: liten og positiv effekt
– ES: 0.1
• Markert sterkere effekt på barn med høy risiko
– ES: 0.21–0.35
– Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson
et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey,
2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, 2009.
• Kognitiv–adferdsorienterte tiltak størst effekt
– ES: 0.5
– Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Skole - Oppsummert
• Siste 25 år: Sterk gruppe av programmer for å styrke psykisk
helse i skolen
• Klar og gjentatt evidens for positiv virkning på psykisk helse og
trivsel
• Kumulativ evidens for middels-sterk positiv effekt på sosial og
emosjonell kompetanse og liten-middels positiv effekt på
angst/depresjon
• Sterkere effekter fra korttids- enn langtids- og fra
risikogrupperettete enn fra universelle programmer, men også
universelle tiltak kan ha svak til middels virkning på positiv
psykisk helse, trivsel, psykiske plager og lidelser, vold, mobbing
og prososial adferd
• Svært få eksempler på negative virkninger av programmene
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Suksess-faktorene
Tiltaket:
Er knyttet til den akademiske læringen
Har god balanse mellom universelle og
selektive/indiserte tiltak
Starter tidlig og fortsetter med eldre elever
Gjør god nytte av ledere
Setter ferdigheter i sentrum
Er solid iverksatt i hele skolen
Når er en liten-middels effekt stor?
Normalfordelingen
0,45
Forekomst av
psykiske
lidelser blant
barn og unge
0,40
0,35
0,30
0,25
8%
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre
0,45
0,40
0,35
0,30
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
En liten effekt på befolkningen kan være svært virksom
0,45
0,3 sd
Forekomst før tiltak
0,40
0,35
0,30
Etter tiltak
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Effektstørrelse: 0,3. Prevalens redusert fra 8 til 4,5%
Statistiske forutsetninger
• Normalfordeling av sårbarhet
• Standardisert fordeling
• Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4
• Z-skåre transformering
• Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik
som er det som vanligvis oppnås med universelle
tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet
mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og
velvære
Slik bygger vi psykisk helse
119
Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå
for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder
120
Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2
Når den psykiske helsen svikter
1.
2.
3.
4.
5.
6.
«Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd»
«Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg,»
«Jeg får ingenting til. Jeg duger ikke til noe»
«Jeg er hører ikke hjemme noe sted»
«Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd»
«Jeg har ingen å dele mine tanker og følelser
med, jeg er egentlig helt alene»
7. «Ingen som kjenner meg, bryr seg om meg,
som jeg vet passer på meg når det trengs»
121
God psykisk helse
1.
2.
3.
4.
5.
«Jeg vet hvem jeg er og jeg er god nok»
«Heldigvis er det noen som trenger meg»
«Det er i hvert fall noe jeg duger til»
«Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme»
«Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å
være redd»
6. «Jeg har noen å dele mine tanker og
følelser med»
7. «Det er noen som kjenner meg, som bryr
seg om meg, som jeg stoler på at passer på
meg når det trengs»
122
Mediatorene/Moderatorene
Syv kilder til psykisk helse
• Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt
• Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en
selv, at det er noen som trenger en
• Mestring: følelse av at man duger til noe
• Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted
• Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd
• Fellesskap: noen å dele tanker og følelser med, være del av
et fellesskap
• Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe
på en når det trengs
123
Positiv psykisk helse
Tilstand av trivsel og velvære der
hvert enkelt individ kan virkeliggjøre
sitt eget potensiale, mestre normale
utfordringer i livet, arbeide produktivt
og fruktbart og være i stand til å bidra
til samfunnet rundt seg
124
Her henter vi de psykisk
helsefremmende kreftene
• Familien
• Barnehagen
• Skolen
• Venner
• Arbeidsplassen
• Kultur og idrett
• Aldershjemmet
125
Barnehagen og
skolen må gi barna
en følelse av:
- Identitet
- Mening
- Mestring
- Tilhørighet
- Trygghet
- Fellesskap
- Sosial støtte
Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister
126
Barnehagene, barnehagene, barnehagene!
Det er sunt!
Det er smart!
Og det er gøy!
127
Hedda-Pernille
Sørensen
8 år
128
Hanna Marina Lie (16 år)
Avbrutt videregående
20% økt sannsynlighet
for å bli ung og
uføretrygdet
129
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42
Depresjon
130
Rene julekvelden!
Yeeeeeah!
131
De kunne
hjulpet oss i
barnehagen!
Trur’u det?
132
Svaret er: «Barnehage og skole».
Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen
hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"
Arne Holte
Professor dr. philos.
Assisterende direktør
Nasjonalt folkehelseinstitutt
PPT-råd: Stiftelsesmøte
Rica Hell Hotel, Værnes
8. september, 2014
133
Psykisk helse og trivsel/velvære: To dimensjoner
High well-being
Low well-being
Good mental health
Bad mental health
Good mental health
High well-being
Bad mental health
High well-being
Good health
Low well-being
Bad health
Low well-being
Although to some extent correlated, mental health and well-being must be
conceptually differentiated and measured separately and independently.
www.fhi.no
135
www.fhi.no
136